Last ned - Statens vegvesen

More documents

Recommendations

Info

Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4: Vegvisningsskilt: Planlegging og anvendelse Foreløpig utgave februar 2008 Byer og større tettsteder I byer og større tettsteder bør en vegvisningsplan omfatte: - fjernmål, eventuelle regionalmål eller knutepunkter - geografiske nærmål som bydeler og kjente knutepunkt - andre lokale vegvisningsmål som terminaler, industriområder, severdigheter, rekreasjonsområder, parkeringsplasser osv. - hvilken vegrute vegvisningen skal skje langs og hvor den skal starte. - fra hvor og etter hvilken rute vegvisningen til sentrum skal skje. - fra hvor og etter hvilke ruter vegvisning ut til hovedvegnettet skal skje. Det er viktig å påse at vegvisningen er i samsvar med den veg- og gatebruk kommunen ønsker, eller i samsvar med utarbeidet trafikkavviklingsplan. BYEN Det vil ofte være aktuelt å vise til viktige riksveger uten at visningsmål for øvrig er med. Ofte vil slik visning kunne kombineres med sentrumsvisning. Detaljerte, men skissemessige skiltplaner for viktige vegkryss bør utarbeides, slik at konsekvensen av antallet visningsmål lettere kan bedømmes, f eks. i forhold til plasseringsmuligheter. Grenda Storbygda I bygater må behovet for vegvisning (både antall mål, størrelse og plassering) vurderes kritisk. Portaler må brukes med varsomhet. På gater av spesiell karakter (særpreget bybilde, arkitektur osv.), må skiltingen vurderes nøye i forhold til det øvrige utstyr i gaten. Mindre tettsteder Småbyen For slike områder kan vegvisningen og planarbeidet gjøres enklere, men det er ellers ingen prinsipiell forskjell. Vanligvis er forholdene så vidt oversiktlige at vegvisning til sentrum og til viktig riksveg fra sideområder ikke er nødvendig. Gang- og sykkeltrafikk Med separate sykkelruter, vil det være nødvendig med en visningsplan også for dette vegnettet. STORBYEN Figur 4-1.1 Eksempel på enkel visningsplan Vegvisning for turister I enkelte områder kan vegvisning til forskjellige turistmål og serviceanlegg bli så omfattende og komplisert at det kan være nødvendig å utarbeide en fullstendig plan for slik skilting for 24
Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4: Vegvisningsskilt: Planlegging og anvendelse Foreløpig utgave februar 2008 hele området. Kommunene og lokale næringsorganisasjonene må delta i utarbeidelsen av planen. E6: Fra Oslo til Karihaugen: Trondheim Hamar Gardermoen Fra Karihaugen til Kløfta: Trondheim Hamar Gardermoen Kongsvinger Fra Kløfta til Jessheim: Trondheim Hamar Gardermoen Fra Jessheim til Minnesund: Trondheim Hamar Minnesund Fra Minnesund til Kolomoen: Trondheim Hamar Elverum Fra Kolomoen til Hamar: Trondheim Lillehammer Hamar Fra Hamar til Brumunddal: Trondheim Lillehammer Gjøvik Brumunddal Fra Brumunddal til Moelv: Trondheim Lillehammer Gjøvik Moelv Fra Moelv til X rv4: Trondheim Lillehammer Gjøvik Fra X rv4 til Vingrom: Trondheim Lillehammer Vingrom Fra Vingrom til Lillehammer: Trondheim Otta Lillehammer Figur 4-1.2 Eksempel på visningsplan for en vegstrekning basert på avstandsskilt Alternativ vegvisning Langs ruter med stor trafikk kan det være behov for visning av alternative vegruter under høytider, for spesielle utfartsdager, spesielle kjøretøyer eller ved vegarbeid. Planer for slike ruter bør utarbeides og nødvendige skilt innkjøpes og lagres. Dessuten bør planer i forbindelse med visning for kjøretøy som frakter farlig gods, samt spesielle ruter for tungtrafikk utarbeides. Utarbeidelse av visningsplaner Arbeidsform Visningsplaner utarbeides vanligvis av <strong>Statens</strong> <strong>vegvesen</strong> i samarbeid med representanter for politi, annen vegmyndighet (kommuner) og turistorganisasjon osv. Kommunen kan også utarbeide visningsplaner for det kommunale vegnettet. Framstilling Egnet framstillingsform kan variere, men for byer er det aktuelt at planen presenteres på et kartgrunnlag som gjør det lett å lese planen. For enkelte kryssområder kan det være behov for å utarbeide skissemessige skiltplaner som viser både skiltutforming og -plassering. For øvrig bør plangrunnlaget være laget slik at endringer og justeringer lett lar seg utføre. Dette vil være nødvendig for at planen skal være et ajourført og nyttig redskap for dem som skal planlegge den detaljerte vegvisningen i et område. Behandling Vegvisningsplanen bør som hovedregel sendes kommunene, eventuell annen vegmyndighet, politi og turist- /næringsorganisasjoner til uttalelse. 25
Page 1 and 2: Håndbok 050 Statens vegvesen Trafi
Page 3 and 4: Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4:
Page 23: Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4:
Page 75 and 76:
Håndbok 050 Skiltnormaler - del 4:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143:
show all

Last ned - Statens vegvesen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?