2003-04_Helseivest_web - Helse Vest

More documents

Recommendations

Info

Helse i vest 4-03b 17.09.03 10:20 Side 22 Dei psykiatriske pasientane er godt nøgde Dei fleste psykiatriske pasientane som får poliklinisk behandling i Helseregion Vest, er godt nøgde med behandlinga. Det viser ei fersk undersøking. Helse Førde er det helseforetaket som kjem best ut. – Det er kjekt å sjå at vi er på rett veg i psykiatrien. Sjølv om resultata jamnt over er gode, er det likevel viktig å sjå på kva som ikkje fungerer. Resultata frå undersøkinga skal brukast aktivt i det interne kvalitetsarbeidet, seier Helge Bryne, viseadministrerande direktør i Helse Vest. Helse Vest er den første helseregionen som Helge Bryne gjennomfører ei så omfattande undersøking der pasientane innan psykiatrien kjem til orde. Tidlegare har det vore gjennomført to tilsvarande undersøkingar av pasienterfaringar innan somatikken. Mest nøgd med personalet Deltakarane i undersøkinga har svart på 31 spørsmål for å kartlegge korleis dei har opplevd poliklinikkane. Pasientar ved alle dei offentleg godkjende poliklinikkane i dei fire helseforetaka i Helseregion Vest, samt ved tre private institusjonar, har gitt tilbakemeldingar om erfaringane sine med personalet, med institusjonen si organisering og med informasjon og kommunikasjon med behandlar. Resultata viser at pasientane er mest nøgde med personalet. Dette punktet får 8,6 av 10 oppnåelege poeng. For området organisering er talet 8,1 av 10. Felles for alle foretaka er at området informasjon og kommunikasjon mellom pasient og behandlar kjem dårlegast ut, med 6,9 av 10 oppnåelege poeng. – Det er ikkje eit tal vi slår oss til ro med. Vi har fokus på denne utfordringa og målsettinga er å betre informasjonen til pasienten vesentleg. Helse Førde kjem best ut Indre Sogn psykiatrisenter (Helse Førde) kjem best ut av institusjonane i helseregionen med best tilbakemelding på alle områda. Jæren Distriktspsykiatriske Senter (privat) følger tett bak. I motsett ende av skalaen ligg Hospitalet Betanien (privat), fulgt av Haugesund sjukehus (Helse Fonna). Av helseforetaka er det Helse Førde som får best tilbakemeldingar på alle områda. Helse Fonna og Helse Bergen får omtrent like tilbakemeldingar frå pasientane, mens Helse Stavanger ligg noko dårligere an enn desse. Samla sett oppnår dei private institusjonane dei dårlegaste tilbakemeldingane. Mottatt versus ønska behandling Det finst lite kunnskap om kva slags forventningar pasientane som kjem til poliklinisk behandling har. I denne undersøkinga har ein spurt om nettopp dette. Resultata viser at det er noko sprik mellom ønsker og faktisk behandling (sjå figur). Det er fleire som har fått tilbod om medikamentell behandling enn dei som har ønska ei slik behandling. Samtaler der pårørande deltek, er det derimot berre 15 prosent av pasientane som har fått, sjølv om over halvdelen av pasientane ønsker ei slik behandling. Meir enn halvdelen av pasientane ønsker òg treningsopplegg for å meistre problema. 26 prosent har fått slik hjelp. Omlag 20 prosent av pasientane ønsker gruppebehandling, mens 14 prosent oppgir å ha fått eit slikt tilbod. – Brukerane sine behov og ønsker skal vektleggast i utforminga av tenestetilbodet. Difor er det særs nyttig å få kartlagt pasientane sine ønske. Informasjonen vi her får må brukast til å vidareutvikle tilbodet innanfor dei psykiatriske poliklinikkane, seier Bryne i Helse Vest. Svarprosenten Undersøkinga kartlegg opplevingane til pasientar som har vore til poliklinisk psykiatrisk behandling i ein periode på fire veker frå 24. april 2003. 2 605 pasientar mottok spørreskjema i posten få dagar etter besøket på poliklinikken. 1 238 av desse returnerte spørreskjemaet, noko som gir ein svarprosent på 48. Dette er noko lavare enn svarprosentane frå dei to tidlegare undersøkingane innan somatikken. Elles er det ikkje mange forskjellar frå undersøkingane av dei somatiske pasientane til denne. - Det er likskapane, snarare enn forskjellane mellom dei to sektorane som er slåande når ein samanliknar resultata. Likevel er det ein tendens til at poliklinikkane innan psykisk helsevern oppnår lavare score enn dei somatiske poliklinikkane, seier Helge Bryne. Vil du vite meir? For meir informasjon om undersøkingar av pasienterfaringar og for å lese PasOpp-rapporten denne saka refererer til, sjekk Helse Vest sine nettsider på www.helse-vest.no/sw1146.asp . 100 100 % 80 80 % 60 60 % 40 40 % 20 20 % 0 Tilbod om medisinar Tilbod om samtale med ein behandlar Figuren viser kor mange prosent av pasientane som har ønskt ulike behandlingstilbod og kor mange prosent som har motteke eit slikt tilbod ved poliklinikken. Fakta om PasOpp ● Dette er den tredje PasOpp-undersøkinga i Helseregion Vest. Tidlegare har det òg vore gjennomført to innan somatikken. Ei undersøking der pasientar som var innlagde fekk seie meininga si og ei der polikliniske pasientar kom til orde. Resultata frå desse kom i mars og mai 2003. ● Det er sett i gong ei ny undersøking av pasientopplevingar blant pasientar som er innlagte ved dei psykiatriske institusjonane i regionen. Resultata frå denne undersøkinga er venta på nyåret. ● Pasientundersøkingane inngår i det regionale settet av kvalitetsindikatorar. For tida er talet på regionale kvalitetsindikatorar totalt 16, fordelt på somatikk og psykiatri. 0 Tilbod om gruppebehandling 20 40 60 80 Tilbod om samtaler der pårørande deltek 100 Ønska tilbod Motteke tilbod Tilbod om treningsopplegg for meistring NR. 42003 SIDE 22
Helse i vest 4-03b 17.09.03 10:20 Side 23 Profil - Det blir aldri rutine å ta imot barn. Det er en fantastisk glede hver eneste gang, sier jordmor Nina Ådland. På lik linje med foreldrene føler hun seg belønnet hver gang hun kan ønske en baby velkommen til verden. – Jeg har verdens kjekkeste jobb! Jordmor Nina Ådland synes hun har verdens kjekkeste jobb. Det er mye på grunn av små nurk som Thea (åtte dager). Foto: Elisabeth Huse Nina Ådland deler tiden mellom fødeavdelingen og en observasjonspost for gravide. Hun tar imot gravide som kommer inn for å føde, eller svarer på spørsmål fra bekymrede vordende mødre per telefon. På observasjonsposten ligger også kvinner som helst ikke skal føde på en stund. – Her jobber vi tettere opp mot legene. Det blir mer tverrfaglig arbeid så lenge man veksler mellom flere avdelinger. Man får brukt hele utdanningen sin og treffer både syke og friske gravide og barn, forteller Nina Ådland. Skepsis fra andre Hun legger ikke skjul på at det hun liker aller best ved jobben er selve fødselsarbeidet. – Det er veldig spesielt å få lov til å dele de stundene som er de største øyeblikkene i andres liv, sier den engasjerte jordmoren. Hun har selv ingen barn ennå, uten at det er jobben som har skremt henne fra det. – Da jeg begynte på jordmorutdanningen grublet jeg på om jeg ville blitt en bedre jordmor hvis jeg selv hadde fått barn. Det var nok mye på grunn av skepsis fra andre. Nå har jeg slått meg til ro med at det er en fordel og en ulempe med det som med alt annet. Litt sært Yrkesstolthet er ikke et fremmedord for Nina Ådland. – Jeg er kjempestolt over å være jordmor. Jeg må av og til passe meg så jeg ikke snakker for mye om det, sier 29-åringen. Men av og til unngår hun å si hva hun driver med. – I noen sammenhenger passer det ikke å snakke om jobben. Da prøver jeg av og til å unngå å si at jeg er jordmor. I og med at det er et litt sært yrke, blir det alltid et tema. Alle har en relatert historie. Enten det er menn eller kvinner på 80. Bekymring blant jordmødre Nina Ådland er opptatt av at jordmødre skal beholde den sentrale plassen de har innen fødselsomsorg i Norge i dag. – Jordmødre er spesialister på svangerskap, fødsler og barsel. Vi er utdannet til å ivareta kvinner og barn under svangerskapet og til å se etter avvik. Dersom det oppstår komplikasjoner overtar gynekologen, men det er viktig å beholde dette skillet mellom det normale og det avvikende. Hvis ikke smuldrer jordmødrenes ansvar bort og vi blir en assistent for legen. Dette er en utvikling som er kommet langt i USA, og en bekymring mange jordmødre har, forteller hun. Navn: Nina Ådland Alder: 29 Stilling: Jordmor Arbeidssted: Sentralsjukehuset i Rogaland Märtha-effekten - Nei, nå snakker jeg om fødsel igjen – det er det jeg elsker å snakke om!, sier Nina Ådland. Da har samtalen vært innom akupunktur, – Det virker! Vi ser at de kvinnene vi stikker slapper mer av og at riene stimuleres slik at fødslene går fortere. Og nå som Märtha har brukt det, er det blitt svært etterspurt. Vi har snakket om de fødende. – Jeg blir imponert over hvor flinke de er! Mange forteller at de har følt seg dumme etter fødselen fordi de har hylt og skreket. Men det er stor takhøyde under en fødsel. Man skal ikke oppføre seg, man må bare følge følelsene. Det er greiest. Og så føler Nina Ådland at hun har hoppet over noe viktig. – Vi må jo ikke glemme far. Han skal også føle seg velkommen her! Vi prøver å gi han noen oppgaver sånn at han ikke skal føle at han er i veien, for det er han ikke. Kvinnene har det som oftest best når far er til stede under fødselen. Da føler de seg tryggere. Er det noe du ikke liker ved jobben din? - De situasjonene hvor noe går galt er helt grusomme. Heldigvis er det svært sjelden. Dessuten er det jo en ulempe å jobbe mye kvelder, natt og helger når andre har fri. - Hva gjør du når du har fri? - Jeg leser bøker, hører på musikk, lager god mat, og er sammen med venner. Helt vanlige interesser, ingenting ekstremt. Det har jeg ikke behov for, jeg får adrenalinkick av å være på jobb! NR. 42003 SIDE 23
Page 1 and 2: Helse i vest 4-03b 17.09.03 10:20 S
Page 21: Helse i vest 4-03b 17.09.03 10:20 S

2003-04_Helseivest_web - Helse Vest

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?