Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

3. Iverksett spesifikke tiltak
Tiltakene du iverksetter tilpasses den
informasjonen du innhenter.
Jo mer spesifikk kunnskap du har – desto
mer spesifikke tiltak kan du iverksette.
Som tidligere nevnt er det i vedleggsdelen
av boka en liste over de enkelte giftstoff og
førstehjelp ved inntak av disse. For lettere
å forstå hvorfor du iverksetter de enkelte
tiltakene kan det være hjelpsomt å kjenne
prinsippene for medisinsk behandling ved
forgiftninger.
Disse kan oppsummeres i følgende punkter:
· Forhindre opptak/ytterligere opptak
av giftstoff
· Benytte spesifikke motgifter (antidoter)
når disse finnes
· Øke utskilling av giftstoff fra organismen
· Motvirke skadelige virkninger på
organismen
· Behandle symptomer
Faktorer som innvirker
Vi skal i den kommende delen av kapittelet
se nærmere på noen av faktorene som kan
innvirke på førstehjelpen og den videre
medisinske behandlingen.
Bevissthet: Vi har tidligere i kapittelet
poengtert at redusert eller manglende
bevissthet ofte forekommer ved forgiftninger.
Samtidig vil forgiftninger ofte resultere i
brekninger. Kombinasjonen av redusert
bevissthet og brekninger innebærer at du
må være spesielt oppmerksom på
luftveiene, observere endringer i
bevissthetsgrad nøye, plassere pasienter
med redusert bevissthet i sideleie og være
forberedt på å fjerne oppkast fra luftveiene.
Anafylaktisk sirkulasjonssvikt: Pasienter
med alvorlige forgiftninger og sirkulasjonssvikt
skal ligge i sideleie med beina høyt og
få infusjon.
Infusjon: Generelt kan vi anta at alvorlig
forgiftede personer vil trenge væske
intravenøst. Væsketilførselen kan bidra til
å øke giftutskillelse gjennom nyrene, rette
opp syre/base forstyrrelser, forhindre
blodtrykksforandringer og sirkulasjonssvikt.
Inntaksmåte: Gift kan tilføres kroppen
gjennom munnen, luftveiene, direkte i
blodet eller gjennom hud eller slimhinner.
Eksponering via luftveiene eller direkte i
blodet gir ofte en rask virkning, mens opptak
via munnen eller huden vanligvis tar noe
lengre tid. Måten pasienten har inntatt
giften på får også følger for førstehjelpen.
· Innånding; Bring pasienten bort fra giftige
gasser og ut i fri luft. Hold pasienten
varm og i ro, fysisk aktivitet kan forverre
skaden. Vær forsiktig slik at en ikke
utsetter seg selv for giftgass. Evakuering
– senskader på lungene kan oppstå
innen et døgn (av og til lengre) etter at
lungene har vært utsatt for gass eller
røyk.
· Hud/øye kontakt; Fjern tilsølet tøy.
Huden skylles grundig med rennende
vann. Etter grundig skylling kan en vaske
huden med såpe og vann. Øyne skylles
med rennende lunket vann i minst 15
minutter.
· Munnen; Gi drikke dersom pasienten er
våken/bevisst.
Fremkalling av brekninger: Dette skal
sjelden utføres, men kan i enkelte tilfeller
være aktuelt dersom man frykter en alvorlig
forgiftning.
Brekninger skal bare fremkalles på bevisste
personer!
Pasienten legges i sideleie med overkroppen
hevet, to fingre stikkes i halsen på pasienten.
Husk å ivareta egen sikkerhet. Brekkmiddel
gitt av lege er en bedre metode.
Brekninger skal IKKE fremkalles på bevisstløse
personer eller dersom personen har fått i
seg:
· Sterk lut
· Sterke syrer
· Etsende stoffer
· Petroleumsdestillater
Dette skyldes at brekninger i slike tilfeller
kan forverre skaden i spiserøret/svelget og
eventuelt føre til lungeskade dersom
maveinnholdet kommer over i luftveiene.
208
Lærebok i sanitetsfagtjeneste