Les mer. (PDF) - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

More documents

Recommendations

Info

med rollemodelleringen i en ny visningsrunde. Halvparten av parene stiller opp om gangen, den ene står i rollemodelleringen, mens den andre sitter f.eks. på en pult i nærheten. Visningen foregår ved at læreren dirigerer fra par til par og tanketappingen skjer ved at elevene som sitter, sier tankene høyt når det er deres tur. Unngå klapping, det bryter konsentrasjonen. Klapp heller for alle til slutt. Gå fra par til par slik at den halvdelen av elevene som er publikum kan konsentrere seg om å se og høre hva som blir sagt. Før visningen starter får publikum i oppgave å finne ut hvordan tanketappingen, dvs. de tankene de hører, passer i forhold til den gitte teksten. Dette er utgangspunktet for diskusjonen etterpå, før den andre halvdelen av parene viser. Tror du dette blir en vel vanskelig oppgave for elevene, kan du ha en åpen felles diskusjon om Karens eventuelle tanker først og skrive noen av elevenes ideer opp på tavla som eksempel. Elevene kan så enten velge fra tavla eller finne fram til en annen tanke selv. Teksten etter disse 12 første linjene og fram til teksten for den andre rollemodellering, avsnittet der Karen får høre at postføreren er gift, kan leses og diskuteres på vanlig måte. Eller du kan hoppe fram til avsnittet for den andre rollemodelleringen, kopiere også dette opp til elevene, og la elevene arbeide med dette på samme måte som med den første rollemodelleringen. Når begge disse to rollemodelleringene med tanketapping er gjort, kan du spørre elevene hva de tror novellen Karen handler om, hva som kan ha skjedd underveis og hvordan de tror novellen ender. Du kan og bør selvsagt gi elevene noen ledetråder under rollemodelleringene, men det er bare flott om elevene er kreative og dikter opp flere sannsynlige muligheter ut i fra det de to tekstutdragene de har jobbet med forteller. Det gir både grunn og driv til å lese novellen for å finne ut hva som skjer med Karen. Deretter kan novellen leses, arbeides med og diskuteres på vanlig måte. Møte med en rollefigur og intervju i rolle Møte med en rollefigur vil si at læreren møter elevene i rolle som en av personene i teksten for å fortelle om noe. Det er ofte lurt å ikke velge hovedpersonen her, men en person som likevel kan vite mye om det som ikke står direkte i teksten. Møte med en rollefigur kan med fordel knyttes nokså direkte sammen med et intervju i rolle. Intervju i rolle vil si at læreren (eller en elev) blir stilt spørsmål fra elevene (som ikke er i rolle) om et eller annet av interesse ut fra tekstens innhold. Læreren må ha en kostymedetalj eller rekvisitt som tegn på at hun er i rolle, og dette forklares og avtales med elevene på forhånd. Elevene skal ikke være i tvil om hvilken rollefigur læreren spiller. Bruker vi novellen Karen som eksempel, kan læreren i rolle som Krokona fortelle elevene litt om det travle livet på kroa, at hun er glad hun har Karen til å hjelpe seg, men at hun synes Karen har oppført seg merkelig i det siste. Hun kan være bekymret for henne, ha prøvd å spørre henne om det er noe som plager henne osv. Elevene kan deretter lese deler av novellen, eller få utdelt spesielle utdrag eller setninger fra teksten, som forteller mer om livet på kroa, om postføreren og Karen, for å planlegge hva de vil spørre Krokona om når de møter henne igjen. Det å la elevene finne spørsmål til et tekstutdrag er en læringsaktivitet som motiverer til nærlesing. Elevene kan, helst to og to, forbereder et par spørsmål til Krokona, slik at flest mulig deltar og samtalen/ intervjuet kommer godt i gang. Her må læreren i rolle svare på en måte som åpner for og stimulerer til nye spørsmål, det vil si å svare på spørsmålet, men samtidig legget til noen tilleggsopplysninger. Vanskelige eller umulige spørsmål er det bare å overhøre eller snakke seg bort fra. Intervjuet avbrytes når det passer læreren, og etterpå kan lærer og elever sammen summere opp hvordan de nå forstår tekstens innhold.
Frysbilde/tablå med korte improvisasjoner for å dikte utover tekstens innhold Et frysbilde eller tablåbilde består av flere rollefigurer som er modellert i et felles bilde ut fra en gitt situasjon i teksten. Her må derfor utgangspunktet være en situasjon hvor flere personer er involvert. I eksemplet med novellen Karen kan det være situasjonen i kroen, med alle gjestene som står og sitter rundt omkring og venter på sine bestillinger, vekslepenger osv fra Karen. Her må elevene være i større grupper, og fordele rollene mellom seg. Hvis det er nødvendig kan en dikte til eller doble noen roller. Deretter må gruppen sammen bli enige om hvordan de vil ha tablået ut fra hvordan de forstår tekstens informasjoner. Be dem også her om å få fram så mye som mulig av tekstens informasjoner i tablået. Elevene kan i tillegg dikte til det de ønsker, men innenfor det som kan være sannsynlig ut fra teksten. Når alle gruppene har laget sine tablåer, ber læreren dem gå inn i sine rollefigurer og situasjoner og ber så elevene om å finne fram til hva de tror den rollefiguren de spiller tenker i situasjonen. Elevene skal stå i frysposisjonen mens de finner fram til disse tankene, fordi den konkret gjenskapte situasjonen er til stor hjelp for dem i dette arbeidet. Du kan eventuelt etterpå spørre om alle elevene fant fram til en tanke, noe å si. Hvis ikke, kan du eller gruppen hjelpe dem, eller du aksepterer at rollefiguren ikke presenterer noen tanke. Ofte finner eleven noe å si underveis likevel. Elevene viser så sine tablåer etter tur, ved at de går inn i frysbildet, læreren gir dem tegn når de etter tur kan si sine tanker høyt og til slutt kan det åpnes opp for en kort improvisasjon: Hva skjer umiddelbart etterpå, når tablået kommer til liv (når stillbildet går over til film)? Hvordan kan elevene gjennom det improviserte spillet få fram informasjon som ikke kom fram i tablået? Når alle gruppene har vist kan en diskutere forholdet mellom spillene og tekstens innhold: Er det noe som fortelles i teksten og som ikke er med i spillet? Er den informasjonen som eventuelt mangler i spillet viktig for forståelsen og tolkningen av teksten? Er det noe som fortelles i spillet, men som ikke er med i teksten? Kan dette forklares og forstås som sannsynlig innenfor tekstens ramme? Påvirker eller betyr dette noe for forståelsen og tolkningen av teksten? Osv.
Page 1: Enkle dramafaglige læringsaktivite

Les mer. (PDF) - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?