Juristkontakt 7 - 2011

More documents

Recommendations

Info

Fagartikkel Opplysninger om kunders internettvaner kan optimalisere markedsføringen En rekke firmaer tilbyr i dag analyseverktøy for å bedre markedsføringen på egne nettsteder. Virksomhetene vil kunne få viktig informasjon som gir mer målrettet og tilpasset reklame dersom kundenes atferd kan spores. Av advokat Arve Føyen, Føyen Advokatfirma DA og advokat Frode Bergland Bjørnstad, EDB ErgoGroup Det blir også lettere å analysere effekten av markedsføringen. Kunder og brukere kan også oppfatte det som positivt å erstatte intetsigende reklame med informasjon om produkter som han/hun finner mer interessante. Personopplysningsloven og ekomloven setter imidlertid en del begrensninger for hva som er tillatt. Hvor går grensene for hva som er lov? Ettersom markedsføringsloven og personopplysningsloven er relativt generelle, var det inntil i fjor uklart hvor grensen for slik markedsføring går. Artikkel 29-gruppen har imidlertid bidratt til å klargjøre grensen. Uttalelsen fra artikkel 29-gruppen i 2010 gjelder bare sporing som foregår over flere sider (”tracking of individuals across multiple websites”), men denne gir også veiledning for grensene for sporing og bruk av informasjon knyttet til en og samme side. I uttalelsen gir Artikkel 29-gruppen uttrykk for at slik reklame kan innebære et stort inngrep i personvernet. Overvåking av individers surfevaner kan gi tredjeparter et detaljert bilde av en persons nettliv. Uttalelsen gir uttrykk for at selv om «surfeadferdsmarkedsføring» kan gi fordeler for brukeren og virksomhetene, kan implikasjonene for brukerens personvern være betydelige. Særlig fremhever gruppen at tilbydere av slik adferdsmarkedsføring kan være bundet av EUs regler for elektronisk personvern ved bruk av cookies. Direktivet, som også gjelder for Norge, krever samtykke før sporingsenheter som cookies kan installeres på brukerens datamaskin. Hvem er artikkel 29-gruppen? Gruppen er utnevnt av EU-kommisjonen til å avgi tolkningsuttalelser knyttet til personvern for å sikre en enhetlig tolkning av personvernlovgivningen i EU. Datatilsynet legger derfor stor vekt på disse uttalelsene ved sin forståelse av det norske regelverket. Gruppen er etablert med grunnlag i EUs personverndirektiv artikkel 29 og består av representanter for nasjonale datatilsynsmyndigheter i EU-statene, EUs egen personvernmyndighet og Europakommisjonen. Gruppen er kompetent til å undersøke og stille spørsmål ved implementeringen av personverndirektivene. Dette gjør de ved å komme med anbefalinger, uttalelser og arbeidsdokumenter. Hva kan gjøres for å sikre at slik markedsføring er lovlig? Artikkel 29-gruppen krever som nevnt at annonsørene må innhente samtykke før opplysinger og informasjonskapsler blir lagret. Informasjonen som gis før samtykket innhentes, må være dekkende for den sporingen som finner sted. Brukerne må således få god informasjon om hvordan informasjonen samles inn og hvordan den brukes på en rask og enkel måte. Hvor lenge kan en virksomhet bruke informasjonen til markedsføring dersom brukeren har gitt sitt samtykke? Dette avhenger av samtykkets utforming. Det som imidlertid følger av uttalelsen, og for så vidt også av den norsk markedsføringslovgivning, er at det må etableres en enkel og effektiv mekanisme slik at brukerne kan trekke tilbake sitt samtykke. Er det tilstrekkelig å henvise til nettleserinnstillingene? De fleste nettlesere har i dag innstillinger som gjør at cookies kan nektes. De fleste nettleserne er innstilt slik at, med mindre standardinnstillingene aktivt endres, vil cookies kunne installeres uten kundens uttrykkelige aksept. Da det er et krav om aktivt samtykke fra brukeren før cookies installeres, vil nettleserinnstillingen derfor i utgangspunktet ikke oppfylle kravet i definisjonen av samtykke om en aktiv og uttrykkelig handling. Hva gjelder i forhold til barn? Av hensyn til barns sårbarhet har gruppen lagt til grunn at online adferdsmarkedsføring ikke skal rettes mot barn. Dette er trolig i samsvar med det som allerede følger av personopplysningsloven og markedsføringsloven i Norge. I Norge vil barn normalt være definert som personer under 15, men alderen må vurderes konkret ut fra type markedsføring. Når det gjelder innsamling av personopplysninger om barn, vil det i tillegg være nødvendig å innhente samtykke fra foreldre eller foresatte. Skal dette gjøres over internett, må det foretas noen grep for å sikre at det er foreldrene eller de foresatte som faktisk samtykker på vegne av barnet. 52 Juristkontakt 7 • 2011
Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Overvåking i arbeidslivet Kommentar til Mari Hersoug Nedbergs innlegg om overvåking i arbeidslivet - Juristkontakt 6/11 Av advokat Kjetil Edvardsen, Fagforbundet Meninger | Fag | Debatt Stangvik påpeker med rette at det å henvise folk til å si opp jobben ikke kan være eneste ledetråd hvis man ikke vil utføre uetiske eller ulovlige pålegg. Hva man skal gjøre i en slik situasjon er vanskelig. Sett fra den enkeltes perspektiv er det viktig å fastholde retten til å ikke bli utsatt for sanksjoner om man nekter slik medvirkning og også om man benytter seg av varslingsretten. Sett fra samfunnets perspektiv er det viktig å formidle en forventning til hver enkelt om ikke å medvirke til uetiske eller ulovlige pålegg. Jurister er sosialisert til å være konforme og opptre innenfor jussens hierarkiske autoritetsstruktur. Dette er både en forutsetning for rettsstaten, men også en trussel mot den. Det er ikke noe mål at jurister blir sosialisert til underkastelse, men det er en konsekvens av en utdanning og en profesjon som bygger på et sterkt fag- Hans Petter Graver (Foto: Stig Weston) lig hierarki og på at noens argumenter teller mer enn andres slik dette er formalisert gjennom rettskildelæren. Utfordringen er å skape situasjoner hvor hver enkelt evner å se når det systemet forlanger bryter mot rettsstatsverdiene og å handle i forhold til dette. Gjennom utdanning, annen sosialisering og de mange små trivielle oppgavene man utfører i jobben blir mange både blinde og handlingslammet. Overgrep fremstår som både nødvendige og legitime og motstand fremstår som både nytteløst og risikabelt. Den beste motstand ligger selvsagt i å arbeide for at de sosiale og økonomiske forholdene i samfunnet ikke utvikler seg slik at samfunnets demokratiske institusjoner og humane verdigrunnlag ikke bryter sammen. Men i tillegg må vi hele tiden arbeide med oss selv og hverandre for å redusere antallet som medvirker til uetiske og ulovlige handlinger. Den beste måten å gjøre det på et ved å holde en levende diskusjon om dette når forholdene er slik at diskusjon er mulig. Min bok er et bidrag til denne diskusjonen og jeg håper mange kaster seg på, både i Juristkontakt og i andre fora. Høyesterett avsa den 19. mai 2011 en kjennelse som innebærer at arbeidsgivere har vid adgang til å benytte informasjon om sine ansatte som de har fått tilgang til gjennom bruk av GPS-teknologi på arbeidsplassen. Bakgrunnen for saken: Avfallsservice AS henter avfall i en rekke kommuner i Troms. For et par år siden ble det installert GPS-systemer i renovasjonsbilene. Hensikten var å bedre bedriftens mulighet for effektiv drift gjennom bedre kundebehandling og dokumentasjon av arbeidsutførelse. De ansatte var positive til tiltaket, men var samtidig opptatt av at informasjonen som ble innhentet gjennom GPS-systemet kun skulle benyttes til de formål partene på arbeidsplassen var enige om. Partene var enige om at GPS-systemet ikke skulle benyttes som et kontrolltiltak overfor arbeidstakerne. Omtrent ett år senere blir fire ansatte i Avfallsservice AS presentert for utskrifter fra GPS-loggen som viser at de har tatt pauser utover det som kan aksepteres. Tre blir tildelt Overvåking i arbeidslivet Fra krysspress til illusorisk vern av arbeidstakers rettigheter? Av Mari Hersoug Nedberg, rådgiver i Datatilsynet Hva skjer når arbeidsgiver iverksetter kontrolltiltak overfor sine ansatte i strid med regelverket? Ny rettspraksis trekker i retning av at det kan lønne seg med et lettvint forhold til lover og regler. Slik kan det ikke være. Fafo-rapporten Kontroll og overvåking i arbeidslivet peker på at arbeidstaker utsettes for en rekke overvåkings- og 48 Juristkontakt 6 • 2011 Det var i forrige utgave av Juristkontakt at Datatilsynets Mari Hersoug Nedberg skrev om kontrolltiltak i strid med regelverket. advarsel, mens en av arbeidstakerne blir oppsagt. Nord-Troms tingrett avsa dom den 11. juli 2011. Oppsigelsen stod seg, og denne delen av saken vil ikke bli påanket. Det prinsipielt interessante ved sakskomplekset er de personvernrettslige sider. I all hovedsak er det tre regelsett som her er av interesse: Lovbruddet medfører ingen formelle eller reelle sanksjoner ”For det første veiingen av sivilprosessuelle grunnhensyn om fri bevisføring opp mot måten bevis er fremskaffet på. Arbeidstakeren i Avfallsservice AS kontrolltiltak i arbeidshverdagen, og antyder at regelverket er vanskelig tilgjengelig og lite kjent blant både arbeidsgivere og arbeidstakere. LO har jobbet aktivt for en gjennomgang av reglene, og Arbeidsdepartementet har igangsatt en kartlegging. Det overordnede spørsmålet er om arbeidstaker er tilstrekkelig godt vernet eller om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre arbeidstakernes rettigheter. Arbeidstaker er vernet mot inngående kontroll av arbeidsgiver gjennom en rekke bestemmelser i arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven. Det stilles krav om at kontrolltiltak skal være saklig og ikke uforholdsmessig belastende. Det skal gjennomføres drøfting med tillitsvalgte, de ansatte skal gis informasjon, og kontrolltiltaket skal evalueres jevnlig. Personopplysninger som fremkommer av kontrolltiltaket skal ha behandlingsgrunnlag, bare brukes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i virksomheten, og ikke brukes til andre uforenlige formål. Videre skal opplysningen være relevante, oppdaterte, og ikke lagres lenger enn det som er nødvendig, og den enkelte har krav på innsyn i egne opplysninger. For å styrke arbeidstakers vern har Arbeidstilsynet fått kompetanse til å gi pålegg og tvangsmulkt til arbeidsgivere som har iverksatt ulovlige kontrolltiltak. Datatilsynet har på sin side Juristkontakt 7 • 2011 53
Page 1 and 2: JURIST k o n t a k t w w w . j u r
Page 3: Innhold 5 6 12 Leder Georg Fredrik
Page 6 and 7: Ny styreleder av Fritt Ord - Vernet
Page 8 and 9: Høyesterett ble spurt om å søke
Page 10 and 11: Velkommen til Juristenes Fagdager 2
Page 12 and 13: Tildeles Rettssikkerhetsprisen Hedr
Page 14 and 15: Det er en stor svakhet at det i det
Page 16 and 17: Frist for Dommernes Understøttelse
Page 18 and 19: Seks år med Spesialenheten Spesial
Page 20 and 21: Jan Egil Presthus har ledet Spesial
Page 22 and 23: Johan Martin Welhaven - assisterend
Page 24 and 25: Stortingets menneskerettig Storting
Page 26 and 27: 20 år siden kommunismens fall i Ba
Page 28 and 29: I 1991 var Latvias parlament barrik
Page 30 and 31: innføre alle de lovene som bygget
Page 32 and 33: Han stiftet advokatforeningen, skre
Page 34 and 35: Juristforbundets hovedstyre Foresl
Page 36 and 37: Justungt Høyre Jurister ble ordfø
Page 38 and 39: Statens bygningstekniske etat Flytt
Page 40 and 41: Min arbeidsplass Juristkontakt bes
Page 42 and 43: Min arbeidsplass Man må klare ”
Page 44 and 45: Libyas jurister sentrale i overgang
Page 46 and 47: Æresdoktorer ved Det juridiske fak
Page 48 and 49: Arbeidslivet Råd fra Juristforbund
Page 50 and 51: Arbeidslivet med å rekruttere og b
Page 54 and 55: Meninger | Fag | Debatt begjærte b
Page 56 and 57: Meninger | Fag | Debatt Narkotika e
Page 58 and 59: Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo S
Page 60 and 61: Statens sivilrettsforvaltning er et
Page 62 and 63: HØYESTERETT Høyesterett er landet
Page 64 and 65: Nytt om navn Vi gratulerer med dage
Page 66 and 67: Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo S
Page 68: Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. August

Juristkontakt 7 - 2011

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?