Kvalitetsmelding 2011 - Sandnes Kommune

MODIG 

Sandnes 

- i sentrum 

for framtiden 

Kvalitetsmelding for Sandnes-skolen 2011 

SANDNES KOMMUNE

Innholdsfortegnelse 

Innledning……………………………………………………………2 

Kapittel 1 – Sandnes-skolen i lys av Pisa…………………………..4 

Kapittel 2 – Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning…….11 

Kapittel 3 – Elevenes lærings- og arbeidsmiljø…………………..31 

Kapittel 4 – Tilpasset opplæring………………………………….44 

Kapittel 5 – Skole-hjem samarbeid……………………………….56 

Kapittel 6 – Forberedelse til videre skolegang og arbeidsliv……63

Innledning til kvalitetsmelding for Sandnes-skolen 2011 

Rådmannen legger med dette frem den 

andre kvalitetsmeldingen for Sandnesskolen 

i tråd med bystyrets vedtak i sak 

118/09. 

Innholdet i denne meldingen er basert på 

utvalg for kultur og oppvekst sitt vedtak i 

sak 04/11 Innhold i skoles kvalitetsmelding 

for 2011. I denne saken vedtok politikerne 

at årets kvalitetsmelding skulle bestå av 

følgende kapitler: 

Sandnes-skolen i lys av Pisa 

Grunnleggende ferdigheter i lesing 

og regning 

Elevenes arbeids- og læringsmiljø 

Tilpasset opplæring 

Hjem-skole samarbeid 

Forberedelse til videre skolegang 

og arbeidsliv 

Det innledende kapittelet i årets 

kvalitetsmelding presenterer hovedfunnene 

i Pisa-undersøkelsen som ble gjennomført i 

2009 og hvor resultatene forelå i slutten av 

2010. Det presenterer norske elevers 

resultater i et internasjonalt perspektiv og 

hva som særpreger skolesystemene som 

lykkes i Pisa-undersøkelsen. Videre gjør 

det rede for hvilke typer leseoppgaver 

norske elever lykkes med og avslutningsvis 

forsøker rådmannen å trekke linjer fra 

funnene som er gjort på nasjonalt nivå til 

situasjonen i Sandnes-skolen. 

Det andre kapittelet i årets 

kvalitetsmelding presenteres statusen på de 

grunnleggende ferdighetene i lesing og 

regning i Sandnes-skolen og sammenligner 

disse med tilsvarende resultater i 

Rogaland, på nasjonalt nivå og hos de ti 

største kommunene i Norge. Kapittelet 

presenterer også elevenes resultater ved 

endt grunnskoleopplæring. I kapittelet 

analyseres elevenes resultater og 

rådmannen reflekterer også over statusen 

på de grunnleggende ferdighetene i 

Sandnes-skolen. 

I kapittelet Elevenes lærings- og 

arbeidsmiljø presenteres elevenes 

oppfatning av arbeids- og læringsmiljøet 

sitt. Disse tilbakemeldingene 

sammenlignes med tilsvarende 

tilbakemeldinger fra elevene i Rogaland og 

på nasjonalt nivå. Kapittelet fokuserer på 

elevenes trivsel, hvorvidt de opplever 

mobbing, lærernes faglige veiledning og 

støtte, og i hvilken grad det er god 

arbeidsro i klasserommene. Årets resultater 

sammenlignes med tilsvarende 

tilbakemeldinger i 2010. 

Kapittelet Tilpasset opplæring beskriver 

kvaliteten på både tilpasset opplæring og 

spesialundervisning i Sandnes-skolen. 

Dette skjer blant annet i form av oversikter 

over ressursbruk, lærertetthet og andel 

elever med spesialundervisning. Tallene 

fra Sandnes sammenlignes primært med 

resultatene i de ti største kommunene i 

landet. Det blir også redegjort for statusen 

på det endringsarbeidet som ble iverksatt 

på dette området høsten 2009. 

I kapittelet om skole-hjem samarbeid 

presenterer rådmannen hvordan 

foreldreengasjementet er i de formelle 

organene for brukermedvirkning, i dette 

tilfellet primært samarbeidsutvalgene. 

Videre presenteres foreldrenes 

tilbakemeldinger i den årlige 

2

foreldreundersøkelsen. De resultatene som 

presenteres fra denne undersøkelsen har 

hovedfokus på informasjon og 

kommunikasjon mellom hjemmet og 

skolen og foreldrenes oppfatning av trivsel 

og læringsforhold på skolen. Rådmannen 

beskriver også de tiltakene som 

gjennomføres for å styrke 

foreldreengasjementet i Sandnes-skolen. 

I avslutningskapittelet Forberedelse til 

videre skolegang og arbeidsliv presenterer 

rådmannen hvordan ungdomsskoleelevene 

forberedes til dette gjennom faget 

utdanningsvalg og karriererådgivning, og 

hvordan skoleeier har satset på 

videreutdanning for å styrke dette området 

de siste årene. Prøveprosjektet med et nytt 

praktisk fag – arbeidslivsfag – på to 

ungdomsskoler i kommunen presenteres 

også kort i dette kapittelet. Kapittelet 

presenterer også elevenes tilbakemeldinger 

på den rådgivningen og informasjonen de 

får i den årlige Elevundersøkelsen. 

Avslutningsvis gjøres det kort rede for 

frafallsproblematikken i Sandnes-skolen. 

reflekterer over status på det aktuelle 

området i Sandnes-skolen. Her presenteres 

også de tiltakene som er iverksatt eller vil 

bli iverksatt for å styrke kvaliteten 

ytterliggere, og slik ivareta skoleeiers 

ansvar for elevenes læring og danning. 

I hvert kapittel, med unntak av kapittelet 

Sandnes-skolen i lys av Pisa, er det tatt 

med minimum en ”refleksjon” fra en skole. 

Dette er gjort for både for å belyse det 

aktuelle temaet fra en skoles ståsted, men 

også for å belyse det systematiske arbeidet 

som skolene gjør for å bedre innhold og 

kvalitet i elevenes opplæringstilbud. 

De ulike områdene i denne 

kvalitetsmeldingen belyses, i den grad det 

er mulig, med ulike kvantitative data. I 

tillegg til å sammenligne Sandnes sine 

resultater med resultatene i Rogaland og på 

nasjonalt nivå, foretas det også 

sammenligninger med landets ti største 

kommuner – ASSS-kommunene, i de 

tilfellene hvor rådmannen har tilgjengelige 

data. 

Med unntak av det første kapittelet 

avsluttes hvert kapittel med at rådmannen 

3

Kapittel 1 – Sandnes-skolen i lys av PISA 

FAKTA: 

Hovedmålet med PISA-undersøkelsen er å kartlegge elevenes evne til å tolke informasjon og trekke 

slutninger på basis av allerede tilegnede kunnskaper. 

PISA-undersøkelsene tester elevenes ferdigheter i lesing, regning og naturfag 

PISA-undersøkelsene gjennomføres hvert 3. år. 

Undersøkelsen har hver gang hovedfokus på et av fagområdene 

I 2009 var det elevenes leseferdigheter som var i hovedfokus 

PISA-undersøkelsen viser at jentene leser markant bedre enn guttene i hele OECD-området 

Resultatene fra Pisa-undersøkelsen som 

OECD gjennomførte i 2009 ble 

offentliggjort mot slutten av 2010. I 2009 

hadde Pisa-undersøkelsen hovedfokus på 

lesing. Forrige gang dette var tilfellet var i 

år 2000. Elevenes leseferdigheter har også 

blitt testet i 2003 og 2006 men da har det 

vært henholdsvis elevenes regneferdigheter 

og naturfagferdigheter som har hatt 

hovedfokus. 

Mer enn 500 000 15-åringer i 74 land eller 

landområder gjennomførte Pisaundersøkelsen. 

De svarte også på spørsmål 

om sin personlige bakgrunn, skolen sin, og 

motivasjonen de hadde for læring og 

skolearbeid. 

Pisa-prøvene kartlegger elevenes evne til å 

tolke informasjon og trekke konklusjoner 

på basis av allerede tilegnede kunnskaper. 

Prøvene kartlegger altså elevenes evne til å 

anvende innlært kunnskap på nye områder. 

For at OECD i enda større grad skal kunne 

nyttiggjøre seg dataene fra Pisaundersøkelsene 

bisto foreldre, rektorer og 

nasjonale skolemyndigheter med 

informasjon om skolepolitikk, praksis, 

ressurser, og institusjonelle faktorer som 

kan forklare ulik grad av måloppnåelse for 

elevene i de deltagende landene. 

Norske resultater i internasjonalt perspektiv 

Når en ser på gjennomsnittsresultatet i 

lesing for landene som gjennomførte Pisaundersøkelsen. 

så har dette gått ned fra 500 

til 493 poeng fra 2000 til 2009. Dette har 

skjedd samtidig som ressursbruken på 

utdanning i de aktuelle landene har økt 

med 25 prosent siden år 2000. Når OECD 

sammenligner ressursinnsats og resultater 

på Pisa-undersøkelsen i lesing så er det 

ingen klar sammenheng mellom stor 

ressursbruk og ekstra gode resultater. Alle 

de landene som deltok i år 2000 og som 

fortsatt oppnår bedre resultater enn norske 

elever bruker mindre ressurser på 

utdanning enn det som er tilfellet i Norge. 

I 2000 oppnådde norske elever en 

gjennomsnittscore på 505 poeng, altså litt 

over gjennomsnittet for de landene som 

deltok i Pisa-undersøkelsen. Deretter var 

4

det en negativ trend i de to påfølgende 

Pisa-undersøkelsene i 2003 og i 2006 hvor 

norske elever oppnådde dårligere resultater 

enn gjennomsnittseleven i OECD. Dette 

endret seg igjen i 2009 hvor norske elever 

oppnådde en poengsum på 503 poeng. Av 

de nordiske landene er det bare Finland 

som oppnådde bedre resultater, og disse 

var som ved tidligere PISA-undersøkelser 

markant bedre enn for de andre nordiske 

landene. 

De landene som oppnår de beste 

resultatene i lesing er byene Shanghai og 

Hong Kong i Kina og Finland og Korea. 

Elevene i disse landene har leseferdigheter 

tilsvarende ett års ekstra skolegang. 

Hva kjennetegner gode skolesystemer 

De landene hvor elevene har hatt størst 

fremgang i leseferdighetene sine siden 

Pisa-undersøkelsen i år 2000 er Korea, 

Chile, Polen, Portugal, Ungarn og 

Tyskland. OECD har i analysen av 

resultatene sett på hva som kjennetegner de 

skolesystemene som lykkes. OECD trekker 

i den forbindelse frem at vellykkede 

skolesystemer har sju spesifikke 

kjennetegn. 

Det første er at de har høyt fokus på 

utdanning og tilpasset opplæring. Dette 

innebærer blant annet at politiske ledere 

prioriterer skolesektoren økonomisk foran 

andre sektorer og at politiske ledere og 

opinionsbærere går foran og viser 

befolkningen at utdanning er viktigere enn 

en del andre goder. Foreldrene innprenter 

også denne holdningen til sine barn. Den 

tilpassede utdanningen i disse systemene 

kjennetegnes av at elevene relativt sent må 

velge om de vil orientere seg mot en 

teoretisk eller praktisk yrkeskarriere og den 

kjennetegnes av et stort fokus på at alle 

elever kan lykkes uavhengig av sosial 

bakgrunn og lignende. 

Det andre kjennetegnet med vellykkede 

skolesystemer er at de har klare ambisiøse 

mål som er forankret blant de ulike 

aktørene i og utenfor skolen samt 

standardiserte tester som nasjonale prøver 

for å kunne tilføre ressurser hvor de 

trengs mest. Skolesystemene kjennetegnes 

ved at det er klare krav til oppnådd 

kompetanse ved overganger f. eks mellom 

barneskole og ungdomsskole og 

ungdomsskole og videregående opplæring. 

OECD sine analyser viser at elevene i 

OECD-landene som bruker standardiserte 

eksterne tester oppnår i gjennomsnitt 16 

poeng bedre score enn elever i land som 

ikke har denne type verktøy. 

Det tredje kjennetegnet ved vellykkede 

skolesystemer er at lærerne har høy 

kompetanse, skolen er en attraktiv 

arbeidsplass og det er høy kvalitet på 

skoleledelsen. Vellykkede skolesystemer 

kjennetegnes av at de tiltrekker, utvikler og 

beholder høyt kvalifiserte lærere og 

5

skoleledere. I vellykkede skolesystemer er 

læreryrket attraktivt, lærerne har gode 

karrieremuligheter og en har lønnsystemer 

som belønner lærere som oppnår gode 

resultater over tid. Skolelederne opptrer 

støttende og gir tilbud om målrettet 

kompetanseutvikling til lærere som har 

utfordringer i arbeidssituasjonen sin, 

samtidig som de stiller krav til resultater. 

De vellykkede skolesystemene 

kjennetegnes videre av at skoleledelsen 

lager gode strukturer for refleksjon og 

erfaringsutveksling for lærerne. 

Vellykkede skolesystemer kjennetegnes 

også av at de har tydelige incentiver som 

motiverer til prestasjon og resultater. Det 

lønner seg blant annet for studentene å ta 

krevende kurs og utdanningsretninger. 

Systemene har også klare incentiver for å 

ansvarliggjøre lærerne og premierer 

pedagogisk utviklingsarbeid og fokus på 

utvikling av seg selv og teamet en har 

rundt seg. Vellykkede skolesystemer 

kjennetegnes også av at det er en balanse 

mellom vertikal ansvarsfordeling i forhold 

til overordnede og horisontal 

ansvarsfordeling i forhold til andre 

kollegaer. De kjennetegnes også av at de 

har gode strukturer og metoder for å spre 

erfaring og kompetanse både innen 

organisasjonen men også til aktører utenfor 

skolen. 

Det femte kjennetegnet ved vellykkede 

skolesystemer er at de prioriterer 

ressursene sine på en målrettet måte. De 

tilgjengelige ressursene brukes der hvor de 

gir størst effekt og de flinkeste lærerne 

tiltrekkes til å undervise de mest krevende 

elevene. Vellykkede utdanningssystemer 

prioriterer også høyere lærerlønninger til 

flinke lærere i stedet for å bruke de samme 

ressursene til å redusere gruppestørrelser. 

Det nest siste kjennetegnet ved vellykkede 

skolesystemer er at de er lærende systemer 

som hele tiden er i utvikling og som er på 

jakt etter ny kunnskap for å videreutvikle 

kompetansen og resultatene sine. De har 

et utadrettet fokus og er stadig på jakt etter 

å tilegne seg kunnskap fra andre aktører 

som eventuelt lykkes bedre enn dem selv. 

De erkjenner mulige fremtidige 

utfordringer og er stadig på jakt etter bedre 

løsninger. 

Det siste kjennetegnet ved vellykkede 

skolesystemer er at det er en stor grad av 

kontinuitet i skolepolitikken og denne er 

godt forankret hos skolens ulike aktører. 

Den vedtatte skolepolitikken 

implementeres uten overdreven byråkratisk 

kontroll. 

På skolenivå kjennetegnes de samme 

skolesystemene av følgende: 

• Disiplin og arbeidsro 

• Forventninger fra foresatte 

• God lærer-elev relasjon 

• Åpenhet om skolens resultater 

• Lokal frihet i forhold til bruk av 

pedagogiske virkemidler kombinert 

med standardiserte eksterne tester 

som nasjonale prøver og skriflige 

avslutningseksamener 

6

Norske elevers leseferdigheter 

Elevenes leseferdigheter i Pisaundersøkelsen 

klassifiseres på en skala 

med 7 nivåer hvor det laveste nivået er delt 

inn i nivå 1a og 1b og hvor det høyeste 

nivået er 6. 

Elever på nivå 1 og under kan lese i 

teknisk forstand. De kan som regel finne 

frem til informasjon som er eksplisitt og 

tydelig uttrykt i teksten, oppfatte 

hovedtemaet i en tekst om et emne som de 

kjenner, samt relatere innholdet i teksten til 

egen hverdagskunnskap. Deres 

lesekompetanse kan likevel være så dårlig 

at de får problemer i videre utdanning og 

ellers i livet. 

Tilsvarende kan elevene på nivå 5 og 6: 

• vise helhetlig og detaljert forståelse 

av en eller flere tekster med 

kompleks tekststruktur 

• utføre flere tolkninger, 

sammenligninger og 

kontrasteringer som både er 

detaljerte og nøyaktige og håndtere 

stoff med ukjent tankegods 

• lokalisere og organisere flere 

elementer av svært sammensatt 

informasjon med nøye avveining av 

hvilken informasjon som er 

relevant 

• håndtere informasjon som er 

overraskende og står i motsetning 

til det forventede og lage hypoteser 

eller evaluere en tekst om et ukjent 

emne 

Figur 1: Fordeling av norske elever og gjennomsnittseleven i 

OECD på de ulike nivåene på leseskalaen i Pisa 

Som det fremgår av tabellen over har ikke 

Norge flere flinke lesere enn 

gjennomsnittet for OECD. Når den norske 

skolen i den siste Pisa-undersøkelsen 

oppnår litt bedre resultater enn OECDgjennomsnittet 

så skyldes dette at det er 

noen færre svakere lesere i Norge enn det 

som er tilfellet i OECD-området som 

helhet. 

Figur 2: Fordeling av norske elevers leseferdigheter på Pissaundersøkelsen i 2000 og 2009 

7

Ser en på fordelingen av elever på de ulike 

nivåene i 2000 og sammenligner med 

tilsvarende fordeling i 2009 ser man at det 

har vært en reduksjon i andelen elever med 

svake leseferdigheter. Samtidig har 

andelen flinke lesere også gått ned fra 2000 

til 2009. Den norske skolen produserer i 

stedet enn større andel elever med 

middelmådige leseferdigheter. 

Når en går inn og analyserer resultatene til 

de norske elevene viser disse analysene at 

norske elever oppnår høyere score enn 

forventet når: 

• oppgaven spør etter hovedbudskap, 

hovedtema eller hovedintensjon i 

en tekst 

• informasjonen det spørres etter, er 

lett å finne, f. eks. befinner seg 

først i teksten 

• innholdet er relevant og aktuelt for 

ungdom, eller når emnet er kjent 

• oppgaven krever generell forståelse 

av grafer, tabeller, kart og skjema 

• teksten og oppgaven krever 

forståelse av ironi 

Samtidig oppnår norske elever lavere 

resultater enn forventet når: 

• teksten er «kjedelig» og må leses 

nøye og gjerne flere ganger 

• oppgaven stiller krav til detaljert og 

nøyaktig lesing, altså utholdenhet 

• elevene må holde styr på mye 

informasjon fra ulike deler av 

teksten 

• teksten har et upersonlig, 

informasjonstett, «voksent» språk 

uten nevneverdig bruk av 

leserengasjerende virkemidler 

• elevene må finne «bortgjemt» 

informasjon, for eksempel mot 

slutten av en lang tekst, i en fotnote 

eller i en underordnet setning 

Ser en på forskjeller i gutter og jenters 

leseferdigheter så leser jentene markant 

bedre enn guttene. Forskjellen i poeng 

mellom gutter og jenter var på 47 poeng i 

2009 og dette tilsvarer mer enn ett års 

skolegang. Denne forskjellen har holdt seg 

stabil siden 2000 og er høyere enn 

tilsvarende tall for OECD. Det viser seg at 

jentene gjøre det mye bedre enn guttene 

på: 

lange, sammenhengende tekster 

skjønnlitterære tekster 

kunnskapsformidlende tekster 

skrevet i et akademisk språk 

oppgaver som krever refleksjon 

oppgaver som krever avansert 

språk- og tekstkompetanse 

Samtidig viser bakgrunnsspørsmålene som 

elevene har svart på i forbindelse med 

Pisa-undersøkelsen at norske elever, og 

særlig guttene, har mer negative 

holdninger til lesing i fritiden enn elevene i 

de fleste andre land. Samtidig oppgir 40 

prosent av elevene i Norge at de ikke leser 

bøker på fritiden. Dette er bekymringsfullt 

ettersom det er en klar sammenheng 

mellom gode leseferdigheter og 

regelmessig lesing og leselyst. 

8

Sandnes-skolens resultater i lys av Pisa 

Elevene som deltar i Pisa-undersøkelsen er 

valgt ut for å kunne gi et godt grunnlag for 

å kunne sammenligne kvaliteten på 

leseferdighetene til elevene på nasjonalt 

nivå. Samtidig kan det være interessant å 

reflektere litt over i hvilken grad de 

analysene som er blitt gjort av de norske 

elevenes leseresultater i den siste Pisaundersøkelsen 

også reflekterer situasjonen 

i Sandnes-skolen. I den forbindelse ble 

funnene i denne undersøkelsen lagt frem 

på et rektormøte. Rektorene ble deretter 

utfordret på om beskrivelsene av elevenes 

leseferdigheter stemmer med situasjonen i 


Det punktet hvor Sandnes-skolen skiller 

seg noe ut fra funnene i Pisa-undersøkelsen 

er når det gjelder forskjeller i gutter og 

jenters leseferdigheter. Nasjonale prøver 

indikerer at denne er markant mindre i 

Sandnes-skolen sammenlignet med 

situasjonen på nasjonalt nivå og dette er 

også noe som beskrives nærmere i neste 

kapittel. 

Konklusjonen på denne refleksjonsrunden 

var at funnene i Pisa-undersøkelsen i stor 

grad også beskriver situasjonen i Sandnesskolen 

på en god måte. Rektorene kjenner 

seg igjen i beskrivelsen av hvilke oppgaver 

elevene lykkes godt med og hvilke 

oppgaver de lykkes mindre godt med. De 

opplever f. eks at det er krevende å 

motivere elevene når lesetekstene stiller 

store krav til utholdenhet og at det er 

utfordrende å få elevene til å finne 

bortgjemt tekst. Samtidig kjenner de seg 

igjen i beskrivelsen av at andelen veldig 

flinke lesere ikke er veldig stor i norsk 

skole. Denne situasjonen beskrives 

nærmere i det neste kapittel om 

grunnleggende ferdigheter. 

9

Kapittel 2 – Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning 

FAKTA: 

Elevenes ferdigheter i de grunnleggende ferdighetene varierer mellom skolene i 

Sandnes kommune 

Elevene i Sandnes kommune dokumenterer litt bedre regneferdigheter enn det som er 

tilfellet på nasjonalt nivå 

Det er mindre forskjeller i guttenes og jentenes leseferdigheter i Sandnes-skolen enn i 

resten av landet. Samtidig er resultatene på de nasjonale leseprøvene litt svakere i 

Sandnes enn nasjonalt. 

NASJONAL MÅLSETTING: 

Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i 

stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 

LOKAL MÅLSETTING: 

Elevenes ferdigheter i de fem grunnleggende ferdighetene skal være blant de beste i landet. 

Grunnleggende ferdigheter som begrep, ble 

innført i forbindelse med Kunnskapsløftet, 

og omfatter følgende: 

Å kunne uttrykke seg skriftlig og 

muntlig 

Å kunne lese 

Å kunne regne 

Å kunne bruke digitale verktøy 

I dette kapittelet vil det bli redegjort for 

Sandnes-elevenes grunnleggende lese- og 

regneferdigheter. Disse blir primært målt 

gjennom nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. 

Høsten 2010 ble det for første gang også 

gjennomført nasjonale prøver i lesing og 

regning på 9. trinn. Disse prøvene er 

identiske med de prøvene som de samme 

elevene gjennomførte året før, men da på 

8. trinn. Hensikten med de nasjonale 

prøvene på 9. trinn er å kvalitetssikre 

ungdomsskolens arbeid med elevenes 

grunnleggende ferdigheter. 

For første gang siden nasjonale prøver ble 

innført i 2007 var det høsten 2010 mulig å 

sammenligne utviklingen i to elevkulls 

grunnleggende ferdigheter. Det kullet som 

gjennomførte nasjonale prøver på 5. trinn 

høsten 2007 gjennomførte nye nasjonale 

prøver på 8. trinn høsten 2010. Samtidig 

var kullet som gjennomførte nasjonale 

prøver på 9. trinn identisk med det kullet 

som året før gjennomførte den samme 

prøven på 8. trinn. 

11

De nasjonale prøvene har dermed blitt et 

enda bedre redskap for skoleeier til å 

vurdere kvaliteten på den enkelte skoles 

arbeid med grunnleggende ferdigheter. 

Denne utviklingen gjør det også enklere å 

sette inn enda mer målrettede tiltak både på 

systemnivå, men også i forhold til 

enkeltskoler. 

Sandnes-elevenes resultater vil i dette 

kapittelet bli sammenlignet med 

resultatene for de ti største kommunene i 

Norge, Rogaland fylke og landet som 

helhet. Skolene presenterer sine resultater i 

egne resultatvurderinger og disse er også 

blitt presentert i sak 3/11 i Utvalg for 

Kultur og oppvekst. 

Ettersom skoleeiers oppdrag til skolene har 

vært å redusere andelen elever som 

presterer på laveste nivå på de nasjonale 

prøvene, i tråd med nasjonale føringer, vil 

en del av illustrasjonene fokusere på dette. 

NASJONALE PRØVERESULTATER 

Høsten 2010 ble det for fjerde gang 

gjennomført nasjonale prøver i lesing og 

regning blant 5. og 8. klassinger. Prøvene 

kartlegger om elevenes ferdigheter er i 

samsvar med læreplanenes mål for de 

grunnleggende ferdigheter etter 

henholdsvis fire og sju års skolegang. 

Analysene av resultatene fra de nasjonale 

prøvene danner grunnlag for iverksetting 

av forbedrings- og oppfølgingstiltak, rettet 

både mot skolen, enkeltelever og 

elevgrupper. 

Resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. 

trinn er inndelt i tre mestringsnivåer. 

Elever på mestringsnivå 1 anses å ha svake 

ferdigheter i forhold til hva som forventes 

på dette årstrinnet, mens elever på 

mestringsnivå 3 innehar tilsvarende høy 

kompetanse. På 8. årstrinn opereres det 

med fem mestringsnivå, hvor 5 er høyeste 

kompetansenivå og hvor mestringsnivå 1 

og 2 indikerer svake forutsetninger for 

videre læringsresultater. 

LESING 

Nasjonale prøver på barneskolen 

På 5. trinn har skolene i Sandnes færre 

svake lesere enn fylkes- og 

landsgjennomsnittet. Mens andelen svake 

lesere har stått stille i Rogaland og 

nasjonalt, har denne andelen elever i 

Sandnes kommune gått ned fra 26,8 

prosent av elevene i 2009 til 25,8 prosent i 

2010. Ser en derimot på andelen flinke 

lesere så har denne andelen økt litt mer for 

landet som helhet enn det som er tilfellet 

for Rogaland og Sandnes. Andelen elever 

på mestringsnivå 3 har økt fra 21,1 prosent 

av elevene i 2009 til 23,5 prosent av 

elevene i 2010. For landet som helhet har 

andelen flinke lesere økt fra 23,5 prosent i 

2009 til 26,9 prosent i 2010. 

Figur 1: Resultater nasjonal leseprøve 5. trinn høsten 2010 - 

Prosentandel elever på mestringsnivå 1-3 

12

Det har vært en klar reduksjon i andelen 

gutter med svake leseferdigheter i 

Sandnes-skolen fra 32,2 prosent i 2009 til 

28,3 prosent i 2010. Dette er årsaken til at 

antall svake lesere er redusert. Tilsvarende 

endring observeres ikke på fylkesnivå og 

nasjonalt nivå. Samtidig har andelen jenter 

med svake leseferdigheter økt fra 21,6 

prosent i 2009 til 23,6 prosent. Dette 

innebærer at andelen jenter som leser 

dårlig på årets 5. trinn ikke lenger er lavere 

i Sandnes enn landet som helhet, slik som 

tilfellet var i 2009. 

lesere enn Sandnes. Disse fire kommunene 

er Bærum, Tromsø, Oslo og Stavanger. 

Fredrikstad skiller seg ut ved å ha klart 

flere svake lesere enn resten av 

storbykommunene, men ellers er det små 

forskjeller. 

Figur 3: Elevenes grunnleggende leseferdigheter på 5. trinn i de 

10 største byene i Norge 

Figur 2: Forskjeller i gutter og jenters leseferdigheter på 5. trinn. 

Når en ser på kjønnsfordelingen blant de 

flinkeste leserne så har andelen gutter holdt 

seg stabil fra 2009 både i Sandnes og i 

Rogaland på ca 20 prosent mens den på 

landsplan har økt fra 21,2 prosent av 

guttene i 2009 til 24,3 prosent av guttene i 

2010. Samtidig har andelen jenter som er 

flinke lesere i Sandnes økt fra 22,1 prosent 

i 2009 til 26,4 prosent i 2010 og denne 

økningen har vært mer enn dobbel så stor 

som det som er tilfellet på nasjonalt nivå. 

Når Sandnes kommune økte andelen elever 

med gode leseferdigheter mindre enn 

landsgjennomsnittet så skyldes altså dette 

at det har vært en minimal økning i 

andelen flinke guttelesere sammenlignet 

med det som var tilfellet på landsbasis. 

I storbysammenheng er det 4 kommuner 

som skiller seg ut med klart færre svake 

Ser en derimot på andelen flinke lesere er 

forskjellene mellom de ti største 

kommunene større. Denne andelen varierer 

fra 41,6 prosent av elevene i Bærum til 

21,6 prosent av elevene i Fredrikstad, som 

er den eneste kommunen som har færre 

flinke lesere enn Sandnes. Dette er noe 

rådmannen allerede har satt fokus på. 

Nasjonale prøver på ungdomstrinnet 

8. trinn: 

Resultatene på den nasjonale leseprøven på 

8. trinn høsten 2010 viser en liten 

tilbakegang i resultatene fra tilsvarende 

prøve på 8. trinn høsten 2009. 

Figur 4: Resultater nasjonal leseprøve 8. trinn høsten 2010 - 


13

I 2009 oppnådde 8. klassingene en 

gjennomsnittscore på 3,1, mens denne 

høsten 2010 var på 3,0, noe som er 0,1 

poeng svakere enn landsgjennomsnittet. 

Mens andelen svake lesere på 

mestringsnivå 1 og 2 ble redusert fra 29,7 

til 28 prosent på nasjonalt nivå fra 2009 til 

2010, økte denne andelen fra 27,8 prosent 

til 31,1 i Sandnes kommune i tilsvarende 

periode. Den samme utviklingen fant sted i 

forhold til andel flinke lesere. Her økte 

denne andelen fra 30,9 prosent i 2009 til 

33,2 prosent på nasjonalt nivå mens den i 

Sandnes gikk ned fra 32,4 prosent i 2009 

til 30,8 prosent i 2010. 

Mens jentene i Sandnes-skolen på 8. trinn i 

2009 oppnådde et gjennomsnittsresultat 

som var 0,2 poeng bedre enn guttene var 

denne forskjellen redusert til 0,1 poeng 

høsten 2010. På nasjonalt nivå holdt denne 

forskjellen seg konstant på 0,3 poeng fra 

2009 til 2010. Når leseresultatene til 

Sandnes-skolen ble dårligere i 2010 enn 

året før skyldes altså dette primært at 

jentene på årets 8. trinn har svakere 

leseferdigheter. Guttene på 8. trinn i 

Sandnes leser i gjennomsnitt bedre enn 

lands- og fylkesgjennomsnittet, slik som 

det også var tilfellet i fjor. 

Sammenligner man kommunens resultater 

på årets 8. trinn med resultatene i de ti 

største kommunene er det kun Kristiansand 

og Fredrikstad som har flere elever på 

mestringsnivå 1 og 2 enn det Sandnes har. 

Bærum kommune utmerker seg spesielt 

blant disse kommunene ved å ha kun 

halvparten så mange elever på det laveste 

mestringsnivået sammenlignet med 

Sandnes og fire andre storbykommuner. 

Tromsø, Stavanger, Oslo og Trondheim 

utmerker seg også ved å ha en del færre 

svake lesere på 8. trinn 

Figur 6: Elevenes grunnleggende leseferdigheter på 8. trinn i de 

10 største byene i Norge 

Ser en på andelen flinke lesere er bildet 

veldig likt. Det er kun Kristiansand og 

Fredrikstad som har færre flinke lesere enn 

Sandnes kommune, mens de kommunene 

som har en lav andel elever med svake 

leseferdigheter samtidig også har en høy 

andel elever med meget gode 

leseferdigheter. 

9. trinn: 

Den nasjonale leseprøven på 9. trinn er 

identisk med den prøven som ble 

gjennomført på 8. trinn høsten 2009, og ble 

gjennomført for første gang høsten 2010. 

Figur 5: Forskjeller i gutters og jenters leseferdigheter på 8. 

trinn 

14

Utvikling av de grunnleggende 

leseferdighetene over tid 

Figur 7: Utvikling i elevenes grunnleggende leseferdigheter fra 

8. til 9. trinn (2009-2010) - Gjennomsnittsresultater 

Som det fremgår av grafen over har 

elevene i Sandnes hatt en litt svakere 

progresjon i leseferdighetene sine i forhold 

til landsgjennomsnittet fra 8. til 9. trinn i 

2010. Hovedforklaringen på dette er en 

relativt stor spredning i resultatene til de 

ulike ungdomsskolene i kommunen. 

Lurahammaren ungdomsskole har klart å 

løfte elevenes gjennomsnittlige resultater 

med 0,5 poeng mens to av 

ungdomsskolene i kommunen kun har 

bedret elevenes gjennomsnittsresultater 

med 0,1 poeng. 

Når en går mer detaljert inn og analyserer 

resultatene ser en at andelen svake lesere er 

redusert, samtidig som andelen flinke 

lesere har økt markant. Dette innebærer at 

forskjellen mellom de flinke og svake 

leserne har økt fra 8. til 9. trinn, noe som 

også er tilfellet på nasjonalt nivå. 

Ser en på enkeltskolenes resultater har 

Giske og Øygard ungdomsskoler greid å 

redusere andelen svake lesere mer enn 

landsgjennomsnittet fra 2009 til 2010, 

mens Lurahammaren, Øygard og 

Lundehaugen har greid å øke andelen 

flinke lesere mer enn landsgjennomsnittet. 

Som tidligere nevnt gir de nasjonale 

prøvene nå utvidede muligheter til følge 

flere elevkulls progresjon. Dette gir 

skoleeier bedre muligheter til å evaluere 

kvaliteten på leseopplæringen, både på 

mellomtrinnet og på ungdomsskolen, og til 

å sette inn mer målrettede tiltak, både på 

overordnet nivå og skolenivå. 

Figur 8: Utvikling i de svakeste elevenes grunnleggende 

leseferdigheter fra 5. trinn til 8. trinn (2007-2010) 

Når en sammenligner dette årets elevkull 

med resultatene deres på 5. trinn høsten 

2007 har andelen elever med svake 

leseferdigheter økt med fra 27,1 prosent til 

31,2 prosent i Sandnes. Dette er en 

marginalt større økning enn den som en 

observerer i Rogaland og på nasjonalt nivå. 

Bak disse tallene skjuler det seg en stor 

spredning i tallene fra barneskole til 

barneskole i kommunen. To skoler i 

kommunen har hatt en signifikant nedgang 

i antall svake lesere. Dette er Iglemyr og 

Porsholen skoler med en reduksjon på 

henholdsvis 27,4 og 22,1 prosent. Samtidig 

har noen skoler hatt økning i andelen 

elever med svake leseferdigheter i denne 

perioden. 

15

Ser en på ungdomsskolens arbeid med de 

grunnleggende leseferdighetene ser en at 

det har vært en klar nedgang i andelen 

elever med svake leseferdigheter fra 2009 

til 2010, men denne nedgangen er mindre 

enn det som er tilfellet i Rogaland og på 

nasjonalt nivå. 

Figur 9: Utvikling i andel elever på de laveste mestringsnivåene 

fra 8. trinn til 9. trinn (2009-2010) 

Tilsvarende utvikling ser vi i forhold til 

andelen flinke lesere. Fra å ha litt flere 

elever på det høyeste mestringsnivået 

høsten 2009 har Sandnes kommune høsten 

2010 færrest elever på det høyeste 

mestringsnivået og forskjellen mellom 

elevene i Sandnes og elevene på nasjonalt 

nivå er blitt større. 

Figur 10: Utvikling i andel elever på høyeste mestringsnivå fra 8. 

trinn til 9. trinn (2009-2010) 

16

Soma-Stangeland – Fokus på 

grunnleggende leseferdigheter 

Soma-Stangeland er en samorganisert skole 

med felles rektor og totalt 570 elever. Skolene 

har felles planer og verdiplattform. På tross av 

ulik organisering mellom fådelt og fulldelt 

skole, har skolene samme plattform for 

leseopplæringen. 

Skolene har gjennom flere år hatt gode 

resultater innenfor lesing. De siste 10 årene har 

leseopplæringen på 1-4. trinn vært organisert 

som stasjonsundervisning. I denne 

organiseringen er elevene inndelt i nivådelte 

grupper og elevene får utfordringer i sin 

nærmeste utviklingssone. Metoden gjør det 

lettere for lærerne å tilpasse undervisningen. 

Skolen har i alle år brukt tilgjengelige 

kartleggingsprøver / lesetester på alle trinn. 

Resultatene er etterspurt av ledelsen og disse 

har vist at elevene leseteknisk har god 

mestring, men mangler ferdigheter i 

leseforståelse. Tidligere års nasjonale prøver 

har synliggjort behov for kompetanseheving i 

personalet og skolens ledelse har derfor 

iverksatt ulike tiltak: 

Kompetanseheving i lesing som 

grunnleggende ferdighet i alle fag i 

samarbeid med universitetet. 

Lærerne skal ha stort fokus på 

begrepsinnlæring i alle fag. 

Det er etablert et felles språk for stadier i 

leseopplæringen, i form av Systematisk 

Observasjon av Lesing (SOL). Verktøyet 

øker lærerens bevissthet omkring elevenes 

leseutvikling og foreslår tiltak for å hjelpe 

elevene til å bli bedre lesere. Skolen har 

investert betydelige midler i dette 

prosjektet for å skolere interne veiledere. 

Disse har igjen kurset personalet. 

Fokus på leseforståelse gjennom å bruke 

”Blooms taksonomi”. Dette er en 

læringsstrategi som bruker ulike 

tilnærmingsmåter til fagstoffet. Til dette 

bruker vi blant annet egne 

leseforståelseshefter. Læreren pålegges å 

være bevisst på spørsmålsstillinger og 

ulike oppgavetyper. 

I Blooms taksonomi bruker man seks 

hierarkisk ordnede klasser: 

1. Kunnskap - Å kunne gjengi innlært 

stoff. 

2. Forståelse - Å kunne sammenfatte og 

gjengi kunnskap med egne ord. 

3. Anvendelse - Å kunne bruke kunnskap 

og forståelse i konkrete situasjoner. 

4. Analyse - Å kunne se sammenhenger. 

5. Syntese - Å kunne trekke egne 

slutninger, utlede abstrakte relasjoner. 

6. Vurdering - Å kunne bedømme noe ut 

fra forskjellige kriterier. 

Elever som ikke responderer på tiltak i klassen 

i henhold til resultater på kartleggingsprøver 

får tilbud om lesekurs eller andre tiltak. Denne 

tiltaksrekken har skolen svært gode erfaringer 

med og skolen har utviklet gode rutiner i 

forhold til dette. 

I den grad vi har ressurser til det, styrkes også 

begynneropplæringen med større 

voksentetthet. 

17

REGNING 

Resultatene på den nasjonale regneprøven 

på 5. trinn høsten 2010 er positive. 

jentene befinner seg på dette 

mestringsnivået. Sammenlignet med 

Rogaland og landet sett under ett så er det i 

Sandnes noe større forskjell mellom 

guttene og jentenes ferdigheter på det 

høyeste mestringsnivået. 

Figur 11: Resultater nasjonal regneprøve 5. trinn høsten 2010 - 


Ser en på tilsvarende tall fra 2009 så er 

forskjellen mellom gutter og jenter på det 

høyeste mestringsnivået redusert fra 11,3 

prosent til 9,9 prosent og forskjellen 

mellom gutter og jenter på laveste 

mestringsnivå var også høyere i 2009. 

Andelen elever som presterer på laveste 

mestringsnivå er lavere i Sandnes enn i 

Rogaland og landet for øvrig, noe som 

også var tilfellet i 2009. Andelen elever på 

høyeste mestringsnivå har økt fra 25,2 

prosent i 2009 til 27,3 prosent høsten 2010, 

og dette er 1,1 prosent høyere enn 

landsgjennomsnittet på 26,2 prosent. 

Figur12: Forskjeller i gutter og jenters regneferdigheter på 5. 

trinn. 2010 

Sandnes-elevene er også som i 2009 

flinkere enn gjennomsnittseleven i Norges 

ti største kommuner til å regne. Det er kun 

Bærum, Oslo og Stavanger som har færre 

elever på mestringsnivå 1. Av disse tre 

kommunene skiller Oslo og Bærum seg ut 

med markant færre elever på laveste 

mestringsnivå og en mye større andel 

elever på det høyeste mestringsnivået. 

Ser en på guttene og jentenes prestasjoner 

på 5. trinn så er det klart flere gutter med 

meget gode regneferdigheter. 32, 5 prosent 

av guttene befinner seg på høyeste 

mestringsnivå mens 22,6 prosent av 

Figur 13: Elevenes grunnleggende regneferdigheter i de 10 

største kommunene i landet 2010 

18

8. trinn 

På 8. trinn viser resultatene fra den 

nasjonale regneprøven at årets 8. 

klassinger har litt svakere regneferdigheter 

enn fjorårets kull. Gjennomsnittsresultatet 

på 3,2 poeng er en nedgang på 0,1 poeng 

fra 2009, men fortsatt 0, 1 poeng over 

landsgjennomsnittet. Andelen elever med 

svake regneferdigheter har holdt seg stabilt 

fra 2009. Det noe svakere resultatet 

skyldes at andelen elever på de to høyeste 

mestringsnivåene er blitt redusert fra 37,4 

prosent i 2009 til 32,2 prosent høsten 2010. 

Som det fremgår av grafen over er det 

fortsatt store forskjeller i guttene og 

jentenes regneferdigheter i Sandnesskolen. 

Som på 5. trinn er det en markant 

høyere andel gutter med gode 

regneferdigheter. Mens 37,7 prosent av 

guttene befinner seg på mestringsnivå 4 og 

5 er tilsvarende tall for jentene 26,2 

prosent. 

Det har imidlertid vært bedring i 

resultatene fra foregående års nasjonale 

prøver. Mens guttene i 2009 i gjennomsnitt 

oppnådde 0, 4 poeng bedre resultater enn 

jentene er dette nå redusert til 0,3 poeng. 

Figur 14: Resultater nasjonal regneprøve 8. trinn høsten 2010. 

På den nasjonale prøven i regning høsten 

2009 oppnådde guttene markant bedre 

regneresultater enn jentene. Over flere år 

har det også vært en tendens til at 

forskjellene mellom guttene og jentene i 

Sandnes-skolen innenfor regning øker mer 

enn det som er tilfellet på nasjonalt nivå. 

Figur 16: Elevenes grunnleggende regneferdigheter på 8. trinn i 

de 10 største byene i Norge høsten 2010. 

I storbysammenheng gjør også 8. 

klassingene i Sandnes det bra i regning. 

Det er kun elevene i Bærum, Tromsø, 

Stavanger og Oslo som oppnår bedre 

resultater enn Sandneselevene. Disse fire 

byene utmerker seg spesielt med å ha en 

høyere andel elever med meget gode 

regneferdigheter, mens Bærum også har en 

markant lavere andel elever med svake 

grunnleggende regneferdigheter. 

Figur 15: Forskjeller i gutters og jenters regneferdigheter på 8. 

trinn 2010. 

19

9. trinn: 

trinn høsten 2007 ser en at det har vært 

liten endring i andelen svake elever, både i 

Sandnes, Rogaland og landet som helhet. 

Figur 17: Utvikling i elevenes grunnleggende regneferdigheter 

fra 8 til 9. trinn 

Som det fremgår av figuren over har det 

vært en positiv progresjon i elevenes 

grunnleggende regneferdigheter i Sandnesskolen 

sammenlignet med Rogaland og 

landet som helhet. 

Fra å ligge henholdsvis 0,1 og 0,2 poeng 

over snittet i Rogaland og landet som 

helhet høsten 2009 oppnådde Sandneselevene 

like gode resultater som 

gjennomsnittseleven i Rogaland og landet 

sett under ett høsten 2010. 

Figur 18: Utvikling i de svakeste elevenes regneferdigheter fra 5. 

til 8. trinn. 

Disse tallene skjuler, som for lesingens del 

relativt store interne forskjeller mellom 

skolene i Sandnes. Mens Porsholen, Hana, 

Kyrkjevollen og Lura skoler har lyktes 

med å redusere andelen elever med svake 

regneferdigheter med mellom 65,2 og 30,9 

prosent på mellomtrinnet sitt fra høsten 

2007 til høsten 2010, er det andre skoler 

som i samme perioden har hatt økning i 

andelen elever på laveste mestringsnivå. 

Ser en på enkeltskolers resultater var 

Øygard ungdomsskole den skolen som 

oppnådde den største progresjonen med 

sine elever fra 8. til 9. trinn, med en 

gjennomsnittlig forbedring på 0, 4 poeng, 

noe som er over landsgjennomsnittet. På 

denne skolen ble andelen elever med svake 

regneferdigheter redusert fra 30,4 prosent i 

2009 til 22,4 prosent i 2010 og andelen 

elever med meget gode regneferdigheter 

økte fra 11,5 prosent i 2009 til 24 prosent i 

2010. 

Figur 19: Utvikling i andel elever på de laveste mestringsnivåene 

fra 8. trinn til 9. trinn (2009-2010) 

Utvikling av de grunnleggende 

regneferdighetene over tid 

Når en sammenligner dette årets kull på 8. 

trinn med tilsvarende kulls resultater på 5. 

20

svake regneferdigheter fra 8. til 9. trinn 

både i Sandnes, Rogaland og landet som 

helhet. Tilsvarende har det vært en klar 

økning i andelen elever med meget gode 

regneferdigheter i tilsvarende periode. 

Figur 20: Utvikling i andel elever på høyeste mestringsnivå fra 

8. trinn til 9. trinn (2009-2010) 

Ser en derimot på ungdomsskolen bidrag 

til å bedre de grunnleggende ferdighetene 

til elevene som startet på ungdomsskolen 

høsten 2009 så er forskjellene noe større 

Sandnes har fortsatt høyest andel elever 

med meget gode regneferdigheter på 9. 

trinn, men forskjellene er mye mindre enn 

ett år tidligere. Tilsvarende utvikling 

observeres også på de to laveste 

mestringsnivåene hvor Sandnes kommune 

også fortsatt har færre elever enn Rogaland 

og landet som helhet. 

Som det fremgår av grafene over har det 

vært en reduksjon i andelen elever med 

21

Kyrkjevollen skole – fokus på grunnleggende ferdigheter i regning. 

Kyrkjevollens fokus på regning startet i 2004 

da skolen var på seminar til Karmøy med 

matematikk som tema. Vi ønsket å gjøre faget 

mer spennende og variert, og å forbedre 

elevenes kompetanse. Dette seminaret førte til 

større bevissthet på skolen – vi samlet alt 

konkretiseringsmateriell i et matematikkrom 

og tilsatte to matematikkansvarlige på skolen. 

Dette ble fulgt opp med et samarbeid med 

Nylund skole fra 2006. Vi var på skolebesøk 

og fikk se god matematikkundervisning i 

praksis. Sigve Tjomsland, 

matematikkansvarlig på skolen, holdt kurs om 

det å bygge fundamenter og legge stein på 

stein. Han var opptatt av aktive elever og viste 

skolen en god måte å drive 

stasjonsundervisning på. 

I 2009 innledet skolene i Høle/Riska-området 

samarbeid med Mona Røsseland som er ansatt 

ved nasjonalt senter for matematikk i 

opplæringen og lærebokforfatter. Kvaliteten på 

det pedagogiske arbeidet i matematikk/regning 

fikk da et nytt løft med økt bevissthet, ny 

innsikt og kunnskap og glød og entusiasme 

blant lærerne. 

I perioden 2009 - 2011 har lærerne vært på 

ulike kurs med Mona Røsseland. Tema har 

blant annet vært ”lesing i matematikk” og 

”regning i alle fag”. Lærerne har fått presentert 

eksempler på ”best practice” undervisning i 

matematikk og etterfulgt av 

refleksjon/veiledning med lærerne etter ulike 

undervisningssituasjoner. Skolen har også 

arrangert foreldremøter med meget godt 

frammøte, og vi har utdannet ressurslærere. 

Dette fokuset har ført til at faget har fått høyere 

status, elevenes begeistring og innsatsvilje i 

faget er klart større enn før, og vi har klart å 

sette en høyere standard for 

matematikkundervisningen på skolen hvor 

”Mattediamanten” er kommet i fokus. Denne 

vektlegger elevenes kompetanse på: 

tankegang, problembehandling, modellering og 

resonnering. 

Skolens matematikktimer preges i dag av: 

‣ Fokus på faglige mål 

‣ Bruk av varierte situasjoner for å 

forklare samme begrep 

‣ Matematiske samtaler 

‣ Fokus på å skape engasjement rundt 

regning og matematikk. 

Oppsummert kan en si at skolen har tatt på 

alvor at flere elementer må virke sammen for å 

bedre elevenes grunnleggende 

regneferdigheter: 

‣ Skolen må ha en effektiv organisasjon 

med arbeidslag med komplementære 

ferdigheter, inkludert spisskompetanse 

i matematikk i form av egne 

ressurslærere. 

‣ Lærerne må være gode klasseledere 

‣ Det er viktig med høy kompetanse hos 

lærerne, klare forventninger til 

hjemmet og differensierte oppgaver. 

‣ Lærerne må ha fokus på didaktiske og 

metodiske ferdigheter og ha tilgang på 

oppdaterte læreverk og smartboards 

‣ Det er viktig med matematikkrom og 

klasserom med relevant 

konkretiseringsmateriell 

‣ Matematikk må synliggjøres i skolens 

hverdag for eksempel i form av en 

årlig matematikkens dag 

‣ Det er viktig med god kartlegging og 

systematisk og langsiktig arbeid 

‣ Det er nyttig å ha et godt samarbeid 

med ungdomsskolen og eksterne 

aktører som LAMIS (Landslaget for 

matematikk i skolen) 

22

REFLEKSJON OVER 

RESULTATENE 

2010 var det fjerde året med nasjonale 

prøver. Ser en på resultatene er det fortsatt 

relativt små endringer sammenlignet med 

oppstartsåret i 2007. Unntaket er i engelsk 

lesing på 5. trinn hvor det har vært en 

markant forbedring i perioden 2007-2009, 

en utvikling som bekreftes på de nasjonale 

prøvene høsten 2010 

I lesing og regning er det fortsatt til dels 

store variasjoner i resultatene mellom 

skolene. I lesing på 5. trinn varierer 

andelen elever på mestringsnivå 1 fra 7,1 

til 66,7 prosent, mens tilsvarende tall for 

regning varierer fra 0 til 41,7 prosent. 

Smeaheia skole utpeker seg som den 

skolen som i hele perioden har hatt en lav 

andel av elevene sine på det laveste 

mestringsnivået. De er også den eneste 

skolen som har oppnådd bedre resultater 

enn landsgjennomsnittet på alle nasjonale 

prøver som er gjennomført på 5. trinn 

siden 2007. 

I lesing utmerker også Sørbø skole seg 

med å ha en lav andel elever på laveste 

mestringsnivå i hele perioden, mens Figgjo 

skole har gått fra å ha flest elever på 

mestringsnivå 1 i 2007 til å ha færrest 

elever på mestringsnivå 1 høsten 2010. 

I regning er Porsholen den skolen i tillegg 

til Smeaheia som utmerker seg med å ha en 

lav andel elever på laveste mestringsnivå 

over flere år. 

Ser en på hva som kjennetegner disse 

skolene så har alle hatt et bevisst fokus på 

å rekruttere personal med høy kompetanse 

og hatt bevisste satsingsområder. Både 

Sørbø og Smeaheia befinner seg dessuten 

også i områder hvor befolkningen i svært 

stor grad har høyere utdanning. Nyere 

forskning dokumenterer en klar 

sammenheng mellom lærerens kompetanse 

og elevens læringsutbytte samtidig som det 

også er grundig dokumentert en klar 

sammenheng mellom foreldrenes 

utdanningsbakgrunn og elevenes resultater. 

Dette kan være noe av forklaringen på 

disse skolenes gode resultater. 

Rådmannen ser også at de skolene som 

jobber målrettet med å analysere og følge 

opp resultatene på nasjonale prøver oppnår 

gode resultater år etter år. Porsholen er et 

godt eksempel på dette. Ledelsen ved 

skolen har utviklet et grundig 

analyseverktøy som lærerne bruker i 

analysen av elevenes besvarelser på 

nasjonale prøver. Funnene i analysene blir 

brukt til å justere undervisningen av 

elevene som har gjennomført de nasjonale 

prøvene. De blir også brukt til å korrigere 

undervisningen til kullet som skal 

gjennomføre neste års prøver. 

God tilpasset opplæring er en annen 

forutsetning for å oppnå gode resultater. To 

eksempler på dette er Porsholen skole og 

Øygard ungdomsskole. Porsholen oppnår 

til dels svært gode resultater på nasjonale 

prøver selv om skolen er blant skolene i 

Sandnes med høyest andel 

minoritetsspråklige. En mulig forklaring på 

dette er at skolen over flere år hatt en 

bevisst bruk av tospråklig fagopplæring i 

opplæringen av minoritetsspråklige elever 

og tidlig integrert disse elevene i ordinære 

klasser og ordinær undervisning. Når det 

gjelder Øygard ungdomsskole så 

presenterer de hvordan de jobber med 

tilpasset opplæring i egen faktaboks i 

kapittel 4 om tilpasset opplæring. 

23

Resultatene på de nasjonale prøvene på 8. 

trinn viser primært elevenes grunnleggende 

ferdigheter når de starter på 

ungdomsskolen. Når en ser på 

barneskolenes avgangsresultater er det 

igjen Smeaheia skole som utmerker seg, 

denne gang sammen med Soma- 

Stangeland. Begge skolene har hatt 

avgangsresultater over landsgjennomsnittet 

på alle nasjonale prøver på 8. trinn i lesing 

og regning siden 2007. Soma-Stangeland 

kjennetegnes også ved at skolen har fokus 

på høy og riktig kompetanse og bevisste 

satsingsområder over lengre tidsrom. 

Ser en på forskjeller i guttene og jentenes 

prestasjoner så viser disse en viss endring 

fra 2009 til 2010. Jentene leser fortsatt litt 

bedre enn guttene, men denne forskjellen 

er lite markant i 2010. Sammenligner en 

disse resultatene med resultatene på 

nasjonalt nivå så har guttene i Sandnes noe 

bedre leseferdigheter enn det som er 

tilfellet for landet sett under ett, hvor 

forskjellene mellom guttene og jentenes 

leseferdigheter er noe større. Samtidig har 

guttene fortsatt bedre regneferdigheter enn 

jentene både på 5. og 8. trinn. Forskjellen i 

regneferdigheter øker fortsatt mellom 5. og 

8. trinn, men litt mindre enn i 2009. Dette 

innebærer at det har vært en liten 

forbedring i jentenes regneferdigheter fra 

2009 til 2010. Forskjellene i elevenes 

regneferdigheter er imidlertid fortsatt noe 

større i guttenes favør i Sandnes, enn det 

som er tilfellet for landet som helhet 

Nasjonale analyser av resultatene viser at 

noe av forklaringen på at gutter presterer 

bedre enn jenter i regning er at de er 

flinkere på problemløsningsoppgaver og 

praktisk anvendt matematikk, mens jentene 

presterer bedre på oppgaver som krever 

anvendelse av på forhånd definerte regler. 

Skolene i Sandnes har de senere årene hatt 

et sterkt fokus på praktisk matematikk og 

konkretiseringsmateriell, og oppgir noe av 

de samme grunnene når de blir utfordret på 

kjønnsforskjellene innenfor regning. 

I de fire årene som nasjonale prøver har 

vært gjennomført har det ikke vært mulig å 

påvise tydelige årsakssammenhenger 

mellom de resultatene skolene oppnår og 

graden av tilstedeværelse av faktorer som 

høy pedagogtetthet, foresattes 

utdannelsesbakgrunn og sosioøkonomiske 

stilling og andel elever med 

spesialundervisning. 

I lesing viser tilsvarende nasjonale analyser 

at guttenes resultater i stor grad avhenger 

av innholdet i lesetekstene. Disse må være 

fengende og godt illustrert for at guttene 

skal prestere bra. Tilbakemeldingene fra de 

barneskolene i Sandnes hvor guttene leser 

bedre enn jentene bekrefter at bevissthet 

rundt utvalg av lesetekster etter deres 

mening er medvirkende til gode resultater, 

24

kombinert med høyt læringstrykk og 

motiverende og kompetente lærere. 

FRITAK 

Det har de siste par årene vært noe fokus 

rundt fritakspraksisen knyttet til nasjonale 

prøver, spesielt knyttet til Oslo kommune 

som de siste par årene har hatt en relativt 

høy fritaksprosent på de nasjonale prøvene. 

Det er stilt strenge krav for å kunne frita 

elever fra nasjonale prøver. 

For å fritas fra de nasjonale prøvene må 

elevene både ha enkeltvedtak om 

spesialundervisning eller særskilt 

norskopplæring og det må være tydelig at 

de nasjonale prøvene vil gi svært lite 

utbytte for deres videre opplæring. 

Sandnes fra 2007 til 2009. Fra å ha færre 

fritatte elever enn både Rogaland og 

landsgjennomsnittet i 2007 økte dette til å 

være over fylkes- og landsgjennomsnittet i 

både regning og lesing i 2009. 

Rådmannen utfordret skolene på deres 

fritakspraksis under fjorårets 

utviklingssamtaler. Dette virker å ha gitt 

resultater ettersom andelen fritatte elever 

på barnetrinnet har gått ned i 2010, og 

ligger godt under tilsvarende tall for 

Rogaland og landet for øvrig. 

Figur 21: Andel elever med fritak i lesing på 5. trinn i perioden 

2007-10. 

Figur 23: Andel elever med fritak i lesing på 8. trinn i perioden 

2007-2010. 

Figur 22: Andel elever med fritak i regning på 5.trinn i perioden 

2007-2010 

Som det fremgår av tabellene over var det 

en økning i andelen elever som ble fritatt 

fra de nasjonale prøvene på barnetrinnet i 

Figur 24: Andel elever med fritak i regning på 8. trinn i perioden 

2007-2010. 

Tabellene over viser at fritaksandelen jevnt 

over har vært lavere på 8. trinn enn på 5. 

trinn. Hvorvidt ungdomsskolene har hatt 

en lavere eller høyere fritaksandel enn 

25

lands- og fylkesgjennomsnittet varierer noe 

mer enn på barnetrinnet fra år til år. 

Andelen fritatte elever er imidlertid ikke 

spesielt høyt. 

Ser en på fritaksandelene på enkeltskoler 

er det heller ingen skoler som har en 

tendens til å frita en større andel av elevene 

sine over år. Den høye andelen med fritatte 

elever på enkeltskoler de ulike årene er 

primært knyttet til en høy andel elever med 

enkeltvedtak på det aktuelle klassetrinnet 

det aktuelle året, og at disse elevene ikke 

ville fått spesielt utbytte av de nasjonale 

prøvene. De skolene som enkelte år har 

hatt høye fritaksandeler har blitt utfordret 

til å reflektere over denne praksisen i den 

årlige utviklingssamtalen mellom 

kommunaldirektørens rådgivere og skolens 

ledergruppe. 

EKSAMENSRESULTATER 

I tillegg til nasjonale prøver kartlegges 

også skolens læringsresultater gjennom 

nasjonale avgangsprøver i basisfagene 

norsk, engelsk og matematikk på 10. trinn. 

I denne forbindelse vurderes også 

kvaliteten på skolens arbeid ved å 

sammenligne skolenes standpunkt- og 

eksamenskarakterer. 

Sammenligner en årets resultater med 

eksamensresultatene i 2009 så er det 

spesielt i matematikk at det har vært en 

tilbakegang fra et snitt på 3,6 i 2009 til 3,2 

i 2010. Resultatet i matematikk er 

imidlertid identisk med eksamensresultatet 

i 2008. 

Figur 26: Gjennomsnittlig eksamenskarakter i basisfagene i de ti 

største kommunene i landet. 

Figur 25: Oversikt over standpunkt og eksamenskarakterer i 

basisfag våren 2010. 

I 2010 oppnådde elevene i Sandnes bedre 

eksamensresultater enn 

landsgjennomsnittet i norsk skriftlig og 

engelsk skriftlig mens resultatene lå på 

landsgjennomsnittet i matematikk. Ser en 

på standpunktkarakterene så var disse 

identiske med landsgjennomsnittet i 

engelsk og norsk, men noe svakere i 

matematikk. 

Sandnes-elevenes eksamensresultater 

ligger omtrent på snittet for landets ti 

største kommuner. Mens det i 2009 var to 

byer som hadde svakere 

eksamensresultater enn Sandnes-elevene er 

dette økt til tre i 2010. 

Det er den relativt svake 

eksamenskarakteren i matematikk som 

trekker ned snittet til kommunen da 

karakterene i de to andre basisfagene ligger 

på eller over snittet for storbykommunene. 

Samtidig er det en viss spredning i 

26

eksamensresultatene til ungdomsskolene i 

Sandnes, noe som fremgår av grafen under. 

Byene foran Sandnes på listen er alle 

universitetsbyer hvor en høyere andel av 

befolkningen har høyere utdannelse enn 

det som er tilfellet i Sandnes. Dette kan 

indikere at resultatene i Sandnes, relativt 

sett er noe bedre enn det som fremgår av 

figur 22. 

Figur 27: Oversikt over standpunkt og eksamenskarakterer ved 

ungdomsskolene i Sandnes – våren 2010. 

Forskning har dokumentert at det er en klar 

sammenheng mellom foreldrenes 

utdanningsnivå og elevenes resultater. 

Uavhengig av dette har Sandnes kommune 

som mål å oppnå resultater som er på linje 

med eller høyere enn snittet for de ti 

storbykommunene i ASSS-samarbeidet, og 

ungdomsskolene er blitt utfordret på å 

reflektere over sine resultater og å sette inn 

målrette tiltak for å bedre disse i den årlige 

utviklings- og ledersamtalen. 

GRUNNSKOLEPOENG 

Grunnskolepoeng er en annen måte å 

vurdere elevenes læringsresultater ved endt 

grunnskoleopplæring. Grunnskolepoeng 

regnes ut ved at alle avsluttende karakterer 

som føres på vitnemålet, både eksamen- og 

standpunktkarakterer, legges sammen og 

deles på antall karakterer slik at en får et 

gjennomsnitt. Deretter ganges 

gjennomsnittet med 10. 

Grunnskolepoengene gir et bilde av 

elevenes totale skoleprestasjoner når de går 

ut av ungdomsskolen. 

Figur 28: Elevenes grunnskolepoeng i Sandnes, Rogaland og 

landet sett under ett i perioden 2008-2010 

Som det fremgår av tabellen over så har 

det vært en negativ utvikling i det antallet 

grunnskolepoeng som Sandnes-elevene 

oppnår siden våren 2008. Samtidig viser 

eksamensresultatene at Sandnes-elevene 

ligger på eller over tilsvarende resultater 

for Rogaland og på nasjonalt nivå den 

samme perioden. Dette tyder på at 

ungdomsskolene i Sandnes er strengere 

med standpunktkarakterene enn det som er 

tilfellet på den gjennomsnittlige skolen i 

Rogaland og nasjonalt. 

Dette er uheldig da dette kan redusere 

Sandnes-elevenes muligheter til å komme 

inn på de videregående skolene de ønsker 

uten at det foreligger faglige grunner for 

dette. Dette er en kjent problemstilling som 

rådmannen i flere år har hatt fokus på 

overfor ungdomsskolene. Et eksempel på 

en skole som har lyktes med å gjøre noe 

med dette er Lurahammaren 

ungdomsskole. 

27

UTFORDRINGER 

Sandnes-skolens utviklingsmål fremhever 

at elevene i Sandnes skal være blant de 

beste i landet i de grunnleggende 

ferdighetene. I 2010 oppnådde elevene 

bedre resultater enn landsgjennomsnittet på 

8. trinn i regning, resultater tilsvarende 

landsgjennomsnittet i lesing og regning på 

5. trinn og under landsgjennomsnittet på 8. 

trinn i lesing. På 9. trinn oppnådde elevene 

resultater tilsvarende landsgjennomsnittet i 

regning og under landsgjennomsnittet i 

lesing. 

Eksamen måler ikke bare de 

grunnleggende ferdighetene, men disse er 

en forutsetning for å oppnå gode resultater 

på eksamen. Ser en på eksamensresultatene 

så er bildet noe bedre. Her oppnår elevene 

bedre eksamenskarakterer i både norsk og 

engelsk og resultatet i matematikk er på 

nivå med landsgjennomsnittet Det gjenstår 

derfor en del arbeid før en kan konkludere 

med at Sandnes-skolen har nådd målet om 

at elevene i Sandnes skal være blant de 

beste i landet i de grunnleggende 

ferdighetene. Dette er en stor utfordring 

som skolene jobber aktivt med å løse. 

Den største utfordringen for å bedre 

elevenes grunnleggende ferdigheter er å 

redusere den store variasjonen i resultatene 

på grunnskolene i Sandnes. For å løfte 

Sandnes kommunes resultater i de 

grunnleggende ferdighetene må også 

andelen flinke elever økes, spesielt 

innenfor lesing. I 2010 lå denne andelen 

under landsgjennomsnittet både på 5., 8. og 

9. trinn, og dette har også vært tilfellet 

tidligere år. Rådmannen har et jevnt trykk 

på disse utfordringene overfor skolene. 

Hovedgrunnen til at Sandnes kommune 

ikke har flere elever med meget gode 

leseferdigheter er at en god del av elevene 

har manglende begrepsforståelse og sliter 

med å hente ut informasjon som ”ligger 

mellom linjene i teksten”. Dette gjør at de 

ikke lykkes med å løse de krevende 

oppgavene på den nasjonale leseprøven. 

Dette er en utfordring som skolene i dag er 

bevisste på og jobber målrettet med å 

bedre. Som det fremgår i kapittelet om 

PISA 2009 er dette også en utfordring på 


Samtidig viser skolenes analyser av 

elevenes besvarelser på de nasjonale 

prøvene, spesielt i lesing, at elevene jevnt 

over er flinke tekniske lesere, og dette 

dokumenterer at det fokuset skolene har 

hatt på leseteknikk og lesehastighet de 

senere årene har vært vellykket. 

Årets nasjonale prøver indikerer at fokuset 

på de grunnleggende ferdighetene og 

læringstrykket kan bli bedre både på 

mellomtrinnet og ungdomstrinnet. 

Med utgangspunkt i resultatene har 

rådmannen bedt skolene om å reflektere 

over sin undervisning i de grunnleggende 

ferdighetene og foreta nødvendige 

endringer. Flere ungdomsskoler har i den 

forbindelse erkjent at de hittil ikke har hatt 

tilstrekkelig fokus på de grunnleggende 

ferdighetene i lesing og regning i alle fag, 

men primært fokusert på dette i norsk og 

matematikkfaget. Dette blir nå justert. 

I tillegg til dette har rådmannen de senere 

årene iverksatt flere tiltak for å styrke 

skolenes resultater. 

28

Det har i flere år vært fokus på skolenes 

kompetanse på leseopplæring i de årlige 

utviklingssamtalene. Sandnes kommune 

fortsetter også å utdanne flere 

lesespesialister og høsten 2011 vil 13 nye 

lærere i kommunen få tilbud om denne 

videreutdanningen gjennom Kompetanse 

for Kvalitet. Våren 2011 er det 11 lærere 

som har fullført denne videreutdanningen i 

Sandnes-skolen og disse jobber alle på 

barneskoler. Alle skolene i kommunen er 

også pålagt å ha minimum en lærer med 

spesialkompetanse på leseopplæring blant 

de ansatte. 

Videre har rådmannen i inneværende år 

fortsatt med å utfordre skoler som oppnår 

gode resultater til å presentere sine 

arbeidsmetoder til de andre skolene i 

kommunen på felles rektormøter. 

Skoleåret 2011/12 planlegges det også en 

felles kompetanseheving innenfor lesing 

for lærere fra alle grunnskolene i 

kommunen i regi av det nasjonale 

lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. 

Når det gjelder kjønnsforskjellene og den 

relativt lave andelen flinke elever som de 

nasjonale prøvene avdekker så har 

skoleeier fortsatt å bevisstgjøre skolene på 

viktigheten av ulike og varierte 

tilnærmingsmåter til læringsstoffet, både 

innenfor lesing og regning. 

Rådmannen har også i inneværende år satt 

fokus på hvordan skolens ledelse kan bidra 

til å øke læringstrykket i klassene gjennom 

enda bedre oppfølging og evaluering av 

undervisningen i det enkelte klasserom, 

blant annet etter inspirasjon fra Oslo 

kommune. Dette er et område som 

rådmannen vil sørge for at rektorene får 

økt kunnskap om i løpet av 2011. 

Et annet grep for å øke skolenes fokus på 

de grunnleggende ferdighetene er at 

rådmannen i inneværende års intern 

kontrakt med den enkelte rektor har fastsatt 

konkrete krav til måloppnåelse på 

nasjonale prøver på den enkelte skole. 

Etter rådmannens vurdering vil de 

iverksatte tiltakene på sikt gi de ønskede 

resultater. Rådmannen vil fortsette å holde 

fokus på tiltak som kan redusere 

forskjellene i resultatene til skolene i 

Sandnes. 

29

Kapittel 3 – Elevenes lærings- og arbeidsmiljø 

FAKTA: 

En høy andel av elevene i Sandnes oppgir å trives godt på skolen, og denne andelen er økende på 

ungdomstrinnet. 

Få elever i Sandnes opplever at de blir utsatt for mobbing. Stadig færre elever opplever å bli mobbet 

ofte. 

Det er en positiv utvikling på de fleste indikatorene i Elevundersøkelsen knyttet til faglig veiledning 

og tilbakemeldinger, spesielt på ungdomstrinnet. 

Elevene i Sandnesskolen opplever i stor grad å få tilstrekkelig med utfordringer i fagene. 

Det har vært en markant forbedring når det gjelder elevenes opplevelse av arbeidsro i klassene. 

NASJONAL OG LOKAL MÅLSETTING: 

Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. 

Elevenes trivsel både med elever og lærere, 

og deres opplevelse av mestring har stor 

betydning for den enkelte elevs 

læringsresultater og dermed direkte 

innvirkning på de læringsresultatene som 

skolene kan oppnå. Nyere forskning 

dokumenterer også en klar sammenheng 

mellom elevenes resultater og gode faglige 

tilbakemeldinger og støtte fra lærerne. Fra 

nasjonalt hold er det signalisert at følgende 

indikatorer skal benyttes for å vurdere grad 

av måloppnåelse og trend: 

Andelen elever som trives godt 

Andelen elever som mobbes 

Andelen elever som får nok 

utfordringer i skolen 

Andelen elever som oppgir at 

opplæringen er tilpasset deres nivå 

Andelen elever som får faglige 

tilbakemeldinger. 

Som datagrunnlag for å vurdere grad av 

måloppnåelse benyttes resultater fra 

Elevundersøkelsen, som er obligatorisk å 

gjennomføre for alle skoler på 7. og 10. 

trinn. I Sandnes kommune gjennomføres 

denne undersøkelsen på 5.-10. trinn og 

svarprosenten våren 2011 var på 91,34 

prosent, 1,95 prosent høyere enn 

landsgjennomsnittet. 

TRIVSEL OG FRAVÆR AV MOBBING 

Elevundersøkelsen inneholder spørsmål 

som omhandler elevenes lærings- og 

arbeidsmiljø og resultatene som 

presenteres i dette kapittelet er hentet fra 

undersøkelsen som ble gjennomført våren 

2011. Figuren under viser i hvilken grad 

elevene trives i Sandnes-skolen. 

31

Figur 1: Trives du godt på skolen – Elevundersøkelsen 2011 

Som det fremgår av grafen oppgir 87,3 % 

av 7. klassingene at de trives svært godt 

eller godt i Sandnes-skolen. Dette er litt 

lavere enn våren 2010 hvor 88,1 prosent av 

elevene trivdes svært godt eller godt. Selv 

om trivselen er lavere på 10. trinn enn på 7. 

trinn så øker denne for tredje år på rad i 

Sandnes-skolen. Våren 2011 oppgav 80,5 

prosent av elevene på 10. trinn at de trivdes 

svært godt eller godt, en fremgang på 1,7 

prosent fra 2010. Elevenes trivsel på 10. 

trinn er også blitt bedre sammenlignet med 

landsgjennomsnittet. I fjor var det 5,7 

prosent flere elever om trivdes godt på 

nasjonalt nivå sammenlignet med status i 

Sandnes-skolen mens denne forskjellen er 

redusert til 4,3 prosent i 2011. 

ikke trives på skolen i det hele tatt, en 

nedgang fra 3,5 prosent i 2010. Dette er 0,3 

prosent høyere enn landsgjennomsnittet, 

men lavere enn tilsvarende tall for 

Rogaland. På 10. trinn er det for 3. år på 

rad en reduksjon i andelen elever som ikke 

trives i det hele tatt. I 2009 var denne 

andelen på 4,3 prosent. 

I Elevundersøkelsen spørres også elevene 

om de trives med lærerne sine og om 

lærerne gir dem lyst til å jobbe med fagene. 

I den andre enden av skalaen er det 1,4 

prosent av elevene på 7. trinn som oppgir 

at de ikke trives på skolen i det hele tatt. 

Dette er en økning på 0,5 prosent fra 2010 

og 0,5 prosent høyere enn tilsvarende tall 

for Rogaland og landet som helhet. På 10. 

trinn oppgir 2,7 prosent av elevene at de 

Figur 2: Trives du sammen med lærerne dine – Elevundersøkelsen 2011 

32

Figur 3: Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene – Elevundersøkelsen 2011 

Som det fremgår av figur 2 så trives 80,8 

prosent av 7. klassingene med lærerne sine 

i alle eller mange fag. Dette er 1,9 prosent 

høyere enn tilsvarende tall på nasjonalt 

nivå. 7. klassingene i Sandnes opplever 

også at lærerne i noe større grad gir dem 

lyst til å jobbe med fagene enn det som er 

tilfellet på nasjonalt nivå. Mens 64, 3 

prosent av elevene i Sandnes-skolen har 

lærere som gir dem lyst til å jobbe med 

fagene i alle eller mange fag er tilsvarende 

tall på nasjonalt nivå 60 prosent. 

Ser en derimot på 10. klassingenes 

tilbakemeldinger så er trenden motsatt. Her 

trives Sandnes-elevene noe mindre med 

sine lærere og opplever i noe mindre grad 

at lærerne gir dem motivasjon til å jobbe 

med fagene enn det som er tilfellet på 


MOBBING 

Sandnes-skolene har i en årrekke hatt et 

spesielt fokus på mobbing og 

forebyggende arbeid. Alle skoler er pålagt 

å ha en handlingsplan for å bekjempe og 

forebygge mobbing og mange skoler i 

Sandnes benytter i tillegg Respektprogrammet 

for å fremme trivsel og unngå 

uønsket adferd. 

Figur 4: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene – Elevundersøkelsen 2011 

Resultatene fra dette årets 

elevundersøkelse viser at 5,1 prosent av 7. 

klassingene i Sandnes oppgir å bli mobbet 

på skolen omtrent en gang i uka eller 

33

oftere. Dette er 0,1 prosent lavere enn 

landsgjennomsnittet. På 10. trinn oppgir 

4,2 prosent av elevene at de blir mobbet 

ukentlig eller oftere. Dette er 1, 6 prosent 

lavere enn landsgjennomsnittet og 2 

prosent lavere enn tilsvarende tall for 

Rogaland. 

Dersom en går videre og studerer 

utviklingen i Elevundersøkelsen på akkurat 

dette punktet de siste fem årene ser en at 

det har vært en klar reduksjon i den 

rapporterte mobbingen fra 2007 til 2009 på 

7. trinn. Denne tendensen ble brutt i 2010, 

men i 2011 peker tallene igjen i riktig 

retning, etter at rådmannen satte fokus på 

denne utviklingen overfor barneskolene 

etter fjorårets undersøkelse. Når det gjelder 

andelen elever som opplever å bli mobbet 

ofte på 10. trinn så reduseres denne for 3. 

år på rad og er i 2011 klart under 

tilsvarende tall for landet og Rogaland. 

Med unntak av 2009 har andelen elever 

som opplever å bli mobbet ofte på 10. trinn 

i Sandnes-skolen alltid ligget under 

tilsvarende tall på nasjonalt nivå. 

Figur 5: Prosentandel elever som i perioden 2007-2011 oppgir å bli mobbet ukentlig eller oftere – Elevundersøkelsen 2007-11. 

Oppsummert viser resultatene fra 

Elevundersøkelsen at trivselen i Sandnesskolen 

er høy og at andelen elever som 

opplever å bli mobbet er under 

MESTRING, FAGLIGE 

UTFORDRINGER OG FAGLIG 

VEILEDNING 

Det første av Sandnes-skolens fem 

utviklingsmål fremhever at alle elever skal 

oppleve mestring. Forskning har 

landsgjennomsnittet, både på 7. og 

10.trinn. 

dokumentert en klar sammenheng mellom 

mestringsopplevelse og læringsresultater. 

Stortingsmelding 31 – Kvalitet i skolen – 

fremhever også viktigheten av at elevene 

gis nok utfordringer, får opplæring 

tilpasset sitt nivå og får tilbakemeldinger 

på sitt skolearbeid. 

34

Figur 6: Får du nok utfordringer på skolen – Elevundersøkelsen 2011 

I Elevundersøkelsen våren 2011 oppgir 

75,6 prosent av 10. klassingene i Sandnes 

at de får nok utfordringer i mange fag. 

Tilsvarende tall for landet er 77 prosent. I 

2010 var tilsvarende tall 71, 1 prosent for 

Sandnes-elevene og 77,2 prosent på 

nasjonalt nivå. Dette innebærer at det har 

vært en økning på 4,5 prosent i andelen 

elever som opplever at de får tilstrekkelig 

med utfordringer i Sandnes-skolen mens 

det på nasjonalt nivå ikke har vært noen 

utvikling i det hele tatt. Den samme 

utviklingstendensen ser vi når vi studerer 

elevenes tilbakemeldinger på hvor ofte de 

opplever at skolearbeidet ikke gir dem nok 

utfordringer. I 2010 tydet tallene på at 

sandnes-elevene i litt mindre grad enn 

gjennomsnittseleven i landet opplevde at 

skolene i Sandnes ga dem nok utfordringer. 

I 2011 har dette snudd og elevene i 

Sandnes opplever i litt større grad enn den 

norske gjennomsnittseleven at Sandnesskolen 

gir dem tilstrekkelig utfordringer. 

Figur 7: Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordringer – Elevundersøkelsen 2011 

Figur 8: I hvor mange fag synes du at undervisningen/opplæringen er tilpasset ditt nivå – Elevundersøkelsen 2011. 

35

Når elevene blir spurt om i hvilken grad de 

opplever at undervisningen er tilpasset 

deres nivå, er det en markant forbedring i 

10. klassingenes tilbakemeldigner 

sammenlignet med 2010. Mens 49,5 

prosent av elevene i fjor opplevde at 

undervisningen var tilpasset deres nivå i 

2010 har dette økt til 56,1 prosent våren 

2011. På nasjonalt nivå har det vært en 

mye mindre økning fra 57,1 prosent av 

elevene i 2010 til 58,4 prosent av elevene i 

år. 

vurderingsforskrift som styrker fokuset på 

og kravet til underveisvurdering, dvs 

tilbakemeldinger til eleven underveis i 

opplæringsløpet og ikke bare i form av 

sluttkarakterer. 

Grafene under viser i hvilken grad elevene 

i Sandnes-skolen opplever at lærerne gir 

konstruktiv faglig veiledning og målrettede 

tilbakemeldinger. 

Forskning har dokumentert en klar 

sammenheng mellom læringsutbytte og 

faglig veiledning og tilbakemeldinger. 

Høsten 2009 kom det en ny 

Figur 9: Forteller lærerne deg hva du skal gjøre for å bli bedre i fagene – Elevundersøkelsen 2011 

52,3 prosent av 7. klassingene og 40,6 

prosent av 10. klassingene i Sandnes 

oppgir at lærerne forteller hva de skal gjøre 

for å bli bedre i mange fag. På 7. trinn er 

det små forskjellenr i elevenes 

tilbakemeldinger når en sammenligner 

disse med resultatene for landet sett under 

ett. På 10. trinn er elevene for 2. år på rad 

markant mindre fornøyd med lærernes 

tilbakemeldinger på hva de bør gjøre for å 

bli bedre i fagene når en sammenligner 

deres svar med tilsvarende tall for landet 

samlet. Denne forskjellen er tilsvarende det 

den var i 2010. 

36

Figur 10: Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli flinkere i fagene – Elevundersøkelsen 2011 

Figur 10 viser at elevene i Sandnes 

opplever at de får noe sjeldnere 

tilbakemeldinger fra lærerne på hva de bør 

gjøre for å bli flinkere i fagene. Mens 

denne tendensen i fjor var mest markant på 

10. trinn har denne utviklingen nå snudd 

og elevene på 10. trinn opplever en viss økt 

frekvens i lærernes faglige 

tilbakemeldinger. Samtidig oppgir 31, 3 

prosent av 7. klassingene at de får faglige 

tilbakemeldinger 2-4 ganger eller sjeldnere 

mens tilsvarende tall for landet som helhet 

er 24, 8 prosent. 

Figur 11: Gjør tilbakemeldingene du får underveis i opplæringen/undervisningen at du blir bedre – Elevundersøkelsen 2011 

Figur 11 bekrefter at Sandnes-elevene på 

ungdomstrinnet fortsatt opplever at lærerne 

kan bli flinkere til å gi faglige 

tilbakemeldinger og veiledning. Samtidig 

har det vært en positiv utvikling i elevenes 

tilbakemelding på dette punktet fra 2010. 

Mens 32,4 prosent av 10. klassingene i fjor 

opplevde at tilbakemeldingene de fikk 

hadde liten effekt i forhold til å bedre 

læringsresultatene så er tilsvarende tall i år 

27,5 prosent, en nedgang på nesten 5 

prosent. Tilsvarende tall for landet var i 

fjor på 22,3 prosent mens det våren 2011 

var på 21,2 prosent. Forskjellen mellom 

tilbakemeldingene til 10. klassingene i 

Sandnes-skolen og 10. klassingene på 

nasjonalt nivå er med andre ord redusert 

siden 2010. 

37

ARBEIDSRO 

Et siste vesentlig aspekt for å fremme et 

godt læringsmiljø i klassene er at det er ro i 

timene. Norsk skole har de siste årene 

vært kritisert for at elevene ikke har 

tilstrekkelig arbeidsro og at dette reduserer 

elevenes læringsutbytte. Elevene blir også 

spurt om dette i Elevundersøkelsen og i 

grafene under vises tilbakemeldingene som 

elevene gir om dette i årets undersøkelse 

Figur 12: Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen – Elevundersøkelsen 2011 

33, 8 prosent av 10. klassingene i Sandnes 

oppgir at læreren svært ofte eller ofte må 

bruke mye tid på å få ro i klassen. Dette er 

en nedgang på 8 prosent fra 2010. 

Tilsvarende tall på nasjonalt nivå er 36,3 

prosent. På 7. trinn oppgir 37, 4 prosent av 

elevene i Sandnes at læreren svært ofte 

eller ofte må bruke mye tid på å få ro i 

klassen. På nasjonalt nivå er tilsvarende 

tall 37,9 prosent. Etter at Sandneselevene 

rapporterte om mer uro i klassene enn det 

som var tilfellet på nasjonalt nivå i 2010 er 

situasjonen snudd våren 2011. Nå ligger 

elevenes opplevde uro i klasserommet og 

undervisningssituasjonen under 

landsgjennomsnittet, og spesielt gjelder 

dette 10. trinn. Dette skjer i en situasjon 

hvor også uroen i klasserommene går ned 

på nasjonalt nivå. 

Ser en på elevenes tilbakemeldinger i 

forhold til hvorvidt de opplever at de blir 

forstyrret av at andre elever lager bråk og 

uro i arbeidsøktene så ser vi samme 

tendensen som i foregående graf. Andelen 

elever som opplever at de blir forstyrret av 

sine medelever i arbeidsøktene i Sandnesskolen 

er lavere enn tilsvarende tall for 

landet både på 7. og 10. trinn. Dette er en 

klar forbedring fra fjorårets situasjon hvor 

situasjonen var omvendt, dvs at elevene i 

Sandnes i større grad enn eleven på 

nasjonalt nivå opplevde å bli forstyrret av 

sine medelever i undervisningstimene. 

Figur 13: Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene – Elevundersøkelsen 2011. 

38

UTFORDRINGER 

Resultatene på Elevundersøkelsen våren 

2011 kan tyde på at de grepene som ble 

gjort fra rådmannens side etter fjorårets 

undersøkelse har gitt resultater. Det aller 

mest positive funnet er at andelen elever 

som opplever å bli mobbet fortsetter å gå 

ned både på barne- og ungdomstrinnet. 

Spesielt er den lave andelen elever som 

opplever å å bli mobbet på 10. trinn 

gledelig. Etter rådmannens oppfatning er 

dette resultatet av et bevisst og målrettet 

arbeid mot mobbing i Sandnes-skolen over 

flere år, blant annet ved at mange skoler 

har tatt i bruk Respektprogrammet og fått 

veiledning på dette fra Altona skole- og 

ressurssenter. De fleste skolene har også 

hatt et sterkt fokus på å utvikle elevenes 

sosiale kompetanse de siste årene. Soma- 

Stangeland er et eksempel på en skole som 

har hatt et sterkt fokus på dette. 

Samtidig må vi som skoleeier erkjenne at 

vi dessverre ikke klarer å forebygge all 

mobbing. For å ytterliggere styrke arbeidet 

mot mobbing har kommunaldirektøren 

utpekt en av rådgiverne i sin stab til å ha et 

ekstra ansvar for å styrke skolenes 

kompetanse på forebygging av mobbing, i 

samarbeid med Altona. 

Et annet positivt funn i årets undersøkelse 

er at andelen elever som opplever at det er 

mye uro i klasserommet har gått markant 

ned i Sandnes-skolen, og andelen som 

opplever dette er nå lavere enn 

landsgjennomsnittet. Dette var et punkt 

som rådmannen rettet fokuset på i 

gjennomgangen av fjorårets resultater og 

dette ble også fulgt opp overfor den enkelte 

skole i årets utviklingssamtale. 

Skolene i Sandnes har i flere år, blant annet 

gjennom Respektprogrammet, hatt et økt 

fokus på klasseledelse og den autoritative 

læreren i klasserommet og en mulig 

forklaring på denne positive utviklingen er 

at dette arbeidet nå begynner å gi 

resultater. Som nevnt i foregående kapittel 

er dette et område som rådmannen vil 

fortsette å ha fokus på både i inneværende 

år og årene fremover, blant annet gjennom 

å gi skoleledelsen økt kunnskap om 

hvordan de kan følge opp og veilede sine 

ansatte i undervisningssituasjonen. 

Det sterke fokuset på klasseledelse er også 

i tråd med nasjonale føringer. I 

stortingsmelding 22 (2010-11) Motivasjon 

– Mestring – Muligheter om 

ungdomstrinnet som kom i begynnelsen av 

mai signaliserer regjeringen at den vil 

innføre et femårig skolebasert program for 

kompetanseutvikling i klasseledelse på 

ungdomstrinnet og dette programmet skal 

nå alle skoler i løpet av en femårsperiode. 

Dette forslaget er allerede fulgt opp med 

bevilgninger i revidert statsbudsjett for 

2011. 

Ser en på indikatorene i Elevundersøkelsen 

knyttet til faglig veiledning, faglig støtte og 

utfordringer er elevenes tilbakemeldinger 

noe mer blandet, men det er en positiv 

tendens på de fleste områder. Spesielt 

markant er utviklingen når det gjelder i 

hvilken grad elevene opplever at de får nok 

utfordringer på skolen. I 2010 opplevde 

elevene dette i mindre grad enn 

landsgjennomsnittet, mens de i 2011 er litt 

mer fornøyd med dette når en 

sammenligner dem med 

gjennomsnittseleven på nasjonalt nivå. 

39

En mulig forklaring på denne utviklingen 

kan være at rådmannen det siste året har 

hatt et noe større fokus på viktigheten av at 

alle elevene skal oppleve mestring, også de 

flinke elevene. 

En annen mulig forklaring er at en 

begynner å se resultater av den omfattende 

satsingen på vurdering som ble startet opp 

høsten 2009 i form av et tre-årig samarbeid 

med Universitetet i Stavanger. Denne 

satsingen ble utvidet ved at seks skoler fra 

høsten 2010 og frem til utgangen av 2011 

deltar i det nye statlige 

vurderingsprosjektet ”Vurdering for 

Læring”. Disse skolene er Buggeland, 

Kyrkjevollen, Riskafjorden og Aspervika 

på barnetrinnet og Giske og Høyland på 

ungdomstrinnet. Det er ansatt en 

prosjektleder i 20 prosent stilling, 

finansiert med øremerkede statlige midler, 

som har et hovedansvar for å sørge for 

progresjon i prosjektet i samarbeid med en 

rådgiver i kommunaldirektørens stab. 

Samtidig viser elevenes tilbakemeldinger 

at den største utfordringen i forhold til 

elevenes læringsmiljø i Sandnes-skolen 

fortsatt er den faglige veiledningen. Selv 

om frekvensen i den faglige 

tilbakemeldingen har økt noe og andelen 

elever som opplever de faglige 

tilbakemeldingene som lite nyttige har gått 

ned, er det fortsatt mange elever som 

opplever lærernes faglige tilbakemeldinger 

og vurderinger som lite nyttige når en 

sammenligner tallene med tilsvarende tall 

på nasjonalt nivå. Forskjellen er omtrent 

identisk med tilsvarende tall våren 2010. 

Dette er noe rådmannen har hatt et økt 

fokus på i forhold til skolene siden våren 

2010 og dette fokuset vil opprettholdes i 

inneværende år, blant annet på 

rektormøter. 

Når dette er sagt så tolker rådmannen den 

positive utviklingen i flere av indikatorene 

som et tegn på at de tiltakene som er 

iverksatt begynner å virke. Rådmannen 

tenker da f. eks på at alle skolene i 

kommunen er blitt pålagt å ha bedret 

vurderingspraksis som et av sine 

satsingsområder og å delta rådmannens 

kompetanseutviklingsprogram på dette 

området. I intern kontrakt mellom rådmann 

og rektor er det i år også innført et konkret 

krav til måloppnåelse på området faglig 

veiledning i forhold til neste års 

Elevundersøkelse for de skolene som har 

svake resultater på dette parameteret. 

Et annet tiltak for å øke elevenes tilfredshet 

med lærernes faglige veiledning og støtte 

er at de seks skolene som deltar i 

Vurdering for læring, vil få et hovedansvar 

for å spre sine erfaringer og kompetanse 

videre utover til de andre Sandnes-skolene, 

etter prosjektperiodens slutt. Dette vil skje 

i nært samarbeid med 

kommunaldirektørens stab. 

I forbindelse med årets utviklingssamtaler 

dokumenterte skolene også at de er 

kommet godt i gang med å implementere 

den nye vurderingsforskriften som kom i 

2009, men det varierer i hvor stor grad 

dette er forankret på den enkelte skole. På 

7. trinn er det bare ca 5 prosent av elevene 

på Stangeland skole som opplever at 

lærerne ikke forteller dem hva de skal 

gjøre for å bli bedre i fagene, mens dette er 

tilfellet for over 40 prosent av elevene på 

den barneskolen som oppnår de svakeste 

tilbakemeldingene. På ungdomsskolene er 

denne forskjellen mindre, noe som er 

naturlig ettersom vurderingskulturen 

tradisjonelt har stått sterkere på 

ungdomstrinnet. Flere skoler gjør rede for 

sitt arbeid på dette området i sine 

40

esultatvurderinger som fremlegges i egen 

sak 

Rådmannen vil ha et styrket fokus på 

vurdering både i 2011 og 2012 og 

forventer at dette sammen med de tiltakene 

som er beskrevet over etter hvert vil gi 

klare utslag i bedre resultater på 

Elevundersøkelsen innenfor indeksen 

faglig veiledning og støtte. 

41

LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE - 

Elevenes arbeids- og læringsmiljø. 

Elevenes arbeidsmiljø 

For å få til et godt miljø i klassene er det helt 

avgjørende å få en god start i 8.klasse. Derfor har vi 

stort fokus på dette fra begynnelsen av. Selve 

sammensettingen av klassene gjøres sammen med 

barneskolene med tanke på best mulig læringsmiljø. 

Lærerne starter opp med å jobbe systematisk med å 

lage gode klasseregler sammen med elevene. 

Skolens ordensreglement blir også gjennomgått. Alt 

limes inn i planboken til elevene. Det betyr at både 

elever og foreldre kjenner til skolens regler. I tillegg 

tas dette også opp på foreldremøte. Vi mener at det 

er særs viktig at alle lærerne praktiserer skolens 

regler mest mulig likt. 

Lærerne er også aktive i forhold til å observere 

utviklingsfasene som klassen som gruppe går 

igjennom i begynnelsen. Dette er satt i system og 

blir regelmessig tatt opp på trinnmøtene. Dette sier 

noe om hva man skal vektlegge i lærerrollen og er 

svært viktig i forhold til adferdskorrigering. I tillegg 

blir observasjon av enkeltelever og enkelt episoder 

drøftet, dette for å sikre at vi kollektivt kan sette 

grenser. Det er viktig for oss at hele vår virksomhet 

på Lurahammaren er gjennomsyret av holdningen 

om at alle elevene er våre elever. Ledelsen deltar 

også ukentlig på trinnmøtene. 

Alle elevene på Lurahammaren skal føle seg trygge, 

og skolen har gode rutiner på forebygging og 

avdekking av mobbing. Både høst og vår har vi vår 

egen mobbeundersøkelse, mobbeloggen. I tillegg 

gjennomføres Elevundersøkelsen hver vår, og 

denne undersøkelsen gir oss også et viktig signal 

om hvordan arbeidet vårt mot mobbing fungerer. 

Resultatene så langt har vist at vi lykkes godt i 

arbeidet vårt mot mobbing, og at vi ligger under 

alle andre snitt på dette området. Når mobbing 

avdekkes har skolen nedfelt en reaksjonstrapp som 

alle kjenner til, og både elever og foreldre blir hvert 

år gjort kjent med vår handlingsplan mot mobbing. 

Trivsel 

Trivsel jobbes det med både på klassenivå, i form 

av fellesarrangementer på trinnivå og felles 

arrangementer på hele skolen. Lurahammaren har 

kultur som et fokusområde. Vi mener at dette er 

med på å skape godt miljø på skolen. Våre 

arrangement gir samhold både for elever og lærere. 

I tillegg er de også en positiv opplevelse for de 

foresatte. 

Sist skoleår gjennomførte skolen for første gang et 

stort tverrfaglig kulturprosjekt, Regn med 

Lurahammaren. I en hel uke ble timeplaner, klasser 

og trinn oppløst, og elever ble delt inn i grupper 

som jobbet med kunst, kor, dans, musikk, media, 

kafé, revy, m.m., og det hele munnet ut i et stort og 

variert arrangement i Lurahallen og bydelshuset der 

både foresatte og alle innbyggerne i bydelen ble 

invitert. Innsamlingsaksjon til Hei Verden var også 

sentralt i prosjektet. 

Et slikt prosjekt mener vi gir resultater i både 

høyere trivsel og bedre læring. Å jobbe med elever i 

andre klasser eller fra andre trinn, mestringsopplevelser, 

gleden i å hjelpe andre, og sammen 

med hele skolen stå fram for andre i vår bydel og 

vise hva vi er gode på, er alle viktige momenter for 

trivsel og læring. 

Elevundersøkelsen bekrefter at trivselen og 

tryggheten er høy hos våre elever, samtidig som 

medarbeiderundersøkelsen viser at trivselen er høy 

hos de ansatte. Dette er kanskje det viktigste 

grunnlaget for læring. 

Elevenes læringsmiljø 

Alle elevene ved skolen har en planleggingsbok. 

Her har de halvårsplaner og målplaner. Vi ser det 

som viktig at elevene har et forutsigbart 

opplæringstilbud. De vet hva de skal kunne og når 

måloppnåelsen skal sjekkes. 

Lurahammaren har dyktige assistenter og lærere 

med høy kompetanse, og skolen har hatt glede av å 

kunne nytte seg av kommunens satsing på etter- og 

videreutdanning for lærere. 3 av våre lærere er nå i 

ferd med å fullføre videreutdanning, og en har fått 

plass neste år. Samtidig har enda flere lærere fått ta 

del i etter-utdanning innen bl.a. vurdering 

veiledning og matematikk. Alt dette styrker 

kvaliteten på vår undervisning. Tett samarbeid 

mellom de ansatte er kanskje vår største 

”suksessfaktor” når det gjelder skolens gode 

resultater de siste årene. Det avsettes mye tid til 

samarbeid på trinn og i fagseksjoner. 

Lurahammaren har en meget stor andel elever som 

har krav på spesialundervisning. Dette er en 

krevende utfordring, men et tett samarbeid mellom 

spesiallærere, klasselærere, ledelse, foreldre, 

Altona, PPT og StatPedVest har ført til at vi lykkes 

godt på dette området. 

42

Kapittel 4 - Tilpasset opplæring 

FAKTA: 

Det er fortsatt en omfattende satsing på elevvurdering i Sandnes-skolen 

Andel elever som får spesialundervisning er fortsatt synkende 

Det er ulikheter mellom skolene i forhold til hvordan de jobber med tilpasset opplæring undervisning 

Andelen elever med rettigheter til spesialundervisning varierer mellom skolene. 

Det omfattende utviklingsarbeidet som ble igangsatt høsten 2009 har fortsatt gjennom skoleåret 

2010/11. 

Det er fortsatt noen mangler på det forvaltningsmessige området innenfor spesialundervisning på mange 

av grunnskolene i Sandnes. 

NASJONALE MÅLSETTINGER: 

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. 

Elever som ikke har eller, som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har 

rett til spesialundervisning. 

Opplæringsloven fremhever i § 1,2 at det realisere sine evner og virkeliggjøre sitt 

LOKAL generelle MÅLSETTING: 

målet for all opplæring er at 

potensial. 

Alle elevene i Sandnes-skolen skal oppleve mestring 

denne skal tilpasses den enkelte elev slik at 

Dette kapittelet vil beskrive hvordan 

skolene i Sandnes jobber med tilpasset 

undervisning og spesialundervisning, samt 

beskrive og reflektere over 

ressursinnsatsen på dette området. I den 

forbindelse vil en sammenligne 

kommunens resultater med de ti største 

kommunene i landet. Disse er, etter 

rådmannens oppfatning, de kommunene 

som har mest sammenlignbare 

demografiske og sosioøkonomiske forhold 

med Sandnes kommune. 

TILPASSET OPPLÆRING 

Tilpasset opplæring er et overordnet 

prinsipp i skolens læreplaner hvor det 

fremheves at alle elever skal møte 

utfordringer de kan strekke seg mot og 

mestre på egenhånd eller sammen med 

andre. Dette innebærer at opplæringen skal 

tilpasses den enkelte uavhengig av kjønn, 

sosial og kulturell bakgrunn og at tilpasset 

opplæring er en rettighet som gjelder alle 

elever og omfatter både elevenes faglige 

læring og skolens ansvar for elevenes 

sosiale og personlige utvikling. 

Tilpasset opplæring innebærer ikke at 

opplæringen skal individualiseres, men at 

læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner i 

elevenes evner og forutsetninger. 

Nyere forskning gjennomført av flere 

norske forskere tyder imidlertid på at 

mange lærere oppfatter tilpasset opplæring 

som mer eller mindre individualiserte og 

metodeorienterte undervisningsopplegg 

som arbeidsplaner og 

stasjonsundervisning. Denne tendensen har 

også rådmannen observert i Sandnesskolen. 

44

Den samme forskningen viser at det ikke er 

gitte pedagogiske metoder og 

innsatsformer i seg selv som gir effekt, 

men den profesjonaliteten som ytes i 

innsatsen som avgjør effekten. 

RESSURSBRUK TIL UNDERVISNING 

Ressursene som settes inn i skolen, som 

lærertetthet og ressurser til 

spesialundervisning, er viktige 

forutsetninger for å realisere tilpasset 

opplæring. 

Figuren under gir en indikasjon på de 

ressursene skolesektoren i de ti største 

kommunene i landet har til å drive tilpasset 

opplæring og viser også hvordan 

utviklingen i ressursbruken har vært 

innenfor denne sektoren de siste tre årene. 

Sandnes kommunes ressursbruk lå i 2010 

omtrent på gjennomsnittet for denne 

kommunegruppen. 

Tallene inkluderer kostnader til 

skolefritidsordning hvor Sandnes sammen 

med Tromsø og Oslo har klart høyere netto 

driftsutgifter enn de andre 

storbykommunene. Trekker en ut disse 

tallene ville Sandnes sine utgifter ligget 

under alle de andre ASSS-kommunene. 

Sandnes-skolen har dermed i 

utgangspunktet mindre ressurser enn 

gjennomsnittet av disse kommunene til å 

drive tilpasset opplæring for. 

Figur 1: Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern – Kostratall pr. 15. mars 2011 

TIDLIG INNSATS 

Tidlig innsats er en vesentlig faktor for å 

lykkes med tilpasset opplæring, og 

Finlands gode skoleresultater er et godt 

eksempel på at riktige tiltak og økt 

målrettet ressursinnsats på et tidligst mulig 

stadium gir både god utnyttelse av knappe 

ressurser og gode læringsresultater. 

På denne bakgrunn lanserte regjeringen 

Tidlig innsats ”som en nøkkel i arbeidet 

45

med å fange opp og følge opp de som 

trenger særskilt hjelp og støtte” i St.meld 

nr.16 (2006-2007) … Og ingen stod igjen. 

Tidlig innsats må på den ene siden forstås 

som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns 

liv, og på den andre siden som tiltak som 

settes inn når problemer avdekkes eller 

oppstår. Regjeringen har denne våren 

bekreftet dette fokuset i Stortingsmelding 

18 - Læring og fellesskap som ble lagt 

frem i april i år og omhandler hele det 

spesialpedagogiske området. Her beskrives 

tidlig innsats som en av tre hovedstrategier 

for å hjelpe barn og unge med behov for 

ekstra hjelp i opplæringen. 

Et av grepene som er gjort for å gi skolene 

økte muligheter til tidlig innsats er at det i 

opplæringslovens § 1-3 åpnes opp for at 

elever på 1-4. trinn med svake ferdigheter i 

lesing og regning kan tas ut alene eller i 

mindre grupper for å drives intensiv 

opplæring med. I Læring og fellesskap 

signaliserer også regjeringen at den vil 

åpne opp for en noe mer liberal praksis i 

forhold til å samle elever med ekstra 

læringsbehov på andre klassetrinn i 

grupper utenfor den ordinære klassen, så 

lenge ikke dette fungerer som en varig 

ordning. 

Disse elementene har rådmannen hatt 

fokus på overfor skolene i årets 

utviklingssamtaler. Tilbakemeldingene i 

disse samtalene viser at det er en viss 

variasjon i hvor stor grad skolene benytter 

seg av disse mulighetene og at flere skoler 

i større grad bør benytte seg av dette 

handlingsrommet enn det de gjør i dag. 

LÆRERTETTHET 

For å øke den tidlige innsatsen i skolen 

bevilget regjeringen i 2009 ekstra 

øremerkede midler til kommunene for å 

øke lærertettheten på småskoletrinnet. 

Disse er blitt direkte videreformidlet til 

barneskolene i Sandnes de to påfølgende 

budsjettårene. 

Hensikten med dette tiltaket er å gi lærerne 

økte muligheter til å tilpasse 

undervisningen til den enkelte elevs behov 

og slik gi hver enkelt elev flere 

mestringsopplevelser, noe som i neste 

omgang vil kunne gi bedre 

læringsresultater og større progresjon i 

opplæringen. 

Har dette økte fokuset ført til økt 

lærertetthet på barnetrinnet og kanskje 

spesielt småskoletrinnet De påfølgende 

grafene gir en oversikt over hvor mange 

elever det høsten 2010 var pr. lærer på 

henholdsvis 

småskoletrinnet, 

mellomtrinnet og ungdomstrinnet, både i 

ordinære undervisningstimer og i alle 

former for undervisning, inklusive 

spesialundervisning, i de ti største 

kommunene i landet. 

Figur 2: Oversikt over gjennomsnittlig antall elever pr. lærer i all 

undervisning og ordinær undervisning på småskoletrinnet i 

landets ti største kommuner skoleåret 2010/11. 

46

Skoleåret 2010/11 er det i følge 

Grunnskolens informasjonssystem kun 

Stavanger som har høyere lærertetthet på 

småskoletrinnet i ordinær undervisning enn 

det som er tilfellet i Sandnes kommune. 

småskoletrinnet holdt seg på 18 elever pr. 

lærer, identisk med foregående skoleår. 

Lærertettheten i en del av de andre 

storbyene er i den samme perioden blitt 

noe svekket, noe som gjør at det kun er 

Stavanger som hadde høyere lærertetthet 

enn Sandnes på småskoletrinnet. 

Forskjellene og endringene er imidlertid 

små. 


undervisning og ordinær undervisning på mellomtrinnet i landets 

ti største kommuner skoleåret 2010/11. 

Ser en derimot på lærertettheten på 

mellomtrinnet så er det kun Drammen og 

Oslo som har lavere lærertetthet enn 

Sandnes. Forskjellene er imidlertid ikke 

alarmerende store. Det som imidlertid er 

verdt å merke seg er at Sandnes ut fra sin 

skolestruktur med en del mindre skoler, 

skal ha en noe høyere lærertetthet enn de 

fleste ASSS-kommunene. 


undervisning og ordinær undervisning på ungdomstrinnet i 

landets ti største kommuner skoleåret 2010/11. 

På ungdomsskoletrinnet er det kun 

Trondheim og Stavanger som har høyere 

lærertetthet i ordinær undervisning enn det 

som er tilfellet i Sandnes. 

Ser en på utviklingstendenser fra høsten 

2009 så har lærertettheten på 

På mellomtrinnet er imidlertid situasjonen 

noe annerledes. Her er det kun Oslo og 

Drammen som har lavere lærertetthet i 

ordinær undervisning enn det som er 

tilfellet i Sandnes-skolen. Dersom denne 

situasjonen vedvarer vil det kunne være 

interessant å studere nærmere om det er en 

sammenheng mellom lærertettheten på 

mellomtrinnet og resultatene på nasjonale 

prøver på 8. trinn. De to kommunene som 

har den høyeste lærertettheten på 

mellomtrinnet er sammen med Bærum og 

Oslo de kommunene som oppnår de beste 

resultatene på 8. trinn i nasjonale prøver 

høsten 2010. Bærum og Oslo har lavere 

lærertetthet, men Oslo kommune bruker f. 

eks 300 undervisningstimer mer på 

barnetrinnet enn lovens minimumskrav, 

som de fleste andre storbykommuner 

forholder seg til. Når det gjelder Bærum så 

er de i en spesiell situasjon når en ser på 

foreldrenes utdanningsbakgrunn 

sammenlignet med de fleste andre av 

storbykommunene. 

Figurene over dokumenterer også at 

Sandnes kommune skoleåret 2010/11 

innfir kravet om at det skal være høyere 

lærertetthet på småskoletrinnet i forhold til 

mellomtrinnet, noe som ikke var tilfellet 

foregående skoleår. Dette er etter 

rådmannens oppfatning en konsekvens av 

et sterkt fokus på dette fra 

kommunaldirektørens side. Disse tallene 

47

skjuler imidlertid til dels markante 

variasjoner i gruppestørrelsen på den 

enkelte grunnskole, hvor en del 

grunnskoler har klart høyere lærertetthet på 

1-4. trinn, mens et par skoler høsten 2010 

fortsatt hadde høyere lærertetthet på 

mellomtrinnet. Dette skal nå være rettet 

opp etter at rådmannen har hatt et sterkt 

fokus på dette overfor de skolene dette 

gjaldt. 

Den årlige oppfølgingen av skolene 

gjennom kommunens kvalitetssystem 

bekrefter Rogaland Revisjon sine funn i sin 

rapport fra 2009 om tilpasset opplæring i 

Sandnes-skolen. Den tilpassede 

opplæringen i Sandnes-skolen 

kjennetegnes av stor variasjon i 

tilnærmingen til lærestoffet og at 

opplæringen skjer nærmest mulig den 

enkelte elev. Samtidig uttrykker en del av 

skolene at det er utfordrende å gi de 

flinkeste elevene en god nok tilpasset 

opplæring. 

Tilpasset opplæring er utfordrende og det 

er mange ulike svar på hvordan kravet om 

tilpasset opplæring kan imøtekommes fra 

skolens side. 

SPESIALUNDERVISNING 

Alle elever har rett til et tilfredsstillende 

utbytte av opplæringen. Elever som ikke 

har tilfredsstillende utbytte av ordinær 

opplæring, har rett til spesialundervisning. 

Retten til spesialundervisning er en 

individuell rett, basert på enkeltvedtak, og 

et eventuelt avslag kan ankes til 

fylkesmannen. 

Der finnes ingen eksakt definisjon av hva 

som er tilfredsstillende eller ikke 

tilfredsstillende utbytte av opplæringen, 

noe som gjenspeiles i statistisk materiale 

over ulikheter mellom kommuner når det 

gjelder prosentandel elever med 


at hele opplæringstilbudet blir gitt som 


Det er flere elever på ungdomstrinnet enn 

på barnetrinnet som får 

spesialundervisning, og slik har situasjonen 

vært i mange år. Det er en indikasjon på at 

mange elever som har problemer med 

læring fanges opp for sent, og at 

regjeringens økte fokus på tidlig innsats 

enda ikke har gitt merkbare utslag i det 

statistiske materialet, noe som bekreftes av 

grafen under. 

Noen elever kan ha behov for 

spesialundervisning i kun ett fag, mens 

andre elever kan ha omfattende behov for 

spesialundervisning i de fleste fag eller ved 

48

Figur 5: Fordeling av andel elever med enkeltvedtak på spesialundervisning på de tre hovedtrinnene i grunnskolen – skoleåret 2010/11 

Forskning viser at de alle fleste elever får 

best utbytte av tilpasset undervisning 

innenfor rammen av det ordinære 

undervisningstilbudet. Her forblir elevene 

en del av en større gruppe, hvor ferdighetsog 

kunnskapsnivået varierer, og hvor de 

flinke elevene bidrar til å motivere og løfte 

læringsresultatene til de svakere elevene. 

Forskningen viser også at 

spesialundervisning kan være 

stigmatiserende og at den i enkelte 

sammenhenger fungerer som en 

utstøtingsmekanisme hvor elevene i store 

deler av undervisningen tas ut av 

gruppefellesskapet. 

På denne bakgrunn ble det allerede i 

St.meld. nr. 30 Kultur for læring – (2003- 

2004) fra regjeringens side fremmet et mål 

om å redusere omfanget av 

spesialundervisningen og å forbedre den 

tilpassede opplæringen. Som en del av 

denne meldingen ble reformen 

Kunnskapsløftet innført. Etter dette har 

andelen elever med spesialundervisning 

hatt en markant økning. Det økte fokuset 

på læringsutbytte i Kunnskapsløftet kan ha 

bidratt til at behovet for 

spesialundervisning har økt. 

Pr. dags dato er det uklart om tendensen 

med økning i spesialundervisning skyldes 

at en tar elevenes rettigheter mer på alvor 

eller om skolene bruker 

spesialundervisningen som en 

utstøtingsmekanisme for å sikre høyere 

læringsutbytte for de gjenværende elevene 

De fleste storbykommunene har en 

målsetting om å gi flest mulig elever 

tilpasset opplæring innenfor den ordinære 

undervisningen. Tallene i figur 5 viser 

imidlertid at de aller fleste kommunene 

ikke har lyktes med dette i den siste 

treårsperioden. Unntaket er Sandnes 

kommune som i denne perioden har hatt en 

liten nedgang i andelen elever med 

spesialundervisning. Denne utviklingen 

kan, etter kommunaldirektørens vurdering, 

tilskrives det sterke fokuset som det har 

vært på dette området i kommunen de siste 

tre. Kommunaldirektøren tenker da på den 

kompetanseheving som har vært gitt for å 

øke skolenes kompetanse på å tilpasse 

opplæringen for denne elevgruppen 

innenfor rammen av den ordinære 

undervisningen og den endringen som ble 

gjort med finansieringssystemet for 

49

spesialundervisning som ble beskrevet i 

fjorårets kvalitetsmelding. 

Figur 6: Andel elever i grunnskolen i Norges ti største kommuner som får spesialundervisning i prosent - Perioden 2008-2010 

VIRKER SPESIALUNDERVISNING 

Gir økt bruk av spesialundervisning bedre 

læringsresultater Dette er et viktig 

spørsmål som er lite belyst i 

forskningslitteraturen. Tre forskere 

(Hanushek, Kain og Rivkin) har imidlertid 

gjennomført en studie som viser at elever 

som går inn og ut av spesialundervisning 

har større læringsutbytte i periodene med 

spesialundervisning enn i periodene uten. 

Senter for økonomisk forskning – SØF - 

har sett på sammenhengen mellom graden 

av tilstedeværelse av spesialundervisning 

og resultater på nasjonale prøver her i 

Norge. Etter sine analyser lanserer de 

følgende hypoteser: 

- Et stort antall kommuner og skoler 

benytter spesialundervisning som et 

virkemiddel til å forbedre 

læringsmiljøet 

- Omfanget av spesialundervisning 

synes å øke når læringsmiljøet er 

dårlig 

- Spesialundervisning eliminerer ikke 

de negative effektene av et dårlig 

læringsmiljø 

- Kommuner med gode resultater på 

nasjonale prøver lykkes gjennom 

foreldresamarbeid og 

ansvarliggjøring av lærere og 

skoleledere til å skape robuste 

læringsmiljøer som i mindre grad 

benytter seg av spesialundervisning 

til å løse adferdsproblemer. 

Dette er interessante funn som rådmannen 

vil bruke i sitt videre arbeid med å styrke 

den tilpassede opplæringen i Sandnesskolen. 

50

RESSURSBRUK TIL SPESIALUNDERVISNING 

Selv om andelen elever med 

spesialundervisning har gått noe ned i 

Sandnes-skolen så er denne fortsatt relativt 

høy. Ser en på spesialundervisningen som 

andel av det totale antall lærertimer som 

blir gitt, det vil si skolens totale ressurser 

til undervisning, så er det bare tre 

storbykommuner som bruker mer av det 

totale antall lærertimer på 

spesialundervisning enn det som er tilfellet 

i Sandnes. I Sandnes har denne andelen økt 

fra 2009 til 2010. Dette kan tyde på at selv 

om Sandnes nå har lavest andel elever som 

mottar spesialundervisning så har disse 

elevene mer omfattende opplæringsbehov 

og får et større antall timer med 

spesialundervisning enn det som var 

situasjonen tidligere. Dette gir et økt press 

på Sandnes-skolens muligheter til å drive 

tilpasset opplæring for alle elevene. 

Figur 7:Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt, 2008-2010 

SPESIALPEDAGOGISK PERSONELL 

En omfattende evaluering av dansk 

spesialundervisning har vist at kompetanse 

er en vesentlig forutsetning for å lykkes 

med spesialundervisningen. Positive 

resultater av spesialundervisningen henger 

klart sammen med kompetansen til de 

ansatte som gjennomfører den 

spesialpedagogiske undervisningen. For å 

lykkes er det avgjørende at det er 

velkvalifiserte lærere med særlig 

kompetanse innen spesialpedagogiske 

områder som enten gjennomfører 

undervisningen eller bistår og veileder 

andre. Samtidig viser også forskning, 

gjennomført av blant annet Hattie, at 

lærerens kompetanse har stor innflytelse på 

elevenes læringsutbytte. Dette er noe av 

bakgrunnen for at regjeringen i den nye 

stortingsmelding 18 – Læring og fellesskap 

beskriver styrking av kompetanse som den 

andre av tre hovedstrategier for å styrke 

den spesialpedagogiske undervisningen og 

elevenes læringsutbytte 

Parallelt med disse funnene har 

assistentbruken økt i Norge de senere 

51

årene, ofte på bekostning av antall 

lærerårsverk. Dette har også vært 

situasjonen i Sandnes. 

har denne vært høy hele tiden. Det er i den 

forbindelse viktig å huske på at begrepet 

assistent dekker alt fra høyskoleutdannede 

sosionomer, barnevernspedagoger o.l til 

ufaglært arbeidskraft som kun har eksamen 

fra norsk grunnskole. 

Figur 8: Prosentandel assistenter i læringsrettet virksomhet- 

Kilde GSI 

Etter å ha ligget omtrent på nasjonalt nivå 

frem til og med skoleåret 2008/09 var det 

en markant økning i ansettelsen av 

assistenter skoleåret 2009/10. Dette 

skoleåret økte antall assistentårsverk i 

Sandnes-skolen fra 98 til 126. Med 

utgangspunkt i nyere forskning satte 

rådmannen økt fokus på dette overfor 

skolene og tallene for inneværende skoleår 

kan indikere at skolelederne har tatt dette 

på alvor. Andelen assistentårsverk er 

nemlig redusert med 12 siden forrige 

skoleår, samtidig som antall lærerårsverk 

har økt med 4. Dette er den første økningen 

i lærerårsverk siden skoleåret 2006/07 i 


Figur 9: Andel elever som kun mottar spesialundervisning fra 

assistent 

Til tross for den dokumenterte 

sammenhengen mellom lærers kompetanse 

og graden av suksess med de 

spesialpedagogiske tiltak som iverksettes 

så er det fortsatt en del elever som kun 

mottar spesialundervisning fra assistenter. 

Som det fremgår av grafen så har det vært 

en klart større tendens til å tilby 

spesialundervisning i form av assistenter i 

Sandnes-skolen enn det som er tilfellet på 

nasjonalt nivå, men dette er i ferd med å 

snu 

Ser en på bruken av assistenter i 

spesialundervisning de siste fem årene så 

UTFORDRINGER 

Assistentbruken i spesialundervisningen og 

i Sandnes-skolen generelt har vært høy og 

stigende de senere årene. Inneværende 

skoleår er denne fortsatt relativt høy, men 

synkende. Med utgangspunkt i den 

forskningsmessige kunnskapen vi besitter 

mener rådmannen at dette er en gledelig 

utvikling. Etter rådmannens oppfatning 

kommer denne utviklingen som et resultat 

av bevisst signaler fra rådmannsnivå til 

rektorene om at det er viktig å høyt 

kompetent undervisningspersonal på 

bekostning av assistenter. Dette er et fokus 

som rådmannen vil opprettholde i de 

52

kommende årene for å styrke kvaliteten på 

opplæringen i Sandnes-skolen. 

Når dette er sagt vil andelen assistenter i 

skolen de nærmeste årene fortsette å være 

relativ høy. Erfaringsmessig får disse 

assistentene ofte ansvar for de mest 

krevende elevene. Rådmannen vil derfor 

opprettholde og videreutvikle det 

etterutdanningstilbudet som er blitt gitt til 

assistenter i kommunen de to siste årene i 

regi av Altona skole- og ressurssenter. 

Den største utfordringen i 2010 har vist seg 

å være å skape en felles forståelse av 

hvilke rettigheter lovverket gir elever med 

spesialundervisning og hvilke formelle 

krav det samme lovverket stiller til ulike 

juridiske dokumenter som sakkyndig 

vurdering, enkeltvedtak og individuelle 

opplæringsplaner. 

Rådmannen hadde i 2010 et sterkt fokus på 

dette, blant annet i form av ulike 

kompetansehevingstiltak. For å 

kvalitetssikre skolenes praksis på dette 

området ble skolene også bedt om å 

redegjøre for sin praksis på dette området i 

forbindelse med årets utviklingssamtaler 

og de sendte da inn eksemplarer på 

aktuelle dokumenter. Denne 

gjennomgangen avdekket at skolene var 

kommet et stykke på vei, men at det 

fortsatt gjenstod noe arbeid for at disse 

dokumentene var gode nok. De skolene 

som fikk avvik på dette området er blitt 

pålagt å rette disse før høsten 2011 og 

rådmannen vil opprette et sterkt fokus på 

dette også det kommende året. 

Den viktigste, og alle største, utfordringen 

fremover er å sikre tilstrekkelige ressurser 

til å opprettholde et godt tilpasset 

opplæringstilbud i Sandnes-skolen. De 

kuttene i kommunens økonomi som er 

varslet de kommende årene vil for skolenes 

del i svært stor grad måtte dekkes inn 

gjennom reduksjon i årsverk. Dette vil 

redusere skolenes muligheter til å kunne gi 

ekstra oppfølging som intensive lese- og 

regnekurs, og redusere mulighetene til å 

sette inn en ekstra lærer i utvalgte fag- og 

undervisningssituasjoner. Flere skoler 

opplever allerede i dag at det er 

utfordrende å få budsjettene til å strekke til 

for denne typen viktige tiltak. 

En utfordring som er direkte knyttet til 

ressurstilgangen er at de elevene som i dag 

mottar spesialundervisning har et mer 

omfattende opplæringsbehov og får et 

større antall undervisningstimer enn det 

som var situasjonen tidligere. Timeantallet 

som elevene er blitt tildelt er en individuell 

rettighet og i en situasjon med reduksjon i 

de økonomiske rammene vil dette gi 

mindre ressurser til å drive tilpasset 

opplæring for alle elevene. Dette vil på sikt 

kunne føre til en ny økning i andelen 

elever med spesialundervisning dersom 

skolene i kommunen ikke greier å tilpasse 

den ordinære opplæringen godt nok. 

En siste viktig utfordring fremover blir å 

opprettholde og styrke skolenes fokus på 

hvordan de kan tilpasse opplæringen til de 

faglig sterke elevene enda bedre. 

53

Tilpasset opplæring på Øygard 

Øygard ungdomsskole har 405 elever fordelt 

på 15 klasser. Skolen er tradisjonelt oppbygd 

med klasserom og har mellom 25-29 elever i 

hver klasse. Skolens visjon er trivsel, trygghet 

og læring. 

Tilpasset opplæring skjer hver dag i gjennom 

det arbeidet og tilretteleggingen den enkelte 

lærer gjør for elevene i klasserommet. 

Personalet på Øygard har et løpende fokus på å 

se den enkelte elev både faglig og sosialt. Vi 

har utstrakt bruk av tilpassede arbeidsprogram, 

det vil si differensiering på nivå og mengde, 

samt dag-for-dag planer til noen få elever. 

Som en del av den tilpassede opplæringen har 

skolen prioritert å ha delingstimer hver uke i 

fagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag. 

Det betyr at elevene en time hver uke har halv 

klasse i disse fagene. Dette oppleves som godt 

både for elever og lærere, spesielt når klassene 

er store. I disse timene får man tid til mer 

faglig veiledning til den enkelte, det er enklere 

å gjøre forsøk på laben i naturfag og elevene 

opplever det tryggere å ha framføringer foran 

halv klasse. Skolen har også som de fleste 

andre ungdomsskoler halv klasse i alle timer i 

kunst og håndverk og mat og helse. I 

musikkfaget er det også lagt inn noe 

delingsressurser. 

Øygard ungdomsskole har i tillegg kurstilbud 

på alle trinn i fagene norsk, matematikk, 

engelsk, tysk, fransk og spansk. Kurstimene er 

for alle elevene, både for flinke, middels og 

svake elever. Faglærere melder behov om tema 

til kursholder som skreddersyr kurs til utvalgte 

elever. Kurstilbudet er tidsavgrenset og 

frivillig for elevene, men anbefales. 

Skolen har også styrking i enkelte timer, 

tolærersystem og styrking med assistent. 

Som en del av den tilpassede opplæringen blir 

det gjort kartlegging av alle nye elever på 8. 

trinn i norsk. 

Elevene som blir plukket ut til Drillpro har 

økter på 10-15 minutter med intensiv 

rettskrivingstrening 2-3 ganger i uka. 

Skolen har et ressursrom som alltid er 

bemannet med en miljøarbeider og som er 

åpent alle timer hver dag. Ressursrommet blir 

brukt til elever som trenger 

rettskrivningstrening, skrive- eller lesehjelp på 

prøver og elever som trenger litt ekstra 

oppfølging. 

De nasjonale prøvene i lesing, regning og 

engelsk er også viktige verktøy som skolen 

bruker i sin tilpassede opplæring. Høsten 2010 

ble det for første gang gjennomført nasjonale 

prøver på 9. trinn i regning og lesing. Dette 

opplever skolen som positivt, da vi nå kan 

måle utviklingen på våre elever fra 8. til 9. 

trinn. Ut fra de nasjonale prøvene kan man 

sehvilke ferdigheter innenfor lesing og regning 

elevene strever med. Øygard har med 

utgangspunkt i de nasjonale prøvene valgt å ha 

lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag 

som satsningsområde. 

Det å drive tilpasset opplæring i 

ungdomsskolen er en stor utfordring. Elevenes 

nivå både faglig og sosialt varierer. Samtidig er 

”Alle elevene våre”. Det betyr at vår jobb er å 

legge til rette for at alle elever, både faglig 

sterke, middels og svake elever blir ivaretatt på 

en best mulig måte gjennom 

ungdomsskoleløpet. 

54

Kapittel 5: Skole-hjem samarbeid 

FAKTA: 

Foreldrene i Sandnes er godt fornøyd med hvordan skolene informerer dem om barnas utvikling 

Foreldrene i Sandnes er jevnt over godt fornøyd med hvordan skolene håndterer mobbing av elever 

En del grunnskoler i Sandnes har utfordringer med å få på plass aktive foreldrevalgte organ som SU og 

FAU 

1/3 av foreldrene er usikre på hvilke forventninger skolen har til samarbeid med hjemmet 

NASJONAL MÅLSETTING: 

Foreldrene skal ha medvirkning og innflytelse på sitt barns opplæringssituasjon 

LOKAL MÅLSETTING: 

I Sandnes-skolen har vi gode relasjoner til våre samarbeidspartnere. Gode læringsresultater, god sosial 

kompetanse hos elevene og god kvalitet sikres gjennom tett og godt samarbeid med elevenes foresatte. 

Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes 

betydning for skoleprestasjoner gir gode 

argumenter for at skolen bør samarbeide 

nært og godt med foreldrene i 

grunnopplæringen. 

Thomas Nordahls forskning viser at et godt 

skole-hjemsamarbeid er et vesentlig bidrag 

til kvaliteten på skolens læringsmiljø. 

Hattie, en anerkjent internasjonal 

skoleforsker har dokumentert at det er 

foreldrenes forventninger til 

skoleprestasjoner som har sterkest 

innvirkning på elevenes motivasjon og 

innsats. Deretter følger foreldrenes 

interesse for skolearbeid hjemme og på 

skolen og dialog om skolefremgang. 

Britiske studier knyttet til elevenes 

prestasjoner i skolen viser at for barn i 

syvårsalderen er det foreldrene gjør 

hjemme seks ganger viktigere enn det som 

skjer på skolen. 

Forskning viser også at foreldrene jevnt 

over er positive til skolen og at de stort sett 

stiller opp på ulike tiltak som iverksettes 

fra skolens side. De er også i stor grad 

tilfreds med den informasjonen skolen gir. 

Samtidig dokumenterer Hattie at mange 

foreldre opplever seg fremmedgjort i 

skolen fordi de ikke forstår skolens språk 

og ulike studier viser også at skolehjemsamarbeidet 

domineres av skolen, og 

at foreldrenes reelle innflytelse er liten. 

Dette kapittelet vil redegjøre for hva 

skolen i Sandnes gjør for å sikre et godt 

skole-hjemsamarbeid og presentere 

hvordan foreldrene opplever dette 

samarbeidet gjennom sine 


Foreldreundersøkelsen. 

56

FORMELL BRUKERMEDVIRKNING 

Foreldremedvirkning i skolen er sikret 

gjennom et eget kapittel i opplæringsloven. 

Kapittel 11 i denne loven pålegger skolene 

å ha ulike organ for brukermedvirkning i 

skolen. De to mest aktuelle utvalgene i 

denne sammenhengen er Samarbeidsutvalg 

og skolemiljøutvalg. 

Samarbeidsutvalget er det viktigste 

formelle organet de foresatte har til å 

påvirke beslutninger på skolen. Det har rett 

til å uttale seg om alle saker som gjelder 

skolen og kommunen kan delegere 

styringsoppgaver til samarbeidsutvalget. 

For å øke foreldrenes innflytelse i skolen 

ble det mellom 2005 og 2007 gjennomført 

en prøveordning med driftsstyrer på de 

skolene i kommunen som ønsket dette. 

Resultatet av dette forsøket var at bystyret i 

desember 2008 valgte å beholde 

samarbeidsutvalget men å gi dette et 

utvidet mandat. 

Dagens samarbeidsutvalg skal blant annet: 

- godkjenne skolen og 

skolefritidsordningens budsjetter 

- godkjenne skolens utviklingsplan 

og rutinehåndbok 

- få seg forelagt skolens 

resultatvurdering og kunne komme 

med innspill til denne 

- vedta skolens ordensreglement 

- kunne uttale seg om rådmannens 

økonomiplanforslag 

- sikre kvaliteten på SFO og at det 

gjennomføres brukerundersøkelser 

- fastsette åpningstider i SFO 

Ordningen med utvidet mandat skal 

evalueres i løpet av 2011. Status pr. i dag 

er at samarbeidsorganet i varierende grad 

fyller sin tiltenkte rolle. På noen skoler 

fungerer samarbeidsutvalget etter 

hensikten mens det på andre skoler er 

vanskelig å få rekruttert 

foreldrerepresentanter. Forhåpentligvis vil 

evalueringen av dagens ordning kunne gi 

noen konstruktive innspill på hvilke tiltak 

som må settes inn for å bedre dette. 

Et av grepene som rådmannen har tatt for å 

øke aktiviteten i samarbeidsutvalget er å 

gjennomføre årlige skoleringssamlinger for 

nyvalgte SU-medlemmer hver høst. Den 

første skoleringen høsten 2009 samlet 

mellom 70 og 80 deltagere, mens fjorårets 

skolering samlet ca 25 personer. 

Hovedforklaringen på denne nedgangen er 

at det var mange av de samme personene 

som satt i samarbeidsutvalget begge årene. 

TILBAKEMELDINGER FRA 

FORELDRENE 

Hvert år gjennomfører også skolene en 

foreldreundersøkelse hvor foreldrene gir 

sine tilbakemeldinger på ulike aspekter ved 

skolens drift og kommunikasjon. Det har i 

mange år vært en utfordring å få en høy 

svarprosent på denne undersøkelsen, selv 

om enkeltskoler som Austrått, Sandved, 

Porsholen og Skeiene har lyktes med dette 

i år. 

Lav deltagelse på denne undersøkelsen er 

også en nasjonal utfordring. Den 

gjennomsnittlige svarprosenten i Sandnes 

57

våren 2011 er på 29,7 prosent mens 

tilsvarende tall for landet som helhet er 

29,2 prosent. Dette gjør at en skal være 

forsiktig med å trekke for bastante 

slutninger på bakgrunn av 

tilbakemeldinger fra et såpass lite utvalg. 

til å svare på denne type undersøkelser. 

Legger en denne hypotesen til grunn vil 

undersøkelsen kunne gi et relativt 

representativt bilde av foreldrenes 

oppfatning av skolen. 

Samtidig er det gjerne de mest 

misfornøyde eller fornøyde som tar seg tid 

INFORMASJON OG 

KOMMUNIKASJON MELLOM 

FORELDRE OG SKOLEN 

Foreldreundersøkelsen starter med å 

kartlegge foreldrenes opplevelse av 

skolens kommunikasjon. 

Figur 3: Hvor fornøyd er du med interessen som lærerne viser 

for dine/deres synspunkter om barnets læring og utvikling – 

Foreldreundersøkelsen 2011 

Figur 1: Foreldrenes tilbakemelding på om skolen informerer 

dem om barnets utvikling – Foreldreundersøkelsen 2011 

Figur 2: Foreldrenes tilbakemelding på om de informerer skolen 

om barnets utvikling. 

Som det fremgår av de to grafene over så 

er foreldrene jevnt over godt fornøyd med 

måten skolen informerer dem om barnets 

utvikling på og det er små forskjeller 

mellom tilbakemeldingene i Sandnes og på 

nasjonalt nivå. Samtidig kan det virke som 

at foreldrene er noe mer skeptiske til å 

informere skolen om hvordan de opplever 

barnets utvikling. En mulig hypotese her 

kan være at foreldrene ikke opplever at 

skolen er interessert i deres synspunkter 

om barnets utvikling og læring. Dette er et 

av spørsmålene i Foreldreundersøkelsen. 

Tilbakemeldingene på dette spørsmålet gir 

imidlertid ikke noen umiddelbar 

bekreftelse på denne hypotesen da andelen 

foreldre som er misfornøyd med skolenes 

fokus på dette området er markant lavere 

enn andelen foreldre som ikke informerer 

skolen om sitt barns utvikling. 

Et vesentlig aspekt for å sikre god 

informasjon og kommunikasjon er å kunne 

møtes når det er behov for dette. Derfor 

blir de foresatte også spurt om hvor raskt 

de kan få til et møte med henholdsvis 

kontaktlærer og skolens ledelse. 

Figur 4: Hvor fornøyd er du med hvor raskt du/dere kan få til et 

møte med kontaktlærer – Foreldreundersøkelsen 2011 

58

i fra om eventuelle kritikkverdige forhold 

ved skolen. 

Figur 5: Hvor fornøyd er du med hvor raskt du/dere kan få til et 

møte med skolens ledelse – Foreldreundersøkelsen 2011 

Det er få foreldre som er direkte 

misfornøyd med hvor raskt de kan få til et 

møte med kontaktlærer og skolens ledelse, 

mens det til gjengjeld er svært mange som 

forholder seg nøytrale til dette spørsmålet, 

spesielt i forhold til skoleledelsen. En 

naturlig forklaring på dette er at denne 

gruppen ikke har hatt behov for å kontakte 

skolen og dermed ikke har en erfaring å 

basere sin tilbakemelding på. Ellers er 

foreldrene på nasjonalt nivå noe mer 

fornøyd med mulighetene til å få 

kontaktlærer og skolens ledelse i tale enn 

det som er tilfellet i Sandnes. 

Foreldreundersøkelsen spør også om 

skolen er tydelig på hva slags samarbeid de 

forventer med foreldrene og om de tør å si 

Figur 6: Jeg/vi er usikre på hvilke forventninger skolen har til 

meg/oss når det gjelder samarbeid med skolen – 

Foreldreundersøkelsen 2011. 

Figur 7: Som foreldre/foresatte tør vi ikke si fra om hva vi mener 

om læreren og skolen av frykt for at det skal gå utover mitt/vårt 

barn – Foreldreundersøkelsen 2011 

Foreldrenes tilbakemeldinger over tyder på 

at skolene både i Sandnes og på nasjonalt 

nivå har et forbedringspotensial i forhold 

til å kommunisere tydeligere og bedre sitt 

ønske og sine behov for et godt samarbeid 

med hjemmet for å sikre en best mulig 

opplæring av den enkelte elev i tråd med 

det som nyere forskning viser. 

TRIVSEL OG LÆRINGSFORHOLD 

I tillegg til spørsmål rundt informasjon og 

kommunikasjon blir foreldrene også spurt 

om hvordan skolen håndterer mobbing og 

hvilke krav og forventninger skolen stiller 

til elevene. De foresatte blir også spurt om 

de opplever at arbeidsoppgavene elevene 

får er for lite utfordrende. 

skolene håndterer mobbing av elever enn 

det som er tilfellet i Sandnes. Andelen 

misfornøyde foresatte er imidlertid relativ 

lav. 

Figur 9: Lærerne stiller krav og forventninger til mitt/vårt barns 

læringsinnsats – Foreldreundersøkelsen 2011 

Figur 8: Opplever du at skolen håndterer mobbing av elever på 

en god måte – Foreldreundersøkelsen 2011 

De foresattes tilbakemelding på dette 

punktet viser at foreldrene på nasjonalt 

nivå er litt mer misfornøyd med hvordan 

Figur 10: Arbeidsoppgavene som barnet mitt/vårt får på skolen, 

er for lite utfordrende 

59

Foreldrene oppgir videre at lærerne i svært 

stor grad stiller krav og forventninger til 

barnas læring, men ca en fjerdedel av de 

foresatte opplever at de arbeidsoppgavene 

som barna får ikke er utfordrende nok. 

Dette kan til en viss grad stemme med de 

funnene som Rogaland Revisjon 

presenterte i sin rapport om den tilpassede 

opplæringen i Sandnes-skolen høsten 2009. 

Her viser de til at en del lærere opplever at 

de ikke lykkes godt nok med å tilpasse 

opplæringen til de flinkeste elevene. Dette 

er noe som rådmannen har grepet tak i, 

men disse tilbakemeldingene kan tyde på 

at det fortsatt gjenstår noe arbeid. 

UTFORDRINGER 

Foreldrenes tilbakemeldinger i årets 

Foreldreundersøkelse tyder på at de er 

jevnt over meget godt fornøyd med 

informasjonen de får fra skolen. 

Det er imidlertid en utfordring at ca 1/3 av 

dem er usikre på hvilke forventninger 

skolen har til dem i forhold til et 

samarbeid. Med tanke på hvor viktig et 

godt skole-hjemsamarbeid er for elevenes 

læringsresulater er det viktig å redusere 

denne andelen. 

For å styrke skole-hjemsamarbeidet tok 

rådmannen initiativ til en samling for alle 

FAU-ledere høsten 2010 hvor det ble 

informert om foreldrenes muligheter og 

rett til innflytelse. Hensikten med dette 

møtet var også å forsøke å blåse liv i det 

kommunale foreldreutvalget i Sandnes, et 

utvalg som ikke har vært aktivt siden 2006. 

flere møter med interimstyret, men det er i 

skrivende stund uklart om hvorvidt det blir 

et nytt kommunalt foreldreutvalg i Sandnes 

fra kommmende skoleår. 

En annen utfordring er å sikre at de 

foresatte til enhver tid opplever å bli møtt 

og tatt på alvor når de henvender seg til 

skolen fordi de har bekymringer knyttet til 

sitt barn, og at skolene utnytter det 

handlingsrommet som ressurser og lovverk 

gir dem til å finne en best mulig løsning for 

den enkelte elev. Dette er noe rådmannen 

har et jevnlig fokus på overfor rektorene i 


Etter rådmannens oppfatning er 

videreutvikling av dagens skolehjemsamarbeid 

en vesentlig forutsetning 

for å bedre læringsresultatene i Sandnesskolen 

ytterliggere. 

På dette møtet ble det valgt et interimstyre 

for et nytt kommunalt foreldreutvalg og 

dette fikk blant annet i oppdrag å sondere 

grunnlaget for et nytt kommunalt 

foreldreutvalg og få på plass nye statutter 

for et slikt utvalg i Sandnes fra skoleåret 

2011/12. Rådmannen har etter dette hatt 

60

Malmheim skule – Fokus på et godt 

skole-hjem samarbeid 

Skole-hjem samarbeidet på Malmheim er 

bygget på gjensidig respekt og er en viktig 

faktor for skolen og elevens utvikling. På 

Malmheim skole ønsker vi at foreldre skal 

oppleve og erfare at de har medvirkning og 

medbestemmelse. 

På skolenivå har skolens ledelse jevnlig 

formell og uformell kontakt med Foreldrene 

sitt arbeidsutvalg (FAU) og 

Samarbeidsutvalget (SU). Det at SU-leder også 

deltar på den årlige utviklingssamtalen med 

kommunaldirektørens rådgivere gir kunnskap 

og mulighet for et reelt samarbeid om skolens 

utvikling. 

På klassenivå er foreldrekontaktene sitt arbeid 

viktig. For å hjelpe foreldrene med denne 

oppgaven har skolen over tid utviklet en 

veileder for foreldrene sitt arbeid. Her er det 

nedfelt forventninger til foreldrekontaktrollen 

og en finner tips og ideer til ting man kan gjøre 

for å sikre et godt læringsmiljø i klassene. 

Skolen tar hver høst initiativ til et møte med 

foreldrekontaktene og FAU-representantene. 

Der legges grunnlaget for samarbeid. Skolen 

har også foreldremøte hver høst som 

kontaktlærer er ansvarlig for. Foreldremøtet på 

våren er det FAU som er ansvarlig for. 

På elevnivå skjer det viktigste samarbeidet 

mellom skole-hjem i kommunikasjonen 

mellom kontaktlærer og foreldre. I to årlige 

utviklingssamtaler får hjemmet en skriftlig 

vurdering av elevens utvikling på det aktuelle 

tidspunktet. Noen elever og foreldre har behov 

for mer kontakt. Lærer og foreldre har da 

jevnlig muntlig og skriftlig kontakt i form av f. 

eks møter, sms, mail og telefoner. 

Felles informasjon får foreldre gjennom 

”Malmheimlappen” som utgis ca 10 ganger pr 

år. Det siste året har varsling av møter og 

praktiske opplysninger blitt kommunisert også 

ved hjelp av sms. 

Det er utfordrende for skolen å gi alle elever 

tilpasset opplæring innenfor de gitte 

økonomiske rammer. Foreldre vil fra tid til 

annen oppleve at tilbudet deres barn får ikke er 

slik som de forventer eller ønsker det skal 

være. Dette gir rom for et utfordrende og 

spennende samarbeid. 

Det er også situasjoner der skolen ut fra faglige 

hensyn ønsker å iverksette tiltak som 

foreldrene er skeptiske til. I disse sakene legger 

skolen stor vekt på å gå i dialog med hjemmet 

og å forklare hvorfor og hvordan man ønsker å 

iverksette disse tiltakene. I denne forbindelse 

har skolen fokus på å møte de foresatte med 

tydelighet samtidig som vi viser respekt for 

deres synspunkt. 

På Malmheim skole har vi også fokus på at det 

er viktig at foreldrene gir barna et positivt bilde 

av skolen og eventuelle problemer tas på 

voksennivå. Skolens erfaring er at om vi 

bruker tid på dialogen med foreldre så lykkes 

skolen med å finne gode løsninger for barnet. 

Skolens planer er viktige og skriftliggjøring er 

viktig for å lage gode strukturer for skole-hjem 

samarbeidet. Viktigst i skolehjemsamarbeidet 

på Malmheim skole er det likevel 

at skolen viser en positiv og aktiv holdning 

overfor hjemmet. Vi opplever at reaksjonen 

eller mangelen på reaksjon fra skolen når det 

skjer noe utfordrende, er avgjørende for 

hvordan foreldre oppfatter skole - hjem 

samarbeidet. 

61

Kapittel 6 - Forberedelse til videre skolegang og arbeidsliv 

FAKTA: 

Elevene i Sandnes er bedre fornøyd med den rådgivningen de får enn det som er tilfellet på 


Alle rådgiverne i Sandnes har gjennomført velge eller er framtidig i ferd med utdanning å gjennomføre og yrke videreutdanning og skal innen 

rådgivning 

gi dem 

Faget utdanningsvalg gir elevene et innblikk i de ulike utdanningsprogrammene i videregående 

opplæring og organiseres noe ulikt på ungdomsskolene i kommunen 

Frafallet i videregående opplæring til elever som er hjemmehørende i Sandnes er omtrent på nivå 

med tilsvarende tall for Rogaland fylke. 

Ungdomsskolen skal forberede elevene på 

videre skolegang og arbeidsliv med tanke 

på at elevene skal foreta riktige og 

fornuftige valg ut fra sine interesser og 

forutsetninger og bidra til å bekjempe 

frafall i videregående opplæring. Dette 

skjer både i form av teoretisk og praktisk 

undervisning og gjennom individuell 

rådgivning med den enkelte elev. 

Tidligere ble mye av forberedelsen til 

videre skolegang gitt gjennom valgfag i 

form av praktiske fag og språkfag, samt 

arbeidslivsutplassering. 

Med Kunnskapsløftet ble de teoretiske 

fagene styrket og valgfagene forsvant. I 

stedet innførte man et nytt fag – 

Programfag til valg som endret navn til 

Utdanningsvalg fra skoleåret 2008/09. 

Faget var et av tre tiltak som St.meld 30 

(2003-2004) – Kultur for læring vektla for 

å gjøre yrkes- og utdanningsvalget lettere 

for elevene og å redusere omfanget av 

omvalg og frafall. 

Utdanningsvalg har til hensikt å hjelpe 

ungdomsskoleelevene i prosessen med å 

gjøre dem bevisste på egne interesser og 

forutsetninger. Faget åpner opp for 

muligheten til praktisk aktivitet i form av 

blant annet arbeidslivsutplassering. Det har 

også åpning for entreprenørielle 

innfallsvinkler. Faget utdanningsvalg skal 

også gi elevene økt kunnskap om og tid til 

refleksjon om arbeidsmuligheter og 

framtidsutsikter. 

Et annet tiltak som den samme 

stortingsmeldingen foreslo for å forebygge 

frafall og feilvalg var å styrke 

karriereveiledningen overfor den enkelte 

elev. Dette har blitt fulgt opp ved at det 

blant annet er opprettet regionale 

karrieresenter, drevet av fylkeskommunen. 

Disse gir ulike tilbud til rådgiverne ved 

ungdomsskolene. 

Statlige myndigheter har også styrket 

karriereveiledningen i skolen ved å ta inn 

rådgivning som eget satsingsområde i 

videreutdanningsstrategien Kompetanse 

for Kvalitet. 

Kunnskapsløftet innførte også obligatorisk 

annet fremmedspråk, alternativt språklig 

fordypning i norsk eller engelsk for alle 

elever. 

63

Det har vært blandede erfaringer med den 

økte teoretiseringen av 

ungdomsskoletrinnet. Høsten 2009 

iverksatte derfor regjeringen et 

prøveprosjekt med arbeidslivsfag. 

Arbeidslivsfag er et praktisk fag hvor 

elevene skal få innblikk i ulike 

yrkesrettede utdanningsprogram på 

videregående skole tilpasset 

ungdomstrinnet. Faget skal være et 

alternativt tilbud til elever som ikke ønsker 

å lære et andre fremmedspråk. To 

ungdomskoler i Sandnes deltar i dette 

prøveprosjektet. 

Arbeidslivsfag – Forsøksprosjekt på Skeiene og Høyland ungdomsskoler 

Arbeidslivsfag – forsøk over en 3 års periode 

Skeiene og Høyland ungdomsskoler er to av 132 ungdomsskoler som deltar iforsøksprosjekt med 

utprøving av arbeidslivsfag – et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet fra høsten 2010. Arbeidslivsfag 

er ment å være et alternativ for de elevene som ønsker seg en noe mer praktisk ungdomsskole. Det 

er et alternativ til fremmedspråk og norsk/engelsk fordypning og har samme antall timer som disse 

fagene. Elevene jobber med praktiske arbeidsoppgaver som er knyttet til yrkesfaglige 

studieretninger fra videregående opplæring. Arbeidsoppgavene er tilpasset ungdomstrinnet. 

På Skeiene ungdomsskole er det 15 elever på 8. trinn som har hatt faget i inneværende skoleår. Det 

samme har vært tilfellet på Høyland. De to skolene skal starte med en ny gruppe på 8. trinn til 

høsten. Elevene får karakter i faget, og sluttkarakteren etter 10. trinn teller ved inntak til 

videregående opplæring. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. 

Faglærere følger elevene tett, og det gis både vurdering underveis og en sluttvurdering. 

Organisering av faget på Skeiene ungdomsskole: 

Elevene har det første året vært innom flere utdanningsprogram i kombinasjon med hverandre. På 

Skeiene ungdomsskole fikk elevene innblikk i ulike håndverkerfag (design og håndverk og 

byggfag). De rev og bygget opp igjen et gammelt kjøkken med et kjempebra resultat. Denne våren 

har restaurant- og matfag, helse og sosial og service og samferdsel vært i fokus. Undervisningen 

foregår for det meste på skolen. Det er også 2 utplasseringsøkter på videregående i ulike 

programfag og tilsvarende omfang på arbeidslivsutplassering. Elevbedrift har vært en del av 

undervisningsmetoden. Lærerne som underviser i faget og elevene er svært fornøyde med faget så 

langt. Enda flere elever ville ha vært med dersom vi hadde hatt flere plasser. 

På 9. trinn (skoleåret 2011 – 2012) vil elevene få tilrettelagt noe mer faglig opplæring på 

videregående og i yrkeslivet. Lærerkrefter fra Gand videregående skole vil ha det faglige ansvaret 

for opplæringen som elevene gis der. Resten av undervisningen vil foregå på skolen. 

På 10. trinn (skoleåret 2012 – 2013) vil en forsøke med en 50/50 fordeling mellom skole og praktisk 

opplæring, både i kommunal og privat sektor. Det vil på 9.trinn bli en gradvis spissing av faget mot 

fokus på kun ett programfag fra videregående opplæring når elevene kommer på 10. trinn. 

64

I dette kapittelet vil rådmannen beskrive 

hvordan skolene i Sandnes gir elevene 

nødvendig karriereveiledning gjennom 

individuell rådgivning og faget 

utdanningsvalg. Det vil også bli beskrevet 

hvordan skolene benytter seg av det 

regionale karrieresenteret på Bryne og det 

statlige videreutdanningstilbudet innenfor 

rådgivning. Kapittelet vil også synliggjøre 

elevenes tilbakemeldinger på rådgivningen 

de får i den årlige Elevundersøkelsen og 

kort sammenligne frafallstall for Sandnes 

med tilsvarende tall for landet og 

Rogaland. 

UTDANNINGSVALG 

Faget utdanningsvalg består av tre 

hovedelementer: Kunnskap om 

videregående opplæring og arbeidsliv, 

utprøving av utdanningsprogram i 

videregående opplæring og refleksjon over 

egne valg. Faget skal gi elevene evne til å: 

Beskrive de ulike 

utdanningsprogrammene i 

videregående opplæring 

Forklare forskjellen på strukturen 

for studieforberedende 

utdanningsprogram og 

yrkesfaglige utdanningsprogram, 

og samtale om hvordan disse kan 

gi ulike yrkes- og 

karrieremuligheter 

Presentere lokalt arbeids- og 

næringsliv og vurdere 

arbeidsmulighetene innenfor noen 

valgte utdanningsprogram og 

yrker 

Videre skal elevene etter å ha 

gjennomført faget kunne planlegge, 

gjennomføre og dokumentere aktiviteter 

og arbeidsoppgaver knyttet til 

kompetansemål fra valgte 

utdanningsprogram i videregående 

opplæring. 

Elevene skal også etter å ha gjennomført 

faget kunne: 

Reflektere over og presentere 

utdanninger og yrker i forhold til 

egne interesser og forutsetninger 

Vurdere videre valg av utdanning 

og yrke basert på erfaringer fra 

utprøvingen 

Faget er noe ulikt organisert på den enkelte 

ungdomsskole. Noen skoler gjennomfører 

faget i form av intensive prosjektperioder 

deler av året, mens andre timeplanfester 

timer til faget gjennom hele skoleåret. 

Rådgiver har gjerne et hovedansvar for 

planleggingen av innholdet i faget, mens 

kontaktlærerne har hovedansvaret for selve 

gjennomføringen. Innholdet i faget varierer 

noe fra skole til skole. 

På 8. trinn har skolene hovedfokus på at 

elevene skal bli kjent med sine interesser 

og hvordan disse kan brukes i 

yrkessammenheng. Elevene får også en 

presentasjon av innholdet i ulike 

utdanningsprogram. 

På 9. trinn er hovedfokuset på hospitering i 

videregående opplæring og 

arbeidslivsutplassering. Elevene orienteres 

65

mot å velge to utdanningsprogram i 

videregående opplæring som de ønsker 

mer informasjon om og i mars måned 

deltar hver elev på en dags hospitering i 

videregående skole på et av disse 

studieprogrammene. Hospiteringen 

koordineres av en av rådgiverne i 

kommunaldirektørens stab og det er etter 

hvert kommet på plass gode rutiner og et 

godt samarbeid med de videregående 

skolene om denne hospiteringen som 

elevene og skolene opplever som mer og 

mer nyttig. 

Når det gjelder arbeidslivsutplasseringen 

så varierer denne mellom 3-5 dager på den 

enkelte ungdomsskole. Hovedregelen er at 

elevene selv skaffer seg arbeidssted og at 

dette arbeidsstedet skal være knyttet til et 

av de to studieprogrammene de har valgt å 

fordype seg i. For en del av elevene er det 

utfordrende å få til dette. 

På 10. trinn gjennomføres det også 

hospitering i videregående opplæring og 

arbeidslivsutplassering. I tillegg deltar 

elevene på yrkesmesser. Elevene får også 

informasjon om søkeprosessen knyttet til 

videregående opplæring og rådgiverne gir 

tilbud om individuell rådgivning til den 

enkelte elev i forkant av søknadsfristen for 

videregående opplæring. 

Frem til dags dato har ungdomsskolene i 

svært liten grad benyttet seg av 

programmer fra Ungt Entreprenørskap som 

en del av faget. Dette er i ferd med å 

endres og fra høsten 2011 vil blant annet 

Riska og Høyland ha en mer 

entreprenørskapsrettet vinkling på sin 

undervisning i faget. Dette er en 

konsekvens av det gryende samarbeidet 

med Ungt Entreprenørskap om økt fokus 

på entreprenørskap i Sandnes-skolen. 

Skeiene ungdomsskole redegjør nærmere 

for hvordan de organiseres faget 

Utdanningsvalg i slutten av dette kapittelet. 

KARRIERERÅDGIVNING 

I tillegg til faget utdanningsvalg gir også 

rådgiverne den enkelte elev tilbud om 

individuell rådgivning hvor en blant annet 

bruker interesse- og personlighetstester for 

å kartlegge og synliggjøre elevenes 

preferanser. I skolenes arbeidstidsavtale er 

det presisert noen minimumskrav til hvor 

mye tid skolen skal sette av til rådgivning. 

De fleste av ungdomsskolene praktiserer 

dette. Samtidig har noen ungdomsskoler 

valgt å prioritere ekstra ressurser til denne 

oppgaven. Et eksempel på dette er Riska 

ungdomsskole. Undersøkelser viser at 

rådgiveren bruker mest av sin tid til å gi 

66

enkeltelever informasjon og veiledning om 

videre studievalg. 

Som rådgiver er det utfordrende å holde 

seg oppdatert på et arbeidsliv som 

oppfattes som stadig mer komplekst og 

sammensatt. OECD sin studie av norsk 

yrkesrådgivning i 2002 fant at rådgiverne 

hadde en tendens til å fokusere mer på 

informasjon enn på veiledning. Da er det 

helt avgjørende at rådgiverne besitter en 

meget god kompetanse på det arbeidslivet 

som elevene skal ut i. 

Med et stadig mer komplekst arbeidsliv har 

det de senere årene blitt økt fokus på at 

rådgiverrollen må endres i retning av at 

rådgiver i større grad bør være koordinator 

i et større nettverk på skolen. Rådgiveren 

bør være den som sitter med kompetanse 

på det å gjøre valg og som kan gi elevene 

hjelp med dette, men ikke den som har full 

oversikt over fremtidige yrkesmuligheter 

og som sitter inne med all informasjon som 

elevene trenger for å gjøre valgene. 

Rådgiver og skole må i fellesskap heller gi 

elevene kompetanse på å orientere seg om 

de ulike utdanningsretningene og 

yrkesvalgene. 

Dette er også i tråd med de ønskene 

elevene uttrykker i flere nyere 

undersøkelser av rådgivningen i 

ungdomsskolen. 

For å lykkes med dette er det viktig å 

styrke rådgivernes formelle kompetanse 

innen rådgivning og veiledning. Dette har 

staten fulgt opp med å utvikle et 

videreutdanningstilbud innenfor 

videreutdanningsstrategien Kompetanse 

for Kvalitet. Ettersom det har vært et 

generasjonsskifte blant rådgiverne på 

ungdomsskolene i Sandnes og for å styrke 

rådgivernes rådgivnings- og 

veiledningskompetanse har rådmannen 

valgt å satse tungt på videreutdanning 

innenfor yrkesrådgivning for rådgiverne i 

kommunen. Høsten 2011 vil alle 

yrkesrådgivere enten ha gjennomført eller 

være i ferd med å gjennomføre 

videreutdanning i rådgivning på inntil 60 

studiepoeng. Tilbakemeldingene på dette 

videreutdanningstilbudet fra rådgiverne har 

så langt vært udelt positiv. 

Et annet tiltak for å styrke 

karriereveiledningen i ungdomsskolen er 

opprettelsen av regionale karrieresentre. 

Ungdomsskolene i Sandnes benytter seg av 

karrieresenteret på Bryne og de bistår blant 

annet med nettverksbygging over 

kommunegrenser og mellom skole og 

arbeidsliv i regionen. De gir også tips og 

rådgivning til den enkelte rådgiver og 

årlige tilbud om bedriftsbesøk, tema- og 

fagdager. Dette har etter hvert utviklet seg 

til å bli et godt og nyttig tilbud for å sikre 

god kvalitet på rådgivningen i Sandnesskolen. 

ELEVENES OPPLEVELSE AV YRKESRÅDGIVNINGEN 

Hvordan oppfatter så elevene den 

rådgivningen de får Dette blir elevene 

spurt om i den årlige Elevundersøkelsen 

som gjennomføres på alle 

ungdomsskolene. 

67

Figur 1: I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg – Elevundersøkelsen 2011 

60,7 prosent av elevene på 10. trinn og 

57,3 prosent av Sandnes-elevene på 9. 

trinn er svært godt eller godt fornøyd med 

informasjonen som ungdomsskolen gir 

knyttet til valg av videregående opplæring. 

På 10. trinn er dette omtrent identisk med 

tilsvarende tall for landet sett under ett. På 

9. trinn er Sandnes-elevene noe mer 

fornøyd med denne informasjonen enn det 

som er tilfellet på nasjonalt nivå. 

Sammenligner en med tilsvarende 

tilbakemeldinger i 2010 så viser disse at 


prosent av 9. klassingene da var fornøyd 

med informasjonen skolen ga om ulike 

utdannings- og yrkesvalg. Elevene har med 

andre ord opplevd en markant forbedring 

på dette området det siste året. 

Figur 2: I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for 

deg- Elevundersøkelsen 2011 


prosent av 9. klassingene i Sandnes-skolen 

er svært fornøyd eller fornøyd med 

informasjonen som ungdomsskolen gir i 

forhold til å velge type videregående 

opplæring som passer for dem. Tilsvarende 

tall på nasjonalt nivå er henholdsvis 61,2 

prosent og 50,8 prosent. Det er med andre 

ord ingen store forskjeller på 10. trinn, 

mens Sandnes-elevene på 9. trinn er noe 

mer fornøyd med informasjonen fra 

ungdomskolene i kommunen enn det som 

er tilfellet når en ser landet samlet. I 

tilsvarende undersøkelse i 2010 opplevde 

49,4 prosent av 10. klassingene at denne 

informasjonen var god, mens tilsvarende 

tall for 9. klassingene var 48,3 prosent. 

Også her har elevene opplevd en markant 

68

forbedring i ungdomsskolenes informasjon fra 2010 til 2011. 

Figur 3: Har du hatt samtale med rådgiver på skolen om hvilke yrker som kan passe for deg – Elevundersøkelsen 2011 

Elevene bekrefter at de aller fleste elevene 

har hatt minimum en samtale med rådgiver 

om hvilke yrker som kan passe for dem. 

Andelen elever som ikke har hatt noen 

samtale med rådgiver om dette er klart 

lavere i Sandnes både på 9. og 10. trinn 

enn det som er tilfellet når en ser på 

elevenes tilbakemelding på nasjonalt nivå. 

Dette bekrefter at rådgiverne i Sandnes har 

et bevisst fokus på å tilby individuelle 

rådgivningssamtaler til elevene, spesielt på 

10. trinn i forkant av at elevene skal 

bestemme seg for videre studievalg. Ser en 

på tilsvarende tall fra 2010 så har det vært 

en nedgang i andelen elever som ikke har 

hatt denne type rådgivning fra 20,1 prosent 

til 14,6 prosent uten at det har vært 

tilsvarende endringer på nasjonalt nivå. 

Dette kan tyde på at elevene i større grad 

opplever at den rådgivningen de får er mer 

relevant enn tidligere. Samtidig er denne 

rådgivningen ikke noe obligatorisk tilbud 

og dermed er det naturlig at en mindre 

andel av elevgruppa søker råd fra andre 

hold som foreldre og annen omgangskrets 

og ikke benytter seg av skolens tilbud. 

Figur 4: Synes du samtalene med rådgiver har vært nyttige – Elevundersøkelsen 2011 

De elevene som mottar rådgivning 

opplever også i større grad enn det som er 

tilfellet på nasjonalt nivå at denne 

rådgivningen har vært nyttig. 70,5 prosent 

av 10. klassingene i Sandnes opplever at 

samtalene med rådgiver har vært nyttige 

eller delvis nyttige. Tilsvarende tall på 

nasjonalt nivå er 62,4 prosent. Ser en på 

69

sammenlignbare tall for 2010 var 

situasjonen den at 56,2 prosent av elevene 

opplevde at samtalene med rådgiverne var 

veldig eller delvis nyttige. Det har med 

andre også vært en markant forbedring i 

elevenes opplevelse av også denne delen 

av skolens yrkesrådgivning. 

Denne positive utviklingen i elevenes 

tilbakemeldinger på ungdomsskolenes 

rådgivning gir også håp om at frafallet til 

elever bosatt i Sandnes kommune kan 

reduseres. 

FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 

Frafallet i videregående opplæring har de 

siste 10-15 årene ligget på mellom 20 og 

30 prosent og til tross for flere ulike tiltak 

har det vist seg vanskelig å få gjort noe 

med dette. For kommunene har en av 

utfordringene vært å få enkel tilgang til 

statistikk knyttet til egne elever. Vinteren 

2011 iverksatte regjeringen et nytt tiltak 

for å redusere fraværet i videregående 

opplæring – Ny Giv. Dette er et 

samarbeidsprosjekt mellom kommunene 

og fylkeskommunen. Inneværende år har 

dette blitt implementert i de største byene i 

hvert enkelt fylke. Fra januar 2012 vil 

elevene i Sandnes-skolen få nyte godt av 

dette tiltaket. Ny Giv består av tre 

elementer. 

- En intensiv lese- og regneopplæring 

det siste halvåret på 

ungdomstrinnet for de 10 prosent 

svakeste elevene på 10. trinn. 

- En styrket og målrettet to-årig 

oppfølging av disse elevene på 

videregående skole 

- En statistikkdel som skal legge til 

rette for bedre samarbeid og 

oppfølging av 

frafallsproblematikken mellom 

kommunene og den enkelte 

fylkeskommune. 

Rådmannen legger nå i juni frem en egen 

sak til politikerne i utvalg for kultur og 

oppvekst om innføringen av Ny Giv i 

Sandnes-skolen fra januar 2012. 

Figur 5: Andel elever som har fullført videregående opplæring etter oppstart i perioden 2002-2004 – Kilde: Rogaland fylkeskommune. 

Som det fremgår av grafen over ligger 

frafallstallene i Sandnes kommune omtrent 

med tilsvarende tall for Rogaland fylke. 

70

UTFORDRINGER 

Yrkesrådgivning og forberedelse av 

elevene på videre skolegang og arbeidsliv 

har de siste årene fått et økt fokus både i 

samfunnet og Sandnes-skolen. Elevenes 


Elevundersøkelsen inneværende år tyder 

på at det jobbes konstruktivt og målrettet 

med rådgivningen ute på skolene. En av 

årsakene til dette er den store gløden og 

engasjementet som dagens yrkesrådgivere i 

Sandnes-skolen har. 

Etter rådmannens oppfatning er dette også 

en naturlig og positiv konsekvens av den 

videreutdanningen som rådgiverne i 

Sandnes-skolen har gjennomført eller vil 

gjennomføre i løpet av kommende skoleår. 

Rådgivernes økte bruk av karrieresenteret 

på Bryne sine tjenester og den faglige 

styrkingen av tilbudet deres er en tredje 

faktor som kan forklare at elevene i år 

opplever å få bedre rådgivning enn det som 

er tilfellet på nasjonalt nivå. 

Samtidig er flere av ungdomsskolene er 

enda ikke helt tilfreds med hvordan de 

fyller faget utdanningsvalg med innhold og 

noen av disse vil fra høsten av integrere 

programmet fra Ungt Entreprenørskap som 

en del av faget. Det har også vært 

utfordringer med å få på plass gode 

læreverk i faget, men dette begynner nå 

etter hvert å komme på plass. 

Skolene har i varierende grad fått på plass 

systemer som i større grad involverer andre 

ressurser enn rådgiveren i 

karriereveiledningen og faget 

utdanningsvalg. Dette er viktig å få på 

plass for å gi elevene enda bedre 

veiledning da nyere undersøkelser viser at 

elevenes kontaktlærere ofte har vel så stor 

innflytelse på elevenes valg som 

rådgiveren. Samtidig vil en bedre 

involvering av kontaktlærere i faget 

utdanningsvalg kunne frigjøre tid til 

rådgiveren slik at han/hun kan gi enda 

bedre karriereveiledning til den enkelte 

elev. 

Samarbeid mellom skole- og arbeidsliv er 

et annet område hvor ungdomsskolene har 

et forbedringspotensial. Ungdomsskolene 

har i dag et svært begrenset omfang av 

samarbeidsavtaler med lokale bedrifter 

knyttet til arbeidslivsutplassering, 

bedriftsbesøk og lignende. 

Når det gjelder arbeidslivsutplassering så 

har det vist seg krevende for en god del 

elever å skaffe seg relevant 

arbeidslivspraksis i de periodene hvor de er 

utplassert. På denne bakgrunnen har 

rådmannen startet et samarbeid med NHO 

om inngåelse av partnerskapsavtaler med 

en del mellomstore bedrifter i Sandnesområdet. 

Dette arbeidet vil fortsette 

kommende skoleår. I disse 

partnerskapsavtalene ønsker rådmannen 

også å inngå avtaler om hospitering for 

yrkesrådgiverne for å sikre ungdomsskolen 

enda bedre kompetanse om ulike sektorer i 

arbeidslivet. Med disse grepene forventer 

rådmannen at samarbeidet mellom skole og 

arbeidsliv vil styrkes de kommende årene. 

En siste utfordring det kommende 

skoleåret vil bli å få til en vellykket 

implementering av Ny Giv-prosjektet i 

Sandnes-skolen 

71

SKEIENE UNGDOMSSKOLE - 

UTDANNINGSVALG 

Formålet med faget utdanningsvalg, fagets 

hovedområder og organiseringen av faget på de 

ulike trinnene er nedfelt i skolens handlingsplan, 

og alle lærere er forpliktet til å undervise etter 

planen. 

Timene på 8. trinn timeplanfestes, mens de på 9. 

og 10.trinn bolklegges. Elevene i 9. og 10. 

klasse hospiterer en dag i videregående skole og 

tre dager i bedrift. Yrke og utdanningsrådgiver 

administrerer og følger opp faget, mens 

kontaktlærerne i hovedsak har ansvar for 

gjennomføringen. Rådgivers rolle som 

igangsetter og pådriver er en sentral 

suksessfaktor i arbeidet med faget 

utdanningsvalg. 

Ved skoleårets begynnelse presenterer rådgiver et 

årshjul som viser gjøremålene i faget i løpet av 

skoleåret. Dette sikrer forutsigbart både for 

lærerne og elevene. Ved å delta på trinnmøter 

kvalitetssikrer hun at planene blir gjennomført og 

hjelper og støtter lærerne. Lærerne er godt 

fornøyd med denne organiseringsmodellen. 

Positive lærere er en forutsetning for å lykkes. 

På 8. trinn er det kontaktlærerne som underviser i 

faget. Undervisningen har fokus på det å bli 

kjent med seg selv, finne ut hvem jeg er, hva jeg 

liker, hva jeg er flink til, hva som er en god jobb 

osv. Deretter blir elevene presentert for 

utdanningsprogrammene. Det settes av en time 

pr. utdanningsprogram. Elevene får også gjøre 

seg kjent med nettsider som fokuserer på yrke og 

utdanning og de skriver egen CV. 

Elevevalueringer fra tidligere skoleår viser at de 

liker utdanningsvalg og at det er kjekt å ha et fag 

der en ikke har karakterkrav. 

På 9. trinn må elevene velge et 

utdanningsprogram de har lyst å fordype seg i og 

som de skal hospitere i til våren. Når det gjelder 

arbeidslivsutplasseringen får elevene en frist på 

ca 7 – 8 uker på å finne jobb. Dersom elevene 

ikke klarer dette bistår 

kontaktlærer og rådgiver dem med å skaffe jobb. 

Elevene er flinke til å finne jobber, og mange 

elever finner et arbeid som stemmer overens med 

utdanningsprogrammene de fordyper seg i. 

Før utplassering i skole og bedrift får elevene en 

innføring i utdanningsprogrammet de har valgt. 

De grupperes, og hver av lærerne får ansvar for å 

undervise en gruppe, en økt på skolen og en økt 

på bedriftsbesøk/høyskolebesøk. Lærerne får i 

størst mulig grad velge utdanningsprogram etter 

interessefelt. 

I etterkant av hospitering og 

arbeidslivsutplassering lager elevene 

presentasjoner der de beskriver hva de har gjort 

og lært, og disse blir presentert i klassen. På 

denne måten lærer elevene av hverandre og får 

satt seg inn i mange utdanningsprogram og 

jobber som tilhører disse. 

På 10. trinn presenteres de ulike 

utdanningsretningene i de ulike klassene. 

Deretter kaller rådgiver inn alle elevene til en 

forberedt karriereveiledningssamtale. Her 

reflekteres det over hva eleven er flink til 

(interessetest), hva han/hun liker, mål for 

fremtida – hvordan nå målene i forhold til 

utdanning og yrker, hvilke muligheter finnes osv. 

Elevene viser stor interesse for samtalene, Noen 

elever har imidlertid behov for mer veiledning. 

Disse kommer også til samtale etter jul. 

Elevene på Skeiene deltar på to yrkes- og 

utdanningsmesser. De besøker også, eller får 

besøk av, andre instanser som bygg og 

anleggsdager, realfagstorget og helse og 

sosialetaten. Rådgiver veileder også elevene i 

forhold til skolesøknad, svarprosedyre o.l til 

videregående opplæring. 

72

Kvalitetsmelding 2011 - Sandnes Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?