2003-04_Helseivest_web - Helse Vest

Helse i vest 4-03b 17.09.03 10:20 Side 1 

helse 

Nr. 4. 2003 

i vest 

Informasjonsavis for Helse Vest 

Lever godt med diabetes 2 

s. 4 

Tar tak i barns psykiske helse s. 8 

Tema: Fritt sykehusvalg s. 10 - 15 

Innkjøpssamarbeidet s. 18 

– Jeg har verdens kjekkeste jobb! s. 23


hørt & lest 

Helse Vest bruker minst 

penger per pasient i landet. 

Like fullt er det de som er 

mest fornøyd med 

sykehusene sine. Det synes 

helseminister Dagfinn 

Høybråten er et interessant 

regnestykke. 

Leiar 

Pasienten sin rett til å velje 

Dagsavisen 

8. september 2003 

Vi har fra første dag motsatt 

oss lukkede styremøter i 

helseforetakene. Ikke bare 

bryter det med den åpenhetskultur 

forvaltningen selv hevder den står 

for. Det er uholdbart at det bak 

lukkede dører skal forvaltes 

milliarder av skattekroner uten 

innsyn i sluttprosessen. 

Leder, Haugesunds avis 

23. august 2003 

SiR psykiatriske klinikk, tidlegare 

Rogaland psykiatriske Sjukehus, er 

det sjukehuset i landet som bruker 

minst tvang. Det opplyser sjeflege, 

Jan Olav Johannesen. 

NRK Rogaland 


Det er bedre å være glad enn trist. 

Triste mennesker blir nemlig lettere 

syke enn de glade, heter det i en 

studie offentliggjort av USAs 

ærverdige vitenskapsakademi, 

National Academy of Sciences. 

forskning.no 


Så er han over for denne gongen, sommaren. Heldigvis er minnene gode og 

ferske, og lette å bere med seg inn i haustkveldane. I sommarhalvåret er det 

lett å halde seg i aktivitet, med mange sosiale og inspirerande gjeremål utandørs. 

No, ved inngangen til hausten, gjeld det å halde fast ved treningsøktene 

og dei gode matvanane. Vi gir tips om sunn og god mat. 

Å sikre at pasientane får gode tenester er oppgåve nummer ein for Helse 

Vest. Å vidareutvikle kvaliteten på tenestene er difor viktig. Fleire utvalde 

område blir no følgde over tid for å sikre at tilbodet utviklar seg i rett retning 

med systematisk, metodisk korrekt og oppdatert informasjon om korleis det 

står til i dei einskilde sjukehusa. Resultata av målingane er viktige for pasientar 

som vil nytte seg av retten til fritt å velje kva for sjukehus dei vil behandlast 

ved. I tillegg er målingane ein svært nyttig reiskap for det einskilde sjukehuset 

i det interne kvalitetsarbeidet. 

Som pasient må vi likevel hugse på at resultata gir – som namnet seier – ein 

indikasjon på kvaliteten ved sjukehuset. 

Å vere opne om kva for resultat det einskilde sjukehuset oppnår, er både rett 

og rimeleg og har med truverdet til sjukehusa å gjere. Difor ligg resultata ope 

på internett, på www.sykehusvalg.net. Å blir følgde så tett, med stadige oppdateringar 

og målingar av utviklinga, er krevjande, men samstundes ein 

inspirerande, motiverande og målretta prosess. 

Som første region etablerte Helse Vest allereie i 2002 regionale kvalitetsindikatorar. 

Ein viktig grunn til at vi starta tidleg var at vi er overtydde om at ein 

gjennom slikt arbeid – og ved å gjere resultata kjende - set fokus på dei 

områda vi meiner det er særleg viktig å betre og å følgje over tid. At vi vil sjå 

ei positiv utvikling er eg overtydd om. 

Resultata skal også gjere det lettare for pasientar å velje sjukehus. Altfor komplisert 

og uoversiktleg, seier pasientar som har prøvd ordninga med å velje 

kva for sjukehus dei vil la seg behandle ved. Vi ser difor nærare på ordninga 

og kva for røynsle pasientar og legar har. 

Kvalitetsmålingane er eit viktig tiltak for utviklingsarbeidet – og eit nyttig 

verktøy for pasienten. 

Ha ein triveleg haust! 

Informasjonsdirektør 

helse 

i vest 

Informasjonsavis 

for Helse Vest 

Helse Vest RHF 

Postboks 303 Forus 

4066 STAVANGER 

Redaksjon 

Bjørg Sandal (ansvarlig redaktør) 

Elisabeth Huse 

Bidragsytere 

Kjetil Alsvik (foto) 

Compartner AS (tekst og foto) 

Kontakt oss: 

info@helse-vest.no Tlf. 51 96 38 00 

Utforming og tilrettelegging 

Eirik Moe Grafisk Design, Stavanger 

Trykkeri 

Color Print, Sandnes 

Opplag 

21 ooo


Vegen vidare mot 

nærsjukehus og fødestove 

Arbeidet med å etablere nærsjukehus i Florø og fødestove i Lærdal er godt i gang. Førebuingane til 

oppstarten over nyttår går etter planen. I august var det dialogmøte både i Florø og i Lærdal for å 

diskutere prosjekta og prosessen fram mot etableringa. 

Vedtaka om omleggingane er fatta av styret i regionen og er 

seinare stadfesta av statsråden i foretaksmøtet. 

Kva er eit nærsjukehus? 

I Florø er ei prosjektgruppe og ei styringsgruppe i sving med det 

førebuande arbeidet. I vår vart det skrive ei intensjonsavtale 

mellom interessentane: Flora kommune, Bremanger kommune, 

Helse Førde og Helse Vest. I arbeidet som no pågår tek ein 

utgangspunkt i denne avtala og arbeider med å definere kva for 

innhald ein skal leggje i nærsjukehuset i Florø. Utgangspunktet 

er at nærsjukehuset skal innehalde funksjonar både frå spesialisthelsetenesta 

og frå kommunehelsetenesta. I avtala legg ein opp til 

at det i alt skal vere 14 senger i nærsjukehuset. Dette sengetalet 

er å sjå på som eit minstetal – og eit felles utgangspunkt for det 

vidare arbeidet. 

Nærsjukehustanken kviler på utgangspunktet om at pasienten vil 

få eit enda betre tilbod dersom primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta 

samhandlar tettare – med pasienten som 

utgangspunkt. 

Frå fødeavdeling til fødestove 

Også i Lærdal er ei prosjektgruppe i gang med det førebuande 

arbeidet fram mot oppstart. 

På dialogmøtet i Lærdal den 25. august kom det fram at 

innbyggjarane er redde for at omlegginga ved sjukehuset vil gi eit 

dårlegare og utrygt tilbod for dei fødande. 

– Våre vedtak byggjer på tilrådingar frå den øvste ekspertisen på 

fødeomsorg i Noreg. I tillegg har vi sett nøye på kva røynsler ein 

har frå andre fødestover i landet, seier Nilssen. 

Sidan dei fleste jordmødrene ved Lærdal sjukehus har sagt opp 

stillingane sine, arbeider Helse Førde no med å skaffe nye 

jordmødre til fødestova i Lærdal. I alt treng ein 5,5 jordmorstillingar 

i den nye modellen. 

– Rekrutteringsarbeidet har i startfasen gått trått, men det er 

enno fleire månader til årsskiftet. Vi arbeider med det for auge at 

Dialogmøte 

Prosjektarbeidet startar 

Prosjektrapport overlevert 

Dialogmøte i Florø 

Dialogmøte i Sogn 

Styrebehandling, Helse Førde 

Oversending til Helse Vest 

Oversending til Helsedepartementet 

August September Oktober November Desember 

Herlof Nilssen 

vi finn jordmødre som vil vere med på den interessante 

omlegginga som skal finne stad i Lærdal, seier Herlof Nilssen, 

administrerande direktør i Helse Vest. 

På dialogmøtet i Lærdal fekk dei frammøtte høyre om røynslene 

frå fødestova i Lofoten. På det første møtet i prosjektgruppa 

deltok også ei jordmor frå fødestova på Tynset. I dag er det 15 

fødestover i drift i Noreg, alle med gode røynsler både for mor 

og barn. 

Prosessen vidare 

For prosjekta både i Florø og Lærdal er prosjektgruppene i gang 

med arbeidet. Tidsrammene er knappe, men gruppene legg opp 

til å levere sine rapportar til Helse Førde i slutten av september. 

Deretter blir det arrangert nye dialogmøte; eitt i Florø og eitt i 

Sogn. Saka skal så drøftast i styremøtet i Helse Førde før 

oversending til Helse Vest i midten av oktober. 

Innan 1. november skal Helse Vest legge fram dokumentasjon til 

helseministeren, i tråd med vilkåra statsråden sette i 

foretaksmøtet i juni. 

NR. 42003 SIDE 3


Lever godt med diabetes 2 

Da Flemming Jørgensen fra Stavanger fikk diagnosen 

diabetes 2 i desember i fjor, var han sikker på én ting: 

Han skulle fremdeles ha et godt liv. Nå, snart ett år 

senere, har han klart å holde det han lovet seg selv.


Like før jul i fjor gikk Flemming Jørgensen til en 

helsesjekk hos bedriftslegen i oljeselskapet der han jobber. 

Der fikk han bekreftet det han allerede hadde mistanke 

om – han hadde fått livsstilssykdommen diabetes 2. 

Slapp og tørst 

– I et halvt års tid hadde jeg gått rundt og følt meg slapp 

i kroppen. I starten regnet jeg med at trøttheten var et 

resultat av travle tider på jobben, sier Jørgensen. 

Etter hvert fikk han mistanke om at han hadde fått 

diabetes 2. Ikke minst reagerte kona på at han var så 

tørst. Hun lurte på om det kunne være diabetes. 

– Når jeg tenker tilbake på tiden før diagnosen, ser jeg at 

jeg sannsynligvis har hatt diabetes i lang tid før jeg fikk 

det bekreftet, sier han. 

Han brukte julehøytiden i fjor til å lese om diabetes, og 

til å stake ut retningen livet hans var nødt til å ta i tiden 

framover. 

Trivselsvekt 

Inntil desember 2002 var Flemming Jørgensen en mann 

som spiste det han ville når han ville uten å tenke særlig 

over hva han puttet i munnen. Mye reising i jobben førte 

også til at måltidene ikke alltid kom regelmessig. 

Magemålet var i overkant av hva våre menneskekropper 

er designet for, og mosjon var ikke det som stod øverst på 

prioriteringslista. 

– Jeg har alltid sagt at det har vært viktig med en viss 

trivselsvekt. Derfor har jeg heller aldri bekymret meg noe 

særlig over de ekstra kiloene, sier Jørgensen. 

Spark bak 

Nå har derimot diabetes-diagnosen ført til at han har lagt 

om livsførselen sin. 

– Jeg har for eksempel lenge hatt som mål å mosjonere 

mer. Det har likevel aldri blitt noe av. Sykdommen var 

sparket jeg trengte for å starte. Mange av oss trenger en 

vekker for å komme i gang med det vi egentlig bør gjøre, 

sier han. 

Jørgensen er heldig og bor like ved friområdet Store 

Stokkavann i Stavanger. Tre ganger i uken legger han ut 

på den i overkant av 8 kilometer lange turen rundt 

vannet. 

– Siden jeg alltid har likt å gå turer, er turene rundt 

Stokkavannet en god treningsform for meg. I tillegg 

forsøker jeg å gå noen turer andre steder hver uke, sier 

han. 

Og resultatet av treningen har ikke latt vente på seg. 

Jørgensen har gått ned 20 kilo siden han begynte å 

mosjonere aktivt og spise sunnere. 

– Vekttapet er en av hovedgrunnene til at jeg har det så 

bra i dag, understreker han. 

La om hverdagen 

Før han fikk diagnosen, tilbrakte Jørgensen oftest lange 

dager på kontoret. Etter middagen hjemme, var det tid 

for Dagsrevyen. Da var ofte løpet kjørt for fysisk 

aktivitet. 

Nå er historien annerledes. 

Jørgensen drar stort sett hjem fra jobb i 17-tiden. Etter 

middag blir det dermed lettere å komme seg ut på tur. 

Arbeidet han tidligere gjorde på kontoret, gjør han nå fra 

hjemmekontoret. 

– Det skal bare små justeringer av tidsbruken til for å få 

tid til trening, sier han. 

La om kostholdet 

Diagnosen diabetes 2 gjør at bærerne av sykdommen må 

passe bedre på hva de sender ned i magesekken. I grove 

trekk går det på å spise mindre poteter, legge om til grovt 

brød – og spise mindre brød, holde seg vekke fra hyppige 

inntak av søtsaker og spise mer grønnsaker og salat. 

– Hjemme hos oss er det ikke lenger snakk om 

kakespising på kveldstid. Likevel spiser jeg mer enn gjerne 

et kakestykke i ny og ne, sier Jørgensen. 

Selv om alle med diabetes må ha et sunt kosthold, er 

Jørgensen overbevist om at det ikke trenger å gå ut over 

livskvaliteten. 

– Selv om jeg bør holde meg vekke fra visse matvarer, 

opplever jeg overhodet ikke at dietten begrenser 

livskvaliteten, sier han. 

Lever et godt liv 

I dag er Flemming Jørgensen i bedre form enn han var 

før han fikk diagnosen. Han synes ikke sykdommen 

begrenser måten han lever livet sitt på. 

– Den eneste forskjellen er at jeg trener mer, spiser 

sunnere, går på tabletter og at jeg har tilpasset hverdagen 

min etter diabetes. Livet blir ikke mer begrenset enn jeg 

gjør det til selv. Og jeg har ikke tenkt å la sykdommen 

hindre meg i å leve et godt liv. Det handler om å finne ut 

hva man har lyst til å gjøre, og å gjøre det man har lyst til 

etter de forholdene man lever under, sier Jørgensen. 

– Jeg er tross alt heldig som ikke fikk hjerteinfarkt eller 

kreft. 

Flemming Jørgensen lever godt med diabetes type 2. Ikke minst 

fordi han har lagt om kostholdet og kvittet seg 20 unødige kilo. 

Foto: Bjørn Erik Larsen 



Slår et 

slag for 

linser 

Folk som har diabetes 2 blir 

anbefalt å spise vanlig sunn 

mat for å holde sykdommen i 

sjakk. Her bringer vi et lite tips 

til sunn og god hverdagskost. 

– I hovedsak blir diabetes2-pasienter bedt om 

spise litt oftere og litt mindre enn vanlig. Uansett 

er det viktig at de holder seg til et sunt kosthold, 

sier overlege Svein Skeie ved Sentralsjukehuset i 

Rogaland. 

Helse i vest har bedt kokk Stig Juelsen ved 

Gastronomisk institutt foreslå en enkel 

hverdagsrett, som passer for så vel diabetikere 

som andre som ønsker å prøve noe nytt. 

Mennesker med diabetes blir blant annet bedt 

om å kutte ned på potetbruken. Juelsen ser ingen 

grunn til at diabetikere trenger å fortvile av den 

grunn. 

– Det finnes alternativ til poteter som er vel så 

gode. Her i Norge synes jeg linser er altfor lite 

brukt. Linser smaker godt, og er like enkle å 

tilberede som poteter, sier Juelsen. 

Linser passer til mye forskjellig. Da Stig Juelsen 

skulle lage en sunn hverdagsrett, falt valget på en 

hamburger med lavt fettinnhold, grovt rugbrød 

og salat. 

Kokk STIG JUELSEN har komponert en 

hamburgerrett med linser for leserne av 

Helse i vest. Linser er en god og 

sunn erstatning for poteter 

og pasta. 



Hamburger på grov toast 

og linser 

800 gram karbonadedeig eller hamburgerdeig (2 prosent fett) 

4 skiver grovt brød 

én plommetomat 

50 gram agurk 

50 gram kapersfrukt eller sylteagurk 

Form deigen til fire hamburgere og krydre med salt og pepper på 

begge sider. Stek med rapsolje i cirka to minutter på hver side. 

Legg deretter i aluminiumsfolie og la hvile i cirka to minutter. 

Rist brødskivene i pannen med rapsolje og strø litt salt og 

pepper på. 

Kutt tomater og agurk i skiver. Server med litt salat. 

Krydderkokte linser 

100 gram puy- eller grønne linser legges i vann i en halvtime. Slå 

av vannet, hell over kyllingkraft. Kok linsene. 

3 dl kyllingkraft (hønsebuljong) 

ett laurbærblad 

én sjalottløk 

50 gram gulrot 

50 gram selleristang 

50 gram purre 

Olje til steking 

Alle grønnsaker skjæres i små terninger. Stekes deretter lett i 

oljen før linser og kraften tilsettes. Kokes i cirka 35 minutter til 

linsene er møre. Smakes til med salt og nykvernet sort pepper. 

Linsene kan brukes som tilbehør til fisk og kjøtt eller kalde i en 

salat. 

Grovt brød 

5 dl kaldt vann 

3 dl hvetemel 

1 dl sammalt hvete 

1 dl klemt hvete 

1 dl speltkli 

1 dl siktet rug 

50 gram vanlig gjær 

5 ts salt 

2 ss havregryn 

2 ss linfrø 

2 ss sesamfrø 

4 dl vann (37 grader) 

2 l hvetemel 

1. Bland sammen 5 dl kaldt vann, gjær og 7 dl hvetemel til 

surdeig. La stå kjølig i ett til to døgn. 

2. Tilsett resten av ingrediensene, mel til slutt. Deigen skal være 

ganske fast. 

3. Hev deigen cirka tre timer, dekk den til med et klede. 

4. Bak deigen ut til tre brødemner som legges på plate eller i 

langpanne. 

5. Lag fire dype snitt med skarp kniv i hvert brød. 

6. Hev brødene i cirka en time. 

7. Sett brødene i ovn ved 250 grader, men senk temperaturen 

til 200 grader etter fem minutter, og stek videre i cirka en 

halvtime. Etter 20 minutter pensles brødene med vann for å 

få en ekstra sprø skorpe. 



Tar tak i barns 

psykiske helse 

Hvordan skal helsetjenesten ta 

vare på barn som sliter med 

psykiske problemer? Hvordan skal 

leger, lærere og andre omsorgspersoner 

oppdage at et barn har det vondt? ”De 

(u)skikkelige ungene” er tema for årets 

Schizofrenidager i Stavanger. 

Barnepsykiater Silvia Kriz gjør sitt for å gi fagfolk økte kunnskaper om barns psykiske helse. 

Schizofrenidagene har vært arrangert i Stavanger siden 1989. 

Etter hvert har konferansen utviklet seg til å bli internasjonalt 

anerkjent og den største psykiatrikonferansen i Norden med over 

1000 deltakere på de forskjellige seminarene. 

Annethvert år tar konferansen for seg schizofreni. De mellomliggende 

årene er det andre temaer innen psykiatrien som får 

oppmerksomhet. 

Barn i fokus 

I år er temaet barn. 

– Her i Norge er det store mangler innen barnepsykiatrien. 

Heldigvis er det i ferd med å bedre seg. Med denne konferansen 

har vi som mål å øke forståelsen for og kompetansen rundt 

temaet blant fagpersonell innen helse-, sosial- og skolevesenet og 

blant folk flest, sier barnepsykiater Silvia Kriz. Hun er faglig 



ansvarlig for årets konferanse. Til daglig arbeider 

hun som overlege ved barnepsykiatrisk avdeling 

ved Sentralsjukehuset i Rogaland. 

– Både allmennleger og psykiatere har behov for 

mer kunnskap om hvordan de skal håndtere 

barn med psykiske problemer, sier Kriz. 

Annet språk 

Voksne mennesker uttrykker seg ofte med ord 

for å fortelle hva som er galt og hvordan de 

opplever verden de lever i. Med barn er det 

annerledes. 

– Barn bruker oftere et atferdsspråk. De kan for 

eksempel bli utagerende eller trekke seg tilbake. 

Under Schizofrenidagene vil vi blant annet 

fokusere på hvordan omsorgspersoner og fagfolk 

kan tolke signalene barna sender ut, sier Kriz. 

Hennes erfaring tilsier at en del allmennleger er 

meget interessert i temaet og har mye kunnskap 

om det. Flesteparten vet likevel lite om hva de 

skal gjøre når foreldre kommer til dem med barn 

som har psykiske problemer. 

Naturlig forhold 

Et av hovedmålene til Schizofrenidagene er å 

minske folks fordommer og falske forestillinger 

om psykiske lidelser. 

– I møte med barn som pasienter opplever jeg at 

de som oftest har et helt naturlig forhold til det 

å komme til oss på barnepsykiatrisk avdeling. 

For dem er ikke en psykiatrisk avdeling 

annerledes enn andre avdelinger på sykehusene. 

Det er først når de blir eldre at fordommene og 

motforestillingene slår ut, sier Silvia Kriz. 

Variert program 

Fagfolkene som stiller på 

konferansen får en 

mengde spennende tema å 

forholde seg til. 

Internasjonale og 

nasjonale eksperter 

kommer for å dele sin 

kunnskap med deltakerne. 

I tillegg til fagseminarene 

kan konferansen skilte 

Per A. Thorbjørnsen 

med en rekke seminarer 

som er åpne for folk flest. 

– Fra å være en smal konferanse i starten har 

Schizofrenidagene utviklet seg til en konferanse 

som når ut til svært mange, sier organisatorisk 

ansvarlig Per A. Thorbjørnsen. 

Han er fornøyd med at konferansen trekker til 

seg fagfolk fra flere disipliner. 

– Den store seieren handler om at vi i dag kan 

snakke åpent om temaer som tidligere var 

forbundet med myter og tabuer. 

Schizofrenidagene har på mange måter endret 

statusen til mennesker med psykiske lidelser, sier 

Thorbjørnsen. 

Workshop om 

spiseforstyrrelser 

Verdensdagen for 

psykisk helse 

6. og 7. oktober er det 

årsmøte i Norsk selskap for 

spiseforstyrrelser. I den 

forbindelse arrangeres en 

workshop med tema ’Den 

vanskelige pasient’. 

Workshop-en, som er egnet 

for alle som behandler 

pasienter med alvorlige 

spiseforstyrrelser, vil bli 

ledet av Walter 

Vandereycken, professor i 

psykiatri ved Universitetet i 

Leuven, Belgia. 

Meld deg på til Regionalt 

fagteam for 

spiseforstyrrelser, RFTS, 

Psykiatrisk klinikk, 

Sykehuset i Levanger, 

7600 Levanger. 

Tlf.: 74 09 86 67. 

E-post: 

toril.matberg@hnt.no 

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. I Norge brukes denne 

dagen til å informere og oppnå åpenhet om psykisk helse. Markeringen 

inngår i en stor satsing på psykisk helse som ble vedtatt av Stortinget i 

1998; Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. 

Sosial- og helsedirektoratet iverksetter 

Opptrappingsplanen hvor styrket informasjon og 

kommunikasjon mellom brukere/pasienter og 

tjenesteapparatet (sosiale tjenester som boliger, 

trygd og helsetjenester) er ett av 

satsingsområdene. I år er målet at det brede 

tilbudet av tiltak og tjenester innen det psykiske 

helsefeltet skal gjøres kjent for folk flest. Innhold 

og utforming av tjenestene skal være basert på en 

kombinasjon av fag- og brukerkompetanse. 

- Dette er ikke mulig hvis man ikke kjenner 

Gunn-Elin Aa. Bjørneboe 

hverandres verden. En gjensidig 

virkelighetsforståelse er nødvendig for å få til et godt tjenestetilbud, sier 

divisjonsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe i Sosial- og helsedirektoratet. 

Fotograf Ørnelund AS 



Pasienten 

bestemmer 

Som pasient har du rett til å velge ved hvilket sykehus du vil 

bli behandlet. På nettsidene www.sykehusvalg.net finnes blant 

annet informasjon om ventetider ved landets sykehus. Du kan 

også snakke med en pasientrådgiver ved å ringe gratis til 

800 41 004. 

– Ordningen er et utmerket verktøy, mener Sosial- og 

helsedirektoratet. 

– For mye administrasjon, sier fastleger. 

Les hva en pasient som har prøvd ut systemet mener. 

Du kan også lese om et sykehus som har dratt fordeler av ordningen.


Tema: Fritt sykehusvalg 

Odda kaprer pasienter 

Odda sjukehus har korte ventelister, og mottar stadig pasienter fra 

andre distrikt. Overlege Ørjan Ahrenstedt er sikker på at Oddamodellen 

kommer pasientene til gode. 

Hvert år opererer legene ved Odda sjukehus 

rundt 1400 pasienter. Flere og flere kommer 

reisende til vestlandsbygda fra andre steder i 

landet. Årsaken er ganske enkelt at Odda 

sjukehus kan skilte med korte ventetider, effektiv 

behandling og dyktige leger. 

Tidlige forberedelser 

Allerede før ordningen med fritt sykehusvalg 

kom i gang, startet Odda sjukehus forberedelsene 

for å møte nyordningen på best mulig måte. 

– Vi har lagt opp til et system der arbeidsdagen 

til legene er planlagt et halvt år i forkant. På den 

måten vet vi hele tiden hvilke ressurser vi har 

tilgjengelig til hvilken tid, sier overlege Ørjan 

Ahrenstedt. Sykehuset har fire faste legestillinger. 

Tre leger jobber fulltid, mens ressursene til den 

fjerde stillingen blir brukt til å hyre inn 

forskjellige leger etter behov. 

– Et par dager i uka kan vi for eksempel ha en 

urolog, mens vi resten av uka har en ortoped. 

Den langsiktige planleggingen gjør at vi får en 

effektiv ressursutnyttelse, forteller han. 

våre. Den innebærer at de faste legene ved Odda 

i perioder får jobbe ved et større sykehus. Når de 

er borte, kommer leger fra det andre sykehuset og 

jobber ved Odda. På den måten blir vi ikke noe 

b-sykehus. De som jobber her får varierte og 

utfordrende arbeidsoppgaver, sier overlegen. 

Samarbeid viktig 

Ahrenstedt legger stor vekt på at små sykehus må 

samarbeide med store for å få en effektiv 

pasientflyt i Helse-Norge. 

– Vi må for all del ikke jobbe mot hverandre. 

Samarbeid sykehusene imellom er viktig for å gi 

pasientene et så godt tilbud som mulig, sier han. 

I Odda har den effektive og gode pasientflyten 

også en annen bivirkning. Sykehuset går med 

overskudd og flere pasienter enn lovet går 

gjennom systemet! 

Ryktene går 

Odda sjukehus får i hovedsak henvist pasienter 

fra Bergen og Stavanger. 

– Tilbakemeldingene fra kirurger i Bergen og 

Stavanger er gode. Derfor nøler de ikke med å 

henvise pasienter til oss. Etter hvert opplever vi 

også at pasienter velger oss fordi de vet at de får 

god behandling her, sier Ahrenstedt. 

Godt arbeidsmiljø 

Sykehuset har også lagt ned store ressurser i å bli 

gode på personalpolitikk. 

– Nå trives folk på jobb, og vi arbeider alle mot 

et felles mål. At alle som jobber her har et 

positivt tankesett, er viktig for å nå målene. Det 

positive arbeidsmiljøet fører også til at pasientene 

blir møtt på en god måte, sier overlegen. 

Rullering 

Tidligere slet sykehuset med å rekruttere nok 

leger. Nå står de i kø for å jobbe i Odda. 

– Vi har fått til en rulleringsordning for legene 

NR. 42003 SIDE 11 

Overlege Ørjan Ahrenstedt ved Odda sjukehus tar gjerne i 

mot flere pasienter. 

Foto: Kai-Inge Melkeraaen, Haugesunds Avis



Bertil Frønsdal brukte lang tid 

på å finne fram til sykehuset 

med kortest ventetid da han 

trengte en operasjon i vinter. 

– Håper på 

et bedre 

system 

Da Bertil Frønsdal fra Bergen skulle 

opereres for gallestein, brukte han 

mye energi på å finne det sykehuset 

som hadde kortest ventetid. 

Det var i januar at Frønsdal fikk diagnosen gallestein. 

Først ble han henvist til Haukeland 

Universitetssykehus. Der var beskjeden at ventelistene 

var lengre enn flere vonde år – og han ble dermed 

henvist videre til Haraldsplass diakonale sykehus. 

Lang ventetid 

– Tiden gikk og jeg hørte ingenting fra Haraldsplass. 

Da jeg ringte, fikk jeg beskjed om at de hadde meg på 

listen. Samtidig sa de at jeg tidligst kunne forvente 

operasjon om tre måneder. Det synes jeg var for 

lenge, sier Frønsdal. 

Han sjekket nettet og begynte å ringe rundt på 

egenhånd. På telefonrunden sin oppdaget han at 

institusjonene han ringte til, ikke hadde oversikt. 

– Dataene som lå ute på nettet var totalt ukjente for 

alle sykehusene jeg pratet med. Ventelistetidene var 

overhodet ikke oppdatert, sier han. 

– Gjør systemet bedre 

Etter hvert kom han i kontakt med Odda sjukehus. 

Der kunne de tilby behandling innen seks uker. 

– I Odda ble jeg mottatt med åpne armer. Det er et 

utmerket sykehus, sier Frønsdal. 

I ettertid har han gjort seg tanker om hvordan 

systemet med fritt sykehusvalg kan gjøres lettere for 

pasientene. 

– Intensjonene er nok de beste. Min opplevelse er 

dessverre at gjennomføringen er helt bak mål. 

Systemet bør være slik at sykehuset som mottar 

henvisningen bør gi plass til henvist pasient og angi 

ventetid. Samtidig bør sykehuset som tilleggsinformasjon 

gi opplysninger om systemet med fritt 

sykehusvalg og vedlegge liste over andre sykehus med 

kortere ventetid. Da bør de også opplyse om ting som 

ekstra reisekostnader, hva som dekkes og andre 

praktiske spørsmål forbundet med dette, sier 

Frønsdal. 




– For mye administrasjon 

Fastlege Karin Møller i Årdal er for at pasientene fritt skal få velge sykehus. Men hun er 

kritisk til alt ekstraarbeidet hun som lege får med ordningen. 

Som for de fleste andre fastleger er hverdagen til Karin Møller 

full av mennesker som trenger hjelp. Og det er nettopp å hjelpe 

pasientene sine hun vil. 

– Da er det frustrerende å måtte bruke mye av arbeidstiden på 

opplagte sekretæroppgaver. Tiden går for ofte til å administrere 

søknader til diverse sykehus for å finne de korteste ventetidene, 

framfor å behandle pasienter, sier Møller. 

henvisningene går til ett sentralt sted – som så sørger for å 

veilede pasientene dit det er mest hensiktsmessig, sier hun. 

Jacobsen har også tanker om en lignende løsning. 

– Når et sykehus har lang ventetid for et inngrep, kan det 

kanskje være en idé at de gir pasienten eller primærlegen 

tilbakemelding på hvor lang ventetiden er ved andre sykehus, 

sier han. 

Papirarbeidet øker 

Allmennlege Steinar Jacobsen i Odda 

støtter Møller i at det blir for mye 

administrasjon. 

– Papirarbeidet har økt aldeles 

formidabelt de siste årene. Et sted går 

grensen for hvor mye vi kan klare å ta 

oss av, sier Jacobsen. 

Løsningen er ofte at han selv ber 

pasienten bruke www.sykehusvalg.net 

eller ringe det grønne nummeret for å 

finne sykehuset med kortest ventetid. 

Ønsker enklere løsning 

Møller opplever at få pasienter har 

særlige kunnskaper om fritt 

sykehusvalg. Årsaken er sannsynligvis 

at folk er vant til å bli henvist videre i 

systemet av primærlegen sin. 

Derfor ønsker både Jacobsen og 

Møller et enklere system for å finne 

fram til det sykehuset som har kortest 

behandlingstid. 

– For meg betyr det ikke så mye hvor 

pasienten blir behandlet. Det viktigste 

er at han får en god og rask 

behandling, sier Møller. Hun 

understreker at hun har stor forståelse 

for at sykehuseierne vil utnytte 

ressursene i systemet på best mulig 

måte. 

Har ikke fasitsvar 

Karin Møller har ikke noe fasitsvar på 

hvordan ordningen kan gjøres enklere 

for alle parter. 

– Men én løsning kan kanskje være at 

Karin Møller er positiv til fritt sykehusvalg, men synes det medfører for mye ekstraarbeid. 

NR. 42003 SIDE 13 

Foto. Jan Egil Fimreite



– Fritt sykehusvalg er et 

utmerket verktøy 

– Det er fastlegens ansvar å veilede pasienten i forhold til spesialisthelsetjenesten. I den 

sammenheng er informasjonen på www.sykehusvalg.net til god hjelp. Det sier divisjonsdirektør 

Bjørn Guldvog i Sosial- og helsedirektoratet. 

veiledning i forbindelse med fritt sykehusvalg ikke en 

perifær, men en viktig oppgave. 

– Noen fastleger foreslår å opprette en sentral som 

henvisningene kan sendes til og som så kan veilede 

pasientene videre. Hva synes du om det forslaget? 

– Både fastlegene og pasientene har fått et utmerket 

verktøy gjennom nettjenesten og det grønne nummeret 

som tilbys i regi av fritt sykehusvalg. Det ville være 

uheldig om vi kom i en situasjon der pasienten 

forholder seg direkte til spesialisthelsetjenesten uten at 

fastlegene bidrar med viktige råd og perspektiver. 

– Noen pasienter som sjekker ventetider på nettsidene 

www.sykehusvalg.net og deretter ringer sykehuset for å 

bestille time, opplever at sykehuspersonalet ikke kjenner 

igjen ventetiden de refererer til. Hva kan de gjøre da? 

– De bør da gjøre sykehuset oppmerksome på dette. 

Det er institusjonene selv som har oppgitt disse tallene, 

og det er det enkelte helseforetaks ansvar å se til at 

dataene som ligger ute på nettet er oppdaterte og 

korrekte. 

Divisjonsdirektør Bjørn Guldvog i Sosial- og helsedirektoratet. 

Han understreker den viktige rollen primærlegene har, i 

forhold til å rettlede pasienten mot et best mulig tilbud 

innen spesialisthelsetjenesten. 

– I tillegg til kunnskap om fritt sykehusvalg har fastlegene 

også annen relevant informasjon de kan veilede 

pasientene med. Det er viktig at fastlegene ser at de har et 

helhetlig ansvar som innebærer å sørge for at pasienten får 

en god og trygg helhetstjeneste. I denne sammenheng er 

– Gjøres det noe for å videreutvikle systemet med fritt 

sykehusvalg slik at det blir enklest mulig å håndtere for 

pasient og henviser? I så fall, hva? 

– Vi har et tett samarbeid med de regionale 

helseforetakene, pasientrådgiverne og brukergrupper for 

å videreutvikle tjenestene på bakgrunn av de 

tilbakemeldingene vi får. Akkurat nå er vi i en fase hvor 

vi samler inn informasjon og evaluerer. Framover vil vi 

se på hvilke grep vi skal ta for å videreutvikle tjenesten. 

Dersom fastlegene ønsker å bidra med forslag som kan 

gjennomføres med de ressursene vi har til rådighet i dag, 

hører vi gjerne fra dem, sier Bjørn Guldvog. 




Fakta om fritt sykehusvalg 

Som pasient har du rett til å velge ved hvilket sykehus du skal bli behandlet eller vurdert. 

Ordningen omfatter både innleggelser og polikliniske konsultasjoner ved offentlige 

sykehus og distriktspsykiatriske sentre. Utvalgte private institusjoner er også med i 

ordningen. 

Du kan for eksempel velge å bli behandlet ved et sykehus et annet sted enn der du bor 

fordi det andre sykehuset har kortere ventetid eller fordi sykehuset du velger har 

spesialisert seg på din lidelse. Likevel kan du ikke velge behandling på et høyere nivå enn 

det du er henvist til. 

Hør med fastlegen 

Retten til fritt sykehusvalg oppstår i forbindelse med planlagt behandling, 

altså når du blir henvist til sykehus av en primærlege eller en legespesialist. 

Som pasient er det din rett å velge sykehus etter de rammer som loven og 

forskriften setter. Ofte er det naturlig at fastlegen din gjør deg oppmerksom 

på denne rettigheten om du ikke kjenner den fra før. 

Når legen henviser deg til behandling, vil hun eller han vanligvis anbefale 

hvilken behandlingsinstitusjon som er mest aktuell for deg. Her kan 

ventetider være en viktig faktor. 

Sjekk selv 

Du har også muligheten til selv å sjekke hvor ventetiden er kortest. Det 

gjør du enten ved å klikke deg inn på www.sykehusvalg.net eller ved å ringe 

grønt nummer 800 41 004. Når du har funnet et behandlingssted som 

passer deg, må du få fastlegen din til å henvise deg dit. 

Er du allerede henvist til et annet sykehus, kan du selv ta kontakt med 

sykehuset, og be dem sende henvisningen dit du ønsker. 

Vær oppmerksom på at det ikke er mulig å overføre køansiennitet fra et 

sykehus til et annet. Ønsker du deg over til et annet sykehus, stiller du likt i 

køen med andre som blir henvist på samme tidspunkt. Du kan bare stå på 

én venteliste om gangen. 

Tegninger: Oscar Jansen 

Reiseutgifter 

Velger du et sykehus innen din egen region er egenandelen for reisen 95 

kroner hver vei. For å reise til sykehus utenfor din egen helseregion, må du 

betale 220 kroner i egenandel hver vei. Vær oppmerksom på at det kan 

være nødvendig med flere reiser i forbindelse med én og samme 

behandling. 

Du får også dekket utgifter til overnatting etter egne satser om det er 

nødvendig. 

For mer informasjon: www.sykehusvalg.net eller grønt nummer 800 41 004. 




Kvalitetsresultat for norske 

sjukehus på nettet 

Frå 8. september er informasjon om ni ulike 

kvalitetsindikatorar ved norske sjukehus tilgjengeleg 

for publikum på Sosial- og helsedirektoratet sin 

nettstad www.sykehusvalg.net. Dette er første gong 

ein offentleggjer einsarta kvalitetsindikatorer for alle 

sjukehusa i landet. 

– Med dette blir pasienten sin rett til fritt val av sjukehus meir reell, 

seier helseminister Dagfinn Høybråten. 

Helse Vest leier an 

Det nasjonale arbeidet med kvalitetsindikatorar tar utgangspunkt i 

dei kvalitetsindikatorane Helse Vest etablerte i 2002. I Helseregion 

Vest nyttast foreløpig 16 kvalitetsindikatorar innan somatikk og 

psykiatri, men målet er at systemet skal vidareutviklast med fleire 

indikatorar til neste år. 

Tilskot til kvalitetsutviklinga 

Helseministeren trur at kvalitetsmåla som ligg på 

www.sykehusvalg.net vil medverke til at pasientane kan gjere meir 

kvalifiserte val av sjukehus. 

– Samtidig vil dei òg vere eit tilskot i arbeidet med 

kvalitetsutviklinga i den einskilde institusjon, og gje viktig 

styringsinformasjon til leiinga ved sjukehusa og i dei regionale 

helseforetaka, seier Høybråten. Nettstaden inneheld frå før av 

informasjon om ventetider for om lag 90 behandlingstypar ved 

norske sjukehus. 

Helse Vest publiserte i juni 

Allereie i juni offentleggjorde Helse Vest resultata for sine regionale 

kvalitetsindikatorar. Desse er publiserte på Helse Vest sin nettstad 

www.helse-vest.no. Resultata blir oppdatert kvart kvartal. 

Frist for å søke 

forskningsmidler 

Fristen for å søke om forskningsmidler for 

2004 er satt til 1. oktober. Det er ennå ikke 

avgjort hvor stor pott Helse Vest får til 

utdeling. Dette blir klart så snart 

statsbudsjettet foreligger senere i høst. 

For 2003 fordelte samarbeidsorganet mellom 

Universitetet i Bergen og Helse Vest nærmere 40 

millioner forskningskroner på 78 prosjekter rundt om i 

helseregionen. Du kan finne søknadsskjema og annen 

nyttig informasjon på Helse Bergen sine nettsider 

(www.helse-bergen.no/forskning/ samarbeidsorganet/ 

soknad). Har du andre spørsmål, kan du kontakte 

forskningsadministrativ rådgiver i Helse Bergen, Sølvi 

Lerfald. Hun kan nås på telefonnummer 55 97 47 34 

eller e-post: solvi.lerfald@helse-bergen.no 

Beredskapsplanen klar 

Utarbeidinga av den regionale beredskapsplanen blei 

avslutta før sommaren og gjeld frå 1. juli 2003. Ved 

oversending til Helsedepartementet er det tatt atterhald 

om at det kan komme endringar i samband med 

styrebehandling av planen. Utover hausten skal 

beredskapsplanen behandlast i styra for helseforetaka 

og i Helse Vest-styret. Det er ei prosjektgruppe med 

representantar frå alle helseforetaka i regionen og Helse 

Vest, som har utarbeidd beredskapsplanen. Planen er 

ført i pennen av overlege Kristian Lexow ved 

Sentralsjukehuset i Rogaland. 

Distribusjon av planen skjer først etter behandling i 

styret. Meir informasjon om beredskapsplanen kjem i 

neste utgåve av Helse i vest. 

Haraldsplass og Haukeland aukar samarbeidet 

Ei prosjektgruppe skal sjå på oppgåvefordelinga mellom Haraldsplass Diakonale Sykehus og Haukeland Universitetssykehus. 

Formålet er å vurdere om ei eventuell endring av oppgåvefordelinga kan gi betre helsetenester til pasientane, samtidig som ein 

betrar ressursutnyttinga. I prosjektgruppa, som er leia av viseadministrerande direktør Helge Bryne i Helse Vest, sit representantar 

og tillitsvalde frå begge sjukehusa. Arbeidet starta i vår og skal gjennomførast innan utgongen av oktober. 1. oktober blir det 

halde eit dialogmøte med kommunane i opptaksområdet for å få innblikk i korleis samarbeidet mellom primærhelsetenesta og 

dei to sjukehusa har fungert. Ein føresetnad for prosjektet er at drifta ved Haraldsplass blir oppretthaldt på det nivå ho er i dag. 



Viktig med rask behandling 

for hjerteinfarkt 

Når noen får hjerteinfarkt er det viktig at de kommer til behandling så snart som mulig. 

Med det som utgangspunkt foreslår ei prosjektgruppe nedsatt av Helse Vest at 

Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR) skal gi samme tilbud til pasientene som det 

Haukeland Universitetssykehus gir i dag. I dag kan SiR tilby blokking av 

hjerteinfarktpasienter på dagtid. Ved Haukeland er tilbudet døgnåpent. 

For en person som får hjerteinfarkt er det kritisk å få behandling 

så snart som mulig etter at vedkommende kjenner smertene 

første gang. Dødeligheten øker nemlig for hvert minutt 

behandlingen blir utsatt. Behandlingen av pasienten skal være 

avsluttet innen tolv timer etter at smertene inntraff. 

– For at innbyggerne i helseregionen skal få et best mulig tilbud, 

går vi inn for at både SiR og Haukeland bør ha et døgnåpent 

tilbud til pasienter med hjerteinfarkt, sier seksjonsoverlege Leik 

Woie ved kardiologisk seksjon ved SiR. Han er en av legene som 

har deltatt i arbeidet med rapporten. 

Bedre livskvalitet 

Alle innbyggere i helseregionen kan nå et såkalt PCI-senter 

(Perkutan coronar intervensjon) innen seks timer, selv når det 

ikke er helikoptervær og bare tilbudet på Haukeland er åpent. 

Når tilbudet på SiR er åpent, kan alle innbyggerne i regionen 

komme til behandling innen to timer. 

– Ved å bedre tilbudet vil hjerteinfarktene bli mindre omfattende 

og sykehusoppholdet for pasientene kortere. De vil også komme 

seg raskere tilbake i jobb. For noen vil også et 

bedre tilbud være livreddende, sier Woie. 

Ofte er det for eksempel snakk om å få gitt pasientene 

blodfortynnende medisin allerede i hjemmet. 

Storbyregionene 

Prosjektgruppen regner med at det vil ta knappe to år å gjøre 

PCI-senteret ved SiR døgnåpent. Det har blant annet 

sammenheng med tilgang på kardiologer med kompetanse til å 

utføre operasjonen. 

– I første omgang foreslår vi at tilbudet i de to storbyområdene 

styrkes. Et døgnåpent tilbud i Stavanger er viktig fordi det bor så 

mange mennesker i dette området. Samtidig vil det også føre til 

et bedre tilbud for innbyggerne i distriktene, sier Woie. 

Når det forbedrede tilbudet blir innført, vil de som bor i 

Helseregion Vest ha et like godt tilbud som innbyggere i Oslo, 

Trondheim og Tromsø. 

Prosjektgruppen har foruten Leik Woie bestått av Jan Erik 

Nordrehaug og Kjellaug Nummedal Shandiz fra Helse Bergen, 

Svein Arne Hapnes fra Helse Stavanger, Eva Søgnen fra Helse 

Førde og Kjell Waage fra Helse Fonna. 

Blodpropp 

Det som skjer ved et hjerteinfarkt er at en 

blodpropp tetter til en av hjertets egne 

blodårer. Under blokking blir blodproppen 

fjernet ved at et instrument blir ført inn i 

hjertet. Ved hjelp av instrumentet blir 

blodstrømmen åpnet igjen. I tillegg blir 

veggene i blodårene forsterket. 

– Skadene blir mindre dess fortere 

blodproppen blir fjernet, sier Woie. 

EKG i ambulansene 

Å bedre ambulansetjenesten er også viktig for 

å vite hvilken behandling pasientene trenger. 

– Ved å utstyre alle ambulansene i regionene 

med en EKG-maskin (elektrokardiogram), blir 

behandlingen også bedre. Via EKG-apparatet 

kan ambulansene sende data om pasienten til 

leger ved sykehuset, som dermed kan avgjøre 

hvordan behandlingen skal gjøres, sier Woie. 

Seksjonsoverlege Leik Woie ved sentralsjukehuset i Rogaland. 



Ny organisering av 

innkjøpssamarbeidet 

Arbeidet med å samordne innkjøpa i helseregionen er godt i gong. Ei arbeidsgruppe har 

sett på ulike måtar å organisere samarbeidet på, og no er konklusjon deira klar. Dei tilrår 

ei organisering som tar utgangspunkt i kva som skal kjøpast inn, ein funksjonsmodell. 

Helse Vest si innkjøpsgruppe knipsa under eit møte i Bergen i august. Øverst frå 

venstre står Per Scott Olsen (Helse Førde), Atle Hitland (Helse Bergen), Bjørn 

Sundby (Helse Stavanger). Nederst frå venstre: Lars Johan Frøyland (Helse Vest), 

Åsmund Norheim (Helse Vest) og Leif-Terje Alvstad (Helse Fonna). 

I Helse Vest er det allereie inngått fleire kontraktar som omfattar 

heile helseregionen. Til dømes energiavtalen med Statoil og 

hotellavtalen som er inngått med Rica og Scandic. 

Og det er mange fordelar med å handle saman, stordriftsfordelar 

er berre eitt av stikkorda. 

- Som ein stor aktør får vi sjølvsagt betre prisar enn om vi er 

mange små, seier logistikk- og innkjøpssjef i Helse Vest, Lars- 

Johan Frøyland. Han har stor tru på innkjøpssamarbeidet. 

– Med færre leverandørar får vi òg eit mindre artikkelsortiment, 

noko som over tid vil skape ein felles produktplattform på tvers 

av helseforetaka i regionen. 

Strøm og hotell først ut 

Arbeidet med å etablere eit innkjøpssamarbeid for regionen er 

forankra i strategiprosessen til Helse Vest. Sommaren 2002 blei 

det oppretta ei arbeidsgruppe som fekk i oppdrag å sjå på 

innkjøpsområdet. Arbeidsgruppa leverte for ei tid tilbake 

sluttrapporten sin. Dei vesentlege punkta i rapporten blei 

behandla av styret i Helse Vest RHF i møtet 28. mai. I 

rapporten inngår blant anna ein modell for organisering av det 

regionale innkjøpssamarbeidet. I denne modellen er 

funksjonsteama og styringsgruppa dei viktigaste ingrediensane. 

Foto: Info.avd. Helse Bergen 

Ekspertise på innkjøp 

Funksjonsteamet skal vere helseregionen sin rådgivande 

ekspertise i samband med produktkvalitet og produktsortiment 

innan sitt funksjonsområde. Nye funksjonsteam vil bli oppretta 

etterkvart som det viser seg nødvendig. Så langt ser ein for seg 

minst ti, med ansvar for innkjøp av varer og tenester innan så 

ulike felt som kirurgi, laboratorieutstyr, forsikring, medisinske 

forbruksvarer, ambulansetenester, energi, dialyse, medisinskteknisk 

utstyr med meir. Funksjonsteama skal jobbe for ei 

standardisering av produktspekteret innan sitt område. Dei skal 

utarbeide spesifikke innkjøpsrutiner og sørge for at det blir 

innhenta nødvendig underlagsmateriale / statistikk for å 

utarbeide konkurransegrunnlag og inngå kontraktar. 

I kvart funksjonsteam skal det vere representantar frå alle 

helseforetaka. Leiar for eit funksjonsteam skal vere ein fagperson 

på innkjøp frå eit av helseforetaka. Denne oppgåva skal gå på 

rundgang mellom foretaka. 

Felles mål for innkjøp 

Styringsgruppa skal vere eit strategisk og rådgivande organ for 

leiargruppene i helseforetaka og Helse Vest innan heile 

innkjøpsområdet. Gruppa skal utarbeide felles resultatmål for 

innkjøpsområdet og ansvars- og arbeidsfordeling for 

funksjonsteama. Ho skal òg fungere som ankeinstans ved usemje 

i eit funksjonsteam. 

Lojalitet til leverandøren 

Eit døme på godt innkjøpssamarbeid på tvers av helseforetaka 

kjem frå kjøp av eingongshanskar i helseregionen. Det var knytta 

spenning til dette prosjektet fordi det finst så mange ulika typar 

hanskar, og dermed mange sterke meiningar hos dei som nyttar 

dei. Prosjektet har blitt ei suksesshistorie det er ønskeleg å sjå 

fleire av. Og innkjøpssjefen har oppskrifta. – Brukarmedverknad 

og medbestemming er nøkkelord. Det at dei som faktisk skal 

bruke utstyret får vere med på å velge det ut, er vesentleg. Det 

skaper ein lojalitet til leverandøren og produktet som ordninga 

er heilt avhengig av, seier Lars-Johan Frøyland. 

Innkjøpsinfo på nett 

Leverandørmarknaden har vist stor interesse for Helse Vest 

si nye organisering av innkjøpsarbeidet. Om kort tid vil ein 

difor leggje ut informasjon om nyordninga på nettstaden til 

Helse Vest (www.helse-vest.no) 



Og dette sparar vi 

på samarbeidet… 

Kvar dag blir det brukt cirka 40.000 par 

eingongshanskar i Helseregion Vest. Ein 

ny felles avtale i regionen gir ei samla 

årleg innsparing på 3,7 millionar kroner. 

Helse Stavanger åleine sparer cirka 30 

prosent i forhold til tidlegare prisar. 

Frå 3000 til 20 telefonrekningar 

i året 

Helse Vest og Telenor har inngått ein ny 

avtale om telefoni. Avtalen gir reduserte 

prisar på tellarskritt for både mobiltelefoni 

og fasttelefoni. I tillegg kan årleg 

fakturamengde reduserast frå cirka 3000 

til 20. Redusert fakturamengde åleine 

representerer ei innsparing på mellom 1,5 

og 2 millionar. Avtalen gjeld frå 1. juli i år. 

Kontraktsprosessen er leia av Helse Bergen. 

Hotell 

Samanlikna med hotella sine standard 

prislister, gir den nye hotellavtalen med 

Rica og Scandic ei samla innsparing for 

Helse Vest på nærare 20 millionar 

kroner. Avtalen er inngått frå 1. januar i 

år. Prosessen er leia av Helse Vest RHF. 

Straum 

Statoil Norge leverer elektrisk kraft til heile 

helseregionen. For vinteren 2004 er størstedelen 

av kraftbehovet sikra til ein kraftpris som ligg 

like i overkant av 20 øre per kilowatt. Dette blir 

vurdert som særs bra samanlikna med kva 

kilowatt-prisen elles ligg på i marknaden. 

Avtalen blei gjort gjeldande frå 6. januar 2003. Prosessen er 

leia av Helse Førde. 

Sprøyter, kanyler, plaster 

og meir 

På førsommaren blei det sendt ut eit regionfelles tilbod på 

ei rekke medisinske forbruksvarer. 

Dette er produkt som gjennom ei årrekke har vore sett ut 

på tilbod, og der foretaka har hatt gode prisar. Målsettinga 

var å få ein prisreduksjon på cirka 10 prosent, men ifølge 

foreløpige evalueringar ser det ut til at innsparingane 

blir på nærare 15 prosent, kanskje endå høgare. Dette 

tilsvarar minst 5 millionar kroner spart i 

helseregionen. Avtalen skal gjelde frå 

1. oktober i år. Prosessen er leia av Helse 

Bergen. 

Styreleder Mai Vik i Helse Vest fikk overrakt forslag til tuberkulosekontrollprogram 

av leder for arbeidsgruppen, professor/overlege Amund Gulsvik fra Helse Bergen. 

Nye midler i kampen 

mot tuberkulose 

Tuberkulose er en sykdom som igjen er på 

frammarsj i Norge etter å ha vært på retur fram til 

midten av 1990-tallet. Noen av grunnene er økt 

innvandring fra land der tuberkulose er vanlig, og 

nordmenns økende reiseaktivitet. 

I desember i fjor ble det i Helse Vest oppnevnt en arbeidsgruppe 

som fikk i oppgave å lage et forslag til tuberkuloseprogram for 

helseregionen. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra de 

fire helseforetakene Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna og 

Helse Stavanger. I slutten av juni leverte de sin innstilling til Helse 

Vests styreleder, Mai Vik. 

Årvåkenhet overfor resistente bakterier 

Her anbefaler gruppen blant annet å opprette 

tuberkulosekoordinator-stillinger i alle helseforetakene, og 

luftsmitteisolat ved helseforetakenes største sykehus. 

Arbeidsgruppen anbefaler også at pasienter med tuberkulose – eller 

mistanke om smitten – henvises til disse sykehusene, 

Sentralsjukehuset i Rogaland, Haukeland Universitetssykehus, 

Haugesund sjukehus eller Førde sentralsjukehus. Rapporten 

understreker også at helsepersonell må utvise en spesiell årvåkenhet 

i forbindelse med multiresistent tuberkulose. 

Far hadde tuberkulose 

For styreleder Mai Vik i Helse Vest ble overrekkelsen spesielt 

personlig. – Min far ble smittet av tuberkulose som ganske ung 

mann. På den tiden hadde ikke helsetjenesten mange hjelpemidler 

til bekjempelse av sykdommen. Han gjennomgikk en alvorlig og 

omfattende operasjon som få overlevde på den tiden, fortalte hun. 

Mai Vik understreket også at hun er stolt over at Helse Vest ligger i 

forkant i arbeidet mot den smittsomme sykdommen. – Vi har et 

meget sterkt fagmiljø i regionen. Det er en unik ressurs i arbeidet 

med å få bukt med tuberkulosen. 



Nytt helsenett 

– nye muligheter 

Helsenettet i hele Helseregion Vest er nå 

koblet opp mot det nasjonale helsenettet. 

Mulighetene er mange, men det er opp til 

hver enkelt å gripe dem, sier Jan Eirik Olsen i 

Helse Bergen. Han er med i prosjektgruppen 

som driver og vedlikeholder det nasjonale 

helsenettet. 

Fra før av har det foregått elektronisk samhandling på tvers 

av institusjoner og helseforetak. Og med iverksettingen av 

nasjonale prosjekter og handlingsplaner, har behovet for 

elektronisk samarbeid stadig økt. Den teknologiske 

utviklingen har gjort planene mulig med tanke på pris og 

kvalitet. 

Jan Eirik Olsen 

Foto: Info.avd. Helse Bergen 

Skal styrke fagsamarbeid 

Med det nasjonale helsenettet er det 

lagt til rette for at man skal kunne 

samarbeide like lett, uavhengig av 

hvor man befinner seg i landet. De 

geografiske hindringene er på mange 

måter historie. 

- Nettet skal bidra til sikker 

informasjonsutveksling og –deling, 

til å styrke fagsamarbeid mellom 

institusjonene og til å ivareta god 

samhandling mellom samarbeidspartnere, 

sier Jan Eirik Olsen. 

Sikker, effektiv og tilgjengelig 

Han opplyser at nasjonalt helsenett skal betjene 

helseforetakene og deres samarbeidspartnere. Det skal tilby 

sikker, effektiv og tilgjengelig basiskommunikasjon og det 

skal brukes til å kommunisere elektronisk om 

pasientrelaterte saker. 

- Løsningen ligger der, og det er opp til helseforetakene å 

utvikle og ta i bruk tjenestene, oppfordrer Jan Eirik Olsen. 

Gjennomgang av de 

prehospitale 

tjenestene starter 

Styret i Helse Vest har vedtatt å starte 

arbeidet med å evaluere de prehospitale 

tjenestene denne høsten. Gjennomgangen 

skal være avsluttet i juni neste år. 

- Hovedfokus er å sikre befolkningen et faglig forsvarlig 

akuttmedisinsk tjenestetilbud. Vi vil vurdere alle sidene 

ved den akuttmedisinske kjeden og særlig se nærmere på 

kompetanse og responstid i ambulansetjenesten, slik at det 

sikres en forsvarlig beredskap i tråd med nasjonale 

standarder, sier styreleder Mai Vik i Helse Vest. 

Den prehospitale tjenesten er en viktig del av den 

samlede akuttmedisinske kjeden. Tjenesten har utviklet seg 

fra en ren transporttjeneste til en integrert del av medisinsk 

diagnostikk og behandling. Derfor stilles det stadig større 

krav til beredskap, kompetanse, kommunikasjon, materiell 

og utstyr. 

I Helse Vest skjer det en stadig forbedring av utstyret i 

ambulansene. At det kan overføres EKG 

(elektrokardiogram) fra alle ambulanser er blant annet en 

forutsetning for rask avansert behandling av hjerteinfarkt i 

regionen. 

Oppdatert Kirurgi-guide 

på nettet 

Det har sneket seg inn noen feil under ortopedi i den trykte 

versjonen av Kirurgi-guiden 2003. Disse vil bli oppdatert i 

pdf-versjonen som ligger på Helse Vests nettsider. 

Trenger du teknisk hjelp eller råd om hvordan du og dine 

kolleger kan dra nytte av nasjonalt helsenett? Da kan du 

kontakte IT-avdelingen ved den helseinstitusjonen du 

jobber. 

Grupper som kan koble seg til det nasjonale helsenettet: 

● offentlige sykehus/helseforetak 

● fastleger 

● privatpraktiserende spesialister 

● private sykehus og klinikker 

● sykehusapotekene 

● private og offentlige laboratorier, røntgeninstitutter o.l. 



Nytt nettsted 

for medarbeidere 

Helse Vest lanserer et nytt nettsted for medarbeidere i de 

fem helseforetakene i Helseregion Vest. På www.helsevest.no/ansatte 

kan du for eksempel finne informasjon om 

medarbeiderundersøkelsen, om hvordan du som medarbeider 

skal bestille hotell eller reiser og om valg av 

medarbeidernes representanter til de seks foretaksstyrene i 

Helse Vest. Dette nettstedet skal ikke erstatte det lokale 

intranettet du er vant til. Derimot skal det være et 

supplement til de mange intranettene i regionen, med 

hovedvekt på å formidle informasjon som er felles på tvers 

av helseforetakene. 

Snart svar i 

medarbeiderundersøkinga 

18. september kjem dei endelege 

resultata for den regionomfattande 

medarbeiderundersøkinga i 

Helseregion Vest. 15 520 

medarbeidarar fekk tilsendt 

spørreskjema i posten. 5 805 av desse 

har svart, noko som gir ein 

svarprosent på 37,4. Alle 

helseforetaka i Helse Vest har delteke 

Hilde Christiansen bortsett frå Helse Fonna. 

– Resultata frå medarbeiderundersøkinga 

skal mellom anna brukast til å kartlegge 

problemfelt slik at vi lettare kan prioritere dei områda der 

skoen trykker. Dei skal seie oss noko om kva som er bra, 

kva som er mindre bra og på den måten fungere som eit 

verktøy for både leiarar, tillitsvalde og kvar enkelt 

medarbeidar, seier Hilde Christiansen, personal- og 

organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF. Ho opplyser at 

representantar for Rogalandsforskning som har utført 

undersøkinga, vil gå gjennom resultata med kvart enkelt 

helseforetak. Resultata vil òg bli lagt ut på Helse Vest sin 

nye nettstad for medarbeidarar www.helse-vest.no/ansatte. 

Finn A. Strand, 

ny styreleder i 

Helse Bergen. 

Styret i Helse Stavanger 

Steinar Olsen, styreleder 

Anders Mjelde, nestleder 

Dag Holmen 

Ellen Johanne Munkvold 

Inger Skretting Opstad 


Ansattes representanter 

Inger Frøydis Hamborg 

Egil Olsen 

Svein Skeie 

Varamedlem 

Kjersti Jæger (ny) 

Styret i Helse Fonna 

Geir Worum, styreleder 

Brian Bjordal, nestleder 

Jon Lund 

Margaret Hystad 

Marianne Svindland 

Helge Bryne 


Espen Solheim 

Signe Foss 

Jan Inge Sørheim 

Varamedlem 

Nora Olsen-Sund (ny) 

Styret i Helse Bergen 

Finn A. Strand, styreleder (ny) 

Petter Tomren, nestleder 

Ole Berrefjord 

Peder Ringdal (ny) 

Siri Hovde 



Mabel Wiik 

Tore Thorsnes, ny 

styreleder i Helse 

Førde. 

Nye representanter 

i styrene 

Det ble i juni holdt foretaksmøte i de fem datterforetakene 

i Helse Vest. Foretaksmøtet oppnevnte ny styreleder og ett 

nytt medlem i to av datterforetakene, Helse Bergen og 

Helse Førde og nye varamedlemmer i to av helseforetakene, 

Helse Fonna og Helse Stavanger. Styresammensetningen i 

Apotekene Vest HF ble videreført. 

For Helse Vest ble det i foretaksmøte med helseministeren 

oppnevnt ett nytt styremedlem. Nedenfor finner du en 

oversikt som viser hvordan styrene i Helseregion Vest er satt 

sammen. 

Britt S. Frøyen 

Håvard Skeidsvoll 

Per Hanasand, 

nytt styremedlem i 

Helse Vest. 

Styret i Helse Førde 

Tore Thorsnes, styreleder (ny) 

Kjell Opseth, nestleder 

Agnar Strømsnes 

Knut Cotta Schønberg (ny) 

Tone Holvik 



Arthur Norevik 

Anne June Iversen 

Annbjørg Sunnarvik 

Styret i Apotekene Vest 

Berit Tvedt, styreleder 

Jan Utkilen, nestleder 

Hilde Rasmussen 

Jan-Petter Stoutland 

Per Karlsen 


Helga Marie Olsen 

Eli Marie Pedersen 

Styret i Helse Vest 

Mai Vik, styreleder 

Arne Norheim, nestleder 

Per Hanasand (ny) 

Gerd Kjellaug Berge 

Anni Felde 

Jon Lekven 

Ansattes representanter: 

Aslaug Husa 

Ingunn Finne 

Øyvind Watne 



Dei psykiatriske pasientane er godt nøgde 

Dei fleste psykiatriske pasientane som får poliklinisk behandling i Helseregion Vest, er godt nøgde med 

behandlinga. Det viser ei fersk undersøking. Helse Førde er det helseforetaket som kjem best ut. 

– Det er kjekt å sjå at vi er på rett veg i 

psykiatrien. Sjølv om resultata jamnt over 

er gode, er det likevel viktig å sjå på kva 

som ikkje fungerer. Resultata frå undersøkinga 

skal brukast aktivt i det interne 

kvalitetsarbeidet, seier Helge Bryne, 

viseadministrerande direktør i Helse Vest. 

Helse Vest er den første helseregionen som 

Helge Bryne gjennomfører ei så omfattande undersøking 

der pasientane innan psykiatrien kjem til 

orde. Tidlegare har det vore gjennomført to tilsvarande undersøkingar 

av pasienterfaringar innan somatikken. 

Mest nøgd med personalet 

Deltakarane i undersøkinga har svart på 31 spørsmål for å 

kartlegge korleis dei har opplevd poliklinikkane. Pasientar ved 

alle dei offentleg godkjende poliklinikkane i dei fire helseforetaka 

i Helseregion Vest, samt ved tre private institusjonar, har gitt 

tilbakemeldingar om erfaringane sine med personalet, med 

institusjonen si organisering og med informasjon og 

kommunikasjon med behandlar. Resultata viser at pasientane er 

mest nøgde med personalet. Dette punktet får 8,6 av 10 

oppnåelege poeng. For området organisering er talet 8,1 av 10. 

Felles for alle foretaka er at området informasjon og 

kommunikasjon mellom pasient og behandlar kjem dårlegast ut, 

med 6,9 av 10 oppnåelege poeng. 

– Det er ikkje eit tal vi slår oss til ro med. Vi har fokus på denne 

utfordringa og målsettinga er å betre informasjonen til pasienten 

vesentleg. 

Helse Førde kjem best ut 

Indre Sogn psykiatrisenter (Helse Førde) kjem best ut av 

institusjonane i helseregionen med best tilbakemelding på alle 

områda. Jæren Distriktspsykiatriske Senter (privat) følger tett 

bak. I motsett ende av skalaen ligg Hospitalet Betanien (privat), 

fulgt av Haugesund sjukehus (Helse Fonna). Av helseforetaka er 

det Helse Førde som får best tilbakemeldingar på alle områda. 

Helse Fonna og Helse Bergen får omtrent like tilbakemeldingar 

frå pasientane, mens Helse Stavanger ligg noko dårligere an enn 

desse. Samla sett oppnår dei private institusjonane dei dårlegaste 

tilbakemeldingane. 

Mottatt versus ønska behandling 

Det finst lite kunnskap om kva slags forventningar pasientane 

som kjem til poliklinisk behandling har. I denne undersøkinga 

har ein spurt om nettopp dette. Resultata viser at det er noko 

sprik mellom ønsker og faktisk behandling (sjå figur). Det er 

fleire som har fått tilbod om medikamentell behandling enn dei 

som har ønska ei slik behandling. Samtaler der pårørande deltek, 

er det derimot berre 15 prosent av pasientane som har fått, sjølv 

om over halvdelen av pasientane ønsker ei slik behandling. Meir 

enn halvdelen av pasientane ønsker òg treningsopplegg for å 

meistre problema. 26 prosent har fått slik hjelp. Omlag 20 

prosent av pasientane ønsker gruppebehandling, mens 14 

prosent oppgir å ha fått eit slikt tilbod. 

– Brukerane sine behov og ønsker skal vektleggast i utforminga 

av tenestetilbodet. Difor er det særs nyttig å få kartlagt 

pasientane sine ønske. Informasjonen vi her får må brukast til å 

vidareutvikle tilbodet innanfor dei psykiatriske poliklinikkane, 

seier Bryne i Helse Vest. 

Svarprosenten 

Undersøkinga kartlegg opplevingane til pasientar som har vore 

til poliklinisk psykiatrisk behandling i ein periode på fire veker 

frå 24. april 2003. 2 605 pasientar mottok spørreskjema i posten 

få dagar etter besøket på poliklinikken. 1 238 av desse returnerte 

spørreskjemaet, noko som gir ein svarprosent på 48. Dette er 

noko lavare enn svarprosentane frå dei to tidlegare 

undersøkingane innan somatikken. Elles er det ikkje mange 

forskjellar frå undersøkingane av dei somatiske pasientane til 

denne. - Det er likskapane, snarare enn forskjellane mellom dei 

to sektorane som er slåande når ein samanliknar resultata. 

Likevel er det ein tendens til at poliklinikkane innan psykisk 

helsevern oppnår lavare score enn dei somatiske poliklinikkane, 

seier Helge Bryne. 

Vil du vite meir? 

For meir informasjon om undersøkingar av pasienterfaringar og 

for å lese PasOpp-rapporten denne saka refererer til, sjekk Helse 

Vest sine nettsider på www.helse-vest.no/sw1146.asp . 

100 100 % 

80 80 % 

60 60 % 

40 40 % 

20 20 % 

0 

Tilbod om 

medisinar 

Tilbod om 

samtale med 

ein behandlar 

Figuren viser kor mange prosent av pasientane som har ønskt ulike 

behandlingstilbod og kor mange prosent som har motteke eit slikt tilbod ved 

poliklinikken. 

Fakta om PasOpp 

● Dette er den tredje PasOpp-undersøkinga i Helseregion 

Vest. Tidlegare har det òg vore gjennomført to innan 

somatikken. Ei undersøking der pasientar som var innlagde 

fekk seie meininga si og ei der polikliniske pasientar kom 

til orde. Resultata frå desse kom i mars og mai 2003. 

● Det er sett i gong ei ny undersøking av pasientopplevingar 

blant pasientar som er innlagte ved dei psykiatriske 

institusjonane i regionen. Resultata frå denne undersøkinga 

er venta på nyåret. 

● Pasientundersøkingane inngår i det regionale settet av 

kvalitetsindikatorar. For tida er talet på regionale 

kvalitetsindikatorar totalt 16, fordelt på somatikk og 

psykiatri. 

0 

Tilbod om 

gruppebehandling 

20 

40 

60 

80 

Tilbod om 

samtaler der 

pårørande 

deltek 

100 

Ønska tilbod 

Motteke tilbod 

Tilbod om 

treningsopplegg 

for meistring 



Profil 

- Det blir aldri rutine å ta imot barn. Det er 

en fantastisk glede hver eneste gang, sier 

jordmor Nina Ådland. På lik linje med foreldrene 

føler hun seg belønnet hver gang hun 

kan ønske en baby velkommen til verden. 

– Jeg har verdens 

kjekkeste jobb! 

Jordmor Nina Ådland 

synes hun har verdens 

kjekkeste jobb. Det er mye 

på grunn av små nurk 

som Thea (åtte dager). 

Foto: Elisabeth Huse 

Nina Ådland deler tiden mellom fødeavdelingen og en 

observasjonspost for gravide. Hun tar imot gravide som kommer 

inn for å føde, eller svarer på spørsmål fra bekymrede vordende 

mødre per telefon. På observasjonsposten ligger også kvinner 

som helst ikke skal føde på en stund. – Her jobber vi tettere opp 

mot legene. Det blir mer tverrfaglig arbeid så lenge man veksler 

mellom flere avdelinger. Man får brukt hele utdanningen sin og 

treffer både syke og friske gravide og barn, forteller Nina Ådland. 

Skepsis fra andre 

Hun legger ikke skjul på at det hun liker aller best ved jobben er 

selve fødselsarbeidet. – Det er veldig spesielt å få lov til å dele de 

stundene som er de største øyeblikkene i andres liv, sier den 

engasjerte jordmoren. Hun har selv ingen barn ennå, uten at det 

er jobben som har skremt henne fra det. – Da jeg begynte på 

jordmorutdanningen grublet jeg på om jeg ville blitt en bedre 

jordmor hvis jeg selv hadde fått barn. Det var nok mye på grunn 

av skepsis fra andre. Nå har jeg slått meg til ro med at det er en 

fordel og en ulempe med det som med alt annet. 

Litt sært 

Yrkesstolthet er ikke et fremmedord for Nina Ådland. – Jeg er 

kjempestolt over å være jordmor. Jeg må av og til passe meg så 

jeg ikke snakker for mye om det, sier 29-åringen. Men av og til 

unngår hun å si hva hun driver med. – I noen sammenhenger 

passer det ikke å snakke om jobben. Da prøver jeg av og til å 

unngå å si at jeg er jordmor. I og med at det er et litt sært yrke, 

blir det alltid et tema. Alle har en relatert historie. Enten det er 

menn eller kvinner på 80. 

Bekymring blant jordmødre 

Nina Ådland er opptatt av at jordmødre skal beholde den 

sentrale plassen de har innen fødselsomsorg i Norge i dag. 

– Jordmødre er spesialister på svangerskap, fødsler og barsel. Vi 

er utdannet til å ivareta kvinner og barn under svangerskapet og 

til å se etter avvik. Dersom det oppstår komplikasjoner overtar 

gynekologen, men det er viktig å beholde dette skillet mellom 

det normale og det avvikende. Hvis ikke smuldrer jordmødrenes 

ansvar bort og vi blir en assistent for legen. Dette er en utvikling 

som er kommet langt i USA, og en bekymring mange jordmødre 

har, forteller hun. 

Navn: Nina Ådland 

Alder: 29 

Stilling: Jordmor 

Arbeidssted: Sentralsjukehuset i Rogaland 

Märtha-effekten 

- Nei, nå snakker jeg om fødsel igjen – det er det jeg elsker å 

snakke om!, sier Nina Ådland. Da har samtalen vært innom 

akupunktur, – Det virker! Vi ser at de kvinnene vi stikker slapper 

mer av og at riene stimuleres slik at fødslene går fortere. Og nå 

som Märtha har brukt det, er det blitt svært etterspurt. Vi har 

snakket om de fødende. – Jeg blir imponert over hvor flinke de 

er! Mange forteller at de har følt seg dumme etter fødselen fordi 

de har hylt og skreket. Men det er stor takhøyde under en fødsel. 

Man skal ikke oppføre seg, man må bare følge følelsene. Det er 

greiest. Og så føler Nina Ådland at hun har hoppet over noe 

viktig. – Vi må jo ikke glemme far. Han skal også føle seg 

velkommen her! Vi prøver å gi han noen oppgaver sånn at han 

ikke skal føle at han er i veien, for det er han ikke. Kvinnene har 

det som oftest best når far er til stede under fødselen. Da føler de 

seg tryggere. 

Er det noe du ikke liker ved jobben din? 

- De situasjonene hvor noe går galt er helt grusomme. Heldigvis 

er det svært sjelden. Dessuten er det jo en ulempe å jobbe mye 

kvelder, natt og helger når andre har fri. 

- Hva gjør du når du har fri? 

- Jeg leser bøker, hører på musikk, lager god mat, og er sammen 

med venner. Helt vanlige interesser, ingenting ekstremt. Det har 

jeg ikke behov for, jeg får adrenalinkick av å være på jobb! 



B - Blad 

Returadresse: 

Helse Vest RHF 

Postboks 303 Forus 

4066 STAVANGER 

Får ansvaret 

for syketransport 

Fra 1. januar neste år får de 

regionale helseforetakene 

ansvaret for transport av syke 

til og fra behandlingssted. 

Det arbeides fortsatt med å 

etablere rutiner for hvordan 

pasientene skal bestille og få 

dekket syketransport. 

Tidligere har rikstrygdeverket 

via trygdekontorene i 

de enkelte kommuner 

håndtert dette. Endringene 

får ingen konsekvenser for 

ambulansetjenesten i helseregionen. 

Smykke 

Årsrapporten 

2002 

Helse Vests årsrapport for 

2002 ble ferdig på forsommeren. 

I den finner du 

årsregnskapet i tillegg til 

faktaopplysninger om 

helseforetakene og enkelte 

artikler om aktuelle helserelaterte 

temaer. 

Årsrapporten kan lastes ned 

fra Helse Vests nettsider 

www.helse-vest.no. 

Dersom du ønsker årsrapporten 

i papirutgave, kan 

du sende en e-post til 

helse@helse-vest.no eller et 

brev til Helse Vest, postboks 

303 Forus, 4066 Stavanger. 

Foto: Almenning, Nordfjordeid 

Lyset (1991), Finn Egil Eide. Maleren Finn Egil Eide er født i i Sandnes i 1940, men bor nå 

i Nordfjordeid. Maleriet Lyset finner vi i Nordfjordeid Psykiatrisenter. Eide har i tillegg til 

omlag 40 separatutstillinger i Norge, også stilt ut flere ganger i Mexico. Og i bildene 

hans finner vi spor etter meksikanske mestere som Rufino Tamayo og Frida Kahlo. Men 

først og fremst er Eides temperamentsfulle ekspressive stil helt hans egen, der han i 

tillegg til sin raffinerte fargebruk også presenterer oss for et landskapsmaleri med 

elementer av stilleben og kubisme innbakt i bildet.

2003-04_Helseivest_web - Helse Vest

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?