Last ned 3/2012 - Kirurgen.no

Bilde fra Nordisk Workshop i Oslo (Sept. 2012) med lærer Tiina Jahkola (fra Helsinki), modell og Lisa Steffensen.
i et samarbeid mellom bryst- og plastikkirurger.
Det viktigste er at hvert enkelt sykehus
har et velfungerende og godt kvalifisert
multidisiplinært team som håndterer disse
inngrepene tilfredsstillende.
Primære rekonstruksjoner med bruk av eget
vev og sekundære rekonstruksjoner bør
gjøres av plastikkirurger, evt. sammen med
brystkirurger.
I utdannelsen av bryst- og endokrinkirurger
og plastikkirurger bør man vurdere
6 måneder obligatorisk sideutdannelse
ved hverandres avdelinger.
Ved hvor mange sykehus bør
rekonstruksjon tilbys?
Det er i dag 18 sykehus i Norge som opererer
brystkreftpasienter og ved disse sykehusene
opereres det fra 50 til 540 pasienter
årlig. Vi må definere bærekraftige enheter
som kan tilby pasientene primæroperasjon
for brystkreft og evt. primær rekonstruksjon,
uansett bosted. Dette forutsetter at
det er et visst volum av brystkreftoperasjoner
ved hvert av disse sykehusene.
I Norge utføres det i dag primære
rekonstruksjoner ved ni sykehus og
seks av disse sykehusene kan gjøre
store rekonstruksjoner med eget vev
operasjoner.
Ved syv av 18 sykehus gjøres det ingen
rekonstruktive inngrep i dag og fire av disse
sykehusene behandler mer enn 100 nye
brystkreftpasienter årlig. Det bør vurderes
opprettet egne rekonstruksjonssentra ved
enkelte av de største sykehusene i Norge
for å ta seg av rekonstruksjoner med eget
vev og evt. andre rekonstruksjoner for sykehus
som ikke selv behersker slike. Det er
viktig at kompetanse og opplæring for slike
rekonstruksjoner samles da mikrokirurgiske
teknikker også benyttes ved andre inngrep
som er sentralisert og dette er teknisk krevende
inngrep. Mikrokirurgisk brystrekonstruksjon
er svært ressurskrevende og den
offentlige refusjonen for disse inngrepene
dekker ikke de reelle utgiftene. Etter at
nåværende kø av ventende til rekonstruksjoner
med eget vev blir fjernet, vil det årlige
behovet for slike rekonstruksjoner bare
bli ca. 150 pasienter og dette volumet er
såpass lite at det bør gjøres på få sykehus.
Økt antall primære rekonstruksjoner vil
innebære et større behov for sengeplasser
da færre egner seg for dag-
kirurgi enn vanlige brystkreftoperasjoner
uten rekonstruksjon.
Inngrepene krever mer personell, lengre
operasjonstid og lengre liggetid. Operasjonskapasiteten
må økes, avhengig av
antall og hvilken type rekonstruksjoner det
enkelte sykehus skal utføre.
Hvor mange pasienter vil ha
behov for rekonstruksjon?
Vel 2700 pasienter opereres årlig for
brystkreft i Norge, ca. 50% med brystbevarende
operasjon, dvs. 1350 pasienter
med mastektomi. I henhold til erfaring fra
Karolinska i Stockholm, er bare ca. 30% av
disse aktuelle for primær rekonstruksjon.
Resten av de mastektomerte har enten
kontraindikasjoner eller ønsker ikke denne
behandlingen.
Det vil bety at ca. 450 kvinner vil være
aktuelle for primær rekonstruksjon
med protese.
Det er usikkert hvor mange som vil ønske
rekonstruksjon sekundært, anslagsvis 300
kvinner og anslagsvis vil om lag 150 av
disse trenge rekonstruksjon med eget vev
da de har gjennomgått strålebehandling.
Totalt vil dette dreie seg om ca. 750
rekonstruksjoner årlig.
De fleste av pasientene vil trenge flere
inngrep for å bli ferdig rekonstruert (for
eksempel skifte av ekspanderprotese til
permanent protese, korrigerende inngrep av
kontralateralt bryst).
En del pasienter vil etter brystbevarende
operasjoner oppleve asymmetri og volumforskjell
som tilsier behov for korreksjon.
Dette vil trolig være ca. 150 pasienter årlig.
Gentesting
Det forventes at økt bruk av gentesting
med tanke på brystkreftgen 1 og 2 hos
brystkreftopererte vil medføre at vi oppdager
flere som er genbærere. De aller fleste
genbærere vil ønske profylaktisk mastektomi
med rekonstruksjon. I dag gjøres ca. 75
slike inngrep årlig.
Dette innebærer ca. 950 pasienter årlig til
ulike større rekonstruktive inngrep. I tillegg
vil det bli behov for reduksjonsplastikker
kontralateralt, skifte av proteser og diverse
mindre korreksjoner for best kosmetisk resultat
samt primære onkoplastiske inngrep.
Konklusjon
Onkoplastikk og rekonstruksjoner ved
brystkreftoperasjoner er en del av moderne
brystkreftbehandling. Ved økt bruk
av primære rekonstruksjoner med protese
og onkoplastikk, vil behovet for sekundære
rekonstruksjoner reduseres betraktelig �
Referanser
1. Kreftregisteret. Kreft i Norge 2009.
2. NIH consensus conference. Treatment of early-stage
breast cancer. JAMA 1991;265:391-5
3. Litiere S et al. Breast conserving therapy versus
mastectomy for stage I-II breast cancer: 20 year followup
of the EORTC 10801 phase 3 randomised trial.
Lancet Oncology 2012; 13: 412-9.
4. Wilkins EG et al. Prospective analysis of psychosocial
outcomes in breast reconstruction. Plast Reconstr Surg
2000;106:1014-25.
5. Clough KB et al. Improving Breast Cancer Surgery:
A Classification and Quadrant per Quadrant Atlas for
Oncoplastic Surgery. Ann Surg Oncol 2010;17: 1375-91.
6. Khoo A et al. A comparison of resource costs of
immediate and delayed breast reconstruction. Plast
Reconstr Surg 1998;101: 964-8.
7. Eriksen C et al. Immediate reconstruction with implants
in women with invasive breast cancer does not affect
oncological safety in a matched cohort study. Breast
Cancer Res Treat 2011;127: 439-46.
8. Kronowitz SJ et al. Radiation Therapy and Breast
Reconstruction: A Critical Review of the Literature.
Plast. Reconstr. Surg. 2009;124: 395-408.
Kirurgen nr. 3, 2012
159
Tema