20120420 UA Helleren - Bergen kommune

Endelig rapport 

Usikkerhetsanalyse 

Helleren - Hovedanlegg for svømming og stuping 

Utarbeidet for 

Bergen kommune 

20.4.2012

Forord 

Holte Consulting gjennomførte i mai - juni 2011 en usikkerhetsanalyse for Helleren – 

hovedanlegg for svømming og stuping og Amalie Skram videregående skole. Holte 

Consulting har i mars 2012 gjort en oppdatering av denne usikkerhetsanalysen. 

Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune samarbeider om prosjektet Helleren. 

Denne rapporten redegjør for resultatene for Bergen kommunes del av prosjektet, det 

vil si hovedanlegg for svømming og stuping. Det er utarbeidet en tilsvarende rapport for 

Amalie Skram videregående skole, som er Hordaland Fylkeskommunes del av prosjektet. 

Fordi oppdraget er utført parallelt vil de vurderinger som er felles for svømmehallen og 

den videregående skolen være likelydende i rapportene. 

Oslo, 20. april 2012 

Holte Consulting as 

Jan Erik Horgen 

Oppdragsansvarlig 

Håvard Sjåstad Braaten 

Fagekspert BAE 

Gunn Dordi Elvedal 

Analytiker

Innhold 

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ....................................................................... 1 

1 OM PROSJEKTET ........................................................................................................ 5 

1.1 Kvalitetssikringsprosessen ............................................................................. 5 

1.2 Bakgrunn for prosjektet ................................................................................ 5 

1.3 Historikk og status ......................................................................................... 5 

1.4 Kontraktstrategi ............................................................................................ 6 

1.5 Fremdrift ....................................................................................................... 6 

1.6 Prosjektnedbrytningsstruktur ....................................................................... 6 

2 USIKKERHETSANALYSE .............................................................................................. 8 

2.1 Beregningsforutsetninger.............................................................................. 8 

2.2 Status gjennomførte tiltak for reduksjon av usikkerhet ............................... 8 

2.3 Endring av prosjektets grunnkalkyle ............................................................. 9 

2.4 Byggelånsrenter ............................................................................................ 9 

2.5 Estimatusikkerhet .......................................................................................... 9 

2.6 Usikkerhetsfaktorer i prosjektet ................................................................. 10 

2.7 Beregningsresultat ...................................................................................... 12 

2.7.1 Akkumulert sannsynlighetskurve ............................................................ 12 

2.7.2 Styringsramme og kostnadsramme ........................................................ 12 

2.7.3 Sammenligning med resultater fra juni 2011 ......................................... 12 

2.7.4 Usikkerhetsprofil ..................................................................................... 13 

2.8 Analyse av usikkerhetsbildet med forslag til tiltak ...................................... 13 

2.9 Konklusjon ................................................................................................... 18 

VEDLEGG 1: ESTIMATUSIKKERHET PÅ KOSTNADSELEMENTER ......................................... 19 

VEDLEGG 2: USIKKERHETSFAKTORER ............................................................................... 26 

VEDLEGG 3: DOKUMENTASJON FRA PROSJEKTET ............................................................ 33 

VEDLEGG 4: OVERSIKT OVER DELTAGERE ......................................................................... 34

Sammendrag og konklusjoner 

Holte Consulting har i mars 2012 oppdatert usikkerhetsanalysen som ble utført i juni 2011 for 

Helleren - videregående skole og hovedanlegg for svømming og stuping. Denne rapporten redegjør 

for resultatene for Bergen kommunes andel av prosjektet, det vil si hovedanlegg for svømming og 

stuping. 

Prosjektet har i perioden etter forrige usikkerhetsanalyse gjennomført en rekke tiltak. Dette har 

redusert usikkerheten i prosjektet. Holte Consulting anbefaler med grunnlag i usikkerhetsanalysen en 

styringsramme (P50) på 867 MNOK og en kostnadsramme (P85) på 892 MNOK i 2009-kroner. Det 

understrekes at eventuelle kostnader ved tvistesaker ikke er inkludert i rammen. 

For at styrings- og kostnadsrammen skal holde er det vesentlig at prosjektomfanget ikke endres. Det 

betyr at kvaliteten på utomhusområder må tilpasses vedtatt kostnad og at innspill fra brukere må 

styres stramt for å unngå kostnadsdrivende endringer. 

Oppdrag 

Holte Consulting har gjennomført en usikkerhetsanalyse av kostnad for Helleren videregående skole 

og hovedanlegg for svømming og stuping. Denne rapporten redegjør for resultatene for Bergen 

kommunes andel av prosjektet, det vil si hovedanlegg for svømming og stuping. Usikkerhetsanalysen 

er en oppdatering av en tidligere analyse utført i mai – juni 2011. 

Bakgrunn 

Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune samarbeider om prosjektet Helleren, videregående 

skole og hovedanlegg for svømming og stuping. Bygget er under oppføring på Nygårdstangen i 

Bergen. Prosjektet gjennomføres som delte entrepriser. Den første av i alt ti entrepriser, E21 

Byggegrop og peling, ble ferdigstilt i begynnelsen av juni 2011. Denne entreprisen hadde vesentlig 

avvik fra planen for kostnad og fremdrift. Entreprise E22 Primære og sekundære bygningsdeler er 

under arbeid. Det er påbegynt mindre arbeider ved enkelte av de øvrige entreprisene, men disse 

begynner ikke for fullt før tett bygg. Tett bygg er planlagt til sommeren 2012 for skoledelen og 

høsten 2012 for svømmehallen. 

Fremdrift 

Opprinnelig planlagt fremdriftsplan som vedlagt tilbudsdokumenter til entreprenører viser planlagt 

ferdigstillelsesdato 30.3.2012. Det jobbes nå etter en revidert fremdriftsplan med planlagt 

overlevering av bygget 1.10.2013. 10 måneder av prosjektets forsinkelse er ikke avklart i inngåtte 

kontrakter. 

Beregningsforutsetninger 

Prosjektets grunnkalkyle er hentet fra statusrapport for februar 2012, datert 14.3.2012. 

Grunnkalkylen forutsetter en ferdigstillelse 1.oktober 2013. Fremdriftsusikkerheten 

behandles med en usikkerhetsfaktor, og er inkludert i resultatene for kostnads- og 

styringsramme. 

Kostnader er gitt inklusive mva. 

Resultatene fra usikkerhetsanalysen er gitt i prisnivå juli 2009. Anbefalt kostnads- og 

styringsramme inkluderer ikke justering for lønns- og prisstigning. 

Tvister/rettslige krav er ikke inkludert i styringsrammen 

Eventuelle dagmulkter byggherren kan kreve inn er ikke inkludert i usikkerhetsanalysen 

Kostnader er fordelt på HFK og BKB etter prosjektets fordelingsnøkkel. Kostnadene er knyttet 

til areal, og fordeles etter om arealet tilhører skolen eller svømmehallen. For fellesareal og 

1

kostnader som ikke kan relateres til et areal er det avtalt en 50/50 fordeling av kostnadene 

mellom BKB og HFK. 

Kostnadsramme for utomhusområder er fastsatt av Bystyret. Kvaliteten på løsningene må 

tilpasses denne rammen. Dersom det gjennom reguleringsbestemmelser eller lignende 

stilles høye krav til kvaliteten på utomhusområdet er det en endring av prosjektomfanget og 

det må i så fall forventes at utomhuskostnadene vil øke ut over det som er hensyntatt i 

usikkerhetsanalysen. 

Brukermedvirkning må styres stramt slik at brukerendringer ikke gir merkostnader for 

prosjektet. 

Beregningsresultater 

Styrings- og kostnadsramme 

Kostnadsramme angir hvor mye som bør settes av for å finansiere prosjektet. Anbefalt 

kostnadsramme er den verdi det er 85 % sannsynlig at prosjektkostnaden ikke vil overstige, og 

inkluderer en usikkerhetsavsetning. Anbefalt styringsramme er den kostnad prosjektet med 50% 

sannsynlighet vil kunne gjennomføres innenfor, og er rammen prosjektet bør disponere. Tabellen 

under viser anbefalt styrings- og kostnadsramme gitt usikkerhetsbildet slik det fremstår i dag. 

Resultatene er gitt i 2009-kroner 

Beskrivelse 

MNOK (2009-kroner) 

Grunnkalkyle 825 

Forventet tillegg 42 

Foreløpig styringsramme (P50) 867 

Usikkerhetsavsetning 25 

Foreløpig kostnadsramme (P85) 892 

Tornadodiagram 

Et Tornadodiagram reflekterer prosjektets usikkerhetsprofil når det gjelder kostnader, (negativ) risiko 

for kostnadsøkninger representert på høyresiden av midtstreken i diagrammet og (positive) 

muligheter for kostnadsreduksjoner til venstre. Tornadodiagrammet gir grunnlag for en prioritering 

av hvilke tiltak det skal fokuseres på for å redusere samlet usikkerhet og bidra til måloppnåelse. 

2

Identifiserte usikkerhetsfaktorer og anbefalte tiltak 

I tabellen under anbefales tiltak for å redusere usikkerheten i prosjektet. Enkelte av tiltakene er 

allerede igangsatt av prosjektet. 

Identifisert usikkerhet 

Gjenstående 

prosjektering 

Prosjektorganisasjonen 

Grensesnitt og 

tverrfaglig 

koordinering 

Overordnet styring 

Fremdrift 

Anbefalte tiltak 

Prosjektet har engasjert ressurser til kvalitetssikring av 

prosjekteringen. Fremtidig behov for tilsvarende gjennomgang av 

beskrivelser og tegninger er medtatt. Dette er viktig for å sikre at 

entreprenørene har riktig grunnlag for å gjennomføre arbeidene. 

Det er også viktig for å sikre god kvalitet på det ferdige bygget. 

Fortsette å vurdere foreslåtte, uvanlige løsninger kritisk med 

hensyn til gjennomførbarhet og levedyktighet 

Fortsette å tenke helhetlig på levetidskostnad 

Gjennomgå kontrakter, beskrivelser og tegninger og avslutte de 

pågående prosesser med kontroll av dette før tett bygg 

Prosjektorganisasjonen må ha fokus fremover i prosjektet. Det må 

unngås at man ikke klarer å se, håndtere og planlegge for 

problemer som kan oppstå i fremtiden fordi man er for opptatt 

med å drive brannslukking av situasjoner som allerede har 

oppstått. 

Mye oppmerksomhet har blitt rettet mot økonomi og fremdrift i 

prosjektet. Det er viktig at det også fremover blir tilstrekkelig 

fokus på kvalitet for å sikre at prosjektet i fremtiden vil bli vurdert 

som et suksessprosjekt. 

Kontrollere kritiske punkter for føringer (igangsatt av prosjektet) 

Tett oppfølging av viktige entrepriser, både i forhold til 

prosjektering og utførelse. For eksempel grensesnitt knyttet til 

bygningsfysikk og ventilasjon i svømmehall og grensesnitt rundt 

lås og beslag. 

Tydelig struktur og ansvarsdeling i gjennomføringsorganisasjonen 

på byggeplass (klare grensesnitt mellom entrepriser) 

Formalisere styringsdokument 

Det må stilles krav til tydeligere statusrapportering av fremdrift og 

kostnader i månedsrapportene. Det bør kunne leses av rapporten 

konkrete planer og frister for saker det jobbes med. 

Prosjekteiere må bidra til forutsigbarhet for prosjektomfang. Det 

må sikres at prosjektet ikke blir tillagt oppgaver eller leveranser 

som ikke er definert innenfor dagens prosjektomfang. 

Formalisere fremdriftsplan som gjelder frem til ferdigstillelse av 

prosjektet 

Avklare nye dagmulktbelagte frister 

Detaljert fremdriftsstyring av kritiske entrepriser 

Vurdere endringer i utførelsesmetoder eller materialbruk som kan 

redusere fremdriftsrisiko 

3

Identifisert usikkerhet 

Samarbeidsklima 

Tolkning av 

kontraktsvilkår 

Tegningsleveranse 


Fortsette samarbeidet i en profesjonell og konstruktiv tone selv 

om det er uenigheter. 

Fortsatt tett oppfølging av arbeid og leveranser fra 

prosjekteringsgruppe for tidlig å registrere avvik som kan tyde på 

manglende kapasitet og leveringsevne 

Formalisere fremdriftsplan 

Fortsette med rask endringshåndtering for å sikre avklaring og 

konsekvensoversikt av endringer. 

Avklare konsekvenser av eventuelle varsler fra entreprenørene i 

forbindelse med fremdrift og kontraktsvilkår 

Vedlikeholde leveranseplaner for tegninger og sikre at 

tegningsleveransen korresponderer med hovedfremdriftsplanen. 

4

1 Om prosjektet 

1.1 Kvalitetssikringsprosessen 

Holte Consulting (heretter Ekstern KvalitetsSikrer - EKS) har i februar - mars 2012 utført en 

usikkerhetsanalyse for prosjektet Helleren videregående skole og hovedanlegg for svømming og 

stuping. Usikkerhetsanalysen er en oppdatering av en tidligere usikkerhetsanalyse Holte Consulting 

gjennomførte for prosjektet i mai - juni 2011. Usikkerhetsanalysen omfatter både Amalie Skram vgs. 

og hovedanlegg for svømming og stuping, men resultatene redegjøres for i hver sin rapport. Denne 

rapporten omhandler Bergen kommunes hovedanlegg for svømming og stuping. Det er i 

usikkerhetsanalysen gjort en kvantitativ og kvalitativ vurdering av prosjektets kostnader. 

Som en del av kvalitetssikringen har EKS gjennomført samtaler med personer tilknyttet prosjektet i 

Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Rambøll (prosjektledelse), Erstad & Lekven 

(byggeledelse) og KHR (prosjekterende). Det ble gjennomført en gruppeprosess med vurdering av 

prosjektets kostnader, fremdrift og usikkerhetsfaktorer 6. mars 2012. 

1.2 Bakgrunn for prosjektet 

Bergen kommune (BK) og Hordaland Fylkeskommune (HFK) samarbeider om prosjektet Helleren 

videregående skole og hovedanlegg for svømming og stuping. Bygget er under oppføring på 

Nygårdstangen i Bergen. Bruttoarealet er 29 386 m 2 , hvorav 14 878m 2 i skole og idrettanlegg, 

11 356m 2 i svømmeanlegg og 3 152m 2 fellesareal. Den videregående skolen er planlagt for 900 elever 

og har fått navnet Amalie Skram vgs. Overlevering av bygget planlegges til 1.10.2013. Det skal 

deretter gjennomføres prøvedrift og innflytting. Skoledelen planlegges tatt i bruk fra skolestart i 

august 2014. Åpningstidspunkt for svømmeanlegget er ikke fastsatt. 

1.3 Historikk og status 

Politiske vedtak i Bergen kommune 

Det har vært en lang prosess i Bergen kommune for etablering av ny svømmehall, der flere 

lokaliseringer og samarbeidspartnere har blitt vurdert. Hovedtrekkene av bystyrevedtak i den senere 

tid gjengis her. 

23.10.2006, sak 252-06, vedtok Bergen bystyre at svømmeanlegget skulle ligge på Nygårdstangen og 

at det skulle igangsettes planlegging og prosjektering av svømme- og stupeanlegget og videregående 

skole i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune. Planlagt ferdigstillelse var 2010. 

23.4.2007, sak 99-07, godkjente bystyret romprogrammet for svømmehallen. 

25.6.2007, sak 184-07, bystyret ble forlagt en statusrapport for Nygårdstangen og tok denne til 

orientering. 

10.12.2007, sak 286-07, vedtok bystyret at byrådet skulle følge opp konklusjonene fra Erstad & 

Lekven angående fremdrift, slik at man kunne ferdigstille nytt svømme- og stupeanlegg til august 

2011. 

26.1.2009, sak 13-09, vedtok Bergen bystyre å utsette ferdigstillelsen til tidligst april 2012. 

19.10.2009, sak 201-09, vedtok Bergen bystyre en kostnadsramme på 710 MNOK for 

svømmeanlegget på Nygårdstangen. 

21.2.2011, sak 40-11, ble bystyret orientert om status for prosjektet, og godkjente foreslåtte 

kostnadskutt og vedtok at det skulle engasjeres en uavhengig rådgiver for ekstraordinær 

kvalitetssikring av prosjektet. 

5

19.9.2011, sak 170-11, ble bystyret fremlagt usikkerhetsanalysen for Helleren og fattet vedtak om å 

ta saken til etterretning. 

Status 

Byggearbeidene ble igangsatt november 2009. Den første av i alt ti entrepriser, E21 Byggegrop og 

peling, ble ferdigstilt i begynnelsen av juni 2011 og hadde vesentlig avvik fra planen for fremdrift og 

kostnad. Veidekke (Entreprise E22 Primære og sekundære bygningsdeler) arbeidet høsten 2011 med 

regningsarbeider og mindre produksjon enn planlagt i påvente av tegningsgrunnlag. Veidekke 

arbeider per mars 2012 med kontraktsmessige arbeider. Det er påbegynt arbeider ved enkelte av de 

øvrige entreprisene, men disse begynner ikke for fullt før tett bygg. Tett bygg er planlagt til 

sommeren 2012 for skoledelen og høsten 2012 for svømmehallen. 

1.4 Kontraktstrategi 

Prosjektet gjennomføres med delte entrepriser. Ni av i alt ti entrepriser er kontrahert. 

Entrepriseinndelingen er vist i Tabell 1. 

Entreprise Entreprenør Status 

E21 Byggegrop og pelearbeider NCC Construction as Kontrahert 

Ferdigstilles juni 2011 

E22 Primære og sekundære bygningsdeler Veidekke entreprenør as Kontrahert 

Påbegynt juni 2011 

E24 Sekundære bygningsdeler og 

J.H. Nævdal bygg as Kontrahert 

overflater 

E31 Røranlegg 

Arna og Åsane 

Kontrahert 

Rørleggerservice as 

E36 Luftbehandlingsanlegg GK Norge as Kontrahert 

E38 Vannbehandlingsanlegg Aqua-Teknik as Kontrahert 

E41 Elkraftanlegg Profitek as Kontrahert 

E56 SD-anlegg EM systemer as Kontrahert 

E62 Heiser KONE Kontrahert 

E7 Anleggsgartner - Avtale ikke inngått 

Tabell 1 Oversikt over entrepriser 

1.5 Fremdrift 

Opprinnelig planlagt fremdriftsplan som vedlagt tilbudsdokumenter til entreprenører viser planlagt 

ferdigstillelsesdato 30.3.2012. Prosjektet er vesentlig forsinket i forhold til opprinnelig planlagt 

ferdigstillelse. Siste versjon av hovedfremdriftsplanen, datert 7.11.2011, viser planlagt ferdigstillelse 

1.oktober 2013. I gruppeprosessen vurderte prosjektet denne ferdigstillelsesdatoen som realistisk. 

10 måneder av prosjektets forsinkelse er ikke avklart i inngåtte kontrakter. Prosjektet er inne i en 

prosess der fremdrift med nye dagmulktbelagte frister avklares med entreprenørene. Det er 

utarbeidet detaljerte fremdriftsplaner for innredningsfasen. 

1.6 Prosjektnedbrytningsstruktur 

Figur 1 viser prosjektnedbrytningsstrukturen (PNS) for hovedanlegg for svømming og stuping. Svarte 

bokser er samlingsbokser, mens blå bokser er kostnadsposter i kalkylen. 

6

Figur 1 Prosjektnedbrytningsstruktur (PNS) for Bergen kommunes andel av Helleren 

7

2 Usikkerhetsanalyse 

2.1 Beregningsforutsetninger 

Følgende hovedforutsetninger legges til grunn for analysen: 

Prosjektets grunnkalkyle er hentet fra statusrapport for februar 2012, datert 14.3.2012. 

Grunnkalkylen forutsetter en ferdigstillelse 1.oktober 2013. Fremdriftsusikkerheten 

behandles med en usikkerhetsfaktor, og er inkludert i resultatene for kostnads- og 

styringsramme. 

Kostnader er gitt inklusive mva. 

Resultatene fra usikkerhetsanalysen er gitt i prisnivå juli 2009. Anbefalt kostnads- og 

styringsramme inkluderer ikke justering for lønns- og prisstigning. 

Tvister/rettslige krav er ikke inkludert i styringsrammen 

Eventuelle dagmulkter byggherren kan kreve inn er ikke inkludert i usikkerhetsanalysen 

Kostnader er fordelt på HFK og BK etter prosjektets fordelingsnøkkel. Kostnadene er knyttet 

til areal, og fordeles etter om arealet tilhører skolen eller svømmehallen. For fellesareal og 

kostnader som ikke kan relateres til et areal er det avtalt en 50/50 fordeling av kostnadene 

mellom BK og HFK. 

Kostnadsramme for utomhusområder er fastsatt av Bystyret. Kvaliteten på løsningene må 

tilpasses denne rammen. Dersom det gjennom reguleringsbestemmelser eller lignende 

stilles høye krav til kvaliteten på utomhusområdet er det en endring av prosjektomfanget og 

det må i så fall forventes at utomhuskostnadene vil øke ut over det som er hensyntatt i 

usikkerhetsanalysen. 

Brukermedvirkning må styres stramt slik at brukerendringer ikke gir merkostnader for 

prosjektet. 

2.2 Status gjennomførte tiltak for reduksjon av usikkerhet 

Holte Consulting gjennomførte i mai – juni 2011 en usikkerhetsanalyse av prosjektet. Etter den tid 

har prosjektet iverksatt flere tiltak for å redusere usikkerheten i prosjektet. Dette redegjør 

prosjektledelsen for i dokumentet Helleren Plan for å redusere usikkerhet i prosjektet. Tiltak som er 

gjennomført er 

Det er utarbeidet et styringsdokument for prosjektet. Styringsdokumentet er omforent 

mellom byggherrene og prosjektledelsen, men er ikke formelt godkjent 

Budsjettet er justert i henhold til anbefalt kostnads- og styringsramme 

Byggherrene er mer til stede på byggeplass enn tidligere 

Prosjekt- og byggeledelsen er styrket og har nå bedre kapasitet 

Organisasjonsplan er revidert 

Tydeliggjøring av roller 

Det er engasjert ressurser til kontroll av prosjekteringen for å kvalitetssikre 

arbeidsunderlaget 

Tverrfaglig kontroll av tekniske føringsveier pågår 

Det arbeides etter en revidert fremdriftsplan med ferdigstillelsesdato 1.okt 2013 

Det er utarbeidet detaljert fremdriftsplan for innredningsarbeidene 

Innredningsfasen er forlenget fra 10 til 14 måneder for å få planlagt en fremdrift det er 

realistisk at kan holdes av prosjektet 

Møteplan er utarbeidet 

Tegningsleveranseplan er utarbeidet og tegninger leveres i henhold til plan 

Krav fremsatt fra entreprenører i E21 og E22 er avvist av byggherren 

8

2.3 Endring av prosjektets grunnkalkyle 

Prosjektets grunnkalkyle er hentet fra statusrapport for februar, datert 14.3.2012. EKS har ikke gjort 

endringer av grunnkalkylen i forkant av gruppeprosessen. 

I gruppeprosessen ble de generelle kostnadene oppjustert med 1,5 MNOK. Av dette ble 0,5 MNOK 

vurdert til å utgjøre kostnad for utarbeidelse av FDV-dokumentasjon, og 1 MNOK i ekstrakostnader til 

prosjekt- og byggeledelse for oppfølging av entreprenører og til å dekke kostnader som det forventer 

at kommer utover budsjett i sluttfasen av prosjektet. 

Kostnaden for trapp fra bygget og ned til plassen er nå tatt med i kalkylen med en kostnad på 3 

MNOK per byggherre. 

Byggherren opplyser at kostnaden for kunstnerisk utsmykning ikke skal belastes prosjektet. Denne 

posten på 1,1 MNOK er derfor tatt ut av grunnkalkylen. 

Byggelånsrenter er beregnet på nytt av EKS med bakgrunn i øvrige endringer i kalkylen. Det er i 

henhold til retningslinjer i Bergen kommune benyttet en rente på 3,5 %. Dette har ført til en 

reduksjon i grunnkalkylen på 16,3 MNOK. Årsaken til at beløpet er redusert i forhold til 

statusrapporten er hovedsakelig at EKS ikke har beregnet byggelånsrenter på reservene i budsjettet, 

fordi programmet som er benyttet i usikkerhetsanalysen håndterer dette gjennom tillegg som 

genereres av usikkerhetsfaktorer. 

Endringene har medført en total reduksjon i grunnkalkylen på 12,9 MNOK, fra 837,4 MNOK til 824,5 

MNOK eks. prisstigning. 

2.4 Byggelånsrenter 

EKS har fått opplyst at påløpte byggelånsrenter er 16, 6 MNOK per februar 2012. EKS har estimert de 

gjenstående byggelånsrentene. Estimeringen er gjort ut i fra 3,5% rente i sannsynlig tilfelle. I beste 

tilfelle er det lagt til grunn 3% rente, i verste tilfelle er det lagt til grunn 4% rente. Det er forutsatt 

jevnt pådrag gjennom byggefasen. Det har blitt beregnet byggelånsrenter med forutsetning om 

ferdigstillelse av prosjektet i 1.oktober 2013. Økte byggelånsrenter som følge av en eventuell 

forsinkelse er tatt hensyn til i usikkerhetsfaktoren Fremdrift. 

2.5 Estimatusikkerhet 

Estimatusikkerhet defineres som usikkerhet i mengder og i enhetspriser for de enkelte 

kostnadselementene i kostnadspostene/grunnkalkylen. I gruppeprosessen ble prosjektets 

kostnadsposter gjennomgått og estimatusikkerhet vurdert som “best” – “sannsynlig” – “verst”- 

verdier for de ulike kostnadspostene. For hvert kostnadselement ble det etablert et minimums-, 

sannsynlig- og maksimumsestimat, der først- og sistnevnte er satt til henholdsvis 10% og 90%- 

persentilene. Tabellen under viser verdiene for de enkelte kostnadspostene lagt inn som minimums-, 

sannsynlig- og maksimumsestimat. 

9

Bergen kommune Best Sannsynlig Verst 

Helleren – BK 

Påløpte kostnader BK 

Påløpte entreprisekostnader 

E21 Byggegrop og pelearbeider 221 872 673 221 872 673 221 872 673 

E22 Primære og sekundære 

112 186 850 112 186 850 112 186 850 

bygningsdeler 

E31 Røranlegg 3 568 115 3 568 115 3 568 115 

E36 Luftbehandlingsanlegg 225 892 225 892 225 892 

E38 Vannbehandlingsanlegg 3 172 274 3 172 274 3 172 274 

E41 Elkraftanlegg 2 490 632 2 490 632 2 490 632 

E62 Heiser 1 406 526 1 406 526 1 406 526 

Utendørs 769 002 769 002 769 002 

Generelle og spesielle kostnader 

Generelle kostnader 68 846 434 68 846 434 68 846 434 

Spesielle kostnader 7 000 000 7 000 000 7 000 000 

Byggelånsrenter 16 618 397 16 618 397 16 618 397 

Gjenstående arbeider BK 

Kontraherte entrepriser 

E22 Primære og sekundære 

137 765 386 137 765 386 137 765 386 

bygningsdeler 

E24 Sekundære bygningsdeler og 

67 235 140 67 235 140 67 235 140 

overflater 

E31 Røranlegg 17 704 908 17 704 908 17 704 908 

E36 Luftbehandlingsanlegg 21 811 682 21 811 682 21 811 682 

E38 Vannbehandlingsanlegg 20 455 374 20 455 374 20 455 374 

E41 Elkraftanlegg 15 158 004 15 158 004 15 158 004 

E56 SD-anlegg 2 278 438 2 278 438 2 278 438 

E62 Heiser 2 988 224 2 988 224 2 988 224 

Planlagte entrepriser 

E7 Utendørs 14 401 146 14 401 146 14 401 146 

Trapp fra bygg til plassen 2 000 000 3 000 000 4 000 000 

Generelle og spesielle kostnader 

Generelle kostnader 25 470 472 26 470 472 27 470 472 

Spesielle kostnader 25 000 000 25 000 000 25 000 000 

Byggelånsrenter 27 510 707 32 095 825 36 680 943 

Tabell 2 Estimatusikkerhet. Tall er inkl. mva 

2.6 Usikkerhetsfaktorer i prosjektet 

Estimatusikkerheten reflekterer generelle enhetspriser og mengder fra grunnlaget og er modellert 

som trippelestimater (Best-Sannsynlig-Verst) som fanger opp usikkerhet i priser og mengder. 

Imidlertid fanger ikke estimatusikkerheten opp alle forhold som kan påvirke prosjektkostnadene. For 

å komme frem til en forventet kostnad for prosjektet justeres derfor trippelestimatene gjennom 

usikkerhetsfaktorer. Usikkerhetsfaktorer modellerer den kostnadsmessige konsekvensen av alle 

forhold som ikke fanges av grunnkalkylen og estimatusikkerheten, men som likevel antas å påvirke 

de endelige prosjektkostnadene. 

10

Faktorene øker spennet for de trippelestimater faktorene er satt til å påvirke. Faktorer med et 

symmetrisk spenn rundt verdien 1.00 vil ikke påvirke den forventede kostnaden (P50), men vil øke 

usikkerhetsavsetningen og derved gi en høyere anbefalt kostnadsramme (P85). Faktorer med et 

usymmetrisk spenn eller ikke-nøytral sannsynlig påvirkning (annen verdi en 1.00 som sannsynlig) vil 

normalt påvirke den forventede kostnaden (P50). 

Et utsnitt av prosjektnedbrytningsstrukturen med de usikkerhetsfaktorene som påvirker styrings- og 

kostnadsramme vises i Figur 2. Hele prosjektnedbrytningsstrukturen kan sees i Vedlegg 3. Tallene bak 

faktorene angir kvantifiseringen av hver usikkerhetsfaktor i et trepunktsestimat (best-sannsynligverst) 

1 . Usikkerhetsfaktorens samlede påvirkning på kostnadselementet der den er plassert, angis 

som et vektet snitt av trepunktsestimatet, tilsvarende som for usikkerheten for kostnadselementene. 

Figur 2 Utsnitt av PNS med usikkerhetsfaktorer (påvirker kun gjenstående arbeider) 

Tabell 3 viser trippelestimatene for usikkerhetsfaktorene. Faktorene som utgjør hoveddelen av 

usikkerheten er beskrevet i kapittel 2.8. I Vedlegg 2: Usikkerhetsfaktorer beskrives kvantifiseringen 

og vurderingene av usikkerhetsfaktorene i modellen. 

Usikkerhetsfaktorer Best Sannsynlig Verst 

Overordnet styring 0.97 1.00 1.02 

Tolkning av kontraktsvilkår 1.00 1.01 1.02 

Prosjektorganisasjonen 0.97 1.00 1.03 

Samarbeidsklima 0.99 1.00 1.01 

Gjenstående prosjektering 0.99 1.03 1.07 

Tegningsleveranse 1.00 1.00 1.01 

Grensesnitt og tverrfaglig koordinering 0.99 1.02 1.05 

Fremdrift 1.02 1.03 1.08 

Tabell 3 Kvantifisering av usikkerhetsfaktorene 

1 Der for eksempel 1.02 i sannsynlig verdi innebærer at usikkerhetsfaktoren øker sannsynlig verdi på kostnadene med 2 % 

på det elementet der det er plassert. Er faktoren satt til 1.00 vil den ikke påvirke. 

11

2.7 Beregningsresultat 

2.7.1 Akkumulert sannsynlighetskurve 

Figur 3 illustrerer prosjektets sannsynlighetskurve (S-kurve) for kostnader. S-kurven angir, på 

grunnlag av usikkerhetsanalysen, med hvilken sannsynlighet prosjektet kan gjennomføres innenfor 

den korresponderende totalkostnaden. Grafen beskriver sannsynlighetsbildet slik det foreligger i dag. 

Figur 3 S-kurve 

2.7.2 Styringsramme og kostnadsramme 

Gitt utsikkerhetsbildet slik det fremstår i dag er det 50 % sannsynlighet for at prosjektet kan 

gjennomføres innenfor en ramme på 867 MNOK. Tilsvarende er det 85 % sannsynlighet for at 

prosjektet kan gjennomføres innenfor en ramme på 892 MNOK. Tabell 4 viser resultatene fra 

usikkerhetsanalysen. Sammenhengen mellom de ulike størrelsene og en forklaring av begreper er gitt 

i Vedlegg 5. Omtvistede krav er ikke inkludert i anbefalt styrings- og kostnadsramme. 

Beskrivelse 

MNOK (2009-kroner) 

Grunnkalkyle 825 

Forventet tillegg 42 

Foreløpig styringsramme (P50) 867 

Usikkerhetsavsetning 25 

Foreløpig kostnadsramme (P85) 892 

Tabell 4 Styrings- og kostnadsramme inklusive mva 

2.7.3 Sammenligning med resultater fra juni 2011 

Figur 4 viser en sammenligning av resultatene fra usikkerhetsanalysen fra mars 2012 mot 

usikkerhetsanalysen fra juni 2011. Det gjøres oppmerksom på at den vertikale aksen er trunkert. 

Sammenligningen viser at prosjektet har revidert grunnkalkylekostnaden til et realistisk nivå, og at 

forventede tillegg og usikkerhetsavsetning er kraftig redusert i forhold til forrige usikkerhetsanalyse. 

P50 ligger på omtrent samme nivå, men har gått noe ned, hovedsakelig som følge av reduserte 

forventede tillegg fra usikkerhetsfaktorene. Økt andel påløpte kostnader har også bidratt til redusert 

risiko. 

12

Figur 4 Sammenligning med resultater fra usikkerhetsanalyse i juni 2011 og mars 2012 

2.7.4 Usikkerhetsprofil 

På bakgrunn av usikkerhetsfaktorenes innvirkning på prosjektets kostnad fremkommer det et 

Tornadodiagram som vist i Figur 5. Tornadodiagrammet viser prosjektets usikkerhetsprofil – (negativ) 

risiko representert på høyresiden av midtstreken i diagrammet og (positive) muligheter til venstre – 

og angir både kostnadselementers og usikkerhetsfaktorers relative bidrag til den totale usikkerheten 

i prosjektet. Tornadodiagrammet gir grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak det skal fokuseres på 

for å redusere samlet usikkerhet og bidra til måloppnåelse. 

Figur 5 Tornadodiagram 

2.8 Analyse av usikkerhetsbildet med forslag til tiltak 

Kapittelet beskriver det identifiserte usikkerhetsbildet i prosjektet. Det er gitt forslag til tiltak for å 

styre usikkerhetsbildet i en positiv retning ved å minimere truslene og utnytte mulighetene. 

Gjenstående prosjektering 

Kostnadskonsekvens av gjenstående prosjektering, herunder eventuelle kostnader som følge av 

mangler i prosjekteringen og uteglemte poster. 

Det er et stort og komplekst prosjekt, og historikken i prosjektet har vist at den danske 

prosjekteringsgruppen ikke har hatt godt nok kjennskap til norske forhold. Det har hittil blitt 

13

oppdaget flere vesentlige mangler i beskrivelsene. Et eksempel på dette er gjennomgangen av 

fasadeløsning, der prosjektet trodde at det kunne spares penger ved å velge en enklere løsning, men 

gjennomgangen av prosjekteringen viste at uteglemte elementer i beskrivelsen istedenfor ga en 

tilleggskostnad. Uteglemmelsen av trapp fra bygget og ned til plassen er et annet eksempel. Det var 

også vesentlige mangler i beskrivelsene av grunnarbeidene. 

Prosjektledelsen har engasjert ressurser til kontroll av prosjekteringen for å kvalitetssikre 

arbeidsunderlaget. Det er risiko for at det kan være flere mangler som enda ikke er avdekket i 

prosjekteringsgrunnlaget. Det er usikkert om krav til toleranser og kvaliteter er godt nok beskrevet i 

kontraktene. 

I beste tilfelle vil man finne løsninger som gir besparelse for prosjektet. Kontraktene innholder en del 

løsninger de norske entreprenørene ikke er vant til. Entreprenørene kan derfor ha interesse av å 

finne enklere løsninger og det kan gi besparelser for byggherren. 

I verste tilfelle viser det seg at det er større mangler og uteglemte elementer i beskrivelsene. 

Det vurderes som sannsynlig at det er noen mangler og uteglemte elementer i beskrivelsene. 

Gjennomgangen av fasader og manglende trapp tyder på at usikkerheten ved arkitektfagene er 

større enn prosjektet tidligere har trodd. 

Gjennomførte tiltak og hendelser siden forrige usikkerhetsanalyse: 

Anbefalte tiltak: 

Ressurser er engasjert til kontroll av prosjekteringen 

Prosjektet har engasjert ressurser til kvalitetssikring av prosjekteringen. Fremtidig behov for 

tilsvarende gjennomgang av beskrivelser og tegninger er medtatt. Dette er viktig for å sikre 

at entreprenørene har riktig grunnlag for å gjennomføre arbeidene. Det er også viktig for å 

sikre god kvalitet på det ferdige bygget. 

Fortsette å vurdere foreslåtte, uvanlige løsninger kritisk med hensyn til gjennomførbarhet og 

levedyktighet 

Fortsette å tenke helhetlig på levetidskostnad 


Den påvirkning prosjekt- og byggeledelse kan ha på prosjektkostnaden. Prosjekt- og byggeledelsen er 

styrket etter forrige usikkerhetsanalyse. Det har også blitt en klarere rollefordeling. 

I beste fall vil en sterk organisasjon med god kompetanse og kapasitet gi reduserte kostnader. 

Prosjektorganisasjonen klarer å utnytte muligheter i prosjektet og håndterer uventede situasjoner 

som oppstår på en god måte. Endringshåndteringen er god. 

I verste fall gir manglende kontinuitet i prosjektorganisasjonen kostnadskonsekvens. For mange løse 

tråder og prosesser henger igjen fra tidligere i prosjektet, dette hindrer at prosjektorganisasjonen i 

tilstrekkelig grad klarer å se fremover og gir problemer når mange nye entreprenører skal inn på 

byggeplass i innredningsfasen. Usikkerheten vurderes imidlertid som redusert sett i forhold til 

usikkerhetsanalysen i juni 2011. 

Det ble i gruppeprosessen vurdert som sannsynlig at prosjektorganisasjonen har riktig kompetanse 

og kapasitet, og at usikkerhetsfaktoren ikke gir kostnadskonsekvens. 


Anbefalt tiltak: 

Prosjekt- og byggeledelse er styrket 

Organisasjonsplan er revidert 

Tydeliggjøring av roller 

14

Gjennomgå kontrakter, beskrivelser og tegninger og avslutte de pågående prosesser med 

kontroll av dette før tett bygg 

Prosjektorganisasjonen må fortsatt ha fokus fremover i prosjektet. Det må unngås at man 

ikke klarer å se, håndtere og planlegge for problemer som kan oppstå i fremtiden fordi man 

er for opptatt med å drive brannslukking av situasjoner som allerede har oppstått. 

Mye oppmerksomhet har blitt rettet mot økonomi og fremdrift i prosjektet. Det er viktig at 

det også fremover blir tilstrekkelig fokus på kvalitet for å sikre at prosjektet i fremtiden vil bli 

vurdert som et suksessprosjekt. 

Grensesnitt og tverrfaglig koordinering 

Usikkerhetsfaktoren omfatter den kostnadskonsekvens grensesnitt og tverrfaglig koordinering kan gi. 

Helleren er et stort og komplisert bygg, og det kan medvirke til at endringsomfanget blir stort. 

Stikkprøver som er utført i prosjekteringsgrunnlaget har avdekket mangelfull tverrfaglig koordinering. 

Det er nå en tett oppfølging av prosjekteringsgruppen der det understrekes viktigheten av tverrfaglig 

kontroll. PGL har møter med prosjekt- og byggeledelse hver uke. Det er påbegynt prosesser med 

tverrfaglig kontroll av tak, tekniske fag og lås og beslag. Det jobbes aktivt med å avdekke hvor det er 

dårlige løsninger. Konkret arbeides det med å forenkle grensesnitt mellom E22 og E24 når det gjelder 

påstøp og flislegging. Det vurderes også om det er hensiktsmessig å gå over fra firkantede 

ventilasjonskanaler til runde ventilasjonskanaler. Relativt lave etasjehøyder kan gi ekstra utfordringer 

for føringsveier. Løsning med teleskopvegger er også til vurdering for å se om den kan forenkles. 

I beste fall vil man finne bedre løsninger som gir noe reduserte kostnader. 

I verste fall er kvaliteten på beskrivelsen av grensesnitt lavere enn prosjektet har lagt til grunn og 

avvik oppdages for sent. 

Gruppen vurderer det som sannsynlig at tverrfaglig koordinering og grensesnittsproblematikk gir 

kostnadskonsekvens, men situasjonen er bedret siden usikkerhetsanalysen i juni 2011 fordi 

organisasjonen er styrket og har sterk fokus på oppfølging av grensesnitt og tverrfaglig koordinering. 


Det er engasjert ressurser til kontroll av prosjekteringen for å kvalitetssikre 

arbeidsunderlaget 

Prosjektledelsen er styrket 

Tverrfaglig kontroll av tekniske føringsveier pågår 


Kontrollere kritiske punkter for føringer (igangsatt av prosjektet) 

Tett oppfølging av viktige entrepriser, både i forhold til prosjektering og utførelse. For 

eksempel grensesnitt knyttet til bygningsfysikk og ventilasjon i svømmehall og grensesnitt 

rundt lås og beslag. 

Tydelig struktur og ansvarsdeling i gjennomføringsorganisasjonen på byggeplass (klare 

grensesnitt mellom entrepriser) 


Usikkerhetsfaktoren omfatter den konsekvens overordnet styring i BK og HFK kan ha på prosjektets 

kostnader. Prosjektet er et samarbeid mellom to byggherrer som har ulike beslutningslinjer internt i 

sine organisasjoner. Prosjektet er større enn de prosjektene BK vanligvis håndterer. Det er 

gjennomført en prosess for å avbøte mangler i styringsgrunnlaget. Som en del av denne prosessen er 

det etablert et omforent styringsdokument for prosjektet, men styringsdokumentet er ikke formelt 

godkjent enda. Byggherrenes tilstedeværelse på byggeplassen er økt og prosessen for 

endringshåndtering er mer strømlinjeformet enn den var tidligere. 

15

I beste tilfelle godkjennes det sentrale styringsdokumentet formelt. Prosjektet styrer etter 

styringsdokumentet og greier gjennom dette å begrense tillegg og risikokonsekvens av 

usikkerhetsbildet. 

I verste fall vil ikke styringsdokumentet følges opp i praksis og dette gir en negativ 

kostnadskonsekvens for prosjektet. 

Det vurderes som sannsynlig at prosjektet følger opp styringsdokumentet med delvis optimalisering i 

forhold til plan og kalkyler som definert i gruppeprosessen. Det er lange styringsveier, men klarhet 

rundt fullmaktsnivåer. Usikkerheten vurderes som redusert sett i forhold til usikkerhetsanalysen i juni 

2011. 


Anbefalt tiltak: 

Fremdrift 

Det er utarbeidet et omforent styringsdokument, men dette er ikke formalisert 

Byggherrene er mer til stede på byggeplass (dialog med PL) 

Tydeligere rolledeling mellom byggherre og PL 

Formalisere styringsdokument 

Det må stilles krav til tydeligere statusrapportering av fremdrift og kostnader i 

månedsrapportene. Det bør kunne leses av rapporten konkrete planer og frister for saker det 

jobbes med. 

Prosjekteiere må bidra til forutsigbarhet for prosjektomfang. Det må sikres at prosjektet ikke 

blir tillagt oppgaver eller leveranser som ikke er definert innenfor dagens prosjektomfang. 

Den konsekvensen forlengelse av byggetiden får for prosjektets kostnader. Forlenget byggetid gir 

økte kostnader til rigg og drift, denne kostnaden er ikke inkludert i grunnkalkylen og må derfor 

ivaretas gjennom faktoren fremdrift. Usikkerhetsfaktoren inkluderer også konsekvens på 

byggelånsrenter av eventuell fremdriftsendring. 

Det jobbes mot ferdigstilling av bygget 1.10.2013. Det ble i uke 10 sendt ut en byggherreendring med 

nye dagmulktbelagte frister. Det jobbes etter Veidekkes fremdriftsplan fra 7.11.2011. Veidekke har 

frem til nå fulgt fremdriftsplanen med pluss/minus et par dager. Byggeleder vurderer at prosjektet 

ligger godt an til å holde fremdriftsplanen frem til tetthus. Tetthus for skoledelen er planlagt i løpet 

av sommeren 2012, for svømmehallen er tetthus planlagt til høsten 2012. Kapasiteten til noen av 

entreprenørene er en usikkerhet når det gjelder fremdrift. Ikke alle entreprenørene har erfaring med 

så store oppdrag som dette. Samlet rigg- og driftkostnad utgjør ca. 3,5 MNOK per måned. 

I beste tilfelle ferdigstilles bygget i henhold til gjeldende fremdriftsplan 1.10.2013. 

I verste tilfelle vurderer gruppen at bygget blir 3 måneder forsinket, det vil si en ferdigstilling til 

1.1.2014. Dette gir økt rigg- og driftkostnad, samt økte byggelånsrenter. I verste fall skjer forsinkelsen 

mot slutten av perioden slik at det påløper ekstra byggelånsrenter på en stor andel av 

byggekostnaden. 

Det vurderes som sannsynlig at bygget ferdigstilles 1.10.2013. 


Det arbeides etter en revidert fremdriftsplan med ferdigstillelsesdato 1.okt 2013 

Det er utarbeidet detaljert fremdriftsplan for innredningsarbeidene 

Innredningsfase forlenget fra 10 til 14 måneder 


Formalisere fremdriftsplan som gjelder frem til ferdigstillelse av prosjektet 

16

Avklare nye dagmulktbelagte frister 

Detaljert fremdriftsstyring av kritiske entrepriser 

Vurdere endringer i utførelsesmetoder eller materialbruk som kan redusere fremdriftsrisiko 


Usikkerhetsfaktoren omfatter den kostnadskonsekvens samarbeidsklima mellom byggherre, 

prosjekteringsgruppe og entreprenører kan gi. 

Det er tvist mellom byggherren og to entreprenører, begge sakene skal til voldgiftsbehandling. 

Tvister er ikke et tema i den daglige driften på byggeplassen. Partene har klart å legge dette til side 

og er ”enige om å være uenige”. Konfliktnivået er lavere enn ved forrige usikkerhetsanalyse. 

Samarbeidsforholdet til prosjekteringsgruppen er bedret. 

I beste fall vil et velfungerende, profesjonelt og løsningsorientert samarbeid gi en liten 

kostnadsreduksjon. Prosjekteringsgruppen vil ønske å gjøre en god innsats for å få et godt rykte for å 

bedre mulighetene for flere prosjekter i Norge. 

I verste fall vil det bli et dårlig samarbeid mellom aktørene i prosjektet og dette gir en mindre 

kostnadsøkning. Dersom de prosjekterende har manglende inntjening på arbeidet eller tvister tas 

frem på feil tidspunkt kan det gi et dårlig samarbeidsklima. I verste fall gir kapasitetsproblemer hos 

de minst erfarne entreprenørene utfordringer for samarbeidet. 

Gruppen vurderer det som sannsynlig at samarbeidsklima ikke vil gi kostnadskonsekvens. 


Ny PGL, samarbeidet med prosjekterende oppleves som bedre 

Utskiftninger i og styrking av prosjektledelse, byggeledelse, oppleves positivt 

Arbeidet med rutiner for kommunikasjon og rapportering, oppleves som kortere responstid 

og tydeligere kommunikasjon 


Fortsette samarbeidet i en profesjonell og konstruktiv tone selv om det er uenigheter. 

Fortsatt tett oppfølging av arbeid og leveranser fra prosjekteringsgruppe for tidlig å 

registrere avvik som kan tyde på manglende kapasitet og leveringsevne 

Tolkning av kontraktsvilkår 

Usikkerhetsfaktoren omfatter konsekvensen av ulike tolkninger av kontraktsvilkår, i en situasjon der 

prosjektets forutsetninger avviker i vesentlig grad fra inngåtte kontrakter. 

Kontrakter ble inngått i 2009 med planlagt overtagelse 30.11.2012. Nå planlegges det med 

overtagelse 1.10.2013. Prosjektet er dermed 10 måneder forsinket sett i forhold til inngåtte 

kontrakter. Det foreligger ikke en skriftlig avtale med nye dagmulktbelagte frister, men det jobbes 

etter en revidert fremdriftsplan. GK har fremsatt et krav som er avvist av byggherren. 

I beste fall fastholdes opprinnelige kontraktssummer og betingelser. Ingen kostnadskonsekvens. 

I verste fall får entreprenører gjennomslag for at det foreligger en mindre forsinkelse eller det blir 

fremsatt kontraktsmessige krav som per dags dato er ukjent. Dette resulterer i verste fall i 

kostnadskonsekvens for prosjektet. 

Det vurderes som sannsynlig at ikke alle krav er fremmet, og at det vil komme en 

kostnadskonsekvens som følge av tolkning av kontraktsvilkår. Usikkerheten vurderes av gruppen til å 

være redusert sett i forhold til usikkerhetsanalysen i juni 2011. 


17

Jobber etter ny, omforent fremdriftsplan, men denne er ikke formalisert så det gjenstår 

fortsatt et tidsvindu der entreprenørene kan tenkes å fremme krav 

Økt kapasitet i prosjektledelsen tilsier økt evne til å håndtere eventuelle krav 

Krav fremsatt fra entreprenører i E21 og E22 er avvist av byggherren 


Formalisere fremdriftsplan 

Fortsette med rask endringshåndtering for å sikre avklaring og konsekvensoversikt av 

endringer. 

Avklare konsekvenser av eventuelle varsler fra entreprenørene i forbindelse med fremdrift 

og kontraktsvilkår 


Usikkerhetsfaktoren omfatter kostnadskonsekvens av at tegninger med akseptabel kvalitet leveres 

for sent. 

Tegningsleveranseplan er utarbeidet. Tegninger for betongarbeider har siden oktober blitt levert i 

henhold til planen, det vil si 6 uker i forkant av arbeidene. For øvrige fag har det vært noe diskusjoner 

om leveranseplaner. Det ble i begynnelsen av mars 2012 utarbeidet en ny tegningsleveranseplan for 

tekniske fag. Kvaliteten på tegninger som leveres per i dag er brukbar. Tidligere ble en del av 

tegningene levert av underleverandører. Prosjekteringsgruppen produserer nå tegningene selv og 

det har gitt dem bedre kontroll på leveransen. 

I beste fall vil tegninger leveres rettidig. Ingen kostnadskonsekvens. 

I verste fall vil gråsoner mellom det som leveres av prosjekteringsgruppen og det som skal 

prosjekteres av entreprenører gi kostnader ved ekstra timer knyttet til prosjektering. Det kan vise seg 

å være hensiktsmessig å betale ekstra for tegninger som det er tvil om er med i kontrakten. 

Det vurderes som sannsynlig at tegninger vil bli levert rettidig, og at usikkerhetsfaktoren ikke gir 

kostnadskonsekvens for prosjektet. Usikkerheten ved tegningsleveranse vurderes til å være redusert 

sett i forhold til usikkerhetsanalysen i juni 2011. 


Tegningsleveranseplan er utarbeidet 

Tegninger leveres p.t. i henhold til plan 


Vedlikeholde langsiktige leveranseplaner for tegninger og sikre at tegningsleveransen 

korresponderer med hovedfremdriftsplanen. 

2.9 Konklusjon 

Prosjektet har i perioden etter forrige usikkerhetsanalyse gjennomført en rekke tiltak. Prosjektet har 

revidert grunnkalkylen til et realistisk nivå. Som en konsekvens av revidering av grunnkalkyle og 

gjennomførte tiltak er forventede tillegg og usikkerhetsavsetning kraftig redusert. Organiseringen er 

bedret med tydeligere roller og utarbeidelse av styringsdokument. Prosjekt- og byggeledelse er 

styrket og har bedre kapasitet. Byggherrene og prosjektorganisasjonen har bedre kontroll over 

prosjektet, og usikkerheten i prosjektet er redusert. EKS anbefaler på dette grunnlaget styrings- og 

kostnadsramme for prosjektet på henholdsvis 867 MNOK og 892 MNOK, gitt i 2009-kroner og 

eksklusive krav som skal til voldgiftsbehandling. EKS anbefalte kostnads- og styringsramme er satt 

med en forutsetning om at prosjektet gjennomfører anbefalte tiltak. 

18

Vedlegg 1: Estimatusikkerhet på kostnadselementer 

E21 Byggegrop og pelearbeider 

Definition 

BKs andel av kostnaden inkl. mva. for E21 Byggegrop og fundamentering. Kostnaden 

tilsvarer beløpet i kolonnen anvist faktura i statusrapport for februar 2012. 

General challenges 

Current situation Entreprisen er ferdigstilt. Utført av NCC. 

Assumptions 

Estimate Best Probable Worst 

Evaluation 

Quantification kr 221 872 673,00 kr 221 872 673,00 kr 221 872 673,00 

Proposed actions 

E22 Primære og sekundære bygningsdeler 

Definition 

BKs andel av påløpte kostnader for primære og sekundære bygningsdeler, som beløp i 

kolonnen anvist faktura i statusrapport for februar 2012. 


Current situation Entreprenør: Veidekke 

Assumptions 


Evaluation 




Definition 

BKs andel av påløpte kostnader for røranlegg, som beløp i kolonnen anvist faktura i 

statusrapport for februar 2012. 


Current situation 

Assumptions 


Evaluation 



E36 Luftbehandlingsanlegg 

Definition 

BKs andel av påløpte kostnader for luftbehandlingsanlegg, som beløp i kolonnen anvist 

faktura i statusrapport for februar 2012. 



Assumptions 


Evaluation 

Quantification kr 225 892,00 kr 225 892,00 kr 225 892,00 


E38 Vannbehandlingsanlegg 

Definition 

BKs påløpte kostnader for vannbehandlingsanlegg, som beløp i kolonnen anvist faktura 

i statusrapport for februar 2012. 



Assumptions 


Evaluation 


19


E41 Elkraftanlegg 

Definition 

BKs andel av påløpte kostnader for elkraftanlegg, som beløp i kolonnen anvist faktura i 




Assumptions 


Evaluation 



E62 Heiser 

Definition 

BKs andel av påløpte kostnader for heiser, som beløp i kolonnen anvist faktura i 




Assumptions 


Evaluation 



Utendørs 

Definition 

BKs andel av påløpte kostnader for utomhus (BKK Fjernvarme og Statens Vegvesen) 

utover det som er utført i NCCs entreprise. Tilsvarer beløp i kolonnen anvist faktura i 

statusrapport for februar 2012 

BKK Fjernvarme: 668 854 

Statens Vegvesen: 100 148 



Assumptions 


Evaluation 

Quantification kr 769 002,00 kr 769 002,00 kr 769 002,00 


Generelle kostnader 

Definition 

BKs andel av påløpte generelle kostnader inkl. mva. Dette er kostnaden som er ført 

opp i kolonnen "anvist faktura" + kostnaden for program i statusrapport fra februar 

2012. 

Prosjektleder: 5 376 576 

Prosjekteringsgruppe: 39 305 689 

Administrasjon intern: 2 112 801 

Byggeleder: 5 122 722 

Gebyrer/avgifter: 1 783 738 

Bikostnader/kopiering: 3 269 908 

Program: 11 875 000 

SUM: 68 846 434 



Assumptions 


20

Evaluation 



Spesielle kostnader 

Definition 

BKs påløpte spesielle kostnader til andel utfylling. 

Andel utfylling 7 000 000 



Assumptions 

Kunstnerisk utsmykning skal ikke dekkes av prosjektet 


Evaluation 



Byggelånsrenter 

Definition 

Påløpte byggelånsrenter i hht. statusrapport for februar 2012, tilsvarende beløp i 

kolonnen anvist faktura. 



Assumptions 


Evaluation 



E22 Primære og sekundære bygningsdeler 

Definition 

BKs andel av kostnadene inkl. mva. for E22 Primære og sekundære bygningsdeler. 

Kostnaden er revidert status minus anvist faktura fra kostnadsoversikt i statusrapport 

for februar 2012 


Current situation Utføres av Veidekke 

Assumptions 


Evaluation 



E24 Sekundære bygningsdeler og overflater 

Definition 

BKs andel av kostnadene inkl. mva. for E24 Sekundære bygningsdeler og overflater. 

Kostnaden tilsvarer beløpet i kolonnen revidert status i statusrapport for februar 2012 


Current situation Kontrakt inngått med Nævdal. 

Assumptions 


Evaluation 




Definition 

BKs andel av kostnaden inkl. mva. for E31 Røranlegg. Kostnaden tilsvarer revidert 

status minus anvist faktura i statusrapport for februar 2012. 


Current situation Kontrakt inngått med Arna og Åsane Rørleggerservice. 

Assumptions 


21

Evaluation 



E36 Luftbehandlingsanlegg 

Definition 

BKs andel av kostnaden inkl. mva. for E36 Luftbehandlingsanlegg. Kostnaden tilsvarer 

revidert status minus anvist faktura i statusrapport for februar 2012 


Current situation Kontrakt inngått med GK. 

Assumptions 


Evaluation 



E38 Vannbehandlingsanlegg 

Definition 

Kostnaden inkl. mva. for E38 Vannbehandlingsanlegg. Kostnaden tilsvarer revidert 

status minus anvist faktura i statusrapport for februar 2012 


Current situation Kontrakt er inngått med Profitek. 

Assumptions 


Evaluation 



E41 Elkraftanlegg 

Definition 

BKs andel av kostnaden inkl. mva. for E41 Elkraftanlegg. Kostnaden tilsvarer revidert 

status minus anvist faktura i statusrapport for februar 2012 



Kontrakt er inngått med Profitek. 

Assumptions 


Evaluation 



E56 SD-anlegg 

Definition 



BKs andel av kostnaden inkl. mva. for E56 SD-anlegg. Kostnaden tilsvarer revidert 

status i statusrapport for februar 2012 

Kontrakt er inngått med EM Systemer. 

Assumptions 


Evaluation 



E62 Heiser 

Definition 

BKs andel av kostnaden inkl. mva. for E62 Heiser. Kostnaden tilsvarer revidert status 

minus anvist faktura i statusrapport februar 2012 


Current situation Kontrakt inngått med KONE 

Assumptions 


22

Evaluation 



Utendørs 

Definition 



BKs andel av gjenstående kostnader for utomhusarbeider inkl. mva. 

Utomhusarbeider: 14 400 000 

BKK Fjernvarme: 1146 

Bystyret har vedtatt en maks sum for utomhus. Prisen er derfor fastsatt. 

Trapp ned til innsjøen: 

Skal dekkes inn gjennom utomhuskostnadene. Man har ikke lov til å bygge trappen på 

dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, men kostnadene skal dekkes inn gjennom 

utomhuskostnaden. Trappen koster anslagavis 5 mill.kr. Prosjektet kan ikke bruke mer 

enn de vedtatt kostnadene til utomhus. Må senke kvaliteten for å holde seg innenfor 

budsjettet. Foreløpig løsning: Tretrapp fundamentert på fyllingen som ligger der i dag. 

Liten kaifront helt nederst som tar opp forskjellen mellom flo og fjøre. Planavdelingen 

og Grønnetat ønsker seg en vesentlig dyrere løsning. 

Det er forbud mot ytterligere utfylling i store Lungegårdsvann. Planlagt løsning med 

tretrapp er godkjent. 

Assumptions 

Hvis andre etater i kommunen vil ha bedre kvaliteter på utomhusområder må det 

tilføres prosjektet ekstra midler. 


Evaluation 



Trapp fra bygg til plassen 

Definition 



Trapp inkl. prosjektering og mva fra bygget ned til plassen, BKs andel. 

Trapp fra bygget og ned til plassen var uteglemt i beskrivelsen. 

Kostnaden må dekkes inn innenfor prosjektets budsjett, hører til prosjektomfanget. 

Kostnaden for trappen har ved en feil ikke blitt inkludert i budsjettet. Kostnaden skal 

inkluderes i byggekostnaden, men ikke innenfor posten for utomhus - må plasseres et 

annet sted i budsjettet. Det er ikke bestemt hvilken entreprenør som vil få jobben, men 

sannsynligvis vil det bli samme entreprenør som får utomhusarbeidene. Kostnad er 

ikke kjent, men er antydet til å kunne ligge på cirka 3,5 eks. mva. PL synes denne 

kostnaden virker noe lav. 

Kostnaden skal inkludere oppbygningen av konstruksjonen. Den bygges opp med 

løsmasser. Overflaten er betongelementer. Selve flaten trappen går opp til er nå i ferd 

med å bli bygget, den er med i en entreprise. 

Rimelig, enkel betongelementtrapp. Store arealer. Stor høydeforskjell. 

Assumptions 

deles 50/50 mellom BK og HFK 


Evaluation 4 mill kr totalt, dvs 2 mill.kr 

6 mill.kr totalt, dvs 3 mill.kr 8 mill kr totalt, dvs 4 mill.kr 

for BK 

for BK inkl mva. 

for BK. 

Tidligere anslått 

totalkostnad på 3,5 mill. kr 

eks mva vurderes til å være 

for lav. 

Lite informasjon om 

løsningen per i dag gir 

usikkerhet om kostnaden 



Generelle kostnader 

23

Definition 



BKs andel av gjenstående generelle kostnader inkl. mva. Kostnaden tilsvarer revidert 

stauts minus anvist faktura i statusrapport for februar 2012 

Prosjektleder: 5 338 827 

Prosjekteringsgruppe: 7 577 065 

Administrasjon intern: 2 387 199 

Byggeleder: 8 971 028 

Gebyrer/avgifter: 216 262 

Bikostnader/kopiering 480 092 

SUM: 24 970 473 

Tallene i statusrapporten reflekterer en oppdatert status i henhold til kontrakter. 

Kostnader er knyttet opp til den fremdriftsplanen det nå jobbes etter. Gruppeprosessen 

vurderer byggherrens organisasjon som robust. 

Budsjettert kostnad for PL er kalkulert med utgangspunkt i eksisterende bemanning og 

avtale med timebetaling. Kostnaden inkluderer granskning av PGs arbeidsgrunnlag. 

Kostnaden for prosjekteringsgruppen er fastpris i henhold til kontrakt, pluss noe 

reiseomkostninger i tillegg. 

Kostnaden for intern administrasjon er anslått av BK og har mengdeusikkerhet. 

Byggeleder har timeregulert kontrakt. 

Gebyrer/avgifter og bikostnader/kopiering er estimerte kostnader. 

Assumptions 

Det vil komme tillegg for kostnad ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjon på totalt 1 

mill.kr, dvs 0,5 mill kr for BK 

Organisasjonen er oppbemannet siden UA i juni 2011. 

Eventuell forsinkelse håndteres i usikkerhetsfaktor 

Forventer konflikt med KHR, krever tid fra PL og BL - håndteres i usikkerhetsfaktor. 


Evaluation 

Som kalkylen + 0,5 mill.kr 

tillegg for FDVdokumentasjon. 

Ikke 

sannsynlig at man vil få 

reduserte kostnader i 

forhold til revidert status i 

månedsrapport. 

Et halvt årsverk til. Relativt 

nye firmaer på enkelte 

kontrakter krever ekstra 

oppfølging fra BL. Noe 

ekstra kostnader til PL og 

BL i avslutningen av 

prosjektet. 

+ 2 mill.kr (1 årsverk) + 0,5 

mill. kr for FDV 

dokumentasjon, dvs tillegg 

på 2,5 mill.kr i forhold til 

sannsynlig verdi. 

Begge PL på fulltid, dårlig 

arbeidsgrunnlag gjør at 

Rambølls granskning må 

pågå lengre enn antatt. 



Spesielle kostnader 

Definition 



BKs gjenstående kostnader til komplett løst inventar og utstyr. Inkl. mva. 

Inventar og utstyr: 25 000 000 

Inventar og utstyr: Det ligger et relativt detaljert overslag til grunn for kostnaden, men 

det er ikke innhentet tilbud enda. Avhenger av driftsformen, som per i dag ikke er 

avklart. Hvis man finner løsninger som gir inntjening i driftsfasen, vil man kunne gå over 

kostnaden satt av i budsjettet. Prosjektet må i så fall tilføres ekstra midler. Prosjektet 

har tatt kontakt med innkjøpsavdelingen for å få hjelp til anskaffelsen. Det er ikke 

prosjektorganisasjonen som vil foreta innkjøpene - den fremtidige organisasjonen vil 

være ansvarlig for dette. Brukerorganisasjon, elektrokonsulent og kommunen har en 

24

prosess gående. 

Assumptions 

Kunst: feilføring, skulle ikke vært med i dette prosjektet. Det som er betalt ut er stort 

sett til arkitektene for bistand. Ingen ting av kunstnerisk utsmykning skal dekkes av 

prosjektet. 

-skal prosjektet gå ut over 25 mill.kr i inventar og utstyr må det komme som et ekstra 

tilskudd til prosjektet 

-eventuell kunsterisk utsmykning skal ikke dekkes av prosjektet 


Evaluation lite sannsynlig at man vil 

bruke mindre enn de 25 

mill. kr budsjettert til dette. 

Ikke usikkerhetsspenn. 

omfang/kvalitet styres etter 

fastsatt kostnadsramme. 









Byggelånsrenter 

Definition 



BKs byggelånsrenter. Beregnet av EKS. 

Rente er opplyst av BK til å være 3,5% per mars 2012. 

Byggelånsrenter er beregnet av EKS. 

kolonne 1: renter påløpt i hht statusrapport for februar (datert 14.3.2012) 

kolonne 2: fremtidige renter påløpte kostnader (fullt pådrag resten av byggetiden, dvs. 

til oktober 2012) 

kolonne 3: fremtidige renter ikke påløpte kostnader (tyngdepunkt etter halvparten av 

resterende byggetid) 

kolonne 4: Sum 

Assumptions 


Evaluation 3% rente 3,5 % rente. Beregnede 4% rente 

byggelånsrenter minus 

påløpte renter i henhold til 

statusrapport for 

februar2012 (datert 

14.3.2012). Påløpte renter 

ihht statusrapport er 

plassert under påløpte 

kostnader i PNSen. 



25

Vedlegg 2: Usikkerhetsfaktorer 

Fremdrift 

Definition 



Den konsekvens forlengelse av byggetid får for prosjektets kostnader. 

Endring av fremdrift i forhold til entreprenørenes fremdriftsmessige forpliktelser 

Koordinering mellom fremdrift for Nævdal og tekniske entreprenører 

Firkantede ventilasjonskanaler - plass i korridor. 

Det jobbes mot ferdigstillelse 1.10.2013. Planen baserer seg på at man har tett hus på 

skolen i løpet av sommeren 2012, og tett hus i bassengdelen i løpet av oktober 2012. 

Veidekke er entreprenøren som arbeider frem til tett hus, Veidekke ligger per dags dato 

på planen fra 7.11.11 BL vurderer at man vil holde planlagt fremdrift frem til tetthus. Det 

er gått ut en byggherreendring om nye dagmulktbelagte frister denne uken (uke 10). 

Veidekke har frem til nå fulgt fremdriftsplanen fra november 2011 med +/- et par dager. 

Det er lite armering igjen, stål er produsert, hulldekker er produsert. Det er dermed lite 

igjen av tidligere problematikk med armeringstegninger. Montasje av stål og hulldekker 

går etter planen og fungerer bra. 

For enkelte av entreprisene er det en usikkerhet ved kapasitet, her ligger det en 

usikkerhet når det gjelder fremdrift. Det er utarbeidet detaljerte fremdriftsplaner per 

halve etasje. Etasjene er relativt like. Ukentlige møter med entreprenørene, her 

kommer det frem plassbehov, fremdriftsmessige bindinger etc. BL er bekymret for 

takhøyder (f.eks er noen steder dørhøyde inkludert glass over lik himlingshøyden, Ark 

er gjort oppmerksom på dette). 

I forhold til lønns- og prisstigning, samt kostnad for PL, BL etc er budsjettet oppdatert i 

hht gjeldende fremdriftsplan med ferdigstillelse i oktober 2013. 

Det er en prosess som pågår med detaljplanlegging av etasjer i bygget. GK har varslet 

krav om forsering. GK hadde i kontrakten 22 måneder fra start til slutt av arbeider. Det 

er nå mindre enn 22 måneder i fremdriften og GK mener derfor de har for liten tid. 

Dette har gitt stemning blant øvrige entreprenører for at de også muligens kan ha for 

lite tid. 

Utvendig heis: Det ligger ikke som en forutsetning at det skal være dette, det er opp til 

entreprenørene å foreta inntransport på en sikker måte. BL har bedt Veidekke om en 

pris for en slik heis (koster 600 000 kr for en 18 måneders driftsperiode), fordi det kan 

være hensiktsmessig med en utvendig heis. BL har spurt øvrige entreprenører om de 

er interessert i å være med på et spleiselag på en utvendig heis. Byggherren har ikke 

en forpliktelse overfor entreprenørene til å ha en slik heis. 

Byggelånsrenter: rentesats og byggelengde er revidert i statusrapporten. 

Ekstrakostnad for byggelånsrenter ved en eventuell forsinkelse håndteres i denne 

usikkerhetsfaktoren. 

Assumptions 

Kostnader man er kjent med per i dag behandles som kostnadsposter og omfattes ikke 

av usikkerhetsfaktoren. 

Rigg og drift: oppjustering av rigg og drift er ikke gjort i grunnkalkylen, og må ivaretas i 

denne faktoren. 

Kostnader til prosjekt- og byggeledelse er oppdatert i henhold til Veidekkes 

fremdriftsplan med ferdigstillelse oktober 2013 

Det jobbes mot overlevering 1.10.2013 (klar til prøvedrift) 

Flytende byggelånsrente 3,5%. 


Evaluation 

8,75 mill. kr for BK 12,25 mill. kr for BK 22,5 mill.kr for BK 

(2,5 mill.kr per måned i 7 

måneder totalt for 

byggherrene). Virkelige 

krav for rigg og drift blir 

(3,5 mill.kr i 7 måneder 

totalt for byggherrene) 

7 måneder ekstra rigg og 

drift i forhold til budsjett. 

+ 6,5 mill.kr i økte 

byggelånsrenter (3 

måneders forsinkelse mot 

slutten av byggeperioden) 

dvs totalt 29 mill.kr i verste 

26

lavere enn vurdert av 

byggeledelsen. 

Mindre usikkerhet både ved 

byggelånsrente og fremdrift 

enn ved forrige UA. 

1.10.2013 vurderes som 

sannsynlig 

ferdigstillelsesdato. 

Samlet Rigg & drift kostnad 

på ca 3,5 mill /mnd. 

7mnd forlenget byggetid gir 

da en ekstra kostnad på ca 

24,5 mill. 

Quantification 1.02 1.03 1.08 


-forenkling underlag flisarbeid avklares 


tilfelle 

-detaljert fremdriftsstyring av entrepriser som kan ha for liten kapasitet 

(rigg og drift 4,5 mill kr per 

måned i 10 måneder totalt 

for byggherrene) 

I verste tilfelle 3 måneder 

lengre byggetid enn i 

sannsynlig tilfelle 

(overlevering 1.januar 

2014). Lengre tid, må 

instruere entreprenørene 

og betale en 

forseringskostnad. 

Tilleggene kan ikke 

avregnes etter kontraktens 

enhetspriser og blir derfor 

høyere. 

Definition 



Den konsekvens overordnet styring i BK og HFK kan ha på prosjektets kostnader. 

-grensedragning mellom bestiller ved BK og HFK og prosjektet ved prosjektleder 

-større prosjekt enn BK vanligvis håndterer, noe mer erfaring hos HFK 

-samarbeid mellom to byggherrer 

-samarbeid mellom to oppdragsgivere 

-byggherreutvalg 

-oppløst styringsgruppe 

-sjelden byggherren har prosjekter av denne størrelsen 

-har et omforent, men ikke formelt sett godkjent, styringsdokument (p.t. til godkjenning 

hos byggherren) 

Har diverse dokumenter som regulerer samarbeid mellom BK og HFK, fullmakter, 

politiske vedtak. 

Ulike beslutningslinjer i BK og HFK 

Begrensede fullmakter medfører at organisasjonen bruker lengre tid på å respondere 

på større endringer (BK). 

Gjennomført prosess for å avbøte de mest vesentlige mangler i styringsgrunnlaget. 

Styringsdokument foreligger. Styrket prosjektledelse, byggeledelse og byggherrens 

egen organisasjon. Tettere prosesser, tilstedeværelse på byggeplass økt. Tydeligere 

rapporteringslinjer. Mer strømlinjeformet prosess for endringshåndtering. Forbedret 

kvalitet på månedlig rapportering til byggherren. Prosjekterende responderer raskere 

på tekniske avklaringer og endringer. 

Usikkerheten redusert siden forrige usikkerhetsanalyse. 

Assumptions 


Evaluation Prosjektet etablerer et 

sentralt styringsdokument, 

fortar de nødvendige 

avklaringer og styrer etter 

styringsdokumentet. Greier 

gjennom dette å begrense 

en vesentlig del av 

forventede tillegg og 

Gjennomført prosess for å 

avbøte de mest vesentlige 

mangler i 

styringsgrunnlaget. Følger 

opp styringsdokumentet 

med delvis optimalisering i 

forhold til plan og kalkyler 

som definert i 

Styringsdokument følges 

ikke opp i praksis 

27

isikokonsekvens av 

usikkerhetsbildet. 

gruppeprosessen. 

Fortsetter med lange 

beslutningsveier. Klarhet 

rundt fullmaktsnivåer. 


Proposed actions Tydeliggjøre månedsrapportene med konkrete frister og planer for saker det jobbes 

med. Det bør kunne leses av rapporten hva som gjenstår og når en sak skal være 

ferdig. Det må stilles tydeligere krav til statusrapportering av fremdrift og kostnader i 

månedsrapportene. 

Grensesnitt og tverrfaglig koordinering 

Definition 



Kostnadskonsekvens av grensesnitt og tverrfaglig koordinering 

-komplisert bygg 

-stikkprøver har avdekket mangelfull tverrfaglig koordinering 

-loft med kryssfinerplater 

-koordinering mellom elektroentreprise (funksjonsbeskrivelser), SD-anlegg og Lås & 

beslag 

-lave etasjehøyder gir utfordringer for føringsveier. 

Det at det er et stort og komplisert bygg kan medføre stort omfang av endringer 

underveis. 

Det er tett oppfølging av prosjekteringsgruppen der det understrekes viktigheten av 

tverrfaglig kontroll (møter hver 14.dag). PGL har møte med prosjekt- og byggeledelse 

på byggeplassen hver uke. 

De prosjekterende, prosjektledelse og byggeledelse sitter sammen på byggeplass 

noen dager per uke. 

Forenkling av grensesnitt ved flislegging ved flytting av påstøp fra Nævdal til Veidekke 

pågår. Har fått tilbud fra Veidekke på denne jobben. Ark har innhentet denne prisen. 

Pågår kvalitetssikring av at prisen inkluderer alle elementer. Det ser foreløpig ut til å 

utgjøre omtrent samme kostnad som går ut av Nævdals kontrak. 

Påbegynte prosesser med tverrfaglig kontroll av: 

-Tak 

-Lås og beslag 

-Tekniske fag 

GK har kommet med et forslag om å bruke runde kanaler i korridorene for å lette egen 

montasje, samt gi bedre lydtetting mellom rom og korridorer. Prosess med Riv om 

vurdering av dette pågår. Montasje er ikke lett hvis man må bruke firkantkanaler, 

skjøting er komplisert og gir merarbeid for tømrer til tetting, hulltaking, lydfuging etc. 

Endringer for en entreprenør gir konsekvenser for øvrige entreprenører. Det kan være 

en utfordring for Riv å gå over til runde kanaler på grunn av luftmengder. GK er i 

henhold til kontrakt bundet til utførsel med firkantkanaler. 

Teleskopløsning for vegger. Usikkerhet om hvordan denne løsningen vil påvirke øvrige 

arbeider. 

Det jobbes aktivt med å avdekke hvor det er dårlige løsninger. 

Det har vært mye prosess rundt byggeteknikk for å finne arbeidsvennlige løsninger. 

Gjelder arbeidstegninger, armeringstegninger, bøyelister. 

Assumptions 


Evaluation Det er en mulighet for at 

man kan finne bedre 

løsninger som gir noe 

reduserte kostnader. 

Tverrfaglig koordinering og 

grensesnittsproblematikk vil 

sannsynligvis gi en viss 

kostnadskonsekvens. 

Situasjonen er bedret siden 

forrige UA med styrking av 

organisasjonen og fokus på 

oppfølging av nettopp 

Avvik oppdages og får 

kostnadskonsekvens, avvik 

oppdages for sent, 

kvaliteten på beskrivelsen 

av grensesnitt er lavere enn 

man har lagt til grunn. 

28

dette. 



Kontroll av kritiske punkter for føringer 

Tydelig struktur og ansvarsdeling i gjennomføringsorganisasjonen på byggeplass (klare 

grensesnitt mellom entrepriser) 


Definition 



Den påvirkning prosjekt- og byggeledelse kan ha på prosjektkostnaden. 

Prosjektledelse, byggeledelse og byggherrens egen organisasjon er styrket. Tettere 

prosesser, tilstedeværelse på byggeplass økt. Rolleavklaring foretatt. 

Assumptions 

I kostnadselementet generelle kostnader er det avsatt ekstraressurser til 

prosjektorganisasjonen i worst case 


Evaluation Sterk organisasjon med 

Manglende kontinuitet 

Riktig kompetanse og 

god kompetanse og 

kapasitet i 

medfører 

kapasitet gir reduserte prosjektorganisasjonen. kostnadskonsekvenser. For 

kostnader. Bedre 

håndtering av situasjoner 

som dukker opp, 


klarer å utnytte muligheter i 

prosjektet. God 

endringshåndtering 

Ingen kostnadskonsekvens. mange løse tråder og 

prosesser som henger igjen 

fra tidligere i prosjektet gir 

utfordringer/problemer også 

etter tetthus når mange nye 

entreprenører kommer inn 

på byggeplass. Dette 

vanskeliggjør styringen av 

prosjektet og gir 

kostnadskonsekvens. 



Gjennomgå kontrakter, beskrivelser og tegninger og avslutte de pågående prosessene 

før tett bygg 

Må ha fokus fremover i prosjektet 

Tolkning av kontraktsvilkår 

Definition 



Assumptions 

Konsekvensen av ulike tolkninger av kontraktsvilkår, i en situasjon der prosjektets 

forutsetninger avviker i vesentlig grad fra inngåtte kontrakter. 

-kontraktens handlingsrom, datoer, avslutning 

-krav om kompensering utover lønns- og prisstigning 

-funksjonsbeskrivelser, hvordan tolkning av disse vil slå ut 

Kontrakter inngått i 2009. Kontrakter inngått med overtagelse 30.11.2012. Nå 

planlegges det med 1.10.2013. Prosjektet er 10 måneder forsinket. Det foreligger ikke 

en skriftlig avtale med de nye datoene, men det jobbes etter en revidert fremdriftsplan. 

Det er per dags dato fremsatt enkelte krav om økonomisk kompensasjon som er avvist 

av byggherren. 

Usikkerhetsfaktoren fremdrift har tatt høyde for økte kostnader til rigg og drift og 

prisstigning ved forlenget byggetid. 


Evaluation Opprinnelige 

kontraktssummer og 

betingelser fastholdes. 

Det er sannsynlig at ikke 

alle krav er fremmet. 

Entreprenører får 

gjennomslag for at det 

foreligger en mindre 

forsinkelse som kan 

resultere i noe 

kostnadskonsekvens. Det 

29

lir fremsatt 

kontraktsmessige krav som 

per dags dato er ukjent. 




Definition 



Kostnadskonsekvens av samarbeidsklima mellom byggherre, prosjekteringsgruppe og 

entreprenører 

-kulturforskjeller mellom danmark og norge 

-oppnå et godt samabarbeid med prosjekteringsgruppe 

Ny PGL fra februar 2012. Tidligere PGL trakk seg. Den nye PGL har vært assisterende 

PGL i prosjektet før. Ny PGL er norsk og er innleid hos KHR. PGL er oppdatert på 

temaer som tas opp, og gir raskt tilbakemeldinger på spørsmål og avklaringer. 

Rib deltar på alle møter med Veidekke, deltar på arbeidsmøter med gjennomgang av 

arbeidsgrunnlag etc - samarbeidet mellom Rib og Veidekke fungerer bra. 

To tvister (med Veidekke og NCC) skal til voldgift, men klarer å legge dette til side - 

"enige om å være uenige". Konfliktnivået er lavere enn ved forrige usikkerhetsanalyse. 

Tvister og voldgiftssaker er ikke et tema i den daglige driften på byggeplassen. 

E24 har ikke egne ansatte til å gjøre jobben fullt ut - de må leie inn ressurser. Det kan 

gi utfordringer for kommunikasjon og koordinering som innebærer en usikkerhet. 

Veidekke har ansatt faste tolker, det kan man ikke regne med at øvrige entreprenører 

har. 

Assumptions 


Evaluation 

Velfungerende samarbeid. 

Profesjonelt og 

løsningsorientert samarbeid 

mellom aktører. 

Prestisjeoppdrag for 

arkitekt, de vil ønske å 

gjøre en god innsats for å 

få et godt rykte for å bedre 

sjanse til å få flere 

prosjekter i Norge. 

Ingen kostnadskonsekvens. Dårlig økonomisk situasjon 

i Danmark kan gi dårlig 

samarbeidsklima. De 

prosjekterende har betalt 

mye for utarbeidelse av 

armeringstegninger som de 

ikke har fått dekket inn 

gjennom sitt fastpristilbud. 




Hvis tvister tas frem på feil 

tidspunkt påvirker det 

samarbeidsklima. 

I verste fall gir 

kapasitetsproblemer hos de 

mest uerfarne 

entreprenørene utfordringer 

for samarbeidet. 

Definition 



Kostnadskonsekvens av at tegninger med akseptabel kvalitet leveres for sent 

-feil i tegningsleveranser 

Tegningsleveranseplan. For betongarbeider ligger man på plan, dvs. 6 uker i forkant, 

for levering av tegninger, det har man vært siden oktober 2011. Har en plan for videre 

levering av tegninger. For øvrige fag har det vært noen diskusjoner om 

leveranseplaner, det kom i begynnelsen av mars 2012 en ny leveranseplan for 

tegninger for tekniske fag. 

KHR er ikke vant med å lage arbeidstegninger etter norsk standard. Kvaliteten på 

tegninger som leveres per i dag er brukbar. PL har innført kontroll av tegninger. 

Prosjekteringsgruppen produserer nå underlaget sitt selv (ble tidligere delvis innkjøpt 

30

fra underleverandører), og de har derfor bedre kontroll på levering av tegninger nå enn 

tidligere. 

Assumptions 


Evaluation 

Rettidig levering av 

tegninger 

Rettidig levering av 

tegninger 



Gjenstående prosjektering 

Mulige gråsoner mellom det 

som leveres av de 

prosjekterende og det som 

skal prosjekteres av 

entreprenørene kan gi 

ekstra timer knyttet til 

prosjektering. Det kan vise 

seg hensiktsmessig å 

betale noe ekstra for 

tegninger som det er tvil om 

er med i kontrakten. 

Definition 



Kostnadskonsekvens av gjenstående prosjektering, herunder eventuelle kostnader 

som følge av mangler i prosjekteringen og uteglemte poster. 

-stort og komplisert prosjekt 

-dansk prosjekteringsgruppe kjenner ikke godt til norske forhold 

-kan være mangler i gjenstående prosjektering 

-høyere krav til toleranse enn det som er angitt i beskrivelser 

-stålkarmer kontra trekarmer 

-endringsomfang 

-usikkerhet ved utstyr (toaletter etc) - dårlig beskrevet, kan bli diskusjon om kvaliteter 

Veidekke har varslet om at de mener enkelte forhold ikke er tatt med i beskrivelsene. 

Byggeledelsen er bekymret for at det er unormalt mange rundsumposter som de ikke 

har oversikten over de detaljerte prisene for, dette gjør det vanskelig å kontrollere 

postene eller hente ut enkeltelementer. Det er mistanke om at enkelte rundsumposter 

er feilplassert i entreprisene. 

Byggeledelsen har hatt en gjennomgang med Riv om tekniske rom og føringsveier. 

Kabler og rør er på tegninger planlagt med rette strekk. Rukkis 3D-modell for stål har i 

denne sammenheng blitt brukt til å avdekke hvor det ikke er mulig med rette strekk. Det 

vil bli økte mengder for å trekke kabler og rør rundt hindringer. For dette vil det komme 

en kostnad som ikke er tatt med i budsjettet. Det er uklart hvor stor kostnaden vil bli. 

Fasader: Trodde man kunne spare penger, men gjennomgang viste at beslag er 

uteglemt. Prosjektet trodde før at arkitektfagene ved bygget var robuste, men 

gjennomgangen av fasader tyder på de ikke er det likevel. Det holdes på å gjøre en 

gjennomgang av taket: Det har tatt lang tid å få respons fra prosjekteringsgruppen, noe 

byggeleder frykter kan være et dårlig tegn for kvaliteten på dette arbeidet. Større 

usikkerhet rundt arkitektfagene enn tidligere. 

En del er lagt inn i rundsumposter. Det tyder på at det kan ha vært tidsnød ved 

produksjon av anbudsgrunnlag. Flere rundsumposter er ikke detaljert ut med hva som 

ligger i dem. Det er derfor vanskelig å kontrollere eller hente ut enkeltelementer. 

Enkelte rundsumposter er plassert i feil entrepriser. 

Har fått besparelser på påstøp dekker i skoledelen. 

Veidekke har noen krav pågående angående poster de mener ikke er medtatt i 

beskrivelser 

BL: hadde en gjennomgang med Riv i forrige uke om tekniske rom og føringsveier. Det 

er tegnet stort sett rette strekker med kabelbroer, kanaler, rør etc. De har nå brukt 

Rukkis 3D modell for stål og ser nå hvor de ikke får til rette strekk. Dette gir økte 

mengder for å gå rundt hindringer. Her vil det komme en kostnad som per nå ikke er 

31

med i budsjettet. Det er uklart hvor stor kostnad dette vil gi. 

Assumptions 


Evaluation 

Finner i beste fall løsninger 

som gir en besparelse i 

prosjektet. En del unorske 

løsninger i prosjektet som 

entreprenørene har priset i 

sin kontrakt. 

Entreprenørene kan derfor 

ha interesse av å finne 

enklere løsninger og det 

kan gi en besparelse for 

byggherren. 

+3% 

Noe mangler i beskrivelser 

og uteglemte elementer. 

Gjennomgang av fasader 

og manglende trapp tyder 

på at usikkerheten ved 

arkitektfagene er større enn 

man tidligere har trodd. 



+7% 

Større mangler i 

beskrivelser og uteglemte 

elementer 

32

Vedlegg 3: Dokumentasjon fra prosjektet 

Holte Consulting har mottatt dokumenter som vist i tabellen under. Holte Consulting har i tillegg hatt 

tilgang til dokumenter som ligger på IT base. 

Dokument Filnavn Notat dato 

1. Helleren Plan for å redusere 

Plan for å redusere usikkerhet.pdf 6.2.2012 

usikkerhet 

2. Månedsrapport oktober 2011 Månedsrapport oktober 2011.pdf 6.2.2012 

3. Månedsrapport desember 2011 Månedsrapport desember 2011 rev 01.pdf 6.2.2012 

4. Omforent Styringsdokument Styringsdokument.endelig.pdf 24.2.2012 

5. Statusrapport februar BKB Statusrapport BKB.pdf 13.3.2012 

6. Statusrapport februar HFK Statusrapport HFK.pdf 13.3.2012 

7. Revidert statusrapport februar BKB Statusrapport BKB.pdf 14.3.2012 

datert 14.3.2012 

8. Revidert statusrapport februar HFK 

datert 14.3.2012 

Statusrapport HFK.pdf 14.3.2012 

33

Vedlegg 4: Oversikt over deltagere 

Følgende personer har deltatt på samtaler og gruppeprosess: 

Deltagere på 

Tittel og organisasjon Intervju Gruppeprosess 

gruppeprosess/intervjuer 

Svein Kjellevold Delprosjektleder VGS, HFK X X 

Reidun de Lange Utbyggingssjef, BKB X 

Einar Tønseth Delprosjektleder HSS, BKB X X 

Bodil Kvalheim Delprosjektleder HSS, BKB X X 

Rune Breistein Prosjektleder, Rambøll X 

Sven Selle Prosjektleder, Rambøll X X 

Egil Lønningen Byggeleder, Erstad & Lekven X X 

Bjarte Rasmussen Prosjekteringsleder, KHR/ABO X 

Jan Erik Horgen Oppdragsleder, Holte Consulting X X 

Håvard Sjåstad Braaten Fagekspert BAE, Holte Consulting X X 

Gunn Dordi Elvedal Analytiker, Holte Consulting X X 

34

Vedlegg 5: Forklaring av begreper 

Kostnadsramme: 

Kostnadsramme P85 angir hvor mye beslutningstakerne har satt av for å finansiere prosjektet, og er 

dermed ofte den bevilgningen det normalt søkes om hos bevilgende myndighet. 

Usikkerhetsavsetning: 

Usikkerhetsavsetning gjenspeiler kostnadseffekten av de usikkerheter som kan påvirke prosjektet 

innenfor en sannsynlighet på 85 %. Det forventes ikke at usikkerhetsavsetningen skal gå med i 

prosjektet, og den disponeres derfor ikke av prosjektet. 

Styringsramme: 

Styringsrammen P50 er forventet prosjektkostnad, det er 50 % sannsynlighet for at prosjektet 

gjennomføres til en kostnad lavere enn P50 

Styringsmål: 

Styringsmål angir hvilken kostnad den budsjettansvarlige (prosjektleder) skal styre mot. Normalt 

ligger denne mellom P40 og P50. Her er den satt til P50, dvs. det samme som styringsrammen. 

Styringsmål settes slik at det representerer stram styring, men samtidig ikke er så urealistisk at det 

virker demotiverende. 

Forventet tillegg: 

Forventet tillegg er det forventede kostnadsbidraget fra estimatusikkerhet og hendelsesusikkerhet. 

35

20120420 UA Helleren - Bergen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?