Les mer. (PDF) - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

med rollemodelleringen i en ny visningsrunde. Halvparten av parene stiller opp om gangen,
den ene står i rollemodelleringen, mens den andre sitter f.eks. på en pult i nærheten.
Visningen foregår ved at læreren dirigerer fra par til par og tanketappingen skjer ved at
elevene som sitter, sier tankene høyt når det er deres tur. Unngå klapping, det bryter
konsentrasjonen. Klapp heller for alle til slutt. Gå fra par til par slik at den halvdelen av
elevene som er publikum kan konsentrere seg om å se og høre hva som blir sagt. Før
visningen starter får publikum i oppgave å finne ut hvordan tanketappingen, dvs. de tankene
de hører, passer i forhold til den gitte teksten. Dette er utgangspunktet for diskusjonen etterpå,
før den andre halvdelen av parene viser. Tror du dette blir en vel vanskelig oppgave for
elevene, kan du ha en åpen felles diskusjon om Karens eventuelle tanker først og skrive noen
av elevenes ideer opp på tavla som eksempel. Elevene kan så enten velge fra tavla eller finne
fram til en annen tanke selv.
Teksten etter disse 12 første linjene og fram til teksten for den andre rollemodellering,
avsnittet der Karen får høre at postføreren er gift, kan leses og diskuteres på vanlig måte. Eller
du kan hoppe fram til avsnittet for den andre rollemodelleringen, kopiere også dette opp til
elevene, og la elevene arbeide med dette på samme måte som med den første
rollemodelleringen. Når begge disse to rollemodelleringene med tanketapping er gjort, kan du
spørre elevene hva de tror novellen Karen handler om, hva som kan ha skjedd underveis og
hvordan de tror novellen ender.
Du kan og bør selvsagt gi elevene noen ledetråder under rollemodelleringene, men det
er bare flott om elevene er kreative og dikter opp flere sannsynlige muligheter ut i fra det de
to tekstutdragene de har jobbet med forteller. Det gir både grunn og driv til å lese novellen for
å finne ut hva som skjer med Karen. Deretter kan novellen leses, arbeides med og diskuteres
på vanlig måte.
Møte med en rollefigur og intervju i rolle
Møte med en rollefigur vil si at læreren møter elevene i rolle som en av personene i teksten
for å fortelle om noe. Det er ofte lurt å ikke velge hovedpersonen her, men en person som
likevel kan vite mye om det som ikke står direkte i teksten. Møte med en rollefigur kan med
fordel knyttes nokså direkte sammen med et intervju i rolle. Intervju i rolle vil si at læreren
(eller en elev) blir stilt spørsmål fra elevene (som ikke er i rolle) om et eller annet av interesse
ut fra tekstens innhold. Læreren må ha en kostymedetalj eller rekvisitt som tegn på at hun er i
rolle, og dette forklares og avtales med elevene på forhånd. Elevene skal ikke være i tvil om
hvilken rollefigur læreren spiller.
Bruker vi novellen Karen som eksempel, kan læreren i rolle som Krokona fortelle
elevene litt om det travle livet på kroa, at hun er glad hun har Karen til å hjelpe seg, men at
hun synes Karen har oppført seg merkelig i det siste. Hun kan være bekymret for henne, ha
prøvd å spørre henne om det er noe som plager henne osv. Elevene kan deretter lese deler av
novellen, eller få utdelt spesielle utdrag eller setninger fra teksten, som forteller mer om livet
på kroa, om postføreren og Karen, for å planlegge hva de vil spørre Krokona om når de møter
henne igjen. Det å la elevene finne spørsmål til et tekstutdrag er en læringsaktivitet som
motiverer til nærlesing. Elevene kan, helst to og to, forbereder et par spørsmål til Krokona,
slik at flest mulig deltar og samtalen/ intervjuet kommer godt i gang. Her må læreren i rolle
svare på en måte som åpner for og stimulerer til nye spørsmål, det vil si å svare på spørsmålet,
men samtidig legget til noen tilleggsopplysninger. Vanskelige eller umulige spørsmål er det
bare å overhøre eller snakke seg bort fra. Intervjuet avbrytes når det passer læreren, og etterpå
kan lærer og elever sammen summere opp hvordan de nå forstår tekstens innhold.