SOLLIHEIMEN SYKEHJEM - Fredrikstad kommune

SOLLIHEIMEN SYKEHJEM
VIRKSOMHETSPLAN 2012 – 2015
1

FREDRIKSTAD KOMMUNE
SOLLIHEIMEN SYKEHJEM
INNHOLD
Sammendrag s. 3
Kjerneoppgaver s. 4
Organisering s. 4
Endrede styringssignaler s. 5
Prioriterte oppgaver s. 6
Utviklingstrekk, s. 7
nøkkeltall og
sammenligninger
Målekart s. 11
Mål i planperioden s. 10
Økonomiske s. 17
rammebetingelser
Andre forhold s. 18
Vedlegg:
Bemanningsplan
Opplæringsplan
HMS kalender
Møteplan/årshjul
2

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015
FOR SOLLIHEIMEN SYKEHJEM
SAMMENDRAG
Virksomhetsplan for Solliheimen sykehjem 2012 - 2015.
Solliheimen sykehjem fremstår som et sykehjem med et positivt og godt omdømme. Ofte får vi gode
tilbakemeldinger fra besøkende, pasienter og pårørende, og ansatte får skryt for den jobben de gjør.
Årets brukerundersøkelse bekrefter også at tilbakemeldingene vi får er gode.
Imidlertid vil det alltid være noen som ikke er helt fornøyd. Da er det viktig å imøtekomme kritikk på en
konstruktiv og serviceinnstilt måte, og vurdere om vi bør endre våre rutiner, eller ikke.
Dessverre oppleves bemanningsrammen å være lav, sett i forhold til hvilke oppgaver som til en hver
tid skal utføres. Spesielt kveld og helg opplever vi behov for sykepleierkompetanse og økt
bemanning. Til tross for dette utføres det utrolig mye bra arbeid for og sammen med de som bor på
Solliheimen.
Av utviklingstrekk ser vi at flere beboere er over 80 og 90 år, - er syke og har flere diagnoser enn
tidligere år. Søkere til sykehjemsplass er eldre, syke personer fra sykehuset, eller som har bodd
hjemme så lenge som mulig. Innleggelse i sykehjem skjer først når pasienten er for syk til å bo
hjemme, selv med mye hjelp av hjemmesykepleien.
Sosiale aktiviteter er i fokus med faste leseombud i hver avdeling, sangstunder/andakter, aktivitør,
sosiale arrangementer og deltakelse med ”den kulturelle spaserstokken”. Vi har god hjelp fra
Frivillighetssentralen til å servere fra ”Trivselstrallen” ukentlig. Det ble startet opp en aktivitetsgruppe i
begynnelsen av 2010 med 1 representant fra hver avdeling, natt, aktivitøren og pårørendekontakten.
Vi startet opp høsten-10 med å lage en aktivitetskalender med oversikt over alle aktivitetene på huset,
både felles og på hver avdeling.
Prosjekt ”Sansehage Solliheimen” ble fullført i 2009 og er bare til å benytte og glede oss over!
Selve prosessen med å lage virksomhetsplanen startet opp høsten-11, både i TV-møter og i
ledergruppa. Vi hadde en halvdags samling i begynnelsen av desember med lederne, tillitsvalgte og
verneombudet. Da gikk vi gjennom fjorårets virksomhetsplan og kom med innspill til 2012 planen. En
konstruktiv og vellykket dag med positive tilbakemeldinger.
Med hilsen
virksomhetsleder Lise Krogstad
3

Kjerneoppgaver
Solliheimens kjernevirksomhet er: Institusjonsomsorg til 58 beboere på sykehjemmet, men også
natthjemmesykepleie til hjemmeboende og i omsorgsboliger på Kråkerøy.
Institusjonstjeneste innebærer:
- Sykepleietjeneste
o Stell og pleie, egenomsorg, av/påkledning
o Ernæring, sørge for mat og drikke, tilrettelegge matsituasjon, matservering/
mating
o Medisinhåndtering - multidosesystem, legeordinert medisinbestilling
o Sårstell og decubitusprofylakse, - medisinske forbruksvarer
o Smittevern - Miljørettet helsevern
o Sykepleiedokumentasjon – tiltaksplaner på Gerica, kvalitetsutvikling -
avviksregistrering, fagutvikling/oppdatering
o Legesekretærarbeid, - legejournalskriving, blodprøvetaking mv.
o Omsorg ved livets slutt – palliativ, lindrende behandling
o Brukermedvirkning, -kommunikasjon og samhandling
o Natthjemmesykepleie - til hjemmeboende og i omsorgsboliger, Kråkerøy.
• Vakttjeneste trygghetsalarmer for hjemmeboende ÅOK, natt
Organisering
- Administrasjon og merkantile tjenester
o Organisering, Lønns- og personalarbeid, ferieplan, forvaltningssaker
o E-handel og fakturering, kontor og sentralbord, kontorarbeid og arkivering
o HMS, helsefremmende trivsel ansatte, brannvern og risikokartlegging
o Oppfølging av sykefravær; IA, BIA/PIA.
o Rapportering, planarbeid mv.
- Vaskeritjeneste
o Sengetøy, - håndklær, duker mv.
o Arbeidstøy
o Pasient tøy
- Logistikk/lager - medisinsk forbrukslager, - bleier, bandasjer, såpe, kremer mv.
o Bestille, rydde og registrere, pakkseddel/faktura.
Totalt er det 58 beboere og 58 pasientrom med døgntjeneste.
Antall årsverk: 58,85
- Administrasjon og merkantile tjenester
- Avdeling 1
- Avdeling 2
- Avdeling 3
- Vaskeritjeneste
- Nattevakt -tjeneste
Sykehjemmet er fordelt på 3 avdelinger:
o
o
o
Avdeling 1 - kortidsopphold, 9 beboere
Langtidsopphold for 8 beboere
Avdeling 2 - Blåveis, 12 beboere i langtidsopphold
Solsikke, 13 beboere i langtidsopphold
Avdeling 3 - i 1. etasje, 7 beboere
i 2. etasje, 9 beboere
4

I tillegg har vi:
En enhet for administrasjon og merkantile tjenester
o Virksomhetsleder
o Sekretærer
Støttefunksjon legetjenesten / journalarkiv;
o Helsesekretær/journalskriving og laboratorietjeneste – blodprøvetaking
o Aktivitør / miljøarbeid
o Nattinstitusjonstjeneste med inneteam - 3 ansatte på 58 beboere natt
og uteteam - 2 ansatte bistår Åpen Omsorg Kråkerøy hver natt til
hjemmeboende og omsorgsboliger
o Vaskeritjeneste - Vask av: sengetøy/håndklær, pasientenes tøy, arbeidstøy
Våre samarbeidspartnere
- Legetjeneste - 4 tilsynsleger, Forebyggende kurative tjenester
- Fysioterapitjeneste og Ergoterapitjeneste, Forebyggende kurative tjenester
- Dagtilbud for hjemmeboende, Åpen Omsorg Kråkerøy (ÅOK).
- Vaktmestertjeneste - Teknisk Drift, Bygg og eiendom, vaktmestertjenesten
- Renholdstjeneste - Teknisk Drift, renholdstjenesten
- Kjøkkentjeneste – Seksjon for Omsorg og Sosiale tjenester, Kjøkkentjenesten
- Frisør - privat
- Fotpleie/fotterapeut - privat
Informasjon og brukermedvirkning
Alle nye pasienter som kommer til Solliheimen får et eget ark med informasjon om sykehjemmet med
praktiske opplysninger. I tillegg får man utdelt en serviceerklæring. Det foregår jevnlige, avtalte
pårørende samtaler med tilsynslege, pårørendekontakt og evt. avdelingsleder på sykehjemmet. Dette
avtales ved behov og avholdes spesielt der det er endringer i tilstand hos pasienten. I disse
samtalene tas det opp avklaring av forventninger, tilbakemeldinger og spørsmål. Vi benytter
bakgrunnsopplysningsskjema fra BH 13 for å få vite mest mulig om pasientens tidligere liv, ønsker og
behov. Vi har en egen pårørendekontakt på sykehjemmet.
Møteplan/årshjul (se vedlegg)
Det lages egne møteplaner for hvert halvår med konkrete datoer for de forskjellige møtene, TV og
HMS – møter, kvalitetsgruppa og ledergruppa.
Endrede styringssignaler
Overordnede styringssignaler for seksjon for omsorg og sosiale tjenester:
Tjenesten skal være organisert på en slik måte at:
o
o
o
o
- tilbudet til brukerne er i tråd med lovverk
- holder god faglig standard
- ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø
- de økonomiske ressursene utnyttes effektivt
Sykehjemsdekning:
- Overordnet mål - dekningsgrad:
- at brukere med behov for institusjonsplass kan tilbys dette.
5

Endrede styringssignaler/rammebetingelser:
Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer inkludert forskrifter.
Prop. 90 L Lov om folkehelsearbeid med forskrift.
Innovasjon i omsorg – NOU 2011:11
Prioriterte områder:
Seksjonen har følgende prioriterte satsingsområder:
- Bedre folkehelse for alle – mindre ulikhet i helse.
- Samhandlingsreformen, herunder etablering av helsehus.
- Økonomisk balanse – gode tjenester til riktig pris.
- Samhandlingsreformen og nytt helsehus
- Fra 1. januar 2012 får kommunen ansvar for utskrivingsklare pasienter fra sykehus fra
første dag. Kommunen får også et medfinansieringsansvar for pasienter til medisinsk
behandling på sykehus, og innen 2016 har kommunen plikt til å gi tilbud om døgnopphold
til aktuelle pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Stortinget ønsker å dempe veksten
i sykehustjenester, og det skal ”lønne seg” for kommunen å satse på helsefremmende og
forebyggende arbeid.
- Fredrikstad kommune startet i 2010 et utviklingsprosjekt knyttet til samhandlingsreformen,
med etablering av nytt helsehus som et sentralt tiltak. Prosjektet ledes av Seksjon for
samfunn og miljø (SMS). Seksjon for omsorg og sosiale tjenester (SOS) har en sentral
rolle i prosjektarbeidet, som ansvarlig for utskrivingsklare pasienter fra Sykehuset Østfold,
etablering av observasjons- og behandlingssenger, og utvikling av tjenestedelen i
Helsehuset.
- Helsehuset er, som et lokalmedisinsk senter, ment å skulle tilby helhetlige og integrerte
tjenester – før, i stedet for, og etter – spesialisthelsetjenestene, basert på et
sammenhengende og helhetlig pasientforløp. Egenmestring og tidlig intervenering skal
vektlegges gjennom satsing på forebyggende- og prehospitale akuttmedisinske tjenester.
Fra 2. halvår i 2013 vil Fredrikstad kommune gi følgende tjenester i nytt Helsehus:
behandlingssenger, legevakt, overgrepsmottak, feltpleie, base for rus og psykisk
helsetjeneste samt habiliterings- og rehabiliteringstjenester.
- For 2012 blir Fredrikstad kommune tilført i overkant av 88 millioner kroner til
medfinansiering av medisinske sykehusinnleggelser og som kompensasjon for mottak av
utskrivingsklare pasienter fra sykehuset. Kommunens mål er å ta i mot tilnærmet alle
utskrivingsklare pasienter fra dag én, og fra 2012 også etablere de første sengene for
observasjon og enklere behandling av akutte medisinske tilfeller.
FoU-arbeid
- Samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene plikt
til å medvirke til forskning. Nye pålagte oppgaver gjør det nødvendig å øke kompetansen
i tjenestene, samt samarbeide med høyskolemiljøer og spesialisthelsetjenestene om
utviklingsarbeid og anvendt forskning. Forventningene om høy kvalitet i helse- og
omsorgstjenestene må imøtekommes gjennom sikring av ansattes oppdaterte
fagkompetanse, kunnskapsdeling og satsing på praksisnær forskning. Det etablerte
samarbeidet med Høgskolen i Østfold videreføres, og koordineringen av dette arbeidet
forsterkes. I tillegg etableres en samarbeidsarena med Habiliteringstjenesten i Østfold om
oppstart av et vernepleiefaglig forum, med hensikt å øke det målrettede miljøarbeidet
innen boveiledningstjenestene.
6

Innovasjonsstrategi
- I perioden utarbeides det en innovasjonsstrategi for helse-, omsorgs- og sosialtjenestene
i samarbeid med IT-avdelingen. Dette er nødvendig for å møte både kommende
teknologisk utvikling og bemanningsutfordringer i disse tjenestene. Arbeidet er påbegynt i
2010, og kommunen har knyttet kontakt med relevante forsknings- og utviklingsmiljøer.
For å sikre en målrettet satsing anses det som nødvendig å utarbeide en egen strategi på
området. Ansattes holdninger til nye teknologiske løsninger er en suksessfaktor for
hvorvidt satsingen vil lykkes eller ikke. Det er derfor viktig å kvalifisere medarbeiderne til å
mestre nye teknologiske løsninger i tillegg til sitt opprinnelige fagområde.
Kvalitetsledelse
- Seksjon for omsorg og sosiale tjenester har kommet langt i arbeidet med utvikling av
kvalitetssystemer. Kvalitetssystemene skal i perioden tilpasses og innordnes i et felles
kvalitetssystem for hele kommunen. I tillegg vil det bli nødvendig å gjennomgå
eksisterende kvalitetssystem på bakgrunn av gjennomgangen av interne
arbeidsprosesser i seksjonen (LEAN-tankegangen). Målet er å forenkle administrative
rutiner, samt sikre opplæring i og endring av eksisterende prosedyrer, slik at alle
medarbeidere får like forutsetninger for å lykkes i utøvelsen av sitt arbeid.
Sterke og tydelige ledere og effektiv organisasjon
- Seksjon for omsorg og sosiale tjenester forvalter cirka 1,4 milliarder kroner av
kommunens budsjett. Kontrollspennet for seksjonens 25 virksomhetsledere varierer fra litt
over 20 til over 130 årsverk. Flere virksomheter har avdelingsledere med større
kontrollspenn enn andre virksomhetsledere. Det er store forskjeller i type drift, fra rene
dagtilbud til døgnkontinuerlige helårstilbud. Noen virksomheter er faglig homogene, andre
mer heterogene. Disse forholdene stiller ulike krav til ledelse ute i organisasjonen, og
store krav til organisering og ledelse av seksjonen. Sett i sammenheng med de
betydelige økonomiske utfordringene seksjonen står overfor, er det behov for å gjøre flere
grep som bidrar til sterke og tydelige ledere med riktige kontrollspenn på alle nivåer i
seksjonen
- En organisasjonsgjennomgang gjennomføres med formål å styrke lederrollen på alle
nivåer, samt effektivisere arbeidsprosesser og bruk av lokaler til administrasjon, i tråd
med LEAN- tankegangen. Arbeidet intensiveres mot slutten av 2011 og videreføres i
2012.
Økt nærvær
- For å fremme økt nærvær, setter vi fokus på en rekke nærværsfremmende faktorer,
herunder medarbeidernes opplevde mestring av arbeidshverdagen. Lavere sykefravær vil
ha stor betydning for virksomhetene, ikke bare for bedring av budsjettbalansen, men også
for det generelle arbeidsmiljøet. Videre vil det innebære en kvalitetsøkning i tjenestene,
fordi motiverte og stabile medarbeidere gir gode tjenester.
Dagens virkelighet/utviklingstrekk
Seksjonens økonomiske ramme er stram, og bemanningssituasjonen utfordrende. Samtidig øker
behovsomfang, antall brukergrupper, ansvarsområder og tjenestetyper som følge av nye lover,
forsterkede brukerrettigheter og samhandlingsreformens føringer.
Kommuneplanens samfunnsdel beskriver dagens virkelighet slik:
- Store levekårsutfordringer og økende ulikhet i helse.
- Økende andel i befolkningen med livsstilssykdommer.
- Befolkningssammensetningen er skjev.
- Befolkningsvekst, spesielt blant innvandrergrupper, gir integreringsutfordringer.
- Lavt utdanningsnivå.
7

Helsedirektoratets Kommunebarometer viser at Fredrikstad ligger dårligere an enn
landsgjennomsnittet på nesten samtlige folkehelseindikatorer, og spesielt på utdanning,
arbeidsledighet og sosialhjelp.
Med de betydelige folkehelseutfordringene som Fredrikstad kommune står overfor, er det viktig å
satse på tiltak som vil bidra til at innbyggerne i økende grad mestrer sine egne liv. Tjenestetilbudet må
derfor innrettes for å gi folk nødvendig bistand til egeninnsats, med formål å oppnå best mulig
funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i Fredrikstad samfunnet. Dette er
seksjonens overordnede og langsiktige mål for samtlige tjenester.
Samhandlingsreformen vil i tida framover legge premissene for store deler av utviklingen i sektoren.
Reformen - ”rett behandling – på rett sted – til rett tid” omtales som en av de viktigste helsereformer i
nyere tid. De framtidige utfordringene for helse- og omsorgstjenestene krever økt fokus på
forebygging og rehabilitering. I tillegg er intensjonen at bedre koordinerte og sammenhengende
pasientforløp vil innebære forbedringer for brukerne, og på sikt bidra til økt samfunnsøkonomisk
effektivitet.
Utviklingstrekk, nøkkeltall og sammenligninger
Befolkningsutvikling eldre
Statistikk
Prognose
Pr 01.01 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Over 67år 10 398 10 452 10 603 10 831 11 100 11 504 11 879
Over 80 år 3 563 3 546 3 557 3 518 3 518 3 496 3 476
Over 90 år 539 575 575 580 583 590 592
Fredrikstad kommune hadde i 2010, som tidligere år, en høyere andel eldre over 80 år (4,8 prosent)
sammenlignet med gjennomsnittet for vår kommunegruppe (4 prosent).
I aldersgruppa 67–79 år er det i planperioden forventet den største veksten, på mer enn 1 300
personer. I denne aldersgruppa benyttet i 2010 7,9 prosent hjemmetjenester og 1,6 prosent var
beboere på institusjon i Fredrikstad (ASSS 2010).
Veksten blant de eldste eldre vil for alvor komme etter 2020. I aldersgruppa 80–89 år er det i
planperioden forventet en liten nedgang på 81 personer, mens det i den eldste aldersgruppa, 90 år og
eldre, er ventet en økning på 17 personer. Over 95 prosent i den eldste gruppa mottar kommunale
tjenester.
Ressursindikatoren viser at Fredrikstad har ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 98 prosent
av gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og
pensjonsutgifter. Ressursbruken fordeler seg ulikt i aldersgruppene over og under 67 år.
Sammenlikninger/nøkkeltall
Tjenesteprofilen nedenfor viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet
for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med tykk linje. Snittet er inkludert Oslo og egen
kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet.
Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd
kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er
ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune og det er kun tall for kommunekassa som er tatt
med. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet.
8

Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS
2008 2009 2010 2010 2010 2010 2010
Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr
innbygger 11 977 13 218 13 715 14 111 13 021 12 078 12 539
Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr
innbygger 80 år og over 244 575 274 482 287 523 292 432 281 303 292 260 309 831
Andel innb. over 80 år med omsorgstjeneste i % 45,8 46,6 46,5 45,4 48,5 48,2 47,7
Netto driftutgifter til pleie og omsorg pr innbygger
67 år og over 83 806 93 122 96 456 100 352 97 305 98 695 108 865
Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere
på institusjon 10,9 11,6 12,0 12,6 14,6 13,8 15,0
Korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker av pleieog
omsorgstjenesten totalt 315 966 324 747 323 212 305 230 242 115 285 798 317 674
Korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker av
hjemmetjenesten 197 919 195 100 198 395 188 055 127 904 150 519 186 992
Korrigerte brutto driftsutgifter, pleie i institusjon,
pr kommunal plass 671 313 759 813 767 217 717 915 820 767 733 816 782 565
Netto driftsutgifter pr institusjonsplass 645 216 706 357 714 608 717 729 808 690 701 530 872 271
Note: ASSS-snittet i denne tabellen avviker noe fra ASSS-snittet i tjenesteprofilen ovenfor fordi snittet i tabellen beregnes
uten Oslo og egen kommune. Tallene i tjenesteprofilen er konserntall, mens tabellen viser kommunekassetall.
Fredrikstad kommune har en høy andel innbyggere som er 80 år og eldre. Det forklarer forskjellen på
netto driftsutgifter i pleie og omsorg i forhold til variablene per innbygger og per innbygger 80 år og
eldre. Per innbygger 80 år og eldre ligger Fredrikstad kommune under snittet i ASSS-nettverket.
Andelen på 80 og eldre som bor på institusjon er lav i forhold til ASSS-snittet, og det kan forklares
med lav dekning av sykehjemsplasser. Driftsutgiftene per institusjonsplass ligger også under
gjennomsnitt. Korrigerte brutto driftsutgifter til hjemmetjenesten ligger høyere enn snittet. Det må ses i
lyset av den lave dekningsgraden for sykehjemsplasser.
Korrigerte driftsutgifter per bruker i pleie- og omsorg ligger høyere enn snittet, det vil si 198 395
kroner, mens snittet i ASSS ligger på 186 992 kroner. Her er alle tjenester i pleie og omsorg til
aldersgrupper over 18 år innregnet. Det kan mest sannsynlig forklares med utgiftsnivå i forhold til
brukere yngre enn 67 år.
Fortrinn
- Demografisk sett er vi inne i en stabil periode. Det gir oss tid til innsats for å møte den raske
veksten av andelen eldre etter 2020. Aktuelle tiltak er utbygging og etablering av flere dag- og
døgntilbud til eldre og en utforming av tjenestetilbudet der det satses mer på helsefremmende og
forebyggende arbeid.
- Samhandlingsreformen vil kunne gi en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med et
tjenestetilbud som er mer helhetlig og koordinert. Fredrikstad kommune forbereder seg på de nye
oppgavene blant annet gjennom prosjektet ”Sammen om” – tidlig intervenering – et
samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Sykehuset Østfold, og gjennom omdisponering av
plasser på Borge sykehjem til mottak av utskrivingsklare og observasjonssenger pasienter fra 1.
januar 2012.
- Kommunens satsing på velferdsteknologi vil kunne styrke eldre og funksjonshemmedes mulighet
for egenmestring og selvstendiggjøring.
- Boveiledningstjenesten Vest har fått en ny avdeling, Rognebærstien bofellesskap, med 10 boliger
og en utredningsleilighet for personer med psykisk utviklings- og funksjonshemming.
- Sykehjemsavdeling på Fjeldberg sykehjem med 9 plasser er gjenåpnet.
- Dagtilbud for yngre personer med demens, som ”Inn på tunet tilbud”, er etablert, underlagt
Onsøyheimen sykehjem.
- Lindrende enhet ved Smedbakken sykehjem er opprettet, med 5 plasser.
Utfordringer
- Antallet sykehjemsplasser er for lavt til å få en god sirkulasjon og unngå køproblematikk. Det
resulterer i større press både på institusjons- og hjemmetjenester. Som alternativ til
sykehjemsplass får brukerne forsterket oppfølging fra Åpen omsorg.
- Flere eldre med utfordrende atferd, grunnet demenssykdom, har plass ved ordinære
sykehjemsavdelinger. Brukergruppa krever store ressurser og skaper mye uro i bomiljøet. Det vil
9

være mer rasjonelt å samle tilbudet. Fast personell og spesiell kunnskap på dette fagområdet vil
kunne gi et kvalitativt bedre tilbud og mer effektiv tjenesteyting. Rådmannen ønsker å opprette en
forsterket skjermet enhet ved Glemmen sykehjem. De i denne brukergruppa som er over 67 år
kommer ikke inn under ordningen med refusjon for ressurskrevende brukere.
- Det er vekst av yngre brukere med sammensatte diagnoser som demens, psykiatri, rus, somatisk
og funksjonshemminger. Det forventes behov for et koordinert tjenestetilbud fra både
spesialisthelsetjenesten og kommunens helse-, omsorgs- og sosialtjeneste.
- Som følge av samhandlingsreformen er det forventet en økt utskriving av pasienter fra sykehuset
til hjemmet. Vi vil se overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, som respiratorbehandling
i hjemmet, smertebehandling med smertepumpe, sondeernæring og oppfølging av pasienter med
alvorlig kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS). Dette medfører behov for økt/endret kompetanse
og et mer omfattende behandlingstilbud innenfor hjemmetjenesten, boveiledningstjenesten og
sykehjemmene.
10

MÅLEKART - SOLLIHEIMEN SYKEHJEM
Fokusområde
Brukere/
kvalitet
Kritisk suksessfaktor
Tilpassede tjenester til
brukers behov
Tydelig informasjon
Brukerundersøkelse
Indikator
Antall avvik i 2010 iht BH 13
- Botilbud og privatliv
- Pleie og omsorg
tilpasset den enkelte
bruker
Andel enheter med serviceerklæring
Brukertilfredshet, snitt,
- Bruker/pårørende
Brukermedvirkning
- Bruker/pårørende
Informasjon
- Bruker/pårørende
Status
siste
måling
24
1
100
3,9/3,3
3,9/3,2
4,0/3,3
Mål
_____________
2011 2012
30
0
100
3,5
3,5
3,5
25
0
100
3,5
3,5
3,5
Skala
Ant
Ant
%
1 - 4
1 - 4
1 – 4
Fagkompetansen
Godt arbeidsmiljø
Økt tilstedeværelse
Utdanning
- Andel personell med
høgskoleutdanning
- Andel med
fagutdanning
- Andel uten relevant
formell utdanning
Medarbeidertilfredshet (2011)
- Deltagelse i OLI
(andel)
- Medarbeiderens
opplevelse av å få
hjelp og støtte av de
rundt en på jobben
Nærvær i % (2010)
36,8
52
11,2
4,35
96
4,64
91,2
40
50
10
4,3
70
4,5
90
40
50
10
4,3
75
4,5
90
%
%
%
1-5
%
1-5
%
Medarbeidere
Læring og utvikling
Medarbeidernes opplevelse av læring
og utvikling gjennom utfordrende
oppgaver (2011)
4,26
4,4
4,4
1-5
Medarbeiderens opplevelse
av å få ros og anerkjennelse
for godt utført arbeid (2011)
4,26
4,0
4,0
1-5
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
Medarbeidere opplevelse av hva som
forventes av dem (2011)
4,80
4,84
4,84
1-5
Økonomi
God økonomistyring Avvik budsjett i % (2010) 0 0 0 %
Note – ved undersøkelser er høyeste tall best.
11

Solliheimen`s visjon:
Vår visjon gjenspeiler våre verdier:
- Glød
- Varme
- Energi
- Lys
- Arbeidsglede
- Vennlighet
- Omtanke
- God og hjemlig atmosfære
Mål og tiltak i planperioden
Kommuneplandel for omsorg og sosiale tjenester 2011-2023 beskriver seksjonenes satsingsområder
for perioden. Planen bygger på samme mal som kommuneplanens samfunnsdel. Utviklingen styres
gjennom en bevisst prioritering av Kunnskap, Kultur og Klima som viktige drivere i
samfunnsutviklingen.
Kunnskap
Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak
Vi gir mennesker med kronisk eller
langvarig sykdom og deres
pårørende kunnskap som letter
sykdom og plager.
Personer med demens og deres
pårørende:
- Pårørendeskole til eldre personer med
utviklingshemming/demens. Nasjonalt
prosjekt i samarbeid med
Habiliteringstjenesten.
- Pårørendeskole til eldre med demens.
Samarbeid med Demensforeningen og
Frivillighetssentralen.
- Opplæringstiltak i felles omsorgsfilosofi
og deltagelse i interregionalt nettverk.
- Brukervennlige websider for
sykehjemmene
Egen studiesirkel – gruppe
med 8 deltagere, 2 fra hver
avdeling, 2 endringsveiledere
12

Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak
Samhandlingsreformen er
hovedvirkemidlet for å øke
samhandling med relevante
etater/fagmiljøer – herunder
delprosjekt Helsehus.
Høyskolen utdanner studenter
med god og moderne kompetanse
tilpasset kommunens
arbeidsoppgaver.
Vi har rekruttert flere faggrupper
og sørget for at omsorgstjenesten
har fått en større faglig bredde.
Kvalitetsutvikling foregår på alle
nivåer.
Ressurser knyttet til Fagutvikling
og forskning (FOU) er samordnet
for fagområdene helse, omsorg og
sosiale tjenester.
Vi er gode på å bruke eksisterende
støtteordninger til å fremme gode
prosjekter som inkluderer
nasjonale og internasjonale
samarbeidspartnere. Prosjektene
gjøres kjent og bidrar til å øke
byens attraktivitet.
- Vi deltar i prosjektet ”Sammen om” -
kompetanseoppbygging i
omsorgstjenesten (samarbeid med
sykehus og høgskole).
- Kompetanseoppbygging i sykehjem.
- Samarbeider med høyskolemiljøet for
tilrettelegging av studentpraksis og
utviklingsprosjekter, deltar i
samarbeidsforum og underviser
studenter.
- Samarbeid med videregående skole
for å tilby assistenter utdanning som
helsefagarbeidere.
- Videreføre samarbeid med høyskolen.
- Tilrettelegge for videreutdanning innen
akutt geriatri.
- Nytt felles kvalitetssystem for
kommunen implementeres.
- Kontinuerlig opplæring. Fokus på nye
og utfordrende oppgaver.
- Innføring av risiko- og
sårbarhetsanalyse i virksomhetene.
- Reviderte tverrfaglige rutiner
implementeres.
- Bruk av individuell plan.
- Forskning og utviklingsarbeidet (FoU)
for fagområdene helse, sosial og
omsorg samordnes. FOU gruppen skal
koordinere forsknings- og
utviklingsarbeid i virksomhetene. Ses i
sammenheng med innovasjonsstrategi,
kvalitetsledelse og lederutvikling.
- Virksomhetsplan for Utviklingssenter
for sykehjem i Østfold, Glemmen
sykehjem, følges opp.
- EU/Interreg prosjektet ” IKT i seniorers
hjem”, 2011/2014, i samarbeid med
Sarpsborg, Uddevalla og Oslo
kommune og Borg Innovasjon.
Opplæring for vaktsykepleier
på natt
Gjennomgang av behov for
omgjøring av hjemler, obs
behov for flere sykepleiere,
samt behov for økning av
legetid.
Egen kontakt mot høyskolen.
Ønske om en mer
hensiktsmessig studieplan.
Behov for
Gericaopplæring/tilgang for
studentene
Virksomheten har 2
assistenter som tar denne
utdanningen
Egen kvalitetsgruppe på
virksomheten
Egen internopplæring i
januar-12
Egen arbeidsgruppe for
sykehjemmene jobber med
dette
Virksomhetsleder på
virksomheten er med i
prosjektet.
Vi er gode på å identifisere status
og mulighetsrom for dagens IKTløsninger,
elektronisk
kommunikasjon og samhandling
innen helse, sosial og omsorg.
- Har deltatt i et LEAN prosjekt i
samarbeid med Østfoldforskning på
samspillet mellom sykehjem og
hjemmetjenesten. Hovedprosjekt
planlegges.
- Utprøving av E-rom på sykehjem
starter i 2011/2012. Samarbeid med
TIETO (IT – tjeneste-selskap).
Forprosjektet er gjennomført,
men det ble ingen søknad om
et hovedprosjekt.
Avdeling 1 med 17 rom, 9
korttidsplasser 8
langtidsplasser deltar i
E-romspiloten – eget prosjekt.
13

Kultur
Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak
Trivsel, aktivisering og kulturelle
tilbud vektlegges i
omsorgstjenesten.
Samarbeid med frivillig sektor
fremme gode sosiale nettverk.
- Den kulturelle spaserstokk.
- Videreføre flere av de gode
erfaringene fra forsøkene med ”Lottemodellen”
for drift av sykehjem
gjennom ”Hjem på sykehjem”
- Kommunen, Kirkens Bymisjon,
Fylkeskommunen har etablert
kulturtiltak for personer med
rusavhengighet. Dvs. Forum for
tilrettelegging av kulturtiltak (FRIK).
Brukerdrevet teatergruppe ”Virvel”.
Kulturdråpens kulturturneer i
rusinstitusjoner, fengsler og
kommunale tiltak.
Egen aktivitetskalender med
oversikt over vårens og
høstens aktiviteter. Dette er
et satsningsområde for
sykehjemmet. Det er
egne trivselstiltak, blant
annet trivselstralle og
hyggetiltak
Samarbeid med
Frivillighetssentralen,
vedrørende hjelp til
trivselstralla.
Samarbeider med
Solliheimens venner.
Få bistand til dans og egen
spa avdeling!
Note : Mål og aktiviteter/tiltak overfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4. M-5.
Klima
Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak
Sikre gode kommunale bomiljøer
for vanskeligstilte i og utenfor bolig.
- Planlegger en praksisordning knyttet
til
vaktmestertjenester i samarbeid med
NAV.
- Dugnad med beboere og samarbeid
med Velforeninger/nærmiljø.
- Kildesortering av avfall.
Note: Mål og aktiviteter/tiltak overfor refererer seg til kommuneplanmål 3.5. M-17
Virksomheten er med i
ordningen og har en
person fra NAV i 40 %
stilling.
Vårdugnad rundt
Solliheimens uteområder
Andre faglige mål
Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne
tiltak
Brukere opplever en hverdag med
livskvalitet, tilstrekkelig bistand,
egenmestring og trygghet.
Vi har smarte og moderne modeller
for tjenesteytingen som bygger på
tidlig innsats og likeverdig deltakelse
- Omsorgstrengende brukere med
kronisk funksjonstap er aktive brukere
av ny teknologi.
- Helse og velferdsteknologi tilpasses
individuelt og skal tilrettelegges slik at
den enkelte oppnår best mulig
funksjons- og mestringsevne,
selvstendighet og deltakelse i
samfunnet.
- Økt satsing på korttids-, avlastningsog
rehabiliteringsplasser på sykehjem
slik at den enkelte kan bo lengst mulig i
eget hjem.
- Sikre at korttidsplassene i sykehjem
brukes etter intensjonene og ikke som
en midlertidig plass i påvente av
langtidsplass.
- Sikre ”sømløse” overganger mellom
ulike tjenestetilbud i en tiltakskjede.
- Se på muligheten å effektivisere
omsorgsetaten ved gjennomgang av
ledernivå og kontrollspenn.
E- Roms pilotprosjektet på
avdeling 1 på
sykehjemmet kan være
med å bidra til det.
Jobbe med kompetansen
på korttidsavdelingen,
blant annet med å øke
kvaliteten på
dokumentasjonen vår.
Økning av korttidsplasser
fra 7 -9 på avdelingen.
Samarbeide godt med
åpen omsorg
Avventer politisk
behandling
14

Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne
tiltak
gjennom partnerskap med brukere
og mellom alle tjenestenivåer.
Politisk vedtak følges opp i 2012.
Tilfredsstillende gjennomføring av
Samhandlings-reformen og
etablering av et Helsehus i
2013/2014.
- Forberede mottak utskrivningsklare
pasienter fra sykehus som trenger
videre oppfølging i omsorgstjenesten
ved å:
- etablere en avdeling på Borge
sykehjem med 9 korttidsplasser
- styrke bemanningen i
hjemmetjenesten spesielt på
ettermiddag, natt og kveld
- anskaffe nødvendig medisinsk
utstyr for nye og medisinsk mer
utfordrende oppgaver.
Øke bemanningen med 1
ansatt til på natt på
Solliheimen/åpen omsorg
Ref. egen liste med behov
for sykehjemmene
Personer med demens og deres
pårørende har en kvalitativ god og
helhetlig tiltakskjede.
- Opprettelse av en sterkavdeling i
eksisterende sykehjemsavdeling. Eldre
med utfordrende atferd, grunnet
demenssykdom, er ressurskrevende og
skaper uro i ordinære enheter. Egen
avdeling med fast personell og spesiell
kunnskap vil gi et kvalitativt bedre
tilbud.
Benytte ved behov!
Note: Mål og aktiviteter/tiltak referer seg til Kommuneplanmål 3.1.M-1, 3.4.M-7, 3.4.M-8, 3.3.M-6, 3.4.M9
Andre mål for seksjonen
Arbeidsgiverpolitikk
Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne
tiltak
Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk
som gjør kommunen i stand til å
rekruttere og beholde nødvendig og
godt kvalifisert arbeidskraft.
- Alle virksomheter skal utarbeide en
plan for opplæring og bemanning.
- Virksomhetene skal kartlegge behov for
kompetanse som ikke kan dekkes av
sentrale midler eller virksomhetens
egne opplæringsmidler
- Omstille / nedbemanne på en forsvarlig
måte.
Viderutvikle
bemanningsplanen i 2012
E-opplæring ønskelig
Medisinkurs/datakurs
dekkes av sentrale midler
Redusere uønsket deltid.
Ansatte skal ha tilfredsstillende og
utviklende arbeidsoppgaver og
inneha tilstrekkelig kompetanse til å
utføre dem.
- Vurdere overdekningsmodell/
vikartjeneste for seksjonen
- Søkt kommunal- og regionaldepartementet
om midler til å etablere
prosjekt i seksjon for omsorg og sosiale
tjenester fra høsten 2011 og ut 2012
med formål å bistå virksomhetene i
arbeidet med å sikre flere
heltidsstillinger.
- Oppfølging av vedtak om helgearbeid
minimum hver 3. helg for alle
yrkesgrupper i løpet av 2012.
- Gjennomføre nødvendige
opplæringstiltak på alle nivåer i
organisasjonen.
- Alle medarbeidere skal ha tilbud om
mål- og utviklingssamtale minimum en
gang hvert år.
- Utarbeide opplæringstiltak for
Benytte våre overtallige inn
i en slik
overdekningsmodell
Lage nye turnuser innen
utgangen av 2012
Evaluere dagens turnus.
Arrangere halvårlige
fagdager på hver avdeling i
tillegg til annen
internopplæring,
MAS helst hvert år, men
annethvert år på de store
avdelingene!
15

Medarbeidere er motivert for å
utføre arbeidet i samsvar med
kommunens mål.
lederutvikling på virksomhetsleder- og
avdelingsledernivå.
- Bevisstgjøre medarbeidere om
kommunens grunnlag: Visjon, verdier
og mål.
Følge opp tiltak sentralt.
Hospitere andre steder ved
behov.
Opplæring av nyansatte og
vikarer (skal revideres)
Bli stolte over å jobbe i
sykehjem!
Inkludering og likestilling
Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne
tiltak
Økt inkludering i henhold til IAavtalen
og øvrig lovverk om
likestilling og diskriminering.
- Rekruttere og beholde personer
med redusert arbeidsevne.
- Medvirke til god praksis for
integrering av medarbeidere
med innvandrerbakgrunn i
arbeidsmiljøet.
- Økt fokus på likestilling i alle
tilsettingssaker.
- Alle virksomheter skal arbeide
aktivt, målrettet og planmessig
for likestilling mellom kjønnene.
- Avdekke og bekjempe
uønskede kjønnsforskjeller som
eksisterer på arbeidsplassen.
BIA arbeid, tilrettelegging
Fadderordning på
avdelingene
Ønsker flere menn inn i
omsorgsyrkene!
Informasjon og brukermedvirkning
Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak
Innbyggere og brukere skal ha god
informasjon om kommunens
tjenestetilbud.
Kommunens positive omdømme
skal styrkes.
- Alle seksjoner skal være aktive på
www.fredrikstad.kommune.no
- Samarbeide med media med god og
korrekt informasjon til innbyggerne.
- Virksomheter involverer
Informasjonsavdelingen i god tid før
tiltak ønskes iverksatt.
Egen hjemmeside for
sykehjemmet er nå laget og
publisert. Følges opp med
informasjon og
oppdateringer i 2012.
Arbeidsmiljøutvikling (HMS- og IA-arbeid)
Mål Seksjonens tiltak Virksomhetens egne tiltak
Alle ansatte skal ha et godt og
helsefremmende arbeidsmiljø med
trygge, inkluderende og
stimulerende arbeidsplasser.
- Kommunen skal ha fokus på god
ledelse.
- Alle virksomheter skal iverksette
tiltak for å forebygge og redusere
sykefraværet og styrke
jobbnærværet.
- Alle virksomheter skal ha fokus på
åpne dialoger hvor det er trygt å ta
opp kritikkverdige forhold.
- Måling av medarbeidertilfredshet
(OLI) og gode prosesser på
bakgrunn av det.
- Løsningsfokusert tilnærming (LØFT)
- Videreføre satsing på
rusforebyggende tiltak. Fortsette
arbeidet mot spilleavhengighet.
Egen lederveiledning ukentlig
med avdelingslederne.
Følge opp BIA rutinene
Arrangere interne troll kurs
Sosiale tiltak, både
avdelingsvis og felles.
2 fester i året felles.
Massasjestol – leasing i 3 år.
Godt klima for å varsle.
Stort fokus på OLI og gode
prosesser før og etter
målingene.
Benytte LØFT i hverdagen.
Følge opp AKAN arbeidet på
virksomheten.
16

Personaloppfølging/medarbeidersamtaler
Virksomheten har som mål å ha årlige medarbeidersamtaler, men på de store avdelingene med
mange ansatte er det mer realistisk å gjennomføre det hvert annet år. Det som blir viktig i hverdagen
er at de ansatte har anledning til å komme til sin nærmeste leder når det er behov for det. Det er viktig
at lederne er synlige, tydelige og tilgjengelige, slik at de små tingene i hverdagene tas med en gang
og ikke vokser seg store. Virksomhetsleder har ukentlige møter med avdelingslederne og
sykepleiergruppa har veiledning hver 14. dag. Det er også satt opp som mål å ha daglige refleksjoner,
slik at man kan ta opp det som har skjedd og lære av hverandres ”lure grep”.
Samarbeid med tillitsvalgte
Det er satt opp en halvårlig møteplan hvor virksomhetsleder og de tillitsvalgte treffes månedlig. I
tillegg skjer det drøftinger ved behov. Arbeide med virksomhetsplan, opplæringsplan og
bemanningsplan skjer i nært samarbeid med de tv. Nye problemstillinger, endringer av forskjellig art
tas opp med tv. Det er et godt og konstruktivt samarbeide og det er lav takhøyde for hva som kan tas
opp. Kommunikasjon, samarbeide og løsningsvilje er i fokus.
Økonomiske rammebetingelser
Budsjett 2012
Tjenester/
Regnskap 2010 Justert budsjett 2011 Budsjett 2012
Avdelinger
551801 -05 Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto
Sum 41.921 -9.983 31.938 43.443 -9.804 33.639 43.735 -10.184 33.551
Økonomisk resultat for 2010
Regnskapet for 2010 hadde et overskudd på kr 870 tusen.
Den største utfordringen i 2011 var økt behov for ekstrahjelp, fagkompetanse og overtid/forskjøvet
vakt, mye på grunn av 1 utagerende, dement beboer til over sommeren. Vi har hatt stort fokus på
redusert innleie av vikarer i 2011 og har spart inn dobbelt så mange vakter som det var forventet. Det
er en balanse på avdelingene å sørge for at det er nok personale på jobb hele tiden, men at vi har
spart inn der vi har kunnet gjøre det. Høsten har vært preget av relativt høyt fravær på 2 avdelinger
og da er det vanskeligere å spare. Til tross for at det ble fjernet kr 400 tusen på egenandelene i
sommer, ser det ut til at vi kan gå i pluss ved årets slutt. Vi får inn mer inntekter enn forventet.
Plan for bruk av overskudd.
Det er et behov for å bytte ut hele sykesignalanlegget på sykehjemmet i 2012. Vi har et gammelt
BEST anlegg som har gått ut av produksjon og det er vanskelig å skaffe deler til det når noe ryker.
Foreløpige priser er innhentet og det kan komme på mellom kr 600 og
kr 800 tusen for å bytte ut anlegget på alle 3 avdelinger.
Investeringer i planperioden
Det er behov for generell oppussing i avdeling 2, i ”1984-bygget”.
Høsten-2010 startet TD opp med oppussing av 2 og 2 rom på avdeling 1 med mål om å pusse opp
hele avdelingen, 17 rom og korridorene. Arbeidet ble sluttført til 17. mai 2011 og avdelingen ble
veldig lys og fin. Avdeling 2, gammel del, står også for tur til å pusses opp. Behovet er meldt tidligere
til TD.
17

Det er behov for å skifte ut sykesignalanlegget på sykehjemmet i 2012. ref. ovenstående vedrørende
plan for bruk av overskudd.
Prosjekt Sansehage Solliheimen, som frivillighetsarbeid.
Trinn 1 i atriet er ferdig. Trinn 2 og 3 ble ferdigstilt før sommeren-09.
Mange dugnadstimer av frivillige er brukt. Det er ikke avsatt midler i kommunen til forskjønnelse av
utearealer. Frivillige organisasjoner har vært med i prosjekt Sansehage Solliheimen for å hjelpe til
med utbedringen. Vi benytter gavemidler og frivillig hjelp til å stelle i hagen i atriet, samt på forsiden
av sykehjemmet. Mange snille mennesker har hjulpet til med å få dette prosjektet vel i havn.
Andre forhold
Vi har hatt gode OLI målinger for ansatte siden 2005. I 2011 var gjennomsnitt score på 4,35 av 5
oppnåelige poeng og vi kom opp i 96 % som svarte på målingen. Det er stor grad av trivsel i
virksomheten og det jobbes bra med OLI prosesser i ledergruppa og på de enkelte avdelinger. Det er
stort fokus på å ”se og bli sett”. LØFT teknikken er i bruk, både i medarbeidersamtaler, på
personalmøter og i hverdagen ellers.
Vi kunne ønsket at sykefraværet hadde vært lavere, men det jobbes tett med BIA arbeid. Den enkelte
sykemeldte følges opp tett av avdelingsleder med god assistanse fra Arbeidslivssenteret og
personalkonsulenten. Flere har kommet tilbake til egen jobb, helt eller delvis med stor grad av
tilrettelegging. Det er et tungt arbeid her med mye stell og pleie, ofte hektiske dager med lav
bemanning og det kan på sikt føre til fysiske og psykiske plager. Samtidig er sykefravær helserelatert
og har ofte utenforliggende årsaker, men har konsekvenser for arbeidsutførelsen. Vi har fokus på å
18

jobbe forebyggende og benytter forflytningshjelpemidler og riktige teknikker. HMS avdelingen er en
god støttespiller her. Vi setter fokus på friskhetsfaktorer og hva som skal til for å trives på jobb. En
god dialog, tilbakemelding og åpen kommunikasjon, respekt og samarbeid, er eksempler på viktige
faktorer for å lykkes bedre.
Virksomheten har ”jobbfrukt” fra kjøkkenet hver onsdag og viderefører ordningen i 2012.
Vi har tilbud om pizza hver onsdag, salatbuffet i kantina hver torsdag og varm lunsj hver fredag.
Vi startet en leasingavtale på en flott massasjestol fra august-11 og skal ha den i 3 år. Det er et
positivt tiltak for de ansatte. Det er vanskelig å måle effekten av slike tiltak, men vi får gode
tilbakemeldinger og ser det som et positivt bidrag i en ellers travel arbeidshverdag. Vi har felles
personalfest i høst og vår og det videreføres som et årlig HMS tiltak.
Virksomheten har stort sett gjennomført medarbeidersamtaler i 2011, fordelt på avdeling 1, 2, 3, natt,
samt administrasjonen. Noe gjenstår og vil bli videreført i 2012. Sykehjemmet har ca 100
medarbeidere i arbeid på jobb dag, kveld og natt, helg og høytid. Vi er fire ledere som gjennomfører
medarbeidersamtaler.
E-rom – pilotprosjekt
Det er startet opp et pilotprosjekt i virksomheten fra høsten-11 med egen prosjektleder i 50 % fra
01.01.2012 og prosjektgruppe. Det skal monteres og settes opp 17 dataskjermer på hvert rom på
avdeling 1, som er en kombinert langtids-og korttidspost (9 korte og 8 lange). I tillegg skal det stå en
større skjerm på vaktrommet. Hele avdelingen skal læres opp og alle skal være med på å utvikle
konseptet sammen med Tieto - leverandøren for Gerica. Det startes opp med en tidsstudie på
avdelingen før jul-2011 og skal i gang med bruk av skjermene etter nyttår 2012. Målet er blant annet å
få til en smartere måte å dokumentere på og å øke kvaliteten på dokumentasjonen vår. Lean
tankegangen vil være i fokus i hele prosjektet.
Utfordringer framover.
Samhandlingsreformen 2012
Vi er spente på hva samhandlingsreformen vil innebære for oss som sykehjem og for
pasientgrunnlaget vi vil få. Det vil bli økt behov for sykepleiekompetanse og medisinsk materiell og
utstyr, hvis vi skal ta imot dårligere pasienter tidligere fra sykehuset. Vi har et godt og tett samarbeid
med åpen omsorg i dag og ønsker å videreutvikle det til det beste for pasientene. LEAN tankegangen
blir viktig å benytte i prosessene framover.
Omorganisering i omsorg i 2012 vil forhåpentlig bedre disse prosessene og gi en smartere
organisasjonsstruktur i seksjonen på sikt.
Finn den gode balansen
For å finne den gode balansen, er det viktig å ta vare på trivsel og et godt arbeidsmiljø. Sørg for at du
selv bidrar til å være i en god dialog med leder og kollega; pasienter og pårørende. Alle bidrag er
viktige. Det er du selv som er den viktigste aktøren for å finne den gode balansen, for deg og dine
omgivelser.
Ansvaret for å skape en sunn arbeidsplass ligger ikke på ett, men på tre steder:
Hos den enkelte arbeidstaker, hos ledelsen og i organisasjonens verdier og strukturer.
Det er samspillet mellom disse tre elementene som gjør det mulig å skape en sunn og
helsefremmende arbeidsplass”. (iflg. Kilde: HMS-magasinet 6. 2005)
19

Lykke til i 2012
20

BEMANNINGSPLAN
SEKSJON: Omsorg
VIRKSOMHET: Solliheimen sykehjem
ANSVAR: 551801 - 551805
2011 2012 2013 2014 2015
Stillingsbetegnelse Antall Endrings- Antall Endrings- Antall Endrings- Antall Endrings- Antall Endrings-
(=Hjemmelsnavn) årsverk behov årsverk behov årsverk behov årsverk behov årsverk behov
Virksomhetsleder 1 1 1 1 1
Avdelingsleder 3 3 3 3 3
Ass. avd.leder 3 3 3 3 3
Vaktsykepleier 3,58 3,58 3,58 3,58 3,58
Sykepleier 11,45 13,05 13,05 13,05 13,05
Ger. Sykepleier
Vernepleier 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5
Hjelpepleier 20,72
Hj.pl./spes.hj.pl. 4,54
Omsorgsarbeidere 3,73
Oms.arb. m.
videreutd 0,92
Helsefagarbeider 1,8 1,8 31,71 31,71 31,71 31,71
Aktivitør 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5
Sekretær 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5
Vaskeriassistent 1 1 1 1 1
57,24 1,8 58,84 0 58,84 0 58,84 0 58,84 0
21

Opplæringsplan 2012 for Solliheimen sykehjem
Planen er utarbeidet av: Lise Krogstad
Medvirkende tillitsvalgt: Hanne Jacobsen, NSF og Anne Helgesen, Fagforbundet
Kompetanse/
opplæringsbehov
Medisinsk
sykdomslære
E- Rom
pilot
Målgruppe Ønsket resultat Anbefalt tiltak Ansvarlig for:
Iverksetting,
Gjennomføring,
Evaluering
Ansatte i Oppdatering/kompetanseheving Fagdag,intern V.leder/ledergruppa
pleien
Ansatte
avd.1/vakt
spl.
Ta i bruk E-rom på 17
pasientrom på avdeling 1
undervisning
Opplæring,
implementering
studenter
Prosjektgruppe/
prosjektleder
Tidsplan
Vår/høst
Januar-
12
Plattformkurs Ansatte Økt kompetanse Kommunens IT avdelingen Vår/høst Ja
kurs, internu.v.
Gerica Alle ansatte Implementering tiltaksplaner Internuv. Egen superbruker Vår/høst
Brannvern Alle ansatte Oppfølging av brannforskriftene Øvelse med
brannvesenet/
Internundervisn.
Medisinkurs Hj.pl/oms. Godkjenning/kompetanse
arb./spl. økning
Forflytnings Alle ansatte Unngå belastningsskader Intern
teknikk
oppgradering
Personaladm. og 1 avd.leder Dyktiggjøring og videreutvikling Delttidsstudie,
ledelse
som leder
høyskolen
Sykepleiefaglig Sykepl. Dyktiggjøring/økt kompetanse Veiledning
veiledning
eksternt
Nytt
Alle ansatte Implementere det nye systemet, Opplæring,
kvalitetssystem
slik at det er i bruk på avd. Internunderv.
V.leder i samarbeid
med vaktmester
Vår-12
Kommunens kurs Personalavdelingen Vår/høst Ja
V.leder, HMS
avdelingen
V.leder
Hele
tiden
Høst-12
V.leder 2012
V.leder og kvalitets Vår/høst
ansvarlige på avd.
Omsorgsfilosofi Ass/hj.pl. Økt kompetanse Studiesirkel V.leder Vår/høst
Behov for
bistand,
sentrale
midler
Ja
22

HMS-kalender
Alle medarbeidere skal vite om når de forebyggende HMS-oppgavene iverksettes på deres arbeidsplass!
HMS-møte den:
Gjelder for tidsrommet: 1.1.12 - 31.12.12 Sign.: L.K. Dato: .12.12.11.
Hyppig
-het
Når
FOREBYGGENDE
HMS-aktivitet/rutine
Utføres av
(ansv.rolleA)
Samarb.med
(ansv.rolle M)
Kontrollerer
(ansv.-
rolle K)
P = Planlagt
U = Utført
Husk: Dato/sign. i utført-rute!
Årlig HMS-årsrapport HMS-gr des
V.L.
Årlig HMS-kalender HMS -gr des
V.L.
Årlig HMS-handlingsplan HMS -gr okt
V.L.
Årlig Hovedansvars- HMS -gr mai
matrisen (rullering) V.O. V.L.
Årlig Idè-myldring Avd.leder okt
VL+HMS-gr V.O.
2.g. HMS-runder verneomb juni des
årlig TV - VL V.O.
Vår
HMS-gr
Høst- Vår og Høstfest mai okt
11
Mnd. HMS - møter
HMS -gr V.L.
Mnd. TV - møter Tillitsv. V.L.
P U P U P U P U P U
23

Mnd. Skaderapportering V.L. HMS
Årlig Medarbeidersamtale V.L. HMS
Årlig OLI undersøkelse Ledere V.L. fe
2012 Brannopplæring,ny
ansatte, vikarer og
alle ansatte
Brann
vesenet
V.L
fe
24

MØTEPLAN FOR VÅREN - 2012
SOLLIHEIMEN SYKEHJEM
Møte: Avdelingsledermøter Kvalitetsgruppe -
møter
TV/HMS-møter
Tid og
sted:
Kl. 12.00 – 14.00,
Møterom, 1. Etg.
Torsdager
Kl. 10.00 – 11.30
Møterom 1. Etg.
Onsdager
TV-møte: Kl. 12.00 –
13.30
HMS-møte: Kl. 13.30 –
15.00
Møterom 1. Etg.
Onsdager
Deltagere/d
atoer:
Avd.ledere, v.leder hele møtet,
sekretærer og aktivitør kl.
12.00 – 13.00
Ass. avd.ledere med fra kl.
12.00 – 13.00 følgende datoer:
26.01, 16.02, 22.03,
26.04 og 24.05
Kvalitetsgruppa,
1 fra hver avdeling
pluss natt.
Se nærmere innkalling!
TV/HMS-GRUPPE
NB: 25.01 kl. TVmøte10.00
– 11.30, HMSmøte
kl. 14.00 – 15.00,
22.02, 21.03, 18.04, 16.05
og 13.06
NB: HMS-møtet 13.06
er en vernerunde med
verneombud og v.leder
25