Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

Undervannseksplosjoner Wightman 2001
Når en eksplosjon skjer under vann, sender
den frigitte energien en sjokkbølge gjennom
vannet. Vann settes også i bevegelse.
Skader som oppstår som følge av undervannseksplosjoner
er ofte svært alvorlige.
En eksplosjon kan føre til både skjulte og synlige skader.
• Trykkbølgen som følger etter, er en
subsonisk bølge som skyldes at mediet
rundt eksplosjonen forflyttes. Trykkbølgen
vil rive i stykker og slå over ende. For
eksempel vil pasienten kunne bli kastet
gjennom luften for så å lande mot et
hardt underlag eller en annen gjenstand
(se kollisjonsskader).
Gjenstander som kastes gjennom luften
som følge av eksplosjonen, kan også
treffe kroppen. Dette kalles for splintskader
(fragmenter). Et eksempel kan
være avrivninger av store blodårer til/fra
hjertet. Splintene har oftest ujevn eller
stump overflate, og fordi de ikke har
aerodynamisk form vil deres hastighet
raskt reduseres. Gjennomslagskraften i
vev reduseres derfor også raskt. Dette
gjør at kroppspansring (hjelm, briller,
splintvest etc.) gir god beskyttende
effekt. Knusning av vev er mest dominerende
skadetype. Diameter på hulrom
som skapes av splinter vil vanligvis være
på størrelse med splintens diameter og
konstant i hele sin lengde.
· Brannskader, og innhalasjon av giftige
gasser og røyk, kan også oppstå i
forbindelse med en eksplosjon (se også
Kapittel 23 Brann- og inhalasjonsskade).
Brannskader med til dels dramatisk
utseende kan imidlertid være overfladiske
(flashburns), som følge av at
eksponeringen for varme kan ha vært
av svært kort varighet.
Sjokkbølgen ved en eksplosjon i vann vil
spre seg med lydens hastighet (1450 m/s),
og dødelig radius vil være tre ganger større
enn om eksplosjonen hadde skjedd i luft.
Bevegelsen i vannet (vannstrømmen) som
dannes som et resultat av eksplosjonen
beveger seg derimot relativt langsom (7-8
m/s). Bevegelsen i vannet kan påføre mennesket
svært alvorlige skader. Disse kan
sammenlignes med kraftige stumpe traumer.
Det er vanskelig å avgjøre hvilke skader som
skylles sjokkbølgen, og hvilke som skylles
bevegelse i vannet (vannstrømmen).
Skader en skal være særlig oppmerksom på
er rivning av mage/tarmkanalen, leverskader
og knusning av lungevev.
Sekundær og tertiærskader som kan oppstå
i luft skjer ikke i vann.
Penetrerende skader Yoganandan
1997,Bailey 2000, Rosen 1997
En rekke objekter er i stand til å trenge inn
i (penetrere) kroppen. Alt fra gjerdestolper
og pinner, til kniver, saks, prosjektiler og
splinter (fragmenter). Hvorvidt gjenstanden
trenger inn i kroppen avhenger av
gjenstandens hastighet og størrelse, og
eventuell bruk av kroppspansring.
Stikkvåpen
Alvorlighetsgraden av skade etter stikkvåpen,
avhenger av hvilket anatomisk område som
er penetrert, hvor dypt stikket er, herunder
stikkvåpenets lengde og i hvilken vinkel
stikket er gått inn (se figur neste side). Det
er viktig å merke seg at stikkskader i øvre
del av buken (abdomen) kan skade organer
i brystkassen (thorax), og stikkskader under
femte ribbe (i høyde med brystvorten) kan
penetrere bukorganer.
Førstehjelperen på skadestedet bør blant
annet innhente informasjon om hvordan
stikkvåpenet ble holdt, siden det kan si noe
om hvilke organer som er skadd.
46
Lærebok i sanitetsfagtjeneste