Last ned - Statens vegvesen

More documents

Recommendations

Info

Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4: Vegvisningsskilt: Planlegging og anvendelse Foreløpig utgave februar 2008 Bruk av enspråklige stedsnavn • Når et sted har bare et samisk navn, et kvensk navn eller et norsk navn, skal dette navnet brukes uten oversetting eller tilpassinger. Det er ikke tillatt å fornorske samiske eller kvenske navn. Der det ikke eksisterer norsk navn på stedet skal det samiske eller kvenske navnet brukes. Bruk av flerspråklige stedsnavn – flerspråklige skilt • Dersom et sted har samisk og/eller kvensk navn i tillegg til et norskspråklig navn, og navneformene er i bruk blant folk som bor fast på eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal begge eller alle navnene brukes. At noen ”bor fast” på stedet innebærer at de må ha regelmessig tilknytning til stedet over lengre tid. Dette gjelder også ”næringsmessig tilknytning” til stedet, f.eks. for flyttsamer og fiskere. • Det skal ikke benyttes mer enn to språk på orienteringstavler, vegvisere og avstandsskilt. På stedsnavnskilt kan det benyttes tre språk. • Når det er nødvendig å velge mellom norsk, samisk og kvensk navn, skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og er best kjent på stedet. Det norske navnet behøver ikke være med dersom det er en fornorsket form av det samiske eller kvenske navnet, skiller seg lite fra det, og ikke er i vanlig bruk i den norske formen, f.eks. norsk Skaidi av samisk Skáidi. Innarbeidede norske navn, som f.eks. Kautokeino og Karasjok, kan ikke velges bort. • I områder med flerspråklig skilting og hvor det er fastsatt både fjern- og regionalmål, bør vanligvis bare ett av disse målene benyttes. • På skilt der det blir brukt mer enn ett navn, skal vedtaksorganet fastsette rekkefølgen av navnene. Ved fastsetting av rekkefølgen skal en ta hensyn til språkbruken på stedet. I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkefølgen være samisk – norsk – kvensk. Figur 4-2.22 Eksempler på flerspråklige skilt 52
Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4: Vegvisningsskilt: Planlegging og anvendelse Foreløpig utgave februar 2008 Visning til mål i andre land: • For vegvisning til mål i andre land skal vedkommende lands skrivemåte benyttes for de aktuelle stedsnavn, hvis ikke annet er fastsatt i visningslista. Visningsmål i andre land skal godkjennes av Vegdirektoratet. • For svenske og finske stedsnavn benyttes normalt ”ä” og ”ö” i stedet for norsk ”æ” og ”ø”. • For visning til russiske mål skal skiltelementet vise stedsnavnet med både latinske og kyrilliske skrifttegn. 53
Page 1 and 2: Håndbok 050 Statens vegvesen Trafi
Page 3 and 4: Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4:
Page 51: Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4:
Page 103 and 104:
Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143:
show all

Last ned - Statens vegvesen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?