Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

Psykisk helse og militær virksomhet Kapittel 29.
Dette er skader som altså etter et
tilsynelatende tidsrom der den som har
vært utsatt for dette har det greit, så blir
tydelige. Sent oppdukkende skader er
meget sjelden, og forbeholdt ekstremt
alvorlige og langvarige belastninger.
Det er nok også slik at mange av de som
ble rammet av slik belastning hadde plager
i ettertid, som de ikke snakket om/ ville
være ved, men som ble vanskelig «å holde i
sjakk» livet ut.
Derfor dukket plagene opp først den dagen
de ikke lenger var mulig å «holde unna»,
nokså typisk når man ble pensjonist, og
ikke lenger hadde noe å fylle dagene med.
Det er tvilsomt om den psykiske belastningen
norsk militært personell av i dag utsettes
for er av en slik varighet og alvorlighetsgrad
at den kan medføre slike sent oppdukkende
skader, senskader.
Kortvarig og kraftig stressbelastning
Et annet scenario som er mye mer sannsynlig
er at man opplever det som kalles
«katastrofer», altså plutselige, uventete
hendelser som er utenfor det man er forberedt
for/ har opplevd før, og som opplevdes
som livstruende.
Dette er hendelser som er ekstremt
belastende og stressende, men varer over
kort tid.
Man kan si at det i løpet av minutter avgjøres
om man overlever eller dør.
På fagspråket kalles dette en «traumatisk
hendelse».
Eksempler på slike hendelser er både det
å bli beskutt, det å ta liv, det å kjøre på en
veibombe, eller være utsatt for en alvorlig
ulykke.
Dette er hendelser som er så overveldende
at de er vanskelig for hjernen å « lagre på
vanlig vis». De puttes ikke rett inn i vår
hukommelse som mer ordinære opplevelser.
Dette medfører at det er normalt å ha
visse typiske psykiske symptomer som kan
oppfattes som plagsomme rett etter en slik
hendelse.
Disse plagene kalles «post traumatiske
stress symptomer», forkortet PTSS.
Post traumatiske stress symptomer/ PTSS:
• gjenopplevelse – man opplever av at
det «skjer igjen», både i våken tilstand
og i drømme, dette ledsaget av intens
skrekk/ ubehag/ aktivering
• vansker med å huske det som skjedde,
eller en følelsesmessig «nummenhet»
• unngåelse – man ønsker og forsøker å
unngå steder/ situasjoner som minner
om hendelsen, og det å havne i en slik
situasjon medfører sterkt ubehag og
gjenopplevelse
• vedvarende psykisk aktivering, « nervetermostaten
er på», man er skvetten, på
vakt, urolig, sover dårlig
Etter svært alvorlige/ belastende hendelser
er det slik at det store flertall av de overlevende
opplever disse symptomene den
første tiden – kanskje så mange som 90 %
av dem.
Dette har vist seg å være ekstremt viktig å
være klar over, idet PTSS er så intenst
ubehagelig og såpass skremmende at folk
kan tro de er blitt «gale», og derved
oppleve at de blir enda mer stresset, noe
som igjen medfører økte symptomer.
På den andre side vil det å skjønne at disse
plagene er normale og ha en forventning
om at de vil gå over, virke tilhelende.
Det er nemlig slik at disse plagene for det
store flertallet vil «klinge av», det vil gå
over, i takt med at hjernen klarer å «ta hånd
om hendelsen». Dette vil normalt ta dager,
uker og av og til måneder.
Dersom denne tilhelingsprosessen ikke
lykkes, vil man dersom PTSS fortsatt er
tilstede etter 6 måneder, kalle disse plagene
for en «post traumatisk stress lidelse»,
forkortet PTSD etter den engelske betegnelsen
«post- traumatic stress- disorder».
Det er vanskelig å forutse hvem som vil
utvikle en PTSD. Mye tyder på at de som
enten har hatt ansvar «når det gikk galt»,
opplevde å «svikte» og tenker de ikke
«fikk til» eller «det var min skyld» kan være
spesielt utsatt..
Lærebok i sanitetsfagtjeneste 285