25. januar - Bindal kommune

Vurdering:
Nasjonale mål
Det er et ønske fra norske myndigheter at en større del av økningen i elektrisitetsproduksjonen
dekkes av elektrisitet fra fornybare kilder. I Stortingsmelding nr. 29 (1998-99) om
energipolitikken ble det tallfestet et mål på årlig produksjon av 3 TWh fra vindkraft innen 2010.
Dette målet er ikke nådd. I 2010 ble det innført Sertifikatordninger for fornybar energi som et
bilateralt samarbeid mellom Norge og Sverige. Etablering av Kalvvatnan Vindkraftverk med en
installert effekt på 216 MW og en midlere årsproduksjon på 625 GWh vil være et betydelig
bidrag i arbeidet med å nå de nasjonale målene om ny produksjon av fornybar energi.
Gjennom planområdet for Kalvvatnan Vindkraftverk går det en 300 kV Statnett ledning. Det er
opplyst at kapasiteten på ledningen er god nok for innmating av 750 GWh. Dette innebærer at
det ikke er behov for utbygging av ny 300 kV overføringslinje, med de økonomiske og
miljømessige konsekvenser dette ville medført.
Konsekvensutredningen
Konsekvensutredningen dekker alle de fagområder og -tema som er listet opp i det vedtatte
konsekvensutredningsprogrammet. Konsekvensutredningen er basert på 16 fagrapporter
utarbeidet av ulike fagmiljøer med spisskompetanse innenfor de enkelte fagområdene.
Konsekvensutredning med underliggende rapporter gir et godt og dekkende bilde av de
potensielle konsekvenser som etablering og drift av vindkraftverket vil gi. Jeg mener derfor at
det ikke er behov for ytterligere tilleggsutredninger før det tas stilling til hvorvidt konsesjon skal
gis.
Etablering av et vindkraftverk i den størrelsesorden det her er søkt om vil medføre konsekvenser
for natur, miljø og samfunn, både i anleggs- og driftsfase. Kalvvatnan vindkraftverk ligger i et
område som er sterkt berørt av vannkraftutbygging. Det er dermed ikke et uberørt eller
villmarkspreget område som blir bygget ned. Det finnes ikke bebyggelse av særlig betydning,
og nærmeste tettsted ligger 15 km fra utbyggingsområdet. Konfliktgraden mellom bolig-
/hytteinteresser og vindkraftverket er dermed minimal.
De negative konsekvensene av en eventuell etablering av Kalvvatnan vindkraftverk knytter seg i
hovedsak til følgende forhold:
1. Reindrift
2. Samiske kulturminner
3. Fugl
For reindrifta vil etableringen av vindkraftverket i hovedsak innebære tap av vårbeite, samt
problemer i forhold til driv og trekk. Tap av vårbeite vil i første rekke kunne bli et problem i år
hvor vårbeite er begrensende faktor. I slike tilfeller kan foring være et kompenserende tiltak.
Ved etablering av vei fra vest, kan det bli noe økt ferdsel inn til reinbeiteområdene i tillegg til at
veien vil legge beslag på beiteareal. Ulempen med økt ferdsel kan minimeres ved å sette opp
bom på veien. Dersom vindkraftverket blir realisert vil grunneier skrinlegge planene om
etablering av 4 hytter innenfor influensområdet til vindkraftverket. Dette utelukkende som et
avbøtende tiltak for reindrifta. Konsekvensutredningen gir en god beskrivelse av de
konsekvenser vindkraftverket kan få for reindrifta og det er listet opp en del forslag til
avbøtende tiltak som kan være aktuelle. I det videre arbeidet med endelig utforming av
vindkraftverket er det derfor viktig at det inngås en tett dialog med reindriftsnæringen med tanke
på å finne gode løsninger som virker konfliktdempende.
Store deler av influensområdet er sterkt preget av samisk virksomhet, der deler av planområdet
har vært et sentralt samisk område. Det er stort potensial for å avdekke ikke kjente samiske
kulturminner i dette landskapet. Sametinget vil kreve § 9-undersøkelser i planområdet og langs
8