Last ned - Statens vegvesen

More documents

Recommendations

Info

Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4: Vegvisningsskilt: Planlegging og anvendelse Foreløpig utgave februar 2008 Regionalmål På vegruter som krysser administrative grenser er det nødvendig at visningsmålene er de samme på begge sider av grensen. Visningsmål for regionaltrafikk er, foruten byene, ofte større tettsteder eller andre godt kjente stedsnavn. Noen vegruter har både fjernmål og regionalmål. Hvis visningsmål benyttes i tillegg til vegnummer for visning for trafikk på hovedvegen, skal fjernmålet alltid benyttes. Regionalmålet kan eventuelt sløyfes, men skal da benyttes på avstandstavle etter krysset. For visning fra sideveg inn mot hovedveg med både fjern- og regionalmål, er hovedregelen at fjernmål alltid benyttes hvis sidevegen er riksveg eller annen veg som er viktig for fjerntrafikken, supplert med regionalmål hvis det er plass. På mindre viktige sideveger kan regionalmål benyttes alene, hvis dette er mest orienterende for de aktuelle trafikantgrupper. Avstandstavler skal alltid ha både fjernmål og regionalmål. Nærtrafikk og nærmålvisning Nærtrafikk er trafikk innenfor byer og tettsteder, eller i bygder eller deler av kommuner. Denne trafikken avvikles i stor grad på samleveger og atkomstveger i tillegg til på hovedvegnettet. Slik trafikk har behov for vegvisning til bydeler eller andre geografiske stedsnavn innen kommunen (grender), samt vegvisning mot sentrum eller tilbake til hovedvegnettet. Nærmålvisning er nødvendig for alle som ikke er lokalkjent. Dette gjelder både næringstrafikk (varelevering) og privat eller yrkesmessig persontrafikk. Det er viktig å se nærmålvisningen i sammenheng med hva som er ønskelig gatebruk. Vegvisning vil kunne påvirke nærtrafikkens vegvalg. Dette vil først og fremst gi sikkerhetsog miljømessige gevinster, men en vel gjennomtenkt skilting vil også kunne forbedre avviklingen i områder med stor trafikkbelastning. I byer og tettsteder bør det utarbeides spesielle visningsplaner som tar utgangspunkt i de fastsatte regional- og fjernmål. Det er nødvendig å prioritere hvilke nærmål som skal benyttes. Det bør ikke benyttes mer enn to geografiske visningsmål for hver kjøreretning i et kryss, unntaksvis tre. I tillegg kommer eventuell virksomhetsvisning. 12
Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4: Vegvisningsskilt: Planlegging og anvendelse Foreløpig utgave februar 2008 Det er også et stort behov for bedre vegvisning utenom tettbygde strøk. Fylkesvegnettet skal ha geografisk visning, men også kommunale og private veger bør ha enten geografisk visning eller adressevisning (vegnavn). På den måten reduseres behovet for virksomhetsvisning til bedrifter som det ellers er vanskelig å finne fram til. I arbeidet med å bestemme nærmål bør det legges spesiell vekt på å vise til steder som har en klar avgrensning og som er, eller vil bli, allment kjent i det lokale miljø. Videre skal trafikantene, i den grad det er praktisk mulig, gjøres oppmerksomme på at de er kommet til det enkelte visningsmål ved oppsetting av skilt 727 “Stedsnavnskilt”. Nærmålvisningen må ofte suppleres med annen visning (terminalvisning, adressevisning, serviceskilting og virksomhetsvisning) og visning for spesielle grupper eller formål (omkjøringsskilting, sykkelvisning og eventuelt fotgjengervisning). Nærmål Nærmål skal vanligvis være geografiske mål. I byer og tettsteder vil "Sentrum" være et viktig nærmål. Nærmålvisningen omfatter også visning på samlevegnettet ut til hovedvegnettet. Nærmål på riks- og fylkesvegnettet fastlegges av <strong>Statens</strong> <strong>vegvesen</strong> i nært samarbeid med kommunene. Kommunene fastlegger nærmål på det kommunale vegnettet. Visningselementer Vegnummer og vegruteskilt Vegnummer er like viktig som stedsnavn (visningsmål) i den geografiske vegvisningen på riksvegnettet. Vegnummer er ofte lettere og raskere å oppfatte enn stedsnavn. Vegnummer er innført på riksvegene for å gjøre vegvisningen bedre og lettere å oppfatte. Ved tildeling av nye riksvegnummer skal derfor vegnummerets betydning for vegvisningen være avgjørende. Annen bruk av vegnummeret (som referansesystem for registreringer eller bevilgninger) må tilpasses den funksjon vegnummeret har i vegvisningen. Det er Vegdirektoratet som fastlegger system for nummerering av riksveger. Vegdirektoratet er også myndighet for vegnummer på riksvegnettet. I tillegg til riksvegnummer har vi også vegruteskilt for mer spesielle formål: ringvegskilt, turistvegskilt og omkjøringsruter. 13
Page 1 and 2: Håndbok 050 Statens vegvesen Trafi
Page 3 and 4: Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4:
Page 11: Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4:
Page 63 and 64:
Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143:
show all

Last ned - Statens vegvesen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?