Last ned 3/2012 - Kirurgen.no
Last ned 3/2012 - Kirurgen.no
Last ned 3/2012 - Kirurgen.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tema<br />
Klassiske biomarkører vs. nye molekylærbiologiske<br />
tester i prog<strong>no</strong>se og prediksjon<br />
ved adjuvant behandling av brystkreft<br />
Håvard Søiland 1,3 , Tone Hoel Lende 1 og<br />
Michael Brauchoff 2,3<br />
hsoiland@gmail.com<br />
1. Bryst og endokrin kirurgisk seksjon,<br />
Stavanger Universitetssjukehus<br />
2. Bryst og endokrin kirurgisk avdeling,<br />
Haukeland Universitetssykehus<br />
3. Institutt for kirurgiske fag, Universitetet<br />
i Bergen<br />
1. Introduksjon<br />
Moderne behandling av brystkreft er<br />
tverrfaglig og multimodal. Kirurgi, strålebehandling<br />
og systemisk onkologisk terapi<br />
viderefører det additive behandlingsprinsipp<br />
fra Hippokrates [1]. Selv om operativ fjerning<br />
av primærtumor fremdeles er viktigst<br />
i primærbehandlingen av sykdommen er<br />
det takket være systematisk deteksjon og<br />
målrettet systemisk behandling at utsiktene<br />
for brystkreftpasienter er bedret de siste<br />
20 år (Figur 1) [2]. For pasienter i Stadium I<br />
er fem-års overlevelse nå 95% og samlet<br />
nær 90% for alle stadier. Imidlertid er ikke<br />
5-års perspektiv dekkende ved prog<strong>no</strong>stisering<br />
av brystkreft da overlevelseskurvene<br />
ikke flater ut selv etter flere ti -års oppfølging.<br />
Dette illustrerer det tumorbiologiske<br />
fe<strong>no</strong>menet med seine residiver ved denne<br />
sykdommen [3]. Systemisk sykdom kan<br />
ikke helbredes, selv om lesjonene er små<br />
og asymptomatiske ved deteksjonstidspunktet.<br />
Derfor dør det årlig i underkant av<br />
700 kvinner i Norge av brystkreft [2]. Den er<br />
en heterogen sykdom med undertyper som<br />
har ulik molekylær profil, biologisk fe<strong>no</strong>type<br />
og risiko. Klinikeren utfordres derfor i valg<br />
av hvem som skal ha tilleggsbehandling og<br />
hvilken terapi som er best for den enkelte<br />
pasient. I disse valgene er prog<strong>no</strong>stiske og<br />
prediktive faktorer viktige instrument til å<br />
styre tilgjengelig behandling (Figur 2) [4].<br />
Nye genekspresjonsanalyser av kreftcellene<br />
gir tilsynelatende original prog<strong>no</strong>stisk<br />
og prediktiv informasjon [5], men i hvor<br />
stor grad gir metodene ny kunnskap og<br />
hvor mye overlapping er det med de gamle<br />
prog<strong>no</strong>stiske og prediktive faktorene?<br />
2. De klassiske prog<strong>no</strong>stiske og<br />
prediktive faktorer<br />
Kjennetegnet på en prog<strong>no</strong>stisk faktor er<br />
at den er tilgjengelig ved tidspunktet for<br />
kirurgi, den korrelerer med det naturlige<br />
166 <strong>Kirurgen</strong> nr. 3, <strong>2012</strong><br />
Figur 1. Overlevelse, incidens og mortalitet ved brystkreft i Norge fra 1965-2010. Modifisert etter [2].<br />
Figur 2. Betydningen av prog<strong>no</strong>stiske og prediktive faktorer i adjuvant behandling av brystkreftpasienter.<br />
Adjuvant behandling har kurativ hensikt (modifisert etter [4]).<br />
forløpet av sykdommen og kartlegges i et<br />
materiale hvor pasientene ikke har mottatt<br />
aktiv behandling [6]. Følgelig korrelerer den<br />
med sykdomsfri- eller total overlevelse i<br />
hver subgruppe en slik faktor definerer<br />
(Figur 3A). En ren prog<strong>no</strong>stisk faktor gir<br />
også samme behandlingseffekt i hver prog<strong>no</strong>stiske<br />
undergruppe (Figur 3B). Det finnes<br />
i dag over hundre prog<strong>no</strong>stiske biomarkører<br />
i brystkreft, men bare en liten håndfull<br />
brukes i klinisk praksis. Prediktive faktorer<br />
gir informasjon om en gitt behandling har
Change language