L„sesmeden 3-2001 - Foreningen Norske Låsesmeder

Låsesmedutdanningen
og skandinavisk samarbeid
”Låsesmeden” har tidligere presentert NLs arbeid med ny utdanning for låsesmedfaget. Dette er et
arbeid der tålmodighet er en av de dyder en må lære seg. Målet er at vi skal ha klar en ny ordning til
høsten 2003. NLs fagopplæringsutvalg har lagt fram en ”framtidsrettet kompetanseprofil” for
faget, som forteller hva låsesmeder skal kunne og hva vi skal selge. Våre leverandører er med i dette
arbeidet, de vet kanskje mest om framtidens produkter og satsingsområder. Det er viktig at
utdanningsarbeidet styres av en nøytral ”tumleplass” for låsesmedfagets aktører. Den plassen er og
vil være hos oss i NL.
Vi har videre bestemt at vi ønsker
oss et ”håndverksprogram” som
tidligere enn med dagens ordning,
bringer våre lærlinger i kontakt med faget.
I dag må en lærling ha fullført grunnkurs +
VK1 elektromekanikk før de begynner i
låsesmedbedriften. Evalueringen som
departementet har satt i gang, har en målsetting
om å fjerne flere VK1 kurs (fra 10
til 2). Etter vår vurdering, sitter man da
igjen med ett fag med for mye elektro, og
ett med for mye mekanikk. Vi ønsker en
modell veldig lik en allerede etablert dansk
utdanningsvei, som bygger på tre års læretid
i bedrift, med krav om flere kursperioder
på et egnet opplæringssted (NUSA for
dem). Altså, større krav til bedriften, men
også bedre hjelp til bedriften. Lærlingene
får etter vår mening en bedre forståelse av
låsesmedteorien om denne går hånd i hånd
med praksisen. Bedriftene får bedre arbeidere,
og låsesmedsvennene vil lettere få
arbeid videre i bedriften. Ordningen fungerer
godt i Danmark.
Også svenskene har det siste året lagt fram
ny ordning for faget; et såkalt treårig
”gymnasieprogram”. Et grundig og godt
arbeide, med lovnader om gode framtidsutsikter.
Kombinasjonen av teori og praksis
som utfyller hverandre, er vektlagt.
Nordisk samarbeid om
fagopplæring
Nordiske låsesmedorganisasjoner har i flere
år hatt et samarbeid gjennom Nordkey.
Under NLs årsmøte i oktober vedtok man
å arbeide aktivt med svenskene og danskene,
spesielt med tanke på utdanningen.
• Vi er ”Skandinaver”, forstår hverandre,
vi har de samme produkter og nesten de
samme standarder å forholde oss til.
• Vi har felles leverandører med de gleder
og utfordringer det gir.
• Antallet lærlinger ikke er stort større hos
våre naboer enn hos oss - altså mellom
15-20 nye lærlinger pr år, eller totalt 60 i
alle tre land.
• Ingen har enda bygget opp et stort program
for videreutdanning og etterutdanning.
De fleste ansatte i låsesmedbedrifter
i dag, er mennesker som ikke har
noen formell utdanning i faget. Vi har
lært i bedriftene og tatt vår NL-opptaksprøve.
NLs kompetanseprofil er kanskje
den som av de tre land går lengst i retning
elektromekanikk og data. Den forteller
ikke hvor tungt dette skal inn i den
3-årige læreplanen, men gir rom for fordypning
i form av etterutdanning. Og
det er nettopp her vi kanskje kan kjøre et
tettere samarbeid.
• En kan også i framtiden, med stadig større
krav til effektivitet og resultater i alle
bedrifter, øyne et øket behov for arbeidstakere
som jobber mer effektivt innen
faget. Større bedrifter, avdelinger med
spesifikke arbeidsområder - dette vil
også være med på å forsterke behovet
for spesialisering og videreutdanning
• NL har satt fokus på låsesmedfagets
plass i byggentreprisen. Det viste seg på
sist Nordkeymøte at vi ikke er alene om
å ha tanker her. En felles front og fokus
vil kunne gi oss mer tyngde. Også her
vil systemene være flytende over grensene
hva gjelder anbudsregler og kontrakter
i byggebransjen. Låsesmedfagets rolle
må beskrives i byggeprosessen!
Arbeidet er som nevnt ikke lett. NL har et
medlemskap i HBL (Håndverksbedriftenes
Landsforening) som hjelper oss i
Stortingskorridorene og i KUD. De fører et
aktivt arbeid for å få til et håndverksprogram.
Mange spørsmål står enda uløste;
utdanningssted, økonomi, støtteordninger
og læreplaner. Uten å ta politisk standpunkt,
øyner flere i vår forening et visst
håp til regjeringsskiftet og Kristin Clemet.
Vi håper og tror at forståelsen for at alle
ikke er helt like, og at vi skal kunne få en
fagrettet utdannelse for å ”lage” dyktige
håndverkere er tilstede. Hvor mye vi klarer
felles er ikke godt å vite. Det kan synes
som om arbeidet i Nordisk Råd er kommet
noe i skyggen av EU-debatten. Dette kan
kanskje være uheldig for et felles utdanningsarbeid,
også i andre fag. Diskusjonen
går alltid på økonomi og hvem betaler
hvem og hva. Vi forsøker å heve oss over
dette nå, ser hva vi kan få til - vi er jo
”Skandinaver”.
BeHve
Hvorfor, når vår naboer ”i havn” og vi
enda har et stykke vei å gå
• For oss i Norge vil det være lærerikt å se
på deres opplegg og hvilke ordninger de
har fått til. Er det noe vi kan henge oss
på eller gjøre felles i framtiden
Under NLs årsmøte i oktober diskuterte Nordkey videre samarbeid om låsesmedutdanningen i
Norden. Fra venstre Jan Törner SLR, Bård Eilif Hveding, NL og Simon Nielsen samt Hans
Mejlshede DLF.
8 LÅSESMEDEN NR. 3-2001