Røntgen - Helse Førde

Henvisingsrutiner til
Radiologiske us.
Indikasjoner for MR og CT
Radiologisk avd.
Helse FørdeF
22.09.09
Konrad Hvidsten
avdelingsoverlege

Hensiktsmessig bruk av en radiologisk avdeling
Retningslinjer for leger
5. utgave
2003
The Royal college of Radiologists
London
Originalens tittel:
Making the Best Use of a Department of Clinical Radiology:
Guidelines for Doctors
Norsk oversettelse : Gunnar Sandbæk og Ole Drabløs, Aker Universitetssykehus
Disse guidelines har vært v
fundamentet for EU-versjonen
som ble oversatt til norsk av dr. med. Gunnar Sandbæk i 2001
www.radiologforeningen.no
.no.

Retningslinjer for henvisning til bildediagnostikk
• Ingen rigid begrensning av klinisk praksis, snarere et konsept som s
vil kunne bidra til god henvisningspraksis, og være v
et hjelpemiddel for
henvisende leger til å utnytte radiologiske avdelinger optimalt.
• Utarbeidet av eksperter innen europeisk radiologi og nukleærmedisin i
samarbeid med UK college of Radiologists.
Ikke soloutspill fra radiologer, enighet påp
tvers av spesialistgrenser om
både berettigelse og innhold.
• Sentralt i retningslinjene står r strålehensyn, kontrastmiddelassosiert nyresvikt (CIN),
særlig hos diabetikere med allerede redusert nyrefunksjon,
samt alvorlige allergiske reaksjoner ved bruk av jodholdige, , kontrastmidler.
• Retningslinjene bør b r kunne bidra til reduksjon av befolkningens stråledose
knyttet til radiologisk diagnostikk.
• Retningslinjene måm
tilpasses lokale forutsetninger.

Retningslinjer –lokal tilpasning
• Ideelt skulle alle radiologiske avdelinger kunne utføre alle us. som retningslinjene
anfører som ønskelig/optimal billeddiagnostisk utredning av alle kliniske
problemstillinger.
• Den ”ideelle” verden finnes imidlertid ikke.
• Retningslinjene er åpenbart basert påp
virksomheten ved store radiologiske enheter
(regionsykehus).
• Retningslinjene måm
derfor justeres/tilpasses mindre avdelinger, basert påp
lokale
forskjeller i totale ressurser - der følgende f
faktorer er bestemmende :
- Tilgjengelig type utstyr lokalt.
- Laboratorie-/maskin
maskin-kapasitet.
- Radiolog/radiograf – kompetanse.
- Radiolog/radiograf – kapasitet.
Disse faktorer begrenser repertoaret i mellomstore og små radiologiske avdelinger.

Hvorfor slike retningslinjer
• Relevante og gyldige i hele EU-omr
området og ellers internasjonalt.
• Kan bidra til reduksjon i antall henvisninger og til redusert bruk av medisinsk stråling.
• Laget for å samle, vurdere og implementere stadig økende kunnskapsmengde om hva
som er best radiologisk praksis og derigjennom forbedre den kliniske iske praksis.
• Ment som veiledning for henvisende leger.
• Bidra til forbedring av klinisk virksomhet.
• Disse retningslinjene skal ikke brukes av bestillere av helsetjenester til å begrense
radiologens frihet til å velge undersøkelse slik at hver enkelt pasient kan bli undersøkt
mest mulig hensiktsmessig.
• Radiologens rolle i å rettferdiggjøre en undersøkelse kelse forblir sentral,
og er avhengig av aktuell problemstilling hos hver enkelt pasient.

Mål l for bildediagnostisk utredning
• Bidra til sikrest mulig diagnose.
• Minst mulig ubehag og bivirkninger for pasienten.
• Lavest mulig kostnad.
• Meningsfull undersøkelse :
Resultatet, positivt eller negativt, skal bidra til å bekrefte
eller avkrefte legens diagnose, og bør b r (skal ) medføre
en endring i behandlingsopplegget.
• Det utføres et ikke ubetydelig antall radiologiske us. som
ikke oppfyller disse krav,
og som dermed medfører unødvendig stor stråledose til
pasientene og til befolkningen.

Hovedårsaker til unødvendig bruk av radiologiske undersøkelser
1. Gjentagelse av u.s. som allerede er utført.
For eks. ved eget sykehus annet sykehus privat inst. )
Har u.s. allerede blitt utført
2. Det er usannsynlig at resultatet får f r konsekvenser for behandlingen.
Forventet positivt svar er veldig usannsynlig eller ler Forventet ”positivt” resultat er irrelevant.
(degenerativ columnasykdom like ”normalt” hos eldre som grått hår). h
Behøver jeg undersøkelsen
3. Undersøkelser som gjøres for ofte.
Kontroll før f r sykdomsendring kan detekteres eller behandlingseffekt kan evalueres.
Behøver jeg undersøkelsen nå n
4. Feil undersøkelse i forhold til klinisk problemstilling.
Metoder innen diagn. . radiologi endres raskt –ved tvil diskutere med radiolog før f r henvisning.
Er dette den beste undersøkelsesmetoden
5. Mangelfull konkretisering av den aktuelle kliniske problemstilling
som den radiol. . u.s. forventes å gi svar på. p
Dårlig henvisning kan medføre til valg av feil metode eller prosedyre.
Har jeg forklart spørsm
rsmålsstillingen påp
en relevant måte m
6. Overundersøkelse.
En del leger tenderer til å støtte tte seg til radiologiske u.s. i større grad enn andre.
Noen pasienter føler f
seg trygge ved å bli henviste og undersøkte.
Utføres det for mange undersøkelser

Statens Strålevern
- Strålevernforskriften
• Bruk av radiologiske us er en akseptert del av medisinsk praksis og er berettiget hvis
den kliniske nytten for pasienten langt overstiger den lille strålerisikoen.
• Risiko for cancerutvikling er trolig liten for enkeltindividet pga. små stråledoser,
men pga. det store antallet undersøkte pasienter pr. år r kan dette forårsake rsake en del
cancertilfeller ( Lancet, Vol 636, January 31, 2004).
• Selv små stråledoser er ikke helt uten risiko, men ikke noe lineært forhold dose – risiko.
• Derfor forsøke
å redusere unødvendig bestråling, særlig s
ved å unngå unødvendige og
gjentatte us.
• Hver enkelt pasient skal vurderes nøye n
m.h.p. . indikasjon, røntgen r
us. skal bare utføres
dersom utfallet av us. får f r behandlingsmessige konsekvenser for pasienten.
(Berettigelse).
• Kontinuerlig evaluering av us. - protokoller, apparatur etc.
(Optimalisering).

Dosegrenser (Statens Strålevern)
• Yrkeseksponerte : 20 mSv pr år i en 5 års periode, max. 50 mSv i ett år forutsatt
at kumulativ dose i perioden ikke overskrider 100 mSv.
• Befolkningen : Max. 1 mSv pr år ( rtg oversikt abdomen).
Høyere dose enkelte år tillates dersom den ikke overskrider
5 mSv pr år.
• Pasienter : Ingen dosegrense for stråling i medisinsk øyemed.
Nytte kontra risiko skal avveies i hvert enkelt tilfelle
Behandlingsmessige konsekvenser
Abort tilrådes ved 100 mSv.

Diagnostisk prosedyre
Typisk effektiv
dose (mSv)
Tilsvarende antall
rtg. thorax
Omtrent tilsvarende periode med
naturlig bakgrunnsstråling1
Ekstr. og ledd (unntatt hofte) 4,5 år

Kontrastmiddelreaksjoner – Jodholdig rtg.kontrast
• Straksreaksjoner :
Lette (varme, metallsmak, kvalme/brekn
brekn.)
- insidens mellom 3-12%. 3
Alvorlige reaksjoner eller anafylaksi - 1 pr. 50 000.
Risikofaktorer : Kjente allergier (skalldyr/sj(
skalldyr/sjømat/jod/medikamenter).
Spesielt obs. : Multiallergikere.
Asthma / KOLS.
Hjertesvikt og dehydreing.
Kontraindikasjon : Tidligere kontrastmiddelreaksjon !
• Seinreaksjoner :
Vanligvis ukompliserte, opptrer mer enn 1 t etter injeksjon, vanligvis
etter 3 timer til 2 dager, forsvinner innen 1 uke. Kløende utslett.
Skjeldne, , kun hos 2 – 3 %.
Visipaque - seinreaksjoner med kløende utslett kan opptre etter sås
lang tid som
1 uke etter kontrast-us
us. - kløende generelt utslett, ”ufarlig”.
• Kalles feilaktig for ”jodallergi” fordi det finnes jod i kontrastmidlene, men det er en
reaksjon påp
den injiserte substansen og ikke nødvendigvis n
en immunologisk reaksjon påp
jod.

Kontrastmiddelindusert nefropati (CIN) – Rtg.kontrast
• S-kreatinin stigning påp
mer enn 44 mmol/l i løpet l
av 3 dager etter kontrast injeksjon.
• Risikofaktorer : forhøyet S-kreatinin S
(særlig hos diabetikere), dehydrering, hjertesvikt, høy h y alder,
nefrotoxiske medikamenter, diabetikere som står r påp
peroral diabetesmedisin.
(Metformin/Glucophag)
• Rtg. . kontrast kan i verste fall indusere akutt nyresvikt hos pasienter med redusert nyrefunksjon.
• Oppgi aktuell S- Kreatinin (aller sikrest er GFR) i remissen.
• Ved normal nyrefunksjon må Metformin/Glucophag
eller tilsvarende medikament seponeres før f
us., og først f
påbegynnes p
etter 48 t - og kun når n r nyrefunksjon/kreatinin igjen er normal (kontroll
hos egen lege).
• Ved redusert nyrefunksjon seponeres Metformin/Glucophage
Glucophage, , 48 t. før f r us. Behandlingen
gjenopptas tidligst 48 t etter kontrastinjeksjon, og kun hvis uforandret kreatinin nivå, , eller
kreatininverdi er tilbake til utgangspunktet fra før f r us. med kontrast.
• Vanskelig å håndtere en slik differensiereing logistisk – logisk konsekvens av dette :
Helse FørdeF
:
Alle pas. seponerer Metformin/Glucofag
48 timer før f r us. med rtg.kontrast, , og behandlingen
gjenopptas 48 t etter us. Når N kreatinin er normal eller tilbake til utg.pkt.

Kontrastmiddelreaksjoner – MR kontrast (Gadolinium)
• Pas. med normal nyrefunksjon :
Trygt – vanligvis ingen bivirkninger – ingen risiko for alvorlig kontrastmiddelreaksjon.
• Pas. med moderat redusert nyrefunksjon ( GFR 30-59 59 ml/min )
eller ukjent nyrefunksjon : Obs. følgende f
risikofaktorer :
Anamnese påp
sykdom i nyrer/urinveier.
Tidligere kirurgi i nyrer/urinveier.
Diabetes.
Høy y alder ( > 70 år r ).
Redusert effektivt blodvolum (dehydrering, blødning,
hypotensjon, , hjertesvikt, levercirrhose.
Samtidig bruk av nefrotoxiske medikamenter (NSAID, visse antibiotica, cytostatica, immundepr. . midler).
GFR/Kreatinin
Kreatinin-verdier
målt i løpet l
av siste uke bør b r foreligge når n r disse risikofaktorer foreligger.
• Pas. med sterkt redusert nyrefunksjon ( GFR < 30 ml/min ) :
Risiko for utvikling av :
Nefrogen systemisk fibrose (NSF) :
- sjelden, men meget alvorlig sykdom som
- fører til fibrose i hud og i mange indre organer
- kan ha dødelig d delig utgang
NSF er bare observert hos pas. med sterkt redusert nyrefunksjon (GFR < 30 ml/min),
men også moderat redusert nyrefunksjon (GFR mellom 30 og 60 ml/min) anses s som en
relativ risiko for utvikling av NSF etter Gadoliniumholdig kontrastmiddel.

Henvisningen (Rekvisisjonen)
• Alle innkomne henvisninger prioriteres samme dag eller dagen etter er de mottas.
Informasjon i henvisningen danner eneste mulige grunnlag for f
prioritering.
• Radiologens eneste opplysningskilde med hensyn til hvordan man skal s
tilnærme seg
problemstillingen og planlegge bildediagnostikken påp
en optimal måte. m
• Må inneholde tilstrekkelige opplysninger til at det tydelig framgår r hvilken diagnostisk eller
klinisk problemstilling rekvirenten ønsker besvart gjennom undersøkelsen.
• Avgjørende for at riktig utredningsmåte te blir valgt og at eventuelle spesialbilder blir tatt.
• Ved tvil om en undersøkelse er nødvendig, n
eller hva som er beste undersøkelsen ved
aktuelle problemstilling, bør b r radiolog konsulteres.
• Må inneholde opplysninger om risikofaktorer/kontraindikasjoner
kontraindikasjoner.
Radiologen vil da kunne endre undersøkelsesprotokoll eller konvertere til annen modalitet.
• Opplysninger om nyrefunksjon (Kreatinin(
Kreatinin/GFR) måm
angis ved alle us. som betinger
injeksjon av rtg.kontrast, , f. eks. urografi og en rekke CT-us
us. . (hals, thorax, , abdomen).
Også relevant ved MR-unders
undersøkelser
der MR-kontrast
kan bli aktuelt.

Generelle regler for Ø.Hj. . henvisning
• Alle pas. til Ø.Hj. . us. ved radiologisk avd. skal meldes pr. tlf.
Pas. skal ikke møte m
uanmeldt i radiol.avd., ., kan skape unødv
dv. . konflikt.
- På dagtid meldes til radiol. avd.’s ekspedisjon.
- På vakttid meldes til vakthavende radiograf.
Tlf.avtale skal gjøres med radiol.avd., ., tlf. bare til vakhavende kliniker som sås
tar imot
pas. påp
vegne av radiologisk avd., skal ikke skje.
• Ikke all Ø.Hj. . er Ø.Hj. . i den forstand at us. måm
gjøres umiddelbart. Mye kan vente til
radiologens aktive tid i vakt, eller til neste dag påp
dagtid. Telefonmelding viktig for å
avtale tidspunkt for us.
Eks. : Dyp venetrombose til UL gjøres ikke påp
vakttid påp
kveld/natt.
Pas. kan evt. beh. . med lavpotent antikoagulantia og us. neste dag.
• Pas. skal ha med adekvat utfylt henvisning/rekvisisjon.
• Det skal fremgå av henvisningen hva som skal skje med pas. etter us.:
Skal pas. hjem Tilbake til henvisende lege Videre til spesialist (må være avtalt
telefonisk med vedkommende spesialist påp
forhånd).
Radiologen skal ikke være v
den som må m ”ordne opp” for pasienten etter avsluttet us.
Radiologen er ikke behandlende lege !!

Radiologisk avdelings bemanning påp
vakttid
• FSS : Radiografbemanning : Kveld hverdag :
2 radiografer
Dagtid og kveld Lø/sø L : 2 radiografer
Natt hverdag/helg : 1 radiograf (+ 1 bakvakt)
Radiologbemanning : Kveld/natt/helg
: 1 radiolog i hjemmevakt
Mange vakter : Overlege i primærvakt
rvakt
En del vakter : Ikke kompetent LIS i forvakt (hjemmevakt)
Overlege i bakvakt (hjemmevakt)
Enkelte vakter : Kompetent t LIS i forvakt (hjemmevakt)
Overlege i bakvakt (hjemmevakt)
• FLORØ : Stengt kveld/natt/helg.
• FSN : Radiografbemanning : Kveld/natt/helg : 1 radio
• FSL :
Radiografbemanning : Kveld/natt/helg : 1 radiograf (hjemme - beredskap)
Radiologbemanning : Kveld/natt/helg
Som FSN.
• FSN og FSL : Noen helger (og enkelte uker) uten vikar :
: 1 radiolog (hjemme - beredskap)
Vakt dekkes av en av de andre seksjonene via felles PACS.

Computertomografi CT
• Snittbilder ved hjelp av ioniserende stråler (rtg.unders(
rtg.undersøkelse).
• Betydelige tekniske framskritt de siste årene med bla raskere
flersnitts maskiner (Multislice) gjør r det mulig å samle 3D data
mens pasienten holder pusten 1 gang.
• Nye diagnostiske muligheter, men medfører høye h
stråledoser
til pasientene.
• Fristende å gjøre us mer omfattende enn nødvendig. n
• Rekvisisjonene blir mindre spesifikke.
• CT us. er økende fra 50 000 pr. år r (1983) til 200 000 (1993).

Produksjon 2005 - 2008
2005 2006 2007 2008
FSS
FLO
FSN
FSL
FSS
FLO
FSN
FSL
FSS
FLO
FSN
FSL
FSS
FLO
FSN
FSL
CT 9105 1583 2295 3002 9645 1825 2678 2861
14674
1745 3185 3270
18329
1822 3380 3003
MR 6732
- 483 195 6882 - 511 4 6988
6988 -
3675
123 7719 -
4566
419
UL 5501 1004 1924 1659 5948 863 2046 1759 5954 714 1677 1651 6255 935 1687 1793
CR 24701 5105 11529 13109 24001 5137 13430 12989 24442 4206 13253 12869 24474 4235 13539 13483
MAM 3105 - - - 3007 - - - 3305 - - - 3023 - - -
NM 1451 - - - 1310 - - - 1401 - - - 973 - - -
ANG 146 - - - 84 - - - 93 - - - 160 - - -
57080
SUM 51219 7629 15748 17770 51292 7825 18114 17609 6665
21790
17780
60933
6991
23172
18269

CT
• Kun svært fåf
indikasjoner for å bruke CT som primærunders
rundersøkelse.
• Indikasjoner for akutt (Ø.Hj(
.Hj.).) CT :
- Cerebrale katastrofer
- Alvorlige traumer. Multitraume pasienter.
- Akutt lungeemboli.
- Aortadisseksjon/Rumpert
aneurysme.
- Alvorlige, akutte/subakutte
ryggplager med pareseutvikling.
• Ved akutte henvisninger til CT bør b r det foreligger en forhåndsavtale
med kliniker som tilser pasientene etter avsluttet us.
Radiologen skal ikke måtte m
avgjøre hva som skal skje med pas. etter us.

Indikasjoner CT/MR
• Columna : MR beste us metode for intraspinal bløtdelspatologi.
• Cervical - og thoracal - avsnittet : MR som regel nødvendig. n
• Lumbal - avsnittet kan kartlegges påp
CT, vanligvis kun 3 distale skiverom ved spørsm
rsmål
om ischias (Skivepatologi/prolaps/rotaffeksjon
rotaffeksjon, , og skjelettpatologi). Pas.’s alder og
modalitetenes ulike tilgjengelighet spiller inn for valget av CT/MR.
• Collum - Ikke CT eller MR primært
rt - Bør r kartlegges med Ultralyd først. f
• Rekvisisjonen - funn ved klinisk us er ofte viktigere enn anamnestiske opplysninger.
Lasegue Sensibilitet Kraft Utstrålende smerter, sphinctertonus.
Aktuelle symptomers varighet og evt. progresjon meget viktig ig for prioritering !!
• Radiologisk avdeling mottar en rekke henvisninger til CT/MR utredning av uspesifikke
ryggsmerter av varierende varighet.
• Nasjonalt ryggnettverk, 2002 :
”Ved uspesifikke ryggsmerter er det vanligvis ikke nødvendig n
å henvise til bildediagnostikk.
Vedvarende smerter ut over 4-64
6 uker bør b r utredes”.
Unntak : ved såkalte s
”røde flagg”.

CT/MR
• Muskel/Skjelett/ledd : Skal primærleger rleger henvise – eller kun spesialist (ortoped)
• IS ledd og kjeveledd : MR eller CT avhenger av problemstilling, tilgjengelighet, og
pasientens alder.
• Kar : I stadig større grad CT angiografi fremfor MR angiografi.
Hode, hals, ekstremiteter, , aorta med greiner (nyrearteriestenose/viscerale kar)
CT angiografi : kort undersøkelsestid for pas., men tidkrevende billedtolkning.
CT angiografi påviser kalk i tillegg til stenosegrad.
MR : lang undersøkelsestid, tidkrevende billedtolkning.
MR tenderer til over-estimering
estimering av stenosegrad. CT oftest mer korrekt.
• Urologiske problemstillinger : UL førstevalg f
(ingen strålebelastning) ved de fleste
kliniske problemstillinger henvist fra primærleger, rleger, evt. CT/Urografi
(kontrast).
• Ved typisk nyresteinsanfall vil urografi være v
aktuelt, men i økende grad benyttes
lavdose CT for å påvise konkrementer og finne evt. andre årsaker til smertene.
Typisk nyresteinsanfall trenger ikke Ø.Hj. . billeddiagnostikk - undersøkelse innen 2 uker.

Thorax
• Lungeemboli : CT nødvendig n
for å stille diagnosen. D-DimerDimer !!
Egen lungeemboliprotokoll med kontrast, som
vanskelig lar seg kombinere med annen nen utredning.
Normal rtg. thorax sier ingenting om evt. Lungeemboli.
Lungeemboli-CT
kun indisert påp
innlagte pas. som Ø.Hj. .Hj.-us.,
- trenger ikke taes om natten uten at pas. er meget dårlig d
(livstruende situasjon).
• Utredning av påvist p
patologi (Tumor) påp
røntgen
thorax : CT med kontrast.
• Mistanke om interstitielle lungesykdom : HRCT – spesialus. . uten C.
• Lymfom - utredning/responskontroll : CT med kontrast.
• MR : Ingen plass i utredning av lunge/thorax
patologi.
(bl.a. pga. respirasjonsartefakter og pulsasjonsartefakter)

Abdomen/Bekken
• Samtlige parenkymatøse organer : lever, pancreas, , galleveier, nyrer og urinveier, milt,
aorta og i de fleste tilfeller også resterende retroperitoneum for lymfeknuter.
kan us. utmerket med UL, særlig s
hos slanke pas.
• Adipøse
pasienter kan være v
vanskelige å undersøke påp
UL, opplys om dette i rekvisisjonen !
Her vil alternativet være v
CT.
slanke pasienter og barn, samt unge kvinner, skal alltid til UL primært.
rt.
• CT abdomen ved inkonklusiv UL og fremdeles klinisk mistanke om konkret patologi.
• CT abdomen ved påvist p
cancer for evaluering/kontroll av spredning.
• Aldri CT abdomen som primærunders
rundersøkelse for mistanke om sykdom i G-I-tractus.
• CT abdomen skal ikke brukes som ”screening” for diffuse abdominalplager.
eller fordi pas. ”ønsker det” (stråledose, obs: kontrastreaksjon, obs: nyresvikt).
• REKVISISJONEN MÅ PRESENTERE RELEVANT PROBLEMSTIILING fordi :
ULIKE UNDERSØKELSESPROTOKOLLER FOR ULIKE PROBLEMSTILLINGER !!
• MR kan være v re aktuell metode for parenkymatøse organer hvis UL og CT ikke er konklusiv,
men ikke som generell bukundersøkelse
kelse.
Kun indisert påp
enkelte organspesifikke problemstillinger, for eksempel MRCP.
• UL-unders
undersøkelse
med ultralydkontrast (luftbobler i mikrostørrelse
rrelse – 1 my).
Meget god us. for differensiering mellom malign og benign b
prosess i lever.
Sikrere diff.diagnose enn påp
CT ved : HCC, FNH, hemangiom, , metastase.

Gastrointestinal tractus
• Ved mistanke om prosesser i GI tractus vil alltid endoscopi eller konvensjonell
røntgen us være v
primær us.- metode.
• UL/CT nyttig supplement for påvisning p
av spredning.
• RTG COLON - Bør r ikke utføres påp
fertile kvinner og unge pasienter (40 år r ) pga.
relativt stor stråledose.
Disse bør b r henvises til colonoscopi primært rt dersom de skal utredes.
• God henvisning med opplysninger om funn ved klinisk us.
er viktig :
Palpable oppfylninger, endret avføringsm
ringsmønster nster
Funn ved ano/rectoscopi
rectoscopi, hemofec.
• Ved diagnostisert cancer recti : MR bekken utføres preoperativt for stadieinndeling
og planlegging av behandling.
Spesialprotokoll, skal kun utføres påp
henvisning fra kirurg.

Magnettomografi - MR
• Ingen ioniserende stråling.
• Bør r benyttes der CT og MR gir lik informasjon dersom begge metodene e er tilgjengelige
innenfor akseptabel ventetid.
OBS : lange ventelister påp
MR medfører at vi omgjør r en del MR-henvisninger
til CT.
• Kontraindikasjoner : aneurysmeklips (oppgi når n r og hvor pasienten er operert), pacemaker,
metalliske fremmedlegemer i orbita og i bløtdeler ellers i kroppen, cochleaimplantater,
ryggmargsstimulatorer, smertepumper.
• Dette måm
framgå av sjekkliste vedlagt henvisning, fordi MR da er en farlig undersøkelse.
Osteosyntesemateriale i bein er ingen kontraindikasjon, , men gir artefakter som forstyrrer
diagnostikken.
Sjekkliste også viktig av andre grunner for planlegging av us. Lang us.tid. . Klaustrofobi
• Usikkerhet med hensyn påp
kontrindikasjoner skal diskuteres med radiolog.
• Mange henviste pasienter gir lange ventelister og medfører at pasienter som hadde trengt en
rask us. måm
vente lengre enn nødvendig. n

MR
• Avd. mottar en rekke henvisninger til us av muskel/skjelettsystemet, met, særlig s rlig ledd.
Ofte positive funn, særlig s
knær., men mange funn har ingen relevans, medfører ingen terapeutisk konsekvens.
Er slike undersøkelser berettiget når n r der generelt er svært lange ventelister
• Athrose påvises påp
vanlige røntgenbilder. r
OBS : CT ikke indisert !!
• Arthritt/osteomyelitt
- mistanke skal framgå i remissen, pas. skal eventuelt ha i.v. . kontrast,
og us måm
planlegges for dette.
• Tidl. ryggopererte pas. (prolapsopererte) skal ha MR kontrast,
og måm
planlegges annerledes enn ordinære re ryggundersøkelser.
• Skulder : Dersom traumatisk betingede plager måm
dette framgå tydelig av henvisningen
slik at pasienten evt. kan planlegges for en MR artrografi.
MR-arthrografi
tidkrevende, først f
leddpunksjon i gjennomlysning med installasjon av rtg.kontrast
for verifisering av nål n intraarticulært
rt, , deretter installasjon av MR-kontrast
og deretter MR us.
MR-arthrografi
gjøres i Helse Førde F
ved FSN, ikke ved FSS.
• Mange MR-unders
undersøkelser
krever MR-kontrast
kontrast.
NB: Nyrefunksjon. Kreatinin (evt. GFR) av ny dato måm
oppgis i henvisningen.
• Nervøse se pasienter kan med fordel fåf
med beroligende tablett som inntas en ½ time før f r us.

MR - relevante indikasjoner
Hva kan MR si noe om Egentlig det aller meste av kroppens bløtvev
tvev.
• Muskler, sener, menisker, ligamenter, korsbånd, brusk (labrum, leddbrusk).
• skjelettstruktur/beinmarg (myelomatose(
myelomatose), artritt/synovitt, osteomyelitt.
• Intrakraniell patologi (tumores(
tumores/metastaser/
/metastaser/demyeliniserende
sykdom).
• Intraspinale forhold (ryggmarg/nerver, skiverom/prolaps).
• Bløtvevstumores
(sarcom,, lipom).
• Abdomen (MRCP), bekken (utredning av gynekologisk cancer, rectumcancer, cancer, prostata).
• Kar (arterier og vener) – MR angio, sinusvenetrombose.
• Fra primærhelsetjensten
rhelsetjensten i praksis hovedsaklig pas. med problemer fra :
- Muskel /skjelett systemet og ledd : Hofte, kne, skulder albue, ankel/fot, eventuelt håndledd/hh
ndledd/hånd. nd.
bløtdeler (tumor, rupturer, uavklarte smertetilstander).
- Rygg /Nakke :
Prolaps/rotaffeksjon
rotaffeksjon
• MR har i praksis ingen plass i akutt-medisin
– Rad. avd. har ikke MR-beredskap
på vakttid.
• MR – kapasitet for liten i off. helsevesen, merkes særlig s
i Helse Førde F
– privat suppl. . mangler.
• Indikasjon for MR styres dessverre mer av manglende kapasitet enn n av diagnostiske muligheter.