Les planbekrivelse - Bergen kommune

Bybane i BergenBERGENSENTRUM - NESTTUNPlanbeskrivelse for reguleringsplanÅrstad/Fana - Plan nr P.1699.00.00Delstrekning 4 Wergeland - HopsbroenDELSTREKNING 1Sentrum-BystasjonenDELSTREKNING 2Bystasjonen-Bjørnsons gtDato 01.april 2003DELSTREKNING 3Bjørnsons gt-WergelandDELSTREKNING 4Wergeland-HopsbroenDELSTREKNING 5Hopsbroen-Nesttun

ForordForordBergen kommune legger nå fram reguleringsplan for bybanen i Bergen mellom Bergen sentrum og Nesttun.Strekningen fordeler seg på fem selvstendige planer. Planarbeidet er en oppfølging av Bergen bystyrets beslutningom bybane i Bergen. Planen bygger på kommunedelplan og konsekvensutredning for Bybanen.Beskrivelsen i denne rapporten gjelder delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen.De andre fire strekningene er presentert i egne rapporter.Det ble i desember 2002 lagt fram en rapport som presenterte optimalisering av baneløsninger, detaljering avaktuelle alternativer og avklaring av overordnete forhold.Reguleringsplanen som nå legges fram omfatter forslag til reguleringsplan, bestemmelser, illustrasjonsplan ogbanetegninger. Det er også utarbeidet tekniske forprosjekt for flere tema.På grunnlag av planforslagene skal det gjennomføres offentlig høring. Eventuelle endringer dette medfører iplanforslag innarbeides før andre gangs behandling høsten 2003.Planarbeidet er styrt av Bybanekontoret med Lars Christian Stendal som prosjektleder. Statens vegvesen Hordalandhar vært aktivt med i arbeidet.Arbeidet med reguleringsplanen er utført av konsulentfellesskapet Via Paradis som består av Norconsult og AsplanViak Bergen med samarbeidspartnerne: Smith & Ingebrigtsen, Scandpower, Geo Bergen, Brekke og Strand,Banepartner, Kalve Smedsvig, Arkitektkontoret Grieg, Pro Management, Siviling. Helge Hopen, ScandiaconsultTrondheim, HTM Consultans.Hos Via Paradis har Hans Petter Duun vært prosjektleder, Åge Gullbekk har hatt ansvar for banetekniske fag ogtekniske forprosjekt, og Knut Hellås har hatt ansvar for faglig koordinering mellom delstrekningene.Bergen 1. april 2003Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc1

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - HopsbroenInnholdsfortegnelse1 INNLEDNING OG BAKGRUNN ...................................................................................................................51.1 FORMELT GRUNNLAG.......................................................................................................................................51.1.1 Overordnete planer og politiske vedtak.............................................................................................................. 51.1.2 Bybane som del av Bergensprogrammet ........................................................................................................... 51.1.3 Konsekvensutredning og kommunedelplan ....................................................................................................... 51.1.4 Banen som del av kollektivvisjonen for Bergen.................................................................................................. 61.1.5 Vedtak om oppstart reguleringsplanarbeid, varsling og orienteringsmøter ........................................................ 61.2 PLANOMRÅDET................................................................................................................................................71.3 MÅL MED BYBANEN..........................................................................................................................................81.3.1 Bybanen og den gode by ................................................................................................................................... 81.3.2 Bybanen og den gode reise ............................................................................................................................... 81.3.3 Differensiert vektlegging av mål ......................................................................................................................... 81.3.4 Generelle prinsipper for planarbeidet ................................................................................................................. 91.4 HVA ER EN BYBANE?........................................................................................................................................91.5 BYBANEN - EN DEL AV BYEN, EKSEMPELSAMLING.............................................................................................101.5.1 Bybanen og byen ............................................................................................................................................. 101.5.2 Bybanen og bylandskapet................................................................................................................................ 111.5.3 Bysentrum........................................................................................................................................................ 121.5.4 Lokalsenter ...................................................................................................................................................... 141.5.5 Boligområder og åpnere bebyggelse ............................................................................................................... 151.6 TEKNISK BESKRIVELSE OG SPESIFIKASJONER..................................................................................................181.6.1 Tekniske spesifikasjoner .................................................................................................................................. 181.6.2 Banerelaterte elementer................................................................................................................................... 191.7 ORGANISERING .............................................................................................................................................211.7.1 Intern organisering av planarbeidet.................................................................................................................. 211.7.2 Tekniske forprosjekt og temautredninger ......................................................................................................... 221.7.3 Sikkerhet .......................................................................................................................................................... 221.7.4 Overordnet trafikkanalyse ................................................................................................................................ 221.7.5 Lokaliseringsstudie for verksted og depot ........................................................................................................ 231.7.6 Utenlandsk bistand........................................................................................................................................... 231.8 PLANPROSESS ..............................................................................................................................................241.8.1 Tre plannivå ..................................................................................................................................................... 241.8.2 Plannivå 1 ........................................................................................................................................................ 241.8.3 Plannivå 2 ........................................................................................................................................................ 251.8.4 Plannivå 3 ........................................................................................................................................................ 252 INNLEDNING TIL DELSTREKNING 4: WERGELAND - HOPSBROEN .................................................272.1 INNLEDNING ..................................................................................................................................................272.2 MÅL..............................................................................................................................................................282.3 FORUTSETNINGER .........................................................................................................................................282.4 PROBLEMSTILLINGER.....................................................................................................................................292.4.1 Sletten - Slettebakken - Fantoft........................................................................................................................ 292.4.2 Paradis - Tveiterås ........................................................................................................................................... 292.5 PLANPROSESS ..............................................................................................................................................292.5.1 Oppstart ........................................................................................................................................................... 292.5.2 Oppsummering av vurderte alternative løsninger............................................................................................. 302Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innholdsfortegnelse3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET........................................................................................................314.1 BELIGGENHET, AREALBRUK OG AVGRENSNING...................................................................................................313.1.1 Innledning .........................................................................................................................................................313.1.2 Tveitevannet/Sletten senter ..............................................................................................................................313.1.3 Slettebakken.....................................................................................................................................................313.1.4 Fantoft ..............................................................................................................................................................323.1.5 Paradis .............................................................................................................................................................323.1.6 Arealfordeling innenfor reguleringsgrensen. .....................................................................................................323.2 EKSISTERENDE PLANER .................................................................................................................................333.2.1 Kommunedelplaner...........................................................................................................................................333.2.2 Reguleringsplaner.............................................................................................................................................333.3 EIENDOMSFORHOLD.......................................................................................................................................343.3.1 Sletten senter - Slettebakken - Fantoft .............................................................................................................343.3.2 Paradis - Tveiterås............................................................................................................................................343.4 BYFORM........................................................................................................................................................353.5 GRØNNSTRUKTUR / LANDSKAP .......................................................................................................................363.5.1 Sletten - Slettebakken - Fantoft ........................................................................................................................363.5.2 Paradis - Tveiterås............................................................................................................................................363.6 KULTURMINNER/KULTURMILJØ ........................................................................................................................373.7 TRAFIKK ........................................................................................................................................................383.7.1 Hagerups vei ....................................................................................................................................................383.7.2 Paradiskrysset ..................................................................................................................................................383.8 GRUNNFORHOLD OG FORURENSET GRUNN......................................................................................................403.9 TEKNISKE ANLEGG I GRUNNEN ........................................................................................................................403.9.1 Sletten - Slettebakken - Fantoft ........................................................................................................................403.9.2 Paradis - Tveiterås............................................................................................................................................414 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET....................................................................................................434.1 HOVEDLINJER I PLANFORSLAGET ....................................................................................................................434.1.1 Målet for planarbeidet på strekningen...............................................................................................................434.1.2 Hovedtrekk .......................................................................................................................................................434.1.3 Spesielt om restriksjoner over tunneler.............................................................................................................434.1.4 Sletten - Slettebakken - Fantoft...................................................................................................................444.1.5 Paradis - Hop....................................................................................................................................................464.2 BANE ............................................................................................................................................................474.3 TRAFIKK ........................................................................................................................................................484.3.1 Virkninger for annen trafikk, overordnet............................................................................................................484.3.2 Trafikkforhold Sletten - Slettebakken - Fantoft..................................................................................................484.3.3 Trafikkforhold Paradis - Hop .............................................................................................................................504.4 SIKKERHET....................................................................................................................................................524.4.1 Sletten - Slettebakken - Fantoft ........................................................................................................................524.4.2 Paradis - Hop....................................................................................................................................................534.5 BYFORM OG GRØNNSTRUKTUR .......................................................................................................................544.5.1 Sletten – Slettebakken – Fantoft.......................................................................................................................544.5.2 Paradis – Hop...................................................................................................................................................544.6 LUFTOVERFØRT STØY ....................................................................................................................................554.6.1 Luftoverført støy................................................................................................................................................554.6.2 Vikninger – luftoverført støy..............................................................................................................................554.7 STRUKTURSTØY OG VIBRASJONER ..................................................................................................................594.7.1 Strukturstøy ......................................................................................................................................................594.7.2 Beskrivelse av virkninger ..................................................................................................................................594.8 GRUNNFORHOLD OG FORURENSEDE MASSER..................................................................................................604.9 TEKNISKE ANLEGG .........................................................................................................................................614.9.1 Tekniske anlegg i grunnen................................................................................................................................614.9.2 Løsninger for drenering – overvannshåndtering. ..............................................................................................61Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc3

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.9.3 Løsninger for VA-ledninger, kabelanlegg. ........................................................................................................ 614.9.4 Virkninger for VA-ledninger og kabelanlegg..................................................................................................... 614.10 GEOTEKNIKK .................................................................................................................................................624.11 FJELLANLEGG................................................................................................................................................634.12 KONSTRUKSJONER ........................................................................................................................................644.13 EIENDOMSINNGREP .......................................................................................................................................654.13.1 Berørte private eiendommer Sletten - Slettebakken - Fantoft .......................................................................... 654.13.2 Berørte private eiendommer Paradis - Tveiterås.............................................................................................. 664.14 UTTALELSER .................................................................................................................................................67VEDLEGG ..........................................................................................................................................................69EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER SOM BERØRES......................................................................................69REGULERINGSBESTEMMELSER.......................................................................................................................69TEGNINGER (SE EGET HEFTE).........................................................................................................................694Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning og bakgrunn1 Innledning og bakgrunn1.1 Formelt grunnlag1.1.1 Overordnete planer og politiske vedtakFølgende overordnete planer og vedtak ligger til grunn for reguleringplanarbeidet:• Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, vedtatt av Bergen kommune og Fylkestinget iHordaland.• Konsekvensutredningen og kommunedelplan for Bybane i Bergen, datert juli 1999, vedtatt i bystyret 13. mars2000. I vedtaket ber bystyret om at banen planlegges og bygges så raskt som mulig.• Kommuneplanen for Bergen, vedtatt 19.11.2001 sak nr 370-01.• Innst.S.nr.45 (2002-2003) fra Samferdselskomiteen i Stortinget om delvis bompengefinansiering avBergensprogrammet, behandlet i Stortinget 14.6.2002.• Stortingsproposisjon, St.prp 76 (2001-2002) Delvis bompengefinansiering av Bergensprogrammet• Byrådets vedtak 12.02.2003 om videre arbeid med reguleringsplan fram til Nesttun. Byrådsak 1051-03.1.1.2 Bybane som del av BergensprogrammetBybane fra sentrum til Flesland er et sentralt prosjekt i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø.Bergen kommune har søkt Stortinget om å få finansiert gjennomføringen av Bergensprogrammet med bompenger.Hordaland fylkeskommune har sluttet seg til opplegget. Regjeringen fremmet i juni 2002 Stortingsproposisjon 76(2001-2002) om Bergensprogrammet, der delvis bompengefinansiering er hovedtema for gjennomføring av enrekke prosjekter, deriblant bybane. Samferdselskomiteen i Stortinget leverte sin innstilling nr.45 (2002-2003) den26.11.02 som anbefaler Stortinget å vedta Bergensprogrammet. I st.prp nr 76 (2001-2002) ga Stortinget 17.12.2002sin tilslunting til opplegget i Bergensprogrammet.1.1.3 Konsekvensutredning og kommunedelplanI konsekvensutredningen og kommunedelplan for Bybane i Bergen, datert juli 1999, er det gjort rede for valg avtrase for den framtidige bybanen. Kommunedelplanen ble vedtatt i bystyret 13. mars 2000. Det er i ettertidgjennomført en kvalitetssikring av konsekvensutredningen og kommunedelplanen i et samarbeid mellom Statensvegvesen og Bergen kommune. Kvalitetssikringen bekreftet grunnlaget i konsekvensvurderingen.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc5

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen1.1.4 Banen som del av kollektivvisjonen for Bergen.Visjon for framtidigkollektivstrukturBybanen vil være bærebjelken i etframtidig kollektivsystem iBergen. I Kommuneplanensarealdel (2000-2011) er en visjonfor framtidig kollektivsystem vistpå figuren til venstre.Bybanestrekningen fra Kaigaten tilNesttun vil bli første del av enhovedstamme i kollektivnettet forBergensdalen.Etter utbygging til Flyplassen,ønsker bystyret utredet traseenSandsli-Fyllingsdalen –Kronstad.Etablering av bybane som enintegrert del av tjenlig kollektivnettfor Bergensregionen krever at en ireguleringsplanarbeidet har fokuspå:• Gode omstigningspunktermellom buss og bane.• Integrering av parkering- ogsykkeltilbud i forhold tilholdeplasser og terminaler.Bygging av bybanen representereren utfordring når det gjelder åutvikle kollektivstransport ogbyutvikling slik at bybanen somtransportsystem kan utnyttes fulltut.1.1.5 Vedtak om oppstart reguleringsplanarbeid, varsling og orienteringsmøterOppstart av arbeidet med reguleringsplanene ble kunngjort 02.12.02. Berørte grunneiere og rettighetshavere samtoffentlige høringsinstanser ble i tillegg tilskrevet. I tilknytning til oppstart av planarbeidet er det kommet uttalelserfra offentlige instanser og merknader fra private instanser. Disse er behandlet og inngår som del grunnlag forplanforslagene.I tilknytning til oppstart av planarbeidet er det arrangert orienteringsmøter i regi av Fana bydel 04.12.02, Årstadbydel 10.12.02 og Bergenhus bydel 11.12.02.6Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning og bakgrunn1.2 PlanområdetReguleringen av bybanen mellom Bergen sentrum ogNesttun er delt i fem planområder::Delstrekning 1:Sentrum – BystasjonenDelstrekning 2: Bystasjonen - Nedre Nygård –BjørnsonsgateDelstrekning 3:Delstrekning 4Delstrekning 5:Bjørnsonsgate – WergelandWergeland – HopsbroenHopsbroen - NesttunI tillegg startes det opp en egen reguleringsplan forKronstadsporet mellom Bystasjonen og Kronstad.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc7

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen1.3 Mål med bybanenBybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig element i bybildet og et nytt transporttilbud. Som del av byen ogbystrukturen skal banen bidra til god byutvikling. Bybanen skal være hovedstammen i kollektivsystemet som girnye kvaliteter til byens transporttilbud. Bybanen skal dermed bidra til den gode byen og den gode reisen.1.3.1 Bybanen og den gode byBybanen skal styrke bymiljøet ved å:• bygge opp under mål for byutviklingen• bidra til miljøvennlig byutvikling• være synlig og integrert identitetskapende elementi bymiljøet• bidra til effektiv ressursbruk1.3.2 Bybanen og den gode reiseBybanen skal gi en trygg og effektiv reise ved å:• være trafikksikker• gi forutsigbarhet mht til reisemål og reisetid• ha sikker regularitet og høy frekvens• ha høy prioritet, god framkommelighet og uhindretkjøring• ha en linjeføring som gir høy framføringshastighet• gi gode overgangsmuligheter med andrekollektivreiser, fotgjengere og bilister• ha holdeplasser med god tilgjengelighet• være økonomisk å drive og vedlikeholde1.3.3 Differensiert vektlegging av målMellom Bergen sentrum og Nesttun går Bybanen gjennom strøk med ulik karakter i forhold til bystruktur,befolkningstetthet, trafikkbilde, arealbruk m.m. Ulike mål må derfor vektlegges ulikt etter hvilket område banenskal innpasses i. Som grunnlag for vektlegging av ulike mål, er bybanetraseen delt inn i følgende områdetyper.Inndeling av banetraseeni områdetyperA. BysentrumB. LokalsenterC. Boligområder ogåpnere bebyggelseCRådalBergen LufthavnFleslandBACABBCCKaigt -NonneseterNonneseter –DanmarksplassDanmarksplass- SlettenSlettenSletten -NesttunNesttunNesttun - RådalA. BysentrumOmråde med et sammensatt servicetilbud og mangeroller. Målpunkt for et større omland. Bygninger oggategulv danner en romlig helhet. Bebyggelse oginfrastruktur er integrert i hverandre.Følgende områder er definert som Bysentrum:• Kaigaten – Nygårdstangen• Nesttun sentrumI disse områdene skal bymiljømål vektlegges mest.B: LokalsenterOmråde med et enklere servicetilbud som betjener etnærområde. Målpunkt for et nærmiljø. Bebyggelse oginfrastruktur er løsere knyttet sammen. Følgendeområder er definert som Lokalsenter:• Nedre Nygård – Danmarksplass• Sletten senter• (Lagunen)I disse områdene skal bymiljø og framkommelighet forbanen sidestilles.C: Boligområder og åpnere bebyggelseOmråder med boligbebyggelse, sammensatt bebyggelse,restarealer og naturarealer. Bebyggelse og infrastrukturer løsere knyttet sammen. I disse områdene skal detlegges vekt på høy framføringshastighet og effektiveholdeplasser. Dette gjelder resterende områder. I disseområdene skal prioritet og framkommelighet for banenvektlegges mest.8Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning og bakgrunn1.3.4 Generelle prinsipper for planarbeidetI tillegg til de føringer som ligger i kommunedelplanen er følgende prinsipper lagt til grunn for planarbeidet:Tilgjengelighet.Bybanen skal ha full tilgjengelighet. Dette innbærer ingen terskler for funksjonshemmede. Det innebærer godlokalisering av holdeplasser i forhold til bosteder og arbeidsplasser og i forhold til andre transportsystemer, detvære seg korrespondanse mot andre kollektivmidler eller mot bil ved gode Parker og Reis-løsninger (Park & Ride).Fremkommelighet.Bybanen skal ha en fremkommelighet som gjør den uavhengig av situasjonen på det øvrige veinett. Dette innebæreregen trase for banen og en signalregulering som gir banen grønt lys ved alle kryssinger med det øvrige vegsystemet.Banetraséen forutsettes benyttet av busser der buss og bane går parallelt.Åpenhet.Systemet som bygges skal være åpent mot de øvrige trafikantene og brukerne uten barrierer som gjerder, tunnelerog lignende. Dette betyr lette arealeffektive løsninger og løsninger der fotgjengere, bane og øvrig trafikk integreres,og banen er enkelt tilgjengelig for brukerne1.4 Hva er en bybane?En bybane er populært forklart en moderne trikkelinje som primært går på egen trasé. Bybanen er tilpasningsdyktig,i komplekse bysituasjoner kan den tilpasse seg med relativt krappe kurver, gå i blandet trafikk og med reduserthastighet. Med en bybane av denne typen kjører føreren hovedsakelig på fri sikt til andre trafikantgrupper, imotsetning til tyngre banesystemer som normalt benytter signalanlegg. I åpnere situasjoner kan banen oppnå høyhastighet tilsvarende en T-bane. Bybanen har trikkens fleksibilitet og T-banens effektivitet.En moderne bybane, slik den har blitt bygget i mange byer rundt om i verden de senere år, bygges med høyeresporgeometrisk standard, stor grad av egen trasé atskilt fra biltrafikk og større grad av prioritering i kryss. Dermedfår den høyere gjennomsnittshastighet og bedre komfort for passasjerene enn en tradisjonell trikk eller buss.Bybanen kan kjøre i blandet trafikk med krysninger i plan. Smale vogner tillater relativt lav sporgeometriskstandard. Bybanevogner er ikke plasskrevende. En bane eller et vognsett er ca.40m lang og tilsvarer 2-3 busser ilengde. Moderne bybanevogner har lav innstigningshøyde (omkring 30-35 cm). Ved å tilpasse perrongen itilsvarende høyde blir overgangen fra perrong til bane trinnfritt.Til tross for stor grad av fleksibilitet, er det begrensninger for hvor stor grad av integrasjon i bystrukturen som ermulig. Utfordringen er å gi banen roller som er tilpasset bymiljøet. Der det er mulig får banen egen trasé og kanoppnå høy hastighet. I bysentrum reduserer banen hastigheten og blir en del av bybildet på lik linje med andreaktører.Mye av bybanens attraksjon ligger i synligheten i bybildet. Åpne, transparente vognsett gjør passasjerene til en delav byen og byen til en del av reisen. Dette gjør at en bybane oppleveres som et attraktivt og trygt reisemiddel.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc9

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen1.5 Bybanen - en del av byen, eksempelsamlingFor å få en forståelse av hva bybanen er og kan være, er det samlet inn erfaringer fra andre land i Europa; Frankrike,Tyskland, Nederland, Danmark og Sverige.1.5.1 Bybanen og byenBybane er noe nytt. Både ordet og fenomenet stammerfra Tyskland. Skifte av begrep fra Strassenbahn tilStadtbahn forteller om en bane som knytter denvoksende byorganismen sammen, fra de ytre til deindre bydeler. Den skulle gi metroens effektivitet til eninvestering som mindre byer kunne bære.Ekebergtrikken i Oslo var et tidlig eksempel på en”bybane” i Norge, - lenge før bybanebegrepet varoppfunnet. Man ville betjene Nordstrandplatået med entrikkelinje, men måtte bygge en ny og kraftigere trikkfor å klare den bratte stigningen opp til Nordstrand.Resultatet ble en trikk som fungerte fint opp Ekebergåsen,men ble en mastodont i bybilde.Trikk på Engen: Foto: O.Svanøe ca.1898.Kilde: Bergen Bys Historie, bind IIII løpet av de siste tiårene har byene vokst, trafikken harøkt i takt med økte krav til transport og mobilitet.Samtidig har teknikken og trikkene utviklet seg medlette materialer, kraftigere motorer og ny design. Denmoderne bybanen framstår i dag med en annenteknologi og utforming enn de gamle trikkene.Bytrikkens utforming er ikke tema for dennebehandlingen, men det er interessant å se hvilkenutvikling det har vært fram til de nærmest futuristiskebytrikker man nå kan se i franske byer. Valg av trikkvil påvirke Bergens bybilde, og vil samtidig være enavgjørende faktor for hvordan den nye bybanen blirakseptert.Endeholdeplass på Engen.Fra Trygve Schønfelders samling, gjengitt påBergens Elektriske Sporveis hjemmeside.Trikken tilhører byen. Den enkelte by har i mer ellermindre grad fått sin særegne trikk, i dimensjon ogteknikk, tilpasset byens topografi og romlige geometri.I byer med trikk er trikken i seg selv er blitt en avbyens hovedattraksjoner. Selv i Oslo har ”blåtrikken”fått sine sanger og dikt. Dette forteller noe om trikkensplass i folks bevissthet og betydning for byensidentitet.10Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning og bakgrunn1.5.2 Bybanen og bylandskapetDet bylandskap som bybanen beveger seg igjennom vilvariere, - fra den tette bykjernen til områder med åpenbebyggelse. Det er viktig at banens installasjoner ogkonstruksjoner tilpasser seg de forskjellige landskap.Det bidrar til reisens opplevelse, samtidig som banenkan bidra til å berike lokalmiljøet.Solli Plass Oslo. Trikk gjennom vannbassengDetalj Solli plassHoldeplassene er de viktigste punktene på banen. Det erher bybanen møter publikum, det er her publikumventer, - i all slags vær. Ofte finner man holdeplasser påmarginale restplasser etter at andre trafikantgrupper harfått dekket sine behov. Dette er et dårlig signal tilkollektivtrafikantene, og en moderne by uverdig. Derman har lykkes er holdeplassen lokalisert til definerteog tydelige rom i bylandskapet, og er gitt detnødvendige areal og bekvemligheter.Frogner Plass, Oslo. Holdeplass lagt til ”rundkjøring”,ferdigstilles april 2003Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc11

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen1.5.3 BysentrumHoldeplass i bygateHoldeplassen med plattform er i samme nivå somfortauet. Lehuset sikrer at de som venter ikke sprer segpå hele fortauet. . Reklameveggen stenger for bruk avhele bredden til langsgående bevegelser. Passasje forforbipasserende er etablert på baksiden av lehuset.MontpellierHoldeplass på plassOpphøyd perrong på bygulvetPerrongen og holdeplass blir som en scene iplassrommetRådhusplassen i OsloBanen prioriteres fremfor kjørevei.Bildet viser en enkel tilpassing av holdeplass igatemiljøet. Tverrsnittet er smalt og forutsetter atholdeplassen ikke har stort passasjergrunnlag og at gatenikke er en hovedferdselsåre for gående.Høydeforskjellen er tatt opp i hele fortauets bredde.Selve perrongen er markert med et utspring. Det er idette tilfelle ikke etablert skjerming for de som venter.Lyon12Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning og bakgrunnHoldeplass integrert i fortau og parkLehuset er utformet som et lett transparent tak, ogåpner seg til en mindre bypark. Hele fortauet inngårsom en del av holdeplassen. Ved av- og påstigningvil passasjerene være en barriere for gående. Parkenvil da kunne fungere som passasje forforbipasserende som må raskt frem.LyonKollektivprioritert gateGaten deles med biltrafikken, men banen er gitt prioritetved egen trase. Biltrafikken får redusert kapasitet, menskollektivtrafikken går uhindret.Hastighet og fremkommelighet er et vesentlig elementfor kollektivtrafikkantene.StrasbourgBane i gågateBanen i gågate viser at skinnene inngår som en delbygulvet. Sikkerheten ivaretas av at baneføreren kjørersakte. Folk glir til side når banen kommer, og glir ut igaten igjen når banen har kjørt. Kant langs banen kan haruglete overflate og lyspunkt slik at et sikkerhetsfeltmarkeres.MontpellierBane i trang bygateTrang situasjon med et fortau på ca.1-1,5 m vedhushjørne. Situasjonen krever gjerde pga dårligesiktforhold og trang situasjon. Bildet viser at det i gamlebykjerner vil oppstå marginale situasjoner. Eksempeletviser imidlertid at en kan finne relativt funksjonelleløsninger.LyonPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc13

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen1.5.4 LokalsenterHoldeplass i flerbruks gate – Fortau/perrong -bane– perrong - kjørevei – parkeringAdkomst til perrong midt i gaten er regulert til endeneav perrongen. Skjerm mot bilvei er kombinert med veggfor leskur og rygg på benker. Skjermen er trukket innslik det beholdes en sikkerhetssone mot veien.Sideveggene på lehuset gir beskyttelse mot vær og vind.LyonKollektivprioritert gate gjennom eldre lokalsenterLokalsentre blir ofte styrket ved at bybanen føresigjennom. Kombinasjonen av gågate og kollektivtrasehar gitt oppblomstring og attraktive bymiljøer.KarlsruheHoldeplass med blandet trafikkI lokale sentre er det mulig å finne fleksible løsninger forå sikre tilgjenglighet for øvrige trafikkgrupper.Bilene kjører gjennom holdeplassen når banen harpassert. Bane og biler kjører på sikt utenlysregulering.NantesTrange situasjoner – blandet trafikkI lokale sentra kan det på grunn av trange forhold blinødvendig å blande trafikken, og bane må kryssetrafikkert vei. Lyssignal og belegg er tatt i bruk for åklargjøre situasjonen.Montpellier14Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning og bakgrunn1.5.5 Boligområder og åpnere bebyggelseBane på egen trasé parallelt med kjøreveiEksemplet viser et holdeplassområde ved et knutepunkt.Banen går på egen trase parallelt med kjørevei. Traseeneer adskilt ved nivåforskjell, beplantning og tydeligemarkeringer / kontraster i belegg. Det er godt rom oggod oversikt for alle trafikantgrupper.StrasbourgStrasbourgTrase i det grønneBanen er lagt gjennom et parkanlegg ved et Campusområdet. Løsningen med bane gjennom park har sikkertvært kontroversiell, men fungerer bemerkelsesverdigbra. Langs banen på begge sider er det lagt asfaltertestier. Selve banen er lagt med grus. Dette skiller traseenut fra den omkringliggende plen.Det er ikke satt opp gjerder for å hindre kryssendegangtrafikk.GrenobleKollektivterminal med felles perrong for buss ogbaneBussene har tre- felts areal for oppstilling og forbikjøringpå den ene siden av baneperrongen.NantesPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc15

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - HopsbroenEndeholdeplass - Bane i gressGress fungerer som lydabsorbent og kan reduserestøyulempe merkbart. Gress kan være vanskelig å holde,spesielt på holdeplassområderNantesBybane på egen traseFor å sikre god framkommelighet og god hastighetlegges bybanen på egen trasé der det er mulig. Bybanenbør være en del av byen og trafikkmiljøet og graden avavskjermet trase må tilpasse seg bysituasjonen. Bildetviser en relativt romslig gate der det er rom for åseparere banen i stor grad fra omgivelsene.NantesBybane på egen trase i trang bygate.Bybane i trange bygater kan også gis framkommelighet iforhold til øvrig trafikk på egen trasé. Tilpasning tilbymiljøet skjer på byens premisser.Montpellier16Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning og bakgrunnMasterMidtstilt mast ved endeholdeplassRikshospitalet i OsloMastene for Rådhusplassen i Oslo ble spesialutviklet, og ble tildelt Kulturministerens designpris i 1996.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc17

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen1.6 Teknisk beskrivelse og spesifikasjoner1.6.1 Tekniske spesifikasjonerUtforming av sporgeometri og valg av tekniske løsninger for bybane er underlagt strenge sikkerhetskrav. Deforeslåtte løsningene skal godkjennes av Statens Jernbanetilsyn. Bybanekontoret har gjennom en egen prosesskontakt med Jernbanetilsynet, ved siden av og parallelt med reguleringsplanarbeidet.De tekniske spesifikasjonene omhandler fire hovedelementer:1. Overbygning – som omfatter spesifikasjon av banens kurvatur, sporbredder sikkerhetsavstander osv. Dettekniske grunnlaget for å konstruere og bygge selve skinnegang med alt utstyr som hører til.2. Rullende materiell – som omfatter spesifikasjon av vognmaterialet.3. Driftsorganisasjon og driftsrutiner4. Godkjenningsprosess mot jernbanetilsynet for å få godkjent tekniske spesifikasjoner for bybane i Norge.Utarbeiding av de tekniske spesifikasjonene for overbygning har i et eget delprosjekt skjedd parallelt medutarbeiding av planløsninger for banen. Dette presenteres i egne utredninger. Tekniske spesifikasjoner er uarbeideti to klasser:• ”Grønt område”, dette angir anbefalte verdier til bruk i planlegging av sporgeometrien• ”Gult område”, angir verdier kan brukes dersom særlige forhold tilsier. Ved bruk av verdier i ”gultområde” er det gjort egne vurderinger knyttet til sikkerhet og driftsmessige forhold.Tabell. Utvalgte tekniske spesifikasjoner for planlegging av bybane i BergenBredderAnbefalt verdi”Grønt område”Tillates om særligeforhold tilsier det”Gult område”Sporbredde1435 mmVognbredde2,65 mSporavstand med mast i midten≥ 3,65 mSporavstand med sidestilt mast≥ 3,15 mAvstand senter spor - biltrafikk i samme retning / punkthindre≥ 1,825 mAvstand senter spor - areal myke trafikkanter ≥ 1,975m ≥ 1,825 mAvstand senter spor - langsgående hindre ≥ 2,375 m ≥ 2,275 mHøyderFri høyde under byggverk ≥ 5,50 m ≥ 4,45 mFri høyde i tunnel ≥ 5,03 m ≥ 4,70 mFri høyde på fri strekning ≥ 6,25 m ≥ 4,70 mRadier for sporHorisontalkurve, gate ≥ 50 m ≥ 25 mHorisontalkurve, egen trasé ≥ 150 m ≥ 50 mVertikalkurve ≥ 1000 m ≥ 625 mHelning på sporStigning utenfor holdeplass, gate 4,0 % 6,0 %Stigning på holdeplass 2,0 % 3,0 %Stigning på oppstillingsplass 0 % 0,3 %PlattformPlattformlengde i bygater40 mPlattformlengde på fri strekning45 mMin. bredde på sideplattform ≥ 2,5 m ≥ 2,0 mMin. bredde på midtplattform ≥ 4,0 m ≥ 3,0 mPlattformhøyde30-35 cmDimensjonerende hastigheterMaks dimensjonerende hastighet i stasjonsområderMaks dimensjonerende hastighet i bygaterMaks dimensjonerende hastighet på fri strekning 40 km/t 50 km/t 70 km/t18Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning og bakgrunn1.6.2 Banerelaterte elementerHer omtales generelle banerelaterte temaer som er felles for flere eller alle delstrekninger mellom Bergen sentrumog Nesttun. I senere kapittel er strekningsspesifikke forhold beskrevet.Bybanen skal ha høy estetisk kvalitet. Dette ligger som en premiss for planene og vil være styrende for utformingav en rekke detaljer. Slike kvaliteter vil naturlig komme enda tydeligere frem i senere planfaser, hvor de enkelteelementer detaljeres ytterligere. Det vil bli utarbeidet en egen design-konkurranse for holdeplasser og banerelaterteelementer.Sporgeometri og hastighetMaksimal kjørehastighet for bybane henger nært sammen med kurveradier og muligheten for å bygge oppoverhøyde (tverrfall) i kurver. I bystrøk vil det av praktiske og estetiske grunner ikke være mulig å etablere så høyoverhøyde som ellers ville vært ønskelig. Dette gjelder f. eks i kryssområder, hvor annen trafikk skal krysse banen.Derved blir maks kjørehastighet i kurver lavere enn teoretisk mulig. Hensynet til sikringsanlegg, stoppesteder,kjøremønster, tidtabeller, støy, fotgjengere etc. vil også influere på hvilken hastighet som tillates for banen.I forbindelse med reguleringsplanen er det grovt vurdert hva som er mulig overhøyde i de enkelte kurver samtidigmed de detaljerte vurderinger av kurveradier og overgangskurvelengder. En ytterligere detaljering avsporgeometrien vil skje i senere planfaser. Utforming av banegeometrien i reguleringsplanen er gjort med tanke påhøy kvalitet med god kjørehastighet og god kjørekomfort. Noen steder begrenser imidlertid hensynet tileksisterende bebyggelse og behovet for fortsatt akseptabel fremkommelighet for andre trafikantgrupper mulighetenfor en optimal sporgeometri. Dette gjelder først og fremst strekningen fra Nonneseter, gjennom Nedre Nygård, overStrømmen, ved Kronstad og Wergeland, rundt idrettsbygget på Fantoft og på Paradis.HoldeplasserHoldeplasser skal ha god standard og skal framstå som integrerte element i plasser, gangareal og fortau.Holdeplassene er dimensjonert med en lengde på 40-45 meter, etter de kriterier som er gitt av tekniskespesifikasjoner for banen. Minste planlagte bredde er ca. 3m, noe over minimumskravet. Plattformhøyde 30-35 cm.God fremkommelighet for bevegelseshemmede er tatt hensyn til med 5-6 meter lange ramper opp/ned fratilliggende krysningspunkter. Detaljering av møblering, belegg, osv. hører hjemme i en seneredetaljplanleggingsfase.Det er særlig lagt vekt på detaljutforming av endeholdeplassene i Starvhusgaten og på Nesttun. Behov for vendingog hensetting på endeholdeplass er underlagt strenge tekniske krav som er lagt til grunn for utforming. For baner erdet mye strengere krav til kombinasjon av vertikal- og horisontalkurvatur enn det er for bilveier.Rekkverk / gjerderBanen vil ikke ha en generell inngjerding langs strekningen, slik man ser langs jernbane og T-banelinjer.Det vil av sikkerhetshensyn like vel være ønskelig med fysiske barrierer noen steder. Dette gjelder f. eks når det ernødvendig å lede myke trafikanter i vanskelige punkter eller for å minske faren for at motgående biltrafikk (påhøyre side) kjører inn på separat banetrasé. Gjennom god utforming av løsningene er det søkt å redusere mengdenav rekkverk og gjerder. Detaljert planlegging av denne type tiltak vil skje i senere planfaser, bl.a. basert på egnesikkerhetsvurderinger.BeleggI bystrøk er belegget i banetraséen viktig for hvordan banen oppleves og fungerer i forhold til miljøet omkring.Bruk av steinsetting fungerer for eksempel ofte godt som markering av traseen, men er støymessig mindre gunstigder hvor biltrafikk skal trafikkere. Asfalt er oftest best for myke trafikkanter som skal krysse banen. Der hvor banener skilt fra øvrig trafikk benyttes det i flere byer gressdekke, noe som gir større driftskostnader, men kan være etgodt estetisk og støymessig valg. For lange frittliggende strekninger utenfor de mest tettbygde strøk og i tunnelerbenyttes konvensjonell jernbaneoppbygning, dvs sporene festes på sviller som ligger i pukk.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc19

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - HopsbroenBortsett fra krav om steinsetting nær sentrum er det i dette planarbeidet ikke tatt stilling til dekke på de forskjelligestrekninger. Dette vil avklares ved senere detaljprosjektering.Normalprofil / tverrsnittKravene til bl.a. bredder er fastlagt gjennom eget prosjekt for tekniske spesifikasjoner og gjengitt i tabellen i avsnit1.6.1. To av de viktigste normalprofilene er vist nedenfor. Av disse fremgår de viktigste avstander til omgivelsene.Tverrsnitt for bane i bygate medminste avstander i henhold tiltekniske spesifikasjoner.Tverrsnitt for bane i kulvert ogtunnel med minste avstander ihenhold til tekniskespesifikasjoner.20Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning og bakgrunnMaster for strømforsyningBybanesystemer benytter elektrisk strøm og forsynes via ledninger som henger over begge spor. Ledningene holdesoppe enten vha. master eller ved at vaiere festes i veggen på bygninger. I tunneler henges ledningene på egne festeri taket. Det må normalt være veggfester eller master med 25-30 meters mellomrom. I kurver må avstanden væremindre, for å ta opp strekkreftene og sørge for at ledningen henger over sporene. I krappe kurver kan avstandenvære ca. 15 meter. Master kan være både sidestilte med lang uteligger, 2-sidige med vaier imellom og midtstiltemed korte uteliggere til begge sider. I kurver må mastene være sidestilte.I tett bymiljø, som for eksempel i Lars Hilles gate og på Nesttun, vil veggfester være det mest egnede og estetiskbeste. I mer åpent bymiljø hvor banen kjører sammen med øvrig trafikk eller det er trangt, som for eksempel iKaigaten, vil sidestilte master være mest egnet. Med egen trasé, spesielt der hvor det er god plass, vil midtstiltemasser være mest hensiktsmessig, og trolig estetisk å foretrekke.I illustrasjonsplanene er det vist masteplasseringer, for å gi et bilde av et mulig omfang. Endelig omfang vil blibestemt ved senere detaljprosjektering, hvor beregninger av strekkrefter er nødvendig som grunnlag for plasseringog dimensjonering av master og veggfester.LikerettereStrømforsyningen til bybanen vil komme fra likeretterstasjoner som omformer vekselspenning fra det offentlige10 KV nettet til 750 V likespenning til banens kontaktledningsanlegg. Likeretterstasjonene er omformerstasjonersom består av en eller flere transformatorer, en eller flere likerettergrupper, linjebrytere og kontrollanlegg.Likeretterstasjonene har en størrelse på ca 100 m 2 , høyde ca. 4,5m, og plasseres med en innbyrdes avstand på ca. 2km. I tettbygde strøk, for eksempel på strekningen Sentrum-Wergeland, der det kan være vanskelig å finnetilgjengelig areal til stasjonene, kan det aksepteres å plassere stasjonen 60 - 120 m fra sporet og 300 - 600m fraendestasjonen. Stasjonene må ha adkomstmuligheter, helst fra bakkenivå, for større kjøretøyer for ut- oginntransport av større komponenter ved service og reparasjon.Med hensyn til luftstøy og elektromagnetisk støy, så er det ikke utarbeidet endelige krav til nødvendig avstand tilnærmeste bebygde naboeiendommer. Erfaringer fra nye stasjoner i Oslo, tilsier en avstand på 10 - 15m.En kraftsystemplan for energiforsyningen av banetraseen skal utarbeides. Dette vil være en teknisk/økonomiskgjennomgang for å sikre en optimal utnyttelse av strømforsyningen. Først når dette foreligger, vil man kunnefastlegge endelig plassering av 5 - 6 stasjoner. For å være på den sikre siden, har man i reguleringsplanene valgt åvise 10 alternative plasseringer av likeretterstasjoner.1.7 Organisering1.7.1 Intern organisering av planarbeidetRegulering av bybanen mellom Bergen sentrum og Nesttun er som nevnt delt i fem planområder. Disse er utformetsom fem selvstendige plansaker utarbeidet med hver sin prosjektleder og prosjekteringsteam med fagkompetanse påplanlegging, sporteknikk, veg- og trafikk, landskap og arkitektur. Planarbeider for disse fem har imidlertid værtkoordinert og underlagt en og samme prosjektledelse.Bybanekontoret i Bergen kommune har ledet arbeidet og styrt konsulentgruppen som har stått for den konkreteplanutformingen. Statens Vegvesen har deltatt på alle relevante prosjektmøter i tilknytning til utarbeiding avplanene. Det har også vært avholdt møter med Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland,Riksantikvar, Fylkeskonservator og Byantikvar. Det er også avholdt møter med de største grunneierne og med departer som planforslaget har størst konsekvenser for.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc21

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen1.7.2 Tekniske forprosjekt og temautredningerI tillegg til prosjekteringsteamene på hver delstrekning, er det utarbeidet tekniske forprosjekt og temautredningerfor hele strekningen. Dette gjelder følgende:• Konstruksjoner• Fjellanlegg• Geoteknikk og fundamentering• Ingeniørgeologi• Vann- og avløpsnett, samt kabler i grunnen• Sikkerhet• Luftoverført støy• Strukturlyd og vibrasjoner• Signalanlegg og informasjonssystemer• Forurenset grunn• Verksted og depot• Kostnader• HMS• Overordnet trafikkanalyseDisse rapportene inngår som grunnlag for reguleringsplanene.1.7.3 SikkerhetSikkerhet er gitt høy prioritet i planarbeidet. Dette gjelder både sikkerhet for banepassasjerer, tredjeperson ogvegtrafikksikkerhet. Et eget delprosjekt er gjennomført for å integrere sikkerhetshensyn både i planprosessen og iplanresultatene. Delprosjektet er dokumentert i egen rapport med to hovedhensikter:• Gi en oppsummering av sikkerhetskonsekvensene av de valg som ble gjort. Det innebærer blant annet åvise hvilke tiltak som må gjøres videre i prosjektet for å ivareta sikkerheten som følge av valgte løsninger.• Gi innspill til reguleringsplanarbeidet mht. sikkerhetskrav og valg av mer detaljerte løsninger.I optimaliseringsfasen ble det gjort en detaljert gjennomgang av prosjektdokumentasjon, tegninger osv. samtgjennomført flere møter med ansvarlig planlegger på hver strekning. I tillegg er det gjennomført møter medBybanekontoret, Bergen Kommune og Statens Vegvesen for å drøfte sikkerhetsaspekter ved banen.Reguleringsplanene legger godt til rette for å ivareta sikkerheten for den fremtidige banen og for sikkerhet knyttettil andre trafikantgrupper. På noen partier er det valgt løsninger som setter krav til driften av banen, som f ekshastighetsreduksjon og ekstra varsomhet fra fører i forbindelse med f.eks. fotgjengerkryssinger og vegkryssinger.Dette er omtalt nærmere under aktuelle strekninger.Ikke alle sikkerhetshensyn kan løses i reguleringsplanen. Der det er aktuelt er det anbefalt å gjøre ytterligere tiltak ividere detaljplanlegging. Dette er tiltak som ikke krever ekstra areal, og dermed kan inngå i en senere fase avplanleggingen. Aktuelle tiltak er f. eks aktsomhetssignaler for bilister (f.eks. rødt blinkende lys når banen kommer)og bruken av materialer i bakken for å synliggjøre/tydeliggjøre hvor banen går for å gjøre det enklere for bilister oggående.1.7.4 Overordnet trafikkanalyseI en overordnet trafikkanalysen dokumenteres trafikkutviklingen på vegnettet fra 2003 til 2015. Gjennom analysendokumenteres også virkningen av bybanen for biltrafikken mellom sentrum og Nesttun, hvilke konsekvenser dettevil ha på framkommelighet og trafikkavvikling langs banetraseen og hvilke effekter en bybane vil få for trafikkenpå øvrig vegnett. Analysen viser de trafikale konsekvensene av alternative trasévalg og trafikkløsninger, ogkonkluderer med forslag til avbøtende trafikale tiltak.For omtale av strekningsspesifikke trafikale forhold viser vi til beskrivelsen under aktuelle kapittel. Her gis enoppsummering av generelle hovedkonklusjoner i den overordnete trafikkanalysen:22Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroendrøftet. HTM Consultancy har også gjennomgått alle sporplaner og kvalitetssjekket disse ut fra driftsmessigeforhold.1.8 Planprosess1.8.1 Tre plannivåReguleringsplanarbeidet er delt i tre plannivå:Plannivå 1: siling av alternativer og optimalisering av løsninger, rapportert i november 2002Plannivå 2: utarbeiding av formelle reguleringsplaner med plankart, illustrasjonsplan, bestemmelser ogbeskrivelser, samt tekniske forprosjekt. Planutkast 1.4.2003.Plannivå 3: Behandling av merknader og eventuelle endringer av planforslag fram til politisk behandling ogvedtak høsten 2003.1.8.2 Plannivå 1Med utgangspunkt i kommunedelplanen ble alle aktuelle traseer innfor kommunedelplanens korridor vurdert. Detteble gjort i to faser, først en siling og deretter en optimalisering av aktuelle alternativ.SilingsfaseFor å sikre at alle aktuelle løsninger ble vurdert, ble et bredt utvalg av alternativer vurdert. Disse ble evaluert somgrunnlag for å legge vekk de klart minst aktuelle alternativene. For hver delstrekning ble alternativene evaluert iforhold til følgende forhold:• sikkerhet• teknisk gjennomførbarhet av banen• innpass av bybane i bymiljøet• trafikkmiljøet• kostnader• måloppnåelse for banenSilingen ble gjennomført i et samarbeid der Bybanekontoret sammen med resten av Planavdelingen i Bergenkommune, Vegetaten i Bergen kommune og Statens vegvesen deltok.OptimaliseringPå grunnlag av silingen, ble gjenstående alternativer optimalisert. Optimaliseringsprosessen var en ryddejobb for åfremskaffe et grunnlag for å sortere ut de alternativene som ikke var aktuelle på grunn av tekniske forhold,sikkerhet, kostnader, miljøhensyn, etc. Gjennom arbeidet med rapporten ble ulike konflikter knyttet til fremføringav bybanen identifisert. Optimaliseringsrapporten ble sendt til offentlige høringsinstanser for merknader tilreguleringsplanarbeidet. Evaluering av de optimaliserte alternativene ble gjort på grunnlag av følgende tema:• sikkerhet• optimal linjeføring for banen• optimal plassering av holdeplasser i forhold til tilgjengelighet• god plassering og utforming av omstigningspunkt til annen kollektivtrafikk• plassering og utforming av terminaler• innpasse bybane i forholdet til bymiljø og byform• avklare forholdet til andre trafikkanlegg og øvrig trafikk• utsjekking av teknisk gjennomførbarhet i forhold til baneteknikk, konstruksjoner, anleggsteknikk, støy,kabler og ledninger i grunnen, ingeniørgeologi og geoteknikk.• kostnaderI optimaliseringsfasen ble det tatt med traseer som avviker fra vedtatt kommunedelplanen. Det gjelder:24Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning og bakgrunn• Trase over Nedre Nygård.• Kronstadsporet, som går fra Nygårdstangen om Haukeland til Kronstad.Traseen over Nedre Nygård ble tatt med fordi man ønsket en detaljert vurdering av en trase som gir godtilgjengelighet til Universitetet, Høgskolen i Bergen, andre arbeidsplasser på Nedre Nygård, samt viderebyutviklingsområder på begge sider av Puddefjorden.Kronstadsporet på østsiden av Store Lungegårdsvann ble tatt med i optimaliseringen bl.a. fordi Bystyret har bedtom vurdering av dette alternativet. Kronstadsporet har i første rekke sin begrunnelse i betjening av Haukelandsykehus, samt en mulig framtidig linje mot Fyllingsdalen via Minde. For å evaluere Kronstadsporet er det gjort ensammenligning av en trase på østsiden av Store Lungegårdsvann i forhold til traseer på vestsiden.Kronstadsporet er ikke valgt som hovedtrase for bybanen. Kronstadsporet blir regulert i tillegg til traseen overDanmarksplass i en egne reguleringsplan med egen prosess i etterkant av de fem planene som fremmes på sammetid for strekningen Sentrum – Nesttun.1.8.3 Plannivå 2Plannivå 2 skal ende opp i forslag til reguleringsplaner utarbeidet etter formelle plankrav fram til første gangspolitisk behandling og utlegging til offentlig ettersyn. Dette omfatter komplett planmateriell, med plankart,beskrivelse, illustrasjoner og bestemmelser i henhold til Plan og Bygningsloven. Det er utarbeidet forprosjekt forbygningsmessige konstruksjoner til bybanen.1.8.4 Plannivå 3Plannivå 3 vil omfatte revisjoner og eventuelle tilleggsutredninger etter at planforslaget har vært til høring.Planmaterialet og forprosjektene undergis en revisjon i tråd med de endringer som vedtas som følge av høringen.Det er fra Bergen kommunes side lagt opp til at andre gangs politisk behandling med planvedtak gjøres innenutgangen av 2003.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc25

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen26Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning til delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen2 Innledning til delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen2.1 InnledningFormålet med planarbeidet for delstrekning 4 er åregulere ny trasé for bybane i Bergen fra Wergeland tilHop. Delstrekningen er 4 km lang og har fire tunneler.I tillegg til selve banetraséen skal det reguleres inn fireholdeplasser på Sletten, Slettebakken, Fantoft og Paradis.Det skal reguleres parkeringsanlegg i forbindelse medstasjonen på Sletten. Det skal reguleres inn nødvendigetekniske anlegg for drift av banen.Banen vil i hovedsak følge egne traseer, i noen områderligger den også innenfor gategrunn. Traseen vil berørebåde privat og offentlig grunn.Delstrekning 4 kan deles inn i fem hovedsekvenser:Sletten lokalsenterFra banen kommer ut av tunnel til den har passert Slettensenter er hastigheten lav. Banen skal gå gjennom etområde med mange trafikantgrupper. Slettebakkenskole, idrettsanlegg, kirker og kjøpesenter gir mangemålpunkt i området. Stasjonsområdet integreres som endel av lokalsenteret.Fra Sletten til Fantoft med stopp på SlettebakkenBanen går på egen trase skjermet fra idrettsaktivitetene.Mulighet for å krysse banen er begrenset. Stasjonen påSlettebakken betjener både boligområdene i vest og sørog idrettsanleggene.FantoftStasjonsområdet ligger integrert i området medstudentboliger og butikker. Banen har krapp kurvatur oglav hastighet før den går inn i ny tunnel.ParadisParadis er et lite knutepunkt der trafikk fra sør som skaltil Landås og Haukeland sykehus tar av fra Nesttunveien.Stasjonsområdet med omstigning til/fra buss og bil liggerlavere enn Nesttunveien og Sandbrekkeveien.Figur 1 Ortofoto for hele strekningenFra Paradis til HopFra Paradis stasjon og gjennom tunnelen vil banen ha høyhastighet.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc27

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen2.2 Mål• Fremkommelighet og sikkerhet skal vektlegges på strekningen.• Banen skal være et identitetsskapende element og en del av lokalsenteret på Sletten. Her skal bymiljø ogframkommelighet for banen sidestilles.• Banen skal ha effektiv kjøring fra Sletten til Hop med høy gjennomsnittshastighet.• Paradis skal tilby gode omstigningsforhold for passasjerer som bytter fra bil/buss til bane. Stasjonen skalbygge opp under mulighetene for en god stedsutvikling.Figur 2 Kulvert nord for Sletten senterFigur 3 Holdeplass Paradis2.3 ForutsetningerParadis er et knutepunkt i det overordnede kollektivsystemet i Bergen. Her kan bybanen knyttes sammen medbusslinjen som går over Landås og betjener de østre deler av Bergensdalen.28Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Innledning til delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen2.4 ProblemstillingerPå delstrekning 4 er følgende problemstillinger lagt til grunn:2.4.1 Sletten - Slettebakken - FantoftSletten• at banen krysser mest mulig problemfritt med Hagerupsvei.• at turveier i grøntdraget sørvest - nordøst ned mot Tveitevannet passerer mest mulig uhindret• å forbedre trafikksikkerhetsforholdene i møtet mellom gangtrafikk til og fra skolen, kryssende trafikk til ogfra Sletten senter og forbipasserende.• å tilpasse til og bygge opp under aktiviteten i senterområdet• å unngå å dele opp parkområder og private områder unødig• å unngå store endringsarbeider på ledningsnettet• å redusere antall kryssinger av banetrasèenBergenshallen - Slettebakken - Fantoft:• prioritere hurtighet og sikkerhet• å gi holdeplassen på Slettebakken god tilgjengelighet fra omkringliggende boligområder og idrettsanleggFantoft:• å betjene et stort kundegrunnlag; Fantoft Studentby, Fantoft sykehjem, Fantoft gård barnehage og boliger• å minimere sikkerhetsrisiko ved en relativt trang trasé langs Fantoft sykehjem• å håndtere den skarpe kurve rundt Idrettsbygget godt• å møte trafikken på atkomstvegen til Studentbyen på kvelds-/nattetidFantoft sør - Paradis• prioritere hurtighet og sikkerhet2.4.2 Paradis - TveiteråsParadis sentrum:• å finne en plassering av holdeplass og bane som fungerer godt som byformelement på Paradis• legge til rette for flere mulige utforminger av Paradis sentrum• gi holdeplassen på Paradis god omstigning til fjernbusser og busser i rute• å utbedre krysset for å unngå konflikter med biltrafikken nord - sør og øst - vestParadis sentrum - Tveiterås• prioritere framkommelighet og sikkerhet• å gi kryssende trafikk til boliger og næringsarealer gode forhold• å krysse bekken Eikelundstjern - HopsvannetTunnel Tveiterås• prioritere framkommelighet og sikkerhet• forholdet til fjellkvaliteten2.5 Planprosess2.5.1 OppstartI tilknytning til oppstart av planarbeidet ble det 4. og 10. desember 2002 arrangert orienteringsmøter i regi avhenholdsvis Fana og Årstad bydeler. I tillegg er det avholdt møter med enkelte grunneiere eller andre der det harvært nødvendig å avklare viktige spørsmål.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc29

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen2.5.2 Oppsummering av vurderte alternative løsninger- Wergeland - SlettenHer er antallet vurderte alternativ mange. Trehovedgrupper av alternativer er::• Kryssing av Hagerups vei vest for V. Bjerknesvei, planskilt eller i plan.• Kryssing av Hagerups vei i krysset med V.Bjerknes vei, i plan.• Kryssing av Hagerups vei øst for V. Bjerknesvei, planskilt.Valgt alternativ faller i siste gruppen. Hovedgrunner tilvalget er laveste konfliktnivå med parken, Hagerupsveiog annen veitrafikk samt føring nær inn mot Slettensenter.Figur 4 Alternativer - fra Optimaliseringsrapporten- Tunnelinnslag mot Grytentunnelen fra nord:Tre vurderte alternativ:• Nordre tunnelinnslag• Midtre tunnelinnslag (som KDP)• Søndre tunnelinnslagValgte alternativ er søndre tunnelinnslag grunnet sikrerefjelloverdekning.- FantoftAndre alternativ enn det foreslåtte er ikke vurdert- Fantofttunnelen:Åtte alternativ er vurdert. Disse kan grupperes i:• Kortere tunneler med holdeplass i dagen påParadis• Vestre, lange tunnelalternativ, holdeplassParadis øst• Østre, lange tunnelalternativ, holdeplass ParadisøstKortere tunneler med holdeplass i dagen på Paradis faltut pga. store inngrep langs Storetveitveien og for brattholdeplass. Valgte alternativ er et langt, østretunnelalternativ, der fjellkvaliteten er best.- Tveiterås-HopTo alternativer er vurdert:• Føring i dagen langs Hopsvannet• TveiteråstunnelValgt alternativ er tunnel. Føring langs Hopsvannet villegi stor eksponering mot vannet og noe konflikt motNesttunvassdraget.30Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planområdet3 Beskrivelse av planområdet4.1 Beliggenhet, arealbruk og avgrensning3.1.1 InnledningDelstrekning 4 går mellom tunnelpåhogg Wergeland og tunnelpåhogg Hopog omfatter holdeplasser på Sletten senter, Slettebakken, Fantoft og Paradis.Banen vil gå gjennom vestre og lavere del av forstadsbydelen Landås somble etablert i tidsperioden ca. 1950 – 1960. Området, som i dag er en del avbydelen Årstad, er planlagt og utbygget etter tidstypiske planprinsipper ogtidstypisk arkitektur, med godt utviklet forhold mellom bebyggelse,grønnstruktur og lokalsenterområder/offentlig service.De viktigste lokalsenterområdene i denne delen av Landås er Landåstorget,Mannsverk, Sletten senter, senteret i Slettebakken (sistnevnte nå nedlagtsom handlesenter).Bebyggelsen varierer mellom enkelte større villaer, rekkehusbebyggelse,lavblokk og enkelte høyblokker.Bydelen har ikke hatt bane/trikk gjennom sitt område før, men historisk settvært betjent av busslinje 3 og dessuten av trolleybusslinje 2. Trikken var isin tid fremført til ytterpunktene av området, dvs. til trikkesløyfer på Årstadog Minde.Bydelen har på 80-90-tallet hatt ord på seg for å være ”enkenes bydel” –med stor andel eldre med barn født på 50 – og 60 –tallet. Dette er i endring,i det småbarnsfamilier igjen har inntatt bydelen.3.1.2 Tveitevannet/Sletten senterOmrådet er preget av eneboligområder i vest og tettere boligområder motnordøst. Resten er i hovedsak offentlige områder mot sør, inkludert skole,kirke, Bergenshallen og ikke minst større parkarealer ved Tveitevannet ogidrettsbanene på Slettebakken. Tveitevannet er et viktig rekreasjonsområde.3.1.3 SlettebakkenPå denne delen av strekningen er det i all hovedsak private eiendommer/borettslag. Nærområdet i sørvest er fireetasjes boligblokkområder. Høyere iterrenget og mot sør fins høyblokker, samt en del eneboliger i sørvest. Motnord og nordvest er det i hovedsak offentlige områder, inkludert skole,kirke, Bergenshallen og ikke minst større parkarealer ved Tveitevannet ogidrettsbanene på Slettebakken.Figur 5 Arealbruk på delstrekningenPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc31

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen3.1.4 FantoftNærområdet til holdeplass på Fantoft består i dag av Fantoft studentby medstudentboliger, administrasjon og felleslokaler i store blokk-komplekser,dagligvarehandel og andre forretninger, boliger for funksjonshemmede,Fantoft gård barnehage og Studentsamskipnaden sitt idrettsbygg, samt en deleneboliger. Et stort sykehjem er under bygging nord for Idrettsbygget.Mot nord og nordvest er det i noen kontorarbeidsplasser, og rekkehus, ellerseneboligområder. Mot sør fins noen terrassehus samt arbeidsplassene vedChristian Michelsens Institutt/Christian Michelsens Research.3.1.5 ParadisParadis er i dag i hovedsak et trafikknutepunkt i et stort eneboligområde. Herer noe detaljhandel og noe service, men det er lenge siden Paradis har vært etaktivt lokalsenter. Like fullt er Paradis sentrum av stor identitetsverdi for desom bor her. Området består i all hovedsak av eneboligområder. LangsNesttunveien er det noen næringsbygg. I vest, ned mot Fjøsanger, liggerParadis skole og Fana Gymnas.3.1.6 Arealfordeling innenfor reguleringsgrensen.EIER-TYPE Antall Samlet areal (m 2 )Privat 130 58827,9Kommunal 36 42289,9Blandet 1 1779,6Firma/Forretning 14 5055,1Statlig 1 216,1Særbedrift/halvoffentlig 6 9919,8Ukjent 4 16722,7SUM 134811,232Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planområdet3.2 Eksisterende planer3.2.1 KommunedelplanerInnenfor planområdet er det tre kommunedelplanergjeldende:• Kommunedelplan Landås, vedtatt 15. januar 1996.Planen omfatter Slettebakken og Fantoft.• Kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun, vedtatt15. januar 2001. Omfatter Paradis sentrale del, ogviser dette som lokalsenter på linje med Hop ogNesttun.• Kommunedelplan Bybane, vedtatt 13. mars 2000.Kommunedelplan LandåsPlanen viser et relativt stort fortettings-/utbyggingsområde i Slettebakken. Området har med segdet gamle senterområdet i Slettebakken, de nærmeste treblokkene syd og nord for senteret, samt et større nyttutbyggingsområde i skråningen sør for fotballbanene.Satsningsområder er å utvikle Sletten senteret tilnærservice og som møteplass, nytt boligområde påSlettebakken Syd med familieboliger, barnehage ogHVPU-boliger, foruten gangveier til andre deler avbydelen. I tillegg er det vist et utviklingsområde foroffentlige bygninger og institusjoner sør forTveitevannet. I en del av planområdet på Fantoft, som ervist som utviklingsområde for boliger, er det i denseinere tid blitt bygd sykehjem og institusjoner.Kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun, NesttunVestPlanen er i hovedsak en fortettingsplan. Planen bleutarbeidet samtidig med reguleringsplan for Ny-Paradisog detaljeringen i arealbruken ble fastlagt i sistnevnte.En del av fortettingspotensialet ligger langs motorveienlangs Nordåsvannet og er avhengig av tiltak for å bedrestøy og forurensingssituasjonen. De størsteutbyggingsområdene ligger mer enn 600 meter fraholdeplass for Bybanen. Planen fastlegger overordnetgrønnstruktur i området.Kommunedelplan BybaneEr omtalt i kapittel 2.3.3.2.2 ReguleringsplanerListe over berørte reguleringsplaner, se vedlegg 1Planen for Fantoft studentby som ble vedtatt 18.02.02regulerer tomt for nytt sykehjem og idretts-/friluftsanlegg sør for dette, ny Fantoftvei og dermed nyatkomst til sykehjem og Fantoft Gård barnehage. Her erbybanetrasé regulert.Figur 6 Oversikt over eksisterende planerReguleringsplan for Ny-Paradis, som ble utarbeidetsamtidig med Kommunedelplan Ny-Paradis, Hop,Nesttun, Nesttun Vest, er p.t. ikke ferdigbehandlet.Paradis sentrum vurderes tatt ut av denne planen ogPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc33

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroenbehandles i en egen reguleringsplan som Bergenkommune skal starte opp. Denne vil ikke foreligge nårreguleringsplan for bybanen fremmes. Målet er atreguleringsplanen for bybanen skal inngå som en del avden nye reguleringsplanen for Paradis.3.3 Eiendomsforhold3.3.1 Sletten senter - Slettebakken - FantoftDen foreslåtte trasèen går i hovedsak på kommunalgrunn, mens tunnelstrekninger går under private boliger.I all hovedsak er Fantoftområdet i eiendomsoversiktenmarkert som ”Særbedrift/halvoffentlig”, her eiet avStudentsamskipnaden. Etter det vi forstår er dette underendring, bl.a. skal den store sykehjemstomten nå væresolgt til Bergen kommune.Vest for holdeplassen ligger en forretningseiendom.Tunnel videre sørover fra holdeplass vil gå under privateområder.3.3.2 Paradis - TveiteråsI all hovedsak er det private eiendommer langsstrekningen mellom Fantoft sør og Hop.Figur 7 Eiendomstyper på delstrekning 434Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planområdet3.4 ByformBebyggelse og planprinsipper i området preges av tre tidsepoker:• Den eldre delen av bebyggelsen er i hovedsak større eneboliger på store tomter. Paradis er et villaområdeutbygd fra 1900 som inneholder enkelte bygg med særlige arkitektoniske kvaliteter. Tveiterås, et relativtfritt organisert eneboligområde, er gradvis utbygd villaområde med et tyngdepunkt i de første 30 år etterandre verdenskrig.• Landås og Slettebakken er et forstadsområde med høy tetthet utbygd på 1950-60-tallet. Området er planlagtog utbygd under offentlig kontroll og har byplanmessige kvaliteter og enhetlig arkitektur.• Senere utbygginger er, med unntak av den ganske massiv utbygde studentbyen på Fantoft og noen enkeltestørre prosjekter, preget av fortetting som ikke er planmessig gjennomført. Dette gir et variert uttrykk..Langs trasèen sør for Sletten ligger Bergenshallen med idrettsbaner.Gårdsanlegg Fantoft gård er intakt som struktur.Paradis sentrum har to signalbygg: ”Hesteskobygget” nord for krysset og Sandbrekkeveien 1. For øvrig er detenkelte næringsbygg som orienter seg mot Nesttunveien.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc35

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen3.5 Grønnstruktur / landskap3.5.1 Sletten - Slettebakken - FantoftPå Sletten er det grønne like fremtredende sombebyggelsen. Parkområdet rundt Tveitevannet er en avbyens mest brukte parker og området fortsetter somkorridor videre nordøstover. Mot øst er det nestendirekte sammenheng med idrettsbanene på Slettebakkenmed grønne skråninger rundt. I tillegg er nærområdenemellom boligblokker og hus oftest grønne.Sammenhengende turveiskorridorer fins rundtTveitevannet. Korridorene er godt knyttet motgrøntdraget nordøstover. Kommuneplanens arealdel,temakart grønnstruktur viser grønnkorridorer nord-sørsør for Tveitevannet og høyt oppe i skråningen øst foridrettsbanene på Slettebakken.Fantoft har bratte skråninger med vegetasjon øst forStudentbyen. Videre sørover i retning Fantoft stavkirkehar området karakter av grøntdrag. I vest er kontaktenmot Storetveitmarkene viktig for tur-/vinteraktivitet.3.5.2 Paradis - TveiteråsParadis består av enkelte næringsarealer omgitt avrelativt grønne boligområder, ellers er det langt tiltypiske offentlige grøntområder. Først ved Fantoftstavkirke – Eikelundstjern fins nærmeste grøntdrag.På Tveiterås er/var bekkefaret Eikelundstjern –Hopsvannet en viktig blå-/grønnkorridor som medbearbeidingstiltak kan bli en del av den viktige østvestgåendekorridor Nordåsvannet – Sædalen.Kommuneplanens arealdel, temakart grønnstruktur visergrønnkorridor her. Det vurderes som viktig å beholdeen god kobling i gangveier Tveiteråsen – Hop.Figur 8 Grønnstruktur36Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planområdet3.6 Kulturminner/kulturmiljøFredet/fredningsverdig bygg:• Slettebakken kirkeAndre bygninger med høy verneverdi:• Slettebakken Skole• Fantoft gårdSpesielle parker/hager m.m.:• Parken ved TveitevannetAndre områder eller objekter som har vært vurdert somverdifulle i arbeidet med reguleringsplanen:• Området rundt den nordlige delen avTveitevannet er preget av etterkrigsbebyggelse imur og tre. Formspråket er i stor gradmodernistisk, og der er også innslag av nyerebebyggelse. Slettebakksveien er en gammelferdselsåre langs Tveitevatnet. Deler av den erbevart som gangsti.• Boligområde Paradis mellom Storetveit og Hophar navn etter en husmannsplass underStoretveitræet og var holdeplass påBergensbanen. Bygningsmassen rundt kryssetpå Paradis har antikvarisk verdi.Sandbrekkeveien 1 har store historiefortellendekvaliteter, både på grunn av form ogbeliggenhet, men ikke minst på grunn av defunksjonene bygget har hatt i lokalmiljøet.Sandbrekkeveien 3 har en høy egenverdi pågrunn av gode arkitektoniske kvaliteter.• Del av Tveitaråsveien mot Nesttunveien er etgammelt veifar som i 1947 ble oppkalt etterTveitarås gård. Her er fortsatt stabbesteiner ogforstøtningsmur i naturstein.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc37

Beskrivelse av planområdetFigur 10 Fra Overordnet trafikkanalyse, dagens trafikktallFigur 11 Fra Overordnet trafikkanalyse, trafikktall medbybane i InndalsveienPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc39

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen3.8 Grunnforhold og forurenset grunnDer traseen kommer inn i Vilhelm Bjerknes vei ved Sletten Senter kan det være behov for noe masseutskifting ellerandre relevante tiltak, da det er registrert torvmasser i eksisterende veifylling. Forurensingsnivået antasuproblematisk helt frem til Bergenshallen, der man krysser en overvannsledning med sigevann fra den gamlesøppelfyllingen.Ved Slettebakken går traseen langs og delvis ut på en gammel kommunal søppelfylling (1940 – 1960). Deponeringhar vært mulig uten tilsyn. Området brukes i dag som idrettsplass. Primært husholdnings- og forretningsavfall, menmuligheter for noe spesialavfall iblant. Avrenning til Tveitevannet. Dette innebærer fare for forurensede masser vedetablering av fundament og dårlig bæreevne for fyllinger. Supplerende grunnundersøkelser vil vise behovet forbyggemetoder som sikrer bæreevne og reduserer setninger.Det trengs en egen risikovurdering på denne løsningen mhp. forurensede masser.Bergen kommune/ VA-etaten vurderer tiltak for å stoppe sigevann fra fyllingen.Gjennom Fantoft må det masseutskiftes til fast grunn da området er dekket av torvmasser med liten bæreevne.Tunnelinnslag Paradis – Tennis ParadisDenne strekningen er preget av bilverksteder/ bilforretninger som ligger tett langs banetraséen:Sandbrekkeveien 1: Tidligere gammelt verksted, ”Paradis Bruk”Nesttunveien 10: Bilforretning/ verkstedNesttunveien 14: Bilforretning/ verksted/ bensinstasjonPå den sistnevnte ligger det en bensinstasjon, der det er mistanke om forurenset grunn, muligens i tilknytning til detgamle deponiet som ligger nedenfor.Ved Hop sør for Paradis sentrum krysser traseen et myrdrag før den går inn i forskjæring. Supplerendeundersøkelser vil avklare byggemetode.3.9 Tekniske anlegg i grunnen3.9.1 Sletten - Slettebakken - FantoftSlettenI forbindelse med legging av fjernvarmeledninger i Vilhelm Bjerknes vei er det tatt hensyn til bybanetraseen. Fratunnelutløpet ved Fageråsen til Sletten senter vil ledninger som krysser bybanetraseen bli lagt om.En kum som gir adkomst til en tunnel (2,0 x 2,0 m) som fører fellesvann gjennom Fageråsen til Bendixens vei måtas hensyn til. Tunnelen må også tas hensyn til ved bygging av bybanetunnelen.En høgspentkabel i fortauet på høyre side av Vilhelm Bjerknes ligger innenfor bybanetraseen og må legge om.I Fageråsen er det et tilfluktsrom med inngang fra Fageråsveien. Inngangen er vist på kart. Høyden varierer mellomca kote 48 ved inngang vest til ca kote 60 ved inngang øst.FantoftVed tunnelpåhugget ved Fantoft, mot Slettebakken, ligger det to fjernvarmeledninger som må sikres nårtunnelarbeidene starter og ellers tas hensyn til i planleggingsarbeidet.På Fantoft vil bybanetraseen krysse to store ledninger som fører henholdsvis overvann og fellesvann. Videre er detviktig at bybanen og tunnelpåhugget mot Paradis ikke kommer i konflikt med ledningene som ligger i Fantoftveien.I krysningspunktet mellom veien til Fantoft studentby og bybanetraseen, krysser banen også fjernvarmeledninger ogkabler. To av kablene er høgspent.40Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planområdet3.9.2 Paradis - TveiteråsI Nesttunveien ved Paradis ligger det vannledning og en fellesledning i bybanetraseen. Ledningene må legges omnoe. Også en pumpestasjon for vann må flyttes.Rett før tunnelpåhugget mot Nesttun, krysser traseen flere ledninger. Brofundamentene for bro fra Nesttunveien tiltunnelen må tilpasses ledningene som ligger i grunnen.Det går en høgspentledning langs Nesttunveien sør for Paradis. Denne er knyttet til en trafo langs veien, og er inærheten av aktuellt tunnelpåhogg Tveiterås sør.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc41

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen42Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslaget4 Beskrivelse av planforslaget4.1 Hovedlinjer i planforslaget4.1.1 Målet for planarbeidet på strekningenPå strekningen Wergeland - Hopsbroen har hovedmålet vært å koblebanen tett til områder med høy botetthet, med holdeplasser vedSletten senter, Slettebakken, Fantoft og Paradis.Samtidig er det et mål å unngå store konflikter med etablertbebyggelse, senterområder, parkområder og viktige trafikkårer.4.1.2 HovedtrekkStore deler av traséen på strekningen ligger i tunnel. Påtunnelstrekningene under Fageråsen og på strekningen Fantoft -Paradis er traséen endret i forhold til kommunedelplanen.For tunnel i Fageråsen har hensiktene med endringen først og fremstvært å unngå de sterke konfliktene med grøntarealene langsTveitevannet og å unngå kryssing av Hagerups vei i plan.For tunnel fra Fantoft til Paradis er årsaken til endret trasé atfjellforholdene er gunstigere for tunnelbygging ved den traséen somnå er foreslått.4.1.3 Spesielt om restriksjoner over tunnelerEn tunnel består, foruten selve tunneltverrsnittet, av et fjellvolumrundt tunnelen. I dette volumet er det gjennomført ulike typer tiltakfor blant annet å tette fjellet mot lekkasjer og sikre mot at steinerløsner og faller ned i tunnelen.Der avstanden mellom tunnelen og overflaten er liten, foreslås det iplanen å fastsette restriksjoner på tiltak og aktiviteter på overflatensom kan påvirke tunnelen og det omkringliggende fjellvolumet. Deter nødvendig med restriksjoner der avstanden mellom tunneltaket ogoverflaten er mindre enn 10 meter.I denne sonen er det reguleringsbestemmelser som forbyr tiltak somvil kunne skade tunnelen.Fig. 12 Oversikt over de enkelte blad somreguleringsplanen er delt inn i, setegningsheftet.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc43

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.1.4 Sletten - Slettebakken - FantoftFageråstunnelenDet valgte alternativ går i en stor sløyfe med stigning 56promille mellom Wergeland og området øst forbensinstasjonen på Sletten.SlettenDet valgte alternativ unngår de største inngrep parken, ogkryssing i dagen med Hagerups vei. Holdeplassen er lagttett opp til senteret og løsningen bidrar til å redusereproblemer for fotgjengerkryssinger mellom senter og skole.Inngrep i parken/ved bensinstasjonenI parken nordøst for bensinstasjonen vil banen gå i åpenkulvert om lag 85m fra kryss Wiers-Jenssens vei. Derettervil banen være overdekket slik at inngrepet i parken blirminst mulig. Slettebakksveien vil i hovedsak gå som i dag.Det etableres gjerde mot kulvert, og støyskjerm mot Wiers-Jenssens vei 33.ParkeringsanleggNåværende parkeringsareal ved skolen reguleres tilparkeringsanlegg for skolens bruk, for beboere, kunder ogkollektivreisende.Atkomster til haller og fotballbaner på SlettebakkenAv sikkerhetshensyn reduseres atkomstene til haller ogfotballbaner til èn, nemlig dagens hovedatkomst tilBergenshallen.Banens forløp sør for kryss Johan Hjorts veiBanen går her ut og øst for Vilhelm Bjerknes vei, for åkunne krysse denne med god fjelloverdekning og kommened til Fantoft uten at tunnelen blir brattere enndimensjoneringsreglene sier.Mellom nevnte kryss og holdeplassen løper banen påsamme nivå som veien, med mur med gjerde langs banene.På denne måten blir sørenden av perrongene ogfotgjengerkryssingen til østre plattform i nivå med VilhelmBjerknes vei. Herfra stiger Vilhelm Bjerknes vei på, ogatkomst nordfra til holdeplassen foregår med rampe.Andre endringerEn fotballbane må flyttes mot øst. Det samme gjelder ett litelagerbygg for idretten. Dessuten må klubbhus forSportsklubben Trane flyttes til regulert område ved bane 4.GangveiFortauet fram mot Bergenshallen fra nord fortsettes somgang- og sykkelvei sørover mot Slettebakken holdeplass.Langs Bergenshallen legges denne noe inn påparkeringsplassen for å unngå å fjerne trerekken langsVilhelm Bjerknes vei. Sør på parkeringsplassen blirnåværende trapp erstattet med rampe.Fig.13 Forslag til reguleringsplan, nordlige del44Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslagetGrytentunnelenDenne har stigning/fall på 15 promille.FantoftUt fra tunnel kommer banen på nivå med det nye Fantoftsykehjem. Forbi første studentbyblokken etableres mur.Etter denne etableres skråning som tilplantes. Allè kanetableres her, frem mot atkomst Studentbyen.Banen er her allerede regulert. Kurveradien rundtIdrettsbygget er 35m, dvs. at farten inn mot kryssning i planmed atkomst Studentbyen vil være maks. 25 km/t. Dette vilkunne gi en del materiellslitasje og fare for kurveskrik.Hastigheten i seg selv ikke er noe problem sørfra, mensnordgående bane må utsette sin aksellerasjon noen fåsekunder.Holdeplass FantoftHoldeplassen etableres ved at nåværende løsmassehaugfjernes. Det viktig at holdeplassen gjøres åpen mot øst, slikat kontakten i den retningen blir god. Fotgjengeratkomstskjer nord for holdeplassen på regulert fortau mellom Safariog studentbyen. Mellom holdeplassen og de sørligere delerav studentbyen kan eventuelt avsettes et bredt gangfelt overparkeringsplassen – i korrespondanse med trapp som finnesder i dag - mot nedre nivå.Kontakten sørover mot Fantoftveien med boligområder ogarbeidsplasser som CMR/CMI er søkt ivaretatt gjennometablering av ny gangvei.Tilknyttet holdeplassen i sørøst,etableres likeretter.FantofttunnelDenne går over en lengde på 1,1 km, gjennomsnittligstigning/fall på 38 promille. Den går øst for Hundatjørnfordi det er her fjellkvaliteten er best. Sikkerhetstunnel måbygges mot parkeringsplassen til Fantoft stavkirke.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc45

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.1.5 Paradis - HopParadiskryssetLøsningen for fremføring av banen gjennom Paradis harkrevd detaljtilpasning av holdeplassen med tilkomst -innenfor strenge fysiske begrensninger. Det har værtviktig å unngå å låse den fremtidige utviklingen avParadis og å finne brukbare løsninger for overgangmellom buss i rute og bane.Holdeplass ParadisHoldeplassen på Paradis er lagt på eiendommenSandbrekkeveien 1, som i dag er regulert til kombinertformål forretning/bolig med høy utnyttelse. Holdeplassenvil gi nye ramme betingelser for eiendommen, men vilikke ekskludere muligheten til videreutvikling av denneeiendommen. Eiendommen foreslås delvis omregulert tiltrafikkformål.Sandbrekkeveien 3 blir berørt av tunnelinnslag ogbusslomme. Selve bygningen blir imidlertid ikke berørt.Holdeplassen er planlagt som en plassdannelse, et ”nedretorg” på Paradis. Fortauet langs Nesttunveien utgjørrampen ned til plattformene og fotgjenger-overgang sørfor disse. Mot Sandbrekkeveien og holdeplass/av- ogpåstigning etableres trappeanlegg. Mot Paradiskryssetetableres trapp og trappehus mot Nesttunveien.Strekningen mellom Paradiskrysset og TennisParadis- Næringsområder langs NesttunveienArealene for næringsdrivende langs Nesttunveien mellomParadiskrysset og Tennis Paradis vil bli smalere.Fremføring av banetraseen vil føre til endringer iadkomster og parkeringsmuligheter for den enkeltenæringsdrivende langs denne strekningen. Planforlagetviser hvilke konsekvenser dette får for den enkelte eier.Området har i dag en uryddig trafikksituasjon medenkelte svært dårlige avkjørsler til riksvei. Detforeliggende planforslaget rydder opp i dennesituasjonen. Det etableres også en ny og forbedretgang/sykkelvei langs sterkningen etter krav fra Statensveivesen. Dette får som konsekvens betydeligeeiendomsinngrep langs østsiden av Nesttunveien.- Kryss Nesttunveien – TjernveienKrysset er flyttet mot nord av to årsaker som begge er avsikkerhetsmessig karakter:• Å få kryssingen bort fra tunnelinnslagTveiteråsen• Å få mindre avstand mellom bane og vei, slik atkryssingen blir tryggere og at oppstuvning istørre grad unngåsDet er foreslått undergang under banen med tilhørenderamper og trapper for å skape en planfri fotgjengerkryssing.Fig.14 Forslag til reguleringsplan, nordlige del46Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslaget4.2 BaneBanen går banen både på egen trase, samt i etablerte gater. Banens oppbygging vil være pukkspor i alle tunnelersamt på brua over Nesttunelven. I dagsonen forbi Sletten senter legges sporene med fast dekke, mens den i egentrase mot Slettebakken og på Paradis kan legges i gress.Banen har fire tunneler, Fagerås tunnelen på 630m, Grytentunnelen på 390 m, den lange Fantoft tunnelen på 1110m inkludert portaler og til slutt Tveiteråstunnelen på 450m.På parsellens start ved Wergeland har banen et lavbrekk som vil medføre en byggteknisk utfordring for å lededrensvann vekk fra tunnelen. Banen kommer ut av Fagerås tunnelen i en relativ skarp horisontalkurve på R=100.Banen har her en god stigning, som i kombinasjon med horisontalkurven gir en lavere dimensjonerende hastighet,ned mot 50 km/h ved maksimal utnyttelse av overhøyden.Etter holdeplassen utenfor Sletten senter (Km 0,73) har banen en maks stigning på 60‰ opp til Bergenshallen.Dette er noe lavere en veiens stigning i dag, og det kan bli nødvendig å endre veiens utforming.I Vilhelm Bjerknes vei går banen over på egen trase og dimensjonerende hastighet kan økes til 70 km/h forbiSlettebakken holdeplass (Km 1,41) og frem til starten av Grytentunnelen. Gjennom tunnelen er dimensjonerendehastighet sunket til 65 km/h frem mot holdeplassen på Fantoft på grunn av horisontalkurven på 180 m.Ved idrettsbygget på Fantoft må banen inn i en 35 m kurve på grunn av det trange arealet mellom idrettsbygget ogdet påbegynte gamlehjemmet. Hastigheten må her settes ned til 20 km/h både på grunn av horisontalradiusen, menogså i forhold til siktlengder og sikkerhet for alle kryssende fotgjengere. For å ta hensyn til vognenes storekurveutslag er sporene forskjøvet og har en sporavstand på 4,75 m.Fra stoppestedet på Fantoft (Km 2,25) til Paradis har banen gode løsninger og en dimensjonerende hastighet på 70km/h gjennom Fantofttunnelen.Ved Paradis har banen fått en noe anstrengt utforming for å ta hensyn til eksisterende bygg i Sandbrekkeveien 1 og3, samt parallellføringen til Nesttunveien. Banen har relative korte elementlengder som kan medføre vanskeligerejusteringsmuligheter, økt slitasje og muligens noe mer støy. Banen har her en dimensjonerende hastighet på 50km/h.På holdeplassen på Paradis (Km 3,44) ligger perrongene ca 5 m forskjøvet i forhold til hverandre for å ta hensyn tilstøttemuren mot Sandbrekkeveien 3.Traseen videre mot delstrekning 5 er god og har en dimensjonerende hastighet på 70 km/h.Hensyn til sikringsanlegg, stoppesteder, kjøremønster, tidtabeller, støy, fotgjengere etc. vil influere på skiltetkjørende hastighet i forhold til dimensjonerende hastighet.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc47

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.3 Trafikk4.3.1 Virkninger for annen trafikk, overordnetI sammendrag av den overordnete trafikkanalysen er hovedkkonklusjonen vedrørende delstrekning 4 atBybanetraseen i liten grad berører biltrafikksystemet og bidrar i seg selv ikke til noen merkbare endringer itrafikkmengder og kapasitetsforhold i disse områdene.4.3.2 Trafikkforhold Sletten - Slettebakken - FantoftTrafikal beskrivelse av planforslagetBanen kommer i tunnel fra Wergeland og krysser under Hagerupsvei.Krysset mellom Vilhelm Bjerknes vei – Wiers-Jenssens vei beholdes i prinsippet som i dag, men med plass tillysregulering. Banen vil i så fall inngå i signalreguleringen for krysset. På en strekning mellom Sletten senter ogBergenshallen må Vilhelm Bjerknes vei justeres kjørearealet noe mot vest. Eksisterende busslommer fjernes.Figur 15 Vilhelm Bjerknes vei ved Sletten senterTilkomsten til Sletten senter er foreslått flyttet til Wiers-Jenssens vei. Kapasitetsvurderinger viser at det ikkenødvendig med egne svingefelt inn til senteret. Det er imidlertid satt av tilstrekkelig areal for passasje avpersonbiler som venter på å svinge inn på senteret (trafikk fra øst). Det er vist mulig utkjøring på eksisterendeavkjørsel under Vilhelm Bjerknes vei 14. Denne skal kun benyttes til varelevering. Det er der ikke forutsattlysregulering pga lite trafikk og det faktum at banen har lav hastighet. Atkomst til skoleplassen opprettholdes.Det er regulert inn parkeringanlegg på nåværende parkeringsplass like ovenfor Sletten senter på vestsiden avVilhelm Bjerknes vei, med samme avkjørsel. Parkeringsanlegget er tenkt brukt til parkering for ansatte påSlettebakken skole, i tillegg til noe parkering for kollektivreisende og beboerparkering.Av sikkerhetshensyn reduseres atkomstene til haller og fotballbaner på Slettebakken til èn, nemlig dagenshovedatkomst til Bergenshallen. For å samtidig få en sikker nok fotgjengerkryssing her, må veien legges litt ut motvest. Dette må løses med en mur langs parkeringsplass ved Sletten menighets eldresenter. I tillegg er det regulertinn en avkjørsel lenger sør som skal betjene trafikk til/fra flytte klubbhus tilhørende Sportsklubben Trane.Avkjørselen er lagt inntil holdeplass.Det nye trafikksystemet inkluderer areal avsatt til fotgjengere. Det er regulert inn fortau på vestsiden av VilhelmBjerknes vei frem til eksisterende fortau ved Slettebakken menighets eldresenter. Mellom Vilhelm Bjerknes vei ogbybanen beholdes eksisterende fortau. På østsiden av Bybanen er det regulert inn fysisk adskilt gang- og sykkelveipå strekningen fra Bergenshallen til holdeplassen ved Slettebakken. Fra Bergenshallen til Sletten senter er detregulert inn fortau.48Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslagetForan Sletten senter er det satt av areal til fotgjengere. Holdeplassen er plassert rett utenfor dagens parkeringsplasspå Sletten senter. Sletten senter skal utvide. Endelig utforming av torgområdet er ikke fastlagt. Planforslaget leggertil rette for at holdplassen kan integreres i et torgområde / oppholdsareal for handlende. Det bygges fortau iforlengelsen av perrongen på vestsiden av banen (mellom bybanen og Vilhelm Bjerknes vei).Ved Fantoft studentby går bybanen i dagen i et parti på ca. 250 meter. Banen krysser atkomst til Fantoft studentby.Veiareal i kryssingspunktet får to kjørefelt med gangareal på begge sider. Atkomst til parkeringsarealet nærmestholdeplassen justeres. Det gies mulighet for at parkeringsarealet kan utvides til tosidig parkering utenfor regulertområde. I tillegg er det regulert inn ny gangveiforbindelse mellom stasjonen og Fantoftveien.Trafikale virkninger- KollektivtrafikkBanen vil erstatte busser på strekningen, og føre til bedre regularitet og høyere kapasitet. Det anlegges holdeplassved Sletten senter og ved Slettebakken. Dette vil betjene området på en tilfredsstillende måte. Busstoppene vedSletten senter fjernes.- VeisystemetDersom det innføres signalregulering i krysset Vilhelm Bjerknes vei – Wiers-Jenssens vei vil dette reduserekapasiteten. Trafikksikkerhetsmessig vil imidlertid en slik løsning være god.Endring av geometri på Vilhelm Bjerknes vei fra Sletten senter til Bergenshallen vil ikke ha noen trafikksikkerhetsmessigekonsekvenser. På samme strekningen ligger Vilhelm Bjerknes vei og bybanen kun atskilt medkantstein. Virkningen av løsningen kan bli at fotgjengere krysser både bane og vei i ett på denne strekningen.Hovedadkomst til Sletten senter fra Wiers-Jenssens vei vil gi ryddigere forhold enn idag. Kapasitetsmessig kreverløsningen ikke spesielle tiltak. Utkjøring med varebiler ved Vilhelm Bjerknes vei 14A kan aksepteres fordi banenhar lav fart og at vareleveringstrafikken er beskjeden.Atkomsten til Bergenshallen kan medføre en forverret situasjon. Dette gjelder spesielt i tilknytning til størrearrangement med stor aktivitet på området. Som et trafikksikkerhetstiltak kan det vurderes om trafikk inn og ut avområdet bør varsles med eget signal når banen kommer.Atkomsten til Sportsklubben Trane sitt flyttede klubbhus er plassert helt inntil holdeplass ved Slettebakken.Trafikken til klubbhuset er beskjeden og hastigheten på banen er tilnærmet lik null. Trafikksikkerhetsmessig villøsningen være akseptabel.Parkeringsanlegg ved Sletten senter og avsetting av plasser til kollektivreisende vil være en bedring i forhold til idag.- Gang- og sykkelveisystemetLangs hele strekningen fra Sletten senter og til holdeplass ved Slettebakken vil dagens tilbud til de myketrafikantene bli opprettholdt. Fortauet på østsiden av Vilhelm Bjerknes vei vil bli erstattet av henholdsvis nytt fortaumellom Sletten senter og Bergenshallen og gang- og sykkelvei øst mellom Bergenshallen og holdeplassSlettebakken. Fra holdeplassen ved Slettebakken til Johan Hjorts vei vil tilbudet bli utvidet med ny gang- ogsykkelvei på østsiden. I planen er det tatt med tilstrekkelig areal til at en slik løsning kan velges.FantoftKollektivtilbudet for studenter og ansatte på Fantoft studentby vil bli vesentlig bedre enn i dag. Holdeplassen tilBybanen ligger midt i boligområdet og vil være et svært attraktivt tilbud til beboerne. I møte mellom atkomstStudentbyen og banen separeres kjøre- og gangtrafikk bedre enn i dag. Varelevering til Safari vil kunne fortsettesom i dag.Parkeringsplassen til Studentbyen nærmest holdeplassen vil kunne utvides til tosidig parkering. Gangveien fra dennye holdeplassen og til Fantoftveien vil også bedre kollektivtilbudet til boliger og arbeidsplasser sørover på Fantoft.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc49

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.3.3 Trafikkforhold Paradis - HopBybanen kommer ut av tunnel øst for Paradiskrysset. Banen ligger på et lavere nivå og krysser underSandbrekkeveien. Det anlegges stasjon øst for kryssområdet. Fra Paradis fortsetter banen på østsiden avNesttunveien, fysisk atskilt fra veien. Banen går inn i Tveiteråstunnelen ved Tennis Paradis.Fig. 16 Krysset med TjernveienParadiskrysset er i prinsippet utformet som i dag. Avkjøring fra Nesttunveien mot Sandbrekkeveien er utvidet for ågi bedre svingbeveielse for store kjøretøy. I kryss-området mellom Nesttunveien og Statsminister Michelsens veiviser planen snumulighet for busser i rute. Det er anlagt to busstopp i Nesttunveien og ett busstopp iSandbrekkeveien. I tilknytning til holdeplassen for banen er det regulert inn areal til av- og påstigning.Ved Tennis Paradis justeres Nesttunveien noe mot øst (inntil bybanen). Krysset fullkanaliseres med venste- oghøyresvingefelt. Krysset forutsettes i tillegg signalregulert. Eksisterende busslomme på vestsiden blir liggendesom i dag, mens busslomme på østsiden flyttes lenger sør.Alle avkjørslene mellom Paradiskrysset og Tennis Paradis stenges for trafikk. Adkomsten til Nesttunveien 8A og 10på østsiden av banen vil skje via nytt kjørbart gang- og sykkelveisystem (100 meter) og videre på Tjernveien.Avkjørsel til Tjernveien skjer i krysset ved Tennis Paradis. Dette krysset gir også tilkomst til Tennis Paradis ogandre næringsarealer på østsiden av Nesttunveien.I Paradiskrysset er det regulert inn fortau på begge sider av Nesttunveien. Det er også regulert inn fortau itilknytning til bussholdeplass i Sandbrekkeveien. Et større areal mellom Bybanen og Nesttunveien er regulert tilgangareal/plass.Mellom Paradiskrysset og Hop (Tennis Paradis) skal det bygges 5 meter bred gang- og sykkelvei / fortausløsning påvestsiden av Nesttunveien. Denne kan utformes på en slik måte at fotgjengere og syklister separeres. På østsidenetableres en 3 meter bred gangvei.I krysset ved Tennis Paradis bygges det nytt gangveisystem med kulvert under banen i tilknytning til busslomme påøstsiden av Nesttunveien. Gangveisystemet koples mot eksisterende gangvei i retning Tveitaråsveien.Trafikale virkninger, Paradis - Hop- KollektivtrafikkKollektivtilbudet på strekningen Paradis – Hop vil bli bedre enn i dag, både hva gjelder regularitet og avganger.Også Paradiskrysset vil bli styrket som kollektiv-knutepunkt med kopling mellom buss og bane. Ved Tennis Paradisvil tilbudet bli som i dag med stopp for buss. Reisende med bane må gå fra Paradis holdeplass eller fra stoppet påHop.- Veisystemet50Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslagetBybanen vil ikke ha innvirkning på kapasiteten i Paradiskrysset. Utbedring av krysset gir bedre fremkommelighetfor store kjøretøy.Justering av Nesttunveien ved Tennis Paradis mot øst vil medføre et annet geometrisk forløp med noe krapperekurvatur inn mot krysset fra sør. Med god oppmerking og forvarsling av krysset, mener vi at dette ikke vil hatrafikksikkerhetsmessige konsekvenser. Signalregulering av krysset reduserer kapasiteten på Nesttunveien noe, menvil kunne gi en trafikksikkerhetsmessig gevinst.Stenging av flere avkjørsler på strekningen vil gi et vesentlig ryddigere trafikkbilde på strekningen fraParadiskrysset til Hop. Overført trafikk til lokalveiene i området vil være beskjeden.- Gang- og sykkelveisystemetLangs hele strekningen fra Paradiskrysset til Tennis Paradis vil dagens tilbud til de myke trafikantene bliopprettholdt. Fortauet på østsiden av Nesttunveien vil bli erstattet av gangvei langs banen. På vestsiden vil dagensfortau utbedres til en 5 meter bred gang- og sykkelveiløsning, som spesielt forbedrer forholdene for sykkeltrafikken.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc51

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.4 Sikkerhet4.4.1 Sletten - Slettebakken - FantoftTunnel til SlettenValget av tunnel til Sletten ble vurdert som det som gir minst sikkerhetsutfordringer. Likevel er det andre viktigesikkerhetsforhold omkring tunnelen. De viktigste er listet nedenfor:• At minimumsavstand på 3m til luftekanaler til bensinstasjon er sikret.• At kulvert sikres med gjerder• Etablering av nødutgang• Tydeliggjøring av bane, vei og gangfelt, samt lav hastighet ved kryssing Wiers-Jenssens vei.Holdeplass ved SlettenHoldeplass i umiddelbar nærhet til Sletten senter er vurdert å være positivt for sikkerheten da vognene dermed vilha lav hastighet i nærheten av områder hvor mye mennesker krysser veien. Følgende er uansett av betydning forsikkerheten og er bearbeidet i planen:• Etablering av øy mellom vei og bane• Vestre perrong får gjerde mot biltrafikk• Avkjøring til senteret flyttet til Wiers-Jenssens veiStrekningen langs BergenshallenStrekningen langs Bergenshallen og mot Slettebakken er i seg selv relativt enkel og oversiktlig, men gir likevelnoen sikkerhetsutfordringer som er innarbeidet i planen:• Høyt gjerde etableres mellom fotballbaner og bybane• Antall kryssinger/atkomster over bane er redusert så mye som mulig. Kryssingene kan eventueltsignalreguleres.Holdeplass SlettebakkenDet beste alternativet i forhold til sikkerheten er valgt. Det er ikke identifisert vesentlige problemstillinger utover degenerelle for holdeplasser.Tunnelinnslag SlettebakkenDet beste alternativet i forhold til sikkerheten er valgt. Det er ikke identifisert vesentlige problemstillinger forsikkerhet ved tunnelinnslaget utover det generelle. Tunnelinnslaget er vurdert å ligge relativt lite tilgjengelig for tiluvedkommende.FantoftI motsatt ende av tunnelen, ved Fantoft, er det noe lettere adkomst til tunnelåpning, bl.a. via sti/turvei som passererlike ved/over. Her bør det gjøres tiltak ift. skjerming av adkomsten.Den skarpe kurven nord for holdeplassen gir dårlige siktforhold, men hastigheten blir her lav. Tilsvarende blirhastigheten lav ved planovergangen som ligger inntil holdeplass. De utfordringer som er innarbeidet er:• Gjerde etableres nærmest tunnelmunning• Holdeplassen er dratt så langt unna tunnelinnslag som mulig, og tilgjengelighet til spor sør for holdeplass erskjermet• Fotgjengerarealer kanaliseres i møte med banen52Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslaget4.4.2 Paradis - HopTunnel til ParadisDet beste alternativet i forhold til sikkerheten er valgt. Det er ikke identifisert vesentlige problemstillinger utover degenerelle for tunneler. Det reguleres inn tverrslag som skal fungere som evakueringsvei.Holdeplass ParadisDet beste alternativet i forhold til sikkerheten er valgt. Følgende utfordringer mht. sikkerhet er arbeidet inn iforslaget:• Publikum styres unna tunnelinnslaget ved hjelp av mur/gjerde• Logiske trappeforbindelser/overganger styrer publikum vekk fra banenParadis - TveiteråsDenne strekningen gir noen tilsvarende problemstillinger som strekningen langs Bergenshallen.Sikkerhetsutfordringer som er arbeidet inn i forslaget er listet opp her:• Overganger for fotgjengere er lagt til logiske steder ift. befolkningsstrømmer• Eventuelt vurdere behovet for gjerde langs trasè for å unngå "spontankryssinger"• Sikre at det er øy mellom vei og bane• Gangfelt ved Tjernveien flyttes lengst mulig nordover• Signalregulere kryss for biler• Gjerde mellom tunnelinnslag og TjernveienPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc53

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.5 Byform og grønnstruktur4.5.1 Sletten – Slettebakken – FantoftSlettenBanekulverten i parken ugjør et inngrep i plenflaten frem til den dukker ned ca. 85m nordøstover i parken. Dengamle ferdselsåren Slettebakksveien blir all i hovedsak liggende urørt, og den tversgående stien som forsvinner vilkunne erstattes av en ny diagonal turvei. Videre unngår en å berøre de deler av parken som er mest brukt – nemligmot vannet. Banen bør ha gressdekke der den går i parken. Dersom en engang i fremtiden skulle velge årehabilitere bekken gjennom parken er dette mulig å gjøre med det valgte forløp av banen.Ved Sletten senter slutter bane og holdeplass seg relativt tett til sentertorget, og i detaljutformingen vil det væremulig å skape en god estetisk og funksjonell sammenheng her. Materialbruken i dekket bør ha samme kvalitet påbanearealer og perrong/fotgjengerarealer, men ha ulikt mønster, slik at det fremgår hva som er bane.Baneforløpet sørover er rettlinjet, følger dagens Vilhelm Bjerknes vei uten å og krysse denne. Banen kan medfordel være gressbelagt (særlig pga. støy). Dersom banen og vei må skjæres ned i dagens planum for veien mellomSletten senter og Slettebakken kirke, må det være gjerde langs fortau, samt en mur på opptil 75cm mellom fortau ogvei/bane. Dette tiltaket er noe uheldig byformmessig.Langs Bergenshallen blir dagens trerekke beholdt.SlettebakkenHoldeplassen er lagt med så få og så korte ramper som mulig. Holdeplass og bane er lagt så langt inn mot veiensom mulig for å gjøre den tilgjengelig mot veien, og for å ta minst mulig av fotballarealet. Dette vil medføre at endel veietasjon på vestsiden av veien må fjernes. I tillegg blir det nødvendig med høyt gjerde mot fotballbanene.Banen bør være gressbelagt med unntak av holdeplassområdet.FantoftBanen kommer fra nord ut av tunnelen fra Slettebakken på samme nivå som utearealene for Fantoft sykehjem, ogvil kunne slutte seg godt til utearealene. Banen bør være gresssbelagt, med unntak av kryssing av atkomsten tilStudentbyen, og holdeplassen. Der bane krysser atkomst til Studentbyen strammes trafikkarealene opp. En grønnhaug mellom Studentbyen og Safari må fjernes for å gi plass til holdeplass og bane/tunnel sørover. Holdeplassenbør ha noe trebeplantning for å gi ett litt grønnere preg enn andre holdeplasser.4.5.2 Paradis – HopParadis sentrumBanen legges tett opp til Paradiskrysset uten å låse framtidige mulig utvikling av stedet Paradis. En helhetligutforming av holdeplassen vil kunne skape et nytt ”nedre torg” på Paradis.Paradiskrysset – TveiteråsBanen vil følge Nesttunveiens forløp til Tjernveien. Banen bør være gressbelagt, med unntak av holdeplass ogkryssingsområdene med Tjernveien (særlig pga.støy). Fra Tjernveien og sørover til Tveiteråsen vil samlettrafikkanlegg bli omfattende, med bl.a. undergang og ramper, likeretterstasjon og annet trafikkaral. Dette erimidlertid trafikkareal idag, og med god detaljutforming vil en kunne stramme opp området også estetisk sett. Deter viktig at Tveitaråsveien får en materialkvalitet som står i stil med nåværende natursteinsutforming.54Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslaget4.6 Luftoverført støy4.6.1 Luftoverført støyStøy fra bybanen vil i hovedsak være forårsaket av kontaktflaten mellom hjul og skinne. Dette forårsaker støysom forplantes til omgivelsene gjennom luft og betegnes luftoverført støy.Støy fra bybane og vei kan uttrykkes ved døgnekvivalent lydnivå L A,eq24h og maksimalt lydnivå L A,maks .Døgnekvivalent lydnivå representerer et gjennomsnitt over døgnet, mens maksimalt lydnivå uttrykker dethøyeste registrerte lydnivå når bybanen passerer, eller ved passering av et tungt kjøretøy.GrenseverdierMiljøverndepartementets Rundskriv T-8/79 angir retningsgivende grenseverdier for veitrafikkstøy. Praksis istørre utbyggingssaker med jernbane og sporvei har vært at de samme grenseverdiene legges til grunn også forstøy fra skinnegående trafikk. Rundskrivet angir et intervall for utendørs og innendørs støynivå. I prosjektetbetegnes laveste grense i hht. T-8/79 ”grønn” grense, mens øvre grense angis som ”rød” grense.StøyberegningerFor å vurdere framtidig støysituasjon, er det utført beregninger av støy fra bybanen. Beregninger ergjennomført i hht. Nordisk beregningsmetode for støy fra skinnegående trafikk. Det er også gjennomførtberegninger av støy fra veitrafikk i hht. Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy.Støyreduserende tiltakNår bybanen passerer vil det kunne oppstå relativt høye støynivåer i gaten og foran fasaden. Støyen vil kunneforplantes gjennom ytterveig, vinduer og ventiler inn i bygningen.Aktuelle tiltak mot luftoverført støy vil være tiltak for å redusere støyavstrålingen fra sporvogn og spor,utbedring av bygningsfasadens lydisolasjon, samt plassering av støyskjermer mellom bybanetraséen ogbygningen.4.6.2 Vikninger – luftoverført støySletten - SlettebakkenNedenfor er det gjort en sammenstilling av beregnede lydnivå for bebyggelsen i Slettebakken. Beregningene angirtypiske bidrag fra bybane og vei ved nærmeste bebyggelse.Adr.Nærmestebebyggelse i Vilh.Bj. veiEtg.1.2.10.Bybane år 2015 Veitrafikk år 2015 Veitrafikk 2002L Aeq,24h (dB) L Amaks (dB) L Aeq,24h (dB) L Amaks (dB) L Aeq,24h (dB) L Amaks (dB)65 85 63 78 62 7865 85 63 78 62 7662 81 62 74 60 74Beregningene viser at døgnekvivalent lydnivå (summert fra bybane og vei) i framtidig situasjon kun vil øke ca. 1-4dB. Maksimalt lydnivå vil være bestemt av bybanen. Bybanen alene forventes å gi døgnekvivalent lydnivå opp motca. 65 dB ved mest utsatte bebyggelse i Slettebakken.FantoftVed nærmeste studentbolig på Fantoft beregnes bybanen å gi et døgnekvivalent lydnivå mellom 55-60 dBA, mensmaksimalnivået er beregnet til 75-80 dBA. Veitrafikk er ikke vurdert i dette området.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc55

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - HopsbroenFigur 17 Døgnekvivalent lydnivå på Sletten og Fantoft med foreslått skjermplassering. Lydnivå i høyde 2 meter overterreng.Figur 18 Maksimalt lydnivå på Sletten og Fantoft med foreslått skjermplassering. Lydnivå i høyde 2 meter over terreng56Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslaget- ParadisNedenfor er det gjort en sammenstilling av beregnet lydnivå på Paradis, med typiske bidrag fra bybane og vei vednærmeste boligbebyggelse.Adr.Etg. Bybane år 2015 Veitrafikk år 2015 Veitrafikk 2002Mest utsatte boligøst forNesttunveienMest utsatte boligvest forNesttunveien1.2.1.2.L Aeq,24h (dB) L Amaks (dB) L Aeq,24h (dB) L Amaks (dB) L Aeq,24h (dB) L Amaks (dB)64 84 68 78 68 7864 84 68 78 68 7863638383Beregningene viser i en framtidig situasjon med bybane, en økning av døgnekvivalent lydnivå (summert frabybane og vei) med ca. 1 dB sammenliknet med dagens situasjon. Maksimalnivå forventes å være bestemt avbybanen for bebyggelsen øst for Nesttunveien. Bybane/vei gir omtrent like maksimalnivåer vest forNesttunveien.7171838171718381Figur 19 Døgnekvivalent lydnivå på Paradis angitt i høyde 2 meter over terrengPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc57

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - HopsbroenFigur 20 Maksimalt lydnivå på Paradis angitt i 2 meter over terrengStøyreduserende tiltakStøyskjerm på støttemur er foreslått ved tunnelpåhugg på Sletten.Fasadetiltak er foreslått gjennomført på ca. 50 boenheter i Vilhelm Bjerknes vei. Tiltak vil bli vurdert medsikte på å nå ”grønn” grense i hht. T-8/79. Fasadetiltak mot undervisningsrom i Slettebakken skole ogSlettebakken barnehage, vil bli vurdert med sikte på å tilfredsstille ”grønn” grense i undervisningsrom.Fasadetiltak vil bli vurdert med sikte på å oppnå ”grønn” grense i hht. T-8/79 i de mest utsatte leilighetene iden nærmeste høyblokken, ca. 14 leiligheter.På Paradis er kan det forventes omfattende fasadetiltak på ca. 5 boenheter. Tiltak vil bli vurdert med sikte på åkomme ned mot ”grønn” grense innendørs. Videre er det vurdert behov for fasadetiltak med sikte på å oppnåtilfredsstillende støynivå i soverom i ca. 22 boenheter.Omfanget av fasadetiltak vil bli vurdert i detalj i byggeplan og det anbefales at gjennomføringen avfasadetiltak avventes til bybanen er åpnet og man har mulighet til å foreta kontrollmålinger av støynivå forvalgt materiell.Det er gitt en anbefaling om bruk av gress ev. pukk i sporet fordi dette vil gi en støymessig gevinst.Det er en forutsetning at valgte tekniske løsninger ivaretar ev. problemer med kurveskrik og at det etableres etvedlikeholdsprogram som ivaretar kvaliteten av hjul og skinner. Plassering og utforming av ev. lydsignal vedkrysning av vei må følges opp i videre arbeider for å redusere sjenanse for støy ved nærliggende boliger.58Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslaget4.7 Strukturstøy og vibrasjoner4.7.1 StrukturstøyStrukturstøy er vibrasjonsoverført lyd. Når vognene passerer vil det overføres vibrasjoner fra skinnene ned tilløsmasser eller fjell under sporet. Vibrasjonene forplantes videre til bygningenes fundamenter og bunnplate /kjellergulv og opp i bygningen. Vibrasjonene i gulv, veiger og tak i bygningen vil lage trykkvariasjoner i luften, ogpå denne måten gi støyavstråling. Eventuelle tiltak mot strukturstøyoverføring er først og fremst å hindrevibrasjonsoverføringen, og gjøres mest effektivt som vibrasjonsisolerende tiltak ved skinnegangen. For fastspor ibetong kan det for eksempel legges et elastisk sjikt mellom betongplaten og grunnen. Ofte er det også nødvendig åavfuge betongplaten mot resten av veilegemet med en effektiv fuge. For ballastspor kan det legges elastiske matterunder ballasten.Følbare vibrasjonerVibrasjonene som gir strukturlydoverføring er stort sett høyfrekvente og har så små amplituder at de ikke kankjennes eller merkes på kroppen som svingninger. De mer lavfrekvente vibrasjonene fra skinnegangen vil ogsåforplantes til bygningene, og vil kunne merkes som rystelser på kroppen eller vibrering under føttene. Det er ipraksis kun når både spor og bygning står på løsmasser at følbare vibrasjoner kan være noe problem. Tiltakavhenger av hvor lave frekvensene er. Som regel vil avstiving i lengderetningen av skinnegangen og masseøkning isporets fundamentering være effektive tiltak.Beregning av strukturlyd og vibrasjonerFor å vurdere framtidig situasjon, er det utført beregninger av strukturstøy og vibrasjoner fra bybanen.Beregningene er utført med semi-empiriske beregningsmetoder basert på erfaring og et stort antall målinger.GrenseverdierDet er angitt grenseverdier for strukturlyd og vibrasjoner i prosjektet. Disse er gitt som henholdsvis rød og grønngrense. Hvis beregningene viser at rød grense overskrides anbefales tiltak. Hvis beregnede verdier er lavere enngrønn grense anbefales ikke tiltak. I området mellom grønn og rød grense gjøres kostnyttevurderinger vedrørendetiltak.Rød grense Grønn grenseStrukturstøy , over tunneler NS 8175, L A,maks , dB 32 27Strukturstøy, dagstrekninger NS 8175, L A,maks , dB 37 32Vibrasjoner, NS 8176 v w,95 , mm/s 0.3 0.154.7.2 Beskrivelse av virkningerDelstrekning 4 har en relativ åpen bebyggelsestruktur med mindre bypreg enn delstrekning 1-3. De nærmesteboligene ligger i 4 – 7 meter avstand fra sporet. På delstrekningen finnes det både strekninger med fastspor ogmed ballastspor. På delstrekningen finnes det fire fjelltunneler.BeregningsresultaterBeregningene viser overskridelse av rød grense for strukturlyd i boliger over Fageråstunnelen, Fantofttunnelen ogTveiteråstunnelen.For dagstrekningene viser beregningene overskridelse av rød grense for strukturstøy ved Sletten stasjon, vedstudentboliger/sykehjem på Fantoft og ved Paradis.Beregningene viser ikke noen overskridelser av rød grense for vibrasjoner langs delstrekningen.Anbefalte tiltakAv en total lengde på 2237 m tunneler, anbefales det over en lengde på 1470 m å utføre tiltak mot strukturlyd.Det anbefales tiltak mot strukturlyd ved Sletten stasjon, ved studentboliger/sykehjem på Fantoft og ved Paradis.Strekningene der tiltak er anbefalt, vises på tegninger.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc59

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.8 Grunnforhold og forurensede masserFageråsveien – Wiers-Jenssens vei- Bergenshallen.Forurensingsnivået antas uproblematisk helt frem til Bergenshallen, der man krysser en overvannsledning medsigevann fra den gamle søppelfyllingen.Bergenshallen – holdeplass Sletten (usikker utstrekning mot sør) :Her vil det bli konflikt med kommunal søppelfylling (1940 – 1960). Ved legging av fjernvarmeledningen(distribusjonsledning) og nye VA-ledninger langs Vilhelm Bjerknes vei ble det fjernet minst 20 lastebillass medgammelt avfall/ forurensede masser i dette området, for å gi tilstrekkelig fundamentering for ledningene. Det varsvært dårlig overdekning med veimasser noen steder.Bybanetraséen ligger enda lengre ut i deponiområdet, og graden av konflikt vil sannsynligvis bli større. Hvilkefundamenteringsprinsipper som bli valgt for banen i dette området, er avgjørende for hvor mye masse som måtransporteres vekk.Ved Tennis ParadisDenne strekningen kommer muligens i konflikt med et gammelt deponi ved Tennis Paradis og/eller forurensedemasser fra bensinstasjonen ved Paradis Veikro. Om dette blir et problem avhenger av hvordan banen blirfundamentert i dette området. Hvis løsmasser må fjernes, kan man regne med at disse er forurenset.Prøvetaking er aktuelt.60Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslaget4.9 Tekniske anlegg4.9.1 Tekniske anlegg i grunnen• Private VA-anlegg er ikke registrert.• Private kabelanlegg er ikke registrert.• Generelt må VA-ledninger og kabelanlegg legges om på deler av traseen.• Det er nærings-/bolighus, med private avstikk langs deler av traseen.• Det må anlegges en pumpestasjon for overvann i Fageråstunnelen på grunn av lavbrekket.• Det må sannsynligvis utføres tiltak som forsiktig sprengning etc. i forbindelse med sprengning av tunnelmellom Wergeland og Fageråsen. Bakgrunnen for dette er en eksisterende fellestunnel for overvann ogavløp (AF-tunnel) som krysser over bybanetunnelen.• Traseen kommer i konflikt med eksisterende overvannskulvert ved Slettebakken. Denne, samt en stor AFledning,må legges om. Det er forutsatt at overvannskulverten er en prefabrikkert konstruksjon.• Ved krysset Slettebakksveien/Wiers-Jenssens vei er fjernvarmeledningen lagt så tett inntil mur iSlettebakksveien som mulig.• Eksisterende ledninger i Vilhelm Bjerknes vei har varerør og er tilpasset bybanetraseen.• Det må legges ny vannledning for brannslukkevann frem til tunnelmunningene. Ved Fantoft må man knytteseg til en privat vannledning for å kunne føre brannvann frem til tunnelpåslaget i Grytentunnelen.• Det tas hensyn til eksisterende 3 x ø1400 mm overvannsledninger ved å benytte avlastningsplater i betongover ledningene ved tunnelpåslaget på Paradissiden av Tveiteråstunnelen.4.9.2 Løsninger for drenering – overvannshåndtering.Drenering av overvann når bybanen går i dagen, er ivaretatt ved at det anlegges et sluk/sandfang for hver 50 meter.De tilkobles eksisterende eller omlagt felles-/overvannssystem.I Fageråstunnelen må det anlegges en pumpestasjon som frakter overvannet fra lavbrekket i tunnelen tileksisterende overvannsystem på Wergeland. Overvannet fra sørlig del av Tveiteråstunnelen dreneres direkte tilNesttunvatnet.4.9.3 Løsninger for VA-ledninger, kabelanlegg.VA-ledninger og kabelanlegg som kommer i konflikt med Bybanen må legges om eller forsterkes. Omfanget er vistpå vedlagte tegninger.4.9.4 Virkninger for VA-ledninger og kabelanlegg.Etablering av Bybanen vil medføre omlegging av VA-ledninger og kabelanlegg for el / tele langs store deler avdelstrekning 4.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc61

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.10 GeoteknikkDer traseen kommer inn i Vilhelm Bjerknes vei ved Sletten Senter er det registrert torvmasser i eksisterendeveifylling. Her kan det være behov for noe masseutskifting eller andre relevante tiltak.Ved Slettebakken går traseen langs og delvis ut på en gammel søppelfylling. Dette innebærer fare for forurensedemasser ved etablering av fundament og dårlig bæreevne for fyllinger. Det bør utføres supplerendegrunnundersøkelser i området. Fyllinger må trolig utføres som lettfyllinger (EPS) for å sikre bæreevne og reduseresetninger.Gjennom Fantoft må det masseutskiftes til fast grunn da området er dekket av torvmasser med liten bæreevne.Ved Hop sør for Paradis sentrum krysser traseen et myrdrag før den går inn i forskjæring. Utbredelse av myrmasseri underbygningen er ukjent. Det anbefales derfor å utføre supplerende grunnundersøkelser i området. Foreløpiganbefales det å fundamentere banen som en pelet betongplate. Det må tas behørig hensyn til rør som krysser traséenog fører en bekk igjennom området ned til Hopsvatn.62Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslaget4.11 FjellanleggDet alt vesentlige av fjellanlegg på Delstrekning 4 består av fire tunneler med tilhørende forskjæringer.Samlet tunnelengde i fjell er ca. 2240 m. I tillegg utgjør forskjæringer i fjell ca. 610 m. Forskjæringene kan ogsåbetraktes som en forlengelse av tunnlene ut i dagen og danner samtidig en byggegrop for kulverter og eventueltandre støtte- konstruksjoner.Tunnelene er dimensjonert for to spor og får et tverrsnitt på ca. 60 m² og er sikret mot nedfall, vann og frost.Fra Wergeland i nord omfatter strekningen følgende tunnelene:• Fageråstunnelen. Går fra Wergeland med innslag i fjell litt sør for Fageråsveien og munner ut øst forHagerupsveien litt nord for Shell stasjonen. Tunnel i fjell er ca. 470 m. Tunnelen passerer undereksisterende tilfluktsrom og eksisterende tunnel for avløpsvann. Med hensyn til tunnelen for avløpsvannblir denne passert med liten overdekning, men i en gunstig retning. Spesielle tiltak blir iverksatt for å unngålekkasje inn i banetunnelen.• Slettebakkentunnelen. Går fra Slettebakken i øst (Slettebakken) til Fantoft i vest. Lengde i fjell ca. 340 m.Selve tunnelen er uproblematisk å drive. I forbindelse med etablering av forskjæringen på Slettebakken måen grave i forurensede masser. Arbeidene blir utført i hht bestemte prosedyrer.• Fantofttunnelen. Går fra Fantoft i nord til Paradis i sør. Lengde i fjell ca. 1010 m. Innslaget på Fantoft er ien skråning nord for Fantoftveien. Tunnelen går øst for Hundetjernet og ender på Paradis i innslagetnordøst for Sandbrekkeveien 1. Banen fortsetter i kulvert under Sandbrekkeveien.På grunn av lengden er det sett spesielle krav til rømningsvei. Denne er planlagt å komme ut litt nord forparkeringsplassen for Fantoft stavkirke.• Tveiteråstunnelen. Går fra Tveiteråsveien i nord til Nesttunvatnet i sør. Tunnel i fjell er ca. 420 m.Innslaget på nordsiden er planlagt i en steil fjellskrent med overheng i øvre delen og bebyggelseumiddelbart over. Overhenget er i dag sikret med betongkonstruksjoner. Disse må forsterkes, og i tillegg erdet planlagt omfattende sikringsarbeider i forbindelse med både forskjæringen og selve tunnelen.Påviste forurensede løsmasser i forskjæringen blir behandlet på forskriftsmessig måte.I byggeperioden for større anlegg i by- og tettbebyggelse vil beboere nær opp til anleggsstedene kunne bli påført endel ulemper.Ved driving av tunneler består ulempene for beboerne i det vesentlig av støy fra ventilasjonsvifter og tunganleggstrafikk, vibrasjoner fra boring i fjell og rystelser fra fjellsprengningen. I tillegg vil anleggsdriften medføre attransportveiene for bortkjøring av sprengstein blir utsatt for en del søle og støv. Beboere i nærheten av utslippenefra ventilasjonen av tunnelene vil, ved ugunstig vindretning og uten spesiell tiltak, kunne merke lukt fra avgasser ogsprenggasser.En har etter hvert god erfaring med tilsvarende anleggsdrift i byer og tettbebyggelse. Som på de nevnte anlegg vildet også for fjellarbeidene på Bybanen i Bergen bli iverksatt spesielle tiltak for å i størst mulig grad å redusere ( inoen tilfeller å eliminere) de ulempene som en her har pekt på.Generelt vil det bli strenge restriksjoner på anleggstiden; dvs at støyende aktiviteter som boring, sprengning,massetransport kan foregå kun innen for tidspunkt over døgnet definert i konkurransedokumentene.Ventilasjonsviftene skal isoleres mot støy og gå på lav hastighet ( om mulig være avslått ) om natten.For å unngå uheldige gasser i ventilasjonsutslippet blir det sett krav til sprengstofftyper og begrenset bruk avdieseldrevet utstyr under dagen. Utslippsenheten på ventilasjonssystemet kan bli forsynt med en spesiell utkastviftesom gir en hurtigere uttynning av utslippsluften.Kjøretøyer i trafikk ut av tunnelene blir automatisk spylt før de kommer ut i dagen. Fjerning av støv og søl langsveiene blir utført etter bestemte rutiner.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc63

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.12 KonstruksjonerFølgende tunnelportaler er innført i overgang mellom strekning i dagen og tunnel:• Fageråstunnelen:Tunnelportal på Sletten: lengde cirka 103 meter• Grytentunnelen:Tunnelportal i Gryten: lengde cirka 60 meterTunnelportal på Fantoft: lengde cirka 27 meter• FantofttunnelenTunnelportal på Fantoft: lengde cirka 90 meterTunnelportal på Paradis: lengde cirka 40 meter• TveiteråstunnelenTunnelportal på Paradis: lengde cirka 39 meterVed fastlegging av portallengder har stedlige forhold som tilbakeføring og tilpasning av terreng vært en viktigparameter. For alle portalene er sideveiger trukket noe fram som støtte mot bakenforliggende masser. Bortsett fraportalen på Paradis, er alle portalene gitt en sirkulær form og avsluttet i front mot et skråplan. Portalen på Paradis erav hensyn til plassbehov utført med vertikale veiger. Avslutning av portalene mot fjell i tunnel er fastlagt av geolog.I det etterfølgende er spesielle portaler kort kommentert:Tunnelportal på Sletten:Portalen krysser gjennom parken under terreng. Portalens veiger trekkes noe fram som støttemurer motbakenforliggende terreng. Portalen krysser bekken mot Tveitevannet, og bekken vil bli lagt noe om.Tunnelportal på Paradis:Portalen ligger trangt mellom eksisterende bebyggelse. Fundamenter for bygninger i Sandbrekkeveien 1 og 3 sikresfør tunnelpåhugg sprenges ut. Deretter etableres tunnelportal med tilhørende støttemurer. Mellom Sandbrekkeveienog Paradishøgda er det forutsatt at dagens mur rives og erstattes av en ny mur. Trafikkavvikling i Sandbrekkeveienog Paradishøgda må ivaretas ved bygging av portalen med støttemurer.Fig.21 Snitt tunnelportal Paradis64Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslaget4.13 Eiendomsinngrep4.13.1 Berørte private eiendommer Sletten - Slettebakken - FantoftGnr/ bnr Beskrivelse Virkning160/211 Boligområde Berøres av sikringssone for sporvei i tunnel160/212 Boligområde Berøres av sikringssone for sporvei i tunnel160/597 Veiareal Berøres av sikringssone for sporvei i tunnel160/216(Kommunalgrunn)160/782(Kommunalgrunn)BensinstasjonBoligblokkBanen vil ta areal som idag brukes til parkering/bilvaskutendørsOmlagt Slettebakksvei beskjærer en mindre del avmur/mark i front160/900 Handlesenter Atkomst flyttes. Grøntanlegg beskjæres litt169/901 Handlesenter (komm.grunn)160/902(Komm.gr.)Boligblokk160/904 SlettebakkenInternasjonale skole,barnehage m.fl.160/977 Naturområde Bane/tunnelAtkomst flyttes, varelevering opprettholdes ènveisBeskjærer inngangspartiet littGrøntanlegg langs vei kan bli noe berørt i nordre del106/1046 Kirke Trappe-/terrasseanlegg langs vei blir noe berørt160/181 Turnhall, m.m. Parkeringsanlegg flyttes. Grøntanlegg langs vei kan blinoe berørt + ny avkjørsel160/1020 Eldresenter Får mur for utvidet Vilhelm Bjerknes vei mellom sin P-plass og V. Bj. vei160/1047 Klubbhus, oppført ca.200012/249 Hybler, administrasjon ogfestlokaler, grøntareal motvestMå flyttes. Har utvidingsplanerHoldeplass og likeretterstasjon plasseres dernåværende løsmassehaug ligger i dag. Bane kryssertilkomst. Tunnelanlegg12/262 Adkomst og grøntområde Berøres av bane, holdeplass, ny gangvei, mur,likeretterstasjon, samt sikringssone for sporvei i tunnel12/270 Butikk/privat trafikkareal Berøres av nytt gangareal + rampe12/291 Privat trafikkomr./naturtomtBerøres av ny gangvei og mur12/306 Boligeiendom Berøres av sikringssone for sporvei i tunnelPlanbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc65

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen4.13.2 Berørte private eiendommer Paradis - TveiteråsGnr/ bnr Beskrivelse Virkning13/143 Boligeiendom Berøres av gangvei, kollektivanlegg og frisiktssone13/127 Boligeiendom Berøres av gangvei13/137 Boligeiendom Berøres av gangvei13/210 Boligeiendom Berøres av gangvei13/440 Forretningseiendom Berøres av gangvei13/393 Ubebygd Berøres av gangvei13/180 Ubebygd/bolig Berøres av gangvei13/693 Boligeiendom Berøres av gangvei13/730 Boligeiendom Berøres av gangvei13/136 Boligeiendom Berøres av gangvei13/355 Boligeiendom Berøres av gangvei13/53 Bolig Mur/del av hage i sør må rives og erstattes.Berøres av sikringssone for sporvei i tunnel13/919 Ubebygd tomt Berøres av sikringssone for sporvei i tunnel13/454 Forretning/bolig bygd1934-36. Størreutendørs salgsplass13/434 Bolig, oppført 1932 Mur må rives og erstattes13/408 Antatt bygd som bolig,nå bruktbilforretningVil bli fysisk berørt av at større utendørs salgsplass blirholdeplassområde. Dertil bl.a. trapper/heishus.Reguleringsplan for området endres.Må rives13/933 Boligeiendom Får hage beskåret av gangvei13/241 Boligeiendom Får atkomst endret fra direkte fra N. vei. til via kjørbargangvei via Tjernveien13/586 Bedrift Atkomst endres fra direkte a. til kjørbar gangvei via Tjernv.13/422 Garasjeruin Tomt forsvinner, får erstatningstomt13/560 Garasje Må rives, får erstatningstomt41/1051 Privat trafikkareal Mister direkte atkomst og areal langs N. vei. Sikres atkomstmot Tjernveien41/1054 Veikro m.m. Redusert atkomst fra en til to + mister areal langs N.vei9/834 Trafikkareal/dieselanlegg9/233 Tennishall medparkerings-areal, m.m.Mister areal langs N. vei. Fyllingsanlegg for diesel måflyttes.Atkomst endres9/11 Boligeiendom Berøres av sikringssone for sporvei i tunnel9/12 Boligeiendom Berøres av sikringssone for sporvei i tunnel9/24 Boligeiendom Berøres av sikringssone for sporvei i tunnel9/163 Boligeiendom Berøres av sikringssone for sporvei i tunnel66Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

Beskrivelse av planforslaget4.14 UttalelserOppsummering av innkomne merknader / uttalelser i hovedkategorier. For detaljer, se saksfremlegg.Aktuelle problemstillinger / tema i uttalelseneAntikvariske myndigheter ønsker at man tar hensyntil Slettebakksveien som gammel ferdselsåre.Sandbrekkeveien 3 har antikvarisk verdi og børvernes. Sandbrekkeveien 1 har verdi somflerfunksjonell historiefortellerMan bør ta høyde for parkeringsmuligheter for å økebrukenDet kan bli betydelige trafikkavviklingsproblemer iParadiskryssetTrasèen bak Shell-stasjonen vil være i konflikt medparken mellom Hagerups vei og SlettebakksveienFlere eiere av ulike eiendommer er redd for støy,rystelser, vibrasjoner m.m., samt sprengning ianleggsfasen.Klubbhuset til Sportsklubben Trane må flyttesInntil holdeplassen på Fantoft er det varelevering, ogdet må ikke oppstå en uoversiktlig trafikksituasjon.Atkomster mellom Paradis og Tveiterås må bevaresBruken av næringsarealene langs Nesttunveienmellom Paradis og Tveiterås forverresBehandlet i forslag til reguleringsplanSlettebakksveien flyttes maksimum 2,5m isideretningen over 15m lengde. Sandbrekkeveien 1og 3 bevares.På Sletten foreslås det regulert et mindreparkeringsanlegg. På Fantoft er en i dialog mednæringsdrivende og med Studentsamskipnaden omutvikling av en helhetlig plan for området, som ogsåmå håndtere behovet for parkering. På Paradis vil detvære vanskelig å få etablert parkering utenomfattende inngrep, og parkering her må sees isammenheng med en helhetlig utnyttelse av heleParadisområdet.Bybanen krysser Sandbrekkeveien planskilt.Planforslaget viser forbedring av Paradiskrysset mednye svingefelt og nye bussholdeplasser.Holdeplassene er søkt lagt slik at de gir en optimalkorrespondanse mellom buss og bane.Trasèen har det laveste konfliktnivået, også medparkform og parkbruk.Tiltak ved anleggelsen av banen vil etterPlanavdelings mening gjøre at dette blirtilfredsstillende ivaretatt. Forstyrrelser isprengningsfasen vil det være.Flyttes til mer permanent plassDet er avholdt møte med de næringsdrivende her.Varelevering kan fortsette som i dag. I forhold tilfotgjengere vil området bli bedre kanalisert enn i dag.Eiendommene vil få adkomst enten via kryss medTjernveien eller via kjørbar gang-/sykkelvei. Dagensbilbaserte virksomhet i kan ofte ikke opprettholdes.Eventuell erstatning vil bli gitt i henhold til gjeldenderegelverk.Dagens bilbaserte virksomhet får endrede betingelser.Eventuell erstatning vil bli gitt i henhold til gjeldenderegelverk.Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc67

Bybane i Bergen - Forslag til reguleringsplan for delstrekning 4: Wergeland - Hopsbroen68Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc

VedleggVedleggEksisterende reguleringsplaner som berøresFølgende reguleringsplaner berøres av trasèen:• R 1.052e+007 Bergensdalens sydlige del, distrikt Slettebakken fra 1950• R 1.116e+007 Slettebakken butikksenteret fra 1963• R 1.5203e+007 Baptistkirken på Slettebakken fra 1998• R 3.97e+006 Slettebakksvn. 11x, 120x og 141x fra 1975• R 1.09e+007 Slettebakken søndre, fra 1957. Innbefatter blokkbebyggelsen i Slettebakken.• R 1.115e+007 Slettebakken idrettsområde fra 1963. Inkludert her er idrettshallene.• R 3.008e+007 Fantoft studentbyen fra 1967. Denne dekker storparten av området tilknyttetholdeplassen.• R 30080100 Fantoft studentby, vestntlig endring - Omsorgsboliger vedtatt 18.02.2002• R 9.28e+006 Fana Gnr. 13 bnr. 408 fra 1995, regulerer området ved vist holdeplass på ParadisPågående planer i naboområde:• P 1.g. plan 1.564e+007 Fana Gnr. 14 bnr. 134 m.fl. Ny-Paradis• P 10520500 ”Vesentlig endring Gnr. 160 bnr. 175 m.fl. Slettebakken”ReguleringsbestemmelserTegninger (se eget hefte)Planbeskrivelse 01.04.2003Bybane P1699.doc69

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR PLAN P.1699.00.00.ÅRSTAD BYDEL/FANA BYDEL. BYBANE I BERGEN. STREKNINGENWERGELAND - HOPSBROEN§ 1GENERELT1.1 FormålFormål med reguleringsplanen er å regulere trasé for bybane i Bergen fra Wergeland,via Sletten og Slettebakken, Fantoft, Paradis til Hopsbroen.1.2 PlanavgrensningDet regulerte området er vist med stiplet strek som reguleringsgrense på kart i mål1:1000, datert 01.04.03.1.3 Planområdets arealformålArealene i planområdet skal nyttes til følgende formål:Offentlige trafikkområder:- Kjøreveg- Annet trafikkareal- Gang- og sykkelveg- Fortau / gangareal- Torg- Parkeringsanlegg- Kollektivanlegg- Bussholdeplass- Sporveg med tilhørende anlegg- Sporveg i tunnel med sikringssoneFriområder:- Idrett- ParkSpesialområder:- Privat veg- Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet –likeretterstasjoner og trafo- Frisiktsoner ved vegKombinerte områder:- Kombinerte formål; sporveg i tunnel med sikringssone/ formål som gjeldendeplaner.- Kombinert formål sporveg i tunnel med sikringssone/ busslomme- Kombinerte formål sporveg i tunnel med sikringssone/ gangareal- Blandet sentrumsfomål- Kombinerte formål; blandet sentrumsformål / gangareal1

§ 2FELLES BESTEMMELSER2.1 Generelt2.1.1 Alle anlegg tilknyttet bybanen gis et felles formuttrykk. Det skal spesieltvektlegges at sikkerhetskrav for bybane og øvrig trafikk kan innpasses i godebyformmessige løsninger. Visuelle og fysiske barrierer samt andre elementsom har negativt innvirkning på bystruktur og byform skal unngås i størstmulig grad.2.1.2 For gjennomføring av bybaneanlegget legges følgende til grunn:o For fastsetting av grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning ogberegning av disse benyttes NS 8141 for vibrasjoner og støt i byggverk.o For fastsetting av grenseverdier for støy fra anleggsarbeid tas detutgangspunkt i standardkrav fra Bergen kommune, VA-etaten og i Oslokommunes forskrifter om begrensning av støy.o Trær som skal bevares, sikres på en slik måte at trærne og rotsonen ikkeblir skadet. Det gjøres heller ikke forandringer i terrengnivået irotsoneområdet.2.2 Støy og vibrasjonerLuftoverført støy2.2.1 Støyskjerm mot Wiers Jenssens veg 33 skal bygges til høyde 2m over denlengde som er vist på planen. Skjermen skal gis en utforming som harmonerermed omgivelsene og anlegg tilknyttet bybanen. Det vurderes om det er riktigå slå sammen støyskjerm med gjerde mot kulverten til èn gjennomgåendeskjerm/gjerde. Annen type støyskjerming kan oppføres dersom dokumenterteffekt er den samme som støyskjerm vist på planen.2.2.2 Grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinjer om veitrafikkstøy,jfr. Rundskriv T-8/79 og T-1/86, legges til grunn for omfanget av tiltak motluftoverført støy.2.2.3 Støynivået skal fastsettes med utgangspunkt i innkjøpt vognmateriell.Reviderte beregninger av støynivå skal utføres innen 6 måneder etter åpningav bybanen for ordinær rutedrift. Reviderte beregninger skal legges til grunnfor endelig fastsetting av omfanget av støytiltak.Strukturlyd2.2.4 Grenseverdien i NS 8175 (klasse C), L A,max = 32 dBA, legges til grunn foromfanget av tiltak mot for strukturoverført lyd fra tunnelene. Pådagstrekningene er målsetningen L A,max = 37 dBA i rom der strukturlyd erdimensjonerende. Dersom kostnadene står i rimelig forhold til effekten, skaldet gjennomføres tiltak for å oppnå lavere nivåer for strukturoverført lyd.2

Vibrasjoner2.2.5 Grenseverdien i NS 8176 (klasseC), v w,95= 0,3 mm/s, legges til grunn foromfanget av tiltak mot vibrasjoner. Dersom kostnadene står i rimelig forholdtil effekten, skal det gjennomføres tiltak for å oppnå lavere nivåer forvibrasjoner.2.3 Felles rekkefølgebestemmelser2.3.1 Før arbeidene på det enkelte arbeidssted starter, skal det foreliggedokumentasjon for:o Omlegging av tekniske ledningsanleggo Tiltak mot strukturlyd og vibrasjonero Deponering av eventuelle overskuddsmasser. Dokumentasjonen skal viseplassering, massespesifikasjon, oppfyllingsformål, vurdering av faren forforurensning og eventuelle avbøtende tiltak.o Tilstandsvurdering av eksisterende bebyggelse langs bybanetraséen2.3.2 Tiltak for sikring mot strukturlyd og vibrasjoner skal være gjennomført før nybane tas i bruk.2.3.3 Alle nødvendige skjermingstiltak mot luftoverført støy skal være gjennomførtsenest 1 år etter åpning av bybanen for ordinær rutedrift.2.3.4 Innen 1 år etter at bybanen er åpnet for ordinær rutedrift, utføres etterprøvingav effekten av tiltak mot luftoverført støy, strukturlyd og vibrasjoner.2.3.5 Beplantning skal være ferdig senest 1 år etter åpning av bybanen for ordinærrutedrift.2.3.6 Berørt areal skal være ferdig opparbeidet senest 1 år etter åpning avbybanen for ordinær rutedrift.§ 3OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER3.1 Generelt3.1.1 Offentlige trafikkområder skal opparbeides med en inndeling som vist påplanen. Tilpasninger av grenser mellom trafikkområder er tillatt.3.1.2 Nye treplantinger i gater med bybane er ikke tillatt etter at bybanen er åpnetfor ordinær rutedrift.3.2 Kjøreveg3.2.1 Kjøreveger opparbeides med kjøreretning som vist på planen.3.2.2 Følegende avkjørsler stenges:- Avkjørsel fra Vilhelm Bjerknes veg til Sletten shopping senter- Innkjørsel fra Vilhelm Bjerknes veg under nr. 14 (opprettholdes somutkjørsel)- Avkjørsel fra Vilhelm Bjerknes veg sør for Bergenshallen (til andre3

idrettshaller her)- Direkte avkjørsel fra Nesttunveien til nr. 10 og 8A (erstattes av kjørbargangveg)- Utkjørsel fra bl.a. Gnr. 41, bnr. 1054 til Nesttunveien3.3 Annet trafikkarealGatetrær ved Sandbrekkevegen som berøres, skal flyttes og reetableres med entilsvarende plassering der det er mulig.3.4 Gang- og sykkelvegOmrådene kan nyttes til kombinert gang- og sykkelveg. På gangveg på strekningenmellom Tjernvegens nordre ende mot Nesttunvegen og Nesttunvegen 10 er kjøring tileiendommene Nestunveien 8A og 10 tillatt. Langs Nesttunveiens vestre side, erkryssing av gangvei for kjøring til og fra eksisterende boenheter tillatt.3.5 Fortau / gangareal3.5.1 Områdene skal primært nyttes til gangtrafikk. Plassering av master forkjøreledning tilknyttet bybanen som ikke er til hinder eller sikkerhetsrisiko foroffentlig ferdsel, er tillatt.3.5.2 Trappeanlegg/terrasse foran Baptistkirken på Slettebakken ombygges medtilsvarende standard som i dagens anlegg.3.6 TorgOmrådene skal primært nyttes til gangtrafikk og opphold. Eventuell kjøring med bilskal skje på de gåendes premisser. Varelevering er tillatt.3.7 Parkeringsanlegg3.7.1 Dette gjelder parkeringsanlegg nord for Slettebakken skole, på dagensparkeringsareal.3.7.2 På området kan oppføres parkeringsanlegg i inntil tre etasjer, herav 2 etasjerover bakken.3.7.3 Det stilles krav om bebyggelsesplan for anlegget.3.8 KollektivanleggDet reguleres kollektivfelt/snuplass vest i Paradiskrysset for busser i rute.Kjøring til eksisterende boenheter i Statsminister Michelsens vei 72 tillates.3.9 BussholdeplassInnenfor område avsatt til bussholdeplass er det ikke tillatt med annen kjøretrafikkmed unntak av kjøring til eiendommer i Paradisleitet og Sandbrekkeveien 3.4

3.10 Sporveg med tilhørende anleggSporveg i daglinje3.10.1 Innenfor området avsatt til sporveg kan det anlegges bybane med tilhørendeteknisk anlegg samt holdeplasser.3.10.2 Det er ikke tilllatt med annen kjøretrafikk på areal avsatt til sporveg unntatt allkjøretrafikk i følgende kryssområder:o Wiers Jenssens veg x Vilhelm Bjerknes vego Utkjøring Sletten shopping senter ved Vilhelm Bjerknes veg 14o Atkomst Bergenshalleno Kryssing ved holdeplass Slettebakkeno Kryssing med hovedatkomst Studentbyen på Fantofto Kryssing med Tjernvegen.3.11 Sporveg i tunnel3.11.1 Innenfor området avsatt til sporveg i tunnel med sikringssone kan det anleggesbybane med tilhørende teknisk anlegg.3.12.2 Reguleringsformålet omfatter volumet av tunneltverrsnittet pluss ensikringssone på 10 meter rundt hele tunnelen. Tiltak i sikringssonen som ikkeer en del av bybaneanlegget, er ikke tillatt.§ 4FRIOMRÅDER4.1 Friområde idrettsanlegg4.1.1 Området skal brukes til idrettsbane.4.1.2 Klubbhus tillates reetablert i samme størrelse og volum, innenforområdet.Kjørbar adkomst til klubbhus for et begrenset antall biler (15) tillatesved Slettebakken stasjon.4.1.3 Mindre lagerbygg tillates reetablert i samme størrelse og volum, innenforområdet.4.2 Friområde (FO)4.2.1 Området skal nyttes til friområde.4.2.2 Mindre bygg for formålet kan vurderes tillatt.4.3.3 I anleggsperioden for bybanen kan det viste arealet nyttes til anleggs/riggareal.5

§ 5SPESIALOMRÅDER5.1 Privat vegPå viste areal kan oppføres to garasjer. Dette gjelder garasje som må rives på Gnr. 41,bnr. 560, og garasje som er revet på Gnr. 13, bnr. 422.5.2 Område for anlegg og drift av kommunalteknisk virksomhet5.2.1 Likeretterstasjon knyttet til drift av bybanen skal opparbeides i SP 1 som vistpå planen. Stasjonen gis en estetisk tiltalende utforming som harmonerer medomgivelsene.5.2.2 I felt merket "Trafo" kan det etableres trafokiosk.5.3 Frisiktsone ved veiVed kryss og ankjørsler skal det i frisiktsonen mellom frisiktlinjer og trafikkområdervære fri sikt i en høyde av 0,5 m over vegens planum.§ 6KOMBINERTE OMRÅDER6.1 Kombinerte formål; sporveg i tunnel med sikringssone/ formål somgjeldende planer.I felt ST/FG skal formål og betemmelser i gjeldende planer opprettholdes med følgendetillegg:Tiltak i grunnen som innebærer f.eks. sprengning, peleramming, hullboring i og motfjell, brønnboring eller fundamentering for påføring av tilleggslaster, er bare tillattdersom det kan dokumenteres at tiltaket ikke får uønskede konsekvenser forbybanetunnelen og sikringssonen rundt denne.6.2 Kombinert formål; sporveg i tunnel med sikringssone/ busslommeFelt ST/TO kan benyttes i til sporveg i tunnel med tilhørende anlegg og til busslommeover tunnel. Tiltak i grunnen som innebærer f.eks. sprengning, peleramming, hullboringi og mot fjell, brønnboring eller fundamentering for påføring av tilleggslaster, er baretillatt dersom det kan dokumenteres at tiltaket ikke får uønskede konsekvenser forbybanetunnelen og sikringssonen rundt denne.6.3 Kombinerte formål; sporveg i tunnel med sikringssone/ gangarealFelt ST/TO kan benyttes i til sporveg i tunnel med tilhørende anlegg og til offentliggangareal over tunnel. Tiltak i grunnen som innebærer f.eks. sprengning, peleramming,hullboring i og mot fjell, brønnboring eller fundamentering for påføring avtilleggslaster, er bare tillatt dersom det kan dokumenteres at tiltaket ikke får uønskedekonsekvenser for bybanetunnelen og sikringssonen rundt denne.6

6.4 Blandet sentrumsfomålOmrådet blandet sentrumsformål kan nyttes til kombinert formålforretning/kontor/bevertning/bolig.Maksimum byggehøyde er 4 etasjer. Maksimum utnytting er TU = 400 %.6.5 Kombinerte formål; blandet sentrumsformål / gangarealOmrådet blandet sentrumsformål/ gangareal kan innenfor eksisterende bygningsstørrelse, utforming og volum nyttes til kombinert formål kontorer med gangarealunder.MILJØ, BYUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTERPLANAVDELINGENBergen, den 01.04.037

Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget i desember 2002.I perioden 2002–2011 skal det investeres for nær 4,4 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen.Programmet omfatter kollektivtrafikktiltak (herunder bybane), gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak pågatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Programmet er utformet i samarbeid mellomBergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen.HORDALANDFYLKESKOMMUNEUtgiver: Bergen kommuneRådhusplassen 5Postboks 77005020 Bergen