Internasjonal - Bygdekvinnelaget

More documents

Recommendations

Info

kvinneliv Tekst og bilder: Ingeborg Tangeraas <strong>Internasjonal</strong> kvinnesolid Kan kvinner i vår del av verda gjere noko for å endre fattigdom, svolt og naud i ei verd der gapet mellom fattig og rik berre aukar I vår travle kvinnekvardag har dei fleste nok med krava frå arbeid, familie og fritidssyslar. Me er rike og mette og svolt, naud og fattigdom er uendeleg langt unna dei aller fleste. <strong>Internasjonal</strong> kvinnesolidaritet er ein fin parole, men det er sjeldan me tek oss tid til å reflektere over kva uttrykket kan og bør innehalde. Påverkar vår levemåte kvinner i andre verdsdelar sin kvardag Påverkar vår levemåte fattige kvinner i vårt eige land sin kvardag Korleis påverkar vår levemåte generasjonane etter oss Vil me endre på noko som helst, eller har me innerst inne forsona oss med at verda er urettferdig og at me er av dei heldige som vant vinnarloddet alt ved fødselen SIDE 14 I BYGDEKVINNER 03/2012
FNs tusenårsmål utanfor rekkevidde Kva kan me som enkeltkvinner stille opp med når ikkje ein gong FN sine tusenårsmål ser ut til å vera innan rekkevidde Kvifor er det så utruleg vanskeleg å nå desse måla når verda samla har nok av både pengar og mat FN sitt første tusenårsmål er å halvere talet på ekstremt fattige og svoltne før 2015 (med andre ord godtek me at den andre halvdelen lever i ekstrem fattigdom og svolt.) Svært mange av desse er kvinner, bur på bygdene og er knytt til landbruket. Dei lir av mangel på infrastruktur på landbygda og mange brukar ufatteleg mange timar for å hente vatn og brensel til dagleg bruk. I fleire område brukar unge jenter så mykje tid på å få tak i vatn og brensel at det ikkje er råd å kombinera med skulegang! Sjølv om mange av desse kvinnene arbeider med landbruket, har dei ikkje tilgang til kreditt og produksjonsmidlar fordi dei ikkje eig jorda dei sjølv dyrkar. Fattige kvinner sin svake juridiske situasjon forsterkar fattigdommen. Utan arve- og eigedomsrett eller høve til å ta opp lån kan ikkje kvinner sikre seg økonomisk. Rwanda er eit av få land som har over 50 prosent kvinner i nasjonalforsamlinga. Verdsbonden er kvinne og skal ha rett til å eige jorda. Me treng meir respekt for Moder Jord. aritet Statistikkane talar i klåre og kalde tal, og bak kvart einaste tal fins ei ung eller gamal kvinne, kvinner som deg eller meg. Med eit par tastetrykk får me vite at i over 50 land har ikkje halvparten av folk på landsbygda tilgong til det FN definerer som velutbygde sanitæranlegg. I over 30 land er det like mange på bygdene som manglar reint drikkevatn. Klimaendringar, jordran og dumping går mest utover dei fattigaste, og i særleg grad ut over kvinner. Uttrykk som feminisering av fattigdom blir brukt når det viser seg at fleirtalet av dei mange millionar som lever for under ein dollar dagen er kvinner. Landsbykvinner har dei største utfordringane FN sitt andre tusenårsmål er å få til fem års grunnskuleutdanning for alle. Eit år ekstra på skulebenken har svært mykje å seie for framtida til dei fattigaste. Globalt er det mange fleire frå urbane strok som gjennomfører grunnskulen enn dei som bur på landsbygda, i tillegg til at kulturelle og sosiale tradisjonar hindrar jentene si utdanning. To tredjedelar av verdas analfabetar er kvinner og landsbykvinner utgjer størstedelen av desse. Slik er stoda sjølv om me veit at utdanna kvinner generelt er friskare, får høgare inntekter og meir medbestemming og makt i eigen familie. FN sitt tredje tusenårsmål er å styrke kvinner og fremje likestilling. Berre halvparten så mange landsbyjenter som byjenter gjennomfører ungdomskuletrinnet. Langt fleire menn enn kvinner i rurale strok får lønna arbeid, men likevel har landsbykvinner mykje lengre arbeidsdagar enn kvinner i byane. I tillegg har kvinner ofte ikkje reel tilgang, eller er underrepresenterte, til fora der politiske avgjerder blir vedtekne, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ein del av dette tusenårsmålet går også ut på å kjempe mot kjønnslemlesting og seksualisert vald, eit samfunnsproblem som også er hyppigare registrert i rurale enn i urbane strok. FN sitt fjerde og femte tusenårsmål er å redusere barnedødsfalla og betre kvinners helsetilbod under svangerskap og fødsel. Det er langt fleire born som døyr i sine første leveår på landbygda enn i byane. Ei stor internasjonal undersøking viser at det er stor samanheng mellom barnedødsfall dei første fem leveåra og barnemora sitt udanningsnivå. Det vil seie at satsing på utdanning har ein langsiktig positiv verknad både for familiar si velferd og fattigdomsreduksjon. Det same ser vi når det gjeld mødrehelse, der det også er kvinner på landsbygda som kjem dårlegast ut. Auka gap mellom fattige og rike Kvinnefattigdom heng dermed direkte samen med mangel på økonomiske ressursar, utdanning, offentlege tenestar og minimal deltaking i politiske avgjerder. Fattigdom er eit strukturelt problem som også handlar om maktfordeling innafor internasjonal handel. 03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 15
Page 1 and 2: Bygdekvinner Medlemsblad for Norges
Page 3 and 4: Innhold Vindturbinen fra Bjerkreim
Page 5 and 6: Olaug Nevland og ektemannen Normann
Page 7 and 8: Tekst: Mari Gjengedal Foto: Sigrun
Page 9 and 10: Bygdekvinnelaget skal være pådriv
Page 11 and 12: Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag 2
Page 13: Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag 2
Page 17 and 18: Repertoar Foto: Jo Michael HØSTEN
Page 19 and 20: Vinnerbildet var tatt av Reidun Asp
Page 21 and 22: Matkultur Vinneren av konkurransen
Page 23 and 24: Bidrag til Liv i laga blir mottatt
Page 25 and 26: Aktuelt Håndarbeidskonkurranse Med
Page 27 and 28: Aktuelt Enklere å være kursarrang
Page 29 and 30: Tekst: Tove M. Bolstad l Juridisk h
Page 31 and 32: Bygdekvinnelaget åpner bygda Vi tr
Page 33 and 34: Lunsjboks på 10 minutter Siv Eide
Page 35 and 36: Tekst: Kirsten Inga Kamrud l Kvinne
Page 37 and 38: Tekst : Sigrun Farstad Gregori l La
Page 39 and 40: Kontaktopplysninger Neste utgave av

Internasjonal - Bygdekvinnelaget

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?