Christine Johannessen, Bergen og Tone Stensrud ... - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

leserbrev Gi norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår Etter snart tretti års fartstid i utenriksfart, kunne jeg nok ha fylt opp flere kartonger med det som har stått på trykk i de forskjellige aviser og magasiner om arbeidsplassene til sjøs. De siste tyve årene har jeg gått med en usikkerhet og en frykt for utflagging av arbeidsplassen min. Nå er vi kommet til år 01. Ingen ting har endret seg i så måte. Vi har derimot mistet mange tusen arbeidsplasser, til fordel for lavlønte fra Østen/land fra østblokken. Dette «geniale» trekk ble gjort av våre folkevalgte ved opprettelsen av bekvemmelighetsregisteret Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Med et pennestrøk ble flere tusen arbeidstakere sendt på land uten støtteapparat i form av omskolering/jobbtilbud eller lignende. Nå har vi forsatt skip som seiler under Norsk Ordinært Register (NOR). Dette er et register med rent norsk flagg og norske arbeidere. Dette er arbeidsplasser som vi håper skal få like rammebetingelser som våre konkurrenter i de andre nordiske land har. På Vestlandet er vi så heldige at vi forsatt har en stor offshoreflåte (forsyningsskip/spesialskip). Disse skip sysselsetter flesteparten av de maritimearbeidstakerne som er på markedet i dag. Det er nok vanskelig for mange å forstå Kompetanseflukt Vi som har kjennskap til det maritime miljøet til sjøs, veit at det er gått en bråte med arbeidsplasser tapt i handelsflåten. På 60-70-tallet var det opptil 60.000 norske sjøfolk. Hvor mange der er no av dei norske, har eg behovet for støtteordninger til disse rederiene, når de fremviser rekordoverskudd. Nå er ikke jeg så blåøyd at jeg tror dette vil vare uten at forholdene blir lagt til rette. Nå kan en trykt slå fast at arbeidsplassene på mange skip i dag er spesielle. Det kreves ekstra godt sjømannsskap, som vi har tradisjon for her til lands. Det motsatte ser vi oftere og oftere. Det står snart et skip på alle nes, og flere vil det nok dessverre bli. Dette vi ser nå, er nok et resultat av opprettelsen av tidligere nevnte NIS-register. Her ga det muligheten for mer «useriøse» personer til og gå inn i rederibransjen kun for profittens skyld. Der er det brukog-kast-metoden som rår. Som tidligere nevnt har vi en sjøfartsfientlig regjering, som følger opp tradisjonene med å behandle sjøfolk som skitt under skoen. Les boken «Det store sviket» av Magne Misje. Nå er det heldigvis noen fra sentrumspartiene som lytter til sjøfartsorganisasjonene. De er også i stand til å se viktigheten av å ha et maritimt miljø. Dette gir gode arbeidsplasser både på sjø og land. For å sette dette litt i perspektiv. Det er nå aktuelt å flagge ut arbeidsplassene på norske ferger som trafikkerer mellom Norge og de nordiske land. Her er det fare for om lag tre tusen arbeidsplasser. Dette blir i tilfelle gjort fordi ferger fra de andre ikke noe kjennskap til. No ved årsskiftet hadde eg ein samtale med en herremann som seiler endå. Han kunne fortelle at livet om bord er temmelig stressende for dei norske. Riktig nok er filippinerne bra sjøfolk. Men desse folka er ikke interessert å seile hele livet. Etter å ha reist noen år og spart penger, reiser dei nordiske land seiler med 40% mindre utgifter. Da sier det seg selv at selskapene velger å flagge ut. Skulle likt å se hvilken reaksjon det hadde utløst, om en bedrift hvor som helst i landet hadde byttet ut arbeidsstokken sin med billig arbeidskraft fra eksempelvis Polen/Russland. Det hadde nok blitt mange og lange våkenetter for de lokale politikerne som hadde mistet mange verdifulle skattekroner. De hadde nok fått mange reiser inn til Løvebakken. Har også sett meg lei på den måten Rederiforbundet har kjørt sine kampanjer i dagspressen, «lokket» ungdom til skolebenken i den tro at her er det gode sikre jobber i et godt miljø. Når så mange etter flere års skolegang er klar til og mønstre på, da er skipene flagget ut og jobbene er erstattet med lavlønte fra lavkostland. Så sitter de da tilbake med en skolegang til ingen nytte. Nå er det opp til politikerne å vise ansvar. Det må tas et standpunkt. Gi norske sjøfolk rammevilkår som gjør oss konkurransedyktige, og dermed kan beholde arbeidsplassene våre. Slutt med å drive skyttergravspolitikk om våre arbeidsplasser. Det motsatte vil føre folk ut i arbeidsledighet/trygd og elendighet. Inge Reidar Dommersnes Hovedtillitsvalgt for NSF i Solstad Shipping heim igjen og starter det dei kaller «small business». Og med desse folka forsvinner det ein god del kompetanse. Og byrdene faller på dei norske som skal lære opp nye folk! Regjeringa sitter som vanlig på gjerdet. Arvid Hopland Bergen TVU-valg i Knutsen OAS Etter valgene på årsmøtet i Haugesund lørdag 17. februar, har Sjømannsforbundets tillitsvalgtutvalg (TVU) i Knutsen OAS Shipping AS følgende bemanning: TVU-leder John Rønnevik, MT Tordis Knutsen, nestleder Jan A. Fonnes, MT Hanne Knutsen, sekretær Anne-Lies Fonnes, vikar, kasserer Reidar Brandsøy, MT Navion Europa, styremedlem Jan Nilsen, MT Hanne Knutsen, styremedlem Jarl-Tore Nyheim, MT Navion Europa, varamedlem Svein Grønsberg, MT Navion Norvegia, og sosialtillitsvalgt Tanja Strand, MT Tove Knutsen. Kontrollnemnd: Elisabeth M. Larsen (leder), MT Ragnhild Knutsen og Arnhild Dyrnes, MT Tordis Knutsen. Det var 17 forbundsmedlemmer til stede på årsmøtet, som fant sted på Rica Travel Hotel. Tidligere styremedlem Walter Marcussen er fortsatt Norsk Sjømannsforbunds valgte representant til rederistyret. Tillitsvalgte på bøyelasterne til Knutsen OAS er for tiden Kjell-Øyvind Jakobsen på MT Anna Knutsen, Arne Økland på MT Tordis Knutsen, Helge Munkejord på MT Vigdis Knutsen, Jarl-Tore Nyheim på MT Navion Europa, Svein John Rønnevik. Grønsberg på MT Navion Norvegia, Helge Otterå på MT Elisabeth Knutsen og Lars Kristian Brekke på MT Hanne Knutsen. MT Ragnhild Knutsen, MT Cathrine Knutsen og MT Tove Knutsen har for tiden ingen tillitsvalgte, ifølge TVU-lederen. 12 Loggen 2/01
Ansiennitet Viktig avklaring i Høyesterett Det er avsagt dom i Høyesterett vedrørende forståelsen av sjømannsloven og ansiennitetsavtaler mellom rederi og tillitsvalgte. Dommen ble avsagt 19. januar 2001 og inneholder en viktig avklaring. Sjømannslovens § 19 Spørsmålet var om sjømannsloven ved rederiets salg eller bortleie av skip er å forstå tilsvarende reglene i arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse. Høyesterett kommer til at bestemmelsen i sjømannsloven må forstås i henhold til Sjøfolks verneplikt synes å være en gjenganger i henvendelser til forbundet. Sjøfolk er i de fleste tilfeller unntatt fra verneplikt. Det hender likevel at sjøfolk blir innkalt til veneplikt eller repetisjonsøvelser. Årsaken er trolig at det kan ta opp til seks måneder fra rederiets påmønstringsmelding til registeret i Mo i Rana er sin ordlyd, dvs at bare ved salg/overdragelse av rederiet er oppsigelser forbundet med dette usaklig. Salg, utleie av skip får ikke denne konsekvensen. Selges eller utleies et skip har mannskapet ingen rett til å følge med som ved virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven. Oppsigelser må bli å vurdere ut i fra reglene om innskrenkning som følge av salg eller bortleie. Dette betyr også at sjømannen heller ikke har plikt til å følge med ved salg av skip fra et rederi til et annet. Dette spørsmål er nå endelig avklart. Enhetskvoteordning for seitrålerne Sjøfolks verneplikt De fleste fartøygruppene i havfiskeflåten har nå tilgang på enhetskvoteordninger som gjør at næringa selv kan tilpasse fangstkapasiteten og sikre et bedre driftsgrunnlag for de gjenværende fartøyene, sier fiskeriminister Otto Gregussen i forbindelse med at det nå også innføres en slik ordning for fartøy med seitråltillatelse. Enhetskvoter innebærer at fiskekvoter fra flere fartøyer i en tidsavgrenset periode kan samles på en båt, mot at de andre fartøyene tas ut av fisket. Slik kan ordningen bidra til en tilpasning av flåten til ressursgrunnlaget. Enhetskvoteordningen for seitrålerne omfatter sei både nord og sør for 62. breddegrad. Det er tidligere fastsatt enhetskvoteordninger for torsketrålerne, ringnotflåten, grønlandsrekeflåten og konvensjonelle fartøyer på eller over 28 meter. sendt, til den havner hos vernepliktsmyndighetene. I slike tilfeller bør man ta kontakt med orlogskaptein Ulf Bergstrøm, Vernepliktsverket, Oslo - telefon 23093387 eller telefaks 23093829. Han vil da straks ta kontakt med sjømannens rulleførende enhet. Bedre sjømannspensjon Fra 1.1.2001 er sjømannspensjonen økst for sjømenn med lang fartstid fram til pensjonsalderen. Pensjonen ytes som hovedregel mellom 60 og 67 år. For sjømannspensjonister født i årene 1934–42 gis et tillegg på 23%, hvis vedkommende har optjent minst 36 fartsmåneder i løpet av de siste 5 år før pensjonen tas ut. Tillegget faller bort hvis pensjonisten får en årlig arbeidsinntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp (for tiden kr 98.180). For sjømenn født i årene 1943–64 kan det på samme vilkår gis et mindre pensjonstillegg. Det kan på visse vilkår fortsatt ytes redusert sjømannspensjon mellom 55 og 67 år, men uten pensjonstillegg. Folketrygden anses å dekke pensjonsbehovet for sjømenn som blir uføre eller fyller 67 år. Det samme gjelder for etterlatte etter avdøde sjømenn. Nærmere opplysninger finnes på våre internettsider: www.pts.no. Ta ellers gjerne kontakt med oss på annen måte. Pensjonstrygden for sjømenn Københavngaten 10 - Postboks 8143 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 35 89 00 - E-post: post@pts.no Ansiennitetsavtaler Høyesterett uttaler her: «Jeg er enig i at slike avtaler tjener til å avklare stillingen blant annet i forbindelse med innskrenkninger, og at dette må være i partenes felles interesse. Det står for meg som klart at slike avtaler i utgangspunktet må legges til grunn av domstolene» og «Jeg er enig i at det i prinsippet må foretas kontroll med sakligheten av oppsigelser som et resultat av ansiennitetsavtaler. Men det må være åpenbart være slik at domstolene bør vise stor tilbakeholdenhet med å tilsidesette avtaler som er blitt til ved forhandlinger mellom arbeidsgiver og tillitsmannsapparat». Birger Mordt Advokat Startskudd for selfangstsesongen Fiskeridepartementet har fastsatt reguleringer for årets selfangst. I Vestisen starter fangsten etter klappmyss 22. mars og etter grønlandssel 10. april. I Østisen startar fangsten av grønlandssel 23. mars. Fangsten i Østisen skal være avsluttet ved utgangen av 20. april og i Vestisen ved utgangen av 10. juli for klappmyss og 30. juni for grønlandssel. Dersom vær- og isforholdene tilsier det, kan fangstperiodene forlenges. Det blir stilt krav om deltaking på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere for å være med i selfangsten. Det vil også i år bli offentlige inspektører på alle selfangstfartøyene. Selfangsten omfatter voksne dyr og ikkediende unger. I Østisen er den norske kvoten 5.000 voksne grønlandssel. Kvoten kan helt eller delvis tas som ikkediende unger, og da tilsvarer 2,5 unger ett voksent dyr. I Vestisen er kvoten 15.000 voksne grønlandssel og 10.300 voksne klappmyss. Her tilsvarer to ikkediende unger av grønlandssel ett voksent dyr, og 1,5 ikkediende unger av klappmyss ett voksent dyr. Kvotene er fastsette på bakgrunn av tilrådinger frå Det internasjonale råd for havforsking, opplyser Fiskeridepartementet. Loggen 2/01 13
Page 1 and 2: Informerer sjøfolk, havfiskere og
Page 3 and 4: leder Ingen sikkerhetsnett « T ors
Page 5 and 6: Norske sjøfolks konkurransevilkår
Page 7 and 8: Havfiskernes rettssikkerhet i fokus
Page 9 and 10: Nordisk NIS-avtale revidert Tariffa
Page 11: nytt Flere fordeler for medlemmer M
Page 15 and 16: informasjon fra hovedkontoret Kvitt
Page 17 and 18: Loggen 2/01 17
Page 19 and 20: Willy Andreas Særvold og Alberto H
Page 21 and 22: Croupier Margaretha Nordenberg fra
Page 23 and 24: Forpleiningsassistentene Christine
Page 25 and 26: ÅRSMØTE I REGION SØR-ØST TORSDA
Page 27 and 28: Motormann Rolf Wold. Dekksgutt Tor
Page 29 and 30: kunngjøringer Regler for juridisk
Page 31 and 32: Norsk Sjømannsforbund - Sjømennen

Christine Johannessen, Bergen og Tone Stensrud ... - TVU-INFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?