Hvordan måler vi forurensning i arbeidslufta
Hvordan måler vi forurensning i arbeidslufta
Hvordan måler vi forurensning i arbeidslufta
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Hvordan</strong> måle eksponering for<br />
<strong>forurensning</strong>er i <strong>arbeidslufta</strong><br />
Berit Bakke<br />
bba@stami.no<br />
Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten<br />
10. mars 2010
Kartleggingsprosessen: AT450<br />
Innledende vurdering<br />
Forundersøkelse<br />
Detaljert undersøkelse<br />
Periodiske målinger<br />
Hensikt<br />
Skal gi svar på om det er mulig at<br />
arbeidstakeren blir eksponert<br />
Å skaffe mer informasjon om grad av<br />
eksponering<br />
Å skaffe kvantitative data som kan vurderes<br />
mot administrativ norm<br />
Overvåke eksponering over tid
Hva menes med eksponering<br />
• Kjemiske faktorer:<br />
o Aerosoler: støv, tåke<br />
o Gass<br />
• Biologiske faktorer:<br />
o Mikroorganismer<br />
o Fragmenter av planter og dyr<br />
• Fysiske faktorer:<br />
o Støy<br />
o Vibrasjon<br />
o Varme<br />
o Kulde<br />
o Stråling<br />
• Ergonomiske faktorer<br />
• Psykiske, sosiale og organisatoriske faktorer<br />
3
Uttrykket ”eksponering” i<br />
yrkeshygienen<br />
• Konsentrasjonen av et stoff som <strong>vi</strong> utsettes for,<br />
og hvor lenge man blir utsatt<br />
• Begrepet eksponering ligner på dose i<br />
toksikologien, men befatter seg kun med det<br />
som ligger utenfor kroppen<br />
4
Variabler som karakterisering eksponering<br />
Stoffets fysiske egenskaper<br />
Stoffets kjemiske egenskaper<br />
Konsentrasjon av stoff (luft/hud)<br />
K<strong>vi</strong>kksølv: sølvfarget, væske<br />
ved romtemperatur<br />
Metangass som brenner,<br />
omdannes til karbondioksid<br />
og vann<br />
mg/m 3 , g/m 3 , ppm, ppb<br />
Antall ganger eksponert<br />
(frekvens)<br />
Per dag, per uke, per år<br />
Varighet av eksponering<br />
Minutter, timer, dager, år<br />
5
Eksponeringsgrad varierer i tid og rom<br />
6
Eksempel: Tunnelarbeid<br />
Skytepropp<br />
• Aerosol<br />
• Nitrogendioksid<br />
• Karbonmonoksid<br />
• Stoffer fra termisk dekomponering<br />
Dieseleksos fra maskiner<br />
Steinstøv fra boring<br />
Sprøytebetong- støv<br />
7
Variasjon i eksponeringsgrad<br />
Totalstøv tunnelarbeid<br />
Utendørs<br />
ref gr.<br />
8
Ingen kabin<br />
Åpen kabin<br />
Lukket kabin<br />
Eksponering for totalstøv<br />
14 mg/m 3 9 mg/m 3<br />
9<br />
2 mg/m 3<br />
Bruk av kabin
Nitrogendioksid, ppm<br />
ppm nitrogendioksid<br />
Eksponering varierer i løpet av dagen<br />
Eksempel: Lasting av steinmasse etter sprengning i tunnel<br />
3,5<br />
3<br />
2,5<br />
Diesel<br />
hjullaster<br />
2<br />
1,5<br />
1<br />
Elektrisk<br />
hjullaster<br />
0,5<br />
0<br />
3 timer<br />
10
Eksponeringsgrad varierer fordi…….<br />
Faktor<br />
Eksempel<br />
Stoff Damptrykk Fordampningen av organiske<br />
løsemidler<br />
Arbeidslufta Ventilasjon Generell ventilasjon vs.<br />
punktventilasjon,<br />
dårlig vedlikehold av ventilasjon<br />
Arbeider Arbeidsoppg. Administrative vs.<br />
produksjonsoppgaver,<br />
manuelt vs. maskinelt,<br />
rengjøringsoppgaver<br />
11
Måledata<br />
•Personlige luftprøver i pustesonen<br />
•Biologiske prøver (blod, urin, vev, hår)<br />
•Huddeponering<br />
12
Personlig prøvetaking<br />
Prøvetaker for<br />
oljetåke/oljedamp<br />
Syklonrespirabelt<br />
støv/kvarts<br />
Pumpe<br />
Total<br />
aerosol<br />
Dosimeter,<br />
Uorganiske<br />
gasser<br />
13
Målemetoder<br />
Undersøk med analyselaboratorier<br />
Viktig å <strong>vi</strong>te hva som er relevant ift effekter (f eks<br />
h<strong>vi</strong>lken aerosolfraksjon)<br />
Direkte<strong>vi</strong>sende utstyr finnes for aerosoler, løsemidler<br />
og uorganiske gasser<br />
• Stikkprøver<br />
• Gjennomsnittseksponering<br />
• Variasjon i eksponering over arbeidsdagen<br />
14
Helserelevante partikkelfraksjoner<br />
Inhalerbar aerosol:<br />
Torakal aerosol:<br />
Respirabel aerosol:<br />
- partikler som blir inhalert gjennom nese/munn<br />
- partikler som kan passere forbi strupehodet.<br />
- partikler som kan nå helt ut i alveolene.<br />
Nils Petter Skaugset, Stami
Prøvetakere for aerosol<br />
Respicon,<br />
3,11 L/min<br />
IOM, 2 L/min<br />
Inhalerbar aerosol<br />
Respirabel syklon, 2,2 L/min<br />
Totalstøv, 2 L/min
Mini RAE 3000<br />
Flyktige organiske forbindelser<br />
Fotoionisasjonsdetektor<br />
Direkte<strong>vi</strong>sende instrumenter<br />
- eksempler<br />
Dräger PAC 7000<br />
Uorganiske gasser<br />
Elektrokjemisk sensor<br />
17
Indikatorrør - stikkprøver<br />
Uorganiske gasser<br />
18<br />
http://www.draeger.com/ST/internet/NO/no/index.jsp
Diffusjonsprøvetakere<br />
Dräger<br />
Uorganiske gasser<br />
3M-3500 Organic Vapor<br />
Passive Air Monitoring<br />
badge<br />
Med etterfølgende<br />
analyse på laboratoriet<br />
Diffusjon av gass<br />
Leser av resultatet<br />
19
Yrkeshygienisk rapport<br />
Hensikten er å dokumentere<br />
forholdene under kartleggingen<br />
måleresultater<br />
vurderingene i<br />
innledende vurdering<br />
forundersøkelse<br />
detaljert undersøkelse<br />
periodiske målinger
Målinger er <strong>vi</strong>ktige for å kunne:<br />
Oppsummering<br />
• Vurdere mulige effekter av eksponering<br />
• Anvende kvantitative kriterier for å vurdere<br />
hvor<strong>vi</strong>dt <strong>arbeidslufta</strong> er akseptabel eller ikke (f eks<br />
vha. administrative normer)<br />
21
Vi trenger:<br />
• Flere kvantitative målinger<br />
• Detaljert informasjon om faktorer som på<strong>vi</strong>rker<br />
eksponeringsgrad (determinanter)<br />
22
Fordi:<br />
• Kjennskap til de faktorene som på<strong>vi</strong>rker<br />
eksponeringsgrad øker yrkeshygienikerens<br />
mulighet til å<br />
– evaluere eksponering<br />
– redusere eksponering<br />
23