12.01.2015 Views

Fri tanke 04-2010

Fri tanke 04-2010

Fri tanke 04-2010

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

– <strong>Fri</strong>tak fører til religiøs analfabetisme<br />

barna sine innsikt i noe som er viktig<br />

for andre. Det samme gjelder forøvrig<br />

for besøk i moskeer eller synagoger.<br />

Det å gå i kirken før jul er såpass<br />

vanlig blant nordmenn, at disse<br />

barna nektes innsikt i vanlige tradisjoner,<br />

sier hun.<br />

– Mener du at det er et overgrep mot<br />

barna å nekte dem skolegudstjeneste<br />

– Nei, et så sterkt ord vil jeg ikke<br />

bruke. Men foreldrene risikerer å på -<br />

føre barna sine en religiøs analfabe tisme.<br />

–Tror du barn greier å skille mellom<br />

kulturformidling og forkynnelse<br />

– Det er viktig ikke å undervurdere<br />

barn. Jeg har selv gått på en<br />

evangelisk-luthersk barnehage, men<br />

er fortsatt muslim i dag. Det er ikke<br />

sikkert de blir så lett påvirket som<br />

man ofte tror. Det verste som kan<br />

skje er at de kommer hjem og spør<br />

foreldrene hvem Gud og Jesus er. Så<br />

får foreldrene gi sin forklaring på det<br />

da. Det er et mindre problem enn<br />

religiøs analfabetisme, slår Hadia<br />

Tajik fast.<br />

Promoterer HEF og Bente Sandvig religiøs analfabetisme gjennom krav om fritak frå skolegudstjenester Det hevdr Hadia Tajik.<br />

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) mener foreldre som ber barna sine<br />

fritatt fra skolegudstjenester, påfører dem religiøs analfabetisme. – Bare<br />

et lite mindretall går i kirken på julaften, repliserer Bente Sandvig i HEF.<br />

Tekst: Even Gran (Publisert på <strong>Fri</strong><strong>tanke</strong>.no 20. og 27.10.<strong>2010</strong>)<br />

S<br />

tortingsrepresentant Hadia<br />

Tajik (Ap) synes man som<br />

norsk bør ha innsikt i kristendommen<br />

og kristne tradisjoner,<br />

selv om man ikke<br />

er kristen selv. Har man ikke denne<br />

innsikten, blir man stående utenfor<br />

en vesentlig del av de felles-norske<br />

referanserammene, mener hun.<br />

Derfor synes Tajik det er feil av<br />

ikke-troende foreldre å søke barna<br />

sine fritatt fra skolegudstjenester.<br />

– Jeg mener en gudstjeneste også<br />

er formidling av det som har vært<br />

viktig norsk felleskultur. Derfor<br />

mener jeg at alle norske barn bør<br />

delta på skolegudstjenester. En gudstjeneste<br />

er jo ikke forkynnende hvis<br />

man selv ikke ser på det som forkynnelse,<br />

sier Tajik til <strong>Fri</strong><strong>tanke</strong>.no<br />

20.oktober.<br />

Hun understreker at hun som<br />

representant for Arbeiderpartiet selv -<br />

sagt ikke ønsker å fjerne retten til fritak.<br />

Tajik oppfordrer likevel ikkereligiøse<br />

foreldre til å tenke seg om<br />

før de bruker denne retten.<br />

– Foreldre som nekter barna sine<br />

å delta i skolegudstjenester, ut fra<br />

frykt eller forakt for religion, fratar<br />

– ET LITE MINDRETALL GÅR I KIRKEN PÅ JULAFTEN<br />

Fagsjef i Human-Etisk Forbund,<br />

Bente Sandvig, svarte Tajik i et leserinnlegg<br />

i <strong>Fri</strong><strong>tanke</strong>.no. Hun avviser på<br />

det sterkeste at det er «veldig vanlig»<br />

å gå i kirken på julaften.<br />

Hun trekker fram en ny undersøkelse<br />

fra KIFO som viser at bare 15<br />

prosent av medlemmene i Den norske<br />

kirke går i kirken på julaften.<br />

– Kirkegang er altså ikke så veldig<br />

norsk. De fleste nordmenn ser ut til å<br />

forstå hva det innebærer å være norsk<br />

uten kirkens hjelp. Kirken er og skal<br />

være et fellesskap av troende, ikke en<br />

norsk identitetsmarkør for alle borgere,<br />

konstaterer Sandvig.<br />

Sandvig peker også at det er en<br />

alvorlig nedvurdering av Den norske<br />

kirkes egen forståelse av de kirkelige<br />

ritualer å hevde at en gudstjeneste er<br />

nøytral, objektiv, eller ikke forkynnende<br />

på den ene eller andre måten.<br />

Også Sandvig mener kristendommen<br />

er en viktig referanseramme for norsk<br />

kultur, men når skolen skal undervise<br />

i dette, mener hun det er bedre pedagogisk<br />

sett å begynne med kulturen,<br />

for deretter å trekke inn de relevante<br />

kristne referansene.<br />

Sandvig bruker Henrik Ibsens<br />

Peer Gynt som eksempel. Hun har<br />

ikke noe tro på at elever i ungdomsskolen<br />

vil huske bibelhistoriene fra<br />

småskolen når de skal analysere<br />

Ibsens verk.<br />

– Jeg tror mye mer på det<br />

omvendte: Les teksten, og gå så til de<br />

litterære kildene, som Bibelen, skriver<br />

Sandvig.<br />

HEF-ansatt ble ordførerkandidat<br />

Human-Etisk Forbunds organisasjons -<br />

s ekretær i Hordaland, Marte Mjøs<br />

Persen, er enstemmig innstilt som Aps<br />

ordførerkandidat i Bergen.<br />

– Hun er rett og slett kjempeflink<br />

både politisk og organisatorisk, sier<br />

fylkessekretær i Hordaland Ap, Stian<br />

Nyhus, til <strong>Fri</strong><strong>tanke</strong>.no.<br />

Marte Mjøs Persen var aktiv politiker<br />

i perioden 2003 – 2007, da hun<br />

satt i Bergen bystyre, den gang for<br />

RV. Hun var også nestleder i RV på<br />

riksplan, men meldte seg ut da RV<br />

ble Rødt i 2007. Hovedårsaken var at<br />

hun ikke fikk gjennomslag for å stryke<br />

målet om at partiet skal kjempe<br />

for «det klasseløse samfunn – kommunismen».<br />

Nyhus sier at Mjøs Persens RVbakgrunn<br />

ikke er omstridt i Bergen Ap.<br />

Marte Mjøs Persen er optimist,<br />

men understreker at det er usikkert<br />

om hun blir Bergens nye ordfører.<br />

For tiden later det til at HEF får be -<br />

holde sin organisasjonssekretær og så<br />

etter valget i 2011. Høyre seiler i<br />

sterk medvind i Bergen. Alle menings -<br />

målingene i høst har vist rent flertall<br />

for Høyre og Frp.<br />

Giverstafett blant HEFs lokallag<br />

I forbindelse med årets TV-aksjon<br />

tok HEFs lokallag i Trondheim initiativ<br />

til en giverstafett blant forbundets<br />

lokallag. Lokallaget ga 20 kroner<br />

pr. konfirmant og oppfordret andre<br />

lokallag til å gjøre det samme. Med<br />

Trondheims 594 konfirmanter rakk<br />

det til ca 600 tepper, 0,5 tonn ris eller<br />

1,2 tonn mel, ifølge initiativtaker,<br />

organisasjonssekretær Unn Grimstad<br />

i Sør-Trøndelag. Summen utgjorde<br />

overskuddet fra et flyktningrollespill<br />

lokallaget nettopp hadde arrangert<br />

for konfirmantene. I rollespillet får<br />

konfirmantene oppleve hvordan det<br />

er å være på flukt.<br />

Både Oslo og Bergen tok raskt<br />

utfordringen, og med deres henholdsvis<br />

1057 og 544 humanistiske<br />

konfirmanter, økte summen til<br />

43 900 kroner, og flere fulgte på:<br />

lokallagene i Hamar og omegn,<br />

Hallingdal, Drammen og Lier,<br />

Kongsberg og Numedal, Molde og<br />

Malvik, samt fylkeslagene i<br />

Finnmark, Vestfold og Oppland. I<br />

tillegg bevilget Hovedstyret 100 000<br />

kroner og Humanistisk Ungdom<br />

5000 kroner, så totalt ble summen<br />

fra HEF 182.940 kroner.<br />

10 FRI TANKE <strong>04</strong>-<strong>2010</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!