16.01.2015 Views

B. Silingsrapport - Bergen kommune

B. Silingsrapport - Bergen kommune

B. Silingsrapport - Bergen kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

E39 Åsane. Midtbygda - Nordhordlandsbrua.<br />

Offentlig områdereguleringsplan med KU<br />

Innledende planfase.<br />

SILINGSRAPPORT<br />

Region vest<br />

<strong>Bergen</strong> kontorsted<br />

Planseksjonen<br />

Dato: Mai 2011


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 2<br />

.


3<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

1 Forord<br />

Trasé for E39 ble fastlagt i ”Kommunedelplan for ny E39 Midtbygda – Nordhordlandsbrua” i 2001.<br />

Traséen er innarbeidet også i ”Kommunedelplan Åsane sentrale deler” fra 2006.<br />

Vurderinger av trafikkavviklingen i planlagt vegsystem, sett i sammenheng med trafikk knyttet til<br />

planlagt arealbruk, viser at det fortsatt kan forventes trafikkavviklingsproblemer i området. Statens<br />

vegvesen og <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> har derfor satt i gang et forprosjekt for å finne forbedrede løsninger<br />

som grunnlag for oppstart av arbeider med reguleringsplan for tiltaket. Forprosjektet er gjennomført i<br />

to trinn. Første trinn fremgår av "E39 - Åsane Nord. <strong>Silingsrapport</strong>", datert 20.05.2008 (utarbeidet av<br />

COWI AS).<br />

Denne silingsrapporten er andre del av forprosjektet som skal ende opp med en anbefalt løsning for<br />

regulering av hovedvegsystemet i Åsane. Her er de mest beslutningsrelevante konsekvensene vurdert<br />

for de aktuelle alternativene.<br />

Silingsarbeidet er utført for<br />

vegløsninger i de sentrale<br />

delene av Åsane (fra<br />

Glaskartunnelen på E39 i<br />

sør og henholdsvis Nyborgkrysset<br />

på E16 og nytt<br />

kryss ved Ulsetstemma på<br />

E39 i nord). Planområdet<br />

for reguleringsplanen inkluderer<br />

i tillegg strekningen<br />

mellom Ulsetstemma og<br />

Klauvaneset ved<br />

Nordhordlandsbrua.<br />

Som det fremgår av figur<br />

1, skal anbefalt løsning<br />

legges til grunn for videre<br />

reguleringsarbeid i området.<br />

Figur 1 Skjematisk fremstilling av planprosessen<br />

Det er samtidig utarbeidet<br />

et planprogram for reguleringsplanarbeidene.<br />

Dette<br />

legges ut på offentlig høring<br />

og utgjør den formelle<br />

oppstarten av arbeidene<br />

med å regulere vegsystemet<br />

i Åsane. Planprogrammet beskriver planprosessen og alternativ løsning som skal ligge til grunn for<br />

reguleringsplanen. Videre angir planprogrammet hvilke tema som skal inngå i konsekvensutredningen<br />

som skal utarbeides sammen med reguleringsplanen.<br />

Som en del av silingsrapporten er det laget trafikkanalyse og støyrapport. Disse rapportene er heretter<br />

kalt henholdsvis trafikkanalysen og støyrapporten.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 4<br />

Oppdraget har vært utført for Statens vegvesen, der Terje Faanes og Lilli Mjelde har ledet arbeidet.<br />

En plangruppe har fulgt prosessen og hatt jevnlige møter. Gruppen har bestått av:<br />

• Statens vegvesen ved:<br />

- Terje Faanes<br />

- Lilli Mjelde<br />

- Sindre Lillebø<br />

• <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> ved:<br />

- Karin Davanger<br />

- Svein Steine<br />

• COWI AS ved Knut Ekseth og Kjetil Nerland<br />

I tillegg har det vært avholdt møter i referansegruppa for prosjektet. Denne gruppa har bestått av:<br />

• Statens vegvesen<br />

- Magnus Natås<br />

• <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong><br />

- Rune Herdlevær<br />

- Marit Sørstrøm<br />

• Fylkesmannen i Hordaland<br />

- Torgeir Flo<br />

• Hordaland fylkes<strong>kommune</strong><br />

- Kjetil Christensen<br />

Knut Ekseth har vært sekretær for plangruppen og oppdragsansvarlig for COWI. Hos COWI har Kjetil<br />

Nerland vært sentral i arbeidene. Frode Wiggen er ansvarlig for trafikkberegningene og Bjørn<br />

Leifsen for støyberegningene.<br />

.


5<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

Innholdsfortegnelse<br />

1 Forord 3<br />

2 Innledning 9<br />

3 Situasjonsbeskrivelse 11<br />

3.1 Studieområde 11<br />

3.2 Problembeskrivelse 12<br />

4 Planstatus 14<br />

4.1 Innledning 14<br />

4.2 Kommuneplan for <strong>Bergen</strong> 2006-2017 14<br />

4.3 Kommunedelplan Åsane sentrale deler 14<br />

4.4 Kommunedelplan for ny E39 Midtbygda - Nordhordlandsbrua 15<br />

4.5 Nyborg næringspark og ny grav- og urnelund for Åsane kirke 16<br />

4.6 Nytt Nyborgkryss 17<br />

4.7 Åsamyrane, rundkjøringer og veg 18<br />

4.8 Åsane senterområde S-3 19<br />

4.9 Reguleringsplan for Åsane sentrum - S1 20<br />

4.10 C-tomten 21<br />

5 Målsetting 22<br />

5.1 Hovedmål for prosjektet 22<br />

5.2 Delmål for prosjektet 22<br />

6 Forutsetninger og silingskriterier 23<br />

6.1 Planmessige forutsetninger 23<br />

6.2 Tekniske forutsetninger 23<br />

6.3 Silingskriterier 23<br />

7 Beskrivelse av alternativene 25<br />

7.1 Innledning 25<br />

7.2 Viktige elementer i fremtidig vegsystem 25<br />

7.3 Elementer som er vurdert, men forkastet 31<br />

7.4 Vegnett 33<br />

7.5 Alternativ A1 - Hesthaugkryss og enkel splitt ved Forvatnet 37<br />

7.6 Alternativ A2 - Hesthaugkryss med fullt hovedvegkryss ved Forvatnet 39<br />

7.7 Alternativ A3 - Hesthaugkryss med enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet 41<br />

7.8 Alternativ B1 - Stamskarkryss med enkel splitt ved Forvatnet 43<br />

7.9 Alternativ C1 - Stamskarkryss med enkel splitt ved Forvatnet - Miljøtunnel 45<br />

7.10 Alternativ B2 - Stamskarkryss med fullt hovedvegkryss ved Forvatnet 47<br />

7.11 Alternativ C2 - Stamskarkryss med fullt hovedvegkryss ved Forvatnet - Miljøtunnel 49<br />

7.12 Alternativ B3 - Stamskarkryss med enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet 51<br />

7.13 Alternativ C3 - Stamskarkryss med enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet - Miljøtunnel 53<br />

7.14 Støyvurderinger 55<br />

8 Vurdering av alternativene 57<br />

8.1 Innledning 57<br />

8.2 Veg og trafikk 57<br />

8.3 Forhold til omgivelsene 61<br />

8.4 Teknisk/Økonomiske vurderinger 63<br />

8.5 Oppsummering av konsekvensene 64<br />

9 Statens vegvesen sin anbefaling 65<br />

9.1 Trafikkavvikling og vegsystem 65<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 6<br />

9.2 Tilknytningspunkt hovedveg – lokalvegsystem 65<br />

9.3 Kollektivtransport og kollektivterminal 66<br />

9.4 Gang- og sykkeltransport 67<br />

9.5 Byutvikling og barrierevirkning – forhold til senking av hovedveg 67<br />

9.6 Forhold til natur og miljø 68<br />

9.7 Anleggskostnader 69<br />

9.8 Konklusjon 69<br />

.


7<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

Figurliste<br />

Figur 1 Skjematisk fremstilling av planprosessen .............................................................................. 3<br />

Figur 2 Oversiktskart ........................................................................................................................ 10<br />

Figur 3 Planområdet .......................................................................................................................... 11<br />

Figur 4 Kommuneplanens arealdel 2006-2017– <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>, utsnitt Åsane .......................... 14<br />

Figur 5 Kommunedelplan Åsane sentrale deler ................................................................................ 15<br />

Figur 6 Alternativ D fra <strong>kommune</strong>delplanen .................................................................................... 16<br />

Figur 7 Forslag til nytt kryss ved Forvatnet ...................................................................................... 16<br />

Figur 8 Godkjent reguleringsplan - Nyborg næringspark ................................................................. 16<br />

Figur 9 Godkjent reguleringsplan - nytt Nyborgkryss ...................................................................... 17<br />

Figur 10 Godkjent reguleringsplan - Åsamyrane ............................................................................ 18<br />

Figur 11 Forslag til reguleringsplan - Åsane senterområde - S3 .................................................... 19<br />

Figur 12 Forslag til reguleringsplan - Åsane sentrum .................................................................... 20<br />

Figur 13 C-tomten ........................................................................................................................... 21<br />

Figur 14 Viktige elementer i alternativene ..................................................................................... 25<br />

Figur 15 Lengdeprofil for senket løsning. ...................................................................................... 26<br />

Figur 16 Stamskarkryss .................................................................................................................. 27<br />

Figur 17 Hesthaugveien utvidet til fire felt ..................................................................................... 27<br />

Figur 18 Forvatnkryss - splittløsning .............................................................................................. 28<br />

Figur 19 Forvatnkryss - fullt motorvegkryss .................................................................................. 28<br />

Figur 20 Forvatnkryss - fullt lokalvegkryss ................................................................................... 29<br />

Figur 21 Kryss ved Ulsetstemma .................................................................................................... 29<br />

Figur 22 Kollektivtrafikk ................................................................................................................ 30<br />

Figur 23 Forslag til prinsipp for sykkelveg ..................................................................................... 31<br />

Figur 24 Tertneskryss ..................................................................................................................... 32<br />

Figur 25 Lokalveg i tunnel vest for Åsane sentrum ........................................................................ 32<br />

Figur 26 Prinsipp for vegnett .......................................................................................................... 33<br />

Figur 27 Prinsipp alternativ A1....................................................................................................... 35<br />

Figur 28 Prinsipp alternativ A2....................................................................................................... 35<br />

Figur 30 Prinsipp alternativ B1 og C1 ............................................................................................ 36<br />

Figur 31 Prinsipp alternativ B2 og C2 ............................................................................................ 36<br />

Figur 31b Prinsipp alternativ B3 og C3 ............................................................................................ 36<br />

Figur 32 Alternativ A1 .................................................................................................................... 37<br />

Figur 33 Beregnet ÅDT 2030 alternativ AI .................................................................................... 38<br />

Figur 34 Alternativ A2 .................................................................................................................... 39<br />

Figur 35 Alternativ A3 .................................................................................................................... 41<br />

Figur 36 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ A3 .............................................................................. 42<br />

Figur 37 Alternativ B1 .................................................................................................................... 43<br />

Figur 38 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ B1 .............................................................................. 44<br />

Figur 39 Kort nedsenkning C1 Figur 40 Lang nedsenkning C1 ..................................................... 45<br />

Figur 41 Alternativ C1 .................................................................................................................... 46<br />

Figur 42 Alternativ B2 .................................................................................................................... 47<br />

Figur 43 Kort nedsenkning Figur 44 Lang nedsenkning ................................................................ 49<br />

Figur 45 Alternativ C2 .................................................................................................................... 50<br />

Figur 46 Alternativ B3 .................................................................................................................... 51<br />

Figur 47 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ B3 .............................................................................. 52<br />

Figur 48 Kort nedsenkning ............................................................................................................. 53<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 8<br />

Figur 49 Alternativ C3 ................................................................................................................... 54<br />

Figur 50 Støykotekart Alternativ A1 .............................................................................................. 56<br />

Figur 51 Støykotekart Alternativ B1 .............................................................................................. 56<br />

Figur 52 Støykotekart Alternativ C1 kort miljøtunnel ................................................................... 56<br />

Figur 53 Støykotekart Alternativ C1 lang miljøtunnel .................................................................. 56<br />

Figur 54 ÅDT Alternativ A1 .......................................................................................................... 60<br />

Figur 55 ÅDT Alternativ A3 .......................................................................................................... 60<br />

Figur 56 ÅDT Alternativ B1 og C1 ............................................................................................... 60<br />

Figur 57 ÅDT Alternativ B3 og C3 ............................................................................................... 60<br />

Figur 58 Stamskaret - sett fra Hesthaugkrysset mot sør ................................................................ 62<br />

Figur 59 Området ved Forvatnet - sett fra Åsamyrane mot nord ................................................... 62<br />

.


9<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

2 Innledning<br />

Det skal igangsettes arbeider med reguleringsplan for E39 gjennom Åsane. Formelt plangrunnlag er<br />

vedtatt <strong>kommune</strong>delplan for E39 Åsane nord fra 2001, som også er tatt opp i arealdelen til gjeldende<br />

<strong>kommune</strong>plan for <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

Vegsystemet i Åsane består av to hovedveger (E39 og E16) som i dagens situasjon møtes ved rundkjøringen<br />

ved Vågsbotn. Når ny E39 mellom Åsane og Nordhordlandsbrua står klar, knyttes de to<br />

vegene sammen i et kryss ved Forvatnet.<br />

I arbeidene med denne silingsrapporten er det tatt utgangspunkt i vegløsningen i <strong>kommune</strong>delplanen<br />

fra 2001 og arealutviklingen innenfor planområdet.<br />

Spesielt utbyggingen av et nytt toplanskryss ved Nyborg, i forbindelse med utbygging av nytt IKEAvarehus<br />

her, har utløst behov for å se på hovedvegsystemet i Åsane på nytt. Løsningen for dette krysset<br />

er ikke forenlig med kryssløsningen mellom E39 og E16 ved Forvatnet som er vist i <strong>kommune</strong>delplanen.<br />

Det har vært vurdert ulike løsninger for hovedvegene i Åsane. Senest i 2008 ble det utarbeidet rapport<br />

om valg av alternativ - trinn 1 i forprosjekt.<br />

Trinn 1 i forprosjektet for reguleringsplanen konkluderte med at 3-4 alternativ burde vurderes videre.<br />

Disse er i trinn 2, denne rapporten, kombinert og bearbeidet videre. De nye kombinasjonene er vurdert<br />

og det er konkludert med at i alt 9 alternativ skulle sammenlignes. Etter en konsekvensvurdering<br />

på et grovt nivå er det anbefalt alternativ for regulering.<br />

Figur 2 på neste side viser kart over det aktuelle området i Åsane. Ortofoto av studieområdet er vist i<br />

figur 3.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 10<br />

Figur 2<br />

Oversiktskart<br />

.


11<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

3 Situasjonsbeskrivelse<br />

3.1 Studieområde<br />

Studieområdets avgrensning er vist i figur 3. Området med blå skravur er studieområdet for silingsarbeidet.<br />

Figur 3<br />

Planområdet<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 12<br />

3.2 Problembeskrivelse<br />

De viktigste problemstilingene i planarbeidet er knyttet til enkelte hovedtemaer. Disse er:<br />

3.2.1 Veg og transport<br />

Den vedtatte <strong>kommune</strong>delplanen for ny hovedveg, E 39, til Nordhordlandsbrua er ikke tilpasset den<br />

arealutviklingen som har skjedd i området ved Åsane sentrale deler siden planen ble vedtatt.<br />

Dagens vegsystem har i dag tidvis kapasitetsproblemer. Dette vil bli forsterket fremover med ventet<br />

økning i befolkning og tall på arbeidsplasser i Åsane, og følgende økning i transportbehovet. Løsningen<br />

for lokalvegnettet i den vedtatte <strong>kommune</strong>delplanen vil ikke løse disse problemene. Derfor<br />

skal det gjøres en videre vurdering av transportsystem med løsninger for lokalvegsystem og kryssløsninger,<br />

løsninger for kollektivtransport og løsninger for gående og syklende for den delen av<br />

planområdet som omfatter Åsane sentrum. Denne vurderingen skal bygge videre på resultat av silingsrapport<br />

1 (Cowi mai 2008) og de prosjektidéer for veg- og transportsystem som ble utført februar<br />

2007.<br />

En viktig overordnet målsetting er å overføre mest mulig av trafikkveksten fra personbilbasert trafikk<br />

til kollektivtransport. Gode og effektive løsninger for kollektivsystem gjennom Åsane sentrum og<br />

plassering av kollektivterminal og tiltak for å overføre trafikk fra bil til kollektiv, er derfor viktige<br />

problemstillinger.<br />

Løsninger for sammenhengende hovedlinjer i gang- og sykkelvegnettet i Åsane sentrum og tilknyttingspunkt<br />

til overordnet g/s nett, kollektivterminal, holdeplasser o.l er viktig. En vurdering av om<br />

noe av g/s-systemet skal være rene sykkelveger, inngår her.<br />

Når det gjelder kryssløsninger, er spesielt sammenknyttingen mellom E 39 og E16 i alle retninger<br />

viktig. Krysset vil bli et viktig framtidig knutepunkt for trafikken mellom Nordhordland og E 39 mot<br />

nord og E16 mot Voss og Østlandet og en framtidig ringveg øst. Videre er nytt kryss mellom E 39 og<br />

lokalvegnettet ved Hesthaugen viktig å få vurdert opp mot utvidelse/oppgradering av dagens kryss i<br />

Hesthaugen.<br />

3.2.2 Byutvikling - barrierer<br />

Forhold til eksisterende og planlagt utbygging og arealbruk, og hvordan vegsystemet kan bli en del<br />

av byutviklingen, er viktige momenter. Vurdering av C - tomta som ligger mellom E 39/E16 og<br />

Åsamyrane, inngår i vurderingene av videre byutvikling i Åsane sentrum. På grunn av E 39 sin barrierevirkning<br />

mellom C-tomten og Åsane sentrum og mot Nyborg-området, skal det også vurderes om<br />

E 39/E 16 kan senkes for å gjøre det mulig å etablere bedre planskilte tverrforbindelser for g/s trafikken.<br />

Kritisk for nedsenket løsning er blant annet forholdet til vassdraget gjennom Åsane sentrum<br />

(Dalaelva).<br />

3.2.3 Nærmiljø<br />

Planområdet omfatter deler av de tettest utbygde områdene i Åsane. Forhold til nærmiljø og vegtrafikkstøy<br />

er viktig. Kritisk område er blant annet løsning for Åsamyrane og forhold til eksisterende<br />

boligområder langs denne.<br />

Åsane sentrum ligger i en sone med fare for inversjon (en situasjon der temperaturen stiger med høyden,<br />

og kan føre til at forurensningen blir liggende nær bakken) på kalde og vindstille dager. Trafikkmengder<br />

og luftforurensning er derfor viktige problemstillinger. Det samme gjelder luftforurensning<br />

som følge av planlagt veganlegg (ifm tunnelportalene m.a.).<br />

.


13<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

3.2.4 Kulturmiljø<br />

Åsane var en tradisjonell jordbruksbygd fram til slutten av 1950-åra da åpningen av Eidsvågstunnelen<br />

(1958) startet en utvikling av Åsane som førte til at området nå er den mest folkerike bydelen i<br />

<strong>Bergen</strong> (ca 40 000 innbyggere). De sentrale deler domineres av store bolig- og forretnings/næringsområder<br />

og store ferdselsårer med tett trafikk. Forhold til ”det gamle Åsane” med tilhørende<br />

kulturlandskap og kulturmiljø, gamle ferdselslinjer og lignende, er problemstillinger i planarbeidet<br />

ved videre utvikling av både arealbruk og vegsystem.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 14<br />

4 Planstatus<br />

4.1 Innledning<br />

Det foregår et omfattende planarbeid i Åsane. I tillegg er det vedtatte reguleringsplaner der utbyggingen<br />

allerede er startet opp. Her beskrives kort de forskjellige relevante planene:<br />

4.2 Kommuneplan for <strong>Bergen</strong> 2006-2017<br />

Kommuneplanens arealdel for perioden 2006-2017 omtaler overordnede mål for Åsane. Disse målene<br />

innebærer at Åsane skal være bydelssenter og knutepunkt, et mangfoldig sted med god kollektivdekning.<br />

Bebyggelsen skal ha høy utnyttingsgrad med urbane kvaliteter og med en høy boligandel.<br />

Figur 4<br />

Kommuneplanens arealdel 2006-2017– <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>, utsnitt Åsane<br />

Det er utarbeidet høringsutkast til <strong>kommune</strong>planens arealdel 2010. Denne inneholder i hovedtrekk<br />

kun mindre endringer i arealbruken i området.<br />

4.3 Kommunedelplan Åsane sentrale deler<br />

Kommunedelplanen ble vedtatt 18.9.2006 og gir føringer for arealbruken rundt Åsane sentrum. I<br />

henhold til planen skal planområdet utvikles til ”et levende, miljøvennlig og aktivt bydelssentrum”.<br />

For sentrumsområdet gir planen også følgende føringer:<br />

• Det skal utarbeides en helhetlig reguleringsplan for sentrumsområdet.<br />

• Området skal bygges ut med en bymessig bebyggelsesstruktur.<br />

• Det skal sikres gode offentlige byrom og gjennomgående grønnstruktur i sentrumsområdet, med<br />

en ny forbindelse over motorvegen mot C-tomten som et sentralt element.<br />

• Det åpnes for etablering av en ny gjennomgående lokalveg mellom Arken og motorvegen.<br />

.


15<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

• Kollektivtrafikken skal gå gjennom den sentrale langsgående gaten.<br />

• Parkering skal i hovedsak legges under bakken eller i parkeringshus.<br />

Figur 5<br />

Kommunedelplan Åsane sentrale deler<br />

4.4 Kommunedelplan for ny E39 Midtbygda - Nordhordlandsbrua<br />

Kommunedelplanen med tilhørende konsekvensutredning for ny E39 mellom Midtbygda og<br />

Nordhordlandsbrua ble vedtatt 19.02.2001.<br />

Planen viser ny trase for E39 gjennom Åsane sentrum, nytt kryss ved Forvatnet der E16 kobles på<br />

E39 og trase videre inn i fjelltunnel mot Nordhordlandsbrua. Planen innebærer en liten justering av<br />

E39 forbi Åsane sentrum, der vegen legges noe inn på C-tomten for å få en bedre linjeføring inn mot<br />

tunnelen.<br />

Ny E39 på strekningen innebærer en vesentlig reduksjon av gjennomgangstrafikken mellom Midtbygda<br />

og Vågsbotn og videre langs Steinestøvegen.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 16<br />

Figur 6 Alternativ D fra <strong>kommune</strong>delplanen Figur 7 Forslag til nytt kryss ved Forvatnet<br />

4.5 Nyborg næringspark og ny grav- og urnelund for Åsane kirke<br />

Nytt anlegg for IKEA nord for Nyborgkrysset er under oppføring sammen med nytt toplanskryss for<br />

Nyborgkrysset.<br />

Figur 8<br />

Godkjent reguleringsplan - Nyborg næringspark<br />

.


17<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

4.6 Nytt Nyborgkryss<br />

I forbindelse med nytt IKEA på Nyborg er det under bygging et nytt toplanskryss i Nyborgkrysset.<br />

Reguleringsplanen inkluderer også Åsamyrane som firefelts-veg sørover mot de sentrale delene av<br />

Åsane, løsning for vegsystemet opp mot Gamle Åsane kirke og mot Liamyrane.<br />

Figur 9<br />

Godkjent reguleringsplan - nytt Nyborgkryss<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 18<br />

4.7 Åsamyrane, rundkjøringer og veg<br />

Planen omhandler Åsamyrane, kryss og lokalveger i tilknytning til planen for Åsane sentrum, S3.<br />

Formålet med planen er å løse de trafikale utfordringene knyttet til en videre utbygging av sentrumsområdet<br />

i Åsane. På bakgrunn av krav fra Statens vegvesen er reguleringsplanen knyttet til den planlagte<br />

etableringen av ny Coop-butikk (OBS-hypermarked) i det som i <strong>kommune</strong>delplan (KDP-) for<br />

Åsane sentrale deler betegnes som senterområde S3. Reguleringsplanen er godkjent.<br />

Hovedelementene i planen er 2 nye rundkjøringer som skal erstatte eksisterende kryss i Åsane sentrum<br />

og kryss mellom Åsamyrane og Salhusvegen. Mellom de to rundkjøringene og videre mot plangrensen<br />

i nord, reguleres det for en fremtidig 4-feltsveg.<br />

Planen er lagt til grunn, og deler av den inngår, i forslag til reguleringsplan for Åsane senterområde<br />

S3 (kapittel 4.8) og reguleringsplan for Åsane senter S1 (kapittel 4.9). I forslagene til reguleringsplan<br />

for S1 og S3 er det foreslått endringer i den sørvestlige delen av dette planområdet, men prinsippene<br />

er beholdt..<br />

Figur 10 Godkjent reguleringsplan - Åsamyrane<br />

.


19<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

4.8 Åsane senterområde S-3<br />

Forslag til privat reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for deler av Myrdal ble lagt ut<br />

til offentlig ettersyn høsten 2010. Området er i <strong>kommune</strong>delplanen benevnt S3. Planområdet inneholder<br />

tilgrensende vegarealer i tillegg til senterfunksjoner og næring, tjenesteyting, boliger og parkering.<br />

Planen er tilpasset prinsippet i reguleringsplan for Åsamyrane, rundkjøringer og veg (kapittel 4.7) og<br />

forslag til reguleringsplan for Åsane senter S1 (kapittel 4.9).<br />

Figur 11 Forslag til reguleringsplan - Åsane senterområde - S3<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 20<br />

4.9 Reguleringsplan for Åsane sentrum - S1<br />

Reguleringsplanen for Åsane sentrum er under arbeid og ble lagt ut til offentlig ettersyn 18.08.2010.<br />

Planen er konsekvensutredet.<br />

Målsettingen for planarbeidet er at Åsane sentrum skal utvikles til et levende, miljøvennlig og aktivt<br />

bydelssentrum i samsvar med overordnete målsettinger. Sentrum skal videreutvikles både som et møtested<br />

og knutepunkt for service og rekreasjon for bydelen, som et aktivt handels- og næringsområde<br />

og som et godt boområde.<br />

Transportsystemet<br />

skal øke kollektivtilgjengeligheten<br />

med<br />

kollektivgate<br />

gjennom sentrum,<br />

og det skal<br />

tilrettelegges for<br />

at behov for<br />

gjennomkjøring<br />

begrenses. Parkering<br />

skal legges<br />

i underjordisk<br />

parkeringsanlegg<br />

i 2 til 3<br />

etasjer.<br />

Planen er tilpasset<br />

prinsippene i<br />

reguleringsplan<br />

for Åsamyrane,<br />

rundkjøringer og<br />

veg (kapittel 4.7)<br />

og forslag til reguleringsplan<br />

for<br />

Åsane senter S3<br />

(kapittel 4.8).<br />

Figur 12 Forslag til reguleringsplan - Åsane sentrum<br />

.


21<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

4.10 C-tomten<br />

C-tomten ligger rett øst for Åsane Sentrum, på motsatt<br />

side av E39. Området er ubebygd.<br />

C-tomten er i <strong>kommune</strong>delplanen for de sentrale<br />

delene av Åsane, angitt som fremtidig senterområde.<br />

Det ble i 2005 gjennomført en arkitektkonkurranse<br />

som viser forskjellige ideer for utforming av<br />

området.<br />

Videre arbeider med planen er stilt i bero i påvente<br />

av avklaring av vegsystemet i annet planarbeid i<br />

området.<br />

Figur 13 C-tomten<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 22<br />

5 Målsetting<br />

5.1 Hovedmål for prosjektet<br />

Vegsystemet i Åsane skal utvikles i henhold til hovedprinsippene i <strong>kommune</strong>delplan for E39 Midtbygda-Nordhordlandsbrua.<br />

Hovedvegnettet skal utformes slik at det sikrer robuste og trafikksikre<br />

forbindelser mellom <strong>Bergen</strong> sentrum, Åsane bydel, Nordhordland og videre nordover, og Arna og<br />

videre østover. Vegnettet har også en viktig nasjonal og regional funksjon.<br />

Nullvisjonen - "ingen drepte eller alvorlig skadde i trafikken" - skal danne grunnlaget for planleggingen.<br />

5.2 Delmål for prosjektet<br />

Følgende delmål gjelder for prosjektet:<br />

• Hoved- og lokalvegløsningene skal være robuste og gi god trafikkavvikling i lang tid fremover.<br />

Det må tas hensyn til fremtidig arealbruk.<br />

• Lokalvegnettet må ha så stor kapasitet at det ikke oppstår blokkering av trafikken på hovedvegen.<br />

• De foreslåtte løsningene skal gi et effektivt og publikumsvennlig kollektivsystem, basert på buss<br />

eller bybane og buss. Det skal sikres full fremkommelighet for kollektivtrafikken i planområdet.<br />

• Attraktive og effektive veger for gang- og sykkeltrafikken.<br />

• Barrierevirkning mellom Åsane sentrum og C-tomten, Nyborg og andre deler av sentrumsområdene<br />

skal minimaliseres. En skal så langt mulig unngå å skape vesentlige nye barrierer.<br />

• Miljøet i form av luftforurensning, trafikkstøy og nærføring til bebyggelse skal, så langt mulig,<br />

ikke forverres.<br />

.


23<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

6 Forutsetninger og silingskriterier<br />

6.1 Planmessige forutsetninger<br />

Det er tatt utgangspunkt i følgende føringer:<br />

<br />

<br />

<br />

Korridoren for den vedtatte traseen fra <strong>kommune</strong>delplanen for fremtidig veg til Nordhordlandsbrua<br />

skal gjelde.<br />

Nytt toplanskryss ved Nyborg vil være ferdig bygget i henhold til godkjent reguleringsplan og<br />

skal inngå i løsningen.<br />

Arealbruk i området skal i utgangspunktet være i henhold til vedtatt <strong>kommune</strong>delplan for Åsane<br />

sentrale deler, vedtatte reguleringsplaner og pågående planarbeid.<br />

6.2 Tekniske forutsetninger<br />

Nye veger skal dimensjoneres i henhold til Statens vegvesens krav for utforming av denne typen veganlegg.<br />

De mest sentrale kravene fremgår av håndbok 017 (Veg- og gateutforming) og håndbok 021<br />

(Vegtunneler). Kravene til vegstandard er en funksjon av vegens transportfunksjon, skiltet hastighet<br />

og årsdøgntrafikk. Avvik fra standarden for riksveger skal godkjennes av Vegdirektoratet. Hovedvegene<br />

er også en del av TERN (Trans European Road Network) og må vurderes i forhold til spesielle<br />

bestemmelser for disse.<br />

Utover nevnte forhold, skal vegen utformes med tanke på framkommelighet, sikkerhet, miljø og arkitektur,<br />

strategi for krysstyper og kryssplassering samt avkjørsler, lokalt vegnett, løsninger for gående<br />

og syklende, kollektivtiltak samt belysning og sideanlegg.<br />

6.3 Silingskriterier<br />

Silingen har som målsetting å redusere antallet alternativer ned til ett anbefalt som skal videreføres i<br />

reguleringsplanprosessen. Den er ikke ment som en komplett konsekvensanalyse av alternativene.<br />

Det er derfor lagt vekt på at vurderingene er beslutningsrelevante og ikke gjøres mer detaljert enn<br />

nødvendig.<br />

Silingskriterier er knyttet opp mot målsettingene (kapittel 5) og problembeskrivelsen (kapittel 3.2),<br />

og er:<br />

6.3.1 Veg og trafikk<br />

Forhold for kollektivtrafikken<br />

Det skal vurderes hvordan alternativene legger til rette for gode løsninger for kollektivtrafikken og i<br />

hvor stor grad kollektivtrafikkens fremkommelighet er sikret. Dette gjelder både i forhold til fremkommelighet<br />

på vegstrekninger og gjennom kryss, tilgjengelighet til sentrale områder i Åsane, fleksibilitet<br />

i forhold til plassering av kollektivterminal og forhold knyttet til en eventuell bybane.<br />

Forhold for syklende og gående<br />

Det skal vurderes hvordan alternativene gir muligheter for gode løsninger, både i forhold til gode<br />

gjennomgående hovedsykkelveger og passering av kryss.<br />

Trafikale forhold<br />

Det er beregnet trafikkvolum for alternativene. På bakgrunn av disse skal alternativene vurderes på<br />

generelt grunnlag i forhold til kapasitet på strekninger og kryss. Det er ikke gjennomført detaljerte<br />

kapasitetsberegninger av kryss.<br />

Det skal også vurderes i hvilken grad alternativene møter behovene i det overordnete vegnettet.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 24<br />

6.3.2 Forhold til omgivelsene<br />

Byutvikling<br />

I forhold til byutvikling skal det vurderes hvilke muligheter alternativene gir for utvikling av nye områder,<br />

samt hvordan de kan styrke eksisterende bolig- og næringsområder og sentrumsfunksjoner.<br />

Dette gjelder både arealpotensialet, by-/sentrumskvaliteter, adkomst til de ulike arealene, kontakt<br />

mellom ulike målpunkt og graden av barrierevirkning.<br />

Miljø<br />

Nærmiljø<br />

I hvilken grad alternativene bidrar til å redusere barrierevirkningen mellom områdene øst og vest for<br />

motorvegen skal vurderes.<br />

Det er beregnet og vurdert støy for alle alternativene på et overordnet nivå. Utbredelse av støy er vist<br />

på støykotekart og det er beregnet hvor mange personer som er plaget av støy utendørs.<br />

Natur og miljø (landskap, kultur, naturmiljø)<br />

På bakgrunn av eksisterende kunnskap skal alternativene vurderes i forhold til konflikter og tåleevne.<br />

Vurderingene holdes på et overordnet nivå.<br />

6.3.3 Teknisk/økonomisk vurderinger<br />

Forskjeller i anleggskostnader<br />

Forskjeller i anleggskostnader skal vurderes på bakgrunn av en grov beregning av kostnadsforskjellene<br />

mellom alternativene.<br />

Anleggsdrift - kompleksitet<br />

Det skal gjøres en grov vurdering av kompleksiteten ved anleggsdriften. Dette gjelder både i forhold<br />

til avvikling av trafikk i anleggsperioden og eventuelle ulemper for omgivelsene.<br />

.


25<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7 Beskrivelse av alternativene<br />

7.1 Innledning<br />

Det er totalt 8 alternativer som skal vurderes i silingen. Disse har som felles hovedtrekk en gjennomgående<br />

E39 og et kryss med E16 ved Forvatnet.<br />

7.2 Viktige elementer i<br />

fremtidig vegsystem<br />

Ved utforming av alternative vegnett i<br />

Åsane er det elementer som kan kombineres<br />

i forskjellig grad. Disse er vist i<br />

figur 14 og er:<br />

• Horisontal justering av E39/E16<br />

• Vertikal justering av E39/E16<br />

• Tertneskryss<br />

• Hesthaugkryss eller Stamskarkryss<br />

• Lokalveg i tunnel vest for Åsane<br />

sentrum<br />

• Forvatnkryss<br />

• Kryss ved Ulsetstemma<br />

• Kollektivtrafikk og -terminal<br />

• Sykkelvegnett<br />

7.2.1 Horisontal justering<br />

Trasé for E39 slik denne er vist i <strong>kommune</strong>delplanen<br />

innebærer en viss omlegging<br />

(utretting) av motorvegen forbi<br />

Åsane sentrum. I alternativene er det vist<br />

ulik grad av omlegging med ulike konsekvenser<br />

for utnyttelse av arealene inntil<br />

motorvegen og for Hesthaugkrysset.<br />

Ulsetstemma<br />

Tunnel i vest<br />

Kollektivterminal<br />

Tertneskryss<br />

Forvatnkrysset<br />

Horisontal og Vertikal<br />

justering<br />

Hesthaugkryss<br />

Stamskarkryss<br />

7.2.2 Vertikal justering -<br />

Figur 14 Viktige elementer i alternativene<br />

vurdering av nedsenket<br />

løsning<br />

E39/E16 ligger enten over grunnvannstanden eller er senket slik at det kan etableres en miljøtunnel<br />

med en forbindelse over vegen i flukt med dagens terreng. Lengden på miljøtunnelen forbi Åsane<br />

sentrum varierer. For alternativer over grunnvannstanden legges vegen så lavt som mulig. Dette innebærer<br />

en senkning på mellom en halv og halvannen meter under dagens terreng.<br />

Miljøtunnelen er aktuell på strekningen forbi Åsane sentrum. Ved kollektivterminalen ved Hesthaugveien<br />

og ved tunnelpåhugget til Sauråstunnelen ligger vegen over grunnvannstand i alle alternativene.<br />

Det har vært vurdert å senke E39 under grunnvannstanden ved tunnelpåhugget til Sauråstunnelen,<br />

men dette anses som svært komplisert og kostbart på grunn av konflikt med Dalaelven. Åsamyrane<br />

må dermed heves der denne passerer over E39.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 26<br />

Hovedformålet med å senke E39 forbi Åsane sentrum er et ønske å redusere barrierevirkningen og de<br />

negative miljøkonsekvensene av E39. Samtidig har det i vurderingene rundt miljøtunnel vært sett på<br />

anleggskostnader, drift og vedlikehold og muligheten for å geometrisk tilpasse løsningene til aktuelle<br />

kryssløsninger.<br />

Det er mulig i alle alternativer å etablere forbindelser på tvers av E39 med nye bruer. En miljøtunnel<br />

anses likevel som en bedre løsning i forhold til å redusere barriereeffekten. Jo lengre miljøtunnel jo<br />

bedre anses effekten.<br />

På den andre siden vil miljøtunnel ved Åsane sentrum betraktes som en tunnel som medfører andre<br />

krav i forhold til geometri. Miljøtunnel, med den nødvendige senkingen av vegen, gir også utfordringer<br />

i forhold til avstander til kryss nord og sør for tunnelen som igjen kommer i konflikt med<br />

vekslingsstrekninger.<br />

Ut fra dette er det valgt å vurdere tre vertikalføringer av E39:<br />

• Vertikalkurvatur som i sin helhet ligger over grunnvannstanden, benevnt A og B.<br />

• To ulike vertikalkurvaturer som gir fullt nedsenket E39 på en delstrekning, benevnt C i kapittel<br />

7.4.2.<br />

- Strekningen som er viktigst for å redusere barrierevirkning og negative miljøkonsekvenser.<br />

Dette medfører full nedsenking i ca. 100 m lengde ved planlagt torg ved Åsane senter. Ved<br />

en slik løsning kan E39 legges i miljøtunnel i inntil 100m lengde der taket flukter med omkringliggende<br />

terreng. Denne løsningen kan ikke kombineres med krysset ved Hesthaugveien,<br />

men forutsetter Stamskarkryss. Det kan tilpasses ulike løsninger for kryss ved Forvatnet<br />

- Fullt nedsenket på hele strekningen langs Åsane Storsenter og ved torget. Dvs. tilpasset<br />

tunnelløsning i 360 m lengde. Løsningen forutsetter at krysset ved Hesthaugveien flyttes til<br />

Stamskaret. Løsningen kan ikke tilpasses fullt lokalvegskryss ved Forvatnet, men kan tilpasses<br />

en splitt mellom E39 og E16 samt enkelte løsninger for fullt kryss mellom E39 og<br />

E16.<br />

Figur 15<br />

Lengdeprofil for senket løsning.<br />

Ca-strekning under grunnvannstanden er markert med blått. Øverst viser løsning med kort tunnel<br />

ved planlagt torg. Nederst løsning med lang tunnel.<br />

Ettersom strekningen med nedsenking ligger på en høytrafikkert veg med høy fartsgrense, må det<br />

være godt samspill mellom horisontal- og vertikalkurvatur. Dette er avgjørende for at trafikkantene<br />

.


27<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

skal "lese" vegføringen riktig. Da strekningen omfatter av- og påkjøringer samt vekslingstrekning,<br />

blir dette enda viktigere for trafikksikkerheten. Som<br />

følge av dette er det planlagt vertikalkurvatur som gitt<br />

i figur 15. Figuren viser at lengden på strekningen,<br />

der E39 ligger under grunnvannstanden, forandrer seg<br />

lite enten miljøtunnelen er "kort" eller "lang".<br />

7.2.3 Stamskarkryss<br />

Nytt kryss syd for dagens Hesthaugkryss, i Stamskaret,<br />

er foreslått for å få større avstand til en eventuell<br />

miljøtunnel ved Åsane sentrum, større avstand til et<br />

evt. kryss ved Forvatnet og samtidig bedre avviklingen<br />

i Hesthaugveien. Krysset kobles til de lokale hovedvegene<br />

henholdsvis østover mot Åsamyrane og<br />

vestover mot Hesthaugveien. Dersom kollektivterminalen<br />

opprettholdes der den ligger i dag, vil krysset gi<br />

en bedre forbindelse mellom motorvegen og terminalen.<br />

Figur 16 Stamskarkryss<br />

Det er vurdert to mulige tilknytninger til Hesthaugveien<br />

i vest. Det vil her uansett være store inngrep i forhold til næringsvirksomhet og atkomst til disse.<br />

Forbindelsen gir også nærføring til bebyggelsen i Nedre Ulsetskogen. På østsiden av E39 vil krysset<br />

medføre behov for å innløse boliger mellom Åsamyrane og E39.<br />

Nytt Stamskarkryss er en forutsetning for alternativene med senking av E39 under grunnvannstanden,<br />

men kan også kombineres med alternativer uten senking. Dagens ramper i Hesthaugkrysset faller<br />

bort, og det frigis derved areal, både ved bussterminalen og på C-tomten.<br />

7.2.4 Hesthaugkrysset<br />

Tiltak i Hesthaugkrysset vil være nødvendig uavhengig<br />

av en eventuell flytting av funksjonen til<br />

nytt Stamskarkryss.<br />

Dersom krysset opprettholdes vil det, bl.a. som et<br />

ledd i utbyggingen av Åsane senter være nødvendig<br />

å utvide Hesthaugveien mellom rundkjøringene i<br />

Hesthaugkrysset. Dette innebærer at brua over motorvegen<br />

også må utvides.<br />

Figur 17 Hesthaugveien utvidet til fire felt<br />

[Utsnitt fra forslag til reguleringsplan for Åsane<br />

sentrum]<br />

Bygges nytt Stamskarkryss avlastes Hesthaugvegen<br />

for mye trafikk og rampetilknytningene til E39 vil<br />

utgå. For å sikre fremkommelighet for kollektivtrafikken forutsettes det også i dette alternativet at<br />

Hesthaugvegen reguleres til 4-feltsveg.<br />

7.2.5 Forvatnkryss<br />

Horisontaltraseen for E39 ved Forvatnet må forskyves mot øst i forhold til dagens motorveg. Dette<br />

vil gi konflikt med næringsområdet sørvest for Forvatnet. Et kryss i dette området forsterker denne<br />

konflikten og kan medføre behov for riving/flytting av bygninger og installasjoner også vest for E39.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 28<br />

Kryss ved Forvatnet kan utformes som:<br />

• et enkelt motorvegkryss mellom E39 og E16 med bare sørvendte forbindelser (splitt)<br />

• et fullt motorvegkryss mellom E39 og E16 med alle svingebevegelser<br />

• et lokalvegkryss kombinert med et enkelt motorvegkryss (splitt).<br />

Splittløsning<br />

Det er sett på trafikkstrømmene i krysset E39/E16 ved<br />

Forvatnet. Trafikken i 2030 er ikke større enn at den<br />

med god margin kan avvikles på ett kjørefelt i hver retning.<br />

Det ønskes imidlertid regulert en løsning med 2<br />

felt i hver retning der det lar seg gjøre. Dette er delvis<br />

på grunn av ønsket om bevaring av allerede bygde løsninger<br />

og ønsket om å ha mest mulig fleksibilitet for<br />

fremtidig utvikling.<br />

Det anbefales at nordgående trafikk kommer på 3 felt<br />

til splitten som fordeler seg til 2 felt på E39 og 2 felt på<br />

E16 (midtre felt kan velge retning). I sørgående retning<br />

skal E16 snevres inn til ett felt som knyttes til E39s to<br />

felt via en vekslingsstrekning sørover til Hesthaug- evt.<br />

Stamskarkrysset. Kurvaturen for E39 gjennom krysset<br />

skal tilfredsstille kravene til S7-veg (motorveg med 80<br />

km/t). Kurvaturen for E16 ønskes tilsvarende.<br />

Figur 18 Forvatnkryss - splittløsning<br />

Løsningen krever flytting/riving av et næringsbygg øst<br />

for E39.<br />

Fullt hovedvegkryss<br />

Trafikkmengdene mellom E39 nordvest og E16 nordøst<br />

er ikke store. I sum i begge retninger er fjerntrafikken<br />

beregnet til ca. ÅDT 2200. Som følge av overordnete<br />

vegnettsbetraktninger, vurderes det løsninger med<br />

fullt motorvegkryss mellom E39 og E16.<br />

Fullt kryss mellom E39 og E16 kan løses på ulike måter<br />

og det henvises til vedlagt notat om alternativ Forvatnkryss.<br />

En mulig løsning er vist i figur 19.<br />

Løsningen vist i figur 19 foreslås vurdert for alternativer<br />

som har kryss i Stamskaret (uten miljøtunnel).<br />

Dersom løsningen skal brukes med Hesthaugkryss, må<br />

standarden for E16 reduseres. Krysset må utformes<br />

noe annerledes dersom det skal kombineres med miljøtunnel.<br />

Figur 19 Forvatnkryss - fullt motorvegkryss<br />

Løsningen krever, flytting/riving av to næringsbygg øst for E39 og nettstasjon for telekabler vest for<br />

E39. Det blir også nødvendig med utfyllinger i Forvatnet.<br />

.


29<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

Splittløsning E39/E16 og fullt lokalvegkryss<br />

For å gi best mulig trafikkavlastning for de<br />

lokale hovedvegene, er det vurdert å bygge et<br />

kryss ved Forvatnet der E39 og E16 knyttes til<br />

de lokale hovedvegene.<br />

Prinsippløsningen for fullt lokalvegkryss ved<br />

Forvatnet gir tilkopling mellom E39 og E16<br />

via to rampekryss. Rampekryssene er kryss<br />

der ramper fra E39 og E16 koples til Åsamyrane<br />

i rundkjøringer på begge sider av motorvegen.<br />

I løsningen gis nordgående trafikk<br />

bare ett felt på E16. Dette er valgt da løsningen<br />

i utgangspunktet er så kompleks, at forenkling<br />

er svært ønskelig. Det er imidlertid mulig<br />

med to gjennomgående felt. Kurvaturen for<br />

E39 og E16 tilfredsstiller kravene til S7-veg.<br />

Kryss mellom hovedvegene og lokalvegnettet<br />

ved Forvatnet foreslås med alle svingebevegelser.<br />

Dette gir en indirekte forbindelse, via<br />

lokalvegnettet, for trafikk mellom Nordhordland<br />

og Arna.<br />

Figur 20<br />

Forvatnkryss - fullt lokalvegkryss<br />

Det anses som umulig å kombinere fullt hovedvegkryss med fullt lokalvegkryss ved Forvatnet. Behovet<br />

for avstand mellom av- og påkjøringer, gjør at dette ikke kan anbefales grunnet kravet til trafikksikkerhet.<br />

Løsningen medfører at det meste av næringsareal, sør og vest for Forvatnet, mot Åsamyrane, blir<br />

brukt til vegformål, og krever flytting/riving av fire næringsbygg øst for E39 og nettstasjon for telekabler<br />

vest for E39. Krysset medfører også konflikt med boliger langs Litleåsvegen og utfyllinger i<br />

Forvatnet.<br />

7.2.6 Kryss ved Ulsetstemma<br />

I <strong>kommune</strong>delplanen er det vist et fullt kryss ved<br />

Ulsetstemma. Krysset er felles i alle alternativene og<br />

samme løsning som vist i <strong>kommune</strong>delplanen for<br />

E39.<br />

Figur 21 Kryss ved Ulsetstemma<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 30<br />

7.2.7 Kollektivtrafikk<br />

Dagens kollektivterminal ligger<br />

sør for Åsane sentrum. I<br />

figur 22 vises også trasé for<br />

fremtidig bybane gjennom<br />

Åsane sentrum med endepunkt<br />

sør for dagens IKEA.<br />

Både plassering av en kollektivterminal<br />

i Åsane, endepunkt<br />

for bybanen og prinsipper for<br />

kollektivbetjening av strekningen<br />

<strong>Bergen</strong> sentrum - Åsane,<br />

er under utredning. I tillegg<br />

til terminal i dagens plassering,<br />

skal det her ses på flere alternative<br />

plasseringer.<br />

Busstraseer gjennom sentrale<br />

deler av Åsane kan gå via<br />

Åsamyrane og/eller på den foreslåtte<br />

lokalvegen mellom<br />

Åsane sentrum og E39.<br />

Vurderinger av konsekvenser<br />

for kollektivtrafikken vil ikke<br />

relateres til konkrete løsninger,<br />

men vil knyttes til hvorvidt<br />

alternativene anses som positive<br />

for kollektivtrafikkens<br />

fremføring generelt og fleksibilitet<br />

i forhold til løsninger.<br />

Endepunkt<br />

bybane<br />

Dagens<br />

terminal<br />

Figur 22 Kollektivtrafikk<br />

C-tomta<br />

.


31<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.2.8 Sykkelvegnett<br />

<strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> har i sin sykkelstrategi vist en<br />

hovedsykkelveg på begge sider av E39 gjennom<br />

Åsane inn mot <strong>Bergen</strong> sentrum.<br />

Hovedprinsippene i sykkelstrategien bør videreføres<br />

i reguleringsplanen for E39 Åsane i form av<br />

gjennomgående og effektive hovedsykkelveger i<br />

nord-syd-retning. Dette sikrer gode forbindelser<br />

for syklende inn mot <strong>Bergen</strong> sentrum.<br />

Én mulig løsning på hovedsykkelvegnett gjennom<br />

Åsane er vist i figur 23. Her vises en sammenhengende<br />

sykkelveg fra Nyborgkrysset sydover på<br />

østsiden av E16/E39, gjennom Hesthaugkrysset og<br />

enten langs Åsamyrane eller som egen trase mellom<br />

E39 og næringsområdet sør for Hesthaugkrysset<br />

og videre på Åsamyrane sydover til Tertneskrysset<br />

Figur 23 Forslag til prinsipp for sykkelveg<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 32<br />

7.3 Elementer som er vurdert, men forkastet<br />

7.3.1 Tertneskryss<br />

Det er i tidligere siling skissert fullt kryss ved Tertnes.<br />

Krysset kan ikke kombineres med Stamskarkrysset<br />

Fullt Tertneskryss vil føre til en reduksjon i trafikken<br />

på Åsamyrane nordover mot Hesthaugveien.<br />

Det er liten forskjell på effekten av krysset mellom<br />

de forskjellige alternativene. Fullt Tertneskryss er<br />

derfor forkastet..<br />

7.3.2 Lokalveg i tunnel vest for Åsane sentrum<br />

Tunnelen vest for Åsane sentrum, mellom<br />

Hesthaugveien og Åsamyrane, har som formål å avlaste<br />

Hesthaugveien og Åsamyrane i de sentrale delene<br />

av Åsane.<br />

Trafikkberegninger viser en liten avlastning av disse<br />

vegene, men viser samtidig en uønsket trafikkøkning<br />

i området mellom Åsane sentrum og det såkalte S3-<br />

området.<br />

Tunnelen inkluderes ikke i fremtidige vegnett i Åsane.<br />

Figur 24 Tertneskryss<br />

Figur 25 Lokalveg i tunnel vest for Åsane sentrum<br />

.


33<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.4 Vegnett<br />

7.4.1 Innledning<br />

Fremtidig vegsystem i Åsane består av hovedvegene E39 og E16 og det lokale vegnettet samt koblinger<br />

mellom disse. Figur 26 viser fremtidig vegsystem. Elementene som utgjør variablene i planleggingen<br />

er beskrevet i kapittel 7.2.<br />

Hovedelementer i alternativdefineringen er:<br />

• Hesthaugkryss eller Stamskarkryss<br />

• Forvatnkryss i forkjellige varianter<br />

Videre gir løsningen med Stamskarkryss muligheter for senking av E39 i Åsane sentrum.<br />

Figur 26 Prinsipp for vegnett<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 34<br />

7.4.2 Mulige alternativkombinasjoner<br />

For å definere mulige kombinasjoner av alternativer, tas det utgangspunkt i alternativene for<br />

Hesthaugkrysset/Stamskarkrysset og for kryss ved Forvatnkryss. Videre trekkes eventuell vertikal<br />

justering forbi Åsane sentrum inn. Øvrige elementer i alternativt vegsystem anses å ikke være relevante<br />

i forbindelse med silingen av alternativer.<br />

Dette gir følgende tabell med mulige alternativer:<br />

Hesthaugkrysset<br />

Opprettholdes<br />

Stamskar-krysset<br />

Erstatter Hesthaug-kryss<br />

A B C<br />

Over grunnvannstand<br />

Over grunnvannstand<br />

Nedsenket<br />

løsning<br />

1 Enkel splitt X X X<br />

Forvatnkryss<br />

2<br />

Fullt hovedvegkryss<br />

X<br />

X<br />

X<br />

(fullt nedsenket<br />

inntil<br />

360 meter)<br />

3<br />

Enkel splitt og<br />

fullt lokalvegkryss<br />

X<br />

(nordgående<br />

rampe i<br />

Hesthaugkryss<br />

utgår)<br />

X<br />

X<br />

(fullt nedsenket<br />

inntil<br />

100 meter)<br />

.


35<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

Hesthaugkryss - enkel splitt ved Forvatnet<br />

Prinsippet tas med i videre vurdering og benevnes<br />

alternativ A1.<br />

Hesthaugkryss - fullt hovdvegkryss ved<br />

Forvatnet<br />

Prinsippet tas med i videre vurdering og benevnes<br />

alternativ A2.<br />

Figur 27 Prinsipp alternativ A1 Figur 28 Prinsipp alternativ A2<br />

Hesthaugkryss - enkel splitt og fullt lokalvegkryss<br />

ved Forvatnet<br />

I dette prinsippet faller den nordvendte rampen<br />

i Hesthaugkrysset bort og gir mer trafikk på<br />

Åsamyrane. Koblingen mellom hoved- og lokalvegnett<br />

ved Forvatnet gir redusert trafikk på<br />

Åsamyrane forbi krysset med Salhusveien og<br />

videre mot Nyborgkrysset.<br />

Prinsippet tas med i videre vurdering og benevnes<br />

alternativ A3.<br />

Figur 29<br />

Prinsipp alternativ A3<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 36<br />

Stamskarkryss - enkel splitt ved Forvatnet<br />

Prinsippet tas med videre i silingsarbeidene og<br />

benevnes alternativ B1.<br />

Variant med E39 senket under grunnvannstanden<br />

(maksimalt fullt nedsenket i 350 meter) benevnes<br />

alternativ C1.<br />

Stamskarkryss - fullt hovdvegkryss<br />

ved Forvatnet<br />

Prinsippet tas med videre i silingsarbeidene og<br />

benevnes alternativ B2.<br />

Variant med E39 senket under grunnvannstanden<br />

inntil 350 meter benevnes alternativ<br />

C2<br />

Figur 29 Prinsipp alternativ B1 og C1 Figur 301 Prinsipp alternativ B2 og C2<br />

Stamskarkryss - enkel splitt og fullt lokalvegkryss<br />

ved Forvatnet<br />

Prinsippet tas med videre i silingsarbeidene og benevnes<br />

alternativ B3.<br />

Variant med miljøtunnel inntil 100 meter benevnes<br />

C3. Lang miljøtunnel er ikke mulig<br />

Figur 31b<br />

Prinsipp alternativ B3 og C3<br />

.


37<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.5 Alternativ A1 - Hesthaugkryss og enkel splitt ved Forvatnet<br />

7.5.1 Beskrivelse<br />

Dagens E39/E16 justeres noe mot øst på høyde med dagens IKEA-varehus, slik at vegen får bedre<br />

kurvatur fra Hesthaugkrysset og mot tunnelpåhugget til Sauråstunnelen. Grad av horisontal forskyvning<br />

vurderes nærmere i reguleringsplanfasen. Vertikalt legges vegen så lavt som mulig, men over<br />

grunnvannstanden.<br />

Figur 32 Alternativ A1<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 38<br />

I Hesthaugkrysset utvides vegsystemet for tilpasning til fire felt i Hesthaugveien og beholdes for øvrig<br />

som i dagens situasjon.<br />

De lokale hovedvegene består av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og gjennom planområdet til<br />

Nyborgkrysset. Hesthaugveien har fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover. Videre er Litleåsvegen<br />

og nordre del av Åsane senter planlagt som 4-feltveger. I de nye firefeltsvegene vil det<br />

kunne være aktuelt å benytte to felt som kollektivfelt. Alternativet er skissert opp i figur 32 og figur<br />

33. (I figur 32 er det vist trafikktall).<br />

Forskyvningen av E39 østover mellom Hesthaugkrysset og Forvatnet muliggjør etablering av en hovedsykkelveg<br />

på vestsiden av E39 fram til rundkjøringen rett syd for gamle Arken. Videre sørover<br />

herfra er det ikke mulig å fortsette sykkelvegen langs E39, og det vil derfor være nødvendig å føre<br />

denne opp mot Hesthaugveien. Videre trase sørover må detaljeres i reguleringsplanen.<br />

Ved Forvatnet krever løsningen flytting/riving av et næringsbygg øst for E39.<br />

7.5.2 Trafikale forhold<br />

Generelt er trafikkprognosene basert<br />

på at det er full fremkommelighet på<br />

vegene, også utenfor planområdet.<br />

Det er ikke tatt hensyn til mulige<br />

fremtidige restriksjoner på trafikken<br />

Prognose for ÅDT (døgntrafikk) i<br />

2030 er vist i figur 33.<br />

Trafikken på E39/E16 avtar nordover<br />

i planområdet, og fordeler seg<br />

mellom E39 og E16 ved splitten ved<br />

Forvatnet. Både E39 og E16 må<br />

være 4-feltsveger.<br />

Trafikken på de lokale hovedvegene<br />

antas å bli så stor at det vil bli behov<br />

for 4-feltsveger (ÅDT større enn<br />

12000). Dette gjelder det meste av<br />

Åsamyrane, Hesthaugvegen og Litleåsvegen.<br />

Med slike løsninger, og<br />

tilpassede kryss mellom vegene, vil<br />

vegsystemet avvikle den prognostiserte<br />

trafikken. Det vises ellers til<br />

kap. 8.2.3 vedr. trafikk.<br />

Figur 33 Beregnet ÅDT 2030<br />

alternativ AI<br />

.


39<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.6 Alternativ A2 - Hesthaugkryss med fullt hovedvegkryss ved<br />

Forvatnet<br />

7.6.1 Beskrivelse<br />

I forhold til alternativ A1, har alternativ A2 direkteførte ramper også for nordvendte svingebevegelser<br />

mellom E39 og E16 ved Forvatnet. Kryssløsningen medfører at det ikke kan anlegges kulvert<br />

mellom Åsamyrane og sydvendt rampe på E16 (som i A1).<br />

Figur 34 Alternativ A2<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 40<br />

For å kunne etablere kryss mellom E39 og E16 ved Forvatnet, forutsetter alternativ A2 at det aksepteres<br />

direkteført rampe fra E16 mot E39 i kulvert, med forholdsvis lav standard på horisontalkurvaturen.<br />

Alternativt må den geometriske standarden for E16 i krysset reduseres.<br />

Ved Forvatnet krever løsningen flytting/riving av to næringsbygg øst for E39 og nettstasjon for telekabler<br />

vest for E39..<br />

For øvrig er alternativet likt med alternativ A1:<br />

Dagens E39/E16 justeres noe mot øst på høyde med dagens IKEA-varehus, slik at vegen får bedre<br />

kurvatur fra Hesthaugkrysset og mot tunnelpåhugget til Sauråstunnelen. Grad av horisontal forskyvning<br />

vurderes nærmere i reguleringsplanfasen. Vertikalt legges vegen så lavt som mulig, men over<br />

grunnvannstanden.<br />

I Hesthaugkrysset utvides vegsystemet for tilpasning til fire felt i Hesthaugveien og beholdes for øvrig<br />

som i dagens situasjon.<br />

De lokale hovedvegene består av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og gjennom planområdet til<br />

Nyborgkrysset. Hesthaugveien har fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover. Videre er Litleåsvegen<br />

og nordre del av Åsane senter planlagt som 4-feltveger. I de nye firefeltsvegene vil det<br />

kunne være aktuelt å benytte to felt som kollektivfelt. Alternativet er skissert opp i figur 35.<br />

Forskyvningen av E39 østover mellom Hesthaugkrysset og Forvatnet muliggjør etablering av en hovedsykkelveg<br />

på vestsiden av E39 fram til rundkjøringen rett syd for gamle Arken. Videre sørover<br />

herfra er det ikke mulig å fortsette sykkelvegen langs E39, og det vil derfor være nødvendig å føre<br />

denne opp mot Hesthaugveien. Videre trase sørover må detaljeres i reguleringsplanen.<br />

7.6.2 Trafikale forhold<br />

I forhold til alternativ A1, har alternativ A2 direkteførte ramper for trafikk mellom E39 Nord (Klauvaneset/Nordhordland)<br />

og E16 Øst (Arna, Voss).<br />

For å vurdere hvor mye trafikk som vil benytte de direkteførte rampene ved Forvatnet, er det sett på<br />

beregnet trafikk mellom E16 nord for Nyborgkrysset og E39 og Salhusveien til sammen, nord for<br />

Ulsetstemma. Denne trafikken er i CONTRAM-modellen beregnet til totalt 2200 kjt/d. Det forholdsvis<br />

lave trafikkvolumet tilsier at det er liten forskjell i trafikal virkning på det øvrige vegnettet mellom<br />

alternativene A1 og A2.<br />

For øvrig er alternativet likt med alternativ A1:<br />

Trafikken på E39/E16 avtar nordover i planområdet, og fordeler seg mellom E39 og E16 ved krysset<br />

ved Forvatnet. Både E39 og E16 må være 4-feltsveger.<br />

Trafikken på de lokale hovedvegene antas å bli så stor at det vil bli behov for 4-feltsveger (ÅDT større<br />

enn 12000). Dette gjelder det meste av Åsamyrane, Hesthaugvegen og Litleåsvegen. Med slike<br />

løsninger, og tilpassede kryss mellom vegene, vil vegsystemet avvikle den prognostiserte trafikken.<br />

Det vises ellers til kap. 8.2.3 vedr. trafikk.<br />

Prognose for ÅDT (døgntrafikk) i 2030 er svært likt A1 og det vises til figur 33.<br />

.


41<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.7 Alternativ A3 - Hesthaugkryss med enkel splitt og fullt<br />

lokalvegkryss ved Forvatnet<br />

7.7.1 Beskrivelse<br />

I forhold til alternativ A1 har alternativ A3 fullt kryss med lokalvegsystemet ved Forvatnet i tillegg<br />

til enkel splitt mellom E39 og E16. Kort avstand mellom Hesthaugkrysset og lokalvegkrysset ved<br />

Forvatnet gjør at rampen for trafikk fra Hesthaugveien mot nord må utgå. Kryssløsningen medfører<br />

at det ikke kan anlegges kulvert mellom Åsamyrane og sydvendt rampe på E16 (som i A1).<br />

Figur 35 Alternativ A3<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 42<br />

Alternativet medfører at nordgående påkjøringsrampe fra Hesthaugkrysset, må utgå.<br />

For øvrig er alternativet likt med A1:<br />

Dagens E39/E16 justeres noe mot øst på høyde med dagens IKEA-varehus, slik at vegen får bedre<br />

kurvatur fra Hesthaugkrysset og mot tunnelpåhugget til Sauråstunnelen. Grad av horisontal forskyvning<br />

vurderes nærmere i reguleringsplanfasen. Vertikalt legges vegen så lavt som mulig, men over<br />

grunnvannstanden.<br />

I Hesthaugkrysset utvides vegsystemet for tilpasning til fire felt i Hesthaugveien og beholdes for øvrig<br />

som i dagens situasjon.<br />

De lokale hovedvegene består av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og gjennom planområdet til<br />

Nyborgkrysset. Hesthaugveien har fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover. Videre er Litleåsvegen<br />

og nordre del av Åsane senter planlagt som 4-feltveger. I de nye firefeltsvegene vil det<br />

kunne være aktuelt å benytte to felt som kollektivfelt. Alternativet er skissert opp i Figur 36.<br />

Forskyvningen av E39 østover mellom Hesthaugkrysset og Forvatnet muliggjør etablering av en hovedsykkelveg<br />

på vestsiden av E39 fram til rundkjøringen rett syd for gamle Arken. Videre sørover<br />

herfra er det ikke mulig å fortsette sykkelvegen langs E39, og det vil derfor være nødvendig å føre<br />

denne opp mot Hesthaugveien. Videre trase<br />

sørover må detaljeres i reguleringsplanen.<br />

7.7.2 Trafikale forhold<br />

Trafikale forskjeller mellom alternativ A3<br />

og A1 utløses av virkningene av lokalvegkrysset<br />

ved Forvatnet. Størst effekt oppnås<br />

på Åsamyrane mellom kryss med Salhusveien<br />

og rundkjøring øst for S3-<br />

området. Her reduseres trafikken fra 15<br />

300 til 8 900 kjt/døgn (42 %). Også Åsamyrane<br />

videre nordover mot Nyborgkrysset<br />

får redusert trafikk (31 %). Samtidig<br />

øker trafikkbelastningen på Åsamyrane<br />

sørover, over motorvegen og langs C-<br />

tomta ned til Hesthaugkrysset.<br />

For øvrig er det mindre forskjeller mellom<br />

alternativ A1 og A3.<br />

Figur 36 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ A3<br />

[Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig<br />

trafikkreduksjon/-økning i forhold til alternativ A1]<br />

.


43<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.8 Alternativ B1 - Stamskarkryss med enkel splitt ved Forvatnet<br />

7.8.1 Beskrivelse<br />

I forhold til alternativ A1 har alternativ B1 et nytt Stamskarkryss i stedet for kryss ved Hesthaugvegen.<br />

Dette muliggjør at E39 i området ved Hesthaugveien og nordover, kan flyttes lenger mot øst enn<br />

i alternativ A1, A2 og A3. Krysset kobles til de lokale hovedvegene henholdsvis østover mot Åsamyrane<br />

og vestover mot Hesthaugveien. Dersom kollektivterminalen opprettholdes der den ligger i dag,<br />

vil krysset gi en bedre forbindelse mellom motorvegen og terminalen.<br />

Det er vurdert to mulige tilknytninger til Hesthaugveien i vest. Det vil her uansett være store inngrep<br />

i forhold til næringsvirksomhet og atkomst til disse. Forbindelsen gir også nærføring til bebyggelsen<br />

i Nedre Ulsetskogen. På østsiden av E39 vil krysset medføre behov for å innløse boliger mellom<br />

Åsamyrane og E39.<br />

Dagens ramper i<br />

Hesthaugkrysset faller<br />

bort, og det frigis derved<br />

areal, både ved bussterminalen<br />

og på C-tomten.<br />

Bussgate og hovedsykkelveg<br />

mellom E39 og<br />

Åsane senter kan føres<br />

under brua i Hesthaugveien<br />

og koples direkte<br />

inn til dagens terminal.<br />

Videre trase for denne<br />

bussgaten nordover er<br />

ikke fastlagt.<br />

Som alternativ C1, se<br />

nedenfor, kan alternativ<br />

B1 lukkes på en<br />

delstrekning. Det vises til<br />

beskrivelse for alternativ<br />

C1.<br />

For øvrig er<br />

vegløsningen lik med<br />

alternativ A1:<br />

Figur 37 Alternativ B1<br />

De lokale hovedvegene<br />

består, som i alternativ<br />

A1, av firefelts Åsamyrane<br />

fra Tertneskrysset<br />

og gjennom planområdet<br />

til Nyborgkrysset. Forbindelsen<br />

mellom det<br />

nye Stamskarkrysset og<br />

Åsamyrane/Hesthaugveien<br />

er vist<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 44<br />

med fire felt. Likeså antas Litleåsvegen og nordre del av Åsane senter å måtte bli 4-feltveger.<br />

Hesthaugveien trenger i utgangspunktet to felt, men kan anlegges med fire felt fra kryss med Åsamyrane<br />

og vestover dersom det er behov for kollektivfelt her.<br />

Dersom kollektivterminalen opprettholdes på dagens plassering, vil den få ny atkomst, direkte fra ny<br />

veg mellom rundkjøringen i Stamskarkrysset og Hesthaugveien. Dette gir en mer effektiv kjøreveg<br />

for bussene til og fra E39/E16 enn i dagens situasjon. I de nye firefelts vegene kan det være aktuelt å<br />

benytte to felt som kollektivfelt. Ny gjennomkjøringsgate mellom Åsane sentrum og E39/E16 vil<br />

kunne forbeholdes kollektivtrafikk men dette umuliggjør tilkomst til parkeringsanlegg under S1-<br />

området slik det er forutsatt i reguleringsplanforslag for området.<br />

Ved Forvatnet krever løsningen flytting/riving av et næringsbygg øst for E39.<br />

7.8.2 Trafikale forhold<br />

I forhold til A1 gir alternativet<br />

en kraftig reduksjon i trafikken<br />

på Hesthaugveien syd for Åsane<br />

sentrum (fra 23 000 til 8 000-11<br />

800). Også på lokalvegen langs<br />

Åsane sentrum mellom<br />

Hesthaugveien og Åsamyrane<br />

viser beregningen en mindre<br />

trafikkredusering. For øvrig viser<br />

beregningene at trafikken på<br />

lokalvegnettet øker. Dette gjelder<br />

spesielt på Åsamyrane, helt<br />

fra Stamskarkrysset til rundkjøringen<br />

i nordenden av Åsane<br />

senter, der trafikken øker med<br />

35 - 100 % i forhold til A1 og<br />

A2.<br />

I figuren 38 er forskjellene i trafikkmengde<br />

i forhold til alternativ<br />

A1 (figur 36) illustrert med<br />

farger. Grønn/Rød bakgrunnsfarge<br />

angir henholdsvis betydelig<br />

trafikkreduksjon/-økning i<br />

forhold til alternativ A1. ("Betydelig"<br />

trafikkendring er her<br />

angitt når endringen både er mer<br />

enn 2000 kjøretøy pr. døgn og<br />

samtidig endringen er mer enn<br />

15 %.)<br />

Figur 38 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ B1<br />

[Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/-økning<br />

i forhold til alternativ A1]<br />

.


45<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.9 Alternativ C1 - Stamskarkryss med enkel splitt ved Forvatnet -<br />

Miljøtunnel<br />

7.9.1 Beskrivelse<br />

Alternativet har senket lengdeprofil og miljøtunnel forbi Åsane sentrum, men er for øvrig likt alternativ<br />

B1.<br />

Senkingen av E39 medfører at Daleelva må legges om på det nedsenkede partiet.<br />

Vegen senkes til under dagens terreng over en strekning på opp til 360 meter. Det er konkret vurdert<br />

to alternativer for full nedsenking; 100 meter nedsenket ved planlagt torg nord for Åsane storsenter,<br />

og 360 meter ved torget og videre sørover langs C-tomten.<br />

Figur 39 Kort nedsenkning C1 Figur 40 Lang nedsenkning C1<br />

7.9.2 Trafikale forhold<br />

Trafikalt er alternativ C1 likt B1.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 46<br />

C1<br />

Figur 41 Alternativ C1<br />

.


47<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.10 Alternativ B2 - Stamskarkryss med fullt hovedvegkryss ved<br />

Forvatnet<br />

7.10.1 Beskrivelse<br />

I forhold til alternativ A1 har alternativ B2, som alternativ B1, et nytt Stamskarkryss i stedet for<br />

kryss ved Hesthaugvegen, og mulighet for å forskyve E39 østover ved Hesthaugvegen. I motsetning<br />

til alternativ A1 og B1, har alternativ B2 direkteførte ramper også for nordvendte svingebevegelser<br />

mellom E39 og E16 ved Forvatnet. Kryssløsningen medfører at det ikke kan anlegges kulvert mellom<br />

Åsamyrane og sydvendt rampe på E16 (som i A1).<br />

I dette alternativet kan nordvendte ramper for E16 føres frem med full standard (80 km/time).<br />

Figur 42 Alternativ B2<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 48<br />

Ved Forvatnet krever denne løsningen, som alternativ A2, flytting/riving av to næringsbygg øst for<br />

E39 og nettstasjon for telekabler vest for E39. Det blir også nødvendig med utfyllinger i Forvatnet.<br />

For øvrig er vegløsningen lik med alternativ B1:<br />

De lokale hovedvegene består, som i alternativ A1, av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og<br />

gjennom planområdet til Nyborgkrysset. Forbindelsen mellom det nye Stamskarkrysset og Åsamyrane/Hesthaugveien<br />

er vist med fire felt. Likeså antas Litleåsvegen og nordre del av Åsane senter å<br />

måtte bli 4-feltveger. Hesthaugveien trenger i utgangspunktet to felt, men kan anlegges med fire felt<br />

fra kryss med Åsamyrane og vestover dersom det er behov for kollektivfelt her.<br />

Bussgate og hovedsykkelveg mellom E39 og Åsane senter kan føres under brua i Hesthaugveien og<br />

koples direkte inn til terminalen. Videre trase for denne bussgaten nordover er ikke fastlagt.<br />

Dersom kollektivterminalen opprettholdes på dagens plassering, vil den få ny atkomst, direkte fra ny<br />

veg mellom rundkjøringen i Stamskarkrysset og Hesthaugveien. Dette gir en mer effektiv kjøreveg<br />

for bussene til og fra E39/E16 enn i dagens situasjon. I de nye firefelts vegene kan det være aktuelt å<br />

benytte to felt som kollektivfelt. Ny gjennomkjøringsgate mellom Åsane sentrum og E39/E16 vil<br />

kunne forbeholdes kollektivtrafikk men dette umuliggjør tilkomst til parkeringsanlegg under S1-<br />

området slik det er forutsatt i reguleringsplanforslag for området.<br />

Det er vurdert to mulige tilknytninger til Hesthaugveien i vest. Det vil her uansett være store inngrep<br />

i forhold til næringsvirksomhet og atkomst til disse. Forbindelsen gir også nærføring til bebyggelsen<br />

i Nedre Ulsetskogen. På østsiden av E39 vil krysset medføre behov for å innløse boliger mellom<br />

Åsamyrane og E39<br />

Som alternativ C2, se nedenfor, kan alternativ B2 lukkes på en delstrekning. Det vises til beskrivelse<br />

for alternativ C2.<br />

7.10.2 Trafikale forhold<br />

Alternativ B2 har direkteførte ramper for trafikk mellom E39 Nord (Klauvaneset/Nordhordland) og<br />

E16 Øst (Arna, Voss). For øvrig er alternativet likt B1.<br />

For å vurdere hvor mye trafikk som vil benytte de direkteførte rampene ved Forvatnet, er det sett på<br />

beregnet trafikk mellom E16 nord for Nyborgkrysset og E39 og Salhusvegen til sammen, nord for<br />

Ulsetstemma. Denne trafikken er i CONTRAM-modellen beregnet til totalt 2200 kjt/d..<br />

Det forholdsvis lave trafikkvolumet tilsier at det er liten forskjell i trafikal virkning på det øvrige<br />

vegnettet mellom alternativene B1 og B2.<br />

For øvrig er forskjellene fra alternativ A1 de samme som alternativ B1:<br />

I forhold til A1 gir alternativet en kraftig reduksjon i trafikken på Hesthaugveien syd for Åsane sentrum<br />

(fra 23 000 til 8 000-11 800). Også på lokalvegen langs Åsane sentrum mellom Hesthaugveien<br />

og Åsamyrane reduseres trafikken. For øvrig viser beregningene at trafikken på lokalvegnettet øker.<br />

Dette gjelder spesielt på Åsamyrane, helt fra Stamskarkrysset til rundkjøringen ved S3-området.<br />

.


49<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.11 Alternativ C2 - Stamskarkryss med fullt hovedvegkryss ved<br />

Forvatnet - Miljøtunnel<br />

7.11.1 Beskrivelse<br />

Alternativet har senket lengdeprofil og miljøtunnel forbi Åsane sentrum, men er for øvrig likt alternativ<br />

B2.<br />

Vegen senkes til under dagens terreng. Det er konkret vurdert to alternativer for full nedsenking; 100<br />

meter nedsenket ved planlagt torg nord for Åsane storsenter, og 350 meter ved torget og videre sørover<br />

langs C-tomten.<br />

Senkingen av E39 medfører at Daleelva må legges om på det nedsenkede partiet.<br />

For å kunne etablere kryss mellom E39 og E16 ved Forvatnet, forutsetter alternativ C2 med lang<br />

senking, se figur 44, at det aksepteres direkteført rampe fra E16 mot E39 i kulvert, med forholdsvis<br />

lav standard på horisontalkurvaturen. Alternativt må den geometriske standarden for E16 i krysset<br />

reduseres. (Se vedlagt notat om Forvatnkryss).<br />

Figur 43 Kort nedsenkning Figur 44 Lang nedsenkning<br />

7.11.2 Trafikale forhold<br />

Trafikale forhold for alternativ C2 er tilsvarende B2.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 50<br />

Figur 45 Alternativ C2<br />

.


51<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.12 Alternativ B3 - Stamskarkryss med enkel splitt og fullt<br />

lokalvegkryss ved Forvatnet<br />

7.12.1 Beskrivelse<br />

I forhold til alternativ A1 har alternativ B3, som alternativ B1/B2, et nytt Stamskarkryss i stedet for<br />

kryss ved Hesthaugvegen, og mulighet for å forskyve E39 østover ved Hesthaugvegen. I motsetning<br />

til alternativ A1 og B1/B2, har alternativ B3 fullt kryss med lokalvegsystemet ved Forvatnet i tillegg<br />

til enkel splitt mellom E39 og E16.t. Kryssløsningen medfører at det ikke kan anlegges kulvert mellom<br />

Åsamyrane og sydvendt rampe på E16 (som i A1).<br />

Figur 46 Alternativ B3<br />

Det er ikke direkteførte<br />

ramper for nordvendt trafikk<br />

mellom E39 og E16.<br />

I dette alternativet kan<br />

sørvendte ramper for E16<br />

føres frem med full standard<br />

(80 km/time). I alternativ<br />

B3 vil det bli betydelig<br />

mer komplisert å<br />

føre frem sykkeltrafikk<br />

ved Forvatnet, og vi må<br />

påregne lavere geometrisk<br />

standard på løsningen<br />

enn for alternativ A2/B2<br />

og spesielt A1/B1<br />

Løsningen medfører, som<br />

alternativ A3, at det meste<br />

av næringsareal, sør og<br />

vest for Forvatnet, mot<br />

Åsamyrane, blir brukt til<br />

vegformål, og krever flytting/riving<br />

av fire<br />

næringsbygg øst for E39<br />

og nettstasjon for telekabler<br />

vest for E39. Krysset<br />

medfører også konflikt<br />

med boliger langs Litleåsvegen<br />

og utfyllinger i<br />

Forvatnet.<br />

For øvrig er vegløsningen<br />

lik med alternativ B1:<br />

De lokale hovedvegene<br />

består, som i alternativ<br />

A1, av firefelts Åsamyrane<br />

fra Tertneskrysset og<br />

gjennom planområdet til<br />

Nyborgkrysset. Forbin-<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 52<br />

delsen mellom det nye Stamskarkrysset og Åsamyrane/Hesthaugveien er vist med fire felt. Likeså<br />

antas Litleåsvegen og nordre del av Åsane senter å måtte bli 4-feltveger. Hesthaugveien trenger i utgangspunktet<br />

to felt, men kan anlegges med fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover dersom<br />

det er behov for kollektivfelt her.<br />

Bussgate og hovedsykkelveg mellom E39 og Åsane senter kan føres under brua i Hesthaugveien og<br />

koples direkte inn til terminalen. Videre trase for denne bussgaten nordover er ikke fastlagt.<br />

Dersom kollektivterminalen opprettholdes på dagens plassering, vil den få ny atkomst, direkte fra ny<br />

veg mellom rundkjøringen i Stamskarkrysset og Hesthaugveien. Dette gir en mer effektiv kjøreveg<br />

for bussene til og fra E39/E16 enn i dagens situasjon. I de nye firefelts vegene kan det være aktuelt å<br />

benytte to felt som kollektivfelt. Ny gjennomkjøringsgate mellom Åsane sentrum og E39/E16 vil<br />

kunne forbeholdes kollektivtrafikk men dette umuliggjør tilkomst til parkeringsanlegg under S1-<br />

området slik det er forutsatt i reguleringsplanforslag for området.<br />

Det er vurdert to mulige tilknytninger til Hesthaugveien i vest. Det vil her uansett være store inngrep<br />

i forhold til næringsvirksomhet og atkomst til disse. Forbindelsen gir også nærføring til bebyggelsen<br />

i Nedre Ulsetskogen. På østsiden av E39 vil krysset medføre behov for å innløse boliger mellom<br />

Åsamyrane og E39.<br />

Som alternativ C3, se nedenfor, kan alternativ B3 lukkes på en delstrekning. Det vises til beskrivelse<br />

for alternativ C2.<br />

7.12.2 Trafikale forhold<br />

Alternativ B3 har fullt kryss med lokalvegnettet<br />

ved Forvatnet. Dette gir mulighet for trafikk<br />

mellom E39 Nord (Klauvaneset/Nordhordland)<br />

og E16 Øst (Arna, Voss).<br />

For øvrig er alternativet likt B1.<br />

I forhold til A1 gir alternativet en kraftig reduksjon<br />

i trafikken på Hesthaugveien syd for<br />

Åsane sentrum (fra 23 000 til 8 000-11 800).<br />

Også på lokalvegen langs Åsane sentrum mellom<br />

Hesthaugveien og Åsamyrane reduseres<br />

trafikken. For øvrig viser beregningene at trafikken<br />

på lokalvegnettet øker. Dette gjelder<br />

spesielt på Åsamyrane, helt fra Stamskarkrysset<br />

til rundkjøringen ved S3-området.<br />

I figuren 47 er forskjellene i trafikkmengde i<br />

forhold til alternativ A1 (figur 36) illustrert<br />

med farger. Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir<br />

henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/-<br />

økning i forhold til alternativ A1. ("Betydelig"<br />

trafikkendring er her angitt når endringen både<br />

er mer enn 2000 kjøretøy pr. døgn og samtidig<br />

endringen er mer enn 15 %.)<br />

Figur 47 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ B3.<br />

[Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/-økning i forhold til<br />

alternativ A1]<br />

.


53<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.13 Alternativ C3 - Stamskarkryss med enkel splitt og fullt<br />

lokalvegkryss ved Forvatnet - Miljøtunnel<br />

7.13.1 Beskrivelse<br />

Alternativet har senket lengdeprofil og miljøtunnel forbi Åsane sentrum, men er for øvrig likt alternativ<br />

B3.<br />

Senkingen av E39 medfører at Daleelva må legges om på det nedsenkede partiet.<br />

Vegen senkes til under dagens terreng over en strekning på 100 meter ved planlagt torg nord for<br />

Åsane storsenter. Det er ikke mulig med lang miljøtunnel da det er for liten avstand mellom pårampen<br />

i Stamskarkrysset og miljøtunnelen til veksling.<br />

Figur 48<br />

Kort nedsenkning<br />

7.13.2 Trafikale forhold<br />

Trafikalt er alternativ C3 likt B3.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 54<br />

Figur 49 Alternativ C3<br />

.


55<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

7.14 Støyvurderinger<br />

Vegtrafikkstøyberegning for alternativene A1, B1 og C1 er utført ved digital modellberegning. For<br />

alternativ C1 er det beregnet støy både for 100 m og 360 m lang nedsenkning. Modellene som er<br />

etablert er forholdsvis grove og er laget for å få frem forskjellene mellom alternativene; ikke for å<br />

finne absolutte tall. Ut fra beregningene er det laget støykotekart og ut fra disse er berørte beboere i<br />

ulike støyintervall beregnet. Dette er illustrert i diagrammet nedenfor.<br />

Som det fremgår av diagrammet ovenfor og figurene 50-53, er det ikke store forskjeller mellom alternativene<br />

selv om det er til dels store forskjeller mellom løsninger og trafikkmengder. Grunnen til<br />

dette er delvis at forskjellene i løsning er størst der det er få bosatte (C-tomten og forretningsområdene),<br />

og delvis at det må store trafikkforskjeller til for å gi utslag på støynivået. (En fordobling av trafikkmengden<br />

gir 3 dBA økning i støynivået.) Ved sammenligning mellom alternativene må det videre<br />

hensyntas at støyutsatte boliger vil bli vurdert støyskjermet, både med skjermer og fasadetiltak.<br />

Dette inngår i beregningene av anleggskostnader.<br />

Alternativene, med mer omfattende kryss ved Forvatnet, er ikke modellert. Alternativene med fullt<br />

kryss mellom E39 og E16 (A2, B2, C2) gir begrenset avlastning av trafikken på øvrige veger. Alternativene<br />

vil løfte noe av krysstrafikken ved Forvatnet opp på ramper/bruer som gjør at støybelastningen<br />

i området blir noe større.<br />

Alternativ med full tilknytning fra E39/E16 til lokalvegnettet ved Forvatnet (A3, B3, C3), medfører<br />

noe trafikkavlastning for lokalveger, og følgelig redusert støybelastning der. Samtidig vil en god del<br />

trafikk gå på ramper/bruer knyttet til Forvatnkrysset som igjen øker støybelastningen ved Forvatnet.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 56<br />

Figur 50 Støykotekart Alternativ A1 Figur 51 Støykotekart Alternativ B1<br />

Figur 52<br />

Støykotekart Alternativ C1 kort miljøtunnel<br />

Figur 53 Støykotekart Alternativ C1 lang miljøtunnel<br />

.


57<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

8 Vurdering av alternativene<br />

8.1 Innledning<br />

De 7 alternativene beskrevet med tilhørende varianter skal vurderes i forhold til silingskriteriene på<br />

et overordnet nivå. Alternativene skal vurderes i forhold til silingskriteriene:<br />

• Forhold for kollektivtrafikken<br />

• Forhold for syklende og gående<br />

• Trafikale forhold<br />

• Byutvikling<br />

• Nærmiljø<br />

• Natur og miljø (støy, landskap, kultur etc)<br />

• Anleggskostnader<br />

• Anleggsdrift - kompleksitet<br />

For å vurdere alternativenes konsekvenser for de enkelte temaene, er det benyttet en fargeskala. Det<br />

er ikke definert et 0-alternativ som alternativene skal vurderes i forhold til. Vurderingene er derfor<br />

gjort på et friere grunnlag der det ses på hvordan alternativene vil påvirke de forskjellige temaene<br />

Svært gunstig virkning<br />

Gunstig virkning<br />

Ingen virkning<br />

Ugunstig virkning<br />

Svært ugunstig virkning<br />

Det gis først en verbal beskrivelse av virkningene før disse oppsummeres i tabellform.<br />

8.2 Veg og trafikk<br />

8.2.1 Forhold for kollektivtrafikken<br />

Kollektivtrafikken i Åsane er under planlegging. Dette gjelder i forhold til valg av driftskonsept mellom<br />

<strong>Bergen</strong> sentrum og Åsane (bybane og/eller buss) og tilhørende trasevalg og lokalisering av kollektivterminal<br />

i Åsane. Kollektivtilbudet internt i Åsane, herunder betjeningen av de store utbyggingsområdene<br />

(Åsane sentrum, S3-området, etc.) og forbindelser til fremtidige boligområder, er heller<br />

ikke fastlagt.<br />

I vurderingene av alternativene ses det på hvordan alternativene legger til rette for kollektivtrafikken<br />

i Åsane. Dette gjelder i forhold til hvorvidt kollektivtrafikken anses å få full fremkommelighet i systemet<br />

og i forhold til situasjonen ved dagens terminal. For alle alternativene er det forutsatt at lokalvegnettet<br />

bygges ut til fire felt. Dette vil være positivt for kollektivtrafikken gjennom bedre kapasitet,<br />

eventuelt dersom ekstra felt benyttes som kollektivfelt.<br />

A-alternativene gir ikke rom for å sideforskyve E39 mot øst, noe som betyr at busstrafikk på lokalvegen<br />

langs Åsane sentrum må gjennom to rundkjøringer inn mot terminalen. I B- og C-<br />

alternativene, vil det være plass til en egen bussgate parallelt med E39 under Hesthaugveien og inn<br />

på terminalen. Dersom terminalen flyttes, vil disse konsekvensene ikke gjelde. Likeså kan A-<br />

alternativene forbedres på dette punktet om E39 justeres østover tilsvarende som i B- og C-<br />

alternativene. Dette medfører imidlertid at kostnadene ved A-alternativene øker, og at det må aksepteres<br />

lavere standard på rampene i krysset.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 58<br />

B- og C-alternativene vil, dersom terminalen ikke flyttes, virke positivt for ekspressbussenes atkomst<br />

til terminalen, med en mer direkte kjøreveg. I A-alternativene opprettholdes dagens situasjon.<br />

A- alternativene, i motsetning til B- og C-alternativene, forutsetter at busstrafikken må gjennom<br />

tungt trafikkerte kryss på Hesthaugvegen. Dette kan føre til avviklingsproblemer. Argumentet bortfaller<br />

i stor grad dersom kollektivterminalen flyttes.<br />

Forskjellige kryssløsninger ved Forvatnet vil gi forskjellig grad av konsekvenser for kollektivtrafikk.<br />

I forhold til videreføring av bybanen vil en enkel splitt (A1, B1 og C1) gi minst grad av begrensninger/utfordringer<br />

mens kryssene i øvrige alternativer vil kunne gi noe større utfordringer. Videre vil<br />

lokalvegkrysset ved Forvatnet i A3, B3 og C3 gi mer trafikk på lokalvegene i området og dermed<br />

kunne gi dårligere fremkommelighet for busser.<br />

Miljøtunnelen (i C-alternativene) vil kunne gi en enklere løsning for bybanen over E39.<br />

Totalt vurderes alternativ med Stamskarkryss (B og C-alternativene) som best for kollektivtrafikken<br />

med dagens terminalplassering. Alternativer med fullt lokalvegkryss ved Forvatnet vurderes som<br />

mindre positive enn alternativer med enkel splitt og fullt hovedvegkryss. Dette gir følgende rangering:<br />

Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3<br />

Forhold for kollektivtrafikken<br />

8.2.2 Forhold for syklende og gående<br />

Det er spesielt forholdet for de såkalte transportsyklistene som vil bli vurdert her. Dette gjelder spesielt<br />

i forhold til mulighet for innpassing av trase for hovedsykkelveg gjennom Åsane.<br />

I forhold til lokale gang- og sykkelforbindelser, er dette ikke tillagt vekt i vurderingene. Dette er allerede<br />

innarbeidet i reguleringsplanforslag i området.<br />

En hovedsykkelveg anses lettere å utforme i alternativer der Hesthaugkrysset flyttes til Stamskaret<br />

(B- og C-alternativer). Passering av rampesystemet i Hesthaugkrysset vil være mer komplisert enn<br />

føring gjennom et nytt kryss ved Stamskaret. Grad av konsekvenser vil være avhengig av endelig<br />

valg av løsning. En sideforskyvning av motorvegen ved Hesthaugveien vil forenkle sykkelvegfremføring<br />

her.<br />

Fullt lokalvegkryss ved Forvatnet (alternativ A3, B3 og C3) vil også kunne vanskeliggjøre sykkelvegløsninger.<br />

Totalt vurderes alternativer med Stamskarkryss og sideforskjøvet E39 ved Hesthaugveien (B og C)<br />

som mer positive for syklende og gående. Argumentet reduseres i stor grad dersom kollektivterminalen<br />

flyttes. Løsninger med fullt lokalvegkryss ved Forvatnet (A3, B3 og C3) vil være noe mer negative<br />

enn øvrige løsninger.<br />

Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3<br />

Forhold for syklende<br />

og gående<br />

.


59<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

8.2.3 Trafikale forhold<br />

Det er utført beregninger for enkelte av alternativene med bruk av CONTRAM. Disse gir årsdøgntrafikk,<br />

ÅDT (gjennomsnittlig døgntrafikk) for veglenkene, og tallet gir dermed en indikasjon på trafikkavviklingen.<br />

Generelt er trafikkprognosene basert på at det er full fremkommelighet på vegene,<br />

også utenfor planområdet. Det er ikke tatt hensyn til mulige fremtidige restriksjoner på trafikken.<br />

I de beregnede alternativene fremkommer det at rundkjøringene i Hesthaugvegen i alternativ A1 vil<br />

bli de mest belastede. Her er kapasiteten i kryssene vurdert til å bli kritisk på slutten av dimensjoneringsperioden<br />

(2030). Det antas da å være mulig med kapasitetsforbedrende tiltak i disse kryssene.<br />

Utover dette er det ikke vurdert kapasitetsforhold i kryss.<br />

Sett i forhold til vegnettets funksjon, og da spesielt i forhold til at E39 og E16 er en del av TERNnettet<br />

(det europeiske hovedvegnettet), er det alternativene med fullt motorvegkryss (A2, B2 og C2)<br />

som kommer best ut. Her er det direkteførte ramper for all trafikk mellom de to vegene. Alternativene<br />

med fullt lokalvegkryss i tillegg til splitt ved Forvatnet (A3, B3 og C3) er noe bedre enn alternativene<br />

med bare splitt. Det forutsettes her at det ikke oppstår vesentlige forsinkelser i kryssene mellom<br />

ramper og lokalvegnettet.<br />

Trafikkmodellen viser at ca. 2200 kjøretøy pr. døgn vil ønske å kjøre mellom E16 nord for nytt Nyborgkryss<br />

og hhv. Salhusvegen og ny E39 vest for nytt kryss ved Ulsetstemma. Beregninger i<br />

CONTRAM-modellen viser at ingen velger å kjøre via ny E39. Dette tyder på at beregnet forsinkelse<br />

i modellen, i det relativt omfattende kryssystemet i alternativene A3/B3/C3, er så stor, at det totalt<br />

sett er raskere å kjøre Salhusvegen fremfor å benytte ny E39.<br />

Ved å etablere direkteførte ramper mellom E16 nordøst og E39 nordvest vil forsinkelsene bli ubetydelige<br />

med en slik trafikkmengde. Det er derfor grunn til å tro at samtlige 2200 kjt/d vil benytte det<br />

nye motorvegkrysset og kjøre ny E39 (Sauråstunnelen) i alternativene A2/B2/C2.<br />

I figurene 54-57 er prognose for døgntrafikken vist. I figurene 55-57 er forskjellene i trafikkmengde i<br />

forhold til alternativ A1 (figur 54) illustrert med farger. Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis<br />

betydelig trafikkreduksjon/-økning i forhold til alternativ A1. ("Betydelig" trafikkendring er her<br />

angitt når endringen både er mer enn 2000 kjøretøy pr. døgn og samtidig endringen er mer enn<br />

15 %.)<br />

Totalt vurderes alternativer med Stamskarkryss (B og C) som mer positive enn alternativ med kryss<br />

ved Hesthaugvegen (A). Begrunnelsen er at forventet trafikk i kryssene på Hesthaugvegen gir mindre<br />

"robusthet" i forhold til fremtidig arealutvikling. 2-alternativene (A2, B2 og C2) er bedre enn de andre<br />

alternativene med hensyn til vegnettets funksjon.<br />

Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3<br />

Trafikale forhold<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 60<br />

Figur 54 ÅDT Alternativ A1 Figur 55 ÅDT Alternativ A3<br />

Figur 56 ÅDT Alternativ B1 og C1 Figur 57 ÅDT Alternativ B3 og C3<br />

[Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/-økning i forhold til alternativ<br />

A1]<br />

.


61<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

8.3 Forhold til omgivelsene<br />

8.3.1 Byutvikling<br />

Byutviklingen i de sentrale delene av Åsane bygger på <strong>kommune</strong>planens arealdel og <strong>kommune</strong>delplanen<br />

for Åsane sentrale deler. Løsningene er i stor grad tilpasset disse planene samt planer som<br />

er under utarbeidelse i området.<br />

Alternativ C1, C2 og C3, med nedsenket E39 forbi Åsane senter, vil ha noe større potensial for<br />

byutvikling med en mer åpenbar, direkte forbindelse mellom områdene på hver side av motorvegen.<br />

Denne effekten må likevel ikke overvurderes, og vil være avhengig av lengden på nedsenkingen. I<br />

både A- og B-alternativene kan det etableres en forbindelse mellom områdene på hver side av motorvegen<br />

på nivå over vegen, selv om E39 ikke er betydelig nedsenket.<br />

Der E39 flyttes mot øst, mellom Hesthaugveien og Forvatnet, vil dette gi et større sammenhengende<br />

areal ved Åsane sentrum.<br />

Der Hesthaugkrysset flyttes til Stamskarkrysset, vil trafikkreduksjonen på Hesthaugveien virke positivt<br />

på kontakten mellom områdene øst for Åsamyrane og Åsane sentrum. Dette vil også kunne gi<br />

noe effekt i forhold til næringsområdene sydvest for dagens Hesthaugkryss. Fjerning av rampesystemet<br />

ved Hesthaugkrysset vil gi mer areal til C-tomten.<br />

Alternativer med mindre inngrep ved Forvatnet vil kunne gi mulighet for å trekke Forvatnet inn som<br />

et element i byområdet ved å anlegge gangveger i dette området. Alternativene med fulle kryss ved<br />

Forvatnet (2- og 3-alternativene) vil være negativt for bymessig utvikling i de nordre delene av Åsane<br />

sentrum. Særlig fullt lokalvegkryss (A3, B3 og C3) innebærer svært arealkrevende kryssområder.<br />

Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3<br />

Byutvikling<br />

8.3.2 Nærmiljø<br />

Alternativene vurderes i forhold til vegtrafikkstøy og hvordan de eventuelt gir endringer i barrierevirkningen,<br />

spesielt i forhold til kontakt på tvers av E39.<br />

Forskjellene i støybelastning mellom alternativene er marginal, men A-alternativene er noe dårligere<br />

enn de andre.<br />

Dagens E39 utgjør en barriere i Åsane, og deler bydelen i en østlig og en vestlig del. Kontakten mellom<br />

de to bydelene er i stor grad bilavhengig og det er en uttalt målsetning for planlegging i Åsane at<br />

barrieren skal reduseres. Det forutsettes i alle alternativer at det legges bedre til rette for gode gangog<br />

sykkelforbindelser på tvers av E39 mot Åsane Sentrum.<br />

Alternativene med Hesthaugkryss (A-alternativer) gir ingen endringer i forhold til dagens situasjon.<br />

Med Stamskarkryss (B- og C-alternativer) blir det vesentlige inngrep i nærmiljø mellom Åsamyrane<br />

og E39 og vest for E39 Nedre Ulsetskogen. Alternativer med miljøtunnel (C-alternativer) gir bedre<br />

kontakt på tvers av motorvegen enn øvrige alternativer. Alternativer med fullt motorvegkryss eller<br />

fullt lokalvegkryss (2- og 3-alternativer) gir større arealbeslag ved Forvatnet, med innløsning av noen<br />

boliger og utfyllinger i Forvatnet.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 62<br />

Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3<br />

Nærmiljø (barriere<br />

og støy)<br />

8.3.3 Natur og miljø (landskap, kultur etc)<br />

Forhold til natur og miljø er i første rekke knyttet til landskap og natur- og kulturmiljø.<br />

For landskapet er det forholdet til kryssløsningen i<br />

Stamskarkrysset og løsningene ved Forvatnet som<br />

vil være av betydning ved beskrivelse av konsekvensene.<br />

Senking av E39 forbi Åsane sentrum er<br />

positiv på den delen som overbygges (ligger i miljøtunnel).<br />

Lang miljøtunnel gir størst positiv konsekvens.<br />

Kort miljøtunnel gir liten gevinst samtidig<br />

som den gir forholdsvis kraftige inngrep med<br />

vegen nedsenket over en lengre strekning.<br />

I Stamskaret vil krysset, med nordvendte ramper<br />

bli godt synlig, men vil samtidig kunne bli en naturlig<br />

del av veganlegget med god stedstilpasning.<br />

Inngrepene i sidearealene, spesielt mot Nedre Ulsetskogen<br />

vil også bli godt synlig.<br />

Figur 58 Stamskaret - sett fra Hesthaugkrysset mot sør<br />

Landskapet ved Forvatnet, med vegetasjonssoner og støyvoller langs motorvegen er småkupert med<br />

mye vegetasjon. Vegen ligger lavt i terrenget og er lite synlig fra naboområdene. Forvatnet og randvegetasjonen<br />

mot motorvegen er av vesentlig betydning for kvalitetene i boligområdene rundt vannet.<br />

Det bør uansett alternativ, søkes å legge vegen så lavt som mulig her. Større kryssområder her vil<br />

påvirke landskapet men det anses likevel som mulig<br />

å redusere de negative konsekvensene for landskapet<br />

ved blant annet bruk av vegetasjon.<br />

Ingen av alternativer antas å berøre kulturminner<br />

og vil påvirke sårbart kulturlandskap (Gamle Åsane<br />

kirke og Postveien) tilnærmet likt.<br />

Dalaelva påvirkes tilnærmet likt av de ulike alternativene<br />

som følge av at E39 forutsettes å bli lagt<br />

over elveløpet. Forvatnet blir i ulik grad påvirket<br />

av kryssutfyllinger.<br />

Figur 59 Området ved Forvatnet - sett fra Åsamyrane<br />

mot nord<br />

Ut fra dette er det landskapstilpasningen som skiller alternativene. A-alternativene (som ikke har<br />

tamskarkryss) vurderes å være bedre enn B- og C-alternativene. Alternativene A1, B1 og C1 vurderes<br />

å være bedre enn alternativene med store kryssområder ved Forvatnet. I tabellen nedenfor er alternativer<br />

med miljøtunnel (C-alternativer), vurdert ut fra at de har kort miljøtunnel. Med lang miljøtunnel<br />

blir alternativene C1 og C2 noe bedre. I alternativ C3 er det kun mulig med kort miljøtunnel<br />

Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3<br />

Natur og miljø (landskap,<br />

*) *)<br />

kultur<br />

etc)<br />

*) Gjelder kort miljøtunnel. Ved lang miljøtunnel vil alternativene C1 og C2 være noe bedre.<br />

.


63<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

8.4 Teknisk/Økonomiske vurderinger<br />

8.4.1 Anleggskostnader<br />

Det er beregnet anleggskostnader for enkelte av alternativene. Kostnadstallenes nøyaktighet må ses i<br />

sammenheng med plannivået.<br />

Anleggskostnadene for alternativene er vist i oppsummeringstabellen. I tallene er ikke grunnerverskostnader<br />

medregnet. Spesielt for alternativene med Stamskarkryss vil dette kunne gi store utslag på<br />

totalkostnaden.<br />

Det påpekes videre at tallene for alternativ A2, B2, C2 og C3 er grove overslag. Spesielt er det knyttet<br />

stor usikkerhet til alternativ C3.<br />

Dersom C-alternativene blir bygd med åpent trau (uten "taket" på miljøtunnelen), vil kostnadene bli<br />

noe redusert. For kort miljøtunnel utgjør dette en besparelse på ca. 10 mill. kr.. For lang miljøtunnel<br />

blir besparelsen ca. 70 mill. kr.<br />

8.4.2 Anleggsdrift - kompleksitet<br />

Anleggsperioden for alternativene vil være utfordrende, særlig fordi de store trafikkmengdene må<br />

avvikles mens anlegget pågår. Det er gjort overordnete vurderinger av kompleksiteten rundt dette.<br />

Felles for alle alternativene gjelder at et mulig anleggsbelte langs E39 er forholdsvis smalt med kort<br />

avstand til bebyggelse på vestsiden, inn mot Åsane sentrum. Det kan antas at C-tomta vil kunne benyttes<br />

til midlertidige veganlegg, men det er særlig veganlegg ved Forvatnet og inn mot Sauråstunnelen<br />

som vil gi vesentlige utfordringer. Disse vil gjelde for alle alternativene men økende kompleksitet<br />

i løsningen, spesielt ved arbeider under grunnvannspeilet (C-alternativene), vil gi større anleggstekniske<br />

utfordringer. I den grad det aksepteres å senke grunnvannstanden under anleggsperioden, kan<br />

dette lette arbeidene.<br />

For B- og C-alternativene vil også kryss i Stamskaret, med bygging av ramper i de høye skjæringene<br />

og etablering av tilkomst mot Hesthaugvegen og Åsamyrane, by på utfordringer<br />

Alternativ C3 vil ha de største utfordringene.<br />

Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3<br />

Anleggsdrift -<br />

kompleksitet<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 64<br />

8.5 Oppsummering av konsekvensene<br />

For å vurdere alternativenes konsekvenser for de enkelte temaene, er det benyttet en fargeskala. Det<br />

er ikke definert et 0-alternativ som alternativene skal vurderes i forhold til. Vurderingene er derfor<br />

gjort på et friere grunnlag der det ses på hvordan alternativene vil påvirke de forskjellige temaene<br />

Svært gunstig virkning<br />

Gunstig virkning<br />

Ingen virkning<br />

Ugunstig virkning<br />

Svært ugunstig virkning<br />

Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3<br />

Forhold for kollektivtrafikken<br />

Forhold for syklende<br />

og gående<br />

Trafikale forhold<br />

Byutvikling<br />

Nærmiljø (barriere<br />

og støy)<br />

Natur og miljø<br />

(landskap, kultur<br />

etc)<br />

Anleggskostnad<br />

(Milliarder kr.)<br />

*) *)<br />

1,3 1,4 1,4 1,4 1,5 1,5 2,0-2,3 2,2-2,5 2,2<br />

Anleggsdrift -<br />

kompleksitet<br />

*) Gjelder kort miljøtunnel. Ved lang miljøtunnel vil alternativene C1 og C2 være noe bedre.<br />

.


65<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

9 Statens vegvesen sin anbefaling<br />

Statens vegvesen har vurdert alternative vegsystem og kryssløsninger i forhold til viktige silingskriterier<br />

som grunnlag for sin anbefaling.<br />

9.1 Trafikkavvikling og vegsystem<br />

Hovedvegsystemet gjennom Åsane, E 39 og E 16, er viktig del av det overordnete TERN-veg nettet<br />

som forbinder <strong>Bergen</strong> og <strong>Bergen</strong>sregionen med øvrige deler av landet. Både hovedveg – og lokalvegsystemet<br />

skal være robuste, ha god trafikksikkerhet og sikre god trafikkavvikling. Lokalvegsystemet<br />

må utformes slik at det ikke oppstår blokkeringer av trafikken på hovedvegen.<br />

Alle de vurderte vegsystemløsningene vil bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet i forhold til dagens<br />

situasjon. Alternativ med fullt hovedvegkryss med direkteførte ramper mellom E39 og E16 (alt<br />

A2, B2 og C2) ivaretar på best måte kontakten mellom de overordnete veglenkene. Kontakt mellom<br />

overordnet vegsystem og lokal vegsystem henvises da til øvrige kryss; Hesthaugen/Stamskaret, Nyborg<br />

og Ulsetstemma. Denne fordelingen av kryssfunksjoner kommer også best ut i de utførte trafikkanalysene.<br />

9.2 Tilknytningspunkt hovedveg – lokalvegsystem<br />

Hovedvegkryss ved Forvatnet<br />

Det er sett på ulike løsninger for tilknytning mellom E39 og E16 i Åsane.<br />

Statens vegvesen mener at fullt hovedvegkryss mellom TERN-vegene E39 og E16 i Forvatnområdet<br />

er den mest akseptable og fremtidsrettede løsningen. Dette prinsippet er også lagt til grunn i<br />

vedtatt KDP for E39. Fullt hovedvegkryss er bare vist i alt A2, B2 og C2.<br />

Tilknytning mellom hovedveg og lokalvegsystem fra sør<br />

Tilknytning mellom hovedveg og lokalvegnett i Åsane sentrum fra sør, vil enten være Hesthaugkrysset<br />

(alt A) eller nytt kryss ved Stamskaret (alt B og C).<br />

Hesthaugkrysset bygger videre på det vegsystemet som er i dag, men Hesthaugvegen forutsettes utvidet<br />

til 4 felt mellom rundkjøringene for å gi tilstrekkelig kapasitet og framkommelighet både for<br />

kollektivtransport og annen biltrafikk. Broen over E39/E16 må utvides. Det samme må rundkjøringene.<br />

Dette er i samsvar med forslaget til reguleringsplan for Åsane sentrum, som har vært ute til offentlig<br />

ettersyn.<br />

Statens vegvesen har vurdert løsning med kryss ved Hesthaugen (alt A) og kryss ved Stamskaret (alt<br />

B og C) og kommet fram til følgende fordeler med Hesthaugkrysset:<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

bygger videre på det vegsystemet som er der i dag<br />

har tilstrekkelig kapasitet forutsatt at Hesthaugvegen utbygges til 4 felt mellom rundkjøringene<br />

er billigere å etablere enn Stamskarkrysset<br />

er enklere å bygge enn Stamskarkrysset<br />

medfører vesentlig mindre inngrep i eksisterende bebyggelse (næring og boliger) på begge sider<br />

av motorvegen enn Stamskarkrysset<br />

er fleksibel i forhold til evt flytting av kollektivterminal<br />

Ulempene ved Hesthaugkrysset:<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 66<br />

<br />

dagens kryss ligger nær Åsane senter og gjør atkomstsonen til senterområdet fra syd noe trang og<br />

vanskelig.<br />

Dersom kollektivterminalen blir flyttet eller justert, kan linjeføringen for Hesthaugvegen justeres mot<br />

sør inn på terminalområdet for å oppnå litt større avstand til Åsane sentrum. Det må uansett bygges<br />

ny bro ved siden av dagens bro over motorvegen. Både ny bro og dagens bro bør forlenges og tilpasses<br />

justert veglinje.<br />

Statens vegvesen mener at Hesthaugkrysset (alt A) med vegutvidelse, justering av veglinje og<br />

ramper samt ombygging av bro og rundkjøringer, gir best løsning for tilknytning mellom hovedveg<br />

og lokalvegnett i sør.<br />

Tilknytning mellom hovedvegsystem og lokalvegsystem fra nord<br />

Nytt planskilt kryss på Nyborg ved nye IKEA er under bygging. Dette krysset vil være viktigste innfallsport<br />

til Åsane sentrum fra E16 nord.<br />

Det er også lagt opp til fullt planskilt kryss mellom lokalvegnett og hovedveg ved Ulsetstemma som<br />

del av anlegget for ny E 39 via Nyborgtunnelen til Nordhordlansbroen. Dette krysset vil være innfallsporten<br />

til Åsane sentrum fra E39 nord.<br />

Kryss med splittløsning E16/E39 sammen med fullt lokalvegkryss ved Forvatnet (alt A3, B3 og C3)<br />

har vært vurdert. Statens vegvesen mener denne løsningen er lite aktuell pga dårlig veggeometri,<br />

uoversiktlige kjøreforhold og dårlig trafikksikkerhet, store visuelle landskapsinngrep og lite trafikal<br />

nytte. Det er kort veg til Nyborgkrysset og krysset ved Ulsetstemma som vil ha samme funksjon som<br />

et lokalvegkryss ved Forvatnet.<br />

Statens vegvesen mener at foreslått tilknytning mellom lokalvegsystem og hovedveg i Hesthaugkrysset,<br />

Nyborgkrysset og ved Ulsetstemma er tilstrekkelig for å sikre Åsane sentrum god og effektiv<br />

tilgengelighet.<br />

9.3 Kollektivtransport og kollektivterminal<br />

Statens vegvesen mener at det er viktig å legge til rette for at kollektivtransporten kan ta mye av<br />

forventet framtidig transportbehov både lokalt i Åsane og til/fra <strong>Bergen</strong> sentrum og andre bydeler. I<br />

planområdet bør det derfor sikres full fremkommelighet for kollektivtrafikken. Kollektivsystemet må<br />

være effektivt og publikumsvennlig og ha god tilknytning til overordnet kollektivtransportnett enten<br />

på overordnet vegsystem eller på egne traséer (f.eks bybane) og god tilgjengelighet til Åsane sentrum.<br />

For å sikre full framkommelighet for kollektivtransporten, anbefaler Statens vegvesen at<br />

Hesthaugvegen mellom dagens kollektivterminal og kryss med Åsamyrane blir regulert og bygget<br />

med 4 felt (i samsvar med forslag til reg.plan for Åsane sentrum) der to av feltene kan reserveres<br />

for kollektiv. Det samme gjelder Åsamyrane mellom Nyborgkrysset og Hesthaugkrysset.<br />

Vegen er viktig del av lokalvegnettet og vil ha forholdsvis stor trafikkmengde i alle vegløsningsalternativ.<br />

Alle kryss bør utformes slik at kollektivtransporten kan gis prioritet gjennom kryssområdene.<br />

Det er ikke avklart om det skal bygges bybane til Åsane og hvor evt plassering av endeholdeplass for<br />

bybanen skal være. Men foreløpig planprogram og silingsrapport for bybane til Åsane, viser bybane<br />

.


67<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

til en omarbeidet kollektivterminal på et avgrenset areal ved Hesthaugvegen og videreføring gjennom<br />

Åsane sentrum uten å vise konkret endeholdeplass.<br />

Statens vegvesen mener at lokalisering av bybanetrasé, endeholdeplass for bybane og kollektivterminal<br />

for Åsane sentrum bør vurderes nærmere og ses i sammenheng med løsninger for annen kollektivsystem,<br />

park & ride løsning, vegløsninger og utbygging i sentrale deler av Åsane.<br />

Etter en nærmere vurdering av fleksibilitet i kryssløsning ved Stamskaret (alt B og C) og ved<br />

Hesthaugen (alt A), mener Statens vegvesen at kryss ved Hesthaugen er mest fleksibel i forhold<br />

til plassering av kollektivterminal og løsninger for bybane og busslinjer. Kryss i Stamskaret gir<br />

god tilkomst til dagens terminal, men kan gi lengre og dårligere tilkomst ved annen plassering av<br />

terminalen.<br />

9.4 Gang- og sykkeltransport<br />

Direkte og trygge linjer for gangtransport vil være viktig lokalt i Åsane sentrum og fra nærliggende<br />

boligfelt inn mot Åsane sentrum og mot kollektivterminalen. I reg.plan for E39 gjennom Åsane sentrum,<br />

vil gangdrag på tvers av motorvegen være viktige tiltak for å binde boligområder og sentrumsområde<br />

sammen.<br />

Det er et overordnet mål å øke sykkeltransportandelen i forhold til bruk av bil. I reg.plan for E39, er<br />

det spesielt viktig å legge til rette for effektiv og trygg hovedsykkeltrasé for transportsyklistene gjennom<br />

Åsane sentrum. Det samme gjelder lokale tverrforbindelser for sykkelveg over E39 og tilknytning<br />

til lokalt sykkelvegsystem internt i Åsane.<br />

Både gangdrag og sykkelvegnett gjennom Åsane sentrum kan etter Statens vegvesen sin mening,<br />

løses på en god måte uavhengig av valg av vegløsning. Attraktive og trygge løsninger for gangog<br />

sykkeltransport må innarbeides i det videre reguleringsarbeidet og ses i sammenheng med<br />

planlagte og eksisterende gangdrag /sykkelvegkorridorer i tilstøtende områder.<br />

9.5 Byutvikling og barrierevirkning – forhold til senking av hovedveg<br />

Statens vegvesen ønsker å redusere barrierevirkningen av hovedvegen E 39/E16 gjennom Åsane<br />

sentrum. Alle vegløsningene legger derfor opp til å senke vegnivået noe i forhold til dagens nivå. Alt<br />

A og B senker nivået så langt som mulig uten at veganlegget kommer i konflikt med grunnvannsnivået<br />

(ca 0,5 – 1,5 m). I alt C senkes deler av veganlegget ned så langt under grunnvannsnivået at man<br />

kan etablere konstruksjoner over E39 i samme nivå som terrengnivå i Åsane sentrum og på C-<br />

tomten.<br />

Nedsenket E39/E16 forbi Åsane sentrum, vil gi reduksjon i visuell barrierevirkning og ha noe større<br />

potensial for byutvikling med en mer åpenbar, direkte forbindelse mellom områdene på hver side av<br />

motorvegen. Statens vegvesen mener at denne effekten likevel ikke må overvurderes, og vil være<br />

avhengig av lengden på nedsenkingen og lengden av lokket over vegen.<br />

Statens vegvesen mener at de tekniske utfordringene med bygging av veganlegg under grunnvannsnivået,<br />

nødvendig omlegging av Daleelva, og de økonomiske kostnadene forbundet med dette, ikke<br />

veier opp for de positive virkningene av redusert visuell barrierevirkning og byutviklingspotensiale.<br />

.


E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan 68<br />

I alle løsningsalternativ er det mulig å etablere fysiske forbindelser over vegen som kan binde sammen<br />

områdene på hver side av motorvegen, uten å senke E39 under grunnvannsnivå. Skissen under<br />

viser en mulig utforming.<br />

Eksempel på broforbindelse over E39 uten nedsenking<br />

Mest sannsynlig vil det bli etablert trapper / ramper på begge sider som del av etablering av grøntsone<br />

/ gangsone over vegen. Eksempel fra Fløyen er vist på bilde under. Man kan også tenke seg at det<br />

er mulig å etablere broforbindelse over vegen som del av bebyggelse på begge sider (f.eks bro fra<br />

Vestkanten til Badeland/Iskanten i Loddefjord).<br />

Broforbindelse mellom bygg i Loddefjord<br />

Ramper / trapper / møteplass på Fløyen<br />

Statens vegvesen mener det er mulig å etablere attraktive og trygge forbindelser over E 39 som<br />

kan redusere både fysisk og visuell barrierevirkning og gi godt potensiale for byutvikling uten å<br />

senke E39 under grunnvannsnivå. Dette vil bli en viktig del av det videre reguleringsarbeidet.<br />

Alt C med nedsenket løsning for E39 siles vekk.<br />

9.6 Forhold til natur og miljø<br />

Det er først og fremst de nye kryssområdene i Stamskaret og ved Forvatnet som vil gi vesentlige endringer<br />

i natur og miljø i forhold til dagens vegnett.<br />

Et nytt stort planskilt kryss i Stamskaret i alt B og C gir nye store inngrep på begge sider av dagens<br />

E39. Det gjelder både landskapsinngrep og inngrep i boligfelt og næringsområder med vesentlige<br />

konsekvenser for nærmiljø. Hesthaugkrysset i alt A er utvidelse av dagens vegsystem og gir lite inngrep<br />

i natur og miljø. Å beholde dagens Hesthaugkryss er derfor best i forhold til natur og miljø.<br />

.


69<br />

E39 - Åsane - <strong>Silingsrapport</strong> - forprosjekt til reguleringsplan<br />

Omfang og inngrep av kryss ved Forvatnet er avhengig av kryssløsning. Enkelt hovedvegkryss<br />

E39/E16 med bare sørvendte forbindelser (alt A1, B1 og C1) gir minst inngrep i natur og miljø. Fullt<br />

hovedvegkryss (alt A2, B2 og C2) gir noe større inngrep. Men med god terrengforming og skjerming<br />

mot blant annet Forvatnet, er inngrepene fortsatt akseptable etter Statens vegvesen sin mening. Kryss<br />

med splitt E39/E16 og fullt lokalvegkryss (alt A3, B3 og C3) vil føre til store terrenginngrep og stort<br />

visuelt inngrep i landskapet, og er etter Statens vegvesen sin mening, ikke akseptabelt.<br />

9.7 Anleggskostnader<br />

Et grovt anslag for anleggskostnader viser at alt A1 og A2 med kryss i Hesthaugområdet er billigst.<br />

Alt B med nytt kryss i Stamskaret er noe dyrere og alt C med nedsenket løsning under grunnvannsnivå<br />

er betydelig dyrere. Kostnadsforskjellen mellom alternativ uten senking og med senking er i størrelsesorden<br />

0,5 - 1 mrd kr.<br />

9.8 Konklusjon<br />

Med bakgrunn i overstående vurdering, anbefaler Statens vegvesen følgende:<br />

Alternativ med nedsenket løsning (alle C – alt) under grunnvannsnivå siles vekk pga teknisk<br />

vanskelig løsning og kostnad.<br />

Kryss med splitt E39/E16 og fullt lokalvegkryss ved Forvatn (alt A3 og B3) siles vekk pga<br />

ufullstendig kryss mellom TERN-vegene, dårlig og uoversiktlig veggeometri og stort visuelt<br />

landskapsinngrep.<br />

Statens vegvesen krever fullt kryss mellom TERN-vegene E39/E16 ved Forvatnet (alt A2 og<br />

B2)<br />

Statens vegvesen anbefaler utbedring/utvidelse av dagens kryss ved Hesthaugen (A-alt). Det<br />

forutsetter justering av veglinjer og brolengder i Hesthaugkrysset for å utvide atkomstsone til<br />

Åsane sentrum og forbedre vegløsninger og kapasitet. Alternativ med nytt kryss i Stamskaret<br />

(B-alt) siles vekk pga store inngrep i eksisterende nærings- og boligområder og kostnad.<br />

Statens vegvesen anbefaler at alternativ A2 danner grunnlag for videre arbeid med planprogram<br />

og utarbeiding av reguleringsplan med KU.<br />

Vedlegg:<br />

- Trafikkanalyser datert 20.04.2011 (Trafikkanalyse 1, og Trafikkanalyse 2)<br />

- Støyrapport datert 07.03.2011<br />

- Notat om Kryssløsninger ved Forvatnet datert 20.04.2011<br />

.


Region vest<br />

Askedalen 4<br />

6863 Leikanger<br />

81544010<br />

firmapost-vest@vegvesen.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!