Gardisten? - Hans Majestet Kongens Garde
Gardisten? - Hans Majestet Kongens Garde
Gardisten? - Hans Majestet Kongens Garde
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Gardisten</strong><br />
“Grønt nummer”<br />
Nr. 3 - 2002<br />
- Les om feltlivet i garden<br />
relevans - aksjonsevne - fleksibilitet - kompetanse
Ansvarlig redaktør:<br />
Oberstløytnant Tor Rune Raabye<br />
Presse og informasjons offiser<br />
Kaptein Robin Brynildsen<br />
Redaktør:<br />
John-Arne Hørløck<br />
Grafisk design:<br />
Mats Austad<br />
Øvrige:<br />
Christian Stenbakken<br />
Øyvind Hellebergshaugen<br />
Marius Olsen<br />
Eivind Nikolaysen<br />
Ansvalig NGF-sider:<br />
Major Nils S. Egelien<br />
Adresse:<br />
H M <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong><br />
<strong>Gardisten</strong><br />
PB. 7, Røa<br />
0701 Oslo<br />
Tlf ansvarlig redaktør:<br />
MIL/SIV: 7310/23 09 73 10<br />
Tlf redaktør:<br />
MIL/SIV: 7836/23 09 78 36<br />
FAX: 23 09 78 34<br />
Innhold:<br />
side<br />
<strong>Garde</strong>sjefens hjørne 4<br />
Øvelse “Nordic Peace” 6<br />
Prestens side 8<br />
Utenlandstjeneste 9<br />
Troppsinfo 10<br />
Godkjent infanterist 15<br />
I tidligere tider 16<br />
Våpeninfo 18<br />
30 km, Infanteriløp 21<br />
Kjøretøy info 22<br />
Norges Gardistforbund 24<br />
<strong>Garde</strong>n i krise og krig 30<br />
Annonsepriser:<br />
Bakside 7.000,-<br />
Helside 5.000,-<br />
Halvside 2.600,-<br />
Kvartside 1.350,-<br />
Opplag:<br />
5.500 eksemplarer<br />
<strong>Gardisten</strong> deles ut til alle gardister<br />
i HMKG. I tillegg<br />
sendes den til Det Kongelige Slott,<br />
medlemmene<br />
i gardistforeningene, FO,<br />
Forsvarsdepartementet,<br />
Utenriksdepartementet, utenlandske<br />
forsvarsattacheér og<br />
ambasader i Oslo,<br />
Distriktskommando Østlandet,<br />
velferdskontorer,<br />
bibliotek i større byer, samt<br />
en rekke videregående<br />
skoler og større bedrifter.<br />
Trykk:<br />
Stens Trykkeri AS<br />
Redaksjon avsluttet:<br />
19/11-02<br />
www.mil.no/haren/hmkg/
Hva har skjedd med<br />
<strong>Gardisten</strong><br />
Fortvil ikke, <strong>Gardisten</strong> er den samme enn så lenge. Det du<br />
har mellom hendene nå er en nyhet - et "grønt nummer"!<br />
Som alle gardister vet, og som <strong>Gardisten</strong> ønsker å fokusere<br />
på, er <strong>Garde</strong>n mye mer enn vakt og parade. For å rette<br />
søkelyset mot den grønne tjenesten kommer vi nå med en<br />
ekstrautgave, en utgave som kun omfatter felttjeneste.<br />
I samtaler med sentrale personer i <strong>Garde</strong>n, deriblant på<br />
oppfordring av <strong>Garde</strong>sjef Ob.Lt. Raabye, fattet vi en<br />
beslutning om å gi ut et dedikert "Grønt nummer". I dette<br />
grønne nummeret skal vi vise så mange sider som mulig av<br />
gardens feltrelaterte oppgaver. Disse feltrelaterte oppgavene<br />
blir sett på som et lite kapittel blant folk flest, som jo tross alt<br />
forbinder oss kun med vakt og parade.<br />
Så fullstendig feil kan de ta. Kapittelet var mer enn stort nok,<br />
nesten så stort at det ble vanskelig å avgjøre hva som skulle få<br />
plass i denne utgaven. Men valgene ble til slutt tatt, og vi her i<br />
redaksjonen håper at dere som leser bladet, finner noe av det interessant,<br />
og til slutt sitter igjen med et forsterket inntrykk av at <strong>Garde</strong>n ER mer enn bare vakt<br />
og parade!<br />
Grønt nummer er utarbeidet av den nye og større redaksjonen:<br />
Christian Stenbakken, Mats Austad, Øyvind Hellebergshaugen, Marius Olsen, John-Arne Hørløck, Eivind Nikolaysen<br />
Lagførerøvelse<br />
av:<br />
Hørløck<br />
Lagførere utgjør en del av gardens hierarki, og er viktig<br />
i så måte at de videreformidler informasjon og ordrer til<br />
soldatene. <strong>Garde</strong>n bruker lagførere på noen områder<br />
hvor andre deler av hæren bruker sersjanter. Det sier<br />
seg selv at lagførerne da sitter med mye ansvar.<br />
Dette ansvaret forplikter og <strong>Garde</strong>n er avhengig<br />
av å ha personer som tåler og vil klare jobben som<br />
lagfører. For å finne disse personene arrangeres det en<br />
lagførerøvelse hvor fokus er å slite soldaten mest mulig<br />
ut. Slik vil befalet kunne måle hans evne til å lede under<br />
så vel fysiske som psykiske påkjenninger. Den psykiske<br />
delen består for det meste i at soldaten ikke vet hva<br />
som kommer til å skje, når han får hvile eller når øvelsen<br />
i sin helhet er over. Usikkerheten soldaten føler, vil normalt<br />
påføre han tilstrekkelig stress slik at man kan skille<br />
ut hvem som egner seg eller ikke i slike situasjoner. Den<br />
fysiske delen går hånd i hånd med den psykiske delen.<br />
Det innebærer oppdrag med relativ kort varighet (1-5<br />
timer), men hvor målet ikke er konkretisert og hvor nye<br />
oppdrag følger fortløpende etter at soldaten øyner enden<br />
på oppgaven. Mangel på mat og søvn vil som oftest<br />
også være en sentral del av øvelsen.<br />
En slik øvelse vil gjøre soldaten kjent med sin<br />
egen kapasitet, under relativt tunge og utholdende oppdrag.<br />
Samtidig vil soldaten lære å kunne tilpasse seg<br />
ulike forhold å evne og motivere seg for nye oppdrag,<br />
selv når kroppen virker utmattet. Dette forutsetter<br />
naturligvis faglig dyktighet, og befalet vil med alt dette<br />
som grunnlag kunne skille ut de som egner seg for<br />
ledelse under krevende forhold og evner å ta vare på<br />
sine lags medlemmer, samt seg selv.<br />
3
elevans - aksjonsevne<br />
Gardister!<br />
Velkommen til et <strong>Gardisten</strong> som fokuserer på den<br />
feltmessige delen av <strong>Garde</strong>ns virksomhet.<br />
HMKG er i et historisk perspektiv å se på som en<br />
eliteavdeling hvor det var stor prestisje å tjenestegjøre.<br />
<strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> besto av håndplukket personell med<br />
fysikk, personlig egnethet og motivasjon betydelig over<br />
gjennomsnitt. En gardist, være seg menig, korporal,<br />
sersjant eller offiserer, nøt stor anseelse pga. sine<br />
holdninger og den stolthet og ærekjærhet de viste i<br />
utførelsen av tjenesten. De kunne føre seg både<br />
militært og sivilt med eleganse, stil, presisjon og<br />
disiplin.<br />
Det å tilhøre Norges eneste gardeformasjon, og<br />
dermed en tradisjonsrik eliteavdeling, gir grunn<br />
til stolthet og forplikter derfor oss alle - også i<br />
dag - til å forsøke å yte det beste - alltid.<br />
Relevans betyr at <strong>Garde</strong>n må være aktuell og betydningsfull.<br />
Det er den i meget stor grad allerede i dag gjennom<br />
det fredsoperative kjerneoppdraget som er vakt og<br />
sikring av vårt Kongehus. Allikevel byr fremtiden på<br />
sikkerhetsmessige utfordringer som gjør det nødvendig<br />
at <strong>Garde</strong>n, i tillegg til nevnte kjerneoppdrag, må gjøres<br />
relevant også i andre sammenhenger.<br />
Jeg vil benytte anledningen og her beskrive<br />
min virkelighetsoppfatning av i hvilken<br />
retning fremtidens <strong>Garde</strong> kan utvikles. En<br />
slik utvikling er styrt av en rekke faktorer<br />
og utviklingstrekk av både overordnet<br />
fagmilitær og sikkerhetspolitisk art. "Et<br />
tidsmessig forsvar for nasjonal sikkerhet<br />
og internasjonalt engasjement" er<br />
Forsvarssjefens visjon for fremtidens<br />
forsvar. Dette skal vi forsøke å fange<br />
opp i vår utvikling av HMKG. En<br />
utvikling som må være tuftet på det<br />
beste i vår tradisjon, historie og kultur<br />
og som samtidig må se fremover.<br />
HMKG er i ordets beste forstand et lett<br />
infanteri. Avdelingen er lett flyttbar og<br />
innsettbar både over korte og lange<br />
avstander og har en rimelig ildkraft gitt<br />
de sannsynlige trusler den står ovenfor.<br />
Den har unik spisskompetanse<br />
innenfor relevante og fremtidsrettede<br />
områder så som eskorte-, vakt- og<br />
sikringstjeneste, i tillegg til å være en<br />
kompetent infanteriavdeling.<br />
Utviklingspotensialet for lett infanteri er<br />
betydelig og vi står foran en spennende<br />
teknologisk og fagmilitær utvikling. Jeg tror<br />
at fremtidens <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong><br />
må preges av følgende overordnede forhold :<br />
- relevans<br />
- aksjonsevne<br />
- fleksibilitet<br />
- kompetanse<br />
Dessverre er det slik at all historisk erfaring tilsier at det<br />
er det mest usannsynlige som er mest sannsynlig. En<br />
slik tilsynelatende selvmotsigelse må også <strong>Garde</strong>n være<br />
forberedt på å takle. Det må skje gjennom at vi har en<br />
mental beredskap, en treningsstandard og materiell som<br />
gjør oss i stand til å reagere og handle raskt, og til de<br />
mest uventede situasjoner.<br />
4
Aksjonsevne betyr ganske enkelt evne til å reagere og<br />
handle - nå - 365 dager i året. Dette er kjernen i det å<br />
være en fredsoperativ avdeling.<br />
Fleksibilitet betyr blant annet at vi må ha aksjonsevne i<br />
fred og under mindre kriser til å løse flere militære<br />
utfordringer samtidig. På den ene side skal vårt løpende<br />
vakt og sikringsoppdrag for H M Kongen og hans familie<br />
løses fullverdig - på den annen siden innehar vi faktisk<br />
kapasitet og kompetanse til - i et begrenset tidsrom<br />
- å gi støtte eller eventuelt selv håndtere andre uventede<br />
situasjoner opp til et visst nivå og kompleksitet. I krig<br />
utnyttes dog hele HMKG til vakthold og sikring av H M<br />
Kongen og hans familie.<br />
Det er evnen til håndtering av dette spennet av utfordringer<br />
som i praksis er fleksibilitet.<br />
Kompetanse er grunnmuren i alt vi gjør. Med kompetanse<br />
mener jeg at alle, fra den enkelte gardist til <strong>Garde</strong>sjef,<br />
må inneha tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner og<br />
dyktighet til å løse de oppdrag vi vil bli satt til. Dette må<br />
utvikles gjennom vakt- og paradetreningen, best mulig<br />
basis-utdanning av enkeltmann og lag, oppbygging av<br />
høy fysisk skikkethet og felt- og skyteøvelser som gir<br />
maksimal effekt for alle nivåer i <strong>Garde</strong>n.<br />
De fire begrepene - relevans, aksjonsevne, fleksibilitet<br />
og kompetanse - må sees i sammenheng. De er gjensidig<br />
avhengig av hverandre og må forstås samlet for å<br />
gi mening.<br />
- fleksibilitet - kompetanse<br />
Hvordan skal vi så greie å oppfylle det jeg så langt har<br />
beskrevet Noen av de viktigste kortsiktige målene er :<br />
- Vi skal kraftsamle mot å skape tid og rom for<br />
øvelser og trening som fokuserer mot feltmessig kvalitet.<br />
D.v.s med ambisjon om topp nivå på stridsteknikk enkeltmann<br />
og lag, skarpskyting (kvantitet/kvalitet) med alle<br />
våpentyper som HMKG har<br />
- Vi skal bli best mulig fysisk skikket gjennom solid<br />
og oppfinnsom fysisk trening.<br />
- Vi skal løse våre vakt- og paradeoppdrag med<br />
samme kvalitetsnivå som i dag og med samme tidsbruk<br />
til oppøving. Tidsbruken skal med andre ord ikke økes<br />
utover dagens.<br />
- Dyktiggjøre oss som feltavdeling ved å forberede<br />
oss og deretter delta på 6. divisjons vinterøvelse "Joint<br />
Winter" i 2003 med suksess.<br />
Det er viktig for meg å påpeke at alle disse fire punktene<br />
hører sammen. Her følger et eksempel :<br />
Våre vaktoppdrag ved de kongelige residenser gir oss<br />
en rekke kvaliteter som er direkte overførbare til feltforhold.<br />
Her kan nevnes bl.a. vakt- og sikringstjeneste,<br />
håndtering av skarp ammunisjon, nærkamp, nærstridsskyting,<br />
drill, presisjon, disiplin, vurderingsevne,<br />
observasjonsevne, reaksjonsevne, selvtillit, avdelingsfølelse<br />
og mestringsfølelse.<br />
For å delta på øvelse "Joint Winter" må vi trene opp<br />
vintertjeneste- og annen stridsteknikk-kompetanse på<br />
enkeltmann og lagsnivå, vi må kunne bruke våre våpen<br />
under alle forhold og vi må være fysisk/kroppslig i stand<br />
til å gjennomføre krevende operasjoner over relativt lang<br />
tid.<br />
Med andre ord er det intet motsetningsforhold mellom<br />
"svart"(parade/vakt) og "grønn"(felt) tjeneste. De er to<br />
sider av samme sak og er begge en like viktig del av<br />
den totale og helt unike garde- utdanningen. Innenfor alt<br />
dette skaper vi også viktig kompetanse til internasjonale<br />
operasjoner ved at de som ønsker slik tjeneste er svært<br />
bra skolert etter å ha gjennomført gardetjenesten.<br />
I tillegg øves <strong>Garde</strong>ns ledelsesapparat, gjennom<br />
deltagelsen på "Joint Winter", til å planlegge og gjennomføre<br />
en overføring av HMKG til Nord-Norge med hovedtyngden<br />
av alt sitt utstyr - noe som kan være et åpenbart<br />
og reelt alternativ hvis situasjonen og H M Kongen og<br />
hans families sikkerhet krever det.<br />
Vi trener også det samme ledelsesapparatet, og<br />
avdelingen som helhet, i å planlegge og gjennomføre<br />
både gardespesifikke og andre type operasjoner under<br />
krevende klimatiske og terrengmessige forhold. At vi<br />
i tillegg øves innenfor et større militært system som 6.<br />
divisjon representerer, gir oss svært verdifull befalskompetanse<br />
og en større innsikt utover egen garderamme.<br />
Det er heller ikke å stikke under en stol at<br />
gardebefal og gardister får en anledning til å måle seg<br />
opp mot andre norske soldater og mot allierte avdelinger.<br />
Sist, men ikke minst får vi som <strong>Garde</strong> en pekepinn på<br />
hvilke krav det settes til oss i forbindelse med fremtidige<br />
militære operasjoner. Det gjelder spesielt evne til<br />
integrasjon i et større hele, både kompetansemessig og<br />
teknologisk.<br />
Forrige vinters storøvelse i Trøndelag har gitt oss noe å<br />
leve opp til som feltavdeling.<br />
Jeg er ikke i tvil om at <strong>Garde</strong>n vil vise seg fra sin beste<br />
side også denne gangen.<br />
Husk at som gardist og medlem av en tradisjonsrik<br />
eliteavdeling er det lov å være best mulig både i felt og<br />
på vakt/parade- og vise det - alltid. Vær stolt - vær<br />
gardist !<br />
Med gardehilsen<br />
Tor Rune Raabye<br />
<strong>Garde</strong>sjef<br />
5
Nordic Peace<br />
Da vi for første gang så kapteinens "flak" en<br />
gang tidlig i februar var det en del bekymrede<br />
gardister som kunne slå fast at 1. <strong>Garde</strong>kompani<br />
skulle på en 2 ukers øvelse i Sverige<br />
midt på sommeren. Den 27. juli satte vi oss på<br />
toget som skulle bringe oss til Almås, en<br />
militærleir rett utenfor Södertälje, 4 mil fra<br />
Stockholm. Etter 15 timer på toget kunne vi<br />
endelig komme oss til vårt hjem den første<br />
uka.<br />
"Training week"<br />
Straks etter vi hadde lastet ut i Almås militærleir var det<br />
åpningsparade. Det var ikke mye som gikk i henhold til<br />
vanlig drill. Innretting ble gjort med i et voldsomt tempo,<br />
og siden de andre avdelingene ikke hadde hatt noen<br />
opplæring i SLO, ble det utseendemessig en rar forestilling.<br />
Etter en time var paraden over og vi kunne sette<br />
igang med våre oppgaver. Telt ble slått opp og leiren vår<br />
kom i henhold.<br />
De påfølgende dagene var spekket med informasjon og<br />
trening opp mot LiveEx'en. Alt fra foredrag holdt av<br />
Amnesty og Save The Children til eskortekjøring med<br />
Sisu fant sted. Det var mye nytt, og selv på de tingene vi<br />
hadde hatt før, CP og OP-tjeneste, lærte vi mye. Det vi<br />
lærte mest av var kanskje "Negotiations" og "Riot<br />
Control". Selv om vi har hatt mange rare caser rundt<br />
omkring på vaktstedene her i Oslo hvor vi har blitt nødt til<br />
å bruke litt forhandlings-teknikker,<br />
så<br />
er det noe helt<br />
annet å forhandle<br />
med folk som står<br />
med flere maskingevær<br />
rettet mot<br />
deg. Fjerning av<br />
ulovlige CP'er, roadblock<br />
osv var noe<br />
som satte forhandlingens<br />
kunst på<br />
prøve.<br />
"Riot Control" var<br />
kanskje det de fleste<br />
synes var kulest.<br />
Vi fikk utdelt skjold,<br />
batonger og hjelper<br />
til vårt eget forsvar,<br />
og vi fikk lære å<br />
hanskes med store<br />
grupper av<br />
demonstranter.<br />
Det vi lærte på<br />
onsdag i "Training<br />
Week" fikk vi<br />
mulighet til å prøve<br />
nok en gang på mandag i "LiveEx" da hele kompaniet<br />
ble slått sammen til én gruppe. Det var ikke få som fikk<br />
blåmerker her og der, og med agressive markører ble<br />
noen av oss kanskje litt i overkant agressive mot<br />
markørene. Vi ble bedt om å bare markere slagene vi<br />
gjorde med batongen med det var flere som virkelig dro<br />
til når de slo mot markørene. Kanskje ikke den beste<br />
dagen for markørene.<br />
Eskorte er noe vi pleier å overlate til Kp 2 her hjemme,<br />
men i Nordic Peace fikk vi lov til å overta Kp 2s oppgave.<br />
Vi kjørte rundt med Sisu og passet på at en trailer<br />
fra Svenska Redningsverket kom helskinnet fram til<br />
bestemmelsesstedet. Det var utrolig fett å stå i Sisuen<br />
og sikre området vi kjørte gjennom. På torsdags kveld<br />
var det utlyst storkamp mellom befalet i Norcoy og<br />
Swecoy.<br />
6
02<br />
"LiveEx"<br />
På søndagen dro vi ut i området som skulle være vårt<br />
AOR. De forskjellige troppene fikk forsjellige oppgaver.<br />
CP og OP blei satt ut av de fleste troppene, og casene<br />
ble mange. For de fleste var det ganske lærerikt å friske<br />
opp engelsken sin, og noen fikk til og med prøve seg på<br />
sine gamle tyskkunn-skaper. Sambandet gikk på engelsk<br />
sånn at våre latviske venner som var underlagt<br />
1. <strong>Garde</strong>kompani også skulle forstå hva som ble sagt.<br />
Om det var like vellykket er uvisst, men vi husker "9,<br />
this is Lima 4, message, over..." som en gjenganger.<br />
Noen heldige sjeler i tropp 1 fikk lov til å fly helikopter på<br />
vei til utgangspunktet for sine patruljer på onsdag. Dette<br />
var en opplevelse for livet.<br />
Hele Nordic Peace 2002 var preget av én ting: Sol. Det<br />
var bare en kveld at det regnet lett, ellers var det<br />
strålende sol i to uker. Og med temperaturer rundt 30<br />
grader hele tida gikk det med mye vann. Vi kunne knapt<br />
ha fått en bedre øvelse. Maten var bra (ferdig varm mat<br />
til alle måltider), strålende sol og til og med litt tid til å<br />
bade. At en bil fra Svenska Soldathemmet kom kjørende<br />
med salg av cola og andre "nødvendigheter" rundt til alle<br />
troppene la heller ingen demping på stemningen.<br />
Minnebokas deltager i øvelsen har sjelden sett 1.<br />
<strong>Garde</strong>kompani med så mye innsats og læringsvilje.<br />
Endelig skulle vi vist at Sverige aldri vant Jämtland og<br />
Härjedalen, men at vi gav det bort i sympati.<br />
Med løytnant Hjelvik som selv-utnevt cheerleader med<br />
megafono og Oakley-briller kunne vi ikke annet enn<br />
å vinne tribunekampen. Og som de gode naboene de er<br />
så stilte finnene opp med det de hadde av Sisu'er for å<br />
heie fram våre norske helter. Etter 1-0 til Sverige tidlig<br />
i første omgang tok Norge over og til slutt vant vi 1-2.<br />
Etter å ha takket finnene for støtten med kneling foran<br />
de finske Sisuene kunne vi trekke tilbake til camp med<br />
svensk-hånende sanger og flagget høyt hevet.<br />
Vennskapskamp Nei, ikke mellom Norge og Sverige...<br />
Fredag var preget av at "Training Week" var over, og på<br />
kvelden ventet en tur til Södertälje hvor vi fikk lov til å ta<br />
maks 3 øl. Hvorvidt denne grensen ble overskredet er<br />
ikke en sak for minneboka, men den planlagte turen til<br />
Stockholm dagen etter kom hvertfall ikke på tale.<br />
Skrevet av: Gardist Sverre Lilleeng og<br />
Korporal Thomas Foyn-<strong>Hans</strong>en<br />
7
<strong>Garde</strong>prestens side<br />
Av: <strong>Garde</strong>prest Henriksen<br />
"Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve å se at ca. 150 ungdommer i 19-20 årene på skogstur (øvelse) kunne<br />
være så stille og se så andektige ut". Dette er en uttalelse fra et befal i kp 1 på øvelse i august for et par år siden.<br />
Da hadde kompaniet midnattsgudstjeneste på øvelse.<br />
Denne utgaven av gardisten har fokus mot felt (og Krig), og derfor vil min side også ha dette perspektivet. Når livet<br />
er på "sitt vanlige" synes kanskje de fleste at vi klarer oss bra på egenhånd. Jeg synes ikke å ha det store behovet<br />
for å blande Gud inn i livet mitt. Nå kan jeg si mye om hvor lurt (eller ulurt) dette er, men det får bli en annen gang…<br />
Det som det derimot ikke er noen tvil om, er at når vi befinner oss i de litt mer eksistensielle faser av livet, forandres<br />
også perspektivet vårt seg. Ofte ganske dramatisk. Og det er kanskje ikke så merkelig, når spørsmålet om liv og død<br />
kommer tettere inn på oss. Når døden ikke lenger bare er noe "langt der framme" et eller annet sted, men faktisk er et<br />
påtrengende alternativ her og nå! Når den er en realitet jeg ikke kan liste meg vekk i fra. Da blir Gud, trua vår og de<br />
store linjene langt mer viktige for oss. Vi ser det i de vanlige, store overgangsfasene i livet, at troen blir viktigere og<br />
tydeligere for mennesker. Og tanken (eller trusselen) om krig er selvfølgelig ikke noe unntak i så måte.<br />
Derfor noen tanker om hvorfor det er prester i Forsvaret og hvorfor jeg synes det er viktig å feire gudstjeneste på<br />
øvelse. Samt at jeg ønsker å fortelle litt fra én gudstjeneste i felt som kanskje kan illustrere noe av dette.<br />
For å si litt om den nevnte øvelsen først: Kp 1 var på øvelse i marka, og vi hadde lagt inn en midnattsgudstjeneste<br />
med påfølgende "kirkekaffe" i programmet den ene kvelden. Dette var ikke (alene) fordi vi skulle gjøre noe hyggelig,<br />
men foranledningen var koblet opp mot hva vi øvde på: Lagene skulle ut på endel oppdrag som i den virkelige<br />
verden ville medført at mange ikke ville overleve. Det var høy risiko forbundet med det vi skulle gjøre. Denne gudstjenesten<br />
var altså en del av de forberedelsene man naturlig ville gjøre i en reell situasjon. Rammen rundt gudstjenesten<br />
var så bra som det går an å ønske seg. Vi hadde rigget oss til med alter, kors og "kirkeklokke" ute i skogen.<br />
Rundt oss var det skog på tre kanter. På den fjerde siden, fem meter på nedsiden av oss, lå det et lite vann, og det<br />
var blikk stille. Dette var kirken vår. Det var helt stjerneklart og kun én dag siden fullmåne. Månen lå rett over tretoppene<br />
på andre siden av vannet og var alterbildet vårt. Midt ute i dette satt vi og hadde et lite "møtepunkt" med<br />
Gud. For det er det en gudstjeneste er; Et møte med Gud.<br />
Det er altså dette med sammenhengen vi er i. Normalt ønsker vi gjerne å klare oss selv. Kanskje er det derfor vi ikke<br />
er så opptatt av tro i det daglige. Men vår sammenheng er litt utenom det normale. For under "normale"<br />
omstendigheter går ikke mennesker rundt og bruker AG-3 som en avansert type hullemaskin. Sånn at når vi gjør<br />
det, f.eks. på øvelse (eller i krig), blir ting gjerne litt mer eksistensielle enn det de er til daglig, for tanken om død er<br />
ofte skremmende. Og det er bra at det er sånn. Men da trenger vi også å få satt dette i et litt større perspektiv. Hvis<br />
ikke kan vi fort miste "gangsynet" fullstendig. Derfor tror jeg at vi trenger å feire gudstjeneste på øvelse, fordi vi i den<br />
sammenhengen vi er, så trenger vi et "møte" med Gud. Ikke da for å legitimere de handlinger vi kommer til å gjøre,<br />
men for å klare å opprettholde min menneskelighet! Og ikke minst fordi det oppleves viktig for mennesker å ha "gjort<br />
opp" for seg. At dette forsterkes under omstendigheter hvor dette kan være siste sjanse til å få gjort opp i livet, vil vel<br />
da neppe forundre noen…. Det er også i dette perspektivet presten har sin rolle. Både som gudstjenesteleder i det<br />
"offentlige rom" og som "skriftefar" under fire øyne.
<strong>Garde</strong>n<br />
av: Hellebergshaugen<br />
- utdanner for utenlandstjeneste<br />
I 2003 vil soldater fra H M <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> få mulighet til å bli en del av Forsvarets Innsatsstyrke - Hær<br />
(FIST-H). Soldater som tidligere har tjenestegjort i garden vil også få mulighet til å søke om engasjement. På<br />
kort varsel skal denne styrken kunne settes inn i internasjonale operasjoner.<br />
<strong>Garde</strong>n er blitt bedt om å utdanne vakt- og<br />
sikringssoldater som blant annet får ansvar<br />
for sikringen av FIST-H’s kommandoplass.<br />
Dette innebærer vakthold og kontroll med inn<br />
og utpassering. Soldatene som utdannes av<br />
<strong>Garde</strong>n vil være blant de første som reiser ut<br />
ved en internasjonal operasjon, for å legge<br />
forholdene til rette for hovedstyrken. <strong>Garde</strong>n<br />
skal også utdanne en eskortetropp. Troppen<br />
vil få ansvar for å eskorte av personell- og<br />
forsyningskolonner.<br />
Utdanningsoppdraget går hånd i hånd med<br />
gardens hovedoppdrag, som er vakthold og<br />
sikring av H M Kongen og de kongelige eiendommer.<br />
Til dette oppdraget har <strong>Garde</strong>n<br />
allerede utdanning innen eskorte, vakt og<br />
sikring. Utdanningen til FIST-H vil omfatte 21<br />
menige og 5 befal som vakt og sikringssoldater,<br />
og 12 menige og 2 befal til eskortetroppen.<br />
Innsatsstyrken vil bli fylt med personell som søker seg hit etter å ha gjennomført førstegangstjenesten i <strong>Garde</strong>n.<br />
Etter endt utdanning vil personellet gå ut i sivile jobber, men har fortsatt kontrakt med Forsvaret som innebærer<br />
at de kan bli innkalt til utenlandsoppdrag dersom situasjonen krever det.<br />
FIST-H skal fullt oppsatt<br />
kunne bestå av 2500<br />
soldater. Blant disse<br />
inngår en innsats- og<br />
oppfølgingsstyrke på<br />
850 mann, med blant<br />
andre Telemark Bataljon.<br />
Ledelsen i FIST-H har<br />
dessuten flere støtteelementer:<br />
sambandskompani med<br />
vakt- og sikringstropp fra<br />
<strong>Garde</strong>n, etterretningsog<br />
sikkerhetsskvadron,<br />
militærpolititropp, hundelag<br />
og maskin- og konstruksjons-kompani.<br />
Avdelingen skal raskt<br />
kunne settes opp<br />
og overføres til et nytt<br />
operasjonsområde.<br />
FIST-H<br />
63<br />
Ledelseselement<br />
FIST-<br />
H/stab<br />
Avdelinger i FIST-H<br />
ca. 300<br />
Støtte<br />
ellementer<br />
Theatre<br />
enabeling<br />
Implemen<br />
tation Task<br />
Force<br />
9<br />
Inntil 700<br />
Hurtig<br />
reaksjons<br />
styrke<br />
Inntil 400<br />
Forsterkningsstyrke<br />
Inntil 850<br />
Reaksjons<br />
og<br />
oppfølgingsstyrke
HMKG<br />
Tekst:<br />
Troppsinfo<br />
Hørløck<br />
Foto: Hellebergshaugen,<br />
Stenbakken, FMS<br />
Rekognoseringstropp<br />
I mange tilfeller er rekognoseringstroppen og eskortetroppenes<br />
bataljonens øyne og ører. Patruljene kjører i<br />
de akser(retninger) eskorten muligens vil kunne bruke<br />
og melder tilbake om hvilke veier som er tilgjengelige.<br />
Under eskorten består patruljene av 4-6 soldater. Disse<br />
melder fra om trafikkorker, fiendtlige observasjoner osv<br />
samtidig som de også fungerer som releestasjon for å<br />
forbedre sambandsdekningen på aksen.<br />
Selv om rekognoseringstropp er oppsatt med en MB per<br />
patrulje kan de også bevege seg utenfor vei i vanskelige<br />
forhold, men da til fots. Patruljene nyttes også til OP`er<br />
og er i stand til å klare seg selv i flere døgn.<br />
Materiellmessig er patruljene lett utrustet, dvs med AG-3,<br />
MP-5 og M-72. Patruljene opererer ofte på egenhånd og<br />
samtlige har hjelpemidler som GPS, nattebriller og VHF<br />
radio(betegnet som 770 i militæret). I tillegg har de<br />
stasjonære og mobile HF`er (Høyfrekvens radio) som<br />
kan sende over hele verden forutsatt at forholdene er<br />
tilfredsstillende.<br />
Hovedoppgave: tilrettelegging slik at eskortetroppene<br />
og bataljonen kan løse sine eskorteoppdrag<br />
effektivt.<br />
Kommandoplasstroppen<br />
Hvert lag innen troppen har veldig uavhengige arbeidsoppgaver<br />
overfor hverandre når det gjelder drifting av<br />
bataljonens kommandoplass i felt.<br />
Kommandoplasstroppen er i så måte svært kompleks.<br />
Hver soldat må jobbe selvstendig i lagets funksjon i<br />
forhold til troppen. Troppens arbeidsoppgaver i felt<br />
består av å opprette og drifte gardesjefens kontor i felt.<br />
Her foregår all kommando og kontroll av bataljonen.<br />
Dermed blir kommandoplasstroppens oppgave svært<br />
viktig; sørge for at bataljonsstaben til en hver tid har<br />
kontakt med sine underavdelinger og at forholdene er<br />
best mulig tilrettelagt for staben slik at den kan drifte<br />
avdelingen sin på best mulig måte. Troppen er til vanlig<br />
underlagt KP2, i felt KP5, selv om de fungerer selvstendig.<br />
For at troppen til en hver tid skal ha kontroll og<br />
samband når avdelingene eller de selv forflyttes, kreves<br />
det at de på forhånd planlegger neste trekk på lik linje<br />
med stridsutviklingen. De disponerer scania og MB`er<br />
som henholdsvis brukes til frakt av utstyr, sambandsbiler<br />
og til frakt av personell tilhørende bataljonskommandoplassen.<br />
Linjejeger, sjåfør, nærforsvar, kommandoplass og troppsstab<br />
er lagene som inngår i troppen. Disse blir ofte<br />
plassert ut i mindre grupper/lag når de må opprette<br />
reléstasjon for å øke radiosambandets rekkevidde, og<br />
her skal de kunne ligge en lang stund uten forsyninger.<br />
De kan også bli sendt ut for å legge ledninger(telefonlinjer)<br />
til avdelingene.<br />
Ildkraften til kommandoplassen må være ganske stor<br />
med tanke på at de skal beskytte bataljonsstaben - og<br />
det er den; de er utstyrt med en rekke våpen, deriblant<br />
12,7mm mitraljøse, MG-3, M72 og ett antall automatrifler.<br />
Hovedoppgave: drifte kommandoplass med hovedvekt<br />
på bataljonens samband slik at avdelingen til<br />
en hver tid har kommunikasjon med hele bataljonen.<br />
10
Transporttropp<br />
For at et kompani, ja en hel bataljon skal kunne fungere,<br />
er transport helt essensielt. Transporttroppen består av<br />
flere lag som til sammen utfyller hverandre.<br />
Troppstaben legger forholdene til rette for en løsning av<br />
andre lags oppdrag. For å transporterer BV`er og sperremateriell<br />
inn og ut av stridsområdet har man et lastevognlag,<br />
mens et BV - lag, som også er inkludert<br />
i trenområdets (TO) utrykningsstyrke, transporterer<br />
personell/materiell og etterforsyner bataljonen.<br />
Transporten av soldater inn og ut av stridsområdet foretas<br />
av et busslag som på kort varsel er i stand til å rykke<br />
ut i støtte, mens et drivstofflag etterforsyner bataljonen<br />
med drivstoff.<br />
Transporttroppen har MB med henger, scania med og<br />
uten løfteflak og BV som eventuelt har påmontert en<br />
12,7 mitraljøse som kan ha veikontrollpost - tjeneste.<br />
Disse blir også utdannet mot GIF.<br />
Hovedoppgave: transportere det nødvendige<br />
materiell som gjør det mulig å være operative over<br />
lengre tid og avstand.<br />
Vedlikeholdstroppen er delt i 6 lag, deriblant et tungt<br />
replag som reparer diverse lastebiler og BV`er, et lett<br />
replag som tar seg av MB`er og BV`er og et bakre<br />
replag som rykker ut på reparasjonsoppdrag som måtte<br />
dukke opp. I tillegg består vedlikeholdstroppen av et<br />
våpenreplag, et sambandsreplag og et delelag.<br />
Delelaget disponerer og leverer deler som trengs til<br />
forskjellige reparasjoner hos kompaniene i felt.<br />
Vedlikeholdstroppen har store ressurser og kan assistere<br />
samtlige kompanier med reparasjoner samtidig. Det er<br />
derfor viktig at delelaget sørger for at delelageret alltid er<br />
optimalt og at delene blir levert i tide.<br />
Troppen har flere MB 814 (små lastebiler) med<br />
verksteder på lasteplanet og det utstyr de måtte trenge.<br />
De har også vanlige MB´er som tar seg av lettere oppdrag<br />
og containerne som kan flyttes over på BV-hengere<br />
om det måtte være behov for det.<br />
Hovedoppgave: sørge for at alt teknisk materiell i<br />
bataljonen er i orden.<br />
Geværtropp<br />
Geværtroppen gjennomgår den samme type trening som<br />
resten av infanteriet i hæren. Troppene brukes i strid<br />
som indre og ytre sikring rundt objektet, og drifter hver<br />
sin veikkontrollpost.<br />
Soldatene i disse troppene får utdanning som lette<br />
infanterisoldater, og i garden består en tropp som regel<br />
av 3-4 lag med 8-10 personer -da med følgende generell<br />
oppbygning: en kanongjeng, MG-3 gjeng, og geværgjeng.<br />
Disse bærer RFK, M-72, MG-3 og AG-3. Utdannelsen av<br />
geværmennene er rettet slik at man fungerer som gode<br />
enkeltsoldater og i lag.<br />
Vedlikeholdstropp<br />
Alt utstyr som brukes i enn bataljon slites, og for at ting<br />
skal vare lengre er vedlikehold helt nødvendig.<br />
Det drilles mye på forsvar- og angrepstrid i et geværlag.<br />
Egne kanonlag som påfører fienden så mye skade slik<br />
at ett geværlag lettere kan gå inn og uskadeliggjøre<br />
dem, er en av mange kombinasjoner som inngår<br />
i drillingen.<br />
Hovedoppgave: ikke slippe fienden innenfor sitt<br />
kringvern. Kan også motvirke enhver aksjon<br />
fienden skulle iverksette.<br />
11
Sanitetstropp<br />
Kompanikommandoplassen skal kunne flyttes hurtig, og<br />
har av den grunn ikke mye utstyr. Likevel, staben har<br />
mange oppgaver og det kreves derfor at de er effektive<br />
og selvstendige. Kompanistaben er troppenes bindeledd<br />
I henhold til Geneve - konvensjonen regnes ikke sanitetsmenn<br />
som stridende, men de bærer likevel P-80 Glock<br />
for å beskytte seg selv. Sanitetstropp er underlagt KP1,<br />
i felt KP5, men er selvstendige i sin oppgave - som<br />
sykestue i fredstid og en installasjon som tar imot<br />
skadede for å stabilisere de videre til tyngre sanitetsinstallasjoner<br />
i krigstid. Det kreves at personellet er<br />
selvstendige, at de kan løse sine oppgaver uten befal til<br />
stede og at de er interesserte i førstehjelp.<br />
Opplæringen soldatene får innebærer førstehjelp helt<br />
opp nivå 3 i henhold til Norsk Førstehjelpsråd, diverse<br />
krigstillegg, medikamenter og infeksjoner, sanitetsmateriell,<br />
generelt materiell, TAS (Transport av Syke og<br />
Sårede), oksygentilførsel og hvordan assistere ved<br />
operasjoner.<br />
Troppen trenes også opp imot helikopterstøtte siden<br />
30% av de sårede skal hentes med luftstøtte. De står<br />
også ansvarlig for å forsyne bataljonen med sanitetsutstyr,<br />
og har selv utstyr for alt fra å stabilisere til å gjøre<br />
store inngrep.<br />
Troppen består av to mobile hjelpeplasslag hvis oppgave<br />
er å stabilisere livstruende skader og kan behandle 60<br />
pasienter i døgnet, og et stasjonært hjelpeplasslag som<br />
kan behandle 120 pasienter i døgnet. I tillegg har troppen<br />
et evaclag med ambulanser av typen MB 300 som<br />
skal frakte pasientene fra hjelpeplassene til tyngre sanitets-installasjoner<br />
for eksempel feltsykehus. Troppen har<br />
også den mest varierte kjøretøyparken, deriblant:<br />
Ambulanser MB 300, BV 206, Scania og MB 290.<br />
opp mot resten av bataljonen.<br />
Kompanistaben disponerer egne scania og MB`er, og<br />
flytter sammen med kompaniet sitt. Stabstroppen består<br />
av 4-8 mann hvor alle er utdannet MB- eller scaniasjåfører.<br />
Hovedoppgave: forsyning av materiell til kompaniet,<br />
sørge for at avdelingen har samband mot hverandre<br />
og at de selv har samband mot bataljonskommandoplassen.<br />
Støttetropp<br />
Støttetroppen fungerer enten som eget kanonlag eller<br />
blir fordelt ut til andre geværlag.<br />
Troppen er delt i fire lag som består av tre kanongjenger<br />
hvor hver gjeng har en kanon. En skytter som i tillegg<br />
bærer P-80 Glock, en som lader, bærer ammo og AG-3<br />
og en som sikrer med AG-3 er de som opererer kanonen.<br />
Hovedoppgave: effektiv sanitetstjeneste. Det vil da<br />
si effektiv stabilisering og rask evakuering.<br />
Stabstropp<br />
Kompaniets kommandoplass og samband driftes av<br />
stabstroppen. Ved at den klarer å holde sambandet<br />
oppegående kan kompanisjef alltid ha kontakt med<br />
bataljonen og får slik tilbakemelding om stridens<br />
utvikling. Avdelingen kan dermed innhente nødvendige<br />
styrker tidligere. Stabstroppen forsyner også troppene<br />
sine med vann, mat, ammo, drivstoff og alt utstyr som<br />
måtte være nødvendig for å kunne fungere i felt.<br />
De får opplæring i bakhold, ildoverfall og skarpskyting.<br />
Troppen har også en troppstab med egen scania og<br />
12,7 mitraljøse.<br />
Hovedoppgave: få kanongjengen så gode at de<br />
kan operere i gevær- og kanonlag.<br />
12
<strong>Garde</strong>skolen<br />
Vår egen rekruttskole, gardeskolen på Heistadmoen, er<br />
selve byggesteinen for den videreutvikling av ferdigheter<br />
som er nødvendig som gardist. Kompetansen man her<br />
tilegner seg, omhandler i all hovedsak felttjeneste. Det<br />
være seg primusfyring, knepping av telt, bruk av våpen<br />
og stridsteknikk. Det kan sies så enkelt som at man blir<br />
tilvent livet i felt og hva det innebærer.<br />
Soldatene bygges opp til å fungere som ett lag med den<br />
mentalitet at man ikke er sterkere enn svakeste ledd, og<br />
til hvordan bedrive korrekt og effektiv stridsteknikk. Her<br />
tar man også for seg mesteparten av GIF slik at man<br />
kan spare tid på dette som gardist.<br />
vaktholdet som jo kanskje er <strong>Garde</strong>ns viktigste oppgave.<br />
Nøkkelen til et effektivt og vellykket eskorteoppdrag<br />
er tid, og eskortetroppene må derfor være de<br />
mest mobile i <strong>Garde</strong>n. Det skal gå fort, meget fort. Det<br />
være seg i terreng alt fra den tykkeste skog til tett trafikkerte<br />
byer. Til sine oppdrag benyttes pansrede MB`er og<br />
motorsykler som kjører i forveien for å rydde vei for disse.<br />
I et eskortelag er det primært 6-8 mann. Disse<br />
lagene består av lagfører, sjåfør og eskortesoldater som<br />
alle har sine faste biler og sine faste plasser. Det som<br />
skiller disse ut fra resten av <strong>Garde</strong>n er at disse bruker<br />
MP-5 med innskyvbar kolbe som primærvåpen. Ellers<br />
er troppen utstyrt med AG-3, MG-3 og M-72. I tillegg har<br />
troppen en egen troppsstab som inneholder troppsass,<br />
sambandsmann, sanitetsmann og scaniasjåfør. Disse er<br />
ansvarlige for forsyningen av det materiell og tjenester<br />
troppen måtte trenge.<br />
Hovedoppgave: eskortere Kongefamilien fra et sted<br />
til et annet.<br />
Forsyningstropp<br />
Hovedoppgave: gjennom grunnleggende infanteriutdannelse<br />
gjøre garderekruttene til gode enkeltsoldater<br />
som kan jobbe i lag. Dette er ment å bygge<br />
videre på i <strong>Garde</strong>n.<br />
Eskortetropp<br />
"Alt for kongen" er <strong>Garde</strong>ns motto, så også for de tre<br />
eskortetroppene i KP2. Disse skal hovedsakelig<br />
eskortere Kongefamilien, men også andre VIP`er i en<br />
eventuell krisesituasjon, og er derfor en vital del av<br />
Forsyningstroppen består av forskjellige lag, deriblant et<br />
vannrense/forpleiningslag som er utstyrt med en<br />
vannrensemaskin som renser blant annet myrvann og snø.<br />
De leverer vannet til krigskvarter bataljonskommando-plass<br />
og kompaniene. I tillegg henter de proviant fra høyere<br />
enheter.<br />
Ammunisjonslag står for etablering og drift av ammoplass(er)<br />
og etterforsyning av ammunisjon. For å<br />
behandle ammunisjon får laget nødvendig faglig<br />
kompetanse innen behandling og lagring.<br />
Materiell/teknisk-materiellag oppretter matrielplass for<br />
kantinevarer, intendantur-, feltarbeids-/ingeniør-, sperreog<br />
kontormateriell. De sørger for tøybytte, badetjeneste,<br />
og står for den våpen og sambandstekniske delen. De<br />
kontrollerer, skaffer og forsyner bataljonen.<br />
Hovedoppgave: sørge for at bataljonen alltid har<br />
det materiell som behøves.<br />
13
Idrettskompaniet<br />
utplasserer veisperringer, piggtråd og bedriver minerydding.<br />
Sprengningsmannen på sin side er utdannet<br />
innen sprengning klasse 1, og har som oppgave å<br />
sprenge mindre konstruksjoner og kutte mindre stålbjelker<br />
og trær. Til dette bruker han for det meste TNT,<br />
HMX(plastisk eksplosiver), ulike ferdigladninger og<br />
avfyringssystemer.<br />
Troppen har mye anleggsutstyr tilgjenglig som sektorladninger,<br />
motorsag, fjellborr, isborr, flere forsjellige typer<br />
spett, piggtråd og VKP-sett (vei kontroll post). I tillegg<br />
disponerer troppen våpentyper som 12,7mm mitraljøse<br />
montert enten på BV 206 eller i baseforsvar, M-72, AG-3<br />
og kjøretøy som scania og MB.<br />
Hovedoppgave: assistere bataljonen med det<br />
ingeniørarbeide som de måtte trenge.<br />
Idrettskompaniet er administrativt underlagt <strong>Garde</strong>n, og<br />
er som alle andre avdelinger en feltavdeling. Avdelingen<br />
består av toppidrettsutøvere som er inne til førstegangstjeneste,<br />
og på grunn av deres ferdigheter innenfor de<br />
forskjellige idrettsgrener får de den perm de måtte<br />
behøve til trening for å holde nivået oppe.<br />
Det er i de to fagkategoriene objektsikring og jegertjeneste<br />
på lagsnivå at soldatene i idrettskompaniet<br />
utdannes. Utdannelsen er lik den type resten av hæren<br />
får, men soldatene har en stor fordel med tanke på sin<br />
fysikk. De prøves i sine feltferdigheter to ganger i året,<br />
og ved dimittering står man igjen med et fyldig vitnemål.<br />
Jegertropp<br />
Alt etter hvilket oppdrag som skal løses, deles jegertroppen<br />
inn i jegerlag på 4-6 soldater, og består da som<br />
regel av patruljefører, sambandsmann, skarpskytter,<br />
sanitetsmann og speider.<br />
Pionertropp<br />
Pionertropp består<br />
av soldater med<br />
opplæring som<br />
ingeniører, og<br />
fungerer som<br />
geværtropp med fire<br />
geværlag i tillegg til<br />
en tropps-stab.<br />
Lagene består av<br />
lag- og nestlagfører,<br />
sambands-, minehinder-,<br />
sprengnings-,<br />
motorsag- og geværmenn.<br />
De respektive lag<br />
fordeles utover<br />
gardens forsvarsområde<br />
for å assistere<br />
med ingeniørarbeid,<br />
da i henhold til gitte<br />
arbeidsoppgaver<br />
som den enkelte<br />
mann har.<br />
Minehindermannen<br />
legger for eksempel miner rettet mot panser i felt,<br />
registrerer de og tar de opp når de skal forflyttes,<br />
Et jegerlag bruker som regel å legge seg i observasjonsposter<br />
(OP), og skal passe på et område og melde fra<br />
all aktivitet som foregår. De oppklarer også gitte mål og<br />
gir melding tilbake til avdelingen om hvordan forholdene<br />
er hos fienden. Jegerlaget skal ikke oppdages av fienden.<br />
Det krever mye trening om hvordan kamuflere seg,<br />
skjule spor og hvordan takle vinteren best mulig.<br />
Overlevelsesteknikk og skytetrening utgjør store deler av<br />
utdanningen. En reconpack er alt de får av mat for å klare<br />
seg i tre dager, den inneholder også deres personlige<br />
utstyr, nattoptikk, samband, GPS og PACE. Jegere<br />
beveger seg alltid til fots - det kreves at man har god<br />
fysikk, kulderesistans og sterk psyke.<br />
Hovedoppgave: observere og varsle om all fiendtlig<br />
aktivitet til bataljonen slik at den kan sette inn de<br />
nødvendige tiltak.<br />
14
GIFav: Hellebergshaugen<br />
Godkjent Infanterist (GIF) er ett prøvesystem Hæren<br />
bruker for og godkjenne soldatene sine til felttjenestene.<br />
Disse testene gjennomføres jevnlig for å sjekke kunnskapene<br />
til soldatene. GIF testene gjennomføres på fire<br />
nivåer, enkeltmann, lag, tropp og kompani. I <strong>Garde</strong>n så<br />
får man kun godkjent til lagsnivå grunnet ett stort utdanningsprogram.<br />
Prøvesystem, geværkompani<br />
Godkjent infanterist enkeltmann (GIF):<br />
- Fysisk trening (15 km marsj, styrke,<br />
løypeorientering)<br />
- Stridsteknikk, enkeltmann (telt, primus,<br />
meldingstjeneste, fremrykning, avstandsbedømmelse)<br />
- Skyteutdannelse (øyeblikksskuddet, nærstridsskyting)<br />
- ABC-tjeneste (vernedrakt og vernemaskedrill)<br />
- Sanitetstjenste (undersøkelse og gjennopplivning)<br />
Godkjent lag:<br />
- Fysisk trening (20 km marsj/orientering og<br />
styrke/felthinderbane)<br />
- Stridsteknikk (laget i angrep)<br />
- Skyteutdannelse<br />
(laget i angrep med SKARP ammunisjon)<br />
Godkjent tropp:<br />
- Fysisk trening (30 km marsj/orientering)<br />
- Stridsteknikk (troppen i angrep)- skyteutdannelse<br />
(troppen i angrep med SKARP ammunisjon)<br />
Godkjent kompani:<br />
- Fysisk trening (50 km marsj/orientering)<br />
- Stridsteknikk (kompaniet i angrep)<br />
- Skyteutdannelse<br />
(kompaniet i angrep med SKARP ammunisjon)<br />
15
Design: Mats Austad
<strong>Garde</strong>n og feltlivet i tidligere tider<br />
Tekst og foto: Nils Egelien<br />
En Kompanileir lang inne i høyfjellet voktes nøye<br />
STOCHKHOLMSTIDEN<br />
<strong>Garde</strong>ns daglige tjeneste i den første tid frem til<br />
1888 var svært målrettet og effektiv - både sommer<br />
og vinter. Rapportene fra de store feltøvelser<br />
sammen med svenske og norske avdelinger er<br />
meget gode. De viser tydeligvis at norske<br />
gardister kan benevnes elitesoldater. Uttalelser<br />
fra engelsk og fransk hold er smigrende. Den<br />
spennende og fine forberedelse til felttjenesten<br />
starter i Norra Kasern og deretter ut i skog og<br />
fjell. Gode instruktører tar med seg fine program<br />
fra Norge og praktiserer dem med suksess i<br />
Sverige. Temaet er så enormt at jeg velger meg<br />
ut litt av vintertjenesten som synes å være mest<br />
fargerik. Den starter i 1859 med at avdelingen<br />
får tilsendt 115 par ski fra Norge.<br />
Finner, svensker og nordmenn har 4000 års skihistorie,<br />
men det ser ut til at nordmennene har<br />
tatt best vare på skiteknikk og skilek, de innføres<br />
i Sverige ved våre gardister som ender opp som<br />
skilærere i svenske sivile og militære skoler.<br />
Unionskongens fremvisning av <strong>Garde</strong>n under<br />
statsbesøk og andre store begivenheter er kjent.<br />
Spesielt gardistenes lek på ski i bratte bakker<br />
med og uten staver. I sprøytehopp med saltomortaler<br />
i lufta hvor man stort sett lander på<br />
skiene igjen og med en svolk i hånden før man<br />
avslutter med en Telemarkssving foran benene<br />
på gjestene imponerte stort. Den norske<br />
brannsprøytan var ofte først på brannstedet i<br />
Stockholm.<br />
Det var nok selskapelighet og et glass punch<br />
som foranlediget Kongen til å uttale at " .. med norske gardister og svensk befal skulle han kunne dra verden rundt<br />
og legge den under seg!"<br />
Tid om annen har jeg et luksusproblem når jeg skal fortelle våre svenske venner om de norske gardister i Stockholm;<br />
det er en særdeles fargerik historie, men jeg kan da ikke stå der å fortelle at det er norske gardister som har lært<br />
svenskene å gå på ski!<br />
CHRISTIANIA-PERIODEN 1888 og FREM TIL KRIGSUTBRUDDET<br />
Karl Rolls store innstats for norsk skiidrett er langt større enn hans venn Nansens innsats på skiteknikkens område.<br />
Da han overtok som <strong>Garde</strong>sjef uttalte han at han skulle få gardistene til å bli glade i skiidrett: det klarte han med<br />
bravour! Han sa videre at han skulle få en militæravdeling til å fungere på vintertid i skog og fjell; det klarte han<br />
også! <strong>Garde</strong>kompanienes skimarsjer over fjellplatåene er store prestasjoner, nesten ubegripelig dyktig gjennomført<br />
der de overnatter i koier og gapahuker.<br />
Mitraljøsetroppens fjellmars over Valdrisflya i 1929 med hundesleder fortalte <strong>Hans</strong> Kleppen fargerikt om til sin sønn<br />
som tjenestegjorde i <strong>Garde</strong>n i 1999 (bladet <strong>Gardisten</strong> 1/99).<br />
Rolls og gardistenes eksperimenteringer på høyfjellet med ski, staver og forskjellige form for bekledning, pemmikan<br />
samt våpenbruk i snø og kulde er sannsynligvis de første seriøse prøver på den moderne skitjeneste for militære<br />
og sivile. <strong>Gardisten</strong>e graver seg til og med ned i snøen, med og uten oppvarmingskilder for å se om de lever opp<br />
dagen etter til normal tjeneste!<br />
16
Vi finner gardister med dyktig<br />
befal i en rekke land i Europa<br />
hvor man har snø og ønsker<br />
kunnskap om militær vintertjeneste.<br />
Oberst Angell som har<br />
æren for å ha innført skiidretten<br />
i Montevideo tar på seg en<br />
gardelue når det skal fotograferes<br />
- hvorfor Han var da<br />
aldri i <strong>Garde</strong>n.<br />
<strong>Gardisten</strong>e deltok i Chamonix i<br />
1908 i en rekke skidisipliner<br />
sammen med andre nasjoner.<br />
De vant alle sine konkurranser<br />
i langrenn, forhindringsløp,<br />
patruljeløp og hopping.<br />
I skibakken briljerte de stort og<br />
den franske musikken spilte<br />
"Sønner av Norge" der de<br />
endte med å stå alle tre samtidig<br />
ut over hoppet!<br />
Sjt Dahler med gardister i kp4<br />
ETTERKRIGSTIDEN<br />
Ved en middag i Paris for 25 år siden tar plutselig en fransk offiser opp en kopi av et vinterbilde han hadde funnet på<br />
et museum i Syd Frankrike; det viste norske gardister som instruktører for franske alpejegere i forskjellige vinterteknikker<br />
med truger, vindsegl, telt og oppvarming av teltet, tåladder, bindinger, skiteknikk osv.<br />
Etter siste krig ble også gardisten brukt flittig i prøver og forsøk med ski- og overnattingsutstyr. <strong>Gardisten</strong>es øvelser<br />
på Hjerkinn og i Follodalen i 40 kuldegrader som var kaldeste natt siden 1942, gikk Norge rundt med Aftenpostens<br />
artikkel og egne bilder av vår vinterleir i telt og snø!<br />
Opprettelsen av Skikompanier i <strong>Garde</strong>n 1959 var en begivenhet. Alf Stoelvmo og Ole Ellefseter tjenestegjorde blant<br />
mange dyktige skiløpere. Den kjente idrettsmann Martin Stokken var skiinstruktør. I 1970 ble Skiløperkompaniet<br />
avløst av Skijegertroppen. Denne avedlingen bestod av skiløpere opp på et meget høyt nivå. Her finner vi mange<br />
gardister som har stått på seierspallene i VM og World Cup. Ullvang og Dælie er blant disse!<br />
Skyteøvelser på Hjerkinn gikk ofte over til en ukes fjellmarsj med øvingsfiender på alle kanter
Våpen INFO O<br />
av: Austad<br />
44mm Granatutskytningsrør for AG3<br />
Gevær, Automatisk, 7.62mm x 51, AG3<br />
Vekt granatrør komplett:<br />
Vekt AG3 med granatrør:<br />
Kaliber:<br />
Sikteinndeling:<br />
1.8 kg<br />
6.2 kg<br />
40 mm<br />
50 m's trinn<br />
fra 50 til 350 m<br />
ca 78 m/s<br />
Utgangshastighet:<br />
Praktisk skuddvidde<br />
- Minimum: 20 m<br />
- Maksimum: 350 m<br />
- Mål i bevegelse: max 100 m<br />
Armeringsavstand sprenggranat:<br />
Virkningsradius sprenggranat:<br />
12 m<br />
5 m<br />
Vekt:<br />
4.70 kg<br />
Magasinkapasitet:<br />
20 patroner.<br />
Skuddtakt v/automatild:<br />
8-10 skudd/sek.<br />
Kaliber: 7.62 mm x 51<br />
Utgangshastighet:<br />
780-800 m/s.<br />
Sikter:<br />
Stolpekorn, dreibar<br />
siktetrommel.<br />
Våpnets lengde:<br />
1020 mm<br />
Pipens Lengde:<br />
450 mm<br />
Siktelinjens lengde:<br />
575 mm<br />
Maksimal skuddvidde:<br />
ca 4000 m<br />
Praktisk skuddvidde uten kikkert: 400 m<br />
Praktisk skuddvidde med kikkert: ca 600 m<br />
Pistol 9 mm x 19 mm P80 GLOCK<br />
MG3<br />
Kaliber:<br />
Utgangshastighet:<br />
Lengde:<br />
Høyde:<br />
Bredde:<br />
Siktelinje:<br />
Pipelengde:<br />
Magasinkapasitet:<br />
Vekt uten magasin:<br />
Vekt fullt magasin:<br />
9 mm x 19 mm<br />
360 m/s<br />
188 mm<br />
131 mm<br />
30 mm<br />
165 mm<br />
114 mm<br />
17 skudd<br />
620 gr<br />
250 gr<br />
Pistol P-80 er en halvautomatisk rekylader med kort<br />
piperekyl. Den har en avtrekkersikring som er en del<br />
av avtrekkeren og låses mekanisk i fremre stilling.<br />
Når våpnet er skutt tom, blir glide-stykket haket opp i<br />
bakre stilling av varsleren.<br />
Kaliber:<br />
7.62 mm x 51 mm<br />
Skuddtakt:<br />
17-22 skudd/sek<br />
Vekt:<br />
11.6 kg<br />
Lengde med kolbe:<br />
1230 mm<br />
Utgangshastighet:<br />
820 m/s<br />
Maksimal rekkevidde:<br />
ca 4000 m<br />
Pipelengde:<br />
565.5 mm<br />
Største praktiske skuddvidde:<br />
- På luftmålstativ: 600 m<br />
- På tofot: 600 m<br />
- På trefot: 800 m<br />
18
Skarpskyttergevær NM 149<br />
MP5<br />
Kaliber:<br />
Magasinkapasitet:<br />
Ildsorter:<br />
Utgangshastighet:<br />
Siktestilling, justerbar Høyde:<br />
Siktestilling, justerbar Side:<br />
Støtbunnavstand, kikkert:<br />
Støtbunnavstand, dioper:<br />
Maks skuddvidde:<br />
Vekt våpen komplett:<br />
Lengde på våpen:<br />
Lengde på løp:<br />
Siktelinje:<br />
Kikkertsikte Forstørrelse:<br />
Kikkertsikte vekt:<br />
Kikkertsikte Lengde:<br />
Kikkertsikte Objektivdiameter:<br />
Kikkertsikte synsfelt:<br />
7.62 mm x 51 mm<br />
5 skudd<br />
Enkeltskudd<br />
860-880 m/sek<br />
100-800 m<br />
10 knepp til hver side.<br />
800 m<br />
400 m<br />
ca 4000 m<br />
ca 6.0 kg<br />
1150 mm<br />
ca 600 mm<br />
660 mm<br />
6x<br />
0.65 kg<br />
345 mm<br />
42 mm<br />
70 streker<br />
Kaliber:<br />
Magasinkapasitet:<br />
Ildsorter:<br />
Ildtakt:<br />
Utgangshastighet:<br />
Sikte, justerbart side/høyde:<br />
Praktisk skydeavstand:<br />
Maksimal skuddvidde:<br />
Vekt våpen uten magasin:<br />
Vekt 15 sk magasin tomt:<br />
Vekt 15 sk magasin fylt:<br />
Vekt 30 sk magasin tomt:<br />
Vekt 30 sk magasin fylt:<br />
Patronvekt 9mm (Parabellum):<br />
Lengde med fast/utslått kolbe:<br />
Lengde på løp:<br />
Bredde på våpnet:<br />
Høyde på våpnet:<br />
Siktelinje:<br />
9 mm x 19 mm<br />
15 og 30 skudd<br />
Enkelt skudd<br />
automat ild<br />
800 skudd/min<br />
400 m/sek<br />
25/100 m<br />
100 m<br />
ca 1700 m<br />
2.54 kg<br />
0.15 kg<br />
0.33 kg<br />
0.17 kg<br />
0.53 kg<br />
0.012 kg<br />
680 mm<br />
225 mm<br />
50 mm<br />
210 mm<br />
340 mm<br />
Siktekikkert og sikte for infrarødt lys kan montes<br />
på våpnet.<br />
12.7 mm MITR M2AU (HPS)<br />
Browning 12.7 mm HPS (Hurtig PikeSkift) er en ombygd utgave av den<br />
tidligere m2 modellen. I tillegg har det blitt anskaffet nye montasjer og siktemidler<br />
som gjør 12.7 mm MITS til et moderne og effektivt våpen både mot<br />
bakke- og luft-mål.<br />
Mitraljøsen er et tungt luftavkjølt og rekyldrevet våpen med kort piperekyl.<br />
Den har større skuddvidde enn de lette mitraljøsene, og prosjektilenes gjennomslagsevne<br />
er større, og den er et kraftigere våpen til bruk mot harde mål.<br />
Vekt av våpen:<br />
Vekt av pipe:<br />
Vekt av vingefot:<br />
Vekt av overlavett:<br />
Vekt av sikte:<br />
Vekt av våpen komplett m/sikte, overlavett og vingefot:<br />
Vekt av ammunisjon pr 100 skudd:<br />
Maksimal skuddvidde (vanlig skarp):<br />
Maksimal praktisk skuddvidde mot bakkemål:<br />
Maksimal skuddvidde mot lettpansrede mål:<br />
Levetid pipe:<br />
Lengde av våpnet:<br />
Skuddtakt:<br />
25.3 kg<br />
12.2 kg<br />
10.6 kg<br />
22,6 kg<br />
0.85 kg<br />
71.5 kg<br />
15.6 kg<br />
7400 m<br />
1800 m<br />
1200 m<br />
15 000 skudd<br />
1.65 m<br />
250-600 skudd/min<br />
19
Våpenkjennskap<br />
Splintgranat DM 61<br />
Vekt:<br />
350 g<br />
Splinter: ca. 4000<br />
Eksplosivinnhold: 65g comp.B<br />
Forsinkelsestid: ca. 4s<br />
Brukstemperatur: - 35 C° til + 50 C°<br />
Merkefarge: Olivengrønn m/grønn skrift<br />
Carl Gustav M2 RFK 84 mm<br />
M72<br />
Vekt våpen med benstøtte og sikte: 16.2 kg<br />
Vekt totalt pakket i transport kasse: 34 kg<br />
Kaliber:<br />
84 mm<br />
Våpnests lengde:<br />
1130 mm<br />
Praktisk skuddtakt:<br />
6 skudd/min<br />
Stridssikte:<br />
200 m<br />
Praktisk Skuddvidde<br />
Pansergranat<br />
- Mot bevegelige mål ca 500 m<br />
- Mot stillestående mål ca 700 m<br />
- Røykgranat ut til ca 1300 m<br />
Sprenggranat<br />
- Anslag ca 1000 m<br />
- Temtering luft ca 700 m<br />
- Lysgranater ca 2000 m<br />
66 mm rakettsystem M72, er et lett<br />
nærpanservernvåpen.<br />
Det består av en rakett og en rakett-kaster.<br />
Vekt total:<br />
2.5 kg<br />
Vekt rakett:<br />
1.0 kg<br />
Totalt lengde:<br />
64 cm<br />
Kaliber:<br />
66 mm<br />
Største praktiske skuddvidde<br />
- Stillestående mål: 200 m<br />
- Bevegelig mål: 100 m<br />
Maks rekkevidde:<br />
1000 m<br />
20
30kilometer`n<br />
av: Stenbakken<br />
Tirsdag 23 juli braket det løs igjen.<br />
Nok en gang var det klart for en koselig 30km for<br />
<strong>Gardisten</strong>e her på Huseby Leier. Gutta hadde mannet<br />
seg opp en god del dager i forveien, og pakket sekken<br />
sin etter beste evne for å unngå å bære en kranglette<br />
sekk. De smarteste hadde fyllt en pose full av sand og<br />
plassert denne strategisk nok i sekken, for å unngå å bli<br />
alltfor baktunge. AGn ble godt stroppet fast til sekkens<br />
bakside, vannflasker fyllt opp og stappet i lommer.<br />
Infanteri<br />
av: Stenbakken LØPET<br />
En årlig kosetur i skog og mark!<br />
God kondis, god hukommelse, godt<br />
syn, god dømmekraft og en porsjon<br />
godt humør. Pluss disse faktorene<br />
sammen og du ender opp med <strong>Garde</strong>ns<br />
infanteriløp!<br />
I slutten av August braket det løs i år igjen. Flere hundre<br />
gardister skulle ut i løypa og det så ut til å bli en bra dag!<br />
Mandag - Torsdag<br />
11 - 13 og 16 - 22<br />
Fredag<br />
11 - 13 og 15 - 19<br />
Søndag<br />
16 - 21
Kjøretøy I<br />
SUZUKI DR 650<br />
av: Austad &<br />
Hellebergshaugen<br />
N<br />
Vekt: 195 kg<br />
Slagvolum: 650 cm3<br />
Hestekrefter: 45 hk<br />
F<br />
Max hastighet: 150 km/t<br />
Drivstoffforbr: 0,5 l/mil<br />
Om vinteren brukes piggdekk til<br />
sykkelen.<br />
O<br />
BV 206<br />
BV 206 er Hærens multibruks terrenggående<br />
kjøretøy. Beltevognen, som<br />
drives av en 5- eller 6-sylinders turbodiesel,<br />
kan transportere alt fra et<br />
fullt stridsutrustet geværlag til 1,9 tonn<br />
forsyninger.<br />
Den finnes i en rekke spesialversjoner,<br />
blant annet som våpenbærer og sambandsbærer.<br />
Karosseriet er av glassfiber<br />
og vognen kan svømme.<br />
Lengde:<br />
Bredde:<br />
Høyde forvogn:<br />
Høyde bakvogn:<br />
Vekt m/last:<br />
Hestekrefter:<br />
Dreiemoment:<br />
Max hastighet:<br />
6900 mm<br />
1870 mm<br />
2300 mm<br />
2400 mm<br />
6590 kg<br />
136hk / 100kW<br />
255 nM<br />
50 km/t<br />
på landevei<br />
Scania 5T<br />
Max vekt 14300 KG<br />
Lengde: 7150 mm<br />
Bredde: 2500 mm<br />
Hestekrefter: 185 hk<br />
Slagvolum 8500 cm3<br />
Scania 8T<br />
Max vekt 18000 kg<br />
Lengde: 8630 mm<br />
Bredde: 2500 mm<br />
Hestekrefter: 185 hk<br />
Slagvolum 8500 cm3<br />
Scania er standard lastebil som<br />
hæren bruker i felt og landevei.<br />
Bilen kommer ut i flere forskjellige<br />
versjoner, disse brukes til mannskap<br />
og matriell transport. Disse kommer<br />
seg meget godt frem i terreng. Scania<br />
kommer også som verk-stedbil med<br />
lasteplan og krok.<br />
22
Lengde: 4620 mm<br />
Bredde: 1700 mm<br />
Høyde: 2215 mm<br />
Motstandskraft:<br />
- 7,62mm skudd<br />
fra alle retninger.<br />
- Detonasjon av<br />
2 granater (DM51)<br />
på tak.<br />
- Detonasjon av 15kg<br />
TNT 0,5m unna.<br />
- Detonasjon av<br />
Anti-Personell-Miner (1kg).<br />
Resultat:<br />
- Karosseriskader.<br />
- Ingen personskade.<br />
- MB fortsatt kjørbar.<br />
Feltvogn MB 500<br />
Lengde: 4615 mm<br />
Bredde: 2010 mm<br />
Høyde: 2215 mm<br />
Vekt: 3500 kg<br />
Slagvolum: 4966 cm3<br />
Hestekrefter: 296hk / 218kW<br />
Motor: V8 5L<br />
Dreiemoment:<br />
Max hastighet: 170 km/t<br />
Girkasse: 5-Trinns aut.<br />
Drivstofftank:<br />
Dristoffforbr: 2-4 l/mil<br />
Generator: 12 V<br />
Max stigningsgrad: 80%<br />
Max vadedybde: 50 cm<br />
Feltvogn 4x4 MBP 290<br />
Turbo & Intercooler<br />
Lengde: 4580 mm<br />
Bredde: 1820 mm<br />
Høyde: 2250 mm<br />
Vekt: 4300 kg<br />
Slagvolum: 2874 cm3 2,9L<br />
Hestekrefter: 119HK / 88kW<br />
Dreiemoment: 280 nM<br />
Max tur. turb: 130 000 o/min<br />
Max hastighet: 120 km/t<br />
Girkasse: 5-Trinns automat<br />
Drivstofftank: 96 L<br />
Generator: 28V 55A<br />
Max stigningsgrad: 80%<br />
Motstandskraft:<br />
- 7,62mm skudd fra alle retninger.<br />
- Detonasjon av 3 granater på<br />
panser.<br />
- Detonasjon av 15kg TNT 0,5m<br />
unna.<br />
Resultat:<br />
- Karosseriskader.<br />
- Ingen personskade.<br />
- MB fortsatt kjørbar.<br />
Pansring:<br />
Karrosseri: 2 mm<br />
Luft: 10 mm<br />
Pansring: 5 mm + interiør<br />
Glass: 40 mm<br />
Feltvogn MB 240<br />
Vekt: 2140 KG<br />
Slagvolum: 2399cm3 2,4 L<br />
Hestekrefter: 98hk / 72kW<br />
Dreiemoment: 280 nM<br />
Max hastighet: 120 km/t<br />
Girkasse: 5-Trinns<br />
Drivstofftank: 96 L<br />
Generator: 28V 55A<br />
Max stigningsgrad: 80%<br />
Standard MB brukes i felt til transport<br />
av mannskaper, samband, utstyr og<br />
en rekke andre ting. MB 240 er<br />
hærens flerbruksbil.<br />
23
Postboks 7, Røa Tlf.: 23 09 73 33<br />
0701 OSLO Fax: 23 09 72 78<br />
President<br />
Sverre Øverland<br />
Visepresident<br />
Nils S. Egelien<br />
Sekretær<br />
Kjell Pedersen<br />
Kasserer<br />
Jan O. Weidemann Bredvad<br />
Utenlandske saker<br />
Anders Bredesen<br />
Styremedlemmer<br />
Kjell Martinsen<br />
Torbjørn Sætre<br />
Einar Gundersen<br />
Olav Ring<br />
Underforeninger<br />
Oppland Gardistforening<br />
Postboks 742<br />
2801 Gjøvik<br />
Sarpsborg og omegn<br />
Gardistforening<br />
Postboks 418<br />
1703 Sarpsborg<br />
Hedmark Gardistforening<br />
Narmovegen 86<br />
2323 Ingeberg<br />
Halden og omegn Gardistforening<br />
Bøe Gård Torpedal<br />
1764 Halden<br />
<strong>Garde</strong>ns Befalsklubb<br />
Gullhaugstien 5<br />
1354 Bærums verk<br />
Oslo Gardistforening<br />
Postboks 105, Røa<br />
0701 Oslo<br />
Buskerud Gardistforening<br />
Postboks 4107<br />
3005 Drammen<br />
Vestfold Gardistforening<br />
Ø.Smidsrødvei 64<br />
3120 Tønsberg<br />
Trøndelag Gardistforening<br />
Trondheim Mil.<br />
7004 Trondheim<br />
Norske Drillgardisters Forbund<br />
Bakkeveien 5<br />
3055 Krokstadelva<br />
Telemark Gardistforening<br />
Postboks 1<br />
3835 Seljord<br />
Veterandrill<br />
Tilbakeblikk på sesongen<br />
24<br />
2002<br />
Sesong for Veterandrill, er i likhet med inneværende drilltopp, over for i år.<br />
Dette har vært en sesong preget av store omveltninger. Både av mannskaper<br />
og ledelse. Resultatet er at vi nå stiller med en sært ung og lovende samling<br />
av veteraner.<br />
Etter flere tilbakemeldinger å dømme, har vi i år vist frem noe av det beste en<br />
veterandrilldropp noen gang har gjort på drillbanen. Jeg tror mye av det<br />
skyldes at vi har lagt om stilen på en del punkter som har med orden og disiplin<br />
å gjøre. Naturligvis også rent fysiske faktorer som lavere gjennomsnittsalder.<br />
Det er imidlertid ikke ment som et spark til våre trofaste slitere gjennom<br />
mange år. Snarer tvert imot. Det er en prestasjon at disse har utgjort<br />
stammen i Veterandrill og danket ut "ung gutta" i så lang tid. En stor takk til<br />
dere!<br />
Vil også ønske "rekruttene" fra Drilltropp 2002 velkommen i Veterandrill. 2003<br />
sesongen regner vi med skal bli enda bedre på alle måter. 2002 har som nevnt<br />
vært preget av store forandringer i organisasjonen og fokus har ikke vært helt<br />
og fullt på driller og hvordan disse skal være. Her har vi fortsatt et stort og<br />
urealisert potensialet. Jeg kan love at vi til neste sesong skal ta et langt skritt<br />
videre med tanke på det dillmessige. Det skal bli meget spennende å se hva vi<br />
kan få til med så mange ivrige treningsvillige veteraner. Målet er helt klar å slå<br />
inneværende drilltopp på enkelt områder.<br />
Dersom du er tidligere drillgardist og kjenner det trykker i "appell foten", er det<br />
bare å gå inn på våre hjemmesider www.veterandrill.net og melde deg inn! Her<br />
finnes all nødvendig informasjon enten du ønsker å være aktiv i Veterandrill<br />
eller kun støtte oss økonomisk med ditt medlemskap.<br />
Vil med dette hilse til alle kjente både i og utenfor gardeleiren!<br />
Magne Helgheim<br />
President Veterandrill<br />
Resultater fra skytingen om Fronth`s pokal 13.oktober<br />
På Fiskum skytterlags baner, Darbu, med deltakelse fra VGF og BGF.<br />
Pokalen ble vunnet av Øyvinn Pedersen, BGF, med tils. 241 poeng, fordelt på<br />
107 p inne, og 134 p ute. Øvrige resultater:<br />
Klassevinnere;<br />
Klasse over 70 år; Kåre Eidal, BGF, 113 p.<br />
Klasse over 50år; <strong>Hans</strong> Erik Hauge, BGF, 138 p.<br />
Klasse under 50år; Øyvinn Pedersen; BGF 134 p.
Norges Gardistforbund<br />
Oslo Gardistforening<br />
Tur til Hovedøya:<br />
4. September satte 12 medlemmer av OGF hverandre stevne på Hovedøya. Dette var en frittstående fortsettelse av<br />
turen som OGF hadde vært på sammen med lottene i mai i år. Denne gangen omhandler turen aktivitetene fra<br />
vikingtiden og frem til i dag. Vi spaserte over "de nedre slettene" hvor man fremdeles, med litt godvilje, kan skimte<br />
avtrykket av <strong>Garde</strong>ns brakker, som lå frem mot 2. verdenskrig. Vi fikk høre spennende historier om dokumenter som<br />
ble borte, tyske stillinger under krigen og deres finurlige tunnel system i fjellet. Videre gikk ferden østover og lengre<br />
tilbake i tid, Vi spaserte resten av det som i følge vår guide, Pål Toresen, må ha vært middelalderbosteder og når<br />
man stoppet så man tydelig hvordan gårdene måtte ligget i terrenget. Ved strandkanten fikk vi se et solkors risset<br />
inn i fjellet, men de er usikkert om det var vikingene eller tyskerne, eller noen nynasister for den del som hadde satt<br />
sitt bumerke i fjellet. På veien tilbake mot et godt måltid spekemat, passerte vi kommandantboligen, som i tidligere<br />
tider hadde huset kommandanten på Akershus festning før vi kom oss opp på øyas høyeste topp. Herfra tok noen<br />
en kort avstikker ned til det som i gammel tid hadde vært et kysthospital for Oslo. Derfra avsluttet vi turen med å<br />
passere et steinbrudd som hadde levert innvendig kledning til Hallvardsmoen som en gang lå, der Gamlebyen og<br />
togsentralen på Loenga i dag ligger. Vel tilbake i kroa, som er den gamle tyske offisermessen på øya, avsluttet vi<br />
dagen med spekemat og øl. På båtturen hjemover var alle enige om at dette nok en gang hadde vært en spennende<br />
utflukt i historien til Oslo, vår egen hovedstad.<br />
Stortinget:<br />
Styret vil bare minne alle medlemmer på at vi den 04. Desember har på årsplanen en tur til stortinget. Denne vil<br />
begynne med en omvisning før vi går til et passende sted for et møte med den politiske ledelsen av forsvaret i<br />
Norge. Forsvarsministeren har, med forbehold om andre mer pressende affærer, tilsagt sitt nærvær og det vil derfor<br />
være en gyllen sjanse for dere veteraner til å komme med innspill og kommentarer til dagens utvikling og politiske<br />
styring av forsvaret. Påmelding til arrangementet skjer til Formann Terje Schjødt-Osmo tlf: 22 76 21 20 (privat), 90<br />
52 52 17 (mobil), 23 47 29 00 (kontor), eller Jan-Erik Skjeggerud tlf: 67 59 03 08 (privat) 90 06 26 79 (mobil), 22 46<br />
26 66 (kontor). Påmelding kan også sendes pr. e-mail: eskjegge@online.no<br />
Oppland Gardistforening<br />
Nekrolog<br />
Ved Magne Næss` bortgang i oktober har en hedersgardist forlatt Oppland Gardistforenings rekker. Magne var<br />
krigsgardist 1939/40 og skulle ha dimmitert da krigen brøt ut. <strong>Hans</strong> beretninger fra krigsdagene 1940 sluttet aldri å<br />
fascinere oss, vel og merke uten at han noen gang fremhever sin egen innsats. Han ble innkalt til <strong>Garde</strong>n på nytt i<br />
1945, og fikk i oppdrag å hente frem instrumenter som <strong>Garde</strong>musikken hadde gjemt på ulike steder under krigsutbruddet.<br />
Musikk skulle sette preg på hele hans liv og de fleste korps i Toten-området visste hvem Magne var. Like<br />
engasjert var han fra første dag av i vår forening. Det være seg verving, tilretteleggelse av <strong>Garde</strong>konserter eller<br />
også representasjonsoppdrag i inn og utland for Forbundet. <strong>Garde</strong>ns merkedager har med Magnes bortgang fått nok<br />
en tom plass i Krigsgardistenes rekker. Men, om posten står tom, vil minnet om Magnes alltid stå på vakt i Oppland<br />
Gardistforening.<br />
Anders Bredesen<br />
Buskerud Gardistforening<br />
Arrangerer konsert med H M <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>s Musikkorps i Modum Kulturhus, Vikersund<br />
Torsdag 28. november kl 1900.<br />
Til våre medlemmer<br />
Et lite spørsmål: Har DU husket å betale foreningskontingenten din dette året<br />
25
✂<br />
Norges Gardistforbund<br />
Gardistforbundet gratulerer<br />
90 år<br />
27. oktober Egil Røine OGF<br />
89år<br />
29.desember Sverre Strand OPGF<br />
87år<br />
16.november Reidar Stuksrud OPGF<br />
85år<br />
9.august Odd Skramstad BGF<br />
7. desember Øivind Wold OGF<br />
84år<br />
25.oktober Aage Reidar Olsen BGF<br />
80år<br />
2. februar Ivar Kristian Kjærnes OGF<br />
2. februar Eigil Strand OGF<br />
75år<br />
27. august Odd Hoelsbrekken OPGF<br />
19. september Stein Simonssen OGF<br />
26.oktober Ole Guldbrandsen OPGF<br />
28. oktober Birger Mæhlum OPGF<br />
1.desember Per Gjestrum OGF<br />
1.desember Trygve Tallaksen VGF<br />
21. januar Erling servan OGF<br />
70år<br />
23 september Rolf Kr. Larsson BGF<br />
24. september Odd Mehlum OPGF<br />
23.januar Nils Steen Egelien OGF<br />
65år<br />
26.september Harald Olaf Sørby OGF<br />
29. oktober Arvid Oppdal OPGF<br />
4.november Bjørn Fredriksen OGF<br />
11.november Svein Tore <strong>Hans</strong>en OGF<br />
20.november Tormod Sleppen OGF<br />
23.november Thorbjørn Borge OGF<br />
13.desember Einar Karlsen OGF<br />
24.januar Odd Rui OGF<br />
12. Februar <strong>Hans</strong> Ivar Johansen OGF<br />
13.februar Svein Jensen OGF<br />
23. februar Edgar Olafsen OGF<br />
25.februar Bjørn Glestad<br />
60år<br />
1. september Martin Borgen BGF<br />
12.september Erik Føyen OGF<br />
15.september Magne Garlid OGF<br />
4.oktober Geir Løvåsen OGF<br />
19.oktober Tor Solberg OGF<br />
25.oktober Tom A. Markus OGF<br />
25.november Oddvar Træen OGF<br />
11.desember Per Erik Wenner OGF<br />
18. januar Kaare Gydberg OGF<br />
55år<br />
15.oktober Bjørn Johansson OGF<br />
50år<br />
18.august Kjell Kristian Gulliksen VGF<br />
27.september Bjarne Lykseth OGF<br />
29.oktober Bjørn Arild Halvorsen OGF<br />
16.november Tom Eriksen OGF<br />
4.desember Finn A. Simensen OPGF<br />
Navn:<br />
Fødselsår:<br />
Adresse:<br />
Tlf. Privat:<br />
Postnr. og sted:<br />
Innmeldingsblankett<br />
Tlf. Arbeid:<br />
Yrke:<br />
Tjeneste i HMKG fra til i<br />
Kp tropp som<br />
Jeg melder meg inn i<br />
gardistforening.<br />
Sted/Dato:<br />
Underskrift:<br />
Ververens navn:<br />
Adresse:<br />
Fortegnelse over gardistforeninge finnes på NGF-sidene i bladet
8.desember Egil Karlsrud OGF<br />
12.januar Rune Heiestad OGF<br />
20. januar Vidar O. Furnes OGF<br />
14. februar Trond Waage OGF<br />
45år<br />
12.september Thor Sundby OGF<br />
40år<br />
26.september Kai Flemming Andersen OGF<br />
35år<br />
12.september Kåre Gulliksen OGF<br />
30.september Jan Ove Ulven OGF<br />
NGF informerer<br />
21.november Jan W. Hostvedt OGF<br />
14.desember Jakob Svinelid Jr. OGF<br />
19. februar Frank-Robert Pettersen OGF<br />
21. februar Arnstein Eknes OGF<br />
24.februar Knut Erik Mjelbo OGF<br />
30år<br />
24.januar Kai-Otto Helmersen OGF<br />
10.februar Geir-Ove Kverneng OGF<br />
13.februar Morten Kappe OGF<br />
NGF ønsker alle en riktig god jul!<br />
NGF har 7. november avsluttet et nødvendig møte med <strong>Garde</strong>n angående bladet <strong>Gardisten</strong>. Vi beklager mangelfulle<br />
utgivelser i år - spesielt etter uttalelsene i fjor. Med en tillitsvekkende og helt ny organisasjon ved avdelingen, med<br />
Kaptein Brynildsen i spissen gleder vi oss til bladåret 2003. <strong>Gardisten</strong> tar sikte på 4 utgivelser + eventuelt 2<br />
ekstranummer. Hvorvidt det kommer ut noen ekstranummer, kommer an på stoffmengde og økonomi. Siden dette<br />
"grønne nummer" blir det siste i år, kan vi fortelle at NGF`s juleforberedelser forlengst er påbegynt med "julenissen"<br />
Ernst Asplund i spissen. Vi har sendt ut den vanlige tiggegiro til alle foreninger.<br />
NGF`s styre ønsker alle medlemmer og tillitsvalgte en riktig God Jul!<br />
-Egelien<br />
<strong>Garde</strong>rforeningen i København<br />
Brev fra formannen ti<br />
Oslo Gardistforening v/formand Terje Schjødt-Osmo<br />
Vi er meget opsat på en styrkelse af det unikke samarbejde mellom hovedstædernes<br />
garderforeninger. En position som vi jo nyder godt af, og som<br />
også giver forpligtigelser! GK/KH har 117 år bag sig (stiftet 25.08. 1885),<br />
og den første, og største, foreningen i Danmark, samt den ældste regimentsforening<br />
i Verden Den nuværende "<strong>Garde</strong>rbladet" blev grunnlagt af<br />
GF/KH, som også var fundametet for "De Danske <strong>Garde</strong>r-foreninger", som<br />
i dag tæller ca 15.000 medlemmer i 77 lokal-foreninger i og utenfor<br />
Danmark.<br />
GF/KH er privilegert ved at have ca. 10% af medlemsskaren, som<br />
vi gør vort yderste for at tilbyde interessante og spændende arrangementer.<br />
Foredrag af militær karakter (f.ex Livgardens chef), besøg på<br />
alment interessante steder (f.ex slottet eller Folketinget), de traditionelle<br />
Formann i Københavns Gardistforening<br />
Steen V. Grubert<br />
arrangementer og møder (f.ex hæderstegnsuddeling eller gule ærter, samt ikke mindste skydninger fylder godt op i<br />
aktivitetskalenderen, og vi har medlems-arrangementer i alle måneder, undtagen juni/juli. Skyttelauget mødes hver<br />
uge undtagen i feriene.<br />
Vi forsøger at følge med tiden, at være up to date og tilbyde tidsaktuelle arrangementer, lige som vi er<br />
meget beviste om at gøre vort bedste for at fastholde medlemmene, ikke mindst de unge årgange som jo er fremtiden.<br />
Det er dog ikke den letteste del af arbejdet.<br />
Det er derfor vigtig med udveksling af idèer, at inspirere hinanden, samt at styrke sammenholdet og båndene<br />
internt og externt. Derfor ser GF/KH frem til det fælles arrangement omkring <strong>Garde</strong>ns Dag i juni måned 2003,<br />
med skydning og hyggelig samvær.<br />
Det kan være med til at formå bestyrelsen i GF/KH til at yde en ekstra indsats til bevarelse og styrkelse af<br />
<strong>Garde</strong>r-foreningen i København, så den er levedyktig i mange år fremover.<br />
27
Norges Gardistforbund<br />
<strong>Garde</strong>sjef, Korp. Kjetil Holthe Bersås-geværdrill og<br />
drilltroppsjefen lt. Lars Kåre Fodnes<br />
Osmo hedrer avtroppende gardesjef Nermo<br />
i befalsmessen<br />
Einar Østenengen mottok mye heder på HGF`s<br />
jubileumsfest. Bl.a NGF`s Erkjentlighetsmedalje<br />
Korporal Glenn Sørsgård skriver seg inn<br />
i æresprotokollen<br />
På SGF`s årsmøter samles mange<br />
- også yngre årganger<br />
F.v. Kjell Martinsen, Einar Østenengen, Gudmund<br />
Landheim, Stein Å. Hagen, Øystein Bakkehaug<br />
28
<strong>Garde</strong>sjefene Raabye og Nermo med følge<br />
29
<strong>Garde</strong>ns oppdrag<br />
- i krise og krig<br />
Av: Eivind Nikolaysen<br />
Alarmen går. Norge er under angrep. <strong>Garde</strong>ns<br />
oppdrag er klart:<br />
Sørg for kongefamiliens sikkerhet.<br />
Selv om HMKG's virksomhet knyttet til vakt<br />
og parade i fred er det de fleste forbinder med<br />
avdelingen, har den også et krigsoppdrag.<br />
Det er dette oppdraget HMKG trenes for i den<br />
"grønne" delen av utdanningen.<br />
<strong>Garde</strong>n er satt opp med personell og utstyr for å løse<br />
krigsoppdraget. Rekognosering, pionerarbeider, eskort,<br />
sikring, transport og forsyning ivaretas av spesialiserte<br />
underavdelinger som til sammen er i stand til å flytte og<br />
sikre Kongefamilien i en krisesituasjon.<br />
- Oppdraget en avdeling har, ligger til grunn for organisasjonen, sier major Brunborg, <strong>Garde</strong>ns operasjonsoffiser med<br />
ansvar for utdanning og øving. - De fleste avdelinger har et oppdrag som går ut på å stanse og eventuelt bekjempe<br />
fienden i et gitt område. <strong>Garde</strong>n har et vakt- og sikringsoppdrag. <strong>Garde</strong>n er derfor satt opp litt annerledes i forhold til<br />
en vanlig infanteribataljon. Vi har ikke bombekastere og tunge panservernvåpen, men har til gjengjeld et eskortekompani,<br />
forteller majoren.<br />
Dersom Oslo er under angrep, må Kongen flyttes. Krigskvarteret og området rundt må undersøkes før Kongefamilien<br />
og avdelingen flyttes inn i området. Dette tar eskortekompaniet seg av. Kompaniet skal også planlegge og<br />
rekognosere flere ulike eskorteruter. Eskortekompaniet har til oppgave å forflytte sikringsobjektet raskt og sikkert til<br />
krigskvarteret, om nødvendig gjennom områder med fiendtlig aktivitet. Resten av gardebataljonen har ansvar for å<br />
sikre krigskvarteret mot angrep.<br />
- Det som skjer i krise eller krig, er egentlig at vi flytter vaktholdet<br />
fra Slottet, Skaugum og Akershus og ut i skogen, sier<br />
major Brunborg.<br />
Det krigsoppdraget <strong>Garde</strong>n har, er også tema for de øvelsene<br />
man har i felt. - Det som gjelder for all stridstrening, er at<br />
man bør trene på situasjonen slik man forventer at den vil<br />
bli, understreker Brunborg. - Et mye brukt uttrykk er; "Train<br />
as you fight". Øvelsene til <strong>Garde</strong>n skal være så nært opp til<br />
tenkt virkelighet som mulig.<br />
Noen er av den oppfatning at <strong>Garde</strong>n bør konsentrere seg<br />
om det den "kan", og rendyrkes som en vakt- og paradeavdeling,<br />
uten vesentlig feltøving og grønn tjeneste. Dette er<br />
ikke Brunborg enig i.<br />
- Man vet aldri når det kan bli bruk for en avdeling som<br />
<strong>Garde</strong>n, sier major Brunborg. -Det at det står 800 mann<br />
klare til enhver tid, og er trent for å drive vakthold under<br />
forskjellige forhold, er en styrke og en trygghet. I tillegg er<br />
<strong>Garde</strong>n utstyrt på en måte som gjør at vi kan flytte på oss<br />
raskt og effektivt.<br />
30
Brunborg minner om hva som skjedde 11. september i fjor<br />
- Hvem kunne forutsi angrepet på World Trade Center Vi<br />
vet ikke hva som kan hende i fremtiden, alt vi vet er at ting<br />
skjer, og det kan skje plutselig.<br />
Brunborg avviser at <strong>Garde</strong>n er en vesentlig dårligere<br />
feltavdeling enn andre avdelinger, til tross for at gardistene<br />
får mindre tid i felt. Han mener at gardistenes erfaringer fra<br />
"sort" tjeneste er til nytte også under feltutdanningen.<br />
- Sluttet orden slik vi kjenner det fra vakt- og paradeoppdragene,<br />
er jo egentlig tidligere tiders stridsteknikk. I gamle<br />
dager var kommandoer som - Ploton! - Høire sving! -<br />
Marsch! - Marsch! det man brukte for å lede striden.<br />
<strong>Gardisten</strong> bruker erfaringer fra sluttet orden også i felt. Ved<br />
at man er vant til å drille, går treningen på mer moderne<br />
stridsdriller også lettere. Derfor er det en takknemlig oppgave<br />
å utdanne gardister i felt.<br />
Når gardisten blir dimittert, er han i Forsvarets øyne "ferdig" med <strong>Garde</strong>n. Han vil nemlig ikke bli innkalt til <strong>Garde</strong>n i<br />
tilfelle mobilisering. - De kompanier som nettopp er dimittert, vil kunne oppleve å bli tilbakekalt ved mobilisering eller<br />
økt beredskap, sier major Brunborg. Dette skyldes at <strong>Garde</strong>n til enhver tid har en ny kontingent i leiren, som enda<br />
ikke er trent for oppgaven. - Det er enda en ting når et av geværkompaniene er nye, sier øvingssjefen. - Men vi kan<br />
jo forestille oss den situasjonen dersom det var spesialistene i eskortekompaniet som duret rundt nede på 0-plan fra<br />
morgen til kveld! Disse mannskapene trenger spesielt lang trening før de er klare for sin oppgave.<br />
Major Brunborg vil imidlertid ikke gå med på at utrykket "en gang gardist, alltid gardist" har begrenset gyldighet selv<br />
om eks-gardisten ikke tilhører <strong>Garde</strong>ns krigsorganisasjon. - Det utrykket innebærer vel en del andre sider ved det å<br />
være gardist enn akkurat mobiliseringsorden, sier major Brunborg, som selv har vært både sersjant og løytnant i<br />
<strong>Garde</strong>n. - Det har med verdier og holdninger å gjøre. Det er umulig å tjenestegjøre i H M <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>n uten å bli<br />
merket av det.<br />
31
Cblad<br />
returadresse:<br />
H M <strong>Kongens</strong> garde<br />
<strong>Gardisten</strong><br />
Postboks 7, Røa<br />
0701 OSLO