Les mer. (PDF) - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

Enkle dramafaglige læringsaktiviteter i
leseprosessen
Karen av A.L. Kielland
Jeg vil her konkretisere ut fra novellen ”Karen” hvordan en eller et par enkeltstående
dramaaktiviteter kan integreres i leseopplæringen og særlig fokusere på det å utvikle
leseforståelse. De enkelte forslag kan selvsagt brukes uavhengig av hverandre.
Av Aud Berggraf Sæbø, Universitetet i Stavanger
Rollemodellering med tanketapping
Å rollemodellere vil si å forme seg selv eller andre til en rollefigur som uttrykker følelser og
handling med både ansikt og kropp, i forhold til en gitt situasjon rollefiguren er i. Dette kan
sammenlignes med et fotografi eller stillbilde og kalles ofte å lage et frysbilde av en
rollefigur. Tanketapping vil si å finne ut hvilke tanker en person kan ha i en gitt situasjon,
formulere disse og si dem høyt samtidig som rollemodelleringen vises. Utgangspunktet for
denne dramaaktiviteten er at læreren velger ut en (eller flere) situasjoner fra teksten, som
inkluderer en av hovedpersonene, og som er sentral for å forstå hele teksten.
Tar vi som eksempel novellen ”Karen” av A. L. Kielland kan elevene arbeide to og to
og rollemodellere hverandre til Karen i to sentrale og forskjellige situasjoner fra novellen og
finne fram til det de mener hun tenker i disse situasjonene. Den ene er fra starten på novellen
og den andre når hun får høre at postføreren er gift. Den første, fra starten av novellen, skjer
ut fra slik Karen beskrives i de 12 første linjer i novellen, når hun går rundt i Krarup kro og
serverer. Kopier helst opp disse 12 linjene til elevene på et eget lite ark som hvert av
elevparene får, og gjerne i en lesevennlig skriftstørrelse (16) slik at elevene kan streke under
viktige ord og informasjon som de vil (bør) ha med i rollemodelleringen.
Min erfaring er at elevene her går raskt igang med oppgaven, fordi den er klar og
avgrenset, og de diskuterer hvordan rollemodellereringen skal være ut fra en gjentakende
nærlesingen av teksten. De leser de utdelte linjene på ny og på ny, ikke fordi læreren sier de
skal lese, men fordi de får i oppgave å få med så mye som mulig av tekstutdragets fakta og
informasjoner i rollemodelleringen. Utover det som er gitt i teksten, dikter elevene til det som
kan være tilfelle innenfor tekstens rammer. Det betyr at noe blir likt i rollemodelleringene, for
eksempel at hun bærer et serveringsbrett, og mye kan bli forskjellig, som måten hun bærer
dette brettet på. Når rollemodelleringene vises, gjerne alle på en gang, kan læreren be den
andre halvparten av elevene om å tolke det de ser ut fra teksten. Da må elevene sjekke ut og
sette ord på hvordan informasjonen i teksten uttrykkes av rollefigurene, og de må igjen
nærlese teksten. Det å finne ut hvordan samme informasjon kan uttrykkes på forskjellig måte
er en flott utfordring for elevene, for eksempel informasjonen om at ”... hvergarnskjolen er
blitt for trang”.
Deretter arbeider de to elevene sammen, finner ut og bestemmer hva de tror Karen
tenker i situasjonen. Det står ikke i teksten, så dette handler om nivå to i leseforståelsen, hva
den gitte informasjonen kan bety i forhold til disse 12 første linjene i teksten. Sammen blir de
to elevene enige om en tanke eller to som Karen har, og formulerer denne. Denne kombineres

med rollemodelleringen i en ny visningsrunde. Halvparten av parene stiller opp om gangen,
den ene står i rollemodelleringen, mens den andre sitter f.eks. på en pult i nærheten.
Visningen foregår ved at læreren dirigerer fra par til par og tanketappingen skjer ved at
elevene som sitter, sier tankene høyt når det er deres tur. Unngå klapping, det bryter
konsentrasjonen. Klapp heller for alle til slutt. Gå fra par til par slik at den halvdelen av
elevene som er publikum kan konsentrere seg om å se og høre hva som blir sagt. Før
visningen starter får publikum i oppgave å finne ut hvordan tanketappingen, dvs. de tankene
de hører, passer i forhold til den gitte teksten. Dette er utgangspunktet for diskusjonen etterpå,
før den andre halvdelen av parene viser. Tror du dette blir en vel vanskelig oppgave for
elevene, kan du ha en åpen felles diskusjon om Karens eventuelle tanker først og skrive noen
av elevenes ideer opp på tavla som eksempel. Elevene kan så enten velge fra tavla eller finne
fram til en annen tanke selv.
Teksten etter disse 12 første linjene og fram til teksten for den andre rollemodellering,
avsnittet der Karen får høre at postføreren er gift, kan leses og diskuteres på vanlig måte. Eller
du kan hoppe fram til avsnittet for den andre rollemodelleringen, kopiere også dette opp til
elevene, og la elevene arbeide med dette på samme måte som med den første
rollemodelleringen. Når begge disse to rollemodelleringene med tanketapping er gjort, kan du
spørre elevene hva de tror novellen Karen handler om, hva som kan ha skjedd underveis og
hvordan de tror novellen ender.
Du kan og bør selvsagt gi elevene noen ledetråder under rollemodelleringene, men det
er bare flott om elevene er kreative og dikter opp flere sannsynlige muligheter ut i fra det de
to tekstutdragene de har jobbet med forteller. Det gir både grunn og driv til å lese novellen for
å finne ut hva som skjer med Karen. Deretter kan novellen leses, arbeides med og diskuteres
på vanlig måte.
Møte med en rollefigur og intervju i rolle
Møte med en rollefigur vil si at læreren møter elevene i rolle som en av personene i teksten
for å fortelle om noe. Det er ofte lurt å ikke velge hovedpersonen her, men en person som
likevel kan vite mye om det som ikke står direkte i teksten. Møte med en rollefigur kan med
fordel knyttes nokså direkte sammen med et intervju i rolle. Intervju i rolle vil si at læreren
(eller en elev) blir stilt spørsmål fra elevene (som ikke er i rolle) om et eller annet av interesse
ut fra tekstens innhold. Læreren må ha en kostymedetalj eller rekvisitt som tegn på at hun er i
rolle, og dette forklares og avtales med elevene på forhånd. Elevene skal ikke være i tvil om
hvilken rollefigur læreren spiller.
Bruker vi novellen Karen som eksempel, kan læreren i rolle som Krokona fortelle
elevene litt om det travle livet på kroa, at hun er glad hun har Karen til å hjelpe seg, men at
hun synes Karen har oppført seg merkelig i det siste. Hun kan være bekymret for henne, ha
prøvd å spørre henne om det er noe som plager henne osv. Elevene kan deretter lese deler av
novellen, eller få utdelt spesielle utdrag eller setninger fra teksten, som forteller mer om livet
på kroa, om postføreren og Karen, for å planlegge hva de vil spørre Krokona om når de møter
henne igjen. Det å la elevene finne spørsmål til et tekstutdrag er en læringsaktivitet som
motiverer til nærlesing. Elevene kan, helst to og to, forbereder et par spørsmål til Krokona,
slik at flest mulig deltar og samtalen/ intervjuet kommer godt i gang. Her må læreren i rolle
svare på en måte som åpner for og stimulerer til nye spørsmål, det vil si å svare på spørsmålet,
men samtidig legget til noen tilleggsopplysninger. Vanskelige eller umulige spørsmål er det
bare å overhøre eller snakke seg bort fra. Intervjuet avbrytes når det passer læreren, og etterpå
kan lærer og elever sammen summere opp hvordan de nå forstår tekstens innhold.

Frysbilde/tablå med korte improvisasjoner for å dikte utover tekstens
innhold
Et frysbilde eller tablåbilde består av flere rollefigurer som er modellert i et felles bilde ut fra
en gitt situasjon i teksten. Her må derfor utgangspunktet være en situasjon hvor flere personer
er involvert.
I eksemplet med novellen Karen kan det være situasjonen i kroen, med alle gjestene
som står og sitter rundt omkring og venter på sine bestillinger, vekslepenger osv fra Karen.
Her må elevene være i større grupper, og fordele rollene mellom seg. Hvis det er nødvendig
kan en dikte til eller doble noen roller. Deretter må gruppen sammen bli enige om hvordan de
vil ha tablået ut fra hvordan de forstår tekstens informasjoner. Be dem også her om å få fram
så mye som mulig av tekstens informasjoner i tablået. Elevene kan i tillegg dikte til det de
ønsker, men innenfor det som kan være sannsynlig ut fra teksten. Når alle gruppene har laget
sine tablåer, ber læreren dem gå inn i sine rollefigurer og situasjoner og ber så elevene om å
finne fram til hva de tror den rollefiguren de spiller tenker i situasjonen. Elevene skal stå i
frysposisjonen mens de finner fram til disse tankene, fordi den konkret gjenskapte situasjonen
er til stor hjelp for dem i dette arbeidet. Du kan eventuelt etterpå spørre om alle elevene fant
fram til en tanke, noe å si. Hvis ikke, kan du eller gruppen hjelpe dem, eller du aksepterer at
rollefiguren ikke presenterer noen tanke. Ofte finner eleven noe å si underveis likevel.
Elevene viser så sine tablåer etter tur, ved at de går inn i frysbildet, læreren gir dem
tegn når de etter tur kan si sine tanker høyt og til slutt kan det åpnes opp for en kort
improvisasjon: Hva skjer umiddelbart etterpå, når tablået kommer til liv (når stillbildet går
over til film)? Hvordan kan elevene gjennom det improviserte spillet få fram informasjon som
ikke kom fram i tablået? Når alle gruppene har vist kan en diskutere forholdet mellom spillene
og tekstens innhold: Er det noe som fortelles i teksten og som ikke er med i spillet? Er den
informasjonen som eventuelt mangler i spillet viktig for forståelsen og tolkningen av teksten?
Er det noe som fortelles i spillet, men som ikke er med i teksten? Kan dette forklares og
forstås som sannsynlig innenfor tekstens ramme? Påvirker eller betyr dette noe for forståelsen
og tolkningen av teksten? Osv.