Spill i bibliotek

More documents

Recommendations

Info

Hvorfor dataspill i biblioteket Dataspill, altså spill som enten spilles på en konsoll som kobles til en monitor, eller som spilles på en datamaskin, har de siste årene blitt mer og mer populære, og er nå en viktig del av manges mediehverdag. Dette gjelder særlig barn og ungdom, men mange av de som var unge da spillene kom for alvor på begynnelsen av 80-tallet er i dag voksne, og spiller fortsatt. Med St.meld. nr 14 (2007-2008) «Dataspill» fikk dette mediet sin egen stortingsmelding hvor det ble slått fast at dataspill er kultur, og skal behandles på lik linje med andre kulturuttrykk, som for eksempel litteratur, film og musikk. Det at dataspill skal forstås som kultur betyr at: det er en meningsbærende aktivitet det finnes et fellesskap om det er et kulturprodukt som kan være underholdende eller lærende det er utviklet av en kulturindustri det sier noe om den kulturen spillet inngår i, og er et resultat av det har muligheten til å påvirke kulturen og samfunnet det er en del av Folkebibliotekloven § 1 sier at: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» Dataspill, ved å defineres som kultur, vil dermed gå inn under annet egnet materiale. Konkrete grunner for spill i biblioteket Men hvorfor skal dette nye mediet inn i bibliotekene For det første har bibliotek alltid vært flinke til å omstille seg, og til å omfavne og ta inn nye medier. Tenk bare på internett, og motstanden mot dette i begynnelsen. I dag er det utenkelig med et bibliotek uten internettilgang. Det samme kan sies om filmer. I begynnelsen var det en del motstand mot å innlemme filmer i samlingen, og i dag er dette en stor del av bibliotekets tilbud. Går vi enda lenger tilbake i tid, kan vi sammenligne motstanden mot å tilby skjønnlitteratur på biblioteket – noe som kun skulle nytes for underholdningens skyld, og som ikke var opplysende og dannende – med synet på dataspill som noe ungdom kaster bort tiden sin på, og som de ikke får noe igjen for. Det er mange konkrete grunner til at dataspill hører hjemme på et bibliotek – ikke istedenfor noe annet, men som en del av et helhetlig tilbud. I Biblioteksmeldingen som kom før Dataspillmeldingen, begrunnes dataspillets plass i biblioteket med at de kan gjøre biblioteket mer attraktivt for nye brukergrupper, spesielt ungdom. Dataspillet kan gi gode, felles kulturopplevelser, og det er et kulturtilbud som alle bør få tilgang til. 2
Spill er kultur; på lik linje med film, litteratur og musikk, som definert i St.meld. nr. 14 (2007-2008) «Dataspill» Spill er en sosial aktivitet, og kan bidra til å utvikle biblioteket som sosial møteplass Spill er et kulturprodukt som reflekterer den kulturen den er en del av, og kan påvirke den og samfunnet rundt Spill i bibliotek kan virke samlende gjennom norsk språk og innhold i spillene Biblioteket formidler og lager arrangementer rundt andre kulturprodukter, og spillsatsninger som spilldager og spillturneringer bør derfor være en like naturlig del av bibliotekets hverdag som bokkvelder. Spill kan brukes i språkopplæring og språkstimulering Spill kan virke samlende i utviklingen av den flerkulturelle møteplassen Spill er en viktig og anerkjent del av barn og unges mediehverdag Spill er lesing – man må lese når man spiller, både teksten i spillet, grafikken og spillsystemet for å mestre spillet Ifølge stortingsmeldingen skal alle som jobber med barn og unge ha kunnskap om barn og unges mediebruk Ved å tilby dataspill som en del av bibliotekets tilbud kan man vise en stor gruppe av bibliotekets ikke-brukere at bibliotekene kan være relevante i forhold til deres hverdag og interesser. Dermed kan man trekke en ny brukergruppe til biblioteket og få dem til å komme tilbake Bakgrunnen for Dataspillmeldingen Med bakgrunn i stortingsmeldingene St.meld. nr. 23 (2008-2009) «Bibliotek: Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid» og St.meld. nr. 22 (2006-2007) «Filmmeldingen», og etter innspill fra spillprodusentene i Norge, ønsket kulturdepartementet å følge opp kultursatsingen med en egen stortingsmelding knyttet til dataspill. Dataspillmarkedet er i dag dominert av utenlandske spill, og de gode norske spillene har lett for å forsvinne i mengden. Departementet ønsket å skape en livskraftig norsk spillbransje. De ønsket å øke kvaliteten og kompetansen knyttet til dataspill i kulturinstitusjonene og sørge for at barn og unge skulle få tilgang til gode norske spill, basert på norsk kultur og språk. Dette er et marked i vekst, og har allerede vokst seg større enn kinomarkedet. Det skjer en stadig teknologisk utvikling innen spillbransjen, samtidig som det er en egen 3
Page 1: STARTPAKKE: Spill i bibliotek
Page 6 and 7: kunstnerisk uttrykksform som skal v
Page 8 and 9: Hva skal man velge 6
Page 10 and 11: Spillkonsoll eller PC Dersom man ve
Page 12 and 13: Utlån av selve håndkontrollen kan
Page 14 and 15: Utstyrspakker 12
Page 16 and 17: Playstation 3 Playstation 3 (PS3) e
Page 18 and 19: Nintendo Wii Nintendo sin nyeste ko
Page 20 and 21: Forslag til spill Når det gjelder
Page 22: Hvor kan man finne mer informasjon

Spill i bibliotek

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?