Juristkontakt 7 - 2011

More documents

Recommendations

Info

Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Personlige lønnsforhandlinger: Fremhev dine gode arbeidsrelasjoner Advokatfullmektig Roar Thun Wægger rtw@jus.no Er det rimelig at mange kvinner er mer nølende når det gjelder å forhandle på egne vegne, fordi det fortsatt eksisterer en holdning om den feminine stereotype kvinnen som uselvisk omsorgsperson? Det å forhandle på en påståelig, selvhevdende måte står i kontrast til denne, og den sosiale kostnaden av å motsi den kvinnelige stereotypen kan være vesentlig. Forhandlingsleder Rikke C. Ringsrød rcr@jus.no Kvinner belastes ofte med større sosiale kostnader enn menn når de forhandler sin egen lønn. I en undersøkelse fra USA fant Hannah Riley Bowles fra Harvard Kennedy School, Linda Babcock fra Carnegie Mellon University og Lei Lai fra Vanderbilt University at testpersonene, dvs. forhandlingsmotpartene, oppfattet kvinner som forhandlet for bedre lønnsbetingelser som vesentlig mer krevende og mindre «hyggelige» enn de som ikke krevde det de ønsket. Konsekvensen av dette var at testpersonene var mindre tilbøyelige til å jobbe med kvinnene som forhandlet. Denne sosiale kostnaden viste seg å være substansielt større for kvinner enn for menn. Derimot, når kvinner argumenterer på vegne av andre, forsvinner denne sosiale kostnaden. Er dette et amerikansk fenomen, eller kjenner norske kvinner seg igjen i disse erfaringene? Hvorfor er det i så fall slik? Tenk på ryktet etter forhandlingene Om slike stereotype holdninger kun er amerikanske eller du kjenner igjen et snev av dem, som mann eller kvinne, foreslår jeg at du setter deg to mål for din kommende lønnsforhandling: 1. Få dine lønnsbetingelser innfridd. 2. Skape et positivt inntrykk som vedvarer etter forhandlingene. Det andre målet er like viktig som det første. Dersom din atferd i forhandlingene underminerer ditt rykte, kan de økonomiske gevinstene bli overskygget av langsiktige karrierekostnader. Hva kan du så gjøre for å skape de beste muligheter for bedre betingelser? Forskningen til Bowles viser at du må fokusere på å kommunisere ut hvor mye du liker de oppgaver du har på jobben, hvor godt du trives i organisasjonen og hvor mye du setter pris på å jobbe med dine kollegaer. Forskningen indikerer at kvinner kan forbedre sine lønnsbetingelser ved å ta i bruk det Bowles kaller relational accounts. I en lønnsforhandling formidler en slik rela- 48 Juristkontakt 7 • 2011
tional account både legitimiteten av ditt krav og din hensyntagen til relasjonsforholdene i organisasjonen. Synliggjør positive arbeidsrelasjoner Her er to metoder som virket effektivt i Bowles forskning: 1. Her brukte forhandleren «vispråk» og forklarte at en overordnet foreslo at hun skulle fremme lønnskravet. Dette formidlet at hun er en del av et positivt organisasjonsmessig relasjonsforhold. 2. Her fikk forhandleren trukket oppmerksomheten til hennes egenskaper som forhandler, identifiserte den som en nøkkelferdighet hun brakte inn i virksomheten. Når testpersonene ble konfrontert med begge disse strategiene, sammenlignet med kun et krav om lønnsøkning, var de mer villige til å innfri lønnskravene og arbeide med de kvinnelige forhandlerne i fremtiden. Disse to metodene kan være til hjelp når du nå leter etter kreative måter å rettferdiggjøre ditt krav på, og som også signaliserer din oppriktige omtanke for virksomheten og relasjonsforholdet til kollegaer. En annen tilsvarende metode ble brukt av en senior medarbeider som ble klar over, for andre gang, at en mannlig underordnet tjente mer enn henne. Hun henvendte seg til sin overordnede som om hun pekte på en feil hun var trygg på at de ønsket å rette opp. «Jeg vet selskapet ikke ønsker at en underordnet tjener mer enn en overordnet, og jeg er sikker på at du er enig i at vi må korrigere dette.» Hun fikk sitt krav innfridd. Betydningen av god kommunikasjon Jeg snakket ovenfor om betydningen av relasjonsforhold i forhandlinger. Hennes fremgangsmåte viser et annet sentralt element – betydningen av god kommunikasjon i forhandlinger. Å være indirekte med hint, at du gir uttrykk for en observasjon eller at du kamuflerer sannheten som en spøk, hjelper deg ikke. Når du velger å fremme et krav, må du være direkte og tydelig om hva du tenker og så spørre etter motpartens reaksjon. Du kan være direkte og tydelig dersom du samtidig er åpen og nysgjerrig. Når du spør om noe, f.eks. et lønnskrav, så still ikke et ja/nei-spørsmål. Da setter du for mye på spill og motparten i et dilemma; enten innfrir eller avviser vedkommende. Dette er unødig ubehagelig for begge parter. Jeg vil at du i stedet skal tilstrebe og forstå hvordan motparten tenker om lønnskravet ditt. Det vil føre til en toveis samtale, en dialog, om lønnskravet som naturligvis er viktig for deg. En måte kan være; «Jeg ønsker å få vite mer om hvordan du og virksomheten tenker mht mine lønnsbetingelser. Fra mitt ståsted opplever jeg at en oppjustering av mine betingelser snart er passende, men hjelp meg å forstå hvordan du ser på dette?» I forhandlinger er evnen til å stille mange og gode spørsmål kombinert med argumentasjon en stor styrke. Tenk på hvordan du selv ville bli møtt. Lokale forhandlingen i staten: Så mye styr for så lite penger! En forhandling om knapper og glansbilder som i tillegg har sentrale føringer for bruken av pengene – er det egentlig noe poeng med lokale forhandlinger når avsetningene er så små? Svaret er et rungende jaaa! Siste del av lønnsoppgjøret står for døren i statlig sektor, og lokale tillitsvalgte bretter opp ermene og er klare for nye forhandlingsrunder på sin arbeidsplass. Resultatet fra årets mellomoppgjør endte med en avsetning til lokale 2.3.3-forhandlinger med 0,25 % av lønnsmassen (inkludert resirkulerte midler). Ekstra midler fra arbeidsgiver Vi må tilbake til 2007 for å finne en sentral avsetning til lokale forhandlinger i et mellomoppgjør. Norges Juristforbund var pådrivere sammen med resten av foreningene i Akademikerne Stat for å tilføre penger til det lokale forhandlingsbordet. Uten avsetningen på 0,25 % ville 2011 vært et år med begrenset mulighet for å forhandle lønn annet enn etter hjemler med strikte kriteriegrunnlag (2.3.4 og 2.3.8). Ved å tilføre sentrale midler til 2.3.3-hjemmelen, ser vi også at mange arbeidsgivere legger til egne budsjettmidler for å imøtekomme virksomhetens behov og utfordringer Juristkontakt 7 • 2011 49
Page 1 and 2: JURIST k o n t a k t w w w . j u r
Page 3: Innhold 5 6 12 Leder Georg Fredrik
Page 6 and 7: Ny styreleder av Fritt Ord - Vernet
Page 8 and 9: Høyesterett ble spurt om å søke
Page 10 and 11: Velkommen til Juristenes Fagdager 2
Page 12 and 13: Tildeles Rettssikkerhetsprisen Hedr
Page 14 and 15: Det er en stor svakhet at det i det
Page 16 and 17: Frist for Dommernes Understøttelse
Page 18 and 19: Seks år med Spesialenheten Spesial
Page 20 and 21: Jan Egil Presthus har ledet Spesial
Page 22 and 23: Johan Martin Welhaven - assisterend
Page 24 and 25: Stortingets menneskerettig Storting
Page 26 and 27: 20 år siden kommunismens fall i Ba
Page 28 and 29: I 1991 var Latvias parlament barrik
Page 30 and 31: innføre alle de lovene som bygget
Page 32 and 33: Han stiftet advokatforeningen, skre
Page 34 and 35: Juristforbundets hovedstyre Foresl
Page 36 and 37: Justungt Høyre Jurister ble ordfø
Page 38 and 39: Statens bygningstekniske etat Flytt
Page 40 and 41: Min arbeidsplass Juristkontakt bes
Page 42 and 43: Min arbeidsplass Man må klare ”
Page 44 and 45: Libyas jurister sentrale i overgang
Page 46 and 47: Æresdoktorer ved Det juridiske fak
Page 50 and 51: Arbeidslivet med å rekruttere og b
Page 52 and 53: Fagartikkel Opplysninger om kunders
Page 54 and 55: Meninger | Fag | Debatt begjærte b
Page 56 and 57: Meninger | Fag | Debatt Narkotika e
Page 58 and 59: Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo S
Page 60 and 61: Statens sivilrettsforvaltning er et
Page 62 and 63: HØYESTERETT Høyesterett er landet
Page 64 and 65: Nytt om navn Vi gratulerer med dage
Page 66 and 67: Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo S
Page 68: Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. August

Juristkontakt 7 - 2011

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?