Fri tanke 04-2010

– Det finnes mange flere enn meg
som har slike opplevelser. Jeg er virkelig
ikke alene, sier han.
Han tror det å komme sammen
med andre som har brutt med lukkede
kristne miljø vil være til hjelp for
mange. Derfor er han også i diskusjon
med Human-Etisk Forbund om
å etablere en selvhjelpsgruppe for
mennesker med denne bakgrunnen.
– Det er mange som prøver å fortrenge
sin fortid – som ikke ønsker å
snakke om ting som har vært vanskelig.
Jeg håper så mange som mulig av
disse innser at de ikke er alene, og at
de står fram med sine historier, sier
Anders Torp.
Faksimile av Oslokirkens forside,
november 2010.
Jan-Aage Torp mener demon-utdrivelsene ble stoppet på et tidlig stadium. Foto: Lars O. Flydal
– Jeg er glad i og stolt av min sønn
Jan-Aage Torp ønsker at sønnen skal utvikle seg
i frihet, og understreker at han er glad i og stolt
av ham. Han imøtegår likevel sønnen på en del
punkter.
J
an-Aage Torp ønsket først
ikke å besvare noen av de
anklagene Anders Torp retter
mot ham i denne utgaven
av Fri tanke. Men etter
å ha sett uttalelsene til sønnen,
ombestemte han seg.
Han ønsker ikke å gå i noen offentlig
polemikk med sin sønn, men har
likevel valgt å kommentere fordi han
føler han kan gjøre det uten å polemisere.
Jan-Aage Torp understreker først
at internasjonal og norsk «kristendom»
har en del slagsider som har
fått smertefulle konsekvenser for
ham, og som han derfor har tatt
avstand fra.
– Hvis jeg ikke hadde hatt Jesus
Kristus som min Frelser og Helt,
kunne jeg også, i likhet med min sønn,
ha reagert på dette ved å melde meg
inn i Human-Etisk Forbund, sier han.
NEI TIL OPPKAST I AVISPAPIR
Pastoren kommenterer sønnens an -
klager punkt for punkt. Når det gjelder
Anders’ fasteperioder, skriver faren at
han trolig burde ha stoppet ham tidligere.
16 FRI TANKE 04-2010
– Selv har jeg aldri fastet i mer
enn tre dager, mens andre i menigheten
fastet jevnlig i 21 og 40 dager i
strekk. Men da Anders ville ha en tredje
40-dagers faste, nektet jeg personlig
ham å gjøre dette, til tross for
iherdige protester fra Anders og
andre, skriver faren.
Når det gjelder sønnens anklager
om demoner og hyperventilering
kommenterer Jan-Aage Torp at dette
ble stoppet på et tidlig stadium.
– En sjelden gang har vi kastet ut
demoner, men hittil har det vesentlig
dreid seg om å hjelpe folk med
følelsesmessige og kroppslige sykdommer,
noe vi absolutt tror er
mulig. Jeg er i hovedsak er enig med
Anders når det gjelder denne hyperventileringen,
og la derfor tidlig ned
forbud mot dette. Men Anders var
nok langt mer ivrig når det gjelder
dette enn alle andre, skriver Jan-Aage
Torp. Han kan ikke huske at han personlig
skal ha arrangert «demonutdrivningsseanser»
overfor Anders,
som han påstår.
Fri tanke har fått oversendt noen
interne møtereferater fra juni 2007.
Der går det klart fram at møtedeltagerne
ble enige om å «start deliverance
immediately», og at Jan-Aage
Torp skulle ha en klar rolle i organiseringen
av dette. Torp vedkjenner
seg referatene, men forteller at dette
var noe Oslokirken raskt forstod at
ikke de ikke kunne drive med.
– Vi fikk aldri noen fyllestgjørende
forklaring fra zambierne på et
eventuelt bibelsk belegg for deres
«demon groupings». Vi opplevde
pusteteknikkene, samt oppfordringen
til å spy inn i sammenbrettet avispapir,
som ubehagelig og feil. Vi opplevde
mer og mer at zambiernes
«deliverance» var ubibelsk. Vi la derfor
raskt ned forbud mot dette, sier han.
Jan-Aage Torp er enig i sønnens
kritikk mot den kristne militante leiren
i Danmark. Men også her er kontakten
brutt, forteller han.
– Kontakten med Faderhuset i
Dan mark ble endelig brutt i august
2005, rett etter at Anders hadde vært
med på denne leiren. Anders’
mamma og jeg deltok i september
2006 i Faderhuset-pastorens bursdagsfeiring,
og da ble det bekreftet
for meg at bruddet hadde vært nødvendig,
forteller Jan-Aage Torp.
– DET MÅ VÆRE LOV TIL Å GI
Når det gjelder de aggressive rekrutteringsteknikkene
sønnen beskriver,
så tar Jan-Aage Torp skarpt avstand
fra disse.
– Hvis dette noen gang har skjedd
gjennom folk i Oslokirken, ville jeg
ha tatt et skarpt oppgjør med det.
Slike holdninger og teknikker tar jeg
fullstendig avstand fra! Jeg håper
inderlig at Anders vil fortelle meg
om sånne hendelser, så jeg kan ta det
opp med rette vedkommende. Jeg vil
aldri akseptere slik kynisme i en
menighet jeg leder, slår han fast.
Han mener det er direkte feil at
«flere sitter med stor gjeld i dag» på
grunn av giverpress i Oslokirken, Han
kjenner ingen som har tatt opp ekstra -
lån på huset på grunn av Oslokirken,
som Anders hevder. Han synes imidlertid
det må være lov til å gi.
– For noen uker siden leste jeg i
om Ingebrigt Steen Jensen som tok
opp millionlån for å hjelpe Stabæk
Fotball, og om Prinsesse Märtha
Louise som pantsatte eiendommer
for å bygge opp engleskolen. Jeg
synes det er helt ok hvis ansvarsbevisste
mennesker tror på noe, og vil
satse sine ressurser på dette. Å angre
etterpå er lov, men da får man skylde
på seg selv, slår han fast.
Jan-Aage Torp legger til at han de
siste årene faktisk har valgt å avslå
gaver når han har vært usikker på
givernes motivasjon.
– De fleste vil nok si at jeg er altfor
forsiktig, noe ikke minst Anders
hevdet så sent som på våren og sommeren
2007, poengterer faren.