Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne - Regjeringen.no

StrategiJobbstrategi for personermed nedsatt funksjonsevneVedlegg til Prop. 1 S (2011–2012) – Statsbudsjettet 2012

Innhold1. Forord 72. Innledning 93. Sammendrag 114. Hvem er personer med nedsatt funksjonsevne? 135. Jobbstrategiens målgruppe 156. Deltakelse i arbeidslivet 167. Innsatsen hittil 178. Kunnskapsgrunnlaget for ny innsats 198.1 Erfaringer med innsatsen hittil8.2 Hvilke tiltak er det som virker? 208.3 Erfaringer fra andre land 209. Barrierer i arbeidslivet 2210. Strategi for å få flere i arbeid 2411. Kort om strategiens virkemidler 2512. Oppfølging og samarbeid om strategien 26Vedlegg 1 Tiltak i 2012 29Vedlegg 2 Nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne 44Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 5

1. ForordRetten til arbeid er grunnleggende for å deltai samfunnet. Regjeringens mål er å skape etmer inkluderende arbeidsliv. Visjonen er etarbeidsliv tilgjengelig for alle som kanarbeide. Hensikten med denne strategien erå bidra til å gjøre visjonen til en realitet.I IA-arbeidet er et av målene å øke sysselsettingenblant personer med nedsatt funksjonsevne. Dette målet er foreløpig ikkenådd. I 2. kvartal 2011 var det ifølge Statistisksentralbyrå 78 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmedesom ønsket arbeid. 22 000 av demvar under 30 år. Sysselsettingsnivået fordenne gruppen har vært lavt også undergode konjunkturer med stor etterspørseletter arbeidskraft. Derfor må det nå prøves utnye virkemidler og gjøres en ekstra innsats.Målet er at flere med nedsatt funksjonsevnefår jobb. Det vil gi gevinster på flere plan. Detvil styrke den økonomiske selvstendighetenog bedre levekårene for hvert enkelt individ.Det vil også bidra til at samfunnet og virksomhetenebedre kan utnytte den kompetansenog arbeidskraften som personer mednedsatt funksjonsevne representerer.Virksomheter vil også ha stor nytte av å hamedarbeidere med større bredde i bakgrunnog livserfaring.I denne strategien har Regjeringen valgt årette innsatsen mot personer med nedsattfunksjonsevne under 30 år som har behov forarbeidsrettet bistand for å komme i jobb. Åprioritere unge er begrunnet med at en godstart på arbeidslivet er en grunnleggendeforutsetning for en lang og god arbeidskarriere.Fokus rettes derfor mot unge iovergangen mellom utdanning og arbeid.Innsatsen vil også kunne bidra til å motvirketidlig uførepensjonering. Foreslåtte tiltak for2012 er utformet for å redusere hindringer ogbarrierer for dagens arbeids søkere, slik at defår økt sine mulig heter på arbeidsmarkedet.Strategien synliggjør Regjeringens helhetligetilnærming til IA-arbeidet. Skal yrkesdeltagelsenblant unge med nedsatt funksjonsevneøkes, må et bredt spekter av tiltakog ordninger nyttes. Arbeidet med jobbstrategienhar vært bredt forankret i diskusjonermed Statens råd for likestilling avpersoner med nedsatt funksjonsevne ogmellom fagdepartementene. To paneler harblitt bedt om å komme med forslag til tiltak.Et brukerpanel med representanter frafunksjonshemmedes organisasjoner og eterfarings- og idépanel med representanterfra arbeids- og næringsliv.Arbeidsforskningsinstituttet har utarbeideten kunnskapsstatus om erfaringene medpolitikken på dette området. Arbeids- ogvelferds direktoratet har deltatt i utformingenav strategien, og etaten vil ha en viktigrolle når denne skal iverksettes. Regjeringen vilmed denne strategien legge til rette for at flerepersoner med nedsatt funksjonsevne kankomme inn i arbeidslivet. Utfordringene løsesimidlertid ikke av disse tiltakene alene. For ålykkes med å åpne dørene til arbeids livetkreves en stor felles innsats, der ikke minstarbeidsgiversiden spiller en sentral rolle.Hanne Inger BjurstrømArbeidsministerJobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 7

2. InnledningI den politiske plattformen for flertallsregjeringen2009-2013 (Soria Moria II) erdet slått fast at det skal legges fram en jobbstrategifor personer med nedsatt funksjonsevne.Jobbstrategien er også forankret iden nye IA-avtalen, som bl.a. har som mål åøke sysselsetting av personer med nedsattfunksjonsevne.Arbeid til alle er et hovedmål for Regjeringen.Alle skal ha mulighet til å delta i arbeidslivetut i fra sine evner og ressurser. I årene framovertrenger vi flere personer med nedsattfunksjonsevne som aktive deltakere i arbeidslivet.Den politiske utfordringen er å legge tilrette for dette. Lykkes vi, vil flere få størremuligheter til arbeidsdeltakelse, økt velferdog vi får et mer mangfoldig arbeidsliv.God bruk av arbeidskraftressursene er enforutsetning for et bærekraftig velferdssamfunnog for den enkeltes levekår. Vi måta i bruk arbeidskraft som i dag er uutnyttet.Det må legges til rette for et mangfoldigarbeidsliv med plass til alle. Mange undersøkelserhar vist at unge nyutdannede mednedsatt funksjonsevne, som ofte har liteneller ingen arbeidserfaring, møter storehindringer i overgangen mellom utdanningog arbeid. Arbeidsgivere som lykkes med årekruttere blant en bredere gruppe avarbeidssøkere får tilgang til viktig erfaring ogkompetanse.Regjeringen vil legge til rette for at personermed nedsatt funksjonsevne kan ivareta sinerettigheter og plikter som aktive deltakere iarbeidslivet. Regjeringen legger prinsippetom samfunnsmessig likestilling og universellutforming til grunn for sitt arbeid. Universellutforming av det fysiske miljøet innebærer liktilgjengelighet for alle, slik at hovedløsningenkan brukes av flest mulig.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 9

Med dette dokumentet legger Regjeringenbåde fram en overordnet strategiplan for åfå flere med nedsatt funksjonsevne inn iarbeids livet, samt forslag til konkrete tiltak for2012. Strategien er langsiktig. Innsatsen vil bliløpende evaluert. Strategien har et klart fokuspå resultater.I strategien angir Regjeringen innretningenpå innsatsen innen de prioriterte områdenede nærmeste årene. På denne måten pekesdet ut tiltak og ordninger som er strategiskviktige for å redusere de barrierene sompersoner med nedsatt funksjonsevne møter iarbeidslivet. Forslag til tiltak for 2012 fordelerseg på ulike innsatsområder som skal gjøredet lettere for unge med funksjonsnedsettelserå komme inn og bli værende iarbeidslivet.Jobbstrategien legger vekt på at denordinære og generelle innsatsen på ulikepolitikkområder må styrkes og suppleresmed mer målrettede virkemidler som kankompensere for ulike former for funksjonsnedsettelser. Innenfor det arbeids markedspolitiskeområdet kan det bety å ta i brukulike former for bl.a. tilretteleggingstiltak ogoppfølgingsordninger. Tanken er at når uliketilleggstjenester eller kompensatoriskeløsninger blir kombinert med generellevirkemidler som bruk av arbeidsmarkedstiltak,vil det øke sannsynligheten for at flereunge med nedsatt funksjonsevne kommerinn i arbeidslivet.Personer med funksjonsnedsettelser er ensammensatt gruppe med ulike utfordringerpå arbeidsmarkedet. Det er derfor bådebehov for spesielle ordninger og virke midlersom er individuelt tilpasset, samt helhetligeløsninger.Det er viktig å utvikle virkemidler som kanhjelpe både arbeidssøker og arbeidsgivermed å redusere usikkerhet og risiko hosdem begge. Et eksempel er tiltak som girarbeidssøkere mulighet til å få prøvd ut sinarbeidsevne, og arbeidsgivere mulighet til åvurdere om det er grunnlag for ansettelse.Gjennomføringen av Regjeringens jobbstrategier et felles ansvar for partene iarbeidslivet, for funksjonshemmedes organisasjoner,for virksomhetene, for arbeidsgiverne,for Arbeids- og velferdsetaten ogandre offentlige tjenesteytere og for denenkelte arbeidssøker med nedsatt funksjonsevnesom skal inn på arbeidsmarkedet.Det vil være viktige deler av virkemiddelapparatetfor personer med nedsatt funksjonsevnesom ikke inngår i forslagene tiltiltak for 2012. Dette gjelder bl.a. hjelpemiddelområdet og det arbeidsrettedetilbudet som Arbeids- og velferdsetaten i dagkjøper fra skjermede tiltaksleverandører. Deter nedsatt et eget offentlig utvalg som skalavgi sin innstilling om arbeidsrettede tiltak iskjermet sektor ved utgangen av 2011.Ut valget skal bl.a. se nærmere på hvordanman kan utvikle et tilrettelagt arbeidstilbudfor personer med varig nedsattfunksjonsevne.10 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

3. SammendragFra 2012 vil Regjeringen iverksette enjobbstrategi for personer med nedsattfunksjonsevne. Strategien bygger påvisjonen om at alle som kan skal få delta iarbeidslivet. Dette er et overordnet mål.Med jobbstrategien tar Regjeringen etkrafttak for å sysselsette flere personermed nedsatt funksjonsevne under 30 år.Fokus rettes særlig mot unge i overgangenmellom utdanning og arbeid.Det har vist seg å være vanskelig å økeyrkesdeltakelsen blant personer mednedsatt funksjonsevne.Sysselsettingsnivået for denne gruppenhar vært stabilt lavt også under godekonjunkturer. Det finnes derfor ingenenkel oppskrift på hvordan oppgaven skalløses.Regjeringens strategi vil ikke løse alleutfordringer som mennesker med nedsattfunksjonsevne møter i arbeidslivet.Strategien bygger på følgende grep:• Det blir pekt på fire barrierer som kanhindre at personer med funksjonsnedsettelserkommer i arbeid.Virkemidlene i strategien er innrettetmot å gjøre disse barrierene mindre.Barrierene er definert som en diskrimineringsbarriere,en kostnadsbarriere, enproduktivitetsbarriere og en informasjons-og holdningsbarriere.• Strategien legger vekt på å forhindre atunge med nedsatt funksjonsevne skalbli varig utestengt eller utstøtt fraarbeidslivet. Vi må komme tidlig innmed tiltak for å forebygge langestønadsløp. Lykkes vi med det, vil deøkonomiske og sosiale konsekvensenevære store både for den enkelte og forsamfunnet.• Strategien har et helhetlig og langsiktigperspektiv. Det krever at man prøver utulike tiltak og trekker lærdom av detman gjør underveis. Vi må ta ett skrittom gangen. Arbeidet skal følges nøyeopp slik at kursen kan endres ogforbedres og ulike tiltak prøves ut.• Utviklingen av tiltak i strategien må skjei nært samarbeid med partene iarbeidslivet og funksjonshemmedesorganisasjoner.• I utprøving av nye virkemidler vil vibruke erfaringer fra det man har gjorttidligere; erfaringer fra andre land ogtilgjengelig forskning om hvilke tiltakog ordninger som virker for å få flere iarbeid. Innsatsen skal så langt det ermulig være kunnskapsbasert. Mye avvår kunnskap om hva som virker pådette området er begrenset og usikker.Derfor er et av siktemålene medstrategien å utvikle ny kunnskap omvirkemidler og metoder.Nært samarbeid med private og offentligevirksomheter er avgjørende for å lykkes medstrategien. For mange unge med nedsattfunksjonsevne er det viktig å få anledning tilå prøve seg i arbeidslivet og skaffe segnødvendig arbeidspraksis. Det må derforbåde finnes offentlige virkemidler som kanstimulere etterspørselen etter personer medfunksjonsnedsettelser, samtidig som arbeidsgiveremå være villig til å påta seg det samfunnsansvaretdet er å stille både praksis- ogtiltaksplasser til disposisjon for målgruppen.I tillegg til de forslåtte tiltakene for 2012kommer den generelle innsatsen på ulikeområder som også strategiens målgruppe vildra nytte av.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 11

4. Hvem er personer med nedsatt funksjonsevne?Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførerhvert år en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen(AKU) om funksjonshemningog funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.Begrepene funksjons hemning ognedsatt funksjonsevne defineres ikke helt likt,men statistikken om funksjons hemmede girlikevel mye informasjon om personer mednedsatt funksjonsevne. 1 Ifølge SSB var det542 000 funksjonshemmede i alderen 15-66år i Norge i 2. kvartal 2011. 2 Disse utgjorde 16pst. av befolkningen i aldersgruppen. Denneandelen har vært om lag uendret sidenundersøkelsen ble gjennomført første gang i2002. Statistikk fra OECD viser at Norge liggerom lag midt på treet blant OECD-land når detgjelder andelen funksjonshemmede ibefolkningen. 3Noen funksjonshemmede er født med enfunksjonshemming, men en stor andel harblitt funksjonshemmet i løpet av livet. Menssju pst. av 15-24-åringene er funksjonshemmet,er andelen 34 pst. blant personermellom 60 og 66 år. Andelen funk sjonshemmedeer litt høyere blant kvinner ennmenn, henholdsvis 18 og 14 pst. i ifølge tallfra årets undersøkelse.Figur 1. Fordeling av funksjonshemmede 15-66 år etter type helseproblem. 2011, pst.Hudproblem (inkl. allergi)EpilepsiMage-, tarm-, nyre- eller leversykdomDiabetesLese- og skrivevansker, tallblindhet/regnevanskerAndre varige helseproblemer (inkl. rusmisbruk)Problem med syn, hørsel eller taleLunge- eller puste problem (inkl. astma og bronkitt)Hjerte- eller karsykdomAndre alvorlige sykdommer (kreft, MS, hiv, Parkinsons)Psykisk lidelseProblem med hender eller armer (inkl. revmatisme)Problem med ben eller føtter (inkl. revmatisme)Rygg- eller nakkeproblem (inkl. revmatisme)Kilde: SSB.0 5 10 15 20 25 30 351Når vi bruker data fra SSBs undersøkelse, har vi valgt å bruke begrepet funksjonshemmedefordi det er dette begrepet SSB har brukt i sin undersøkelse. Se egen boks for definisjoner iVedlegg 2.2SSBs Arbeidskraftundersøkelse. Tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede, 2. kvartal 2011.3Sickness, disability and work: Breaking the barriers. OECD, 2010Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 13

Tall fra SSB antyder at om lag en av trefunksjonshemmede forlater gruppen hvert år.Det viser at funksjonshemning ikke nødvendigvis er en varig tilstand eller barriere motsysselsetting, og det viser hvor vanskelig det erå avgrense funksjonshemmede som gruppe.Slik det måles i arbeidskraftunder søkelsene, erfunksjonshemming basert på om manoppfatter seg selv som funksjons hemmet.Mens 2 av 3 funksjonshemmede i aldersgruppen16-66år har fullført videregåendeskole, gjelder dette om lag 3 av 4 i helebefolkningen. En del av forskjellen skyldes atfunksjons hemmede som gruppe er eldre ennbefolkningen ellers.Personer med nedsatt funksjonsevne er ensvært sammensatt gruppe. Funksjonsnedsettelsenespenner over så forskjelligeproblemer som muskel- og skjelettlidelser,hjerte- og lungeproblemer, psykisk utviklingshemning,psykiske lidelser, sterktnedsatt syn eller hørsel, og lese- og skrivevansker.Figur 1 viser fordelingen avfunksjonsnedsettelser blant funksjonshemmede.Om lag tre av fire har muskel- ogskjelettlidelser, mens 12 pst. har en psykisklidelse. Mange sliter med flere typerhelseproblemer samtidig.Mulighetene for å skaffe seg arbeid ogbeholde dette avhenger både av graden avfunksjonsnedsettelse og hvilke jobber somtilbys på arbeidsmarkedet. Blant funksjonshemmedesom var i arbeid i 2. kvartal 2011,oppga 61 pst. at funksjonshemningenbegrenser hva slags type arbeidsoppgaverde kan utføre, til tross for de hjelpemidler deeventuelt har til rådighet. 55 pst. oppga atfunksjonshemningen begrenser hvor mye dekan arbeide, det vil si den daglige ellerukentlige arbeidstiden. 56 pst. av de ansattehadde fått arbeidssituasjonen tilpassetfunksjonshemningen i form av arbeidsoppgaver,arbeidstid eller fysisk tilrettelegging.Behovet for tilrettelegging og andelen somville opplevd begrensinger i arbeidsevnen erantakelig større blant dem som ikke ersysselsatt. Tallene varierer lite fra år til år.Mange funksjonshemmede er avhengige avkortvarige eller permanente stønader. Tabell1 viser at 313 000 funksjonshemmede i 2.kvartal 2011 mottok en eller flere stønader,ifølge Arbeidskraftundersøkelsen. Andelenstønadsmottakere var noe lavere blantsysselsatte enn blant ikke-sysselsatte.Uførepensjon var den viktigste stønadenetterfulgt av arbeidsavklaringspenger.Jobbstrate gien skal bidra til at flere kommer iarbeid og at færre går over på uføretrygd.Tabell 1. Funksjonshemmede 15-66 år etter mottak av stønader, 2011.AlleSysselsattePersoner Prosent Personer ProsentI alt 542 000 100 230 000 100Mottar ingen stønad 160 000 30 128 000 56Mottar en eller flere stønader 1 313 000 58 84 000 37Uførepensjon 204 000 38 48 000 21Grunnstønad eller hjelpstønad 11 000 2 6 000 3Arbeidsavklaringspenger 77 000 14 15 000 7Sykepenger 14 000 3 11 000 5Annet 26 000 5 7 000 3Uoppgitt 69 000 13 18 000 8Kilde: SSB.1Samme person kan motta flere stønader samtidig, og summen av mottakere av de enkeltestønadene er derfor større enn totalt antall mottakere.14 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

5. Jobbstrategiens målgruppeI valg av hovedmålgruppe har Regjeringenvalgt å rette innsatsen mot unge personermed nedsatt funksjonsevne på vei inn iarbeidslivet. Målgruppen består både avarbeidssøkere med gjennomført utdanningsom er disponible for arbeidsmarkedet, ogpersoner med nedsatt arbeidsevne som erlangtidsmottakere av arbeidsavklaringspenger.Det vil representere en samfunnsøkonomiskgevinst og være av storbetydning for den enkeltes inntekt og levekårå lykkes med å få flere fra målgruppen i jobbog færre på stønad.De fleste personer med nedsatt funksjonsevnesom er på vei inn i arbeidsmarkedet, erregistrert som brukere av Arbeids- og velferdsetatenstjenester. Det gjelder bl.a. mottakereav arbeidsavklaringspenger (AAP). I juni 2011var om lag 29 000 mottakere av AAP under30 år. Av disse hadde om lag 18 600 personermottatt AAP i ett år eller lenger. Dette erpersoner som vi definerer som langtidsmottakereav AAP og som inngår i definisjonen avstrategiens målgruppe. I tillegg inngår rundtregnet 3 000 unge under 30 år med nedsattfunksjonsevne som hvert år avslutter etutdanningsløp utover grunnskolen i målgruppen.Det er usikkert hvor mange av dissesom søker om og har behov for arbeidsrettetbistand fra Arbeids- og velferdsetaten for åkomme inn på arbeidsmarkedet.Jobbstrategien og arbeidet med en nyuførepensjonsreformPersoner under 30 år utgjør en relativt litenandel av alle uførepensjonister, men antalletunge som blir uføretrygdet har økt de senereårene. Økningen har vært særlig stor blantpersoner med psykiske lidelser. De fleste somblir uføre i ung alder har liten eller ingentidligere arbeidserfaring.Regjeringen legger opp til økt innsats for atflere unge som ellers får innvilget en variguførepensjon, skal kunne få mulighet til åvære i arbeid. Forebygging og tidlig innsats erdet viktigste tiltaket for å øke deltakelse iutdanning og arbeidsliv og for å redusereuføretilgangen i alle aldersgrupper.For å redusere antallet nye unge uførepensjonisterforeslår Regjeringen en målrettetstrategi som i tillegg til Arbeidsdepartementetsvirkemidler også omfatter andre departementersvirkemidler. For å unngå at unge blirstående utenfor arbeidslivet er det viktigmed:• Tidligere og bedre forebyggendeinnsats• Bedre samarbeid og koordineringmellom sektorer og økt arbeidsrettetinnsats• Bedre kunnskap om unge uføre ogjevnlig vurdering av innsatsenInnføringen av ny uføretrygd vil støtte oppunder arbeidet med jobbstrategien og skallegge til rette for at flere unge med nedsattfunksjonsevne får mulighet til å kunne jobbe.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 15

7. Innsatsen hittilUniverselle virkemidler og sektoransvarsprinsippetligger til grunn for politikkenoverfor personer med nedsatt funksjonsevne.Samfunnets ordinære tjenester skal omfattealle – inkludert personer med funksjonsnedsettelser.Ut fra det konkrete målet om fulldeltakelse og likestilling, skal hver sektorutarbeide mål for sine områder oggjennomføre dem.Regjeringen har lagt arbeidslinja til grunn forutviklingen av tiltak og virkemidler i arbeidsogvelferdspolitikken. Hovedsporet i videreutviklingenav arbeidslinja er å holde fast vedog virkeliggjøre den ambisjonen som NAVreformenrepresenterer. De sentraleelementene er:• Arbeidsretting. Innsatsen skal fra dagén rettes inn mot å få den enkelte iarbeid.• Individuell behandling. Tiltakene skaltilpasses det enkelte individsforutsetninger og behov.• Rask og tidlig innsats. Det skal gåkortest mulig tid fra du får problemereller må gå ut av jobben, til du er i gangmed tiltak som skal bringe deg tilbake ijobb.Arbeids- og velferdsetatens bistand overforpersoner med nedsatt funksjonsevne medførermulighet til å benytte et bredt spekterav tiltak tilpasset behovet til den enkelte. Allesom henvender seg til et NAV-kontor, skal fåsitt bistandsbehov vurdert. Kartleggingenkan bl.a. omfatte hvilke muligheter man harfor å komme i arbeid, og om man har behovfor ulike former for arbeidsrettet bistand,tilrettelegging, hjelpemidler mv. for å nådette målet.Regjeringens utdanningspolitikk skal bådebidra til personlig utvikling, styrke demokratiskeverdier og legge grunnlaget fornyskaping, produktivitet og økonomisk vekst.Med næringslivets økende kompetansekravog økt betydning av arbeid for gode levekår,er utdanning blitt stadig viktigere som eninngangsport til deltakelse i arbeidslivet.Det er stadig færre jobber som ikke krevervideregående opplæring eller høyere utdanning.Utdanning generelt og høyereutdanning spesielt, har stor betydning forom mennesker med funksjonsnedsettelserkommer i arbeid. Sentralt står arbeidet medå redusere frafallet fra videregående opplæring,jf. satsningen med Ny Giv. For å lykkesmed arbeidslinja må vi også lykkes medutdanningspolitikken.Bruk av Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettedevirkemidler og tiltak forutsetter oftemedvirkning og samtidig bistand fra ulikedeler av helsetjenesten. For eksempel spillerlegene en viktig rolle i sykmeldingsfasen,fysioterapeut og ergoterapeut bidrar når detskal gjøres arbeidsplassvurdering og tilretteleggingmv. ”Raskere tilbake” har utspring iarbeids- og velferdssektorens behov for rasktilgang på relevante rehabiliterings- oghelsetjenester og er et supplerende tilbudom individtilpassede tjenester hvor måleter tilbakevending til arbeid. Individuell planer et koordineringsverktøy mellom uliketjeneste ytere, for eksempel Arbeids- ogvelferdsetaten og helsetjenesten, forpersoner som har behov for langvarigeog koordinerte tjenester.Helsehjelp kan være et viktig element når detgjelder å kunne delta i arbeidslivet, eller åkomme tilbake til arbeid. Viktige helsetjenesteri denne sammenheng er forebygging,diagnostisering, behandling,opplæring, opptrening og rehabilitering.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 17

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykiskhelse (2007-2012) utgjør en særlig innsatsrettet mot å få personer med psykiske helseproblemeri arbeid. Jobbstrategien vil forsterkeinnsatsen i Nasjonal strategiplan forarbeid og psykisk helse gjennom å iverksettenye arbeidsrettede tiltak og virkemidler somogså kommer målgruppen i planen for arbeidog psykisk helse til gode.Støtte til fysisk aktivitet og deltakelse i idretter helsefremmende og en viktig kilde tilmestring og deltakelse i samfunnet. Detfinnes flere gode eksempler på tiltak derman gjennom idretten driver lavterskeltilbudfor bl.a. stønadsmottakere som trengerbistand for å komme tilbake til arbeidslivet.Et eksempel på slike tiltak er ”Aktiv på dagtid”som er etablert i flere idrettskretser rundt omi landet.Avtalen om et inkluderende arbeidslivIA-avtalens delmål 2 er å øke sysselsettingenav personer med redusert funksjonsevneved økt rekruttering av arbeidssøkere oggjenn om å legge til rette for at ansatte medredusert funksjonsevne ikke faller ut avarbeidslivet.Evalueringer av IA-avtalen (2001-2009) harikke funnet at avtalen har ført til økt sysselsettingblant personer med nedsatt funksjonsevne.4 En mulig årsak kan være at IA-arbeidetså langt har vært konsentrert rundt reduksjonav sykefraværet (delmål 1), mens færreIA-virkemidler har vært rettet mot å fremmeøkt sysselsetting blant personer med nedsattfunksjonsevne.Det er i den nye IA avtalen 2010-2013 rettetstørre oppmerksomhet mot å økesysselsettingen blant personer med nedsattfunksjonsevne. Følgende måleindikatorerskal legges til grunn for innsatsen:• Redusert antall personer som går fraarbeid til passive ytelser.• Økt andel langtidssykmeldte somstarter opp yrkesrettet attføring isykmeldingsperioden.• Økt andel med redusert funksjonsevnesom går fra en trygdeytelse og over tilarbeid.4Se bl.a. Norvoll, R. og K. Fossestøl (2010): Funksjonshemmede og arbeid – en kunnskapsstatus.Notat 2010:13, Arbeidsforskningsinstituttet.Ose, S. O. m.fl. (2009): Evaluering av IA-avtalen 2001-2009, SINTEF.18 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

8. Kunnskapsgrunnlaget for ny innsats8.1 Erfaringer med innsatsen hittilArbeidsforskningsinstituttet (AFI) har påoppdrag fra Arbeidsdepartementetutarbeidet en kunnskapsstudie omfunksjonshemmedes tilknytning tilarbeidslivet. 6 Under følger noen viktige funn:• Attføring har en positiv effekt påarbeidsdeltakelsen for dem somgjennomfører tiltakene. Størst effekthar dette for personer som trenger myebistand for å komme i arbeid. Tiltakknyttet til ordinært arbeidsliv synes å hastørst effekt.• Krav om økt lønnsomhet og effektivitetkan gjøre det vanskelig for personermed nedsatt funksjonsevne å delta iarbeidslivet. Det kan også forekommediskriminering. Det er reist kritikk motden offentlige innsatsen på detteområdet.• Forholdene i arbeidslivet og påarbeidsplassen har stor betydning formulighetene for å komme i jobb og/eller forbli i jobb. Innsats knyttet tiltilrettelegging synes også å være av storbetydning.• Arbeidslivets syn på personer mednedsatt funksjonsevne varierer – ikkeminst avhengig av om man er ansatteller om man søker arbeid. Holdningenetil å beholde ansatte er mer positiveenn til nyrekruttering.• AFI finner lite forskning som belyserårsakene til de svake resultateneknyttet til IA-avtalens delmål 2 om å fåflere personer med nedsattfunksjonsevne i arbeid. AFI peker bl.a.på svake eller manglende økonomiskeinsentiver for drive et systematiskIA-arbeid for rekruttering av personermed nedsatt funksjonsevne.• De fleste virksomheter i Norge er småog mellomstore bedrifter medbegrenset administrativ kapasitet. Deter også betydelige forskjeller mellomulike deler av arbeidslivet når detgjelder oppgave- ogarbeidsbetingelser. Det kan tale for enmer nyansert og mangfoldiginkluderingspolitikk.• Mye av forskningen peker påutfordringer i det offentligehjelpeapparatet i møte med brukeren.• Personer med nedsatt funksjonsevne eren svært sammensatt gruppe med ulikebehov for bistand og tilrettelegging.Ofte vil de ha bistandsbehov på tversav eksisterende forvaltningsmessige ogfaglige grenser. Dette krever utviklingav en helhetlig politikk og tverrfagliginnsats på tvers av etablerteforvaltningsgrenser.6Norvoll, R. og K. Fossestøl (2010): Funksjonshemmede og arbeid – en kunnskapsstatus.Notat 2010:13Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 19

8.2 Hvilke tiltak er det som virker? 7Det er vanskelig å fastslå hvilke tiltak somvirker best på overgang til arbeid. Detteskyldes blant annet at det langt fra er tilfeldighvem som velger eller får tilbud om å deltapå tiltak. Ett og samme tiltak kan også haulike virkninger for forskjellige deltakereav hengig av den enkeltes forutsetninger,behov og kvaliteten på tiltaket. Det kan væreeffekter av tiltaket både før, under og ettertiltaket som kan dra i ulik retning. Blant annetpå grunn av disse utfordringene og variasjoni datamateriale og metode, spriker forskningsresultatene. I tillegg må en være forsiktigmed å overføre erfaringer fra andreland til Norge. Det vil blant annet væreforskjeller i innhold og utforming av til -takene, og i bakgrunnen til deltakerne.Resultater fra andre land viser at tiltak somligger nær ordinær sysselsetting virker bestpå overgang til arbeid. Danske og svenskestudier av sosialhjelpsmottakere og langtidssykmeldtetyder på at arbeidspraksis harpositive effekter på sysselsetting. Flere studierfinner at utdanning er et effektivt tiltak, mensdet ikke er mulig å trekke konklusjoner omeffekten av opplæring i form av kurs påbakgrunn av eksisterende studier. Særligutdanningstiltak og kurs kan ha betydeligeinnelåsningseffekter ved at sjansen forover gang til jobb er mindre mens tiltaketpågår. Det gir negativ sysselsettingseffekt påkort sikt. Dette gjelder særlig for personersom står nærmest arbeidsmarkedet. Arbeidspraksiskombinert med oppfølging av veilederog medisinsk personell ser ut til på virkebra for personer med psykiske lidelser.Nyere norsk registerbasert forskning viseroverveiende gode sysselsettingsresultater avtiltak for personer med nedsatt arbeidsevne.Lønnstilskudd har vist seg å være et effektivttiltak. AMO-kurs, utdanning og arbeidspraksisi ordinær virksomhet ser også ut til åøke sjansen for å komme i jobb. 8 For lønnstilskuddsordningerer det en utfordring at noenarbeidsgivere kan søke om lønnstilskudd forpersoner som ellers ville blitt ansatt påordinære vilkår.Forholdene i arbeidslivet og på arbeidsplassenhar stor betydning for mulighetenefor å komme tilbake til jobb og eller forbli ijobb. Innsats knyttet til tilrettelegging ogpersonlig oppfølging synes også å være avstor betydning for at attføringen fører fram tilvarig arbeid.8.3 Erfaringer fra andre landI en nylig utgitt rapport fra WHO og Verdensbankener det beregnet at personer medfunksjonsnedsettelser utgjør om lag 15prosent av verdens befolkning. 9 En aldrendebefolkning og en økning av personer medkroniske lidelser har bidratt til at andelen harøkt de siste tiårene. Rapporten avdekker atpersoner med nedsatt funksjonsevne møterstore problemer i møte med bl.a. helsevesenog arbeidsliv.7Dette avsnittet bygger i hovedsak på Norvoll, R. og K. Fossestøl (2010): Funksjonshemmedeog arbeid – en kunnskapsstatus, Notat 2010:13, Arbeidsforskningsinstituttet, og ”Virkningav arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne – En litteraturstudie”, Rapport2011-02, PROBA. Begge rapporter er utarbeidet på oppdrag fra Arbeidsdepartementet.8Se bl.a.: Lars Westlie: The Long Term Impacts of Vocational Rehabilitation, Frischsenteret, juni, 20089World Report on Disability. WHO/The World Bank, June 201120 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Særlig blir personer med psykiske lidelserdiskriminert og stigmatisert. Rapportenbeskriver at personer med funksjonsnedsettelseri mange land behandles som andreklassesborgere. Innenfor OECD-området eryrkesdeltakelsen blant personer med funksjonsnedsettelsermålt til 44 prosent, altså omlag på nivå med det vi har i Norge, mensandelen ellers i befolkning i OECD-områdetligger på 75 prosent. Rapportens tre viktigsteanbefalinger er:• gi personer med nedsatt funksjonsevnetilgang til universelle tjenester ogordninger som omfatter helebefolkningen• utvikle mer målrettede og spesifikkeprogram og tjenester for ulikemålgrupper• utvikle en nasjonal strategi oghandlingsplan som omfatter beggepunktene foran og som ersektorovergripendeNOVA har gjennomgått utvalgte landsmodeller for å bistå personer med nedsattfunksjonsevne over i arbeid. 10 Rapporten giren oversikt over virkemidler for å fremmesysselsetting blant personer med nedsattfunksjonsevne som står utenfor det ordinærearbeidsmarkedet i USA, Belgia, Danmark,Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland.Rapporten tyder på at Norge ikke skiller segmye fra andre europeiske land når det gjeldertotale utgifter til økonomiske ytelser ogtjenester til befolkningen under ett, men denordiske landene bruker en større andel avde totale sosiale utgifter på økonomiskeytelser og tjenester til personer med nedsattfunksjonsevne. De nordiske landene skillerseg også ut med høy grad av offentligfinansiering av inntektssikringsordningene.Slik sett avtegner det seg en særskilt nordiskmodell.Det er imidlertid noen forskjeller mellom denordiske landene. Norge skiller seg ut ved åbruke større andel av BNP på inntektssikringfor personer med nedsatt funksjonsevne ennandre europeiske land. Sverige skiller seg utmed et høyere utgiftsnivå når ytelser ogbi stand til personer med nedsatt funksjonsevnevurderes under ett, mens Norge ogDanmark har et noe lavere totalt utgiftsnivå. ISverige bidrar også arbeidsgiver i større gradmed finansiering av inntektssikring sammenliknetmed Danmark og Norge.NOVA viser til at de nordiske landene ogNederland gjennomgående har brukt størreressurser på arbeidsrettede tiltak enn andreOECD-land. Arbeidsrettede tiltak omfattertiltak som skal bidra til økt sysselsetting ogomfatter ikke utgifter til inntektssikring.Norge bruker, ifølge NOVA, en større andel avressursene på arbeidsrettede tiltak forpersoner med nedsatt funksjonsevne somdeltar i arbeidskvalifiserende tiltak, ofteut danning, mens Sverige og Danmark ofterebruker økonomiske insentiver til arbeidsgivere.Sverige og Danmark legger ogsåstørre vekt på arbeidstrening på ordinærearbeidsplasser og lønnssubsidier tilarbeidsgivere enn det Norge gjør.NOVA konkluderer med at det er stor variasjoni bruken av tiltak i skjermet sektor i delandene som omfattes av undersøkelsen,men hovedtendensen er at nasjonale myndig -heter forsøker å orientere seg vekk fra varigskjermet arbeid til tiltak som skal bidra tilstørre grad av inkludering i det ordinærearbeidslivet.10Halvorsen, Rune og Hvinden, Bjørn: “Andre lands modeller for å fremme sysselsetting blantpersoner med nedsatt funksjonsevne” NOVA. 2011.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 21

9. Barrierer i arbeidslivetDet er mange grunner som kan forklare denrelativt lave og stabile yrkesdeltakelsen blantpersoner med nedsatt funksjonsevne. I for -slag til tiltak for 2012 velger vi å rette innsatsenmot særlig fire barrierer som kanredu sere yrkesdeltakelsen. Dette er barrierersom framstår som viktige både sett fravirk somhetenes og arbeidssøkernes ståsted,og som kan være til hinder for at flere personermed nedsatt funksjonsevne kommerinn i arbeidslivet.Diskrimineringsbarrieren. Personer mednedsatt funksjonsevne kan utsettes fordiskriminerende holdninger og handlinger.Det kan være ubegrunnede forestillinger ompersoner med nedsatt funksjonsevne, ellerfysiske, miljømessige og teknologiskeløsninger der det ikke er tatt hensyn til alle ibefolkningen, som utgjør barrierene. Til trossfor at antidiskrimineringsregelverket er blittstyrket, har mange arbeidsgivere fortsattmot forestillinger mot å ansette arbeidssøkeremed nedsatt funksjonsevne. Det er eksempelvisdokumentert mindre sannsynlig at høytkvalifiserte rullestolbrukere og blinde blirinnkalt til intervju enn andre. Arbeidstakeremed nedsatt funksjonsevne som er i jobb,kan også oppleve diskriminering.Diskrimineringsbarrieren kan bådebekjempes lovveien og gjennom å få fleremed nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet.Offentlige arbeidsgivere har her et særligansvar. Arbeidet med et universelt utformetkollektivtransportsystem vil også ha storbetydning for mulighetene for økt yrkesdeltakelsei målgruppen for strategien.Kostnadsbarrieren. Ved ansettelse avper s oner med nedsatt arbeidsevne vil mangearbeidsgivere anta at virksomheten kan på -føres en del kostnader ved tilrette legging avarbeidsplassen og gjennom opp følging avden enkelte. Det kan være hjelpemidler denenkelte trenger for å kunne utføre sitt arbeid,og det kan være praktisk og fysisk tilretteleggingav arbeidssituasjon, opplæring ogrådgivning av kolleger, kostnader vedtransport til og fra arbeid osv.En måte å redusere kostnadsbarrieren på er åha offentlige ordninger som dekker deler avarbeidsgivers dokumenterte utgifter tiltilrettelegging og oppfølging.Produktivitetsbarrieren. Selv med godtilrettelegging og tett oppfølging av individog bedrift, vil mange arbeidsgivere vurderedet slik at det blant personer med nedsattfunksjonsevne vil være noen som har laverearbeidsevne og produktivitet enn andreansatte. Virksomhetene kan derfor oppleve atde tar en økonomisk risiko dersom de måbære alle lønnskostnadene ved å ansettepersoner med ustabil eller varig nedsattarbeidsevne.22 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

En måte å redusere denne barrieren på er vedå ta i bruk ulike offentlige lønnstilskuddsordninger,eller gjennom å sikre at personermed svak utdanningsbakgrunn får nødvendigopplæring og yrkeserfaring.Informasjons- og holdningsbarrieren.Personer med nedsatt funksjonsevne blir altfor ofte oversett som verdifull arbeidskraft.Negative holdninger og mangel på informasjonkan utgjøre en barriere for arbeidssøkeremed nedsatt funksjonsevne. Detteer barrierer som finnes i befolkningen somhelhet, hos arbeidsgivere, kollegaer påarbeidsplassen mv. Også blant personermed nedsatt funksjonsevne kan det finnesholdninger og mangel på informasjon somutgjør en hindring for å komme i arbeid.En forutsetning for å få arbeidsrettet bistander at man er registrert hos Arbeids- ogvelferdsetaten. Det er derfor viktig at denenkelte kontakter Arbeids- og velferdsetaten.Både for arbeidsgiver og for den enkeltearbeidssøker vil arbeidsinnsats ogproduktivitet være en usikker faktor før manfår prøvd ut arbeidsevnen i en konkretarbeidssituasjon. For bedriften vil enfeilvurdering av arbeidsevnen kunne utgjøreen risiko for framtidige kostnader, og for denenkelte vil det være en sjanse for å bli påførtet sosialt nederlag. Både bedrift og arbeidssøkertrenger derfor ordninger som kanredusere denne risikoen eller usikkerheten.Informasjons- og holdningsbarrieren kanblant annet reduseres gjennom å etablerenye arenaer for utprøving av arbeidsevnen,arbeidstrening og arbeidsdeltakelse forpersoner som mangler arbeidslivserfaring.Barrieren kan også reduseres gjennom tiltaksom legger til rette for et aktivt informasjonsogholdningsskapende arbeid overfor ulikeaktører og grupper i samfunnet.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 23

10. Strategi for å få flere i arbeidNorge har et velfungerende arbeidsmarkedmed et godt og velregulert arbeidsmiljø, høyproduktivitet, lav arbeidsledighet og høysysselsetting. Men personer med nedsattfunksjonsevne møter barrierer i arbeidslivetsom andre arbeidssøkere ikke møter.Med en egen jobbstrategi for personer mednedsatt funksjonsevne vil Regjeringenigangsette en langsiktig og målrettet innsatsfor å øke yrkesdeltakelsen blant personermed nedsatt funksjonsevne generelt og blantunge spesielt. Strategien er langsiktig ogsektorovergripende.Jobbstrategien er bygd opp på følgendemåte:1. Målgruppen er identifisert ogavgrenset.2. Deres situasjon på arbeidsmarkedet erbeskrevet.3. Politikken som har vært ført for å økeyrkesdeltakelsen er beskrevet.4. Erfaringer og kunnskap om virkningenav innsatsen hittil i Norge og andreland er omtalt.5. Barrierer som kan hemmemålgruppens yrkesdeltakelse eridentifisert.6. Tiltak som kan bidra til å bygge nedbarrierene og øke yrkesdeltakelsen eridentifisert.9. Innsatsen som iverksettes gjennomjobbstrategien skal også støtte oppunder den universelle arbeidsmarkedsogvelferdspolitikken med målrettedeinitiativ og tiltak.10. Arbeidsdepartementet skal ha etoverordnet ansvar for å sikre en godiverksetting av strategien i samarbeidmed departementene som deltar medtiltak i strategien.Det skal legges til rette for aktiv medvirkningfra funksjonshemmedes organisasjoner,partene i arbeidslivet og andre sentraleaktører.Jobbstrategien er forankret i den gjeldendearbeidslivs- og velferdspolitikken. Som ettillegg til universelle ordninger som omfatteralle, er det behov for en mer målrettet innsatsoverfor personer med nedsatt funksjonsevne.Jobbstrategien bygger på eksisterendepolitikk, samtidig som den også utfordrertilvante måter å gjøre ting på. Vi legger bådeopp til å ta i bruk nye virkemidler og metoder,i tillegg til at vi forsterker innsatsen rundttiltak og ordninger vi har i dag. Alle dagensvirkemidler vil være tilgjengelige for målgruppeninnenfor jobbstrategien. Det vilogså bli lagt til rette for å sette sammenspesielle virkemiddelpakker som kan bestå avflere egnede tiltak og ordninger. Arbeids- ogvelferdsetaten vil bli styrket slik at strategienkan bli gjennomført på en effektiv ogbetryggende måte.7. Innsatsen skal løpende registreres,rapporteres og evalueres.8. Tiltakene i jobbstrategien skal forsterkeog supplere andre målrettedesatsninger, som Nasjonal strategiplanfor arbeid og psykisk helse.24 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

11. Kort om strategiens virkemidlerI vedlegg 1 legger Regjeringen fram ulikeforslag til tiltak for 2012, samt andre aktuelleforslag som er under vurdering. Tiltakene vilvære rettet mot å redusere de barrierene somtidligere er omtalt som en diskrimineringsbarriere,en kostnadsbarriere, en produktivitetsbarriere og en informasjons- og holdningsbarriere.Tiltak for å reduserediskrimineringsbarrieren• Det arbeides med en revisjon avforskriften til tjenestemannsloven mht.regler om inn kalling til intervju og ev.ansettelse i statlig sektor, som kan bidratil økt rekruttering av personer mednedsatt funksjonsevne.Tiltak for å redusere kostnadsbarrieren• Regjeringen foreslår å iverksette etforsøk med tilretteleggingstilskudd forarbeids søkere med nedsatt arbeidsevne.Dette er en ny ordning for ådekke dokumenterte utgifter vedtilrettelegging av arbeidsplassen.• Regjeringen foreslår å styrke ulikeformer for oppfølgingstiltak i regi avArbeids- og velferdsetaten. Det gjelderen ordning med mentorer og et utvidetforsøk med funksjonsassistanse.Ordningen med brukerstyrt personligassistanse (BPA) er spesielt viktig for atpersoner med omfattende tjenestebehovskal kunne delta i arbeidslivet.• Arbeidssøkere i målgruppen forstrategien som har behov for ulikeformer for arbeidsrettet bistand, vil bligitt en tilretteleggingsgaranti slik atbåde arbeidssøker og arbeidsgiver skalvite både hva man kan få av bistand fraArbeids- og velferdsetaten og når tiltakog ordninger vil være på plass.Tiltak for å redusere produktivitetsbarrieren• For å dekke deler av arbeidsgiverslønnskostnader for personer mednedsatt arbeidsevne vil eksisternedelønnstilskuddsordninger bli en sentraldel av det arbeidsrettede tilbudet.• Økt innsats vil bli rettet mot at flere skalfullføre videregående opplæring slik atikke mangelfull kompetanse skal stå iveien for overgangen fra skole tilarbeidsliv.Tiltak for å redusere informasjons- ogholdningsbarrieren• Økt bruk av praksisplasser i både statligog kommunal regi vil kunne reduserearbeidsgiveres usikkerhet og mangelpå kunnskap om målgruppen, og giflere unge med nedsatt funksjonsevnemuligheter for arbeidstrening ognødvendig arbeidserfaring. Regjeringenforeslår at 500 tiltaksplasser blirspesielt avsatt til strategiensmålgruppe.• Ved arbeidslivssentrene blir det foreslåttå opprette egne stillinger somarbeidslivscoacher som skal knyttes tilarbeidet med jobbstrategien. Dette erpersonell som spesielt skal drive et ut ad -rettet arbeid, bl.a. ved å bistå arbeidsgiveresom ønsker å ansette eller ta innpå tiltak personer fra strategiensmålgruppe.• Det foreslås å etablere egneprosjektleder- eller koordinatorstillingeri Arbeids- og velferdsetaten som vil haoppgaver bl.a. knyttet til informasjonsarbeidog fagutvikling internt i etaten.• Det vil bli tatt i bruk en ordning medkontaktpersoner i Arbeids- og velferdsetatenfor personer med nedsatt funksjonsevnesom har behov for bi standfor å komme i arbeid. Ordning en medkontaktpersoner vil være en del avinnholdet i tilretteleggingsgarantien.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 25

12. Oppfølging og samarbeid om strategienEn systematisk oppfølging av strategien ernødvendig for å vite om strategien gjennomføressom forutsatt, og i hvilken grad denbi drar til økt sysselsetting i målgruppen.Oppfølgingen blir todelt. Arbeids- ogvelferds direktoratet vil rapportere om oppnådderesultater, og det vil bli satt i gang enekstern evaluering av gjennomføringen ogvirkningene av strategien.Regjeringen vil årlig i forbindelse med budsjettproposisjonenredegjøre for arbeidet ogresultatene av strategien. Gjennom en slikframgangsmåte ønsker vi å få fram kunnskapom hva som virker og hva som ikke virker.Dermed kan vi endre kurs når det er nødvendig.Målet er å utvikle nye og mereffektive virkemidler for å få flere i jobb.26 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Det nære samarbeidet med partene i arbeidslivetog funksjonshemmedes organisasjonerom økt måloppnåelse på delmål 2 i IA-avtalenog utviklingen og gjennomføringen avjobb strategien skal videreføres. Skal vi skapeet reelt inkluderende arbeidsliv der arbeidssøkeremed nedsatt funksjonsevne får tatt sinarbeidskraft i bruk, er det ikke tilstrekkeligmed innsats fra myndighetene alene. Skalarbeidslivet åpnes opp for de som vil inn,forutsetter det aktiv medvirking fra bådearbeidstaker- og arbeidsgiversiden, funksjonshemmedesorganisasjoner og denenkelte arbeidssøker selv. Her står IAsamarbeidetsentralt.Arbeids- og velferdsetaten spiller også ennøkkelrolle i å bistå partene med sin kompetanseog virkemidler. Jobbstrategien leggerderfor opp til å styrke Arbeids- og velferdsetatensarbeid mht. utvikling av fagkompetanseog utadrettet aktivitet. Dette vil bl.a.skje gjennom å veilede, informere og biståarbeidsgivere for å lette inngangen tilarbeidslivet for unge arbeidssøkere mednedsatt funksjonsevne. Arbeidet forutsetterat funksjonshemmedes organisasjoner oginstitusjoner trekkes aktivt med for å bidra tilå utvikle Arbeids- og velferdsetatensfagkompetanse på dette feltet, og for å giinnspill til det videre arbeidet med strategien.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 27

Vedlegg 1

Tiltak i 20121. Tiltak for å redusere diskrimineringsbarrieren1a1b1c1d1eArbeidsgivers aktivitets- og rapporteringspliktForskriftsendringer når det gjelder krav til innkalling til intervju mvOppfølging av IA-avtalen i statlig sektorUniversell utforming og økt tilgjengelighetHelse - og omsorgspolitiske virkemidler2. Tiltak for å redusere kostnadsbarrieren2a2b2c2d2e2f2g2hBruk av tilretteleggingsgarantierForsøk med tilretteleggingstilskuddFormidling av hjelpemidlerNy mentorordningBrukerstyrt personlig assistentStyrke ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivetStyrke muligheter for personer med nedsatt funksjonsevne til å etablereegen virksomhetForsøk med arbeids- og utdanningsreiser3. Tiltak for å redusere produktivitetsbarrieren3a3bDekke deler av arbeidsgivers lønnskostnaderTiltak innenfor utdanningsområdet4. Tiltak for å redusere informasjons- og holdningsbarrieren4a4b4c4d4e4f4g4h4i4j4kStyrke tilbudet om arbeidspraksisplasserUtvikle et samarbeid med kommunal sektorTraineeprogram i statlige virksomheterPraksisplasser i statlige virksomheterEgne prosjektleder- eller koordinatorstillinger i Arbeids- og velferdsetatenNye stillinger i Arbeids- og velferdsetaten som arbeidslivscoacherFag- og kompetanseutviklingsprogram i Arbeids- og velferdsetatenInformasjon om jobbstrategienInnsatsområder innenfor den statlige arbeidsgiverpolitikkenOppfølging og evaluering av jobbstrategienFelles stillingsutlysningJobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 29

Tiltak i 2012I dette vedlegget gjennomgås de konkretetiltakene i 2012 samt andre aktuelle forslagsom er under vurdering. Disse spenner overen rekke departementers ansvars- ogpolitikkområder som har betydning formuligheten til deltakelse i arbeidslivet forpersoner med nedsatt funksjonsevne.Tiltakene er innrettet mot å redusere debarrierene som er omtalt i strategien som endiskrimineringsbarriere, en kostnadsbarriere,en produktivitetsbarriere og en informasjonsogholdningsbarriere. Nedenfor gis ennærmere omtale av tiltakene.1. Virkemidler for å redusere diskrimineringsbarrierenPersoner med nedsatt funksjonsevne kanutsettes for diskriminerende holdninger oghandlinger som hindrer deltakelse i arbeidslivet.Det kan skyldes ubegrunnede forestillingerom funksjonshemmede eller fysiske,miljømessige og teknologiske løsninger derdet ikke er tatt hensyn til alle i befolkningen.Til tross for at antidiskrimineringsregelverketer blitt styrket, har arbeidsgivere fortsattmotforestillinger mot å ansette arbeidssøkeremed nedsatt funksjonsevne. Det er eksempelvisdokumentert at det er mindre sannsynligat høyt kvalifiserte rullestolbrukere og blindeblir innkalt til intervju enn andre. Arbeidstakeremed nedsatt funksjonsevne som er ijobb, kan også oppleve diskriminering.Innsats og tiltak i 2012 knyttet til diskrimineringsbarrieren skal bidra til å reduserediskrimineringen av personer med nedsattfunksjonsevne i arbeidslivet.Diskrimineringsbarrieren kan bekjempeslovveien. Samtidig har arbeidet meduniversell utforming av samfunnet storbetydning for mulighetene for økt yrkesdeltakelse.1a Arbeidsgivers aktivitets- ograpporteringspliktArbeidsgivere har etter diskriminerings- ogtilgjengelighetsloven § 3 en aktivitets- ograpporteringsplikt. Plikten gjelder privatevirksomheter med mer enn 50 ansatte og alleoffentlige myndigheter. Aktivitetspliktenbetyr at arbeidsgiverne skal arbeide aktivt,målrettet og planmessig for å fremmelikestilling og likeverd, sikre like muligheterog rettigheter for alle, og hindrediskriminering på grunn av nedsattfunksjonsevne.Regjeringen vil vurdere nærmere hvordanvirksomhetenes arbeid for rekruttering oginkludering av personer med nedsattfunksjonsevne best kan inngå som et ledd ioppfølgingen av § 3.Regjeringen arbeider med forslag til nydiskrimineringslovgivning som oppfølging avDiskrimineringslovutvalgets innstilling.Regjeringen ønsker i samarbeid med partenei arbeidslivet og Likestillings- og diskrimineringsombudet å stimulere til økt innsats iarbeidslivet for å fremme likestilling ut frakjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevnegjennom utlysning av prosjektmidler. Detteskal bidra til god oppfyllelse av aktivitets- ograpporteringsplikten. Private arbeidsgivere,30 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

offentlige arbeidsgivere (kommuner,fylkeskommuner og statlige etater), stiftelsersom arbeider for å fremme likestilling iarbeidslivet og i offentlig tjenesteyting ogarbeidslivets organisasjoner har kunnet søkeom midler i 2010 og 2011.Det kan søkes om midler til tiltak somutvikler rutiner/verktøy for:• Systemer for opplæring og veiledningom likestilling og aktivitets- ograpporteringspliktene.• Rapportering på og forankring avlikestillingsarbeidet.• Utvikling av modeller for samarbeidmed ulike aktører.• Opplæring og veiledning om likestillingog aktivitets- og rapporteringspliktene.• Konkrete likestillingstiltak og planmessiglikestillingsarbeid, inkluderthandlingsplaner.1b Forskriftsendringer når detgjelder krav til innkalling tilintervju mvRegjeringen arbeider med en revisjon avforskriften til tjenestemannsloven med siktepå at forskriften kan bidra bedre til øktrekruttering av personer med nedsattfunksjonsevne til statlig sektor. Dette gjelderbåde regler knyttet til deltakelse i traineeprogram,og regler om innkalling til intervjuog ev. ansettelse gjennom kvotering.1c Oppfølging av IA- avtaleni statlig sektorIA- avtalen krever at deltakende virksomheterskal forebygge og redusere sykefravær, styrkejobbnærvær og hindre utstøting og frafall fraarbeidslivet. Virksomhetene skal setteaktivitets- og resultatmål for å reduseresykefraværet, øke sysselsetting av personermed nedsatt funksjonsevne, og stimulere tilat yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlengesmed seks måneder.Fornyings-, administrasjons- og kirked epartementet(FAD) er ansvarlig for den overordnedearbeidsgiverpolitikken i staten.Regjeringen er opptatt av en målrettetoppfølging av IA-avtalen innenfor egneansvarsområder. FAD vil på vegne avregjeringen oppfordre alle statlige virksomhetertil å ha særlig oppmerksomhetmot å rekruttere flere unge med funksjonsnedsettelse.FAD vil fortsette det nære samarbeid medhovedsammenslutningene for å realisereIA- avtalen i statlig sektor i. Et viktig bidrag vilvære å få virksomhetene til å gjøre seg nytteav en ny veileder om IA- avtalen for statligsektor. FAD vil også arbeide for at Hovedtariffavtalenspkt. 5.6 som gir virksomheteneanledning til å søke om midler til kompetanseutviklings- og fornyingsprosjekter, istørre grad kan bli brukt når det gjelderIA-avtalens delmål 2.1d Universell utforming og økttilgjengelighetRegjeringens handlingsplan for universellutforming og økt tilgjengelighet 2009–2013har som visjon at Norge skal være universeltutformet innen 2025. 16 departementerdeltar med tiltak i handlingsplanen foruniversell utforming.Prioriterte innsatsområder i planene erplanlegging av uteområder, bygninger,transport og IKT. Økt sysselsetting forpersoner med nedsatt funksjonsevne er etgjennomgående hensyn for tiltakene iplanene, og innsatsen på de fire innsatsområdenevil bidra til å gjøre det enklere forpersoner med nedsatt funksjonsevne åJobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 31

komme i arbeid og være yrkesaktive. Planenskal blant annet bedre tilgjengelighet tilundervisningsbygninger, bygninger medarbeidsplasser, IKT, infra struktur og kollektivetransportmidler.Spesielt om tiltak knyttet til et universeltutformet kollektivtransportsystemDet følger av diskriminerings- og tilgjengelighetslovenat universell utforming er definertslik at infrastruktur og kollektive transportmidleri så stor grad som mulig skal kunnebenyttes av alle mennesker, i alle aldre ogmed ulike forutsetninger.Det finnes ingen samlet tilstandsvurdering avdet norske kollektivtransportnettet. I tilleggtil at selve holdeplassen eller stasjonen ikollektivtransportnettet og ferjekaiene eruniverselt utformet, er det viktig atadkomsten til kollektivsystemet også ertilgjengelig. Dette innebærer målrettetinnsats over lang tid.Det er behov for oppgradering av knutepunkter,terminaler, stoppesteder ogholdeplasser på stamvegnettet og påstasjonene i jernbanenettet. Tiltakenekonsentreres til noen utvalgte geografiskeom råder, og til de mest trafikkerte kollektivårene,slik at de kan samordnes og bidra til ågjøre overganger mellom ulike transportmidlerenklere. På denne måten sikres godtilgjengelighet for ulike gruppers behov ogreisemønster.Tiltak i Nasjonal transportplan (2010–2019)som skal bidra til å nå målet om et universeltutformet transportsystem:• Bussmateriell: For nye forstads- ogekspressbusser som skal gå i rute, er detfra 1. januar 2010 stilt krav omtilgjengelighet for funksjonshemmede.• Jernbanemateriell: NSB har etprogram for oppgradering av tog somblant annet innebærer bedrettilgjengelighet, for eksempel ved at detpå noe av materiellet monteres en rullestolheis.NSB har inngått kontrakt omleveranse av 50 nye togsett som skaltilfredsstille kravene til universellutforming. Det legges opp til at togsettenegradvis skal settes i drift fra 2012.1e Helse- og omsorgspolitiskevirkemidlerArbeid er viktig for folkehelsen. Et inkluderendearbeidsliv som forebygger sykefravær,hindrer utstøting og gir alle menneskermulighet for å delta i arbeidslivet, har storverdi for Norge som samfunn samtidig somdet bidrar til deltakelse, selvhjulpenhet ogverdighet for alle grupper herunder personermed nedsatt funksjonsevne. St. meld. nr. 20(2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevnesosiale helseforskjeller legger føringer for enpolitikk også på dette området. Godeuniverselle, helsefremmende ordningerkombinert med tiltak direkte rettet motutsatte grupper, kan være med på å bidratil at personer med nedsatt funksjonsevnekommer i arbeid.32 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

I Samhandlingsreformen pågår utviklingsarbeidsom også omfatter forhold som angårpersoner med nedsatt funksjonsevne. Helsehjelpkan være et viktig element når detgjelder å kunne delta i arbeidslivet, eller åkomme tilbake til arbeid. Viktige helsetjenesteri denne sammenheng er diagnostisering,behandling, opplæring, opptreningog/eller rehabilitering. Ny lov om helse- ogomsorgstjenester i kommunen er en viktigdel av samhandlingsreformen. I loventydeliggjøres funksjonen som personligkoordinator, og ansvaret for individuell planlegges til koordinerende enhet i kommunen. Ilov om helsepersonell er det presisert en pliktfor helsepersonell til å delta i arbeidet medindividuell plan.Innenfor spesialisthelsetjenesten er det enrekke tiltak både i sykehus, i poliklinikk,gjennom ambulante tjenester og gjennomlærings- og mestringssentre. Viktige tiltakskjer også i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonersom de regionale helseforetakenehar avtale med. Flere av disseinstitusjonene har utviklet tilbud der overgangtil arbeid står sentralt.I henhold til ny helse- og omsorgstjenestelovfra 1. januar 2012, er sosial, psykososial ogmedisinsk habilitering og rehabilitering enlovpålagt oppgave for kommunene. Dette erdefinert som tidsavgrensede, planlagteprosesser med klare mål og virkemidler hvorflere aktører samarbeider om å gi nødvendigbistand til brukerens egen innsats for åop p nå best mulig funksjons- og mestringsevne,selvstendighet og deltakelse sosialt og isamfunnet. Kommunen skal ha oversikt overbehov og planlegge slik virksomhet.Omsorgstjenesten vil også være en viktigaktør for mange unge med nedsatt funksjonsevnefor å kunne delta i arbeids livet.Slike tjenester kan være hjemme sykepleie,personlig assistanse, herunder praktiskbistand og støttekontakt samt brukerstyrtpersonlig assistanse (BPA). Kommunene skalsørge for at innbyggerne får et tjenestetilbudsom er helhetlig, sammen hengende ogtilpasset den enkelte bruker. Et sentralt trekkved Regjeringens politikk for de kommunalehelse- og omsorgs tjenestene er å vektleggelivskvalitet, mestring og trygghet i hverdagen.Kommu nen skal sikre nødvendigtilbud av tjenester som kan bidra til stimuleringav egen læring, motivasjon, øktfunksjons- og mestringsevne, likeverd ogdeltagelse. Tjenestene skal tilbys og ytesut fra et brukerperspektiv, samordnet,tverrfaglig og planmessig, i eller nærmestbrukerens vante miljø i en for brukerenmeningsfylt tilværelse. Dette understrekesi ny helse- og omsorgstjenestelov.Med bakgrunn i dette er det naturlig at ungemennesker med rett til nødvendig omsorgstjenesteblant annet kan forvente at hjelpenkommer tidsnok til at det er mulig å nåjobben eller skolen. Dette vil i den enkelte sakkunne følge av kravet til forsvarlige tjenester,herunder at den enkelte pasient eller brukerskal gis et verdig tjenestetilbud, jf. helse- ogomsorgstjenesteloven § 4-1. Mulighetenfor sysselsetting kan være avgjørende ivurderingen av både omfang av tjeneste ogtype tjeneste. Personer med behov fortjenester skal gis et vedtak som beskrivertjenestetilbudet til vedkommende. Det erviktig at vedtaket er tilstrekkelig presist til atpersonen gis forutsigbarhet.Personer med nevrologiske lidelser har hattden sterkeste veksten blant den kommunaleomsorgstjenestens brukere de siste årene.Helse- og omsorgsdepartementet vilgjennom Nevroplan 2015 bidra til å styrkekompetanse og kvalitet i det kommunaletjenestetilbudet til den målgruppen.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 33

2. Virkemidler for å redusere kostnadsbarrierenVed ansettelse av personer med nedsattarbeidsevne vil mange arbeidsgivere påregneen del kostnader fordi det kan være behov fortilrettelegging av arbeidsplassen og behovfor oppfølging av den enkelte. Tiltak for åredusere slike kostnader vil legge til rette forat personer med nedsatt funksjonsevne fårnødvendige hjelpemidler og annen bistand.Slike ordninger kan være rettet mot åkompen sere arbeidsgivere for utgifter tilhjelpemidler og annen praktisk bistand samtulike former for oppfølging.2a Bruk av tilretteleggingsgarantierFor å sikre målgruppen for jobbstrategienbest mulig oppfølging og tilrettelegging, vildet bli gitt en skriftlig servicegaranti avArbeids- og velferdsetaten. Garantien vilomfatte alle som skal i jobb enten det gjelderen ordinær ansettelse eller ved bruk avtiltaks plasser. Garantien forplikter Arbeids- ogvelferdsetaten til å gi rask saksbehandlinginnbefattet en behovs- eller arbeidsevnevurderingog individuelt tilpasset arbeidsrettetbistand til deltaker og arbeidsgiver.Bistanden skal være nødvendig og hensiktsmessig.Garantien skal også sikre rasklevering og god samordning av nødvendigevirkemidler.For å sikre tilgjengelighet og støtte fraArbeids- og velferdsetaten inngår det igarantien at både arbeidssøker og arbeidsgiverblir tildelt en fast kontaktperson vedNAV-kontorene som kan kontaktes når det erbehov for å søke råd, veiledning og støtte. Enevaluering av ordningen viser at det er storoppslutning om den garantiordningen vi hari dag. 11 En tilretteleggingsgaranti for målgruppeni jobbstrategien vil kunne skreddersysbehovene den enkelte i målgruppen har.En servicegaranti er ikke en juridisk bindendeavtale mht. bruk av virkemidler, men bidrar tilat man avklarer tydelig og klart på forhåndhva slags støtte man kan få og når støttenskal være på plass. Dette gir økt trygghet ogredusert risiko for både arbeidssøker ogarbeidsgiver.Erfarings- og idépanelet pekte i sitt arbeid påat ordningen med tilretteleggingsgaranti måkomme flere til gode. Forslag om en tilretteleggingsgarantible lagt fram av partene iarbeidet med IA-avtalen. Fra og med 2008 bleordningen landsomfattende. Tilretteleggingsgarantienkan omfatte alle virkemidler ogtiltak i Arbeids- og velferdsetaten.2b Forsøk medtilretteleggingstilskuddTilretteleggingstilskudd er i dag et av de mestbrukte og etterspurte virkemidlene innenforIA-området. Det er også et virkemiddel somtrekkes fram i de rådene Regjeringen harmottatt fra brukerorganisasjoner ogvirksomheter.Vi har i dag en egen ordning for IA-bedrifterknyttet til delmål 1 i IA-avtalen med tilskuddtil tilrettelegging for sykmeldte arbeidstakereog arbeidstakere som står i fare for å blisyk meldt, men som er i arbeidslivet. Det vilsom ledd i jobbstrategien bli igangsatt et nyttlandsomfattende forsøk med tilretteleggingstilskuddfor arbeidssøkere med nedsattarbeidsevne. Den nye ordningen vil ha som11Rambøll Management: Følgeevaluering av prosjektet ”Tilretteleggingsgaranti”. Sluttrapport,august 200834 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

målgruppe personer med nedsatt arbeidsevnesom står utenfor arbeidslivet. Forsøketvil omfatte alle virksomheter som rekruttererpersoner med nedsatt arbeidsevne.Tilskuddets formål, varighet og størrelse vil bliutformet i tråd med den eksisterende ordningen.Tilskuddet kan bl.a. benyttes vedgjennomføring av tiltak i form av utprøving,tilrettelegging eller arbeidstrening. Det kanbl.a. ytes tilskudd til opplæring som kurs ogkortere opplæringstiltak.Det vil innenfor forsøksordningen ogsåkunne ytes tilskudd til kjøp av gjenstander ogarbeidshjelpemidler slik det er innenfor deneksisterende ordningen for sykmeldtearbeids takere. På sikt må man ta stilling tilhvordan finansiering og organisering avarbeidshjelpemidler skal være. Hjelpe middelsentraleneskompetanse på området kanbidra til råd og veiledning og tilgang tilhjelpe midler som kompenserer for funksjonsnedsettelser.For å lykkes med nedbygging avbarrierer i samfunns- og arbeidsliv, er detviktig å ta i bruk ny teknologi og nyevirkemidler.Tilrettelegging omhandler mer enn hjelpemidlerog teknologi. Hjelpemiddel sentralenesrådgivning om løsningsforslag ogprosesser sammen med bruker og arbeidsgiverfor å skape helhetlige løsninger er ofteav stor betydning.Det er også viktig å få samordnet bruken avvirkemidler bedre, samt å sikre at nødvendigtilrettelegging av arbeidsplassen skjer rasktog effektivt. Det skjer et løpende innovasjonsogutviklingsarbeid på hjelpemiddområdet.Det er viktig å utnytte denne teknologien slikat flere med nedsatt funksjonsevne kankomme i jobb. Et forsøk med nytt tilretteleggingstilskuddtilpasset målgruppen ijobbstrategien vil starte i 2012.For personer med nedsatt funksjonsevne kandet også være viktig med tilrettelegging ogtilpasning av den enkeltes arbeidstid, blantannet for å ha mulighet til å motta behandlingeller trene i løpet av arbeidsdagen. Det erviktig å synliggjøre hvilke muligheter arbeidsgiverog arbeidstaker har for å avtale godeløsninger i hvert enkelt arbeidsforhold.Regjeringen ønsker å øke bevisstheten rundthvilke muligheter som ligger i regelverket.Så lenge det er uten vesentlig ulempe forarbeids giver, behøver ikke alle å utføre altarbeidet mellom kl. 8-16 hver dag. Gjennombl.a. tilretteleggingstilskuddet vil arbeidsgiverkunne få dekket eventuelle kostnaderforbudet med ulike tilpasninger i arbeidssituasjonen.2c Formidling av hjelpemidlerArbeids- og velferdsetaten etablerer i 2011 etnytt kompetansesenter på hjelpemiddel- ogtilretteleggingsområdet. Byggesteinene isenteret er bl.a. tidligere spesialenheter forIKT-hjelpemidler (NAV SIKTE), NAV Senter foryrkesrettet attføring (SYA). Et av de overordnedemålene med å opprette kompetansesenteret er å imøtekomme krav ogutfordringer i Arbeids- og velferdsetatenknyttet til større grad av arbeidsretting avinnsatsen.Det er nødvendig med økt innsats påområdene arbeid og utdanning både i detbrukerrettede og det systemrettede arbeidet.Kompetansesenteret skal være en støtte forbåde hjelpemiddelsentralenes og NAV-Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 35

kontorenes kompetanseutvikling innenfagområdet. Stimulering til økt tverrfagligsamarbeid med andre enheter i NAV (NAVkontor,arbeidslivssentrene, arbeidsrådgivningskontoreneog hjelpemiddelsentralene)er sentralt i kompetansesenteretsframtidige oppdrag. Det vises også til NOU2010:13 Arbeid for helse som peker påbehovet for utvikling av velferdsteknologi forå forebygge fysiske og psykologiskebelastningsskader og sykefravær.Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomkompetansesenteret delta i et nordiskinnovasjonsnettverk innen velferdsteknologisom Nordens Velfärdscenter (NVC) har tattinitiativ til å etablere. Formålet med nettverketer å understøtte at erfaringer medvelferdsteknologiske løsninger blir delt, atforskere og virksomheter kan samarbeidemer effektivt og at det kan etableres nordiskeinnovasjonsklynger innenfor prioriterteområder.2d Ny mentorordningUlike former for oppfølging og personligbistand kan være avgjørende for å få flereunge med nedsatt funksjonsevne inn iarbeidslivet. Mange undersøkelser viserbehovet for sosial støtte og veiledning for å fåog kunne bli værende i arbeid; særlig blantpersoner med muskel- og skjelettplager ogpsykiske lidelser.Regjeringen foreslår derfor en styrking ogfornying av to av dagens oppfølgingsordninger.Det gjelder funksjonsassistanseordningen(se egen omtale) og fadder- ellermentorordningen. Fadder- eller mentorordningener i dag en lite kjent oppfølgingsordning.Det er uheldig siden erfaringenemed denne type ordninger er positive formange ulike brukergrupper.Mentorordningen skal gi oppfølging tilpersoner som deltar på ulike opplæringstiltakog tiltak innenfor ordinære virksomheter, elleri overgangsfasen fra tiltak til ordinær ansettelse.Ordningen skal sikre tiltaks deltak ereneller den ansatte nødvendig faglig, sosial ogpraktisk støtte ute på arbeids- eller opplæringsplassen.Støttepersonen kan derforvære en medelev/medstudent eller enarbeids kollega som på timebasis gir denstøtten som er nødvendig for at tiltaks deltakereneller den ansatte skal greie å gjennomf øreoppgavene som jobben eller studiene krever.Det vil fra 1.1. 2012 foreligge et nytt regelverkfor mentorordningen som vil omfattepersoner med nedsatt arbeidsevne somdeltar på ulike former for opplærings- ogarbeidsmarkedstiltak innenfor ordinærevirksomheter, samt personer som er på veiinn i ordinære ansettelsesforhold.Mentorordningen har fellestrekk med detlikemannsarbeidet man driver i funksjonshemmedesorganisasjoner. Funksjonshemmedesorganisasjoner mottar statligtilskudd til likemannsarbeid i forbindelse medarbeidsrettede tiltak. Tilskuddet skal stimulereorganisasjonene til å drive likemannsarbeidfor personer med nedsatt funksjonsevnesom enten er på arbeidsrettede tiltak,på vei ut av arbeid eller som kan ha behov foryrkesveiledning og motivasjon for å bliyrkesaktiv. Det er satt i gang en evaluering avtilskudd til funksjonshemmedesorganisasjoner.36 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

2eBrukerstyrt personlig assistentBrukerstyrt personlig assistanse (BPA) er ettjenestetilbud som omfatter de kommunaleomsorgstjenestene praktisk bistand og opp -læring. BPA er beregnet for personer medomfattende funksjonsnedsettelser.Ordningen fungerer i hovedsak slik atbrukeren er arbeidsleder for faste assistenterog bestemmer innenfor det tildelte timetallethvilke oppgaver de skal utføre og når detskal skje. I de ti siste årene har det vært enkontinu erlig vekst i brukere av brukerstyrtpersonlig assistanse, fra nær 700 i 2000 tilmer enn 2 600 i 2010. Nesten tre av femBPA-brukere er i dag under 50 år.Regjeringen vil framover legge til rette for atkommunene kan bygge ut tilbudet med BPAvidere. Dette er spesielt viktig for at personermed omfattende tjenestebehov skal kunnedelta i opplæring og arbeidsliv. Det vises tilnærmere omtale i Helse- og omsorgsdepartementetsbudsjettproposisjon.2fStyrke ordningen medfunksjonsassistanse iarbeidslivetRegjeringen vil i 2012 styrke ordningen medfunksjonsassistanse i arbeidslivet. Ordningenomfatter personer med omfattende fysiskfunksjonsnedsettelse, og innebærer at enlønnet assistent bistår med hjelp til praktiskeformål i arbeidshverdagen.Panelene som har gitt Regjeringen råd harpekt på behovet for nødvendig tilretteleggingog oppfølging på arbeidsplassen.Regjeringen vil derfor styrke forsøksordningenmed funksjonsassistanse i arbeidslivet ogregulere forsøket i en egen forskrift.Econ har evaluert ordningen. 12 Evalueringenviser at funksjonsassistentordningen bidrar tilat personer med sterke funksjonsnedsettelserkommer i jobb og blir værende i jobb.Brukerne var svært fornøyd med ordningen,og ga utrykk for at den betyr mye for at dekan delta i arbeidslivet.2g Styrke muligheter for personermed nedsatt funksjonsevne til åetablere egen virksomhetI oppdragsbrevet til Innovasjon Norge skalverdiskapingspotensialet hos etablerere mednedsatt funksjonsevne omtales. Det er viktigat søknader fra personer med nedsattfunksjonsevne vurderes på lik linje medandre.2h Forsøk med arbeids- ogutdanningsreiserTilrettelagt transport kan være av storbetydning for at personer med nedsattfunksjonsevne skal kunne få eller beholdearbeid. Forsøksordning med arbeids- ogutdanningsreiser er en støtteordning forpersoner med nedsatt funksjonsevne somikke kan nyttiggjøre seg offentlig transporteller egen bil. Ordningen skal dekke behovsprøvdereiseutgifter til arbeid eller utdanning.Det er iverksatt evaluering av forsøksordningenmed arbeids- og utdanningsreiser forå kartlegge de samfunnsøkonomiskekonsekvensene av ordningen, samt hvilkebehov ordningen dekker sett i lys av andreetablerte transportordninger. Evalueringenvil foreligge i 2012. På bakgrunn av dette vildepartementet vurdere videre innretning avordningen. Nåværende forsøksordning vil blividereført i 2012.12ECON: Med litt bistand kan flere jobbe. Evaluering av ordningen med funksjonsassistanse iarbeid. Rapport 2008-039Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 37

3. Virkemidler for å redusere produktivitetsbarrierenSelv med god tilrettelegging og tett oppfølgingav individ og bedrift, vil mangearbeidsgivere vurdere det slik at blantpersoner med nedsatt funksjonsevne vil detvære noen som har lavere arbeidsevne ogproduktivitet enn andre ansatte. Virksomhetenekan derfor oppleve at de tar enøkonomisk risiko dersom de må bære allelønnskostnadene ved å ansette personer hvorarbeidsevnen kan være variabel eller nedsatt.Både for arbeidsgiver og for den enkeltearbeidssøker vil arbeidsinnsats og produktivitetvære en usikker faktor før man fårprøvd ut arbeidsevnen i en konkret arbeidssituasjon.For bedriften vil en feilvurdering avarbeidsevnen kunne representere en risikofor en framtidig utgift, og for den enkelte vildet være en sjanse for å bli påført et sosialtnederlag. Både bedrift og arbeidssøkertrenger derfor ordninger som kan reduseredenne risikoen eller usikkerheten.En måte å redusere dette problemet på kanvære å ta i bruk offentlige lønnstilskudd, ellerå sikre at personer med svak utdanningsbakgrunnfår nødvendig opplæring ogyrkeserfaring.3a Dekke deler av arbeidsgiverslønnskostnaderBruk av eksisterende lønnstilskuddsordningervil bidra til å subsidiere arbeidsgivers lønnskostnaderfor personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er tiltaksplasser i ordinærevirksomheter som kan kombineres med brukav ulike former for oppfølging og tilretteleggingnår det vurderes som nødvendig oghensiktsmessig.Innenfor tiltaksrammen for 2012 vil personermed nedsatt funksjonsevne under 30 år somhar behov for arbeidsrettet bistand bliprioriterert ved tildeling av tiltaksplasser.Dette innebærer samlet sett en forsterket ogmer målrettet innsats mot denne aldersgruppen.Foreliggende lønnstilskuddsordningervil være en sentral del av detarbeidsrettede tilbudet til målgruppen.3b Tiltak innenforutdanningsområdetRegjeringen understreker betydningen av åha strategier og tiltak i både barnehage,grunnopplæringen og i høyere utdanning.Tiltak og strategier som skal forbedre opplæringenog utdanningen har som mål åtreffe alle grupper barn, elever, lærlinger ogstudenter. Gode allmenne ordninger er viktigfor at personer med nedsatt funksjonsevneskal ha god mulighet til å fullføre opplæringog utdanning. Særskilte ordninger og innsatsersupplerer de allmenne ordningene nårdette er nødvendig for å sikre ulike grupperelever, lærlinger og studenter en likeverdigmulighet til å gjennomføre opplæring ogutdanning.Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskapomtaler Regjeringens strategi for tidliginn sats og gode læringsmiljøer for barn, ungeog voksne med særlige behov. Meldingenunderstreker betydningen av at barnehagenog skolen skal bli bedre til å kartlegge ogfølge opp dem som trenger hjelp og støtte.Dersom barnehagen og skolen skal klare åmøte mangfoldet av barn og unges egenskaperog behov, er det nødvendig med merspesialisert og målrettet kompetanse.Kvaliteten i den spesialpedagogiske hjelpenog spesialundervisningen skal bli bedre.Barnehagen og skolen skal ha god tilgang tilhelhetlig spesialpedagogisk støtte over hele38 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

landet, blant annet ved at det statlige spesialpedagogiskestøttesystemet (Statped) skal fåen tydeligere flerfaglig tjenesteprofil. Bedreinformasjon og samarbeid for brukerne avdet kommunale, fylkeskommunale ogstatlige tjenesteapparatet er et prioritertområde. Samarbeidet med foreldre som harbarn med behov for særskilt hjelp og støtteskal også bli bedre gjennom informasjon ogsamordning.I forbindelse med oppfølgingen av Meld. St.18 (2010-2011) Læring og fellesskap vilKunnskapsdepartementet be Utdanningsdirektoratetutarbeide måltall og iverksettetiltak for å rekruttere flere personer mednedsatt funksjonsevne til stillinger i Statped.For Regjeringen er det en hovedsak å få flereungdommer til å fullføre videregåendeopplæring. NY GIV er et treårig prosjekt somhar som mål å etablere et varig samarbeidmellom stat, fylkeskommuner og kommunerfor å bedre elevenes forutsetninger for åfullføre og bestå videregående opplæring.Denne innsatsen vil også elever medfunksjonsnedsettelser kunne dra nytte av.Universitetene og høyskolene er etteruniversitets- og høyskoleloven gitt ansvaretfor studentenes læringsmiljø. Dette gjelderogså studenter med nedsatt funksjonsevne.Etter lovens § 4-3 skal institusjonene sørge forat læringsmiljøet er uformet etter prinsippetom universell utforming. Dette innebærer atlæringsmiljøet skal være slik at alle studenteruavhengig av funksjonsevne kan gjennomførehøyere utdanning med minst mulig brukav særløsninger. Utdanningsinstitu sjoneneskal ha kontaktpersoner for studenter mednedsatt funksjonsevne. Denne tjenesten skalgi informasjon om hvordan lærested ogstudium er tilrettelagt. I tillegg til dette er detved flere institusjoner også etablert såkalte”karrieresentra” som yter bistand og råd tilstudenter ved overgangen til arbeidslivet.Dette er et tilbud som også studenter medfunksjonsnedsettelser vil kunne dra nytte av.For at personer med nedsatt funksjonsevneskal kunne delta og gjennomføre høyereutdanning, er det på noen områder viktig atforholdene blir særskilt tilrettelagt for dennegruppen. Det har lenge vært særordninger istudiefinansieringen for studenter mednedsatt funksjonsevne. Regjeringen har desiste årene forbedret studiefinansieringenfor personer med nedsatt funksjonsevne.I 2009-2010 ble definisjonen av hvem somomfattes av særordningene endret, og fra ogmed 2011-2012 er det innført flere tiltak forå bidra til at flere personer med nedsattfunksjonsevne skal få mulighet til å ta høyereutdanning.Studenter som ikke kan ta arbeid ved sidenav utdanningen eller ha sommerjobber,kan få et ekstra månedlig stipend samtutdannings støtte også i sommermånedene.Studenter som er forsinket i utdanningen pågrunn av at forholdene ved lærestedet ikke ertilpasset studentens nedsatte funksjonsevne,kan få hele utdanningstøtten som stipenddersom han eller hun blir mer enn ett årforsinket i utdanningen.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 39

4. Virkemidler for å redusere informasjons- og holdningsbarrierenPersoner med nedsatt funksjonsevne kan lettbli oversett som arbeidskraft. Negativeholdninger og mangel på informasjon vilkunne utgjøre en barriere for arbeidssøkeremed nedsatt funksjonsevne. Dette er barrierersom finnes i befolkningen som helhet,hos arbeidsgivere, kollegaer på arbeidsplassenm.v. Men også blant personer mednedsatt funksjonsevne kan det finnesholdninger og mangel på informasjon somutgjør en hindring for å komme i arbeid.En forutsetning for å få arbeidsrettet bistander at man er registrert hos Arbeids- ogvelferds etaten. Det er derfor viktig at denenkelte henvender seg til Arbeids- ogvelferdsetaten.Informasjons- og holdningsbarrieren kanblant annet reduseres gjennom å etablerenye arenaer for utprøving av arbeidsevnen,arbeidstrening og arbeidsdeltakelse forpersoner som mangler arbeidslivserfaring.Det kan også reduseres gjennom tiltak somlegger til rette for et aktivt informasjons- ogholdningsskapende arbeid overfor ulikeaktører og grupper i samfunnet.4a Styrke tilbudet omarbeidspraksisplasserSom en del av jobbstrategien vil det skje ensærskilt prioritering av tilbudet om arbeidspraksisplasserinnenfor ordinært arbeidsliv.Siktemålet er å kunne gi unge med nedsattfunksjonsevne uten tidligere erfaring fraarbeidslivet en mulighet til å prøve seg i enordinær jobb, ev. for en kortere periode.Regjeringen foreslår at 500 tiltaksplasser blirspesielt avsatt til strategiens målgruppe.Dette vil bl.a. være arbeidspraksisplasser.4b Utvikle et samarbeid medkommunal sektorPraksisplasser kan gi både virksomheter ogpersoner med nedsatt funksjonsevne nyttigerfaring. Kommunene er en stor arbeidsgivermed mange arbeidsoppgaver og muligheter,og har allerede i dag en høyere andelpersoner med nedsatt funksjonsevne blantsine ansatte enn privat og statlig sektor. Deter innledet et samarbeid med KS om hvordankommunal sektor kan bidra ytterligere. Detvil bl.a. bli vurdert om dette kan realiseresinnen for rammene av arbeidsmarkedstiltaketarbeids praksis i ordinær virksomhet. Formåleter å gi arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevnenødvendig arbeidserfaring og opplæring.4c Traineeprogram i statligevirksomheterI 2011 startet Regjeringen opp det tredjetraineeprogrammet for personer med nedsattfunksjonsevne og høyere utdanning.Programmene har hatt som siktemål årekruttere kvalifiserte medarbeidere til statenog tilby intensiv opplæring for å styrke deresmuligheter i arbeidslivet. Samtidig har siktemåletvært å bidra til å øke kompetansen ogerfaringen hos statlige arbeidsgivere mht. årekruttere og tilrettelegge for dennegruppen.Et viktig resultat av programmene har vært atman har klart å skape økt oppmerksomhetom at mange personer med nedsattfunksjonsevne er en verdifull arbeidskraftressurspå arbeidsplasser med høye krav tilfaglighet, tempo og kvalitet. I mangevirksomheter var det opprinnelig lite erfaringmed denne gruppen, og mange ledere harhatt nytte av å få mer erfaring med40 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

nødvendig tilrettelegging. Det ble en øyeåpnerfor mange ledere at funksjonsnedsettelserfort kom i bakgrunnen når det vargod match mellom kvalifikasjonskrav ogtraineens kompetanse.Erfaringene med traineeprogrammene erevaluert gjennom forskningsrapporter fraFafo og Arbeidsforskningsinstituttet, og vilforhåpentlig kunne danne grunnlag forvirksomheter i andre sektorer.Regjeringen legger opp til at traineeprogrammetblir en fast ordning, og at et nyttprogram basert på invitasjon til virksomheteneskal starte opp i 2012.4d Praksisplasser i statligevirksomheterFornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet(FAD) vil i tråd med anbefaling frabrukerpanelet og erfarings- og idépanelet,vurdere muligheten for å involvere statligearbeidsplasser mer aktivt når det gjelder åopprette arbeidstrenings- og opplæringsplasser.4e Egne prosjektleder- ellerkoordinatorstillinger i ArbeidsogvelferdsetatenGod iverksetting og oppfølging av jobbstrategiener nødvendig for å få økt overgangentil arbeid blant personer med nedsattfunksjonsevne. Det skal gjennomføres etomfattende avklaringsarbeid i etatengjennom behovs- og arbeidsevnevurderinger,og det skal utformes en hensiktsmessigarbeidsrettet bistand til personer som oftehar liten eller ingen arbeidserfaring. Denneinnsatsen vil kreve personellressurser ogutvikling av målrettet kompetanse i etaten.Regjeringen foreslår derfor å opprette egneprosjektleder- eller koordinatorstillinger ihvert fylke samt i Arbeids- og velferdsdirektoratetknyttet til jobbstrategien.Arbeids- og velferdsetatens systematiskesatsing på utvikling av metode og kompetanseheving er viktig for å videreutvikleetatens innsats. For å styre og koordineredette arbeidet kreves personellressurserknyttet til ledelse og oppfølging. En styrkingav personellressursene vil legge til rette forkonsolidering, forankring og oppfølging avstrategien i iverksettingsfasen og undergjennomføring av strategien.En ordning med fylkeskoordinatorer knyttettil Nasjonal Strategi for arbeid og psykiskhelse, har blitt evaluert av Telemarksforskning.Erfaringene har vært gode. Enhovedkonklusjon er at fylkeskoordinatorenespådriverrolle er viktige med tanke på å sprenye tiltak i Arbeids- og velferdsetaten. 134fNye stillinger i Arbeids- ogvelferdsetaten somarbeidslivscoacherRegjeringen foreslår i forbindelse medjobbstrategien å opprette en ordning medarbeidslivscoacher i hvert fylke. Deresoppgave vil være å støtte arbeidsgivere sommøter utfordringer knyttet til å ansettepersoner med nedsatt funksjonsevne, samtbidra med støtte for å hindre utstøting ogfrafall fra arbeidslivet. Dette er stillinger somblir knyttet til arbeidslivssentrene i fylkene.13Geir Møller, Bent Aslak Brandtzæg og Joar Sannes: “Evaluering av fylkesvise koordinatorstillingeri NAV og bruk av øremerkede tiltaksmidler”. Telemarksforskning. Rapport 238. 2007.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 41

Manglende kunnskap og erfaring med å haansatte med nedsatt funksjonsevne kan bidratil at mange arbeidsgivere opplever det somusikkert og risikofylt å ansette unge mednedsatt funksjonsevne. Et forsøksprosjektmed arbeidsgiverloser i regi av Nasjonalstrategi for arbeid og psykisk helse (2007-2012) er evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet(AFI). Erfaringer fra dette forsøketviser at arbeidsgivere har fått god bistand fralosene, og var svært fornøyd med den fagligestøtte som ble gitt både i krevendeenkeltsaker og på systemnivå. Arbeidsgiverlosenrepresenterer en type kompetanse somer etterspurt fordi den ofte ikke finnes påarbeidsplassen. 144g Fag- og kompetanseutviklingsprogram i Arbeids – ogvelferdsetatenRegjeringen foreslår å opprette et eget fagogkompetanseutviklingsprogram knyttet tiljobbstrategien. Dette programmet har tosiktemål. Dels vil det rette seg mot å gi kursog opplæring til arbeidsgivere og andreaktører på arbeidsmarkedet. Dette er enmodell som tidligere har vært brukt innenforNasjonal strategi for arbeid og psykisk helse(2007-2012) i regi av arbeidslivsentrene; jf.kurset ”Sees i morgen”. Erfaringene fra dettearbeidet er positive.I tillegg vil det bli igangsatt et eget kompetanseutviklingsprogramrettet mot ansatte iArbeids- og velferdsetaten som etaten selv vilha ansvar for å utvikle i nært samarbeid medbl.a. funksjonshemmedes organisasjoner ogarbeidslivets parter. I dette arbeidet vil ogsåprosjektleder- eller koordinatorstillingene blitrukket inn.4h Informasjon om jobbstrategienSom et ledd i å realisere målene i Regjeringensjobbstrategi for personer med nedsattfunksjonsevne, er det viktig å få ut informasjonom strategiens mål og virkemidler.Det er derfor avsatt egne midler til dettearbeidet. Formidling av informasjon kan skjegjennom informasjonskanaler i Arbeids- ogvelferdsetaten, via arbeidslivets parter ellervia funksjonshemmedes egne organisasjoner.Informasjonsformidling er et viktig virkemiddelbåde rettet mot personer mednedsatt funksjonsevne som søker jobb, elleroverfor arbeidsgivere som vil ansette eller tainn unge med nedsatt funksjonsevne påarbeidsrettede tiltak. Det er også viktig for åholde brukerorganisasjoner og andre berørteaktører informert om arbeidet medstrategien.4iInnsatsområder innenfor denstatlige arbeidsgiverpolitikkenFornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet(FAD) er som ansvarlig for denoverordnede arbeidsgiverpolitikken i statensærskilt opptatt av å støtte virksomhetene ideres arbeid med å nå sine sektorspesifikkemål. Som del av dette har FAD vært opptattav å stimulere til en økt bevissthet om atmangfold i personalpolitikken kan bidra til åbedre måloppnåelse innen kjerneoppgavene.14Angelika Schafft og Øystein Spjelkavik: “Arbeidsgiverlos - evaluering av pilotprosjekt”. Underveisrapport.AFI notat nr. 6. 201042 Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

4jOppfølging og evaluering avjobbstrategienEn systematisk oppfølging av strategien ernødvendig for å vite om strategien gjennomføressom forutsatt, og i hvilken grad denbidrar til økt sysselsetting i målgruppen.Oppfølgingen blir todelt. Arbeids- ogvelferdsdirektoratet vil løpende rapportereom oppnådde resultat, og det vil bli satt igang en ekstern evaluering av gjennomføringenog virkningene av strategien.4k Felles stillingsutlysningBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet(BLD) har innledet et samarbeid medorganisasjonen Unge funksjonshemmededer alle stillingsannonser fra BLD blir publisertpå organisasjonens nettside; jobbressurs.no. Målet er at annonsene skal nå så mangesom mulig av jobbressurs.no sine lesere, ogdermed bidra til et bredere rekrutteringsgrunnlagtil departementet.Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet(BLD) har tatt initiativet til å fågjennomført en samfunnsøkonomisk analyseav kost nadene og gevinstene ved å økesyssel settings graden blant personer mednedsatt funksjonsevne.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 43

Vedlegg 2

Nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevneNedsatt funksjonsevne eller funksjonsnedsettelseer en betegnelse på individetsfysiske, psykiske eller kognitive forutsetningerog funksjoner. Fysiske funk sjoner kan omfattefor eksempel bevegelses-, syns - eller hørselsfunksjon,eller kroniske lidelser som allergi,hjerte- og karsykdommer, lungesykdommermv. Psykiske funksjoner omfatter evnen til åmestre tanker, følelser og atferd, og evnen tilå tilpasse seg endringer og håndtere motgang.Eksempler på kognitive funksjoner erevnen til mestre mentale prosesser somspråk, hukommelse, problemløsning ogervervelse av kunnskap og erfaringer.Tradisjonelt har funksjonsnedsettelse værtsett på som en egenskap ved individet. Dethar vært nært knyttet til en medisinsk forståelse,hvor funksjonsnedsettelsen har blittsett på som en konsekvens av sykdom ellerskade. I løpet av de siste 20 årene har denbiologisk-medisinske forståelsen blittutfordret. Det er blitt pekt på at en slikforståelse ikke tar tilstrekkelig hensyn tilsamfunnet som omgir personen.Den definisjonen vi i dag bruker av funksjonsnedsettelseer relasjonell. Den tar utgangspunkti forholdet mellom individets funksjonsevneog de krav som både fysiske ogsosiale omgivelser stiller til den enkelte i ulikefaser av livet. Funksjonsnedsettelsen oppstårnår det er et gap eller misforhold mellomindividets forutsetninger og de krav miljøeteller samfunnet stiller til funksjonsevne påområder som er av vesentlig betydning for åetablere og opprettholde selvstendighet ogen sosial tilværelse. En funksjonsnedsettelsebehøver derfor ikke innbære begrensninger isamfunnsmessig deltakelse. Grad av tilretteleggingog universell utforming av samfunnog arbeidsliv vil påvirke dette.Personer med nedsatt arbeidsevne ogpersoner med nedsatt funksjonsevneDet veksles både i velferdslovgivningen, ioffentlige dokumenter og i ulike undersøkelsermellom begrepene personer mednedsatt arbeidsevne og begrepet personermed nedsatt funksjonsevne. Til forskjell frapersoner som det offentlige hjelpeapparatetgjennom ulike former for kartlegging konkluderermed har nedsatt arbeidsevne, knyttesgruppen av personer med nedsatt funksjonsevnesom hovedregel til hva folk selv oppfattersom funksjonsnedsettelse og tarder med utgangspunkt i en subjektiv ogpersonlig vurdering. I praksis vil gruppen avpersoner med nedsatt funksjonsevneoverlappe gruppen av personer med nedsattarbeidsevne, men personer kan ha nedsattfunksjonsevne uten at dette påvirkerarbeidsevnen i vesentlig grad.Statistisk sentralbyråsarbeidskraftundersøkelseSom funksjonshemmede i SSBs arbeidskraftundersøkelsenregnes personer som selvoppfatter det slik at de har en funksjonshemming,basert på følgende spørsmål:«Med funksjonshemning menes fysiske ellerpsykiske helseproblemer av mer varigkarakter som kan medføre begrensninger idet daglige liv. Det kan for eksempel væresterkt nedsatt syn eller hørsel, lese- ogskrivevansker, bevegelseshemninger, hjerteellerlungeproblemer, psykisk utviklingshemning,psykiske lidelser eller annet. Har duetter din mening en funksjonshemning?»SSB baserer seg således på respondentenessub jek tive vurderinger. Man blir også iundersøkelsen spurt om hva slags funksjonshemmingeller helseproblem man har.Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne 45

Utgitt av:ArbeidsdepartementetOffentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer fra:Departementenes servicesenterInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefon: 22 24 20 00Publikasjonskode: A-0031 BDesign: Magnolia design asIllustrasjon: Grafisk FormTrykk: 07 Gruppen 09/2011 – opplag 3000