Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

Det er interessant, men kanskje ikke
overraskende, at de faktorer som minsker
risikoen for psykiske skader er de samme
som gjør en avdeling godt skikket for å løse
sitt oppdrag.
Forekomsten av psykiske skader under og
etter «krig» vil i tillegg til egenskaper hos
individ og avdeling avgjøres av den belastningen/
det stress man har vært utsatt for.
Varighet og grad av/ intensitet av psykisk
belastning/ stress er således helt avgjørende
for både forekomst og type psykisk
skade.
Spørsmålet om psykiske skader eller ikke
under og etter «krig» avgjøres av;
• forhold ved individet - personlighet,
erfaringsbakgrunn, ferdigheter
• forhold ved avdelingen - ledelse, samhold,
ferdigheter
• graden av stressbelastning - alvorlighetsgraden
• varigheten av stressbelastning - korteller
langvarig
Kraftig psykisk stress medfører naturlige
psykiske reaksjoner, som i noen tilfelle
ikke går over, eller utvikler seg til psykiske
plager/ psykisk lidelse! Det er vesentlig å
skjønne og vite at psykiske reaksjoner er
normale etter unormale/ kraftige
belastninger. Dersom man ikke skjønner
dette, kan man fort tenke at «det må være
noe galt med meg» når man reagerer på
en alvorlig belastning, og derved faktisk
forlenge og forverre reaksjonen.
Det å skjønne at det er normalt, og da
forvente at det går over, vil faktisk virke
tilhelende!
For de fleste av oss vil det å oppleve krig og
oppholde oss i en krigssone innebære en
stressbelastning som medfører reaksjoner
vi ikke er vant til hjemmefra.
Det kan være synsinntrykk som av døde
mennesker, luktinntrykk av død og
forråtnelse, og opplevelse av høyere risiko,
eksempelvis improviserte veibomber, noe
vi neppe er vant til fra før.
Med utgangspunkt i at grad og varighet
av stressbelastninger påvirker hva slags
reaksjoner man erfarer, vil vi se på tre
forskjellige scenarier og hva som er typiske
reaksjonsmønstre.
Langvarig og kraftig stressbelastning
Det verste er naturligvis stressbelastning av
betydelig/ ekstrem grad og av lang varighet.
Eksempler på dette er heldigvis sjeldne,
men både det å sitte i nazi- Tysklands
utryddelsesleire under 2. Verdenskrig og
være såkalt «krigsseiler» i den norske
handelsflåte under samme krig representerer
slik belastning.
Dette var belastning av ekstrem karakter,
med høy risiko for å bli drept. Belastningen
varte over år, og man kunne ikke gjøre noe
vesentlig med situasjonen. Man var nokså
hjelpeløs.
Det er nesten selvsagt at denne type
belastning medførte en betydelig forhøyet
risiko for psykiske skader.
I tillegg til de umiddelbare skader etter slik
belastning, er det også slik belastning som
kan medføre skader som først blir tydelige/
blir erkjent etter lang tid, såkalte «senskader».
Etter tøffe og vanskelige oppdrag vil folk ha et naturlig behov
for å snakke om det som er skjedd.
284
Lærebok i sanitetsfagtjeneste