komme i arbeid og være yrkesaktive. Planenskal blant annet bedre tilgjengelighet tilundervisningsbygninger, bygninger <strong>med</strong>arbeidsplasser, IKT, infra struktur og kollektivetransportmidler.Spesielt om tiltak knyttet til et universeltut<strong>for</strong>met kollektivtransportsystemDet følger av diskriminerings- og tilgjengelighetslovenat universell ut<strong>for</strong>ming er definertslik at infrastruktur og kollektive transportmidleri så stor grad som mulig skal kunnebenyttes av alle mennesker, i alle aldre og<strong>med</strong> ulike <strong>for</strong>utsetninger.Det finnes ingen samlet tilstandsvurdering avdet <strong>no</strong>rske kollektivtransportnettet. I tilleggtil at selve holdeplassen eller stasjonen ikollektivtransportnettet og ferjekaiene eruniverselt ut<strong>for</strong>met, er det viktig atadkomsten til kollektivsystemet også ertilgjengelig. Dette innebærer målrettetinnsats over lang tid.Det er behov <strong>for</strong> oppgradering av knutepunkter,terminaler, stoppesteder ogholdeplasser på stamvegnettet og påstasjonene i jernbanenettet. Tiltakenekonsentreres til <strong>no</strong>en utvalgte geografiskeom råder, og til de mest trafikkerte kollektivårene,slik at de kan samordnes og bidra til ågjøre overganger mellom ulike transportmidlerenklere. På denne måten sikres godtilgjengelighet <strong>for</strong> ulike gruppers behov ogreisemønster.Tiltak i Nasjonal transportplan (2010–2019)som skal bidra til å nå målet om et universeltut<strong>for</strong>met transportsystem:• Bussmateriell: For nye <strong>for</strong>stads- ogekspressbusser som skal gå i rute, er detfra 1. januar 2010 stilt krav omtilgjengelighet <strong>for</strong> funksjonshem<strong>med</strong>e.• Jernbanemateriell: NSB har etprogram <strong>for</strong> oppgradering av tog somblant annet innebærer bedrettilgjengelighet, <strong>for</strong> eksempel ved at detpå <strong>no</strong>e av materiellet monteres en rullestolheis.NSB har inngått kontrakt omleveranse av 50 nye togsett som skaltilfredsstille kravene til universellut<strong>for</strong>ming. Det legges opp til at togsettenegradvis skal settes i drift fra 2012.1e Helse- og omsorgspolitiskevirkemidlerArbeid er viktig <strong>for</strong> folkehelsen. Et inkluderendearbeidsliv som <strong>for</strong>ebygger sykefravær,hindrer utstøting og gir alle menneskermulighet <strong>for</strong> å delta i arbeidslivet, har storverdi <strong>for</strong> Norge som samfunn samtidig somdet bidrar til deltakelse, selvhjulpenhet ogverdighet <strong>for</strong> alle grupper herunder <strong>personer</strong><strong>med</strong> <strong>nedsatt</strong> <strong>funksjonsevne</strong>. St. meld. nr. 20(2006-2007) Nasjonal strategi <strong>for</strong> å utjevnesosiale helse<strong>for</strong>skjeller legger føringer <strong>for</strong> enpolitikk også på dette området. Godeuniverselle, helsefremmende ordningerkombinert <strong>med</strong> tiltak direkte rettet motutsatte grupper, kan være <strong>med</strong> på å bidratil at <strong>personer</strong> <strong>med</strong> <strong>nedsatt</strong> <strong>funksjonsevne</strong>kommer i arbeid.32 <strong>Jobbstrategi</strong> <strong>for</strong> <strong>personer</strong> <strong>med</strong> <strong>nedsatt</strong> <strong>funksjonsevne</strong>
I Samhandlingsre<strong>for</strong>men pågår utviklingsarbeidsom også omfatter <strong>for</strong>hold som angår<strong>personer</strong> <strong>med</strong> <strong>nedsatt</strong> <strong>funksjonsevne</strong>. Helsehjelpkan være et viktig element når detgjelder å kunne delta i arbeidslivet, eller åkomme tilbake til arbeid. Viktige helsetjenesteri denne sammenheng er diag<strong>no</strong>stisering,behandling, opplæring, opptreningog/eller rehabilitering. Ny lov om helse- ogomsorgstjenester i kommunen er en viktigdel av samhandlingsre<strong>for</strong>men. I loventydeliggjøres funksjonen som personligkoordinator, og ansvaret <strong>for</strong> individuell planlegges til koordinerende enhet i kommunen. Ilov om helsepersonell er det presisert en plikt<strong>for</strong> helsepersonell til å delta i arbeidet <strong>med</strong>individuell plan.Innen<strong>for</strong> spesialisthelsetjenesten er det enrekke tiltak både i sykehus, i poliklinikk,gjen<strong>no</strong>m ambulante tjenester og gjen<strong>no</strong>mlærings- og mestringssentre. Viktige tiltakskjer også i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonersom de regionale helse<strong>for</strong>etakenehar avtale <strong>med</strong>. Flere av disseinstitusjonene har utviklet tilbud der overgangtil arbeid står sentralt.I henhold til ny helse- og omsorgstjenestelovfra 1. januar 2012, er sosial, psykososial og<strong>med</strong>isinsk habilitering og rehabilitering enlovpålagt oppgave <strong>for</strong> kommunene. Dette erdefinert som tidsavgrensede, planlagteprosesser <strong>med</strong> klare mål og virkemidler hvorflere aktører samarbeider om å gi nødvendigbistand til brukerens egen innsats <strong>for</strong> åop p nå best mulig funksjons- og mestringsevne,selvstendighet og deltakelse sosialt og isamfunnet. Kommunen skal ha oversikt overbehov og planlegge slik virksomhet.Omsorgstjenesten vil også være en viktigaktør <strong>for</strong> mange unge <strong>med</strong> <strong>nedsatt</strong> <strong>funksjonsevne</strong><strong>for</strong> å kunne delta i arbeids livet.Slike tjenester kan være hjemme sykepleie,personlig assistanse, herunder praktiskbistand og støttekontakt samt brukerstyrtpersonlig assistanse (BPA). Kommunene skalsørge <strong>for</strong> at innbyggerne får et tjenestetilbudsom er helhetlig, sammen hengende ogtilpasset den enkelte bruker. Et sentralt trekkved <strong>Regjeringen</strong>s politikk <strong>for</strong> de kommunalehelse- og omsorgs tjenestene er å vektleggelivskvalitet, mestring og trygghet i hverdagen.Kommu nen skal sikre nødvendigtilbud av tjenester som kan bidra til stimuleringav egen læring, motivasjon, øktfunksjons- og mestringsevne, likeverd ogdeltagelse. Tjenestene skal tilbys og ytesut fra et brukerperspektiv, samordnet,tverrfaglig og planmessig, i eller nærmestbrukerens vante miljø i en <strong>for</strong> brukerenmeningsfylt tilværelse. Dette understrekesi ny helse- og omsorgstjenestelov.Med bakgrunn i dette er det naturlig at ungemennesker <strong>med</strong> rett til nødvendig omsorgstjenesteblant annet kan <strong>for</strong>vente at hjelpenkommer tids<strong>no</strong>k til at det er mulig å nåjobben eller skolen. Dette vil i den enkelte sakkunne følge av kravet til <strong>for</strong>svarlige tjenester,herunder at den enkelte pasient eller brukerskal gis et verdig tjenestetilbud, jf. helse- ogomsorgstjenesteloven § 4-1. Muligheten<strong>for</strong> sysselsetting kan være avgjørende ivurderingen av både omfang av tjeneste ogtype tjeneste. Personer <strong>med</strong> behov <strong>for</strong>tjenester skal gis et vedtak som beskrivertjenestetilbudet til vedkommende. Det erviktig at vedtaket er tilstrekkelig presist til atpersonen gis <strong>for</strong>utsigbarhet.Personer <strong>med</strong> nevrologiske lidelser har hattden sterkeste veksten blant den kommunaleomsorgstjenestens brukere de siste årene.Helse- og omsorgsdepartementet vilgjen<strong>no</strong>m Nevroplan 2015 bidra til å styrkekompetanse og kvalitet i det kommunaletjenestetilbudet til den målgruppen.<strong>Jobbstrategi</strong> <strong>for</strong> <strong>personer</strong> <strong>med</strong> <strong>nedsatt</strong> <strong>funksjonsevne</strong> 33