Sammendrag Del 1 Bakgrunn og status Sammendrag English summary 1 Bakgrunn <strong>for</strong> planen Denne planen er en revisjon av gjeldende kulturminneplan <strong>for</strong> <strong>Svalbard</strong> fra 2000. Planen er utarbeidet som et styringsverktøy <strong>for</strong> kulturminne<strong>for</strong>valtningen, men er også aktuell <strong>for</strong> eierne av de fredete kulturminnene og ulike samarbeidspartnere. Planens del 1 inneholder rammer og status, del 2 <strong>for</strong>valtningsstrategi <strong>for</strong> de neste 10 år og del 3 en femårig handlingsplan med konkrete tiltak. Til kulturminneplanen er det utarbeidet en egen katalog som beskriver de omlag 100 prioriterte kulturminnene og -miljøene. På <strong>Svalbard</strong> er alle kulturminner eldre enn 1946 automatisk fredet. Antall lokaliteter er høyt og mange ligger i villmarkspregete områder. 65 % av landarealene på <strong>Svalbard</strong> er vernet som nasjonalpark eller naturreservat. Det er verken mulig, eller ønskelig, å ta vare på alle kulturminnene gjennom vedlikehold. Det er utarbeidet en samlet liste over de ca. 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene, hvorav 50 har særlig høy prioritet. Oppfølgingen av de prioriterte objektene varierer fra kun tilsyn, <strong>for</strong>slag til fredning, sikring i arealplan og til omfattende restaurering og vedlikehold. Aktuelle begreper i kulturminnevernet er nærmere <strong>for</strong>klart på side 85. This plan is a revision of the current cultural heritage plan <strong>for</strong> <strong>Svalbard</strong> from 2000. The plan is a management tool, primarily <strong>for</strong> the cultural heritage advisers, but is also meant <strong>for</strong> the owners of protected cultural heritage sites and our partners. The plan includes status (a short summary of the previous planning period), a management strategy <strong>for</strong> the next 10 years and a five-year action plan with proposals <strong>for</strong> concrete action. In <strong>Svalbard</strong>, all fixed and movable cultural heritage older than 1946 are automatically protected. The number of sites is high and the majority are situated in wilderness areas, often protected by various regulations. It is neither possible nor desirable to take care of all the sites. The plan has a list of the 100 most important historical sites in <strong>Svalbard</strong>, where 50 of them have an extra high priority. The degree of care and maintenance of the priority items ranges from just monitoring (applies to most of the archaeological heritage sites and several of the buildings that are in poor condition), to a proposal to protect post-1945 sites that are not protected, to protection by area planning and to comprehensive restoration and maintenance. In additions to this plan, the Governor of <strong>Svalbard</strong> has made a catalogue that describes the 100 most important cultural heritage sites that have been accorded priority in this plan. Før inngåelsen av <strong>Svalbard</strong>traktaten av 9. februar 1920 ble <strong>Svalbard</strong> av mange stater betraktet som et såkalt ”terra nullius”, et landområde hvor ingen stat hadde suverenitet. Personer og selskaper fra flere nasjoner drev økonomisk virksomhet her. <strong>Svalbard</strong>traktaten anerkjenner Norges fulle og uinnskrenkede suverenitet over øygruppa, samtidig som borgere av traktatspartene tilstås visse rettigheter, spesielt i næringssammenheng. <strong>Svalbard</strong>traktaten trådte i kraft 17. juli 1925 og fra samme dag ble <strong>Svalbard</strong> en del av Kongeriket Norge. Gjennom tidene har mennesker fra mange land etterlatt spor etter sin virksomhet på øygruppa. Dette kan betraktes som en internasjonal kulturarv. Menneskenes bruk av <strong>Svalbard</strong> strekker seg over en 400-års periode. Det finnes ingen spor etter en urbefolkning. Mye av virksomheten handler om anskaffelse av råvarer, gjerne <strong>for</strong> et europeisk marked. <strong>Svalbard</strong> var <strong>for</strong> de fleste et midlertidig oppholdssted. Faste bosetninger ble først etablert i <strong>for</strong>bindelse med norsk og russisk gruvedrift på 1900-tallet. Kulturminner er kunnskapskilder og viktige elementer i opplevelsen av landskapet og til <strong>for</strong>midlingen av historien. Antallet fredete lokaliteter er relativt høyt, men mange av disse er lokalisert til bosetningene og langs kysten. De fleste steder ligger sporene spredt. Mange av kulturminnene er sårbare. Kulturminner er en ikke-<strong>for</strong>nybar ressurs, men samtidig finnes det og skapes det hele tida nye kulturminner. Det som skapes i dag kan bli verdifulle elementer i kulturmiljøet i framtida, kanskje også verneverdige kulturminner. Det er et mål å ivareta et representativt utvalg av kulturminner, både fra før fredningsgrensen 1.1.1946 og etter. Kulturminnene som ligger uten<strong>for</strong> bosetningene på <strong>Svalbard</strong> er først og fremst truet av naturlig nedbrytning. Det er et politisk mål å ikke tape villmark, og utbygging er der<strong>for</strong> i liten grad noen trussel. Den økende ferdselen, også til mer fjerntliggende områder, kan føre til økt slitasje. Over tid bryter naturlige prosesser som vindslitasje, elve- og stranderosjon, råte, erosjon og isbjørnbesøk ned kulturminner, og kan til og med fjerne dem helt på relativt kort tid. Dette er en naturlig utvikling, som det <strong>for</strong> et stort antall kulturminner verken er praktisk mulig eller ønskelig å sette inn tiltak mot. For enkelte kulturminner med særlig stor kulturhistorisk og/eller opplevelsesmessig verdi, vil det likevel være aktuelt å sette i verk <strong>for</strong>ebyggende tiltak, <strong>for</strong> eksempel <strong>for</strong> å motvirke råteskade eller erosjon. De raske endringene i klimaet, trolig som følge av menneskelig påvirkning, er med på å drastisk endre bevarings<strong>for</strong>holdene <strong>for</strong> mange av kulturminnene på <strong>Svalbard</strong>. I denne planen er det lagt stor vekt på å utvikle en strategi <strong>for</strong> hvilke tiltak vi kan iverksette <strong>for</strong> å ta vare på verdier. Det er <strong>for</strong>etatt en prioritering av kulturminner og kulturmiljøer som skal vies spesiell oppmerksomhet (se del 2 <strong>for</strong>valtningsstrategi og del 3 handlingsplan). Kulturminnene er en ressurs på flere plan. Kulturminner kan være svake spor på utsatte steder i ei arktisk villmark, rester etter aktiviteter som nå er beskyttet av jordlag og vegetasjon, bygninger som stadig er i bruk, solide konstruksjoner i landskapet eller <strong>for</strong>urensing, miljøgifter og etterlatenskaper etter industri. Noen kulturminner kan lett ødelegges av ferdsel og andre aktiviteter, andre er mer robuste. Det er miljøvern<strong>for</strong>valtningens og eiernes oppgave å sammen ivareta kulturminneverdiene til beste <strong>for</strong> mennesker både i samtid og framtid. Dette gjøres ved å <strong>for</strong>valte objektene på en faglig <strong>for</strong>svarlig måte og <strong>for</strong>midle kunnskapen om dem. Bevaring av kulturminner knyttet til industriell virksomhet fra 1900-tallet, representerer en annen type ut<strong>for</strong>dring. Det er viktig å ta vare på sporene etter den virksomheten som skapte de faste bosetningene, som dokumentasjon på denne epoken i <strong>Svalbard</strong>s historie. De er ofte dominerende objekter som preger kulturmiljøet og landskapet. Der disse kulturminnene ligger i tilknytning til bosetningene, kan de gi premisser <strong>for</strong> tettstedets identitet og utvikling. På den annen side representerer disse sporene betydelige naturinngrep, og omfatter store mengder etterlatenskaper som en skjemmende <strong>for</strong>søpling av terrenget. Et enda mer alvorlig problem er at gamle gruvefyllinger kan inneholde miljøgifter, 6 7
Change language