Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

Førstevurdering ved Traumer Kapittel 3.
Overtrykkspneumothorax
Dersom det foreligger et traume mot brystkassen,
pasienten har respirasjonsfrekvens
over 30/min, halsvenene er utspilt (dilaterte)
og tilstanden forverres, har pasienten
sannsynligvis en overtrykkspneumothorax
og dekomprimering (torakocentese) skal
utføres. Et annet tegn på samme lidelse er
sideforskjøvet luftrør (trakea). Dette er et
sent tegn, som ikke må være tilstede for
at vi skal kunne fastslå at pasienten har en
overtrykkspneumothorax. Sideforskyvning
observeres ved å plassere 2. og 3. finger
(peke- og langfinger) på hver sin side av
luftrøret i halsgropen.
Kjenn etter om luftrøret ligger i midtstilling
eller er sideforskjøvet.
Strupelokket
Trakea
Venstre hovedbrokus
Dekomprimering (torakocentese)
Ved torakocentese nyttes en grov
venekanyle. Den settes i 90° på huden i
overkant av et ribbein (se figur side 61).
Fortrinnsvis stikkes nålen inn i mellom
andre og tredje ribbein (i andre interkostalrom),
midt mellom brystbeinet (sternum)
og skulderen.
Nålen settes på den delen av brystkassen
som er skadet og «oppblåst».
Alternativt brukes området mellom femte
og sjette ribbein (i femte interkostalrom),
det vil si på høyde med brystvorten, - i
forkant av pasientens arm, når denne
henger ned langs kroppen. Innstikkstedet
velges ut fra leie ved evakuering og
pasientens generelle situasjon.
Proppen i enden av venekanylen fjernes,
og huden på brystkassen trekkes nedover.
Før kanylen bestemt inn og treff ribbeinet
nedenfor det interkostalrommet der den
skal inn. Slipp deretter huden og før kanylen
videre inn. Kanylen vil nå sitte rett over
ribbeinet. Dette gjøres for å unngå skade
på kar og nerver som ligger på undersiden
av ribbeinet. Når en hører at luften slipper
ut av kanylen, fjernes stålmandrengen og
plastdelen føres helt inn. Venekanylen skal
ikke tapes fast eller festes på annen måte.
Dersom den faller ut eller «går tett», settes
en ny inn. Hvis man hører luften «svisje» ut
raskt idet man kommer inn med nålen, er
diagnosen bekreftet.
Luftveiene
Effekten av dekomprimering er slående.
Pasienten vil umiddelbart bli bedre. Behandlingen
gjentas med en eller flere nåler
om nødvendig.
Det er viktig å vite at dekomprimering bare
er en midlertidig, livreddende behandling.
Hev overkroppen
Bevisste pasienter med respirasjonsproblemer
vil ofte oppleve det best å ha hevet overkropp.
De skal få hjelp til å komme i den posisjon
de har det best i. Bevisstløse pasienter legges
i sideleie med skadet side ned.
Revurder
Kontroller situasjon/tilstand og effekt av
iverksatte tiltak.
Lærebok i sanitetsfagtjeneste 29