Christine Johannessen, Bergen og Tone Stensrud ... - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

Rapport fra BUENOS AIRES Havnen i La Boca i Buenos Aires er ikke slik den en gang var. Nå ligger rustholkene på rekke og rad der det før var livlig virksomhet med hyppige norske skipsanløp. Det er trist å se hvor ødelagt området er blitt, sier den norske shippingmannen Willy Andreas Særvold, med bakgrunn som matros på norske båter. Langs Rio de La Plata er det ubeskrivelig forurenset. Å falle ut i sjøen her ville være jevngodt med å bli kvalt i seigt oljete vann, hvor søppel og skrap flyter rundt. Hvis elva hadde blitt renset, ville området fortonet seg som en perle. Like i nærheten ligger Caminito, hvor turistene vandrer omkring for å handle malerier og se på tangoshow. Den tidligere matros Willy Andreas Særvold driver i dag Grytviken, et firma som spesialiserer seg på inspeksjon av skip i videste forstand, og assisterer innen juridisk veiledning og transport av last. Siden han var en neve stor, har Willy fartet rundt i havnen i Buenos Aires. Havnen er privatisert Min far var skipscontractor, og jeg var ofte med om bord da han inspiserte skipene. Det var yrende liv på havnen, og det luktet av hvete og korn. Nå er hele havneområdet privatisert med sju forskjellige terminaler, og det er containertrafikken som har tatt over all virksomhet. Båtene laster og losser på knapt åtte timer, og det er et sjeldent syn å møte sjøfolk i byen i dag. Før lå båtene gjerne i ti dager, og det ble snakket norsk i alle kroker i sentrum av Buenos Aires, sier han. Loggen fikk innpass på terminal tre, hvor det norskeide, Bahamas-registrerte bulkskipet MS Kite Arrow på 35.998 dødvekttonn lå til kai. Vi prøvde samtlige dekk, men fant ingen nordmenn å prate med. – Til og med den norske kapteinen er borte her, er Willys lakoniske kommentar. Vi rusler videre langs kaia, og kommer over et annet skip. Her gjør Willy store øyne. – På denne båten skiftet jeg klimaanlegg i fjor, sier han. Willy Andreas Særvold på vei opp leideren til norskeide MS Kite Arrow. Proffbokser Willys far, den legendariske Arvid Særvold, var profesjonell bokser i lett tungt. De kalte ham både «Schnelle» og Ole Olsen. – Det var vanskelig for argentinerne å uttale navnet, så det ble Ole Olsen. Far var blant annet en lengre periode i USA, der han var nær ved å få med seg en kamp om tittelen. Far var også blant de fremste i Skandinavia i kulestøt for sjøfolk. I Jakarta i Indonesia forsøkte fire mann å rane han, men det skulle de ikke ha gjort. «Gamlingen» hadde krefter nok til å slå ned alle fire. Willy er også selv en habil sportsmann, med personlig rekord på 10.7 på 100 meter. – I og med at jeg har norsk statsborgerskap kunne jeg ha løpt for Norge under de olympiske lekene i Montreal i 1976. Men det ble noe kluss med papirene, slik at jeg aldri fikk klarsignal. Gateteater og karate Da han var 21 år gikk han om bord i 14 måneder som jungmann/matros på en av båtene til A/S J. Ludwig Mowinckels rederi, Bergen. – Jeg sparte mange penger i og med at jeg ikke drakk alkohol når vi var i land. I stedet sørget jeg for å bringe de andre sjøfolkene tilbake til skipet når natta var omme, sier han. Den videre ferd bragte ham både til Tyskland og Frankrike, og i Paris spilte han med i et gateteater. 18 Loggen 2/01
Willy Andreas Særvold og Alberto Halvorsen på kaien ved det norske bulkskipet MS Kite Arrow som eies av Kr. Gerh. Jebsen Skipsrederi A/S. – Noe skulle jeg leve av, glad far min ikke fikk snusen i hva jeg drev med akkurat da. Senere ble det studier i Norge på NTH på maskinlinjen, og også en periode som lastebilsjåfør i Aurland. – Der fikk jeg gleden av å trene politiet i karate. Det hjelper å ha en variert bakgrunn, og dette var en inspirerende opplevelse, sier han. Halvorsen fra Patagonia Under vår prat er også kameraten Alberto Halvorsen til stede. Han har også norske aner, men snakker ikke språket. Hans bestefar, Halvor Halvorsen, var en av de store landeiere i Patagonia. – Bestefar eide et landområde som var større enn Norge, men i løpet av årene ble han tvunget til å selge det meste. Men jeg sitter i dag fortsatt igjen med 90.000 hektar. Vi produserer matolje, og har 12 prosent av markedet i Argentina i dag. Av Trond Elstad og Stig H. Christensen Langs havnen i La Boca ligger rustholkene på rekke rad. Elva Rio de La Plata er ubeskrivelig forurenset her. Utvandring til Europa Etter den andre verdenskrig dro hundretusener av krigstrette europeere til Argentina for å skape seg en ny og bedre tilværelse i det de anså for å være fremtidens land sør for ekvator. Nå drar mange av utvandrernes etterkommere nordover igjen – til fedrenes Europa. De ser ingen fremtid i et land som i dag er preget av nedkjørt økonomi, korrupsjon, arbeidsløshet og økende kriminalitet. Avisen New York Times rapporterer om lange køer av unge argentinere foran enkelte vesteuropeiske konsulater i Buenos Aires. Svært mange av innvandrerne etter krigen kom fra Italia og Spania. Nå tropper tusener av deres etterkommere opp på disse to lands konsulater for å få pass, slik at de kan dra tilbake til Europa. Estanislao Hernandez (20), student ved Buenos Aires-universitetet, er en av dem avisen fant i køen foran det italienske konsulatet. – Jeg ser ikke den samme fremtid som mine besteforeldre så da de kom her etter den andre verdenskrig. Det er ikke arbeid. Politikerne er korrupte og kan ikke styre økonomien. Og enda verre, du kan ikke lenger ferdes i gatene uten å bli overfalt, forklarer studenten i passkøen i Buenos Aires. Loggen 2/01 19
Page 1 and 2: Informerer sjøfolk, havfiskere og
Page 3 and 4: leder Ingen sikkerhetsnett « T ors
Page 5 and 6: Norske sjøfolks konkurransevilkår
Page 7 and 8: Havfiskernes rettssikkerhet i fokus
Page 9 and 10: Nordisk NIS-avtale revidert Tariffa
Page 11 and 12: nytt Flere fordeler for medlemmer M
Page 13 and 14: Ansiennitet Viktig avklaring i Høy
Page 15 and 16: informasjon fra hovedkontoret Kvitt
Page 17: Loggen 2/01 17
Page 21 and 22: Croupier Margaretha Nordenberg fra
Page 23 and 24: Forpleiningsassistentene Christine
Page 25 and 26: ÅRSMØTE I REGION SØR-ØST TORSDA
Page 27 and 28: Motormann Rolf Wold. Dekksgutt Tor
Page 29 and 30: kunngjøringer Regler for juridisk
Page 31 and 32: Norsk Sjømannsforbund - Sjømennen

Christine Johannessen, Bergen og Tone Stensrud ... - TVU-INFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?