Grimstadneset, høringsutkast, revidert 29.april ... - Bergen kommune

HØRINGSUTKAST
Grimstadneset
friområde

1. FORORD
Høsten 2008 startet Grønn etat i samarbeid med Etat for plan og geodata arbeidet med å
utarbeide reguleringsplaner for 4 strandområder båndlagt til friluftsformål i Bergen kommune:
Bønesholmen, Tangavika, Grimstadneset og Steinsvikneset. Arbeidet blir ledet av Idar
Reistad og Tom Sandahl i Grønn etat.
Saksbehandlere i Etat for plan og geodata er Ole Roger Lindås, Magne Grostad og Halla
Alzubaydi. Magne Grostad er saksbehandler for Grimstadneset.
Norconsult har vært konsulent for Bergen kommune i planarbeidet med de 4 strandområdene.
Prosjektleder i Norconsult er Katrine Myklestad.
Figur 1 viser oversiktskart med de fire strandområdene.
2

1. FORORD.......................................................................................................................... 2
2. SAMMENDRAG............................................................................................................. 4
3. NØKKELOPPLYSNINGER.......................................................................................... 5
4. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET ......................................................................... 5
4.1. Bakgrunn................................................................................................. 5
4.2. Intensjonen med planforslaget .............................................................. 5
5. PLANPROSESSEN......................................................................................................... 6
6. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER........... 7
6.1. Status i kommuneplanen for Bergen..................................................... 7
6.2. Temakart for overordnet grønnstruktur.............................................. 7
6.3. Temakart for arkeologi .......................................................................... 8
6.4. Temakart for strategi ............................................................................. 8
7. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) ........................... 9
7.1. Beliggenhet .............................................................................................. 9
7.2. Avgrensning........................................................................................... 11
7.3. Eksisterende bebyggelse....................................................................... 11
7.4. Topografi/landskapstrekk.................................................................... 12
7.5. Solforhold .............................................................................................. 12
7.6. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold ........................................ 12
7.7. Grønne interesser.................................................................................. 13
7.8. Kulturminneverdier ............................................................................. 14
7.9. Vei og trafikkforhold............................................................................ 15
7.10. Støy......................................................................................................... 16
7.11. Badevannskvalitet................................................................................. 16
7.12. Andre forhold........................................................................................ 16
8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ................................................................. 17
8.1. Innledning.............................................................................................. 17
8.2. Reguleringsformål ................................................................................ 17
8.3. Trafikkareal .......................................................................................... 17
8.4. Friområdet............................................................................................. 18
9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET ............................................................ 22
9.1. Overordnede planer og vedtak............................................................ 22
9.2. Estetikk .................................................................................................. 22
9.3. Konsekvenser for naboer ..................................................................... 22
9.4. Trafikk- og parkeringsforhold ............................................................ 22
9.5. Trafikksikkerhet................................................................................... 22
9.6. Forhold for bevegelseshemmede ......................................................... 22
9.7. Kulturminner ........................................................................................ 23
9.8. Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i
nærmiljøet ............................................................................................. 23
9.9. Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen ....................... 23
10. UTTALELSER OG MERKNADER ........................................................................... 24
10.1. Sammendrag av uttalelser og merknader med forslagstillers
kommentar. ..................................................................................................... 24
3

2. SAMMENDRAG
Planmaterialet for Grimstadneset består av illustrasjonsplan, planbeskrivelse og
reguleringsplankart med bestemmelser. Båndlagt areal til friområdet på Grimstadneset i
kommuneplanens arealdel reguleres til offentlig friområde. Sjøarealet utenfor reguleres til
Friområde i sjø og vassdrag. Plangrensen er noe utvidet sett i forhold til båndleggingsområdet
i kommuneplanen. Det er funnet hensiktsmessig å inkludere eksisterende atkomstvei til
området samt en liten badevik i sør. Bussnuplassen og areal for en mindre parkeringsplass er
også tatt med.
Atkomst til området blir på dagens private veg fra bussnuplassen. Denne vegen reguleres til
offentlig gang- og sykkelveg, med tillatt kjøring til eiendommene. Snuplassen gis formålet
offentlig trafikkareal. Ved siden av snuplassen er det planlagt parkeringsplass med plass til 7
biler. Denne er gitt formål offentlig parkeringsplass. En av plassene skal være forbeholdt
funksjonshemmede.
4

3. NØKKELOPPLYSNINGER
Bydel
Ytrebygda
Gårdsnr./bruksnr.
gnr. 30, bnr. 15 m.fl.
Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) I kommuneplanens arealdel, vedtatt 25.06.07,
er planområdet båndlagt for regulering til
friområde;
”Områder som skal reguleres etter PBL” (31
Områder som er båndlagt/skal båndlegges).
Forslagstiller
Grunneiere (sentrale)
Plankonsulent
Ny plans hovedformål
Planområdets areal i daa
Konsekvensutredningsplikt (j/n)
Bergen kommune
Tove Selsø og Stein Bjørknes, Tore og Randi
Marie Mjøs
Norconsult AS
friområde
ca. 29 daa medregnet sjøarealene utenfor
n
Kunngjøring oppstart, dato 22.06.2008
4. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
4.1. Bakgrunn
I henhold til kommuneplanens arealdel, vedtatt 25.juni 2007, er Grimstadneset båndlagt til
friluftsformål. Rettsvirkningen for båndlagte områder faller bort når det er gått 4 år fra
kommuneplanen ble vedtatt. Dersom båndleggingen utløper uten at det er vedtatt en ny
reguleringsplan for området, må området i utgangspunkt tas opp til ny planlegging for å få
styring på arealbruken.
Grimstadholmen og Grimstadneset er i strandstrekningsrapporten fra 1979 nevnt som områder
som bør sikres som friområde for allmennheten. Kyststrekningen mellom Hjellestad og
Nordåsvatnet har i dag få offentlig tilgjengelige sjønære friområder som er sikret for
allmennheten. Denne delen av Ytrebygda bydel har stor mangel på allment tilgjengelige
områder langs sjøen som egner seg til rekreasjon. Kun Lindevika ca 2 km lenger sør, er
regulert til offentlig friområde på denne kyststrekningen. Lindevika er imidlertid vanskelig
tilgjengelig fordi den ligger langt fra offentlig veg, og den er lite egnet til bading og opphold
fordi det er bratt og ulendt.
4.2. Intensjonen med planforslaget
Formålet med planarbeidet er å sikre kommunen ekspropriasjonsrett, slik at kjøp av
friområdet vil være mulig. Dette vil gi kommunen mulighet til å opparbeide og tilrettelegge
Grimstadneset som friområde for allmennheten.
Planarbeidet skal legge rammene for at området kan tilrettelegges som friområde, turvei og
badeplass. På neset ligger kulturminner fra andre verdenskrig. Sikring og eventuell
restaurering av disse er en viktig del av planarbeidet.
5

5. PLANPROSESSEN
Varsel om oppstart av planarbeid ble sendt naboer/ grunneiere og offentlige og private
instanser den 19.juni 2008 og annonsert i BA/ BT den 22.juni 2008. Varsling er foretatt av
Grønn etat.
Representanter for Grønn etat, Etat for Plan og Geodata, Fylkeskommunens kulturavdeling,
Byantikvaren i Bergen, Bergen og Omland Friluftsråd hadde felles befaring til Bønesholmen,
Tangavika, Grimstadneset og Steinsvikneset den 21.08.08. Med på befaringen var botaniker
Bjørn Moe. På befaringen dannet gruppen en felles forståelse for planarbeidet, og la
grunnlaget for det videre arbeidet med friområdene.
Den 04.11.08 ble det holdt møte mellom Grønn etat, Plan og Geodata og Norconsult der
avgrensing og formålsgrenser ble diskutert.
6

6. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE
RETNINGSLINJER
I kommuneplanens arealdel er storparten av planområdet båndlagt for regulering til
friluftsformål. I tillegg inkluderer planområdet en liten vik i sør samt tilkomsten via privat vei
og areal for eventuell parkeringsplass ved bussnuplassen. Dette omfatter areal avsatt til
landbruks- natur og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Sjøarealet er avsatt til
vannareal for allment flerbruk. Hele området ligger innenfor den funksjonelle strandsonen.
6.1. Status i kommuneplanen for Bergen
I kommuneplan for Bergen 2006 – 2017 (2025) er Grimstadneset vist som båndlagt område
”Områder som skal reguleres etter PBL” (31 Områder som er båndlagt/skal båndlegges).
Området er båndlagt til friluftsformål.
Figur 2 viser utsnitt fra kommuneplanens arealdel.
6.2. Temakart for overordnet grønnstruktur
I kommuneplanens ”temakart overordnet grønnstruktur” for perioden 2006 - 2017 (2025)
inngår størstedelen av planområdet i arealkategorien ”Fremtidige fri- og friluftsområder”.
Resten av planområdet, inngår i arealkategorien ”Landbruks-, natur- og friluftsområder
(LNF). Vågen øst for Grimstadneset er vist med signatur for viktig marint område og viktig
naturtype.
7

Figur 3 viser utsnitt fra temakart for overordnet grønnstruktur..
6.3. Temakart for arkeologi
I kommuneplanens ”temakart arkeologisk oversikt” for perioden 2006 - 2017 (2025), inngår
hele planområdet i arealkategorien ”områder med behov for arkeologisk avklaring”.
Figur 4 viser utsnitt fra temakart for arkeologi.
6.4. Temakart for strategi
I kommuneplanens ”strategiske kart” for perioden 2006 - 2017 (2025), inngår hele
planområdet i arealkategorien ”støyområde sone2”. Deler av området ligger innenfor den
”militære sikkerhetssonen”.
Figur 5 viser utsnitt fra temakart for strategi.
8

7. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON)
Figur 6 viser flyfoto med planavgrensing i sort stiplet linje.
7.1. Beliggenhet
Grimstadneset ligger ved Grimstadfjorden i Ytrebygda bydel. Planområdet ligger ca 1,2 km
nord for rullebanene til Bergen lufthavn Flesland. Grimstadneset ligger i Ytrebygda og
Søreide skolekrins.
Planområdet har potensial for å bli et attraktivt lokalt friområde med fin utsikt mot
Raunefjorden og Grimstadfjorden. Området kan få gode opplevelsesmuligheter knyttet særlig
til turgåing og fiske, men også til bading, opphold i strandsonen og rasting. Den fineste delen
av strandsonen ligger nordvest i planområdet på et nes som stikker ut i Raunefjorden.
Tilkomsten her er lettest via en opparbeidet vei fram til et hyttenøst med kai og molo.
Ulempen er at dette hyttenøstet delvis sperrer tilgangen videre ut på neset. I sør er det en liten
vik som kan opparbeides til bading. Området lengst nord går mer bratt i sjøen.
9

Figur 7 viser skråfoto med planområdet skissert med svart stiplet linje.
Figur 8 viser skråfoto over Grimstadneset og nærområdet.
Baklandet er preget av en høyde med fin utsikt. Her er det rester etter gamle forsvarsanlegg
med bunkere og skyttergraver. Ved rydding og restaurering kan denne delen gjøres attraktiv
som et historisk fortellende område.
I henhold til strandstrekningsrapporten (1979) er Grimstadneset en del av det som kalles
Grimstadholmen, Vågen, Store Straumen, Festevika:
10

”området er meget verdifullt fra friluftssynspunkt. Det er velegnede arealer for fiske, bading
for voksne og barn og for opphold. Imidlertid er området oppdelt i ca 10 hyttetomter med
hytte/hus og nøst, slik at en del interessekonflikter må påregnes om det skal sikres til
friluftsformål. En sikring av deler av området vil være aktuelt. Da vil det være mulig å sikre
Festevika, nordvestre del av Vågen og holmen merket 63. ”
7.2. Avgrensning
Områdets areal er på ca 29 daa medregnet sjøarealene utenfor. Planområdet er noe utvidet i
forhold til areal båndlagt til friområde i kommuneplanens arealdel. Den eksisterende private
vegen til Grimstadneset er inkludert i planområdet for å sikre offentlig atkomst. Snuplass for
buss og areal for en mindre parkeringsplass er tatt med for å sikre nok parkeringsplasser til
området.
Mot vest grenser planområdet mot Grimstadfjorden. I nord, sør og øst grenser planområdet
mot LNF-områder med spredt bebyggelse.
7.3. Eksisterende bebyggelse
I planområdet ligger et privateid hyttenøst. Eierne av hyttenøstet er bosatt i utlandet og bruker
hyttenøstet i sommerhalvåret.
Tilstøtende boligområde i nordøst er dominert av frittliggende spredt eneboligbebyggelse.
Eneboligene er omkranset av store hager. I sør, ved Festevika, finnes det noen bolighus i
nærheten av sjøen.
Figur 9 viser det privateide hyttenøstet innenfor planområdet..
11

7.4. Topografi/landskapstrekk
Området har et kollelandskap, med noen flatere kuperte områder ned mot sjøen i nordøst. Det
er spesielt èn kolle som peker seg ut. Denne ligger i bakkant av hyttenøstet, sett fra fjorden.
Mot sjøen er området dominert av bratte svaberg i nordvest. En molo og mur langs sjøen er
opparbeidet. Det er også tilført skjellsand til en liten fin badevik i sør av planområdet.
Figur 10 viser topografi og landskapstrekk ved Grimstadneset.
7.5. Solforhold
Planområdet er vendt mot sørvest og har veldig gode solforhold. Områdene ved sjøen får sol
fra ca. midt på dagen til solen går ned i vest.
7.6. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold
Det er registrert oppgang av sjøørret i Kvernabekken som renner ut i Vågen.
Trevegetasjonen i området består av blandingsskog, med mye fin furu og litt gran innimellom
løvtrærne. På kollene dominerer furu. Langs vegene og stiene i øst av planområdet dominerer
løvtrærne.
Furuskogen i området er relativt grovvokst med enkelte trær på 60 -70 cm i diameter. Innslag
av rikere lågurtskog med urter som teiebær, hengeaks, knollerteknapp, liljekonvall og sanikel.
I skogkanten langs vegen nær sjøen finnes arter som indikerer kalk, for eksempel vill-lin og
engstarr. Mørk, trolig baserik berggrunn av amfibolitt. Løvskog med selje, hassel og hegg i et
fuktig søkk øst for furuskogen. Løvskogen vokser på gammel havbunn med næringsrike
leirholdige sedimenter. Vegetasjon med store stauder som mjødurt, enghumleblom, vendelrot
og engsnelle, samt en stor forekomst av orkidéen nattfiol (grov eller vanlig nattfiol kan ikke
artsbestemmes uten blomster).
12

Vurdering ved botaniker Bjørn Moe:
En nokså variert furuskog med små innslag av arter som krever næringsrik berggrunn. Store
bestander av nattfiol er sjeldent i Bergen kommune.
7.7. Grønne interesser
I friluftsmeldingens handlingsprogram 2005-2009, vises Grimstadneset med signatur for
strandlinje som bør sikres ved grunnerverv.
Grimstadneset brukes av nærmiljøet som et rekreasjonsområde. Det er opparbeidet en smal
kjøregrusvei inn til det privateide hyttenøstet ved sjøen, og til bolighusene i
naboeiendommene utenfor planområdet. Ved sjøen er denne veien delvis gjengrodd med
gress. Grimstadvegen er utført både i asfalt og grus inne i planområdet.
Ved hyttenøstet er det opparbeidet en molo der det er fint å legge til med båt. Det er også
laget en sitteplass i betong, på land bortenfor moloen. Fra muren som tar opp terrenget der
hvor grusveien fører ned til hyttenøstet, er det opparbeidet en steintrapp som går ned i vannet.
Denne kan brukes både som badetrapp og oppstigning fra båt.
Den lille viken i sør av planområdet er flott som badeplass. Her har eieren lagt ut skjellsand,
og gjort området bedre tilrettelagt for bading.
På den fine kollen nordøst for hyttenøstet, finnes flere utsiktspunkt, selv om den høye/tette
vegetasjonen hindrer en del utsyn mot sørvest, vest og nordvest. Ellers så er hele området
langs fjorden i vest, åpent, og her er det god utsikt i flere retninger.
Figur 11 viser utsikten fra bakkant av den lille badeviken i sør av planområdet..
13

Figur 12 viser utsikt mot hyttenøstet, moloen og den store furukollen.
7.8. Kulturminneverdier
I planområdet finnes flere kulturminner fra 2.verdenskrig.
Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men det er kjent to
automatisk fredete kulturminner i nærområdet, rett utenfor planområdet. En gjennomgang av
tilstanden av kulturminnene i området viser at disse er mye skadet av bosettingsaktivitet og
etablering av infrastruktur i området.
Se merknad Hordaland fylkeskommune, brev datert 19.08.08.
14

Figur 13 viser ortofoto fra 1951. Vegetasjonen har vokst mye siden den gang. På figuren kan en også se
kulturminnene fra andre verdenskrig, nordøst for hyttenøstet.
Figur 14, 15 og 16 viser deler av kulturminnene innenfor planområdet.
7.9. Vei og trafikkforhold
Atkomst til området er på en smal privat boligvei av enkel standard. Veien starter ved
bussnuplass i enden av den kommunale Grimstadveien. Vegen Grimstadneset følges til sjøen
ved eksisterende hytte/nøst med adresse Grimstadneset 79.
15

7.10. Støy
Planområdet ligger i luftstrekning ca 1,2 km fra nordenden av Bergen flyplass Flesland.
Planområdet ligger innenfor støysone 2 i følge det strategiske temakartet under
kommuneplanens arealdel.
7.11. Badevannskvalitet
Det er ennå ikke tatt prøver av badevannet i området. Nye badeplasser kan ikke opparbeides
før det foreligger tilfredsstillende prøver på badevannskvalitet for området.
7.12. Andre forhold
Det er ikke etablert offentlig vann- og avløpsnett i området.
I følge BKK finnes nettstasjoner, 12kV høyspentkabler, lavspentkabler og lavspentlinjer i
området. Se merknad fra BKK NETT as, brev datert 15.08.08.
16

8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
8.1. Innledning
Grimstadneset og sjøarealet omkring er i planforslaget avsatt til offentlig friområde. Det
private hyttenøstet nord i området, Grimstadneset 79, er foreslått tatt med som en del av
friområdet. Hyttenøstet ligger slik at passasjen rundt moloen og neset blir vanskelig. En
innlemming i friområdet gir kommunen mulighet til å innløse hyttenøstet. Dersom hyttenøstet
ikke blir innløst kan eksisterende bruk opprettholdes.
Kulturminnene fra andre verdenskrig blir liggende innefor friområdet. Bestemmelsene for
friområdet må sikre tilstrekkelig vern av kulturminnene.
8.2. Reguleringsformål
Formål
Areal (daa)
Offentlige trafikkområder, jfr. PBL §25, 1.ledd nr. 2
Trafikkområder (310, 319, 320)
Parkeringsplass P1 (333)
Parkeringsplass P2 (333)
4,6
0,3
0,1
Friområder, jfr. PBL §25, 1.ledd nr. 4
Offentlige friområder generelt (400)
Friområde i sjø og vassdrag (460)
17
15
Figur 17 viser tabell med formål og areal i daa.
8.3. Trafikkareal
Atkomst til området er foreslått opprettholdt på privat boligvei i forlengelse av
Grimstadveien. Men det foreslås å regulere boligveien til offentlig gang- og sykkelveg.
Reguleringen vil sikre offentlig atkomst til friområdet. Vegen har nokså varierende standard.
Noe av vegen er gruset. I reguleringsplanen blir det regulert inn vegbredde på minimum 3 m
slik at vegen kan oppgraderes ved behov. På vegen blir det tillatt med kjøring til private
eiendommer.
Det blir og tillatt med kjøring inn til parkeringsplass for funksjonshemmede.
Parkeringsplassen med plass til to biler er foreslått så nær som mulige Grimstadneset. Den må
trekkes litt fra neset for at terrenginngrepet ikke skal bli for stort.
Offentlig veg og snuplass for bussen har tilfredsstillende standard, og er foreslått beholdt slik
den er. Ved snuplassen er det foreslått en offentlig parkeringsplass med plass til 7 biler,
hvorav en er forbeholdt funksjonshemmede.
17

8.4. Friområdet
Det reguleres ikke egne områder til sykkelparkering, toalett og stier innenfor Grimstadneset
Det åpnes for at slike tiltak blir tillatt innefor området. Grønn etat vil ha kontroll over
tilretteleggingen da det settes krav til detaljplan før området opparbeides.
For Grimstadneset er det laget illustrasjonsplan som viser hvordan området kan utformes.
Illustrasjonsplanen er ikke juridisk bindende, men oppsummerer synspunkter til Grønn etat og
Plan og geodata for hvordan området kan opparbeides.
Det legges til rette for universell utforming av Grimstadneset så langt det lar seg gjøre, men
opparbeidelsen bør gjøres med hensyn til eksisterende terreng. Det bør ikke gjøres tiltak som
krever store skjæringer, fyllinger eller på andre måter forringer landskapsverdien i områdene.
Alle gangveiene er derfor ikke foreslått med fall 1:20, som er kravet til universell utforming.
De foreslåtte turstiene har maksimal stigning på 1:12.
Store
Straumen
Benker
integrert i
fjell i dagen
”Utsiktsskive” og
panoramautsikt ved
kulturminnene
1:12
1:17,5
Stupebrett og
badestiger tilpasses
på stedet
1:12
Vågen
1:35
Festevika
Badeplass med
grillmuligheter
2 HC-p
Figur 18 viser utsnitt av illustrasjonsplanen.
18

Grimstadneset friområde bør være et område for lek, friluftsliv, turgåing, fiske, og bading.
Gangstiene i området skal være i hardpakket grus, og skal være opparbeidet slik at de er gode
for både gående og trillende. De innstiplede linjene viser hvor gangstiene er. Gangstiene går
over både svaberg og terreng, og vil derfor ikke være tilgjengelig for alle.
Figur 19 viser utforming av foreslått parkeringsplass ved snuplass for buss
Parkeringsplass og
søppelhåndtering
I illustrasjonsplanen foreslås det å legge sykkelparkering ved grusveien, midt mellom
badeviken og hyttenøstet.
Ved siden av sykkelparkeringen kan det tilrettelegges med en gangvei fra området ved sjøen
til grusveien i nordøst av planområdet. Det går også en avstikker fra denne opp til
kulturminnene fra 2.verdenskrig. Grusveien har et fall på maksimum 1:12.
Figur 20 viser foreslått vegetasjonsrydding i området ved kulturminnene. Tett skravur betyr at alle trær og
busker skal ryddes vekk. Mindre tett skravur betyr at det skal ryddes slik at noen fine trær står igjen.
19

Det er foreslått å rydde mye i vegetasjonen rundt kulturminnene fra andre verdenskrig.
Stillingene ble plassert akkurat her på grunn av det gode utsiktspunktet. Dette er vanskelig å
fatte så tilgrodd som området er i dag.
Det er tenkt at en kan ha en slags ”utsiktsskive/utsiktskompass” her: en skive hvor en sikter
inn utsikter med beskrivelse av hva en ser i de ulike himmelretningene. Eventuelt kan det
settes opp informasjonsskilt som forteller om 2. verdenskrig og hvordan stillingen på
Grimstadneset var i bruk. Det kan settes opp en benk her, gjerne i en halvsirkelform, slik at en
kan sitte ved kulturminnet og nyte den flotte panoramautsikten over Raunefjorden og
Grimstadfjorden.
Festevika
Figur 21 viser utsnitt fra illustrasjonsplanen. Området ved moloen og rydding ved den lille badeviken. Tett
skravur betyr at alle trær og busker skal ryddes vekk. Mindre tett skravur betyr at det skal ryddes slik at noen
fine trær står igjen.
Ved moloen og murene ved det eksisterende er det opparbeidet en trapp fra vannet til
grusveien. Denne kan være fin å bruke til badetrapp.
20

Figur 22 viser vestsiden av Grimstadneset med bergknaus i bakkant.
På vestsiden av Grimstadneset er det foreslått å rydde vegetasjon både i strandsonen og på
land. Dette for å få frem flatene og gjøre området mer tilgjengelig for opphold. Stupebrett i to
størrelser, badestiger og eventuelle badesklier kan plasseres nærmere på stedet, i forhold til
dybde, terreng etc.
Det kan være fint å integrere benker i bergknausen i området. Det kan og plasseres ut noen
sittegrupper og fastmonterte griller nord på Grimstadneset.
Den lille badeviken i sør av friområdet kan oppgraderes. Her kan det ryddes vegetasjon og
bygges fastmontert benk og grill. Badeviken kan være et fint alternativ til badeplassen
nordvest på Grimstadneset.
21

9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET
9.1. Overordnede planer og vedtak
Planforslaget oppfyller overordnete planer og vedtak. Det ivaretar hele strandsonen på
Grimstadneset som et område for friluftsliv, i tråd med båndlegging av arealet i
kommuneplanen.
9.2. Estetikk
Planforslaget vil få positive konsekvenser for estetikken i området ved at hele området
bevares som et friområde. Å bevare Grimstadneset som et grønt landskapselement uten
utbygging er viktig for landskapsbildet i Raune- og Grimstadfjorden.
9.3. Konsekvenser for naboer
En bedre opparbeiding av friområdet vil gi nabolaget tilgang til et uteareal tilgjengelig for
langt flere brukergrupper enn dem som kan benytte området i dag.
9.4. Trafikk- og parkeringsforhold
Planforslaget innebærer ingen særlige endringer for trafikkforholdene i nærmiljøet.
Grimstadneset skal mest være et område for nærmiljøet. I hovedsak vil brukerne ankomme
området til fots eller med sykkel.
Parkeringsplassene som er foreslått kan hindre uønsket parkering langs boligeiendommene.
Den private boligveien er foreslått reguleres til offentlig gang- og sykkelveg. Det vil ikke ha
negativ betydning for beboerne i området. Kjøring til eiendommene blir fortsatt tillat, men
uønsket trafikk langs vegen begrenses. Beboerne vil ha fordel av at det offentlige overtar
vedlikeholdsansvaret for vegen.
De foreslåtte parkeringsplassene vurderes som tilstrekkelig for å dekke behovet.
9.5. Trafikksikkerhet
Selv om det blir åpnet for fortsatt kjøring til eiendommene langs gang- og sykkelvegen til
friområdet er det ikke flere eiendommer langs vegen enn at trafikksikkerhet for gående og
syklende blir ivaretatt.
9.6. Forhold for bevegelseshemmede
Planen vil lette fremkommeligheten til friområdet for bevegelseshemmede ved at nye stier og
veier anlegges. Det er planlagt en offentlig parkeringsplass for funksjonshemmede på den
offentlige parkeringsplassen ved snuplassen. Innefor friområdet legges det til rette for 2
parkeringsplasser forbeholdt funksjonshemmede. Turstiene vil ha maksimal stigning på 1:12.
Ved å tilrettelegge for parkering for funksjonshemmede nede ved sjøen, vil en få universell
tilkomst til moloen og neset. Dette er avhengig av at kommunen innløser eller får bruksrett til
hele området inkludert eksisterende hyttenøst, molo og veien fram til moloen.
22

9.7. Kulturminner
Regulering av området til friområde vil ikke ha negative konsekvenser for kulturminnene fra
2. verdenskrig. Det vil være positivt for kulturminnene at området sikres mot utbygging. I
bestemmelsene for friområdet legges det opp til at friområdet ikke kan til rettelegges uten
detaljert plan der kulturminnene er tegnet inn. Plan skal utarbeides i samarbeid med
Byantikvaren i Bergen.
Fornminner som er registrert nær Grimstadneset ligger utenfor det regulerte området.
9.8. Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet
Tiltaket vil opprettholde områdets verdi for bruk av barn- og unge i nærmiljøet. En eventuell
innløsing av området gir mulighet for at området kan opparbeides med særlig tanke på barn
og unge som brukere av området.
Selve hovedformålet med tiltaket er å forbedre den allmenne tilgjengeligheten til strandsonen.
9.9. Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen
Planforslaget åpner for offentlig innløsning av friområdet og hyttenøstet. Tiltaket kan
gjennomføres uten at eiendommen eksproprieres. Det må da opprettes privatrettslige avtaler
med grunneier. Friområdet kan tilrettelegges selv om opprinnelig bruk av hyttenøstet
opprettholdes, men bruken av de mest attraktive strandarealene for allmennheten vil være
begrenset dersom privat bruk av hyttenøstet fortsetter.
Kommunen har en rammeavtale med Direktoratet for naturforvaltning, der staten dekker inntil
50% av kostnadene for grunnerverv av arealer til friluftsformål. Det er også mulighet for å
søke om midler til opparbeiding av områdene.
23

10. UTTALELSER OG MERKNADER
10.1. Sammendrag av uttalelser og merknader med forslagstillers kommentar.
Fiskeridirektoratet Region Vest, brev datert 08.07.08
Fiskeridirektoraret region Vest kan ikke se at igangsetting av regulering, som også omfatter
sjøområde, vil representere noe større konfliktpotensial i forhold til arealbruk tilknyttet fiske
eller akvakultur. Regionkontoret har således ingen videre merknader til saken.
Fylkesmannen i Hordaland, brev datert 07.07.08
Fylkesmannens landbruksavdeling viser til oppstartsmeldingen, og har ingen landbruksfaglige
merknader til saken.
Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum, brev datert 28.07.08
Museet kjenner ikke til marine kulturminner i planområdet ved Grimstadneset.
Reguleringsområdet ligger imidlertid ved Bergensleden, innenfor et prioritert område for
marinarkeologi, og potensialet for automatisk fredete eller vernede marine kulturminner er til
stede.
Det er også mulighet for at det finnes verneverdige kulturminner langs sjøen.
Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum anmoder tiltakshaver om å oversende de den konkrete
reguleringsplanen når den foreligger til offentlig ettersyn, slik at de kan vurdere behovet for
marinarkeologiske registreringer.
Bergen Sjøfartsmuseum varsler om at de anser det som mindre aktuelt å kreve registreringer i
forbindelse med planarbeidet, da de ikke har indikasjoner på at stedet har vært anvendt som
havn eller ankringssted i eldre tid. Det er imidlertid nødvendig for dem å se en mer nøyaktig
plan før de kan avgjøre dette.
Forslagstillers kommentar
Forslagstiller tar varsling om mulig arkeologisk gransking til etterretning.
Barn og unges representant i KMBY, brev datert 04.08.08
Hensynet til barn og unges interesser må komme tydelig fram i detaljeringen. Det må
dokumenteres hvordan grønnstrukturen ivaretas.
Det vises for øvrig til Bystyresak 162-07 om rullering av Kommuneplanens arealdel 2006-
2017: Tematiske bestemmelser og retningslinjer med særlig oppmerksomhet på følgende
punkter:
Pkt 10: Barns interesser
Pkt 11: Utendørs oppholdsarealer for bolig
Pkt 12: Grønnstruktur
KMBY minner også om at ethvert planforslag skal ha eg eget punkt i planbeskrivelsen som
gjør rede for og vurderer konsekvensene ved forhold som berøre barn og unge i et
planområde.
24

Forslagstillers kommentar
Eget punkt som gjør rede for konsekvensene for barn og unge er tatt med i planbeskrivelsen,
se over.
Hordaland politidistrikt, brev datert 06.08.08
Politiet har et overordnet mål at publikum skal kunne føle seg trygge når de ferdes i det
offentlige rom. De ber derfor om at det i det videre planarbeidet blir lagt stor vekt på hensynet
til trafikksikkerhet og hensynet til trygghet, ro og orden.
Det er ønskelig at det legges inn som en planforutsetning at viktige trafikksikkerhetsmessige
forhold løses. Hensynet til de myke trafikantene må vies stor oppmerksomhet, herunder sørge
for en trygg og god tilkomst til området.
Ulovlig og trafikkfarlig parkering er et stort problem i friområdenes nærmeste omgivelser.
Det bør derfor etableres et parkeringsareal med stor kapasitet og som har lett og oversiktlig
tilkomst. Det må også legges til rette for tilkomst inn i området for utrykningskjøretøy,
bossbiler og lignende. Slik tilkomstvei må være stengt for annen trafikk.
Politiet anmoder at det blir lagt vekt på en utforming som tar kriminalitetsforebyggende
hensyn, for å unngå at friområdet skal bli et samlingssted for negative elementer. Politiet
anbefaler at ”sjekkliste for planlegging” som Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har
gitt ut, blir benyttet som er hjelpeverktøy.
Forslagstillers kommentar
Tilkomst til området blir på gang-/ sykkelveg. På vegen blir det kun tillatt med kjøring til
eiendommene og til to handikapplasser i friområdet. Kjøring langs vegen blir slik svært
begrenset. Det blir trygt på ferdes langs gang-/ sykkelvegen. Vegen er dimensjonert slik at
utrykningskjøretøy, bossbiler og lignende kan komme fram til friområdet.
Det legges opp til parkeringsplass for 7 biler oppe med bussnuplassen. Dette skal hindre
ulovlig og trafikkfarlig parkering i nærområdet. Vi regner parkeringsplassen til å være
tilstrekkelig da Grimstadneset først og fremst skal være et friområde for nærmiljøet. De fleste
brukerne vil komme til fots eller på sykkel.
I forslag til bestemmelser for friområdet er det tatt med at ”sjekkliste for planlegging” som
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har gitt ut, blir benyttet som er hjelpeverktøy ved
utforming av detaljplaner for området.
Kystverket, brev datert 06.08.08
Kystverket har ingen innvendinger til at det igangsettes reguleringsarbeid.
De gjør oppmerksom på at aktuelle tiltak som kaier, flytebrygger, utfyllinger, sjøledninger
m.m. krever tillatelse av havnemyndighetene i tillegg til behandling eller plan- og
bygningsloven, jfr. Havne- og farvannsloven § 18, annet ledd. De ber om at det innarbeides i
reguleringsbestemmelsene at tiltak i sjø som faller inn under havne- og farvannslovens
bestemmelser skal godkjennes av Bergen og Omland havnevesen.
25

Det er viktig at det ikke avsettes større arealer i sjø til ”enkeltinteresser” enn det som er
strengt nødvendig, samt at det ikke planlegges tiltak som kan hindre ferdselen.
Kystverket ber om at planforslaget oversendes til oss når dette foreligger ferdig utarbeidet.
Forslagstillers kommentar
Det er i reguleringsbestemmelsene henvist til Lov om havner og farvann av 8.juni 1984 nr. 51
§18, annet ledd. Det blir i bestemmelsene opplyst om krav om tillatelse fra Bergen og Omland
havnevesen før oppføring av broforbindelse, kaier, flytebrygger, utfyllinger, sjøledninger
m.m.
Bergen og Omland havnevesen, brev datert 06.08.08
Bergen og Omland havnevesen kan ikke se at planen omfatter tiltak i sjø. Ettersom
plangrensen omfatter sjøarealer, minner de om at aktuelle tiltak som kaier, flytebrygger,
utfyllinger, sjøledninger m.m. krever tillatelse fra havnemyndighetene, jf Lov om havner og
farvann av 8.juni 1984 nr. 51 §18, annet ledd. En orientering av denne søknadsplikten bør
etter deres vurdering inntas i reguleringsbestemmelsene. Det er ikke tilstrekkelig at det vises i
plan.
Utover dette har ikke Bergen og Omland havnevesen merknader til planarbeidet.
Forslagstillers kommentar
Se kommentar over til Kystverket.
Fylkesmannen i Hordaland, brev datert 12.08.08
Fylkesmannen ser positivt på at kommunen nå starter opp reguleringsplanarbeidet for å sikre
verdifullt strandareal sentralt i Bergen for friluftsliv og rekreasjon.
De merker seg at det i forslag til planområde er tatt med tilgrensende sjøareal. Det bør for
øvrig legges til rette for god tilkomst for gående og syklende.
Fylkesmannen ønsker lykke til videre med planarbeidet.
Hordaland fylkeskommune, brev datert 19.08.08
Hordaland fylkeskommune, seksjon for kulturminnevern og museum skriver at det er kjent to
automatisk fredete kulturminner i nærområdet, rett utenfor planområdet. En gjennomgang av
tilstanden av kulturminnene i området viser at disse er mye skadet av bosettingsaktivitet og
etablering av infrastruktur i området. Befaring til plassen viser at tilkomstvei til friområdet er
vanskelig sånn den ligger i dag, med øket trafikk vil presset på de kjente automatisk fredete
kulturminnene bli større. Seksjonen anbefaler derfor at en vurderer et større planområde som
definerer arealbruken bedre enn i dag.
Nærheten til fjorden og de allerede registrerte lokalitetene gjør at det i planområdet er et
potensial for funn og at det slik vil bli stilt krav som en arkeologisk gransking i området. Jf. §
9 i kulturminneloven når saken kommer på offentlig høring.
Forslagstillers kommentar
Forslagstiller mener at foreslått planavgrensing er tilstrekkelig. Eksisterende boligvei skal
benyttes inn til friområdet. Men den skal reguleres til gang-/ sykkelvei. Området skal i første
26

ekke brukes av beboerne i nærmiljøet. Vi tror ikke det blir særlig økt trafikk inn til området.
Vi tror ikke presset på de kjente automatisk fredete kulturminnene blir større ved å ikke ta
med et større planområde.
Det ble gjort arkeologiske registreringer i det aktuelle planområdet 10.oktober 2008.
Undersøkelsen ble utført av arkeolog Ambjørg Reinsnos på vegne av Kultur- og
idrettsavdelinga, Hordaland Fylkeskommune.
Det ble ikke påvist anleggsspor eller gjort andre funn som kommer inn under Lov om
kulturminne § 4 innenfor planområdet. Ytterst på Grimstadneset ligger det et forsvarsverk fra
andre verdenskrig. For mer detaljerte opplysninger vises til ’Rapport 25 2008’ av Hordaland
fylkeskommune.
Byantikvaren, brev datert 24.10.2008
Området er i stor grad preget av krigsminner/forsvarsverk. Disse må dokumenteres grundig, i
første omgang med foto og kartinntegninger og skriftlig plasseres i en historisk sammenheng.
Strukturene er av en karakter som tilsier at de bør sikres og skiltes slik at de kan inngå i en
pedagogisk sammenheng. Av kapasitets hensyn råder Byantikvaren at
dokumentasjonsarbeidet blir gjort av konsulent, og at Byantikvaren i samråd med konsulent
og Planavdelingen legger rammene for arbeidet og kvalitetssikrer rapporten før planen blir
lagt ut til 1. gangs høring.
For hensyn til automatisk fredete kulturminner henviser de til Fylkeskonservatoren.
Eventuelle tiltak i sjø må avklares med Sjøfartsmuseet.
Forslagstillers kommentar
Forslagstiller vil hevde at planen kan legges ut til 1. gangs høring før krigsminner/
forsvarsverk på Grimstadneset er endelig dokumentert. Forslagstiller ønsker ikke å vente med
å legge frem planen til rapport foreligger da dette kan forsinke planarbeidet med flere
måneder. Forslagstiller vil og påpeke at Byantikvaren har kommet med denne merknaden
først 24.10, nesten to måneder etter at høringsfristen gikk ut.
I bestemmelsene for friområdet skal det tas inn at krigsminner/ forsvarsverk i området skal
dokumenteres grundig med foto og kartinntegninger og skriftlig plasseres i en historisk
sammenheng før området tilrettelegges for friluftsliv. Byantikvaren, Grønn etat og etat for
Plan og geodata skal sammen legge rammene for arbeidet.
BKK NETT as, brev datert 15.08.08
BKK gjør oppmerksom på at det i området er nettstasjoner, 12kV høyspentkabler,
lavspentkabler og lavspentlinjer. Ved kontakt med gravemeldingstjenesten vil disse bli påvist.
Tlf: 55128217.
Hvis forvaltningen kommer i konflikt med deres anlegg, må et samarbeid opprettes for
eventuelle tiltak. Disse må bekostes av utbygger, hvis ikke annet er avtalt. Ved utbygging som
krever forsterkning av BKK sine anlegg, vil det bli regnet anleggsbidrag etter gjeldende
regler.
27

Det er viktig at behov for eventuelle endringer og omlegginger av installasjoner blir
tilkjennegitt på et tidlig tidspunkt. Ta kontakt med Jane M. Furnes på tlf. 55128214, hvis
utbygger ønsker flere opplysninger.
Forslagstillers kommentar
Det blir tatt med i bestemmelsene for friområdet at BKK må kontaktes når detaljplan for
opparbeidingen utformes slik at eventuelle endringer og omlegginger av installasjoner blir
tilkjennegitt på et tidlig stadium.
Forsvarsbygg, brev datert 20.08.08
Det omsøkte planområdet ligger delvis innenfor området som Forsvarsbygg har bedt
kommunen om å vedta særskilte bestemmelser for i kommuneplanens arealdel (2006-2017).
Innsigelsessaken skal behandles hos Miljøverndepartementet. Inntil avgjørelse er tatt, er
arealbruken i området ikke fastsatt. Forsvarsbygg ønsker ikke videre bebyggelse innenfor
dette området. Så lenge formålet med reguleringsplanen er friområde, turvei og eventuell
badeplass, vil ikke Forsvarets interesser blir berørt.
Forsvarsbygg har ingen videre merknader til planarbeidet.
Vann og Avløpsetaten, brev datert 26.08.08
Til orientering er det ikke etablert offentlig vann og avløpsnett i området. De har ingen
merknader til tiltaket.
Syklistenes Landsforening i Hordaland, brev datert 25.08.08
Friområder med badeplass har stor trafikk på fine dager, og det er viktig å legge til rette for en
sikker og smidig trafikkavvikling.
For å fremme bruk av sykkel som transportmiddel, bør det legges til rette for parkering av
sykkel i umiddelbar nærhet av eventuell badeplass. For at det skal bli trygt for gående og
syklende, må parkeringsplass ikke anlegges nærmere enn ved snuplass for buss. Det må ikke
kunne parkeres langs lokalveien frem til området.
Forslagstillers kommentar
Det legges til rette for at sykkelparkering kan opparbeides innenfor planområdet. Plassering
av sykkelparkering er vist i illustrasjonsplanen i nærheten av badeplassen. Det er ikke åpnet
for parkering langs lokalveien frem til området. Denne er regulert til gang- og sykkelvei. Bare
kjøring til eiendommene er tillatt, samt kjøring til to handikapplasser i friområdet.
Kommunalt råd for funksjonshemmete, brev datert 27.08.08
Rådssekretariatet har etter fullmakt fra Kommunalt råd for funksjonshemmete og Eldrerådet
behandlet saken.
Tilrettelegging og utbygging av området må ha universell utforming, der området er
tilgjengelig for alle, uansett type nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder veier til og i området,
samt bygninger, friarealer mv. Det må også lages nok parkeringsplasser for
funksjonshemmede. Det skal dokumenteres hvordan universell utforming ivaretas.
28

Det vises til vedtak i Bystyresak 162-07 om rullering av Kommuneplanens arealdel 2006-
2017: Pkt. 8 Tematiske bestemmelser og retningslinjer, §6 Universell
utforming/tilgjengelighet for alle. I tillegg vises det til Rikspolitiske retningslinjer for
universell utforming – høringsutkast/07 (Miljøverndepartementet).
Forslagstillers kommentar
Illustrasjonsplanen for friområdet viser hvordan universell utforming ivaretas. Det er reservert
to parkeringsplasser for funksjonshemmede inne i friområdet, og en parkeringsplass på
parkeringsplassen oppe ved bussnuplassen.
Advokatkontoret HARRIS, brev datert 26.08.08
Advokatkontoret Harris representerer eier av gnr.30 bnr.15, gnr.30 bnr.368 og Grimstadneset
Vel.
Harris protesterer mot at det foretas regulering til friområde som det nå er meldt oppstart av,
fordi deres parter ikke kan se grunnlag for at det skal foretas noen regulering til friområde
som foreslått.
Grunneier fremhever at området ikke er egnet som friområde pga manglende kvaliteter.
Grunneier er engstelig for å miste sin adkomst til sjøen som følge av reguleringsplanen.
Det vises til at det langs vestlige kystlinje er etablert adkomstvei til eksisterende hytte/nøst,
som medfører at dette areal langs sjøen ikke er egnet til bruk som friområde langs sjø for
allmennheten.
Eksisterende hyttenøst sin beliggenhet og den private molo i tilknyting til dette som er et
privat areal som skal skjermes fra det offentlige, medfører i praksis hindring for å kunne få
tilkomst til dette neset ute i Raunefjorden.
Advokatkontoret Harris skriver at strandsonen til bruk som friområde er uegnet for å oppfylle
formålene med friområdet på grunn av topografi og allerede etablert veg i strandsonen, og ved
at adkomst blir hindret som følge av privat bebygget areal.
Dette vil gjelde bruk til både fisking, men også til bading, opphold i strandsonen og rasting.
De mener også at sammenholdt med; den vanskelige tilkomsten, ved lang avstand fra planlagt
parkeringsareal/snuplass, et parkeringsareal som har begrenset utstrekning, at bruk av
eksisterende veg med bil fort vil bli en konsekvenssom vil kunne skape et trafikalt kaos
herunder med feilparkeringer og at en slik trafikk også vil være svært til ulempe for
eksisterende bebyggelse langs veien.
Økt trafikk vil også forstyrre fugle- og dyreliv. Det er mellom annet blitt observert både
hegre, ørn, rev, mink og røyskatt i området.
Advokaten peker også på at det på Grimstad finnes flere kriterievurderte områder til samme
formål, jfr. Oversiktskart over 99 kriterievurderte områder i kystsonen.
Det anmodes at merknadene blir tatt hensyn til i den videre reguleringsprosessen, slik at
området ikke reguleres slik det er foreslått.
29

Forslagstillers kommentar
Grimstadneset ligger lunt og solrikt til og har gode forhold for badeaktivitet. Det er og et
interessant utfluktsmål grunnet krigsminnene fra 2. verdenskrig. Selv med små tiltak kan
Grimstadneset bli et veldig flott friområde.
Grimstadneset er båndlagt til friluftsliv gjennom kommuneplanens arealdel. Forslagstiller ser
ingen grunn til å sette i tvil vedtak fattet i offentlig godkjent kommuneplan på bakgrunn av
merknadene.
Det vil ikke bli tillatt å kjøre på vegen fram til friområdet for andre enn dem som skal til
boligene langs veien og for biler som kan parkere på de to handikapplassene i friområdet.
Grimstadneset skal først og fremst være et friområde for nærmiljøet. Forslagsstiller ser ingen
grunn til å frykte trafikkaos langs vegen.
Hyttenøstet og molo er forslått regulert til friområde slik at det kan bli offentlig innløst
dersom det er til hinder for utviklingen av friområdet, eller hvis grunneier ønsker det.
Randi og Tore Ellertsen Hellestræ, brev datert 21.09.08
Randi og Tore Ellertsen Hellestræ viser til tilsendt kartutsnitt. De påpeker at forslaget
innebærer kommunal tilrettelegging av en rekke områder, m.a. ekspropriasjon av planområdet
og vei inn i området, utbedring av veien, tilrettelegging for spesialbiler, badehus,
fortøyningsbolter, anvendelse av godkjent oppført hyttenøst m.m.
De har en rekke spørsmål, saksopplysninger og kommentarer, og lurer mellom annet på om
kommunen ikke bør prioritere behov i andre sektorer.
De har også merknader til bruk av veien ned til planområdet. Veien er for smal for både
kjørende og syklende ved passering, og de mener at 30 m langs Pollen må utvides og sikres
med rekkverk. Randi og Tore Ellertsen Hellestræ skriver også at det må tilrettelegges for
septik-tank-tømming, snuplasser, bosscontainere, fortøyningspullerter, livbøyer, wc m.m. De
tenker også på det biologiske mangfoldet, kulturminnene og den nylagete badestranden.
I konklusjonen sin kommer det frem at de gjerne vil få listen over ”grunneiere,
rettighetshavere og naboer” ihht. liste. De skriver også at dette blir for kostbart for kommunen
og at prosjektet må legges vekk.
Forslagstillers kommentar
Området er båndlagt til friluftsliv gjennom kommuneplanens arealdel. Forslagstiller ser ingen
grunn til å ”legge vekk” vedtak fattet i offentlig godkjent kommuneplan på bakgrunn av
merknadene. Foreslått gang og sykkelvei til området er foreslått med en bredde på minimum 3
meter. Vegen vil bli utvidet innpå naboeiendom der den er smalere enn 3 m. Dette bør sikre
tilstrekelig areal til gang- og sykkelvei med tillatt kjøring til naboeiendommene.
En eventuell sikring av vegen langs Pollen vil bli vurdert når det skal lages detaljplan for
opparbeidingen av området.
Området er i første rekke tenkt som et friområde for nærmiljøet. Kostnader og krav til
opparbeiding vil ikke bli så store som det Randi og Tore Ellertsen Hellestræ ser for seg.
Forslagstiller mener regulering av Grimstadneset til friområde vil være til glede både for
naboer og det biologiske mangfoldet området.
30

BERGEN KOMMUNE
Klima, miljø og byutvikling/Plan og geodata
Reguleringsbestemmelser for:
Jfr. plan og bygningslovens § 26
Friområde Grimstadneset
1.1 Formål
§1
GENERELT
Formål med planen er å tilrettelegge for allment friluftsliv og bevare landskap, kulturminner og
biologisk mangfold.
1.2 Reguleringsformål
Arealene i planområdet skal nyttes til følgende formål:
Offentlig trafikkområde, jfr. PBL §25, 1. ledd nr. 3
Kjøreveg
Annen veggrunn
Gang-/sykkelveg
Parkeringsplass
Friområder, jfr. PBL §25, 1. ledd nr. 4
Offentlige friområder generelt
Friområde i sjø
§2
FELLESBESTEMMELSER
2.1 Utfyllende planer
Før friområdene kan opparbeides skal det utarbeides detaljplaner/tegninger i hensiktsmessig
målestokk som bl.a. skal anvise
Hvilke tilretteleggingstiltak som skal gjennomføres
Hvor ulike anlegg for friluftsliv skal plasseres
Hvordan turveger i friområdet skal anlegges
Plassering av sykkelparkering
Plan for rydding av vegetasjon i friområdet
1

Tiltak for universell utforming
Utforming av parkeringsplasser
Plassering av kulturminner og tilrettelegging rundt disse
”Sjekkliste for planlegging” som Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har gitt ut, skal
benyttes som er hjelpeverktøy ved detaljplanlegging av området.
BKK må kontaktes når detaljplan for opparbeidingen utformes, slik at eventuelle endringer og
omlegginger av installasjoner blir tilkjennegitt på et tidlig stadium.
Detaljplanene skal godkjennes av Bergen kommune, Grønn etat.
Detaljplanene for eventuelle innretninger i sjø som brygger, fyllinger eller lignende, skal
utarbeides i samråd med Bergen og Omland havnevesen og Kystverket i henhold til Lov om
havner og farvann av 8.juni 1984 nr. 51 §18, annet ledd.
2.2 Terrengbehandling
Alle terrenginngrep skal skje mest mulig skånsomt. Eksisterende stier og verdifull vegetasjon skal
i størst mulig grad bevares. Vegetasjon kan ryddes etter detaljplan godkjent av Grønn etat.
2.3 Rekkefølgebestemmelser
Parkeringsplass P1 og P2 skal anlegges samtidig med opparbeidelsen av friområdet.
Badeområder kan ikke opparbeides før det foreligger tilfredsstillende prøver på badevannskvalitet
for området.
2.4 Kulturminner
Eksisterende kulturminner skal bevares. Krigsminner/ forsvarsverk i området skal dokumenteres
grundig med foto og kartinntegninger og skriftlig plasseres i en historisk sammenheng før
området tilrettelegges for friluftsliv. Byantikvaren, Grønn etat og etat for Plan og geodata skal
sammen legge rammene for arbeidet. Dokumentasjonen skal være et grunnlag for utarbeidelse
av detaljplaner for området.
2.5 Tilrettelegging for ferdsel og opphold
Informasjonsskilt, veivisere, sykkelparkering, søppelkasser, sittebenker, faste ildsteder, offentlige
toaletter, gapahuk, utstyrshytte, rampe for bevegelseshemmede, badebrygger, stupebrett,
utskifting og påfylling av masser samt bygging, merking og vedlikehold av turveger og stier m.m.
kan tillates hvis tiltakene er i samsvar med planens intensjoner i § 1 og reguleringsformål. Ved
eventuell vesentlig konflikt med verneinteressene går verneinteressene foran. Alle fysiske inngrep
i planområdet skal forelegges kommunens forvaltningsmyndighet.
Området skal tilrettelegges for universell utforming så langt det er mulig uten å komme i vesentlig
konflikt med verneverdiene.
2

§3
OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE
3.1 Parkeringsplasser
Parkeringsplassene skal opparbeides i henhold til detaljplan i målestokk 1:500 og på en måte
som ivaretar hensyn til landskap, vegetasjon og øvrig ferdsel i området på en tilfredsstillende
måte.
3.1.1 P1 skal opparbeides med 7 parkeringsplasser. En parkeringsplass skal være forbeholdt
funksjonshemmede.
3.1.2 P2 skal opparbeides med to plasser for funksjonshemmede.
3.2 Offentlig gang- og sykkelvei
På offentlig gang-og sykkelvei vil det kun være tillatt med kjøring til eiendommene og til
parkeringsplass P2. Det er ikke tillatt å parkere langs gang- og sykkelvegen.
§4
FRIOMRÅDER
4.1 Offentlige friområder generelt
Friområdet etableres for allmennheten i vid forstand. Området kan tilrettelegges for opphold,
opplevelse og aktivitet knyttet til friluftsliv, herunder opparbeidelse av badeplasser og skjøtsel av
vegetasjon.
4.2 Friområde i sjø
Friområdet skal nyttes til allment friluftsliv og bading.
Det er ikke tillatt å sette ut bøyer, flåter eller lignende dersom dette ikke er et ledd i å tilrettelegge
området for friluftsformål. Det er heller ikke tillatt å etablere fortøyningsanlegg, brygge, fylling eller
annen konstruksjon eller anlegg som vil kunne komme i konflikt med bruken av området til
friluftsformål.
Det er ikke tillatt å sette ut bøyer, flåter eller lignende dersom dette ikke er et ledd i å tilrettelegge
området for friluftsformål. Det er heller ikke tillatt å etablere fortøyningsanlegg, brygge, fylling eller
annen konstruksjon eller anlegg som vil kunne komme i konflikt med bruken av området til
friluftsformål.
Innenfor områder som blir spesielt tilrettelagt for bading kan ferdsel med motor- og seildrevne
fartøy forbys. Hjemmel: Forskrift om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot
ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder.
Fiske med garn, stang eller annet redskap innenfor avmerket badeområde kan forbys dersom
dette er til hinder eller sjenanse for annen friluftsbruk av området. Hjemmel: Friluftsloven § 15.
Tiltak i sjø som faller inn under havne- og farvannslovens bestemmelser skal godkjennes av
Bergen og Omland havnevesen i henhold til Lov om havner og farvann av 8.juni 1984 nr. 51 §18,
annet ledd.
3

§5
SPESIALOMRÅDER
5.1 Frisiktsone
I frisiktsonen skal det til enhver tid være fri sikt 0,5 m over tilstøtende vegers plan.
Bergen 18.03.09
BYRÅDSAVDELING KLIMA, MILJØ OG BYUVIKLING
Etat for plan og geodata
4

Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling
Grønn etat, Postboks 7700, 5020 Bergen
www.bergen.kommune.no
Forsidefoto: Bergen kommune