Prosjekt brannsikre bygårder - Foreningen Norske Låsesmeder

ny.norskelasesmeder.no

Prosjekt brannsikre bygårder - Foreningen Norske Låsesmeder

22002

Prosjekt

brannsikre

bygårder

Side 4

25år

1977 2002

Reisebrev fra Dorma-tur

Side 20

Fornøyd låsesmedlærling

Side 6-7


NL-lederen har ordet

Offisielt organ for

Foreningen Norske Låsesmeder

JULI 2002 • NR. 2 • 18. ÅRGANG

Redaktør: Marion Jensen

Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding

Annonser:

NORSKE LÅSESMEDER

Postboks 506

1522 Moss

Tlf. 69 26 18 30

Fax 69 26 12 45

Internett: www.nl-lasesmed.no

E-mail: post@nl-lasesmed.no

Layout og trykk: Økonomi Trykk as

Opplag: 3500 eks.

Låsesmeden utkommer 4 ganger i året;

april, juli, september, desember

Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer,

beslag- og låsgrossister,

produsenter, banker, forsikringskontor,

arkitekter, entreprenører, byggmestere,

postkontor, borettslag, politikammere

og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte

grupper.

Redaksjonen forbeholder seg rett til å

redigere innsendte manuskripter og

bilder.

Foreningen NORSKE LÅSESMEDER

stiftet i 1977; en landsdekkende

forening av godkjente medlemsbedrifter

VÅRE MÅLSETTINGER ER:

• heve forståelsen for fysisk sikring og

kriminalforebyggende tiltak

• bevare og utvikle låsesmedhåndverket

i takt med teknologisk

utvikling av produkter og tjenester

• sikre tilgang til faget gjennom samarbeid

om fagopplæring og

lærlingeplasser

• kvalitetssikring av medlemsbedriftene

gjennom opplæring og

etterutdanning

• skape fornøyde kunder gjennom å

tilby førsteklasses produkter og

tjenester

ANSVAR • FAGKUNNSKAP • SIKKERHET =

trygghet og garanti for arbeidet

Vi kan lese ut av statistikker at

antall innbrudd og vinningskriminalitet

har hatt en fallende

tendens de siste 2-3 år. Dette

er samfunnsmessig veldig

bra, og her bør nok sikkerhetsbransjen

ta litt av æren

for den fine utviklingen.

Våre produkter og tjenester

gjør helt klart hverdagen

vanskeligere og mer

utrygg for de kriminelle elementer.

Det ser imidlertid ikke ut til

at vi av den grunn står i fare for at

markedet faller, eller at våre kunder

ikke har behov for sikkerhet.

Alle prognoser og tall fra bransjen

viser at vi har en realvekst på ca 10 %

årlig i tillegg til prisveksten, og dette

mener analytikerne at vil fortsette de

neste 3- 5 år.

Vår utfordring vil i årene fremover

bli å tilegne oss ny kompetanse og utvikle

faget vårt i tråd med det markedet

etterspør. Her må vi ikke sitte på gjerdet.

Vi ønsker

leserne

en

god sommer!

Det er derfor viktig at vi har

ansatte i administrasjonen som

kan ta tak i dette og tilrettelegge

løpet for videre utvikling

av låsesmedfaget for

våre medlemmer.

Ekstra hyggelig er det

derfor at vi kan meddele at

vi etter søknad er innvilget

et betydelig beløp i offentlig

støtte til kompetanseut-viklingsprogram

og

etterutdanning.

Dette gjør det mulig for oss i

NL å sette inn nødvendige ressurser

for komme videre med utdanning

og etterutdanning i vårt fag.

Vi forventer derfor at det vil blåse en

kraftig medvind i utviklingen av låsesmedfaget

i perioden 2002 og 2003 slik

at vi alle er skolert til å møte fremtiden

og nye utfordringer.

Ønsker alle en Velfortjent og God

Sommerferie !

Hilsen Trond Wang

INNHOLD

Prosjekt brannsikre bygårder side 4-5

Over sjø og land til låsesmedyrket side 6-7

Logistikk i låsesmedbransjen side 8

Dette lurer vi på side 10

MLA - ELF Locksmith Convention side 11

Elok Låsproduksjon side 12-13

Medlemsoversikt side 14

Firmaprofil Nøkler & Lås as side 15

Produktnytt side 17-19

Bransjenytt side 20-25

Medlemsnytt side 27

LÅSESMEDEN 2-2002 3


PROSJEKT BRANNSIKKER BYGÅRD

NLs medlemmer

deltar i brannforbyggende

prosjekt i Oslo

Oslo brann- og redningsetat

(OBRE) har igangsatt et større

prosjekt for branntekniske og

brannforbyggende tiltak i samarbeid

med blant annet Oslo politidistrikt

og forsikringsselskapene

(ved Finans-næringens Hovedorganisasjon).

Prosjektet har som

mål å redusere antall påsatte

branner i gamle bygårder. Dette

prosjektet kalles ”Bydel 5” og retter

seg hovedsakelig mot bydelen

Grünerløkka (bydel 5), hvor påsatte

branner har vært et problem i

lengre tid. Fokus for dette prosjektet

er hovedsakelig uønsket

bruk av bygårdene som reduserer

brannsikkerheten (søppel, lagring,

tilgjengelighet for uvedkommende

osv.).

Parallelt med dette prosjektet

har også Brann- og redningsetaten

startet et eget prosjekt

som har til mål å bedre den bygningsmessige

brannsikkerheten i de

gamle bygårdene med etasjeskillere

i tre (stubbloft). Som et grunnlag

for de vurderinger som skal gjøres i

dette prosjektet, er de fleste branner

av større omfang i 1890-gårder

siden 1994 gjennomgått (evalueringsrapporter).

Denne gjennomgangen

har gitt klare signaler om

hvilke svakheter i de bygningsmessige

forhold som oftest fører til

store konsekvenser.

I august starter tilsyn/kontroll

av ”1890” gårdene. Virksomheten

vil føre til krav og anbefalinger fra

OBREs side. OBRE oppretter en

felles opplysningsbank, hovedsakelig

på deres hjemmesider:

www.bre.oslo.kommune.no.

Der vil de forskjellige samarbeidsparter

kunne finnes med sine

aktuelle løsninger og produkter og

linker til aktuelle artikler og hjemmesider,

eks. vår egen www.nllasesmed.no.

Antallet bygårder er

på langt over 2000 – og vi håper at

arbeidet vil kunne gi resultater i

vern av menneskeliv og verdier.

Norske Låsesmeder (med naturlig

hovedvekt på de lokale medlemsbedrifter)

er invitert til å delta i

dette samarbeidet, som seriøse

representanter for vårt fag. Vi har

allerede opprettet en god dialog

med teknisk brannmester i Oslo,

Daniel Johansen, som er informasjonsansvarlig

for prosjektet.

Våre medlemsbedrifter står

klare med gode løsninger og produkter.

Dørlukkere for ”branndører”

og røykskiller, port telefoner

(calling) og riktige låsesystemer

som hjelper beboerne til å holde

oppganger og bakgårder fri fra

”løse fugler”, etterlysende brann og

rømningsskilt, panikk og rømningsbeslag,

eller gitter og sjalusier

som holder port rommet stengt for

uvedkommende og trygt for de som

skal ha adgang.

Når du handler med en NL-

Låsesmed, er du trygg på at du har

en god fagmann med god forretningsskikk

på ditt lag.

B.E. Hveding

4 LÅSESMEDEN 2-2002


Gamle bygårder og bygningsvern

I forbindelse med prosjektet

”Brannsikker bygård” er det

naturlig å dvele litt med temaet

som omhandler bygningsvern.

Det er tale om bygninger som

kan være over hundre år gamle

og følgelig vil vi finne dørmiljø

fra mange stilarter som bør

bevares. Riksantikvaren og

andre lokale bygningsmyndigheter

vil ha retningslinjer for hva

en kan og ikke kan gjøre på bygningsmassen.

I noen tilfeller er

det tale om rene restaurering og

konserveringsjobber. Her har

låsesmedbransjen og flere andre

håndverksfag en utfordring.

Det er liten tvil om at også

vår bransje har deltatt i en

”arkitektonisk voldtekt” av

flotte inngangspartier og dører

gjennom tidene. En sterkere fokus,

de senere år, på gleden ved å ta vare

på noe i sin opprinnelige form, gjør

sitt til at også vi har begynt å følge

med og tar dette på alvor. Emnet vil

framtidig bli en del av den nye

videregående fagopplæringen for

låsesmedfaget.

Tanker om brannklassifiserte dører

og krav til selvlukking

Dørlukkere blir montert av flere årsaker:

• En ønsker at ytterdøren skal holdes lukket og låses automatisk etter

passering.

• En vil unngå at dører smeller opp i vinden – eller igjen av sint sønn

i grynende pubertet.

• Branndører er pålagt å stå lukket for å hindre spredning av brann

eller røyk.

I noen tilfeller observeres det at det kreves brannklassifiserte dører,

uten å stille krav til selvlukking. Da har spørsmålene dukket opp – hva

er vitsen Hadde det ikke vært bedre å stille krav til selvlukking, uten

å stille krav til dørens brannhemmende kvaliteter. Hvem har sagt at

døren står lukket når det brenner Er det flere liv som går tapt forårsaket

av brannskader enn av røykskader Hadde vi spart flere liv på å

kreve mer selvlukking for å unngå spredning av røyk og risikere at

mennesker blir skadet

- Det er lov å spørre, men ellers vil vi påpeke at Norske Låsesmeder

jobber aktivt sammen med leverandører og myndigheter for at forskrifter

og krav skal bli løst på en forsvarlig og faglig måte, og selger

og monterer disse produktene.

B. E. Hveding

Dørlukkere er tradisjonelt kanskje

ett av de mest problematiske produkter

å tilpasse. De fleste varianter

på markedet er strømlinjeformede

designprodukter, som passer

best på aluminium og glass fasader.

Resultatet blir ofte at armer stikker

ut i rommet, og glideskinner blir

montert på flott profilert listverk.

Andre ganger ser en lukkere

påmontert gamle buede tredører –

kreative og rare braketter med både

dårlig funksjon og et lite vakkert

utseende.

Det finnes løsninger: Dorma, markedslederen

innen dørlukkersystemer

har i disse dager avsluttet et

prosjekteringsarbeid, på oppdrag

for 4B Arkitekter på Akershus festning.

Oppgaven ble identisk med det

Rune Larsen i sin tid fortalte om

scene, teknikk og fokus på program;

sceneteknikk skal ikke sees,

men en skal merke at det ikke finnes.

Hallvard Banken hos Dorma

forteller at de løste oppgaven ved å

bruke ITS (skjulte dørlukkere som

ligger innfelt i dørblad og karm),

BTS gulvdørlukkere og RTS karmdørlukkere.

Alle løsningene ble

godt mottatt hos riksantikvaren -

og dørene vil ”overleve”.

Låsesmedmester

Bård Eilif Hveding, Sola.

Spesialist restaurering og konservering,

lås og beslag.

Hold oppgang og

bakgård stengt

Påsatte branner skyldes ofte

personer som har ”ugyldig”

adgang til oppganger, bakgårder

og søppelrom. Hold

disse låst på en slik måte at

beboerne og besøkende med

lovlig ærend får det

bekvemt, og alle andre holdes

ute.

Les mer side 18

LÅSESMEDEN 2-2002 5


Morten Holm

– over sjø og land for å bli låsesmed

Tekst:

Foto:

M. Jensen

M. Jensen og Beslag Consult

Hvorfor velger en ungdom låsesmedyrket,

og hvordan finner de

veien til dette yrket Morten

Holm er en blid 18 åring som har

funnet drømmeyrket. Veien fram

var kronglete, men gutten har

tæl, og har kommet dit han vil!

Når man bor utenfor allfarvei,

må man regne med reisetid

til det meste, men av og til

blir det faktisk omvendt når man virkelig

vil noe. I fjor sommer brakte

Adresseavisa i Midt-Norge reportasjer

om mennesker som holdt landsdelen

i gang. En av dem de beskrev

var Morten Holm fra Heimdal i

Trondheim, som sto opp kl. 5.20

daglig for å komme seg til skolen

som han håpet skulle gi ham innpass

i låsesmedyrket. 18-åringen brukte

2.5 timer til skolen daglig, fordi han

hadde et brennende ønske om å bli

låsesmed. Veien gikk i fars bil til fergeterminalen

i Trondheim, der hurtigbåten

”Fosningen” brakte ham

over til Vanvikan, hvor ferden gikk

videre med skolebuss til Rissa

Videregående skole. Skoleveien med

bil, båt og buss falt lang, han var sjelden

hjemme før i halvfemtiden.

Ved årets Låsesmedtreff fikk Morten treffe de fleste leverandørene til låsesmedbransjen. Kanskje tankene

gikk til den gamle skolevegen eller montering av utallige dørpumper da han besøkte Dormas

stand.

I reportasjen fortalte Morten at

han ved skoleårets begynnelse fikk

plass på børsemakerlinja på en nærmere

skole, men det var elektromekanikk

som sto i hodet på ham. Etter

en uke på børsemakerlinja ringte han

Rissa VGS, og der hadde de fått en

ledig plass på el. mek. linja. Den plassen

ville han ha, reisevei eller ikke -

for å få læreplass som låsesmed!

Mens han gikk på grunnkurset hadde

han selv klart å skaffe seg praksisplass

i låsesmedbransjen, hos NL

medlemsbedriften Beslag Consult i

Trondheim. ”Kjempebedrift, fin

tone, fine folk og spennende å være

med ut og sikre etter innbrudd”, fortalte

Morten i avisa.

Lærerplass sikret

Da Geir Bjørnstad, faglig leder i

Beslag Consult, leste artikkelen i

avisa, så han den beste søknad om

læreplass noensinne, og gikk til

handling. Beslag Consult fikk godkjenning

som lærebedrift 2. august

og ansatte Morten Holm som lærling

den 6 august i fjor. Den strevsomme

reisen til skolen er over, nå tar det ca.

5 min. å komme seg på jobb.

Vi traff Morten på årets

Låsesmedtreff i januar, og fikk selv

anledning til å bli kjent med denne

entusiastiske låsesmedlærlingen.

Bakgrunnen hans er mekanisk

grunnkurs, og det tidligere omtalte

VK-kurset i el.-mek. Selv om han

trivdes ved dreiebenken på el.-mek,

og lærte nyttige ting, mener han at

dagens utdanning er for dårlig før

læretiden i bedrift påbegynnes. På el.

- mek. finnes det intet om dørpumper,

låssystemer eller lås og beslag, all

denne teorien må lærebedriften tilføre.

6 LÅSESMEDEN 2-2002


I utplasseringstiden hos Beslag

Consult fikk Morten en motiverende

læremester i Pål Frigård, som lærte

ham å bygge sylindere og introduserte

ham for låssystemenes hemmeligheter.

Han la an en god tone fra første

stund og inviterte på en pause og

en kopp kaffe mellom slagene.

Morten tilbrakte dessuten to uker

med montører ute på jobb, og to

uker på lageret. Også lærerikt, fordi

komponentene låsesmeden bruker

for sikring er mange, lås og beslagbransjen

har et omfattende produktspekter.

Morten trivdes godt ute, det var

spennende å sette seg i bilen og dra ut

på oppdrag. En av ukene jobbet han

på prosjekt. Kameratene lurte på om

det ikke er kjedelig å skru i utallige

dørhåndtak i et stort bygg; de kjenner

jo ikke helheten i fysisk sikring,

med elektroniske låser og hovednøkler

og spenningen ved å få det til å

fungere.

Folk har respekt for en låsesmed,

mener Morten. Vi ordner opp når

folk har problemer med en brukket

eller mistet nøkkel. Vi skjønner at

han har fått god opplæring i bransjens

etikk og moral, for han tilføyer

kvikt at i slike tilfeller er det nødvendig

at kunden kan legitimere seg, og

dokumentere at det er hans nøkkel.

Kameratene er opptatt av at han skal

lære å dirke, men yrkeshemmeligheter

læres ikke bort. Noen ”tjuvtriks”

har han lært allerede, og står han fast

er det greit å spørre en av de andre

låsesmedene.

Morten trives godt på serviceoppdrag i en av Beslag Consults mange biler.

Prosjektarbeid

Mye av arbeidstiden tilbringes på

prosjekt. Bygninger skal sikres, og

arbeidet starter med å studere låsplan,

beslagliste og tegning av bygget

før befaring. Hvor er det lurt å

begynne, hvor er det klart til å begynne,

er spørsmål man stiller seg.

Det praktiske arbeidet skal også

gjøres, og å montere 46 dørpumper

etter hverandre er kjedelig. Men, det

er godt å bli ferdig, en avsluttet jobb

er bra motivasjon, og så kan man

drømme seg bort litt i rutinejobbene.

Mortens tanker tar av og til en

avstikker til fjerne reisemål eller

rypejakt med hund, helst en gordonsetter

eller irsk setter, det er de beste

hundene for rypejakt!

Og Morten forteller at hans låsesmedinteresse

oppsto da han var i

praksisperioden hos Beslag Consult

og virkelig ble kjent med et gammelt

yrke, hvor håndverkstradisjonene

har fulgt med inn i den moderne tid.

Et godt arbeidsmiljø og den gode

tonen på arbeidsplassen hadde nok

også betydning. Han er opptatt av

det tekniske ved yrket, liker problemløsning

og utfordringer. Det er ikke

alltid varene passer sammen, og når

nødutstyr blir bestilt etter at alt annet

er montert – da må man løse problemer

og ikke gi opp før man har

prøvd.

Vi under til slutt på hvor han ser

seg selv om 25 år – ”Har du begynt å

få grått hår og jobber på Beslag

Consult fremdeles”

Morten flirer og sier at den som

lever får se, men om han er på Beslag

Consult, har han nok ikke grått hår,

men intet hår, for det er det ingen

som har der….

Det kan være kjedelig med utallige låsinstallasjoner

i et stort bygg, men spenningen ved å få

installasjonen til å fungere og tilfredsstillelsen

av godt utført arbeid oppveier det.

LÅSESMEDEN 2-2002 7


Logistikk - også for låsesmedvirksomheter

Hva kan et lagerstyringsproblem

bestå i for en låsesmed Noen enkle

spørsmål kan stilles: Følelsen av

manglende kontroll Hva har vi på

lager Hvor ligger varen Hva er verdien

av lageret Og er dette riktig disponering

av kapitalen vår

Hva er egentlig logistikk

MA-funksjon, lagerstyring og innkjøp,

alle ord som inngår rundt temaet. Ordet

logistikk betyr regnekunst, og opprinnelsen

til vår bruk av ordet er amerikansk.

Begrepet “logistics” ble først

brukt av det militære. Gode soldater var

viktig, men skulle soldatene gjøre jobben

måtte de ha forsyninger: ammunisjon,

våpen, kjøretøyer, drivstoff og mat.

Arbeidet med å planlegge og gjennomføre

forsyningene ble definert som logistikk.

Ingen enkel oppgave i krig.

I det sivile næringsliv betyr det planlegging

og administrasjon av håndtering

av materialer og produkter i en bedrift.

Det omfatter analyse av alle fysiske forflytninger

av en vare fra leverandør via

produksjonsleddet til kunder. Planleggingen

tar sikte på riktig mengde, av riktig

type, på riktig sted, i rett tid. Målet er

å gjøre kostnadene så små som mulig ved

mer effektiv koordinering av de ulike

aktivitetene. Logistikk omfatter både

transportplanlegging, materialhåndtering

og lagerstyring, og alt skal skje ”Just in

time!”

Avdekking av lagerstyringsproblem

Kjenner du igjen noen av disse eksemplene

Kunden står i butikken, og spør etter

en ”vare”. ”Et øyeblikk,” svarer du og

forsvinner bak på lageret, hvor Johansen

har kontrollen. ”Hvor ligger varen”, spør

du, og Johansen starter letingen, finner

varen og du kan levere den til kunden.

Kunden betaler og går. Dekket fortjenesten

kostnaden for tiden det tok for to

personer å finne fram ”varen”

Kunden fant varen i butikken, går til

kassen og betaler. Neste kunde ønsker

samme vare, men det er tomt i hylla. Du

vet ikke om varen er bestilt, men tar sjansen,

sier at den kommer snart fra leverandøren.

Så snart kunden har forlatt

butikken, kaster du deg på telefonen og

ber leverandøren sende den snarest.

Skulle vi hatt noe mer fra samme leverandør

Det ordner Johansen! Hvor mye

dyrere er transporten pga “hånd til

munn” hasteordre og mangelfull planlegging

Kunden kommer igjen,

men varen har ikke kommet

enda: Da har du flere

muligheter, svar: ”Vet

ikke”, eller skyld på

Johansen eller leverandøren

din. Det kunden ønsket

var å få svar på når varen

kommer, fikk han det

Neste gang kunden

kommer, har varen kommet.

Johansen, hvor ble det

av den varen kunden venter

på Ny leting…osv. Når

samme avvik gjentas gang

etter gang og ingen gjør

noe med det, mangler det

sikkert systemer for å

avdekke dette. “Vi vet det

er feil, men vi klarer ikke

rydde opp”.

Hvordan ser lageret

ditt ut

Alle varer er pent på plass,

Johansen har full kontroll!

Det rare er ofte at selv uten

adressesystem og merking

så vet faktisk Johansen

hvor varene ligger allikevel,

men problemet er at ingen andre vet det.

Johansen er en nøkkelperson og alle

maser på Johansen. Han blir også en flaskehals,

for man kan jo ikke beklage overfor

kunden at dessverre, Johansen er syk

i dag! Sørg for at Johansen kunnskaper

blir tilgjengelig for flere!

Eller står det masse varer på gulvet,

esker som ikke er åpnet, og ingen har tid

til å rydde på plass Ustruktur medfører

ikke bare dyrere varer, men også mertid

på salg og håndtering, kvalitetsfeil, og

misnøye hos kunde – kort sagt en rekke

skjulte kostnader som er vanskelige å

tallfeste.

Kostnader

Og så til det mest sentrale, hva koster det

å ha et ustrukturert lager En ting er den

bortkastede tiden på å finne varen, hva

med alle de varene på lager som ikke selges,

eller som ”noen” har kjøpt inn i god

tro La oss i hvert fall konstatere at lagerkostnader

er 15% når det er struktur,

graden av ustruktur påvirker denne prosentsatsen

negativt.

Lagerverdien hos oss er og 15%

minimum av dette utgjør Johansen da

I den grad du nå kjenner igjen noen

av situasjonene som er omtalt, nærmer

du deg beslutningen om å få struktur på

Logistikk har blitt en sentralt oppgave for moderne bedrifter, for å

få en effektiv strøm av varer og tjenester fra innkjøp til markedsføring

og salg. Mellom disse endepunktene finnes mange ledd i

det som gjerne kalles verdikjeden: Innkjøp, produksjonsplanlegging,

effektivt lagerhold og effektiv lagerlokalisering.

Foto: S. Skovdahl.

lageret, på vareflyten, på bestillingene og

i butikken.

Ja vel, hva gjør vi med dette

Egentlig er det bare ett svar på spørsmålet:

Ta tak! Ikke når du får tid, men nå!

Hva er det ellers du gjør som er viktigere,

dag etter dag

Skaff oversikt over mengden av

avvik, og beregn alle kostnader. Vurder

hvorfor avvikene ikke hittil er korrigert,

vurder lønnsomhet av tiltak, og gjennomfør

på fornuftig måte.

Du kommer ikke utenom styringsverktøy

på data, og det kan være lurt å

melde seg på kurs i Logistikk når slike tilbys

fra dataleverandører, eller andre med

kompetanse på området. Vurder bistand

og råd fra andre, også eksterne eksperter,

som på kort tid tar tak i akkurat de

punktene som skaper problemer, anbefaler

løsninger ut fra liknende hos andre.

Lykke til!

Denne innføringen i temaet logistikk er

hentet fra kurs i Logistikk holdt på

Låsesmedtreff 2002, hvor Sveinung

Skovdahl, Sikkerhetsgrossisten AS, var

foreleser. Vi har også hentet noe informasjon

fra www.teknoinform.no.

RED.

8 LÅSESMEDEN 2-2002


SIKKERHETSGROSSISTEN AS

I Askim, ikke så langt fra svenskegrensa,

finner vi lokalene til

Sikkerhetsgrossisten AS. Navnet

sier mye, her er det sikkerhet

og grossistvirksomhet det

handler om. Firmaet startet

opp i januar 2000, med primærområdene

nøkkelemner

og tilbehør. Sikker-hetsgrossistens

målsetning er å ha et produktspekter

som de selv kan

og behersker, og på den måten

bli en etablert og akseptert

leverandør.

Vi er fire eiere og to arbeidere, sier Per Rasmussen (44) og Sveinung Skovdahl (52), to blide karer

med mye lås-og beslagkunnskap, som både er arbeidere og eiere. Foto: M. Jensen

Kjøp, salg og distribusjon av

varer og tjenester til sikkerhetsbransjen

er forretningsideen,

samt å være et selskap som

kjenner kundens behov og krav. I

starten var det mye beslag for dør og

vindu og nøkkeltilbehør det dreide

seg om. Samt et agentur for sikkerhetsplomber,

SecuStrip. Hengelås og

bredt spekter av beslag og rimelig

håndverktøy er det riktig produktspekter

for låsesmeden, har man

erfart. Sikkerhetsskap, brannskap,

nøkkelskap, nøkkelsafer og låsbare

postkasser er et voksende område,

med en økning på 5-600 skap siste år.

Sikkerhetsgrossisten har god bredde

på leverandørsiden og godt kontaktnett,

og skaffer spesialprodukter ved

behov. De er nøye med å presisere at

de er grossister og ikke direkte leverandører.

Sikkerhetsgrossisten tilbyr et

bredt sortiment på skapsiden, og er å

regne som spesialister på FG godkjente

og brannklassifiserte dokumentskap.

De leverer nøkkelskap

som er forberedt for systemsylindere

og forteller om suksess med en serie

av forskjellige typer skap. De nye

digitale nøkkelskapene fra HPC, hevdes

å være den beste løsningen for

oppbevaring av nøkler, fordi den

åpnes med kodetastatur. Den digitale

kodelåsen har tre sikkerhetsnivåer og

inkluderer to nivåer for adgang,

innebygget reprogrammering, brukerindikering

og automatisk låsning.

Enheten er operert med batteri og

krever ingen ledninger eller sentral

prosessor.

Sikkerhetsgrossisten distribuerer

HPC dirkeverktøy, og er nøye på å

kun selge til låsesmeder, redningsbransjen,

Viking og Falken.

Man har også inngått avtale om å

representere Trade Security og deres

produkter i Norge. Dette drives som

et varehotell med innkjøp, lager og

distribusjon til låsesmeder i Norge.

Lageret består av sikkerhetsprodukter

som elektro-magnetiske låser

(AVOCET), dørlukkere og slagdørsautomatikk

(DORMA), espagnoletter

(FIX), elektriske sluttstykker

(ELOK). Dette er relativt nytt, men

har hatt en sterk vekst i år.

Se for øvrig www.sgbeslag.no for

mer produktinformasjon.

Ikke bare produkter

Per Rasmussen og Sveinung

Skovdahl hos Sikkerhetsgrossisten

hevder at tilgjengelighet, høy service

og riktig leveringstid er vesentlige

områder for å opparbeide en lojal og

stabil kundebase. Pris er nok viktig,

men ikke primært, mener de. De har

lang erfaring i bransjen, Per fra

TrioVing og Copiax, og Sveinung

som i 25 år har jobbet med håndverksleveranser,

12 år i lås og beslagbransjen.

På sine besøk til låsesmeder

rundt om i Norge, deler de villig

sin kunnskap og kompetanse, og er

flinke til å gi gode råd og svar, sies

det.

Med sine mange år blant låsesmeder

har de opparbeidet kunnskap på

flere områder; de snakker varmt om

organisering, ledelse og strategi for

låsesmedvirksomheter, og tar gjerne

konsulentoppdrag for å bistå med

driften. Ved årets Låsesmedtreff sto

Sveinung Skovdahl ansvarlig for et

innføringskurs i lagerstyring og logistikk

for NLs medlemmer. Sikkerhetsgrossisten

er samarbeidspartner med

foreningen Norske Låsesmeder, og en

interessant leverandør for NLs medlemmer

nye og alternative produkter.

M. Jensen

LÅSESMEDEN 2-2002 9


Dette lurer vi på

Overdragelse av virksomhet

SPØRSMÅL FRA

En eier av en mindre bedrift skal i nær

fremtid overføre virksomheten til en ARBEIDSLIVET

annen innehaver som følge av et salg.

Den aktuelle kjøper har imidlertid forutsatt

at noen av de ansatte må sies opp kontrakt

Endring og heving av lære-

før overdragelsen eventuelt kan finne Mange bedriftsledere i mindre bedrifter

sted. Selgeren er i tvil om det er saklig har tatt kontakt for å bli informert om

å si opp ansatte i en slik situasjon, og regelverket vedrørende endring og

ber derfor om en kort redegjørelse når heving av lærekontrakt.

det gjelder gjeldende rett på dette

området. Han ønsker også å bli orientert

om de ansattes rettigheter vedrø-

Bestemmelser om lærlinger er regulert

i ”lov om grunnskolen og den vidaregåande

opplæringa (opplæringslova)”.

I § 4-1 er det definert hvem som er

rende lønns- og arbeidsvilkår etter

overdragelsen. Bedriften er for øvrig

lærling:

ikke bundet av tariffavtale.

” Lærling er etter denne lova den som spørsmål.

Overdragelse av virksomhet er regulert

i arbeidsmiljølovens (aml.) § 73 A- fagprøve eller sveineprøve i fag som har

har skrive ein lærekontrakt med sikte på

E. Bestemmelsene er en tilpasning til læretid etter forskrifter gitt med heimel i

EØS fra 1. januar 1994, og de skal sikre § 3-4.”

at de ansatte ikke mister sine rettigheter Det følger av § 4-2 første ledd at

i forbindelse med at en virksomhet overføres

til ny innehaver.

med de rettigheter og plikter som følger

lærlingen er arbeidstaker i bedriften,

Disse bestemmelsene kommer til av lover og tariffavtaler, jfr. likevel § 4-

anvendelse ved overføring av virksomhet

eller del av virksomhet til annen nedenunder.

6 siste ledd, som det vil bli redegjort for

innehaver som følge av overdragelse, jfr. Når læretida etter kontrakten er

§ 73 A. Bestemmelsene gjelder alle typer over, faller arbeidsavtalen bort. Dersom

virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven.

Virksomheten må være den en ny arbeidsavtale bli inngått, jfr. § 4-2

lærlingen skal fortsette i bedriften, må

samme også etter overføringen, for at annet ledd. Det skal i følge § 4-5 første

det skal være overføring av virksomhet. ledd opprettes skriftlig lærekontrakt

I følge uttalelser fra EU- domstolen er mellom lærebedrift og lærlingen når

det avgjørende at virksomheten bevarer læreforholdet starter. For å bli gyldig må

sin identitet, og det må konkret avgjøres kontrakten godkjennes av yrkesopplæringsnemnda,

og den får da virkning fra

etter en helhetsvurdering av de relevante

fakta.

den tid arbeidsforholdet tar til, jfr. § 4-5

Når det gjelder oppsigelsesvernet annet ledd.

ved overføring, fremgår det av § 73 C at Lærekontrakten kan heves av partene

dersom de er enige om det, og etter

overføring til annen innehaver som

nevnt i § 73 A, ikke i seg selv er grunn at lærebedriften har orientert yrkesopplæringsnemnda

skriftlig om det, jfr. § 4-

for oppsigelse fra tidligere eller ny innehaver.

Oppsigelse kan imidlertid skje på 6 annet ledd. I h. t. § 4-6 tredje ledd kan

annet grunnlag.

kontrakten heves av både lærebedriften

Konklusjonen blir at hvis det og av lærlingen etter samtykke fra yrkesopp-læringsnemnda

dersom:

gjennomføres oppsigelser som kun skyldes

overføringen, er det i strid med A. Den andre parten gjør seg skyldig i

ovennevnte regler. Oppsigelsene skal vesentlige brudd på pliktene sine i

kjennes ugyldige av domstolen.

arbeidsforholdet

Tidligere innehavers rettigheter og

plikter som følger av arbeidsavtale eller

arbeidsforhold som foreligger på det

tidspunkt overføringen finner sted,

overføres til den nye innehaver, jfr. § 73

B nr. 1.

Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås,

Håndverksbedriftenes Landsforening (HBL)-

tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige

B. Lærlingen eller lærebedriften viser seg

ute av stand til å holde frem i læreforholdet.

C. Lærlingen skriftlig sier fra at det er en

urimelig ulempe for han eller henne å

fortsette ut kontraktstiden.

Det følger av § 4-6 fjerde ledd at

yrkesopplæringsnemnda avgjør i tilfelle

når læreforholdet skal avsluttes. Av § 4-

6 siste ledd fremgår det at læreforholdet

ikke kan endres eller heves på annen

måte enn etter denne paragrafen.

Unntak gjelder for lærlinger som har

prøvetid etter § 4-5 tredje ledd.

I følge § 4-5 tredje ledd skal lærlinger

som har fylt 21 år og som inngår

lærekontrakt med full opplæring i

bedrift, ha en prøvetid på seks måneder.

Skriftlig kontrakt må i slike tilfeller opprettes

senest en måned etter at læreforholdet

tok til. I prøvetiden kan både

lærebedriften og lærlingen si opp læreforholdet.

Reglene i arbeidsmiljølovens

§ 58 og § 63 gjelder også når lærlingen

ikke er skriftlig tilsatt på en bestemt

prøvetid.

Avslutningsvis nevnes for oversiktens

skyld at i § 3-5 er det tatt inn

bestemmelser om fag - og svenneprøve

uten læreforhold og skole- den såkalte

praksiskandidatordningen. Her fremgår

det at det er mulig å ta fag- og svenneprøve

på grunnlag av allsidig praksis i

faget som er 25 % lengre enn den fastsatte

læretida, i særlige tilfeller kan kortere

praksis godkjennes. Når det gjelder

denne ordningen, dreier det seg ikke om

forhold hvor lærekontrakt er inngått,

slik at ovennevnte regler kommer ikke

til anvendelse.

10 LÅSESMEDEN 2-2002


MLA/ELF Locksmith Convention 2002

Master Locksmith Association,

MLA, i England var vertskap for

den årlige ELF Locksmith

Convention. Tradisjonen tro var

det kurs og utstilling samt sosiale

begivenheter på agendaen, og

engelskmennene hadde valgt

Donington Park i Derby som

åsted.

England i april er vårvakker, det

kryr av påskeliljer og krokus

og blomstrende trær og busker

langs veiene. Jeg hadde gleden av å

representere NL ved Locksmith

Convention, som i år ble arrangert

Undertegnede la med godt mot i vei til fots fra hotellet for å besøke utstillingen. Jeg brukte nok en

time, langs grøftekanten ved en tett trafikkert riksvei. En kort spasertur var jeg blitt forespeilet, og

gleden var stor da jeg endelig så dette banneret.

Siden jeg ikke er låsesmed, var det

mange helt ukjente navn for meg,

men også noen mer hjemlige som er

hyggelig å treffe i utlandet.

Det var lett å finne fram, utstillerne var som

små butikker i en handlegate.

Tekst og foto: M. Jensen

for 11. gang.

Donigton Park er en godt kjent

racerbane i England og det var utstillingsområdene

i tilknytning til denne,

MLA hadde valgt. Utstillere var

mange, drøye 60 leverandører og

produsenter kunne treffes i tre dager

til ende. Utstillingshallen var så stor

at lyden fra folkene som var der nesten

ble borte, og det virket det som

det var lite mennesker tilstede. Men

de fleste standene hadde godt besøk,

og sa seg fornøyde med responsen.

LÅSESMEDEN 2-2002 11


ELOK Låsproduksjon AS

Elok Låsproduksjon er et

ungt men innovativt firma,

etablert av Jan Erik Høgli. I

et marked som stort sett er

dominert av store aktører,

må vi anta at mot og tro er

grunnleggende drivkrefter i

tillegg til bransjekunnskap.

Produktutviklingen av elektriske

sluttstykker og låser

startet i 1995, og i 1998

hadde man produkter klare

for salg på det norske markedet.

Vi besøkte den lille,

norske låsprodusenten i

Asker.

Fra venstre: Bjarne Nissen, Aslak Eikeland og Arvid Høgli trives godt i ”låsfabrikken” i Heggedal..

Litt annerledes løsninger og

konstruksjoner er Eloks

kjennetegn, og de ble tidlig

lagt merke til da produktene ble

lansert i låsbransjen. Vi festet oss

spesielt med to ting; lavere lagerhold

og rustfrie deler. Vi kunne ha

mindre varer på lager, fordi sluttstykkene

fungerte på flere spenningsnivå,

taklet både AC og DC,

og hadde innbygget “summer”

som kunne skrus av og på. Ellers

var alle deler rustfrie. Dette var

nyheter som ble godt mottatt.

Markedet, blant andre NLs

medlemsbedrifter, har bevisst blitt

benyttet i produktutviklingen.

Justeringer og prøving er vel en

del av alle produktutvikleres liv.

Hittil har nesten alle forslag til

forbedringer blitt tatt til følge, for

eksempel har det elektriske sluttstykket

301 fått 17 forbedringer

fra starten, og den 18. følger over

sommeren, da strømforbruket

senkes vesentlig.

Forbedret produksjonsflyt

Produksjonen flyter godt nå, sier

Jan Erik Høgli, men slik har det

ikke alltid vært. Produktene har

gjennomgått forskjellige utviklingstrinn,

og har ikke alltid vært

like problemfrie, men et godt faglig

samarbeid bl. a fra NLs medlemmer,

har gitt resultater. Etter

fire års drift er perioden med

”barnesykdommer” overstått, og

det har blitt lettere å produsere.

Delene passer godt sammen, noe

som gir en god leveringsevne -

varer leveres over natta.

”Vi er små, men har ekte norske produkter og

god leveringsevne,” smiler Jan-Erik Høgli; produktutvikler,

administrerende, selger og også

produksjonsarbeider.

12 LÅSESMEDEN 2-2002


Innpressing av låsdeler

Salget foregår primært til grossister,

men man har også noe direktesalg

til låsesmeden. Om-setningen

i 2001 ble to millioner, og man

håper på en økning til tre millioner

i inneværende år.

I 2001 begynte man en forsiktig

eksport til Danmark, og håper

på å komme i gang med Sverige i

år. Et felles problem for alle markedene

er at det ikke finnes noen

standard på utfresningsmålene.

Dette har Elok nå tatt konsekvensen

av, og er i gang med å produsere

sluttstykket 375, som har

samme utvendige mål som markedslederen,

Solid 70.

Allsidig gründer

Småbedriftsledere har alltid

mange jern i ilden, så også Jan

Erik. Han må gjøre ”alt”.

Arvid Høgli produserer elektromagneter

Elektrisk sluttstykke

nr 301 og 302, som

er normal og omvendt

funksjon.

303 og 304 er de

samme sluttstykkene

med låsfallekontakt.

Låsfallekon-taktene er

helt berøringsfrie; de

er magnetbrytere som

aktiveres av låsens

falle. Alle disse sluttstykkene

fungerer på

8-30Volt AC/DC.

Sluttstykkene kan

enkelt endres fra normal

til omvendt funksjon.

Til sluttstykkene

finnes det nå 29 forskjellige

stolper og

dekkskilt, og i det siste har det kommet

en rekke underlagsstolper for aluminiumsprofiler

fra Schuco, Sapa og

Wicona.

Produktutvikling,

produksjon, administrasjon,

salg

og markedsføring.

Han synes

at grunderfasen

har vart lenge

nok, og håper at

en omsetningsøkning

vil åpne for

muligheter for å

øke mannskapet.

En person som

har bakgrunn fra

låsesmedfaget

hadde passet fint

på laget. Da kunne han få mulighet

til å konsentrere seg om litt

færre gjøremål.

Det meste av deleproduksjonen

er satt bort til underleverandører.

Delene laserskjæres, stanses

eller støpes. Men produktutvikling,

delebearbeiding, produksjon

av elektromagneter, overflatebehandling

(tromling for avgrading

og polering), sammenstilling

og sluttkontroll skjer hos Elok.

De er fire stykker, tilsammen 2,5

årsverk, og det er en god stemning

i de ca. 200 kvadratmeterne

i landlige Heggedal.

Er du i nærheten en dag, ta deg

tid til en tur innom Elok

Låsproduksjon. Enten for en

hyggelig prat eller for å bli mer

kjent med produktene og bedriften.

Det tar 30 minutter fra Oslo

sentrum, og du er hjertelig

velkommen, hilser Jan Erik!

PRODUKTER

ELOK 375 er et elektrisk

sluttstykke med de

samme utvendige

målene som Solids 70-

serie, men som i tillegg

fungerer fra 12-30Volt

AC/DC og har normal

og omvendt funksjon på

samme sluttstykket.

Lydgiver og låsfallekontakt er standard,

og alle deler er i rustfritt stål.

Elektrolåsen 201

er en elektromekanisk

smekklås

med et nytt og

interessant låsprinsipp.

Låsen

har vertikal reile,

noe som gir

meget høy sikkerhet.

Den virker

på 12/24V

AC/DC, og har all elektronikk inne i

låskassa – ingen ekstern boks. Låsen

har også innebygde magnetkontakter

som registrerer om døra er åpen eller

låst. Men dette utradisjonelle låsprinsippet

har ikke helt slått an, så salget

har ikke ”tatt av” på denne - enda

Se for øvrig www.elok.no for mer produktinfo.

LÅSESMEDEN 2-2002 13


Godkjente firmaer pr. 1. juli 2002

ALTA

Thermoglass AS

Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken

9501 Alta

Tlf. 78 44 36 80. Fax 78 44 36 99

ARENDAL

Arve Karlsen

Pb. 1630, 4857 Arendal

Tlf. 37 02 63 80. Fax 37 09 82 40

ASKER

Låsservice AS

Billingstadsletta 14, Pb. 291

1377 Billingstad

Tlf. 66 98 08 73. Fax 66 98 01 44

BERGEN

Bergen Låsservice

Kollåsen 1, 5095 Ulset

Tlf. 55 53 91 50. Fax 55 53 91 60

Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS

Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen

Tlf. 55 38 93 00. Fax 55 38 93 01

Døgnservice: 94 68 79 75

Låsmesteren AS

Kanalveien 54, Pb. 312, 5068 Bergen

Tlf. 55 20 74 80. Fax 55 20 74 99

Låsservice A/S

Strandgt. 212, Pb. 1846, 5024 Bergen

Tlf. 55 23 28 00. Fax 55 23 44 72

BODØ

Låssenteret Bodø AS

Storgt. 25, 8006 Bodø

Tlf. 75 54 10 10. Fax 75 54 10 15

BÆRUM

Låsbua A.S

Elias Smiths vei 26, 1337 Sandvika

Tlf. 67 80 80 80. Fax 67 80 80 90

DRAMMEN

Låsgruppen Drammen AS

Nedre Storgate 37, Pb. 454 Brakerøy

3002 Drammen

Tlf. 32 80 98 00. Fax 32 80 98 50

Møller Undall AS

Hamborggt. 21, Pb. 3634

3007 Drammen

Tlf. 32 20 23 00. Fax 32 89 05 60

ELVERUM

Lås & Sikring AS

Per Sivles vei 38, Pb. 384

2405 Elverum

Tlf. 62 41 96 40. Fax 62 41 96 49

FREDRIKSTAD

Fredrikstad Butikkmontering Lås og

Nøkkelservice AS

Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad

Tlf. 69 31 75 59

Låsgruppen Fredrikstad AS

Stabburvn. 16, Pb. 724 Lisleby

1616 Fredrikstad

Tlf. 69 33 91 60. Fax 69 33 91 70

GJØVIK

b&t Låsservice as

Østre Toten vei 35, 2816 Gjøvik

Tlf. 61 14 56 00. Fax 61 14 56 01

Låssmeden Gjøvik AS

Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik

Tlf. 61 17 50 30. Fax 61 17 44 22

HALDEN

Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden

Oscars gt. 1, 1771 Halden

Tlf. 69 18 78 58. Fax 69 18 78 59

HAMAR

b&t Låsservice as Hamar

Pb. 4013 Midtstranda, 2306 Hamar

Tlf. 62 55 33 80. Fax 62 55 33 81

b&t Låsservice as

Furnesveien 81-83, Pb. 578

2304 Hamar

Tlf. 62 55 34 00. Fax 62 55 34 01

HARSTAD

Låsservice Nor as

Mercurvn. 6, 9408 Harstad

Tlf. 77 00 19 20. Fax 77 00 19 21

HAUGESUND

Glass & Låsservice as

Karmsundgt. 176, Pb. 63,

5501 Haugesund

Tlf. 52 73 95 00. Fax 52 73 95 19

Sikring & Låsservice A/S

Raglamyrvn. 11, Pb. 2158

5504 Haugesund

Tlf. 52 71 31 55. Fax 52 71 32 05

HOKKSUND

Eiker Lås-service AS

Sundmoen Næringsområde

3301 Hokksund

Tlf. 32 75 50 90. Fax 32 75 50 91

Servicetlf. 94 38 64 50

HØNEFOSS

Brann & Låsservice

Hauggt. 10, 3513 Hønefoss

Tlf. 32 12 45 40. Fax 32 12 05 90

JESSHEIM

Lås & Prosjektservice

Pb. 41, 2051 Jessheim

Tlf. 63 98 48 80. Fax 63 98 48 77

KONGSBERG

Byggsikkerhet A/S

Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg

Tlf. 32 73 10 93. Fax 32 73 10 87

KONGSVINGER

Ingeborg Beslag & Låssystemer

Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger

Tlf. 62 82 31 50. Fax 62 82 31 54

KRISTIANSAND

Lås & Nøkkel service

Rådhusgt. 55, P.b. 2011 Postb.

4668 Kristiansand

Tlf. 38 07 05 58. Fax 38 07 05 30

KRISTIANSUND

Norsk Låsservice AS

Industrivn. 13, 6517 Kristiansund

Tlf. 71 68 51 00. Fax 71 68 51 01

LARVIK

Låsesmeden Larvik AS

Olavs gt. 5, 3256 Larvik

Tlf. 33 13 93 93. Fax 33 18 22 22.

Servicetlf. 94 30 93 30

LILLEHAMMER

b&t Låsservice Lillehammer as

Korgvn. 33, 2609 Lillehammer

Tlf. 61 24 71 10. Fax 61 24 71 11

LILLESTRØM

Karl Jensen Lås og Nøkkel service

Nittedalsgt. 12, Pb. 176

2001 Lillestrøm

Tlf. 63 81 11 30. Fax 63 80 05 70

LOFOTEN

Låseservice

Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal

Tlf. 76 08 09 99. Fax 76 08 23 20

MO I RANA

Nordland Lås & Sikkerhet AS

Ranheimgt. 10, Pb. 528, 8601 Mo

Tlf. 75 15 45 55. Fax 75 15 45 56

MOLDE

Norsk Låsservice AS

Fannestrandvn. 49 B, 6415 Molde

Tlf. 71 25 16 33. Fax 71 25 17 99

MOSS

Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice

Storgt. 9, 1531 Moss

Tlf. 69 20 60 80. Fax 69 20 60 81

Vakttlf. 952 89 788

Moss Låsservice

Skoggt. 2, 1530 Moss

Tlf. 69 25 76 14. Fax 69 25 76 15

MYSEN

El-LÅS AS

Vandugbakken 7, 1850 Mysen

Tlf. 69 84 54 90. Fax 69 89 00 52

NAMSOS

Lås & Sikring AS

Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos

Tlf. 74 21 68 80. Fax 74 21 68 81

NITTEDAL

Myhre Lås og Mekaniske Verksted as

Sørliveien 2, Pb. 66, 1482 Nittedal

Tlf. 67 07 30 10. Fax 67 07 30 30

ODDA

Glass & Låsservice A/S

Bustetungt. 4, 5750 Odda

Tlf. 53 65 19 50. Fax 53 65 19 59

OSLO

Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer

Sannergt. 32, Pb. 6547 Rodeløkka,

0501 Oslo

Tlf. 22 37 48 77. Fax 22 38 00 89

Eiendomssikring A/S

Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru,

0614 Oslo

Tlf. 23 28 81 00. Fax 22 32 55 20

Groruddalen Låsservice

Bergensvn. 4 B (Grorud Senter),

0963 Oslo

Tlf. 22 82 00 50. Fax 22 82 00 59

Låshuset Larsens Eftf. AS

Dronningens gt. 32, 0154 Oslo

Tlf. 22 47 75 75. Fax 22 47 75 70

Låsmester 1

Kjølberggt. 23, 0653 Oslo

Tlf. 22 70 90 90. Fax 22 70 90 80

Døgnvakt

Låsspesialisten AS

Grefsenvn. 15, Pb. 4232 Torshov,

0401 Oslo

Tlf. 22 22 88 88. Fax 22 22 78 78

Låssystemer A/S

Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo

Tlf. 22 27 26 80. Fax 22 27 99 44

Låsgruppen Oslo AS

Essendropsgt. 7, Pb. 5021 Maj.,

0301 Oslo

Tlf. 22 95 58 00. Fax 22 95 58 10

Møller Undall AS

Tvetenvn. 152, 0671 Oslo

Tlf. 22 75 90 60. Fax 22 75 90 70

Norsk Nøkkelservice A/S

Sinsenvn. 4, 0572 Oslo

Tlf. 22 04 07 50. Fax 22 04 07 97

R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice

Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo

Tlf. 22 20 12 31. Fax 22 20 20 17

Oslo Lås og Nøkkelfix AS

Jens Bjelkes gt. 37, Pb. 2819 Tøyen,

0608 Oslo

Tlf. 22 68 15 88. Fax 22 68 05 25

Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice

Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo

Tlf. 22 80 90 20. Fax 22 80 90 21

Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S

Neuberggt. 21, 0367 Oslo

Tlf. 22 60 60 60. Fax 22 46 87 34

Vakt Service Alarm & Lås AS

Oluf Onsums vei 9, 0680 Oslo

Tlf. 22 19 14 10. Fax 22 67 70 20

Døgnvakt

Vrio Lås & Nøkkel A/S

Chr. Krogs gt. 2, Pb. 9014 Grønl.,

0134 Oslo

Tlf. 22 17 77 00. Fax 22 17 88 00

PORSGRUNN

Brann- og sikringservice AS

Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn

Tlf. 35 55 46 33. Fax 35 55 30 30

SANDEFJORD

Lås & Prosjektservice AS

Raveien 224, 3242 Sandefjord

Tlf. 33 43 00 30. Fax 33 43 00 35

Låsgruppen Drammen AS,

avd. Sandefjord

Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord

Tlf. 33 42 87 20. Fax 33 46 10 26

SARPSBORG

Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice

Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg

Tlf./fax 69 15 47 05

SKIEN

Låshuset AS

Postboks 1024, 3704 Skien

Tlf. 35 53 35 00. Fax 35 53 35 02

STAVANGER

Låsgruppen Stavanger AS

Forusbeen 80, 4033 Stavanger

Tlf. 51 95 12 80. Fax 51 95 12 81

Marvik Service AS

Rektor Steens gt. 30, 4010 Stavanger

Tlf. 51 84 90 50. Fax 51 84 90 51

SANDNES

Sikring & Låsservice

Stavangervn. 36, 4313 Sandnes

Tlf. 51 96 22 50. Fax 51 96 22 51

STEINKJER

Følstad & Jørgensen A/S

Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer

Tlf. 74 15 05 50. Fax 74 15 05 60

STRØMMEN

Romerike Lås-Service

Stasjonsvn. 20, 2010 Strømmen

Tlf. 63 81 01 01. Fax 63 80 20 54

TROMSØ

Nøkler & Lås AS

Storgt. 110, 9008 Tromsø

Tlf. 77 68 05 22. Fax 77 68 82 83

Tromsø Låsservice AS

Strangt. 144, 9008 Tromsø

Tlf. 77 66 10 80. Fax 77 66 10 90

TRONDHEIM

Beslag-Consult A/S

Industrivn. 57, 7484 Trondheim

Tlf. 72 89 67 60. Fax 72 89 67 61

Låsgruppen Trondheim AS

Olav Tryggvasons gt. 30, Pb. 2577,

7413 Trondheim

Tlf. 73 80 65 50. Fax 73 80 65 70

SystemSikring A/S

Klæbuvn. 138, Pb. 2998 Tempe,

7438 Trondheim

Tlf. 73 82 07 30. Fax 73 94 54 10

TØNSBERG

Alarmkompaniet A/S

Tordenskioldsgt. 1, Pb. 561,

3101 Tønsberg

Tlf. 33 31 11 77. Fax 33 31 12 16

Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS

Kilengt. 10, 3117 Tønsberg

Tlf. 33 00 34 80. Fax 33 00 34 81

VERDAL

P. A. Elektro AS

Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal

Tlf. 74 07 30 40. Fax 74 07 30 41

ÅLESUND

Møre Beslag A/S

Moa Syd, Pb. 7707 Spjelkavik,

6022 Ålesund

Tlf. 70 14 93 39. Fax 70 14 27 90

ÅS

Follo Lås og Glass-sikring AS

Østensjø, 1430 Ås

Tlf. 64 94 36 14. Fax 64 94 49 84

Medlemmenes e-post og

www.adresser finner du

på www.nl-lasesmed.no


NØKLER & LÅS

– god, gammeldags familiebedrift

Fra starten av ”Rep’en”

med en drøm og en

månedslønn i en gammel

stall høsten 1990, har det

vokst fram en komplett

låsesmedvirksomhet i

Tromsø. Jann Klo utførte

den gang reparasjoner av

diverse småting, bl. a. låser,

og slipte kniver og nøkler.

Etter hvert ble det mer og

mer nøkler og lås, og mindre

tid til andre småreparasjoner.

I 1998 bestemte han

å satse kun på lås, og navnet

ga seg selv: Nøkler & Lås.

Mye godt har kommet fra

dem som har startet i en

stall…..

Helt nord i Storgata finner

vi NL medlemsbedriftens

lokaler, med butikk,

administrasjon, lager, systemproduksjon

og verksted. En stadig

økende etterspørsel etter låsesmedtjenester

har gitt en tidobling

av omsetningen siden starten.

”For tolv år siden sto jeg alene på

16 m 2 og solgte nøkler,” forteller

Jann, ”og lengre hadde jeg ikke

planlagt. Og nå Seks ansatte, tre

av oss er NL medlemmer, vi er

godkjent lærebedrift i låsesmedfaget,

og har for tiden en lærling

Jeg startet med en drøm og en månedslønn

for tolv år siden, sier Jann Klo. Stesønnen

Andreas Setting (til venstre) og sønnen Robin

Klo er kjempestolte over det ”fatter’n” har

fått til!

hos oss. Jeg gleder

meg over tilværelsen!”

I januar i år ble

Nøkler & Lås

nominert til

”Årets Handelsbedrift”

i Tromsø.

Det var ti nominerte,

og vinneren

ble en familiebedrift, som i løpet

av tre generasjoner er bygget opp

til et fantastisk supermarked.

”De har hatt hundrevis av

kunder alle disse årene, så det

skulle nesten bare mangle at de

ikke vant. De fortjente det. For

oss var det en seier bare å bli

nominert,” uttaler Jann.

Kunnskap og ansvar har gått i

arv til neste generasjon, og

Nøkler & Lås er en rendyrket

familiebedrift. Jann Klo har overlatt

eierskapet og det største

ansvaret til sønnen Robin, stesønnen

Andreas, som begge er NL

medlemmer, og datteren Hege.

”Jeg er på avtagende og ungene

på stigende,” mener Jann, og hevder

selv at han er ”syvende far i

huset”.

Nøkler & Lås ble medlemmer

av foreningen Norske Låsesmeder

1. januar 2001, og utfører konsulenttjenester,

produserer egne

låsesystemer, selger beslag til alt

fra store bedrifter til privatpersoner,

de sliper nøkler og monterer

og utfører service på lås og

beslag. De er MU-partnere, og

får gjennom dette konseptet god

hjelp til å finne løsningsforslag

som ivaretar alle krav til forskjellige

typer dører, kombinasjonen

av offentlige forskrifter og forsikringskrav,

og ikke minst de forskjellige

brukernes krav til funksjonalitet.

” Oppdragene strømmer på -

store og små - kan det bli bedre

Det eneste jeg ber om nå, for å

fortsatt være verdens lykkeligste

mann er…LEVEDAGER, ” sier

den livsglade og trivelige låsesmeden

i Tromsø,

M. Jensen

Alle fotos: Nøkler & Lås AS.

LÅSESMEDEN 2-2002 15


PRODUKT • NYTT

SIS stolper til Solid 70 serie

el-sluttstykker.

To Nye typer SIS-stolper til Solid

70 serie el-sluttstykker:

TrioVing 750 forlenget SIS-stolpe

som passer til Solid 570 og 571.

Denne stolpen er forlenget slik at

man må frese ut 30mm på lengden

i forhold til standard SIS.

Solid 750 standard SIS-stolpe

som passer til Solid 70 og 71

Elektriske sluttstykker for glassdører

TrioVing tilbyr elektriske sluttstykker for enkle og doble glassdører.

9334 for dobbel glassdør, 914 for enkel glassdør m/5511 sylinder og

934 for enkel glassdør uten sylinder. På 914 varianten m/sylinder må

man velge slagretning. Variantene som vil bli lagervare er i 24VDC, for

10mm glass og omvendt funksjon.

R16 16

40

R16 16

40

Solid

750

TrioVing

750

9334

230

200

139,5

103,5

94,5

68,5

139,5

103,5

94,5

68,5

28,5

28,5

934

914

Nye stolper fra Solid til Schuco dørprofiler

TrioVing kommer med en ny serie stolper til Solid el-sluttstykker som er laget i

samarbeid med Schuco dørprofiler. Alle stolpene passer til S65 og S50N profiler.

545 stolpene passer til Solid 14 serien el-sluttstykker. (Enkle)

745 stolpen passer til Solid 70 serien el-sluttstykker. (Standard)

845 stolpen passer til Solid 141 serien el-sluttstykker (ekstra kraftige)

LÅSESMEDEN 2-2002 17


DORMA Norge A/S

Brobekkveien 100

PB 195 Alnabru

0614 OSLO

Tel. 22 72 05 70

Faks. 22 72 05 74

e-mail: dormanorge@dorma.no

Internett: www.dorma.no


PRODUKT • NYTT

BC605: Vandalsikker

berøringsfri kortleser

Stadig flere bedrifter ønsker

adgangskontroll med høy sikkerhet,

som skal være bekvem samt

brukervennlig. Dette har gjort

at markedet

for berøringsfrie

kortlesere

har økt den

siste tiden. For

å imøtekomme

disse kravene

har Bewator

utviklet en helt

ny vandalsikker

berøringsfri

kortleser for Bewacard 640 og

Bewapass/Entro; BC605.

Den nye leseren er utført i

mørkgrå robust metallkapsling

med slagfast plastfront, og har følgende

mål: 128 x 100 x 15 mm

(hxbxd).

Den kan monteres inne- eller

utendørs, og har en leseavstand på

opptil ca. 25 cm.

En av fordelene med berøringsfri

teknologi, er at kort og brikker

kan leses uten å være i direkte kontakt

med kortleseren. Dessuten

slipper man slitasje på kort, noe

man har med magnetsripelesere.

produktkatalog på Internett

Årets produktkatalog fra MU er nå tilgjengelig

på www.mu.no. Katalogen finnes under

“Produk-tene” i hovedmenyen, og den inneholder

samtlige produkter fra papirutgaven,

med informasjon om bruksområde, funksjon,

utførelse samt bilde. Noen nyheter i årets

utgave: Låskasser, dørvridere, vindusvridere,

håndtak og motorlåser.

Ønsker du å bestille årets produkt-katalog kan

dette også gjøres på Internett eller ring Møller

Undall AS tlf. 32 20 23 00.

Nyhet fra Kaba:

Låssylinder med all elektronikk

i sylinderenheten

Compact er en ny sylinder i serien Elolegic fra

Kaba, og kommer som ovalsylinder i be-gynnelsen

av neste år. Sylinderen er bygget opp på

ExperT systemet og integreres i Elolegic serien

uten begrensinger. E-senteret kan leveres med

eller uten kalender-funksjon. Compact vil være

leveringsklar i begynnelsen av 2003. Mer info

om Kaba Elolegic se www.mu.no:

Nye produkter fra

Boyesen & Munthe

Master Cuff; håndjern

for låsing av f. eks en

tråsykkel til et parkeringsautomat

(rund stang).

Lette handjern,

med høy sikkerhet.

Master Python

sykkellås; wire m/justerbar lengde.

“Wire” låsbar hvor man kan justere

wirelengden med låsen.

LÅSESMEDEN 2-2002 19


BRANSJE • NYTT

Hold oppgang og bakgård stengt

Påsatte branner skyldes ofte

personer som har ”ugyldig”

adgang til oppganger, bakgårder

og søppelrom. Hold

disse låst på en slik måte at

beboerne og besøkende med

lovlig ærend får det bekvemt,

og alle andre holdes ute.

“ La port telefoner, kodelåser

og elektriske låser sørge for at

uvedkommende ikke kommer

inn.”

NLs medlemmer tilbyr et rikholdig

utvalg av elektromekaniske

låsesystemer, og porttelefoni med

både lyd og bilde. I tillegg til tradisjonelle

systemer med kabling

til hver leilighet har Bewator, en

av Europas største produsenter av

kodelåser og porttelefoner, et

interessant produkt, Telecode.

Det er et moderne porttelefonsystem

som består av to deler.

Telecodes viktigste egenskap er at

den benytter det eksisterende telenettet.

Den store fordelen er at du

både kan svare og åpne døren ved

hjelp av din vanlige telefon. Du

trenger verken å installere spesielle

svarapparater eller trekke kabel

til hver leilighet. Å utnytte teleteknikken

betyr ikke bare lave

installasjonskostnader og nye

muligheter til flere funksjoner. Du

sparer også penger på framtidig

service. Du kan eksempelvis åpne

døren for naboen som skal vanne

blomstene mens du sitter på ei

strand i Syden – du har følgelig

viderekoblet telefonen din til

mobilen.

Systemet har store muligheter for

både bedrifter og til boligformål

og har kodelås og mange avanserte

tilkoblingsmuligheter:

• Håndterer opp til 6 portapparater

• Håndterer opp til 300 telefonnummer

Ny lagersjef i

Møller Undall,

avd Oslo

Ny lagersjef i Møller Undall, avd

Oslo heter Eivind Skjollby. (32)

Han har relevant arbeidspraksis

fra ASSA, TrioVing, R.Bergersen

og Copiax.

• 99 koder

• Innebygd ukeur med 99 tidssoner

• Menyorientert programmering

• Fjernprogrammering via telefon

eller PC / modem.

B.E.Hveding

Kaba Abax blir Kaba

Fra og med 11. februar har Kaba Abax AB endret navn til Kaba AB.

Dette er et ledd i å forsterke Kaba markenavn.

20 LÅSESMEDEN 2-2002


BRANSJE • NYTT

PÅ BESØK HOS TRIOVING

En spennende mandag

4. februar hadde bedriften på

Høyda besøk av Newtonredaksjonen

i NRK. Med producer

Hermann Gran i

spissen hadde vi en kamera- og

en lydmann her sammen med

den populære programlederen

Ole Andre Sivertsen. Programinnslaget

skulle være på rundt

5 minutter og dreie seg om

låser.

Vi prøvde jo å vise fram nyhetene

våre, deriblant CLIQ-sylinderen;

som kom med i enkel form.

VingCard fikk også presentere

kortlåser med sine moderne produkter.

Nå ble innslaget til slutt på ca. 8

minutter da det ble sendt 28. april.

Det fikk en lett og god form som

passet fint inn i et slikt ungdomsprogram.

For bransjefolk ble innholdet

kanskje litt elementært, men

TV-teamet var

mest interessert i

låssylindre og

hvordan de er

konstruert,

produsert og

virker.

Låssystemer og

det at det kan

gå flere ulike

nøkler i èn lås

var også et

tema. Likeledes

var de interessert

i moderne

låser og nyere

teknologi.

det er veldig hyggelig at også vår

bransje får oppmerksomhet i beste

sendetid på NRK.

Fred Seierland, TrioVing a.s

For en stakkars hjemmevideo-filmer var det

interessant å følge et virkelig profesjonelt TVteam

på kloss hold. Interessant er det også at

det altså tar en hel dag å produsere en 5

minutters TV-snutt... ….

Bergen Nord Låsservice

blir Bergen Låsservice

Bergen Nord Låsservice forenkler

navnet sitt - og heter nå

Bergen Låsservice.

Ingen endringer i adresse eller

telefonnummer.

kjøper Besam

Besam er ledende på dørautomatikk med verdensomspennende

distribusjon, og oppkjøpet beregnes gjennomført i månedskiftet

juni/juli. Prisen er 3050 MSEK.

Assa Abloys strategi bygger på å skape løsninger for sikkerhet

mot innbrudd, samtidig gir rask og trygg rømning, og som er

enkle og bekvemme å bruke. Dørautoma-tikk er en viktig del av

slike løsninger. I arbeidet med å utvikle morgendagens låsløsninger,

har det blitt viktig å ta en ledende posisjon også i dørautomatikk

segmentet. Å selv utvikle en posisjon på området var ett alternativ,

men ville krevd betydelige investeringer i både produktmarkedsutvikling,

oppkjøp av besam har blitt løsningen.

Besam er verdensleder på området dørautomatikk. Selskapets

markedsandel i Vesteuropa og USA varierer mellom 15 og 30%.

Besam er representert i mer enn 60 land. Hovedkontoret ligger i

Landskrona der også hoveddelen av produksjon skjer. Antallet

ansatte er cirka 1 400.

Red.

LÅSESMEDEN 2-2002 21


Reisebrev – med

DORMA til Kina

Avreise fra Gardermoen den 20

april til Frankfurt og videre fra

Frankfurt til Shanghai i en

Boing 747-400 jumbo jet. Ti

timers flytur, fjorten låsesmeder

(uten røyke pause) og to

Dorma representanter, på vei

for å bli kjent med kineserne.

Tekst og bilder: Kent Martinsen,

Brann & Låsservice AS

Vi landet i Shanghai og ble møtt

av guiden som tok oss med til

Hotell Sofitel i sentrum av

byen. Shanghai er som en topp

moderne, vestlig by med sine store

skyskrapere med variert arkitektur,

det bor 16 mill. folk der. Hvis du liker

mye folk og biler og stå i kø, så er

dette byen for deg.

Dagen etter var det sightseeing:

Orientel Pearl Radio og TV Tower;

det er 468 meter og det høyeste tårnet

i Asia og tredje største i verden. Vi tok

heisen opp til 259 meter, der kunne vi

gå rundt tårnet og nyte utsikten over

Shanghai.

Så havnet vi på fabrikkutsalg for

Kasmir ull. En kasmir sau produserer

50 gram ull i året. En tynn genser kostet

ca.1600,- kr.,

men det var dårlig

med størrelse

XXXL. (Det er ca

20 sauer det…)

Vi rakk en båttur

på Huangpu

elven, med en masse båttrafikk og

støy, før et besøk til det store Jade

Budda templet fra 1800 tallet. De som

trengte det fikk en innføring i buddhisme.

Tirsdag morgen tok vi toget til

Suzhou, der sjekket vi inn på Ramada

Plaza, og reiste videre med buss til

Dormafabrikken. Vi ble vist rundt av

en ansatt på fabrikken; en ren og

nymoderne fabrikk hvor det var stor

aktivitet på dørautomatikksiden.

Komplette inngangspartier, med rustfritt

og glassfelter, ble gjort ferdige på

fabrikken.

Etter lunsj gikk vi om bord i en

smal båt med motoren bak og plass

for to personer i bredden og tolv

totalt. Motoren så ut som en vannpumpe

fra 1920 åra. Jeg tror det var

motoren, det låt som det i hvertfall,

der vi putret av gårde på elven The

Great Cannel.

Ferden bar videre til Beijing, hvor

vi bodde på China World Hotell, et

Jarle Bidne, Halvard Banken, Tom Undall, Egil Nålsund, Bjørn Karlsen, Odd Møller, Olav Moe, Tollef Moe, Odd

Habberstad, Svein Strømø, Roy Hansen, Raymond Hansen, Tom Frigård, Frank Ipsen, Finn Jonstang, Kent

Martinsen og guiden Taa-Too på den Himmelske Freds Plass

meget eksklusiv hotell, hvor vi fra

Norge og Danmark skled rett inn i

standarden. I Beijing bor det bare tretten

millioner innbyggere og ti millioner

tråsykler.

Den Forbudte By og Den

Himmelske Freds plass måtte vi se.

Den Himmelske Freds plass var

enormt stor, så der fikk vi prøvd gåtøyet

vårt. Det ble å gå sikk-sakk

gjennom folkemassen inn i den forbudte

by, et enestående byggverk inne

bak murene.

Vi besøkte også den Underjordiske

By som kinesere bygget som tilfluktsrom.

6000 km med tunneler. På sju

minutter klarte de å få ned fire millioner

kinesere i tunnelen. Guiden hadde

kjentfolk der, som produserte og solgte

silkedyner under jorden. Men det

var ikke mange som visste målene på

dynene de hadde hjemme i sin seng,

og å ringe kona gikk ikke, - det var

ikke mobildekning nede der.

Den Kinesiske Mur skulle også

bestiges, men først måtte

guiden stoppe på et pottemakeri

på veien, så vi fikk

handle litt til av kinesiske

ting som vi manglet så sårt.

Etter en drøy busstur var vi

fremme ved den Kinesiske

Mur, og det var et godt stykke

opp. Men, taubanen som

var i drift opp til muren,

reddet dagen for noen.

Muren strekker seg 6000

km vestover, fra det Gule

Hav og gjennom fem provinser

til Gobiørkenen, over

fjelltopper og sletter. Muren

ble påbegynt fem århundrer

før Kristus, og bundet sammen

noen hundre år senere.

22 LÅSESMEDEN 2-2002


Shopping

Lørdag var satt av til shopping og da

gikk turen ned til silkemarkedet.

Noen var eksperter på prutning, og

noen ikke så drevne. Det smarteste

var å sende en som var proff til å

prute, og når han var ferdig, så var det

bare å si at vi skulle ha den samme

prisen som han fikk.

Perlemarkedet var vi også innom.

Det inneholdt alt fra perler til klær og

klokker. (Rolex til en ufattelig pris på

50,- norske, og prutet du lenge nok

fikk du to klokker for samme pris.)

Da alle hadde kommet inn i bussen,

tok Jarle Bidne fra Dorma opp en

russisk nattkikkert han hadde kjøpt

og flere skar i vei ut av bussen fortere

enn svint. Etter en time kom de igjen

uten kikkert; de var utsolgt!

Men de hadde avtalt at butikkeieren

skulle komme på hotellet med flere,

og dagen var reddet. Så nå sitter det

noen nordmenn rundt i landet og

myser i mørket.

En kinesisk låsesmed

traff vi i en

slags håndverksgate,

sykkelreparatøren

var

naboen.

Låsesmeden

kunne tilby

40 nøkkelemner,

blant dem

Mul-T-Lock.

Maten i Kina

Lunsjene er veldig spesielle, de har ett

bord hvor maten er plassert på en

rund plate i midten som du må snurre

på. Du får en tallerken med diameter

på ti cm, og noen pinner du

skal balansere mellom fingerene på

den ene hånden og opp i kjeften, uten

å sprute full skjorta med ting du ikke

vet hva er. Så det var godt at det fantes

Mc Donalds og Pizza Hut i nærheten

av hotellet

Et av måltidene våre inntok vi på

en meget spesiell restaurant. Vi pekte

ut det vi ville spise; fisk, slange,

blekksprut, hummer eller fjærkre. Og

det var så klart en luring som bestilte

en slange på en meter ferdig tilbredt.

Da den kom på bordet, var det noen

som fikk veldig lyst til å gå ut og se

naturen utenfor.

Vi var også på Pekingand Restaurant.

Det tar fire dager å tilbrede en

pekingand, og fem minutter å spise

den. Kineserne viste oss hvordan vi

skulle spise den sammen med forskjellig

tilbehør.

Tilbakeblikk

Kina er et veldig spesielt land å reise

i; du må like mye folk og trafikk og

stå i kø for alt du skal gjøre. Det var

en stor opplevelse å få bli med

Dorma på denne spesielle turen til

Kina.

Om kveldene hadde vi mange fine

sammenkomster i baren, med mye

faglig prat og historier om

Dormaturer gjennom tidene.

Hilsen fra oss alle som var med

Fersk slange til lunsj.

Fabrikkbesøk i Suzhou.

Lunsjbord; maten er plassert på en rund plate i midten som du må snurre på. Du får en tallerken

med diameter på ti cm, og noen pinner du skal balansere mellom fingrene…

LÅSESMEDEN 2-2002 23


BRANSJE • NYTT

Etter vel ett års arbeid har

Låsgruppens kvalitetsprosjekt

nådd sitt mål om å bli Norges

første låsesmedvirksomhet sertifisert

etter den nye standarden

NS–EN ISO 9001:2000.

Norske Låsesmeders

samarbeidspartnere

Vi støtter foreningens

arbeid for å øke kvalitetskrav

i låsesmedfaget:

ISO-sertifiseres

Låsgruppen er Norges største låsesmedkjede

og består av sju aksjeselskaper

med åtte fullsortiments

låsesmedenheter med til sammen

140 medarbeidere. De åtte enhetene

er alle TrioVing Sikkerhetssenter,

medlem av Foreningen

Norske Låsesmeder og er lokalisert

i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger,

Drammen, Sandefjord, Fredrikstad

og Halden. Låsgruppens

hovedkontor som også har ansvaret

for sentrale, administrative oppgaver

for kjeden, holder til i

Drammen.

I dagens sterke konkurransesamfunn

er det mer og mer viktig at

kundene vet hva de får, og at leverandøren

er pålitelig og profesjonell

og kan gi fagkyndig og kompetent

veiledning og også kan ta

ansvar dersom noe galt skjer med

produktet eller leveransen. En

bedrift med et dynamisk kvalitetssystem

vil være et bedre valg i

denne sammenheng. For en bedrift

som leverer sikkerhetsprodukter til

vern av liv og eiendom, vil en slik

dokumentasjon på kvalitet være

helt avgjørende.

Det viktigste ved den nye standarden

er nettopp at den setter

kundetilfredshet i fokus. For

Låsgruppen betyr det at alt vi foretar

oss og alle rutiner og instrukser

skal være rettet inn mot dette ene –

kunden! For oss som jobber i

Låsgruppen betyr det at vi må være

høflige og etterrettelige overfor

kunden slik at hun/han føler seg

trygg hos oss, og at vi holder det vi

lover. Kvalitet er ikke bare at vi

selv gjør en god jobb, men også at

vi velger de rette produktene og de

rette leverandørene. Låsgruppens

hovedleverandør er også ISO-sertifisert,

noe som styrker helheten av

kvalitet fra produsent til forbruker.

Kvalitetssjef Ellen Sandersen

overtok som leder av prosjektet i

april i år, og har ført det gjennom

en vellykket sertifiseringsprosess.

Prosjektgruppen har ellers bestått

av representanter fra ulike faggrupper

og geografiske områder i

Låsgruppen.

Bjørn Haugsvær

Adm.dir.

OF ITALY

BRAVO EUROPA

SIKKERHETSGROSSISTEN

Samarbeidspartnere har valgt å støtte NL

for å anerkjenne det aktive arbeid foreningen

gjør for å fremme interessen for

gode fysiske sikringstiltak, og dens opplæring

og informasjon til sine medlemmer

om riktig bruk og montering av utstyr og

materiell.

Brobekkveien 80,

P.b 25 Tveita, 0617 OSLO

Markedets beste

halvautomatiske

sylindernøkkelmaskin.

Vendbare

4-sidige bakker.

Tlf: 23 37 30 00

Fax: 23 37 30 50

24 LÅSESMEDEN 2-2002


Rapport fra lærling hos Bergen Låsservice

Som lærling hos Bergen

Låsservice har jeg fått i oppgave

å fortelle hvordan det er

å være lærling, og hvordan

jeg har opplevd denne tiden.

Jeg har nå vært her siden

august 2001 og det har vært

en lærerik erfaring. Jeg har

fått være med ut på forskjellige

jobber, fra de enkle

mekaniske til de mer avanserte

som også inneholder

den elektroniske biten. På

denne måten har jeg fått et

bredt innblikk i låsesmedens

hverdag og jeg må si at det er

et veldig variert yrke. Jeg

føler at jeg gjorde det rette

når jeg valgte dette yrket, for

variert og interessant arbeid

er noe som passer for meg.

Jeg trives veldig godt hos Bergen

Låsservice. Det er et godt miljø

mellom arbeidskollegaene, og jeg

kommer veldig godt overens med

alle. Trivsel og samhold er vel noe av

det viktigste som finnes dersom man

skal kunne gjøre en god jobb, og det

har vi på denne arbeidsplassen.

Min hverdag er hektisk, det er

mye å lære. Jeg har gått på skole i to

år, noe som medfører kortere læretid

enn dersom jeg ikke hadde gått på

skole. Alt er nytt og det forventes at

jeg skal kunne lære det meste innen

LÅSESMEDKALENDEREN

BRANSJE • NYTT

Stein-Erik Solberg forteller om et variert yrke

i en artig bransje

bransjen på meget kort tid. Hvordan

sylindere og hengelås bygges, forskjell

på system og standard, sliping

av nøkler og tilpassing av sylindere

ut fra dette. Videre har jeg fått egen

verktøykasse med de plikter som det

medfører. Verktøyet skal man passe

på, det vet jeg. Siden jeg er yngst, er

det så lett for de andre bare å komme

22.-28.juli

ALOA Convention, Rosemont, Illinois

24.-27. september Skydd 2002, Stockholm

8.-11. oktober Security 2002, Essen

9.-10. oktober Sikkerhetskonferansen 2002

25.-27 oktober NL Årsmøte, Stavanger

24.-26. januar 2003 NL Låsesmedtreff, Hamar

Låsesmedens kopp er tildelt:

Kent Martinsen, Brann og Låsservice

Stein Erik Solberg, Bergen Låsservice

Fred Seierland, TrioVing as

Neste frist for innlevering av materiell 1/9

og låne. Mitt verktøy er jo

nyest da, og jeg passer på

slik at jeg får det tilbake. Når

jeg om et år er ferdig med

min læretid skal jeg opp til

svenneprøve. Det blir spennende

å se hvordan det vil

gå, men jeg får bra opplæring,

så jeg tror nok det vil

gå bra.

Jeg har også fått være med

på en veldig lærerik opplevelse;

mitt første

Låsesmedtreff i januar. Her

traff jeg andre lærlinger og

fikk utvekslet erfaringer,

hørte hvordan de hadde det

og sammenlignet med min

egen situasjon.

Konklusjonen er at dette er

en artig bransje. Kurset på

Hamar var lagt til en helg. Mange av

de erfarne låsesmedene avholdt kurs

i forskjellige deler av låsesmedfaget,

dette synes jeg var lærerikt og profesjonelt.

Låsesmedbransjen har en

utrolig fin forening som legger tingene

tilrette for oss som er nye. De

jobber for at faget på best mulig

måte skal bli kjent i Norge som et

fag som består av personer som utfører

et kvalitetsmessig arbeid.

Takk for at jeg får sjansen til å

bli låsesmed!

LÅSESMEDEN 2-2002 25


Tor Sørnes, oppfinner og låsentusiast, forteller:

Intet nytt under solen

Hvem fant opp bindersen

Var det Vaaler som tok ut

patentet i 1905 – eller var

det damen som satt ved

skrivemaskinen og brukte

hårnåler til å hefte sammen

arkene Leter man langt og

lenge nok finner man som

regel at alle oppfinnelser

bygger på foregående erfaringer.

Det forekommer sjelden

at noe er helt nytt. Det

er som regel et resultat av

tidligere erfaringer.

Henry Ford fant opp samlebåndet

for å montere biler. Fikk han

ideen fra slaktehusene i Chicago

Der foregikk det etter samme

prinsipp, bare omvendt. Grisene

kom hele inn og kom ut som pølser

og koteletter.

Mr. Regnier fra Paris tok ut

verdens første patent på en bokstavlås.

Låsen besto av brede stålringer.

På hver av dem var alfabetets

bokstaver inngravert. Når

bokstavene formet et ord i rett

linje, kunne låsen åpnes. Men var

denne oppfinnelsen helt ny

I et lesestykke av Beaumont og

Fletcher fra 1647 finnes en

beskrivelse av en lås som åpnes

når den former ordet

”A.M.E.N.” I et annet stykke

litteratur av Carew fra 1620

finner vi følgende: ”As dot a

lock, that goes with letters, for

till every one be known, the

lock’s as fast, as you had found

none”

Det ser altså ut til at også

kombinasjonslåser og bokstavlåser

er funnet opp før. Hengelåsen

ble ”funnet opp” i Kina husker vi

fra en av mine tidligere artikler.

Hvem vet hva kineserne har funnet

opp av låstyper Kina har hittil

vært vanskelig tilgjengelig på

grunn av språket. Vi vet at de fant

opp kruttet, og astronomien var

velutviklet lenge før vår tidsregning.

Gjøkuret er en sveitsisk oppfinnelse.

Den er nå digitalisert og

galer via satellitt. Hva blir det

neste

Denne bilen trenger en låsesmed!

Groruddalen

Låsservice AS søker

en ny medarbeider.

Kontakt Fredrik eller Marianne Aker på telefon: 22 82 00 50

26 LÅSESMEDEN 2-2002


Vi gratulerer

nytt personlig medlem:

Harry Simensen

MEDLEMS • NYTT

Medlemsmøte i foreningen

Norske Låsesmeder 25.april

Harry Simensen har jobbet som

låsesmed hos Eiendomsikring

Oslo siden 1996, og ble NL medlem

etter opptaksprøve 6. juni. Vi ønsker

velkommen inn i NL felleskapet!












Trio Vings Ann-Katrin Pettersen

innledet med en gjennomgang av

hovedtemaene fra kurset ”Hva

bør man huske på ved inngåelse av

kontrakter”, som ble avholdt på

Låsesmedtreff 2002. Pettersen orienterte

også om TVs generelle

arbeid vedr. kontrakter og standarder

og arbeid med revidert

utgave av oppslagboken ”Sikrere

rømningsveier”. Jan Petter

Nordstrand, TV, redegjorde for

arbeidet med brannklassifiserte

dører og de anbefalte retningslinjer

Nemko har laget: Nemko

Certifikation NCS P-123, vedr.

beslag på nye NS-merkede brannteknisk

klassifiserte dører.

Medlemsmøte

NL formann Trond Wang orienterte

de seksten fremmøtte medlemmeneom

styrets arbeid med

tilpasning av markedsstøtteavtalene.

Man ønsker avtaler som

både differensierer og gjør plass til

mangfoldet hos låsesmedens leverandører.

Revidering av retningslinjer for

medlemskap

Endringer i medlemsmassen; oppkjøp

og sammenslåinger, nye avdelinger

og salgskontorer har medført

et behov for å revidere retningslinjene

for medlemskap i NL.

Kravene til faglig dyktighet, ryddig

og solid forretningsdrift, og

god og tilgjengelig service overfor

markedet skal ikke fravikes.

Styrets arbeider med å vurdere

betydningen av hvordan bedriftene

drives og organiseres i forhold

til medlemskap, samt å se på

krav til nye former for personlig

medlemskap.

NLs årsmøte

25-27 oktober

NL feirer i år sitt 25 årsjubileum

og dette markeres med

utvidet årsmøteprogram i

Stavanger .

NLs generalsekretær Bård

Eilif Hveding arbeider iherdig

sammen med NLs lokale

medlemmer for å sette sammen

spennende program for

medlemmer, ledsagere og

leverandører fra fredag til

søndag.

Årsmøtet finner sted lørdag

formiddag på Atlantic

Hotel, hvor også festbanketten

foregår samme kveld.

LÅSESMEDEN 2-2002 27


B Pb.

RETURADRESSE:

Norske Låsesmeder

506, 1522 Moss

Berøringsfrie lesere for

smidigere passering

Metric AS, Divisjon Bewator

PB 164, Holmlia, 1203 Oslo

Tel: 22 76 40 60 Faks: 22 76 40 80

E-mail: bewator@bewator.no

www.bewator.no

More magazines by this user
Similar magazines