Last ned Skagerak Energis Ã¥rsrapport 2003 - Skagerak Energi AS

ÅRSRAPPORT 2003

innhold 

4 

Hva er Skagerak 

7 

Konsernsjefens ord 

8 

Virksomhet 

Skagerak Energi AS 

Skagerak Kraft AS 

Skagerak Nett AS 

skagerak årsrapport 2003 2

22 

30 

55 

58 

Årsberetning 

Årsregnskap 

Summary 

in English 

Adresser 

3 skagerak årsrapport 2003


Dette er Skagerak 

Visjon: 

”Skagerak skal være 

den viktigste kilden til 

et pulserende og kraftfullt 

lokalsamfunn” 

Kort om konsernet 

Skagerak Energi har sitt hovedkontor i 

Porsgrunn. Konsernet omsatte for 1,85 mrd 

kroner i 2003, en nedgang på 129 mkr fra 

2002. I løpet av året skjedde det ingen 

endringer på eiersiden. Pr. 31.12.03 hadde 

konsernet 733 fast ansatte som utgjorde 

704 årsverk. 

Formål og forretningsidé 

Skagerak Energis virksomhet er konsentrert 

om produksjon, omsetning og overføring 

av elektrisk kraft og annen energi, 

samt virksomhet som har tilknytning 

til dette. Selskapet skal legge vekt på 

pålitelighet, langsiktig verdiskapning for 

sine eiere, samt utvikling av kompetanse 

hos de ansatte. I all virksomhet skal det 

legges vekt på helse, miljø og sikkerhet. 

Virksomhetsområder 

Forretningsidéen er å være engasjert i hele 

verdikjeden fra elkraftproduksjon til levering 

av energi til sluttbruker. Videre er det 

en målsetting å ha et eierskap innen annen 

ledningsbunden energiforsyning, som for 

eksempel gass og fjernvarme. 

Selskapet har i dag et 100 % eierskap i 

kraftproduksjon og engrosomsetning, samt 

i nettvirksomhet. Disse virksomhetene 

er organisert i henholdsvis Skagerak Kraft 

og Skagerak Nett. Kompetansen i disse 

virksomhetene betegnes som konsernets 

kjernekompetanse. 

Innen kraftomsetning har man organisert 

virksomheten i kraftomsetningsselskapet 

Fjordkraft AS, hvor Skageraks eierandel er 

48%. I tillegg har Skagerak eierandeler innen 

øvrige kjerneområder i verdikjeden, som 

i utviklingen av fjernvarme og naturgass. 

Strategi og mål 

Skagerak har som overordnet strategi 

å være en sentral aktør og en motor for 

samarbeid og restrukturering i sin region. 

Gjennom samarbeid, oppkjøp eller fusjon 

har Skagerak som hovedmål å utøve en 

aktiv og ekspansiv rolle som skal bidra til en 

rasjonell og konkurransedyktig virksomhet. 

Kjerneverdier 

Utvikling og vekst forutsetter en velfungerende 

organisasjon. Viktige redskaper 

for Skagerak i denne sammenheng er 

konsernets kjerneverdier: 

• Åpenhet og tydelig kommunikasjon 

• Utvikling og fornyelse 

• Inspirasjon og arbeidsglede 

• Ivaretakelse og å bry seg om 

Både kjerneverdiene, arbeidsmiljøet, organisasjonen 

og ledelsen følges systematisk 

opp gjennom årlige organisasjons- og lederevalueringer 

med påfølgende utviklingstiltak. 

Hovedtrekk i 2003 

• 2003 ble et godt år for Skagerak, selv om 

både omsetning og resultat er noe mindre 

enn i 2002. 

• Gjennom året har selskapet konsolidert 

sin stilling. 

• Driften har vært stabil, det er investert 

i nye kraftverk og nye regionalnett. 

• Skagerak har offentliggjort sin ambisjon 

om bygging av gasskraftverk i Grenland. 



Hovedtall Skagerak Energi Konsern 

Enhet 2003 2002 2001 

Resultat: 

Brutto driftsinntekter Hele 1.000 kr 1 852 257 1 981 368 1 738 683 

Netto driftsinntekter Hele 1.000 kr 1 782 781 1 921 641 1 633 399 

EBITDA Hele 1.000 kr 955 323 1 195 217 868 727 

Driftsresultat Hele 1.000 kr 569 787 829 712 519 821 

Resultat før skatter Hele 1.000 kr 564 021 729 876 391 908 

Årsresultat Hele 1.000 kr 308 124 459 195 236 948 

Kontantstrøm: 

Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele 1.000 kr 827 440 973 995 620 521 

Investeringer Hele 1.000 kr 503 661 480 359 394 595 

Balanse 31.12: 

Likvide midler Hele 1.000 kr 157 395 121 213 238 393 

Egenkapital Hele 1.000 kr 7 407 532 7 500 443 7 271 248 

Totalkapital Hele 1.000 kr 10 175 794 10 311 684 9 870 992 

Nøkkeltall: 

Avkastning bokført sysselsatt kapital 1) % 6,2 % 9,4 % 5,6 % 

Totalrentabilitet før skatt 2) % 6,4 % 8,2 % 4,9 % 

Totalrentabilitet etter skatt 3) % 3,9 % 5,5 % 3,5 % 

Egenkapitalrentabilitet før skatt 4) % 7,6 % 9,9 % 5,3 % 

Egenkapitalrentabilitet etter skatt 5) % 4,1 % 6,2 % 3,2 % 

Brutto fortjenestemargin 6) % 30,5 % 36,8 % 22,5 % 

Egenkapitalandel 7) % 72,8 % 72,7 % 73,7 % 

Likviditetsgrad 1 8) 1,5 1,4 0,9 

Rentedekningsgrad 9) 4,2 5,6 2,6 

Personal: 

Ansatte 31.12. Antall 761 794 874 

Skagerak Kraft 

Oppnådd pris øre/kWh 32,59 22,30 18,76 

Oslopris øre/kWh 29,39 19,84 18,60 

Produksjon (etter pumping og tap) GWh 4 052 5 142 5 880 

Produksjon i % av normalproduksjon % 80,8 % 106,4 % 121,7 % 

Hel- og deleide kraftstasjoner Antall 47 43 43 

Skagerak Nett 

NVE-kapital Hele 1.000 kr 2 874 342 2 738 589 2 855 623 

Avkastning NVE-kapital % 4,8 % 8,8 % 4,8 % 

Innteksramme Hele 1.000 kr 843 125 844 427 759 810 

Antall kunder 174 899 175 948 175 078 

1. (Driftsresultat * 100) / (Gjennomsnittlig sysselsatt kapital) 

Sysselsatt kapital = Totalkapital - rentefri gjeld 

2. (Resultat før skatt + finanskostn.) * 100 / Gjennomsn. totalkap. 

3. (Årsresultat + finanskostnader) * 100 / Gjennomsn. totalkapital 

4. (Resultat før skatt * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 

5. (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 

6. (Resultat før skatter * 100) / Brutto driftsinntekter 

7. (Egenkapital * 100) / Eiendeler 

8. Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld 

9. (Årsresultat + finanskostander) / Finanskostnader 



Statkraft SF 

66,62 % 

Skien kommune 

15,20 % 

Porsgrunn kommune 

14,80 % 

Bamble kommune 

3,38 % 

Generalforsamling 

Styre 



Skagerak Nett AS 

Skagerak Elektro AS 

100 % 

Energimåling AS 

85 % 

Perpetum Energi og Miljø AS 

80 % 

Andre forretningsområder 

Miljøbil Grenland AS 

40 % 

Fjordkraft AS 

48 % 

Naturgass Grenland AS 

30 % 

Vestfold Trafo Energi AS 

34 % 

Skagerak Varme AS 

50 % 


Konsernsjefens ord 

Fremtiden skaper vi selv 

Skal året 2003 oppsummeres 

med korte stikkord, er 

endring, konsolidering 

og utfordringer 

ord som betegner Skagerak 

ved utløpet av dette året. 

Endring 

Rammebetingelsene i energibransjen er i 

stadig endring. For å være rustet for 

fremtiden trenger Skagerak en robust og 

fleksibel organisasjon som kan tilpasse seg 

endrede rammevilkår. Ved å ha tilstrekkelig 

endringsevne og -vilje kan vi selv beholde 

regien og styre vår egen utvikling, og på 

den måten sikre en trygg fremtid både for 

selskapet og de som arbeider der. 

Fra fusjonen mellom Skiensfjordens 

kommunale kraftselskap (SKK) og Vestfold 

Kraft (VK) i 2001 har Skagerak vært 

gjennom omfattende endringsprosesser. 

Som et resultat av dette er organisasjonen 

kraftig forandret, vi har blant annet færre 

oppmøteplasser og bemanningen er 

redusert med omkring 250 årsverk til 704 

ved utløpet av 2003. 

Konsolidering 

Gjennom 2003 har Skagerak konsolidert sin 

stilling. Driften har vært stabil, og det er 

gjort investeringer i kraftverk og regionalnett. 

Skagerak har økonomisk handlekraft, 

men konkurransemyndighetene legger 

begrensninger på Statkraft for oppkjøp 

av produksjon, noe som igjen påvirker 

Skagerak som alliansepartner. 

Resultatmessig har Skagerak Energi lagt 

bak seg et nytt godt år. Resulatet for 2003 

endte på 564 mkr før skatt mot 730 mkr 

året før. Etter skatt ble resultatet 308 mkr 

mot 730 mkr i 2002. Den resultatmessige 

reduksjonen skyldes i hovedsak nye prinsipper 

for kostnadsføring av pensjoner, 

avsetninger knyttet til restrukturering samt 

at 2002-resultatet inneholdt 112 mkr 

i engangsinntekter. 

Utfordringer 

Skageraks visjon er å være «den viktigste 

kilden til et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn». 

Dette er noe av bakgrunnen for 

at Skagerak ved slutten av året kunngjorde 

sine målsettinger om bygging av et gasskraftverk 

med CO 2 -håntering i Grenland. 

Arbeidet med konsesjonssøknad for gasskraftverket 

vil fortsette i 2004, og det 

knytter seg i denne sammenheng betydelig 

spenning til regjeringens varslede 

stortingsmelding om innenlands bruk av 

naturgass. 

Skagerak vil se etter nye muligheter for 

effektiv drift. Spesielt vil det være viktig 

å se på mulige tiltak for økt verdiskaping 

i rammen av Statkraft-konsernet. Balansert 

målstyring vil også tas i bruk som hjelpemiddel 

for å drive selskapet rasjonelt 

og effektivt. 

En stadig utfordring er at Norge har underskudd 

i kraftproduksjonen, selv i et normalår. 

I 2003 fikk vi en kald vinter som etterfulgte 

en meget tørr høst. Resultatet var rekordhøye 

kraftpriser og betydelig svekkelse av 

bransjens omdømme. Kundetilfredsheten 

hos våre kunder sank kraftig, og vi har en 

betydelig oppgave i å korrigere dette. 

Vårt arbeid mot kundene skal derfor ha 

høy prioritet. 


Virksomhet 

Virksomhet 

Vibecke Utengen (32), kundekonsulent 

Ord som varmer er også en del 

av produktet 

Når kulda setter inn og strømprisene går i taket, gløder telefonlinjene hos Vibecke 

på kundesenteret i Porsgrunn. De fleste er høflige og hyggelige, men hun får også varmet 

ørene sine innimellom. Men like sikkert som at ørevarmerne ringer igjen, 

kommer hun tilbake på jobben neste dag. 

Det er vi i Skagerak glade for. 


Virksomhet 

Virksomhetsstyring 

Skagerak Energi har som 

visjon å være den viktigste 

kilden til et pulserende 

og kraftfullt lokalsamfunn. 

Det er en stor oppgave. 

Framfor alt er det en visjon som forteller at 

vi ønsker å spille en viktig rolle i regionen 

vår, og den absolutt viktigste når det gjelder 

å skape et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn. 

Pulserende og kraftfull henviser følgelig 

til vår forretningsidé om å produsere og 

levere energi, men betydningen strekker seg 

lengre enn som så. I avtaler inngått i 

emisjonen med Statkraft, og den derpå 

følgende fusjonsprosessen fram til 

etablering av Skagerak Energi i 2001, ble 

det lagt til grunn at konsernet skal være 

en sentral aktør og en motor for 

restrukturering i regionen. Skagerak ønsker 

ikke bare å produsere og levere energi. 

Vi ønsker også å lede an i utviklingen av 

regionen vår, og bidra til å løfte distriktet 

vårt utenfor vår virksomhet. 

Det forutsetter selvsagt at vi utvikler 

oss selv. 

VERDIER OG LØFTER 

Skagerak-konsernet har fire interessenter å 

adressere: forholdet til kundene, til eierne, 

til sentrale myndigheter med Statkraftalliansen 

og til de ansatte. 

Til kundene: 

Omdømmet for vår bransje, etter perioder 

med ekstremt turbulente priser i kraftmarkedet 

vinteren 2002/2003, må betegnes 

som dårlig. En overordnet målsetning for vår 

kundekontakt er at selskapet skal framstå 

som en pålitelig og profesjonell leverandør 

av produkter og tjenester til konkurransedyktige 

priser innenfor samtlige av selskapets 

eksisterende og framtidige virksomhetsområder. 

Selskapets ansatte skal i all 

utøvelse av vår virksomhet opptre profesjonelt, 

ryddig og tillitvekkende der hvor 

man er i inngrep med publikum, bedrifter, 

offentlig virksomhet, etc. Dette skal gjelde 

for samtlige virksomheter i konsernet, også 

utenom vår kjernevirksomhet. 

Til eierne: 

Selskapets forhold til eierne skal preges 

av at Skagerak skal være tydelig, initiativtagende 

og premissgivende, blant annet 

gjennom en åpen, tydelig og effektiv kommunikasjon. 

Skagerak skal velge samarbeidsområder 

med Statkraft og allianseselskapene 

som er viktige for Skagerak og som er positive 

for alle parter. Gjennom en god drift av 

selskapet skal eierne sikres en langsiktig og 

god avkastning på kapitalen, både gjennom 

verdistigning og ved avkastning på driften. 

Til myndigheter/alliansen: 

Selskapet skal gjennom sin størrelse og 

anerkjente kompetanse, direkte og gjennom 

bransjens interesseorganisasjoner, samt 

gjennom våre eiere, bidra til å oppnå best 

mulige rammebetingelser for ulike virksomhetsområder 

i konsernet. Innenfor Statkraftalliansen 

skal Skagerak-konsernet være 

en aktiv og positiv medspiller, med det 

siktemål å bidra til størst mulig forbedring 

i selskapenes samlede resultat. 

Til ansatte: 

For all vår virksomhet er krav til en 

kompetent organisasjon av vital betydning. 

De mål man har satt for utvikling av 

selskapet og krav til avkastning er avhengig 

av at man har høyt kompetente medarbeidere 

i alle ledd i organisasjonen. 


Virksomhet 

OVERORDNEDE MÅL 

For å kunne virkeliggjøre vår visjon og 

holde våre løfter, har Skagerak Energi satt 

seg fire overordnede mål: 

Marked 

All aktivitet i konsernet skal være kundedrevet. 

Konsernet retter sin virksomhet 

mot tre svært ulike markeder. Engrosmarkedet 

for elektrisk kraft kjøper vår 

kraftproduksjon, alle abonnenter i vårt 

nettområde «kjøper» vår nettdrift ved 

å betale nettleien, og Fjordkraft selger 

strøm til privat- og bedriftskunder i hele 

Norge. Kundetilfredhetsindeks skal minimum 

være bedre enn gjennomsnittet i bransjen og 

måles regelmessig både for nettkunder og 

Fjordkrafts kunder. 

Driftsøkonomi 

Skagerak skal framstå som et veldrevet og 

kostnadseffektivt konsern. Dette måles 

løpende gjennom benchmarking av kraftverksdrift, 

nettdrift og stab og støttefunksjoner. 

Det er i 2003 etablert et eget 

program for å redusere konsernets kostnader 

med 100 millioner kroner årlig fra år 2006. 

Internt 

Skagerak skal videreutvikle omstillingsevne 

og endringsvilje som et konkurransefortrinn. 

Årlige evalueringer av ledelse og 

organisasjon utføres og følges opp tett. 

Balansert målstyring blir innført i konsernet 

i 2004. 

Eiermessig 

Konsernet skal oppnå best avkastning 

på totalkapital i Statkraft-alliansen. Det er 

konsernets strategiske intensjon at 

Skagerak skal være mest driftseffektiv 

innen alliansen gjennom endringsevne og 

kompetanse for å oppnå tilfredsstillende 

avkastning og utbytte for eierne. 

POSISJONERING 

Skagerak Energi vil være et konsern som 

ligger i forkant i bransjen, med framtidsrettet 

og konkurransedyktig kompetanse innen 

selskapenes kjerneområder og som organisasjon. 

Spesielt vil det bli satset på 

å utvikle organisasjonens evne til omstilling 

og endring. Vi skal framstå som en attraktiv 

arbeidsplass, der den enkelte kan få utfordringer 

på alle nivåer. 

All produksjon og overføring av energi 

påvirker miljøet på ulik måte. Innenfor 

rammen av en sunn økonomisk drift og 

krav til driftssikkerhet, vil vi arbeide 

systematisk for å redusere de negative 

miljøkonsekvensene av vår virksomhet. 

ORGANISASJON 

Som et ledd i endringsvisjonen ble en ny 

organisasjonsmodell presentert i mars 2004. 

Som et grunntrekk, og spesielt i det 

kontinuerlige effektiviseringsarbeidet som 

finner sted, skal det sørges for involvering 

og forankring fra de ansatte. Konsernet skal 

ha en felles, framtidsrettet, helhetlig og 

rettferdig arbeidsgiver,- og personalpolitikk 

som ivaretar de valgte kjerneverdiene. 

Denne politikken skal bidra til at Skagerak 

når sine overordnede mål, og er konkurransedyktig, 

både i bransjen og i markedet. 

Fokus på kompetanseheving/deling og 

læring, alternative karriereveier, lederutvikling 

og evaluering, utviklende 

arbeidsformer og samarbeid, støtte til 

fornyelse og forbedringer, og utvikling og 

forbedring av kunderelasjoner, skal bidra 

til en økning av konsernets intellektuelle 

kapital. 

STYRETS SAMMENSETNING 

Skageraks styre består i dag av ni 

representanter, hvorav seks menn og tre 

kvinner. Styremedlemmene rekrutteres ved 

at tre representanter velges av og blant 

de ansatte, to representanter velges av 

kommunene i Grenland, de resterende fire 

av Statkraft. Kontinuiteten sikres ved at 

hver gruppe søker dette. 

KOMPENSASJON til ledende ansatte 

og styret; se note 6 i regnskapet. Styret 

fastsetter lønn til konsernsjefen. Skagerak 

har årlig evaluering av alle ledere 

i organisasjonen. Som en del av et 

opplærings- og utviklingsprogram har 

selskapet årlig evaluering av alle ansatte. 

Bonus og overskuddsbetaling er regulert 

av tariffavtale (begrenset oppad til 

20 000 kroner per ansatt t.o.m. 2003), og 

er lik for alle, uansett lønn og stilling. 

REVISOR 

Selskapet har hatt et langvarig samarbeid 

med revisor Ernst & Young som har revidert 

regnskapene med Skagerak (og tidligere 

SKK) siden 1959. 


Virksomhet 

Skagerak Kraft 


har ansvaret for 

produksjonsvirksomheten 

i Skagerak-konsernet. 

Selskapets resultater var 

i 2003 preget av et marked 

med høye priser og lav 

produksjon som følge av en 

tørr høst og en streng vinter. 

OVERSIKT 

Skagerak Kraft hadde 911 mkr i driftsinntekter 

i 2003, en nedgang på 79 mkr 

i forhold til 2002. Driftsresultatet før 

avskrivinger endte på 656 mkr. Eiendelene 

utgjør 5 492 mkr. Ved utgangen av 2003 

hadde Skagerak Kraft 102 ansatte, noe som 

utgjorde 98 årsverk. 

Årets resultater er først og fremst preget 

av et marked med høye priser og lav 

produksjon. For Skagerak Kraft startet året 

2003 med en magasinfyllingsgrad på kun 

44,7 %. Tilsvarende var magasinfyllingen for 

Norge som helhet 49,6 % og dette er det 

laveste nivået som er registrert ved nyttår 

siden 1982. Situasjonen var forårsaket av en 

svært tørr høst i 2002, kombinert med streng 

kulde og dermed stort forbruk. Tilstanden 

førte til voldsom stigning i strømprisen. 

I henhold til gjeldende risikodokument 

var noe av produksjonen forhåndssolgt, 

noe som også preget resultatene negativt. 

Videre skal det tillegges at produksjonen er 

knyttet opp mot levering av kraft til lokal 

industri og dette til svært lave priser. 

Skagerak Krafts tradingvirksomhet påvirket 

selskapets resultater positivt i 2003. 

Den totale produksjonen i Skagerak 

Kraft endte på 4 052 GWh, noe som er 

963 GWh under normalt. Tilsiget var på 

101,5 % av normalt, mens magasinfyllingen 

ved året slutt lå på 49,6 %. Dette er 17,6 % 

under normalt. 

VIRKSOMHETEN 

Skagerak Kraft har ansvaret for produksjonsvirksomheten 

i Skagerak-konsernet. 

Selskapets ledelse er lokalisert i Porsgrunn. 

Selskapet har i dag hel- eller deleide kraftverk 

i åtte fylker i Sør-Norge. Sum midlere 

årsproduksjon er ca 5,0 TWh, fordelt på 

44 kraftverk, hvorav 24 er heleide og driftes 

selv, mens 20 kraftverk er deleide. I tillegg 

drifter selskapet ett kraftverk for en 

annen eier. 

Selskapet har også ansvaret for en 

relativ stor portefølje av fysiske og finansielle 

kraftkontrakter. Det drives også 

en begrenset tradingvirksomhet. 

STRATEGI OG MÅL 

Skagerak Kraft skal være en regional eier og 

driver av kraftverk. Selskapet har som 

ambisjon å vokse innenfor dette feltet og 

skal ha en offensiv holdning til oppkjøpsmuligheter 

og den videre geografiske fokus 

vil da være Telemark, Buskerud og Vestfold. 

Dette er i tråd med de samarbeids- og aksjonæravtaler 

som er inngått med Statkraft. 

Skagerak Kraft har blinket ut to hovedmål: 

1) Den oppnådde gjennomsnittlige salgsprisen 

på produsert kraft skal ligge 10 % 

høyere enn gjennomsnittlig spotpris 

(timeveid) målt over en treårs periode. 

2) PA Consulting Group publiserer årlig en 

benchmark-undersøkelse over de mest 

kostnadseffektive kraftprodusentene i 

landet. I denne undersøkelsen er det en 

målsetning for Skagerak Kraft å komme 

blant de tre beste selskapene i kategorien 

«Totale kostnader eksklusiv rehabilitering 

per veid vedlikeholdsobjekt (VVO)» 

I henhold til Skagerak Energis «Effektiviserings- 

og forbedringsprosjekt» har 

Skagerak Kraft som målsetning å øke driftsresultatet 

i 2006 med 22 mkr i forhold 

til 2002. Dette tilsvarer et driftsresultat på 


Virksomhet 

600 mkr i 2006 (alle tall i 2002 kr). Dette 

resultatet forutsetter samme markedspriser 

i 2006 som 2002. 

GASSKRAFTVERK 

Når det blir aktuelt å bygge ut gasskraftverk, 

er det selskapets mål å ha en aktiv 

rolle. Målsetningen er å være en førende 

kraft i realisering av et gasskraftverk 

i Grenland innen 2010. Skagerak Kraft tar 

sikte på å ha tilstrekkelig kompetanse 

og kapital til alene å kunne realisere et 

gasskraftverk. Prosjektet kan eventuelt 

realiseres i samarbeid med andre. For å 

kunne oppnå en god totalvirkningsgrad for 

kraftverket, vil en tett integrasjon med 

industrimiljøet på Herøya og/eller Rafnesanleggene 

være viktig. 

DRIFTEN I 2003 

Selskapet har i 2003 arbeidet for å konsentrere 

eierskapet av produksjonsanlegg til 

selskapets definerte kjerneområde, det vil si 

Telemark, Buskerud og Vestfold. Videre er 

det en målsetning å selv stå for driften 

i flere av de anleggene selskapet har eierskap 

i. Dette arbeidet vil fortsette i 2004. 

På slutten av året iverksatte Skagerak 

Kraft, som en del av konsernets effektiviseringsprosjekt, 

en omfattende prosess for 

å effektivisere driften av selskapets kraftstasjoner. 

Det arbeides for å skape større 

driftsenheter der man inviterer eksterne 

selskaper inn for å drive flere kraftstasjoner 

sammen. Skagerak Kraft har hatt god 

erfaring med denne driftsformen fra 

Numedal, der man driver kraftstasjoner 

sammen med Statkraft SF. Her ble det i 2001 

inngått en avtale om å drive selskapenes 

produksjonsanlegg sammen. Det ble 

utviklet en modell for samdrift med en felles 

ledelse som i ettertid har vist seg svært 

økonomisk gunstig. Det er en målsetting 

å implementere samme modell i Valdres og 

i Telemark. I Valdres er det Vannkraft Øst og 

Foreningen til Begnavassdragets Regulering 

som er samarbeidspartner, mens det i 

Telemark vil være Statkraft, Agder m.fl. 

som peker seg ut. I 2004 vil selskapet 

intensivere arbeidet med å hente ut 

synergier som ligger i å samarbeide med 

selskapets største aksjonær Statkraft SF. 

I tillegg er det satt i gang tiltak for 

å endre risikoprofilen. Selskapet har også 

orientert seg mot nye forretningsområder 

(gasskraft m.m.) 

Tilgjengeligheten i selskapets produksjonsapparat 

var gjennomgående god i 

2003. Utilgjengelighet har ikke i vesentlig 

grad lagt begrensinger på selskapets agering 

i kraftmarkedet og det er lagt ned mye 

ressurser på å innføre tilstandsstyrt vedlikehold, 

et arbeide som vil fortsette i 2004. 

Selskapet har i 2003 kartlagt mulighetene 

for økt produksjon gjennom ombygging 

av eksisterende stasjoner og utbygging av 

tidligere ervervede fall. Foreløpige analyser 

viser at selskapet har mulighet til å øke sin 

produksjon med ytterligere ca 400 GWh 

gjennom slike tiltak. Sammen med alliansepartnere 

har Skagerak Kraft etablert 

selskapet Småkraft AS. Selskapet skal, 

i samarbeid med private grunneiere, bygge 

ut små vannkraftverk. Målsetningen er å 

realisere 2,5 TWh i ny produksjonskapasitet 

de neste ti åra, og det er ved årsskiftet 

2003/2004 allerede inngått avtaler om 

utbygging av ca 500 GWh. 


Virksomhet 

Åbjøra kraftstasjon ble i 2003 satt i ordinær 

drift etter at man erstattet den gamle 

stasjonen med en ny. Det har pågått en 

omfattende rehabilitering av Hjartdøla 

kraftstasjon, et arbeid som vil fortsette i 

2004. Skagerak Kraft overtok fra årsskiftet 

2002/2003 fire kraftstasjoner i Kragerøvassdraget 

fra Orkla Borregaard. Samlet har 

disse stasjonene en årlig produksjon på 

78 GWh. 

Sykefraværet i Skagerak Kraft lå i 2003 

på 3,3 % og dette er 0,2 % bedre enn i 2002. 

Langtidsfraværet lå på 1,9 %, mens korttidsfraværet 

lå på 1,7 %. Det har ikke vært 

noen skader med fravær i 2003. 

MARKEDSUTSIKTER 

Kraftproduksjonen opererer innenfor et 

deregulert nordisk marked som er under 

kontinuerlig utvikling. Markedet er preget 

av sterk konkurranse både i engrosmarkedet 

og innenfor sluttbrukermarkedet. 

Mye kan tyde på at man får en avtrapping 

av forbruksveksten i Norden i årene 

framover. Årsaken til det er de forpliktelsene 

landene i området har tatt på seg i 

forbindelse med Kyoto-avtalen og at det er 

forventning om høyere priser på elektrisk 

kraft i årene framover. Kraftintensiv 

industri i Norge vil gradvis få faset ut 

subsidierte kraftkontrakter, og det er grunn 

til å tro at noe av denne industrien også kan 

bli nedlagt. 

Selskapet regner dog ikke med dramatiske 

endringer og anslår at forbruket vil 

stige noe også de neste ti årene i det nordiske 

elbørsområdet. 

Utbyggingen av storskala vannkraft i 

Norden er stort sett over, og det som er 

igjen er stort sett små prosjekter som ikke 

kan bidra vesentlig til en bedre kraftbalanse. 

Det kan dog være lønnsomt å 

bygge ut småskala vannkraft hvis man kan 

få den godkjent under begrepet Grønn kraft 

(< 10 MW) og man kan utstede såkalte 

grønne sertifikater på grunnlag av denne 

kraften. Skagerak Kraft vil derfor fortsette 

sitt engasjement på dette området. 

Vinteren 2002/2003 har vist at man 

opererer med knappe marginer i den nordiske 

kraftbalansen. Med fortsatt forbruksvekst 

vil en måtte regne med at lignende tilstander 

vil kunne opptre med økende hyppighet. 

Det er å forvente at kraftmarkedet 

vil legge seg på en høyere prisbane enn vi 

har vært vant til, men disse vil være svært 

ustabile, avhengig av nedbør og temperatur 

i Norden. 

Produksjonsvirksomheten karakteriseres 

ved relativt stabile og kontrollerbare 

kostnader, mens inntektene i hovedsak er 

avhengige av et meget variabelt nordisk 

kraftmarked. Selskapet forventer derfor en 

stigende avkastning på sine investeringer 

i årene framover, men resultatene vil svinge 

fra år til år. 


Virksomhet 

Hovedtall siste tre år 

Her er nøkkeltallene for Skagerak Krafts resultater i 2003, sammenlignet med de to siste årene. 

PORTEFØLJE (GWh) 2001 2002 2003 

Produksjon (GWh) 5 880 5 047 4 052 

Industrikraft -350 -350 -350 

Konsesjonskraft -440 -438 -442 

Andre kontrakter 297 450 302 

Prissikring -1 696 -1 173 -1 613 

Netto eksponering 3 691 3 536 1 949 

RESULTATREGNSKAP 2001 2002 2003 

Netto driftsinntekter 866 864 990 326 911 324 

Sum driftskostnader 392 693 366 464 400 826 

Driftsresultat 474 171 623 862 510 498 

Netto finansposter -84 163 -57 481 -61 479 

Skattekostnad 148 005 218 117 232 858 

Resultat 242 003 348 264 216 161 

BALANSE 2001 2002 2003 

Totalkapital 5 761 746 5 545 304 5 551 454 

Egenkapital 3 637 276 3 697 181 3 805 110 

Egenkapitalandel 63 % 67 % 69 % 

AVKASTNING 

Egenkapitalrentabilitet før skatt 10,7 % 15,3 % 11,8 % 

Totalkapitalrentabilitet etter skatt 5,7 % 7,3 % 5,0 % 

Egenkapitalrentabilitet etter skatt 6,7 % 9,4 % 5,7 % 


Virksomhet 

Skagerak Nett 

Skagerak Nett AS har lagt 

bak seg et spesielt år. 

Driftinntektene økte, 

nettleien økte, men framfor 

alt økte presset fra kunder 

og media. Nettvirksomheten 

har som mål å bli ett av 

landets beste nettselskaper. 

OVERSIKT 

Skagerak Nett hadde 1 171 mkr i driftsinntekter 

i 2003, en nedgang på to mkr fra 

2002. Driftsresultatet før avskrivninger endte 

på 316 mkr. Det er foretatt avsetninger til 

innvilgede førtidspensjoner og til innvilgede 

sluttpakker på i alt ca 83 mkr i årets regnskap. 

Nettanleggene har en bokført verdi på 

2 874 mkr pr 31.12.2003. Eiendeler utgjør 

totalt 3 836 mkr. Ved utgangen av året 

hadde Skagerak Nett 503 årsverk, en reduksjon 

på ca 110 siden fusjonen i 2001. 

2003 ble innledet med stort fokus på 

energibransjen generelt og Skagerak Energi 

spesielt. De høye kraftprisene og økning 

i nettleien førte til at selskapet hadde et 

enormt press fra kunder og media hele 

første halvår. Med lavere kraftpriser 

normaliserte situasjonen seg i siste halvår 

selv om nettselskapet igjen økte nettleien fra 

1. september. 

VIRKSOMHETEN 

Skagerak Nett AS har ansvaret for distribusjon 

av elektrisitet (strøm) i Skagerak-konsernet. 

Selskapet har hovedkontor på Kullerød 

i Sandefjord med avdelinger i Holmestrand, 

Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. 

Selskapet har områdekonsesjon for hele 

Vestfold og i de fire Grenlands-kommunene 

Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Skagerak 

Nett kjøpte regionalnett fra Statnett i 2002 

og overtok ansvaret fra 1.1.2003. Selskapet 

eier og drifter etter dette ca 90 % av alt 

regionalnett i Vestfold og Telemark. 

Tilsammen ca 175 000 kunder er 

tilknyttet selskapets nett som har en total 

utstrekning på ca 17 500 km og inkluderer 

ca 4 700 trafo-/nettstasjoner. Transportert 

energi til kundene i distribusjonsnettet 

endte i 2003 på ca 4 354 GWh, en reduksjon 

på ca 4,8 % fra året før. 

Selskapet har monopol på levering av 

strøm innenfor sitt konsesjonsområde og er 

dermed underlagt myndighetenes monopolregulering. 

Hvert år tildeles en ramme som 

skal dekke alle kostnader knyttet til drift og 

vedlikehold av nettet, inklusive pålagte 

myndighetsoppgaver. Rammen skal også 

finansiere fornyelse og nyinvestering av 

nettanleggene i tillegg til å gi eierne en 

definert avkastning på kapitalen som er 

bundet til nettanleggene. 

I tillegg til å sikre alle strømkunder 

sikker leveranse av strøm, er det også nettselskapenes 

ansvar å sørge for at hver 

kunde får forbruket av strøm riktig målt. Alle 

måledata blir oversendt kundenes strømleverandører 

som grunnlag slik at alle kunder 

skal få regning i henhold til virkelig forbruk. 

Selskapet har avtale med akkreditert 

laboratorium som sikrer at målerne hos 

kundene hele tiden er innenfor gjeldende 

kvalitetskrav. 

Skagerak Nett fakturerer alle sine 

kunder for nettleie og sender felles faktura 

for strøm og nettleie til kunder som har 

strømavtale med Rauma Kraft og Fjordkraft. 

Nettselskapet har også ansvaret for det 

stedlige el-tilsyn, det vil si å utføre kontroll 

av elektriske anlegg og å gjennomføre 

produkt- og leverandøroppfølging på vegne 

av myndighetene. 

STRATEGI 

Skagerak Nett har tatt mål av seg til å bli et 

av landets beste nettselskaper. 

Dette skal oppnås gjennom å levere gode 


Virksomhet 

økonomiske resultater – en forutsetning for 

at eierne skal være fornøyde og at selskapet 

skal ha råd til en utvikling som vil gi fornøyde 

kunder og ansatte. For å få til dette, 

skal leveransekvaliteten være bedre enn 

monopol-reguleringen foreskriver. De ansatte 

skal gjennom sin kompetanse være en drivkraft 

i arbeidet med å oppnå de ønskede 

resultatene. 

Med utgangspunkt i selskapets bestående 

kompetanse, ønsker Skagerak Nett 

å bidra til at det etableres ny forretningsvirksomhet 

innenfor Skagerak-konsernet. 

Skagerak Nett vil ta aktivt del i den 

omstrukturering som over tid vil finne sted i 

bransjen. Selskapet mener at det vil være 

naturlig å se Telemark, Vestfold og Buskerud 

som ett virksomhetsområde. Det vil være 

ønskelig å få til et nærmere samarbeid mellom 

nettselskapene i den nevnte regionen, 

uavhengig av de eiermessige forhold. 

Som datterselskap av Skagerak Energi 

AS, vil Skagerak Nett også ha en posisjon i 

Statkraft-konsernets nedstrømsvirksomhet. 

Det foregår et samarbeid med de øvrige 

nettselskapene i alliansen for å samordne 

virksomhetene og for å ta ut synergigevinster 

der forholdene ligger til rette for 

det. Skagerak Nett vil ha et betydelig 

engasjement innenfor dette samarbeidet for 

å sikre at selskapet kan dra nytte av de forbedringsmuligheter 

som alliansearbeidet gir. 

Myndighetenes regulering av nettselskapene 

er avgjørende for de resultatene 

som selskapene kan skape. Skagerak Nett 

vil sammen med de øvrige allianseselskapene 

og/eller gjennom EBL, arbeide aktivt for 

å utvikle reguleringsregimet mest mulig 

hensiktsmessig. I klar tekst betyr det 

rammer som gjør det mulig å gi eierne en 

god avkastning på midlene som bindes i 

nettvirksomheten, og rammer som gir en 

god rolledeling mellom de ulike aktørene i 

el-markedet. 

Skagerak Nett har inngått en strategisk 

samarbeidsavtale med Statnett som er 

systemoperatør for det norske strømnettet, 

og som samtidig har driftsansvaret for 

sentralnettet. Arbeidet med å utvikle samarbeidet 

innenfor denne avtalen vil fortsette. 

Siktemålet er å få til samfunnsøkonomiske 

gode løsninger for nettutviklingen mellom 

sentralnettet og regionalnettet til Skagerak 

Nett. 

DRIFTEN I 2003 

Den enorme pågangen fra kunder og media 

preget naturlig nok det første halvåret. Med 

lavere kraftpriser normaliserte situasjonen 

seg i siste halvår selv om nettselskapet igjen 

økte nettleien fra 1. september. 

Selskapet har hatt meget høy leveringssikkerhet 

i 2003, helt fram til første helg i 

desember da hele Østlandet ble rammet av 

kraftig vind med trær som blåste ned over 

linjene. Takket være godt vedlikehold i hele 

2002 og 2003, ble skadene svært begrensede 

innenfor nettselskapets ansvarsområde. 

Samtlige berørte fastboende hadde strømmen 

tilbake i løpet av 18 timer. Arbeidet 

med å høyne leveringssikkerheten i deler av 

nettet har pågått for full kraft også i 2003. 

Det aller meste skal være utført i løpet av 

2004. 

Selskapet deltar med omkring 5 000 

hustander i et prosjekt for toveiskommunikasjon 

som muliggjør mer effektiv avregning 

og oppfølging av forbruk. Resultatene 


Virksomhet 

fra prosjektet vil bli evaluert med sikte på 

å ta systemet i bruk hos samtlige kunder 

i området. 

Siden fusjonen fant sted, har antallet 

fysiske oppmøtesteder blitt redusert. Pr 

årsskiftet 2003/2004 hadde selskapet ni 

adresser, dette antallet vil bli ytterligere 

redusert i årene framover. 

MARKEDSUTSIKTER 

Nettselskapenes rammebetingelser gis som 

nevnt av myndighetene ved Norges vassdrags- 

og energidirektorat (NVE). Samtidig 

pålegges selskapene krav fra Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om 

forhold som griper direkte inn i driften av 

selskapene. Nettreguleringen fra NVE 

etableres for fem år av gangen, og det er nå 

igangsatt et større arbeid for å vurdere 

dagens reguleringsregime fram mot 1.1.2007 

da ny reguleringsperiode trer i kraft. 

Basert på flere forhold – 

1) Samfunnets holdning til el-bransjen 

generelt og nettselskapene spesielt er 

endret som følge av det spesielle året 

2003. 

2) Store deler av det norske el-nettet er 

modent for fornyelse/utskifting. 

3) Større fokus på leveringssikkerhet og 

leveringskvalitet som følge av nasjonale 

og internasjonale hendelser i 2003. Det 

er overveiende sannsynlig at det vil 

komme endringer i rammebetingelsene 

for Skagerak Nett fra 1.1.2007. Det er 

for tidlig å anslå hvilken effekt dette vil 

ha på selskapets videre virksomhet. 

Samfunnets holdning til nettselskapene er 

kraftig endret de siste årene. El-nettet ble 

stort sett bygget i en tid da dugnadsånden 

ennå var levende og landet skulle gjenoppbygges 

etter siste verdenskrig. Etter innføring 

av Energiloven i 1991, har bedriftsøkomiske 

forhold blitt stadig viktigere for 

bransjen. Dette har helt tydelig smittet over 

på kundemassen. De siste årene har det 

blitt mer tidkrevende og kostbart å skaffe 

nettselskapet nødvendige rettigheter for å 

kunne drifte og vedlikeholde nettet. 

Videre er dagens tarifferingsforskrifter 

laget ut fra en utjevningstanke. Med 

utgangspunkt i en gjennomsnittlig kostnad 

pr kunde, får alle kunder innenfor et 

definert område (som er tilknyttet nettet på 

samme nivå) samme type tariff uavhengig 

av den virkelige kostnaden for å knytte den 

bestemte kunden til nettet. Også på dette 

området oppleves at holdningene er i ferd 

med å endre seg, i alle fall hos alle dem som 

ville komme gunstigere ut dersom reelle 

kostnader skulle bli lagt til grunn for hva 

hver enkelt skulle betale for distribusjon av 

strøm. Tilsvarende problemstilling gjelder 

for kompensasjon ved feil og avbrudd 

i strømleveransene. 

Det er ikke utenkelig at dette kan bli 

et politisk tema. Konsekvensene for 

nettselskapene vil bli store dersom dagens 

«solidaritetslinje» blir endret da et mer 

individuelt system vil kreve langt større 

administrative ressurser. 

Skagerak Nett er også forberedt på de 

diskusjoner som vil komme om nettmonopolets 

utstrekning. Det kommer stadig 

innspill/utspill som setter spørsmålstegn 

ved ulike deler av de ansvarsområder som 

i dag er definert innenfor monopolet, for 

eksempel diskusjonene omkring el-tilsynet 

og ansvar for avregning og fakturering. 


Virksomhet 

Hovedtall siste tre år 

Her er nøkkeltallene for Skagerak Netts resultater i 2003, sammenlignet med de to siste årene. 

MARKEDSFORHOLD 2001 2002 2003 

Levert energi til sluttkunder 

i distribusjonsnettet (GWh) 4 711 4 574 4 354 

KILE-kostnader (1000 kr) 11 440 9 985 16 308 

Nettap distribusjonsnett (%) 5,1 5,6 5,1 

Nettap regionalnett (%) 0,9 1,0 1,0 

RESULTATREGNSKAP 2001 2002 2003 

Netto driftsinntekter 1 008 627 1 172 996 1 171 032 

Sum driftskostnader 871 703 901 171 1 045 181 

Driftsresultat 136 923 271 825 125 851 

Netto finansposter -37 024 -6 177 -4 888 

Skattekostnad 28 467 74 843 34 026 

Resultat 71 432 190 805 86 937 

BALANSE 2001 2002 2003 

Totalkapital 3 696 142 3 735 022 3 836 520 

Egenkapital 2 651 863 2 680 667 2 668 017 

Egenkapitalandel 71,7 % 71,7 % 69,5 % 

AVKASTNING 

Egenkapitalrentabilitet før skatt 3,77 % 9,91 % 4,53 % 

Totalkapitalrentabilitet etter skatt 1,93 % 5,11 % 2,27 % 

Egenkapitalrentabilitet etter skatt 2,69 % 7,12 % 3,26 % 


Virksomhet 

Øvrig virksomhet 

Skagerak Energi har som 

hovedmål å være engasjert 

i samtlige kjerneområder 

i verdikjeden fra elkraftproduksjon 

til levering 

av energi til sluttbruker. 

FJORDKRAFT AS 

Innen kraftomsetning har man organisert 

virksomheten i kraftomsetningsselskapet 

Fjordkraft AS. Dette ble etablert sammen 

med BKK og Statkraft i april 2001. 

Skageraks eierandel er 48 %. 

Selskapet omsatte i 2003 for 3,3 mrd 

kroner og har 138 årsverk. 

Fjordkrafts virksomhet omfatter salg og 

forvaltning av kraft til kunder i privat- og 

bedriftsmarkedet i Norge. Selskapet selger 

også ulike tjenester innen IT, fakturering, 

avregning, kundehåndtering og kraftforvaltning 

til 20 energiselskaper i Norge. 

Selskapet er Norges nest største 

omsetningsselskap med omlag 325 000 

kunder. Virksomheten i Sverige ble solgt i 

2003, som følge av manglende lønnsomhet. 

Virksomheten i Fjordkraft er basert 

på innkjøp av kraft i engrosmarkedet, og 

videresalg med margin i sluttbrukermarkedet. 

Selskapet har for storkundemarkedet, 

i tillegg til selve forvaltningsavtalene 

for kraftkjøp, utviklet verktøy 

som hjelper kunden til å redusere selve 

strømkostnadene og også de administrative 

kostnadene i forbindelse med fakturabehandling. 

Erfaringsmessig er marginene mellom 

pris på innkjøpt kraft i spotmarkedet 

og levering i sluttbrukermarkedet relativt 

begrenset. Det er sterk konkurranse i 

markedet, noe som igjen setter press på 

marginene. 

Et hovedargument for å opprettholde 

et eierskap som i omsatt volum står i rimelig 

forhold til konsernets egen kraftproduksjon, 

er å ha kontroll over hele verdikjeden 

så å si fra vann til kunde. Svingninger i hvor 

i kjeden man får verdiskapningen og 

avkastningen vil på denne måten kunne 

jevnes ut over tid. 

Endringer i bransjestrukturen, antall 

aktører og sammensetning av produksjonen, 

kan gjøre at det i et lengre perspektiv 

vil vise seg å være verdifullt å ha en 

etablert adgang til sluttbrukermarkedet. 

SKAGERAK ELEKTRO AS 

Skagerak Elektro er et heleid datterselskap 

av Skagerak Energi, definert utenfor kjerneområdene. 

Selskapet driver konsulentog 

tradisjonell installasjonsvirksomhet. 

I tillegg har virksomheten spesialisert seg 

på tjenester knyttet til installasjon av utstyr 

til automatisering, prosesstyring, datanettverk, 

intern-TV osv. Skagerak Elektro 

etablerte en egen høyspentavdeling i 2003. 

Selskapet har 60 ansatte lokalisert 

i Porsgrunn og Sandefjord og omsetter for 

ca 55 mkr i året. 

PERPETUM ENERGI & MILJØ AS 

Perpetum Energi og Miljø AS er resultatet 

av fusjonen mellom de tidligere regionale 

enøksentrene for Vestfold og Telemark. 

Selskapet tilbyr tjenester innenfor VVSprosjektering, 

energirådgivning, energiutredninger 

og konseptvurderinger av 

nybygg. Selskapet har 4 ansatte og en 

omsetning på ca 3 mkr Skagerak Energi har 

80 % eierandel i selskapet. 

ENERGIMÅLING AS 

Energimåling er et kompetansesenter innen 

måleteknikk. Selskapet tilbyr kontroll av 

måleutstyr og har avansert stasjonært og 

transportabelt utstyr for kontroll både 


Virksomhet 

i laboratorieomgivelser og ute i anlegg. 

Energimåling var det første selskap i Norge 

som ble akkreditert for slike tjenester. 

Virksomheten har 7 ansatte og omsettter 

for ca 9 mkr. Skagerak Energi har en 

eierandel på 85,09 % i selskapet. 

SKAGERAK LINJETEAM AS 

Skagerak Linjeteam AS ble etablert i 2004 

som et heleid datterselskap av Skagerak 

Energi AS. Det utfører maskinell linjerydding 

og tar oppdrag med stolpereising 

og -riving og har patent på en metode for 

skjøting av råteskadede trestolper, kalt 

«VIKINGHAND». Selskapet har 7 ansatte. 

SKAGERAK VARME AS/KS 

Skagerak Varme AS prosjekterer og eier 

fjernvarmeanlegg i Vestfold og Telemark. 

Teknisk drift og overvåking tas hånd om 

eksternt og selskapet har derfor ingen fast 

ansatte. Skagerak Varme AS eies av 

Skagerak Energi AS (50 %) sammen med 

Fortum Heat AS. 

NATURGASS GRENLAND AS 

Naturgass Grenland AS prosjekterer og 

bygger ut et gassdistribusjonsnett for 

Grenland og Vestfold. Selskapet eier og 

drifter tilhørende anlegg, samt er aktiv 

i kjøp og salg av naturgass. Første utbygging 

er basert på tilførsel av gass som LNG 

(nedkjølt, flytende naturgass). Naturgass 

Grenland AS eies sammen med Norsk 

Hydro, Statoil og Gasnor. Skagerak Energi 

har 30 % eierandel i selskapet. 

VESTFOLD TRAFO ENEGRI AS 

Skagerak Energi eier 34 % av selskapet, 

med den målsetning å videreutvikle 

virksomheten i samspill med Skagerak Nett. 

Selskapet har 8 ansatte, og omsetter for 

ca 8 mkr. Vestfold Trafo Energi AS leverer 

fordelingstrafoer til norske energiverk. 

I tillegg til reparasjoner og gjenvinning av 

transformatorer tilbys service, utleie- og 

beredskapsavtaler. 

SMÅKRAFT AS 

Skagerak Energi er, sammen med de fleste 

andre selskapene i Statkraft-alliansen, 

medeiere i Småkraft. Selskapets forretningsidé 

er å få til en forretningsbasert utvikling 

av småkraftverk med ytelse under 10 MW. 

Initiativet har fått positiv mottakelse politisk 

og i media, spesielt som en følge av miljøaspektet. 

MILJØBIL GRENLAND AS 

Miljøbil Grenland driver utleie av elektriske 

biler og selskapet har i overkant av 

300 miljøvennlige kjøretøyer i drift. 

Skagerak Energi AS er en av de største 

aksjonærene. Electricitè de France (EDF) 

og Norsk Hydro er også store aksjonærer 

i selskapet. Eierandel 40 %. 


Årsberetning 

Tom Rune Fjellstad (45), energiingeniør 

Når ingenting lyser, er alt i orden 

Hver dag, hele døgnet, er vi avhengig av flyten i energikjeden. At strømmen som produseres 

i ett av våre kraftverk fraktes jevnt og stabilt ut til støpselet ditt. Det er selvfølgelig mye 

som kan gå galt. Rett som det er, skjer det også. Da lyser det på tavla til Tom Rune i Porsgrunn. 

Og feilen blir rettet. 



Årsberetning 

Styret i Skageark Energi 2003 - 2004 

2003 ble et godt år for Skagerak, selv om 

både omsetning og resultat er noe lavere 

enn i 2002. Gjennom året har selskapet 

konsolidert sin stilling, driften har vært 

stabil og det er investert i kraftverk og 

regionalnett. Året har vært preget av høye 

kraftpriser, betydelig økning i nett-tariffene 

og mye negativ omtale av bransjen. 

Høsten 2002 bød på svært lite nedbør 

og ditto lave nivåer i magasinene. 

Produksjonen av kraft i 2003 ble da også 

20 % lavere enn normalt. Som en følge av 

dette opplevde man høye strømpriser 

gjennom store deler av året. Snittprisen i 

markedet steg fra ca 20 øre/kWh i 2002 til 

drøyt 29 øre/kWh i 2003. En konsekvens av 

dette var at kraftforbruket gikk kraftig ned, 

både nasjonalt og i konsernets nettområde. 

Konkurransemyndighetene legger fortsatt 

begrensninger på Statkraft for oppkjøp 

av annen kraftproduksjon, noe som 

påvirker Skagerak som alliansepartner. 

Fritak for el-avgift for næringslivet har 

medført at beslutning om fjernvarmeprosjekter 

er utsatt. 

Konsernet har sine hovedvirksomheter 

i Vestfold og Telemark fylke, med hovedkontor 

i Porsgrunn kommune. I konsernets 

visjon sies det at «Skagerak skal være den 

viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt 

lokalsamfunn». Flere utviklingsprosjekter er 

interessante i så måte, framfor alt Skageraks 

ambisjoner om bygging av gasskraftverk 

med CO 2 -håndtering i Grenland. Et gasskraftverk 

av denne typen forutsetter at 

myndighetene legger rammebetingelser til 

rette og at prosjektet oppfyller selskapets 

krav til avkastning. I samarbeid med industrien 

jobber selskapet aktivt for å utvikle 

regionen. I løpet av 2003 har Skagerak kjøpt 

fire kraftstasjoner fra Orkla Borregaard 

i Kragerøvassdraget, samt regionalnett fra 

Statnett. 

RESULTATREGNSKAP 

Sammenlignet med 2002 gikk konsernets 

omsetning ned med drøyt 6 % fra 1981 mkr 

til 1 852 mkr. Inntektene fra kraftsalget økte 

noe til tross for at produksjonsvolumet ble 

redusert fra 5 142 GWh i 2002 til 4 052 GWh 

i 2003, noe som skyldes økt markedspris på 

kraft. Overføringsinntektene fra nettvirksomheten 

gikk imidlertid ned fra 940 mkr 

til 894 mkr som en følge av at selskapets 

tillatte inntekt er nedregulert og at 

regnskapet for 2002 inneholder 

etteroppgjør fra tidligere år. 

Driftsresultatet for konsernet ble 

redusert med 31% fra 830 mkr til 570 mkr 

i 2003. Nedgangen skyldes i hovedsak nye 

prinsipper for kostnadsføring av pensjoner, 

avsetninger knyttet til restrukturering samt 

at 2002-resultatet inkluderte 112 mkr 

i engangsinntekter. Disse engangsinntektene 

forklarer også hvorfor driftsresultatet 

for Skagerak Kraft ble redusert fra 623 mkr 

til 510 mkr i 2003. Driftsresultatet for 

Skagerak Nett ble redusert fra 250 mkr til 

107 mkr. Svekkelsen av resultatet skyldes 

primært reduserte nettinntekter, økte 

pensjonskostnader og avsetninger til 

restrukturering. 

Netto finanskostnader utgjorde 6 mkr 

mot 100 mkr i 2002. Nedgangen skyldes 

i hovedsak at resultatandelen fra Fjordkraft 

er bedret fra et underskudd på 38 mkr til et 

beregnet overskudd på 47,5 mkr i 2003. 

Resultatandel fra Fjordkraft inngår blant 


Årsberetning 

finansinntektene og konsolideres ikke som 

en del av konsernet fordi Skagerak ikke eier 

mer enn 48 %. 

Resultat før skatt endte på 564 mkr mot 

730 mkr i 2002. Resultat etter skatt ble 308 

mkr mot 459 mkr året i forveien. Årets 

resultat gir en avkastning på bokført egenkapital 

med 4,1 %. 

KAPITALFORHOLD 

Skagerak har samlede bokførte eiendeler 

på 10 mrd kr, hvorav 5 mrd kr i kraftanlegg 

og 3,4 mrd kr i nettanlegg. Verdien på 

Fjordkraft er bokført under anleggsmidler 

til 83 mkr. Etter fusjonen mellom Vestfold 

Kraft (VK) og Skiensfjordens kommunale 

kraftselskap (SKK) 1. januar 2001 har 

samlet balanse ikke endret seg vesentlig. 

Ved samling av Vestfold ble store investeringer 

foretatt i VK, men etter dette har det 

ikke funnet sted de store restruktureringsinvesteringene 

verken i kraftproduksjonen 

eller nettvirksomheten. 

Egenkapitalen i konsernet er ved årets 

utløp 7 408 mkr mot 7 500 mkr i 2002, som 

gir en egenkapitalandel på 72,8 %. Lang 

rentebærende gjeld utgjør 1,5 mrd kr av de 

langsiktige forpliktelsene, og alle låneopptak 

skjer nå i morselskapet. Konsernet 

er finansiert med lån og langsiktige trekkrammer 

mot banker. Trekkfasilitetene utgjør 

1,6 mrd kr. Ubenyttede kredittrammer 

utgjør ved årets utløp 1,5 mrd kr. 

Skagerak investerte i nye regionalnett 

og i fire kraftverk i Kragerøvassdraget 

i 2003. Dette utgjorde en tredjedel av de 

totale investeringer. Forøvrig reinvesterte 

selskapet først og fremst i egne kraft- og 

nettanlegg for å forbedre disse. Konsernet 

har en finansiell balanse som gir rom for 

betydelige investeringer, og i tråd med 

Skageraks visjon har selskapet fortsatt ambisjoner 

om å benytte denne kapasiteten til 

å ta aktivt del i videre utvikling i regionen. 

Konsernet hadde en positiv kontantstrøm 

fra driften med 827 mkr i 2003. Til 

investeringer gikk det totalt 500 mkr, mens 

460 mkr gikk til eiere i form av utbytte og 

eieruttak. Netto rentebærende gjeld økte 

med 150 mkr. 

Den bokførte verdien av kraftproduksjonsanleggene 

er 5 mrd kr. I forhold 

til produksjonskapasiteten tilsvarer verdien 

om lag en krone pr kWh. Markedsverdien 

på denne produksjonskapasiteten er 

vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. 

De fysiske nettanleggene er i konsernregnskapet 

verdsatt til 3,4 mrd kr som tilsvarer 

om lag 400 mkr mer enn grunnlaget for 

selskapets inntektsrammer fastsatt av NVE. 

Skagerak styrer løpende sin likviditet 

med sikte på å begrense likviditetsbeholdningen, 

og balanserer denne i stedet mot 

rentebærende gjeld. Tilstrekkelig fleksibilitet 

i innlån og trekkrammer gjør dette 

mulig. I samsvar med regnskapslovens § 3-3 

bekreftes det at forutsetningen for fortsatt 

drift er tilstede, og at årsregnskapet er 

utarbeidet i samsvar med dette. 

FORRETNINGSOMRÅDENE 

Store svingninger i kraftpriser og volum 

gir normalt store utslag for omsetningen 

i SKAGERAK KRAFT. På den annen side 

vil pris- og volumvariasjoner i stor grad 

utligne hverandre, slik tilfellet var i 2003. 

Produksjonen på 4 052 GWh er omkring 

20 % under normal kapasitet, men prisene 


Årsberetning 

i markedet var nærmere 30 øre per kWh, 

hvilket er 40 % over tallene fra 2002. I tråd 

med selskapets risikostrategi/prissikringsstrategi 

var deler av produksjonen forhåndssolgt, 

følgelig fikk ikke selskapet full 

uttelling for de høye kraftprisene. Normalkapasiteten 

økte med 78 GWh som følge av 

kjøp av kraftstasjonene i Kragerøvassdraget. 

Driftskostnadene er svært stabile og 

upåvirket av kraftprisene. Selskapet hadde 

ingen vesentlige endringer i driften av de 

hel- eller deleide kraftverkene i 2003. Som 

andre kraftselskaper betaler også Skagerak 

Kraft grunnrenteskatt av faktisk produksjon 

multiplisert med markedsprisene 

(uavhengig av faktisk oppnådd pris). 

Konsekvensen av dette er at selskapet 

betalte høy effektiv skattesats på produksjonen. 

Økningen i kraftprisene medførte 

også at flere av kraftstasjonene kom i en 

posisjon der grunnrenteskatten slo inn. 

Med få unntak eier og driver Skagerak 

Kraft de samme stasjonene med det samme 

personalet som i 2002. I løpet av 2003 har 

Skagerak Kraft viderførte samarbeidsprosjekter 

med andre eiere om felles organisert 

drift i geografisk nærliggende stasjoner. 

Dette arbeidet har vært vellykket og vil 

fortsette framover. Mulighetene for opprydding 

i eierskap er blitt langt større etter 

at myndighetene forenklet de skattemessige 

konsekvensene av slike transaksjoner 

høsten 2003. Selskapet arbeider aktivt for 

å investere ytterligere i produksjonskapasitet 

som kommer for salg, og det forventes 

fortsatt muligheter fremover. 

Høsten 2003 offentliggjorde Skagerak Kraft 

sine planer om bygging av gasskraftverk 

med CO 2 -håndtering. En eventuell realisering 

av dette prosjektet forutsetter en aktiv 

medvirkning fra myndighetene der det inngår 

en form for økonomisk støtte som kan 

utligne merkostnadene ved CO 2 -håndtering. 

Gass- og kraftpriser må dessuten utvikle seg 

slik at prosjektet oppfyller selskapets krav 

til avkastning. Arbeidet med dette fortsetter 

i 2004. 

SKAGERAK NETT har siden fusjonen 

gjennomført flere prosjekter med sikte på å 

legge forholdene til rette for en mer effektiv 

drift, eksempelvis utarbeidelse av standarder 

for drift og vedlikehold av nettet, nytt 

nettinformasjonssystem etc. Effektiviseringsarbeidet 

fortsatte gjennom hele 

2003, og vil i løpet av 2004 gi grunnlag for 

en reorganisering av selskapet. Antall årsverk 

ble redusert med 35 i løpet av året, og 

det forventes en ytterligere nedgang på 

65 årsverk i 2004. Selskapet opprettholder 

sitt krav til høy leveringssikkerhet. Det er 

gjennom året gjennomført en omfattende 

rydding av linjetraséer, noe som har 

resultert i en merkbar forbedring av 

leveringssikkerheten. Sterk prisoppgang 

i kraftmarkedet og betydelig økning 

av nettleien medførte mye arbeid med 

kundehåndteringen i 2003, særlig i løpet 

av vinteren da oppmerksomheten fra 

forbrukere og media var stor. Selskapet vil 

fortsatt sette fokus på kundehåndtering 

framover. Selskapet deltar med omkring 

5 000 hustander i et prosjekt for toveiskommunikasjon 

som muliggjør mer effektiv 

avregning og oppfølging av forbruk. 


Årsberetning 

RISIKOFORHOLD 

Skageraks virksomhet innebærer flere typer 

risiki, både operasjonell risiko, markedsrisiko, 

finansiell risiko og risiko for endrede 

rammebetingelser. Sterk finansiell balanse 

og god risikobærende evne gir selskapet 

muligheter for å tåle risiko og variasjoner 

i årlige resultater. I løpet av 2003 ble det 

foretatt moderate endringer i risikostyringen 

av egen produksjon. 

Operasjonell risiko adresseres på to 

hovedområder; mot den enkelte arbeidstaker 

og mot forretningsområdene som helhet. 

Alle ansatte beskyttes av ufravikelige 

sikkerhetsforskrifter og HMS-tiltak. Selskapet 

hadde ingen alvorlige ulykker eller 

alvorlige brudd på sikkerhetsbestemmelsene 

i løpet av 2003. 

Markedsrisikoen ved kraftproduksjon 

er relativt liten som følge av forholdsvis 

stabil etterspørsel etter elektrisk kraft. Det 

er en viss risiko for endringer i pris, men 

vanligvis oppveies dette i betydelig grad av 

endret volum. 

Markedsrisiko ved nettdrift er svært 

begrenset ved at det meste av dette er 

regulert og dermed uten konkurranse. 

Virksomheten styres etter samfunnsøkonomiske 

kriterier fra NVE. Som regulator 

legger NVE stadig større press 

på aktørene for å effektivisere driften 

og samtidig tilby høy leveringssikkerhet til 

forbrukerne. Dyr drift eller overinvesteringer 

vil på lang sikt kunne svekke de økonomiske 

resultatene. På den annen side vil 

manglende reinvesteringer og vedlikehold gi 

høye fremtidige avbruddskostnader (KILE). 

En annen utfordring for nettdriften 

framover er markedskommunikasjonen. 

I løpet av 2003 har bransjen mottatt mye 

negativ omtale. Oppsummert viser erfaringene 

at det er en gjennomgående mangel på 

forståelse og/eller aksept for de spilleregler 

som gjelder, ikke minst når det gjelder 

monopoldriften. 

Den finansielle risikoen er liten. 

Konsernet har lav gjeld og står godt rustet 

til å refinansiere denne ved forfall. En god 

underliggende kontantstrøm fra driften og 

svært lav gjeldsgrad sikrer solid tilbakebetalingsevne. 

Det eksisterer ingen valutarisiko 

da alle inntekter og kostnader er 

i norske kroner. Statkraft er konsernets 

finansieringskilde på nye lånebehov utover 

de trekkrammer som allerede er etablert. 

Risikoen for endrede rammebetingelser 

gjør seg gjeldende ved flere forhold. 

Dersom tidsbegrensede konsesjoner på 

f.eks. 75 år innføres for alle, kan hjemfall 

svekke verdien av anlegg. Stadig mer 

kostbare betingelser knyttes til fornying av 

konsesjonene. I tillegg er det betydelig 

usikkerhet knyttet til de økonomiske 

rammevilkårene for nettdrift når den nåværende 

reguleringsperioden er slutt i 2006. 


Årsberetning 

HMS OG ORGANISASJON 

Helse, miljø og sikkerhet er fundamentale 

begreper i selskapets kjerneverdier og 

forretningsfilosofi, og er således styrende 

for selskapets forvaltning av ressurser 

og planlegging og gjennomføring av operasjoner. 

Utvikling og endring forutsetter 

et velfungerende «indre liv». Derfor legges 

det i konsernet stor vekt på å etterleve 

Skageraks fire kjerneverdier: 

• Åpenhet og tydelig kommunikasjon 

• Utvikling og fornyelse 

• Inspirasjon og arbeidsglede 

• Ivaretakelse og å bry seg om. 

Det gjennomføres årlig en systematisk 

evaluering av organisasjonen, ledelsesutøvelsen 

og etterlevelsen av kjerneverdiene. 

Dette følges opp kontinuerlig med 

forbedringstiltak og lederutvikling. 

Skagerak vektlegger et omfattende og 

planmessig HMS-arbeid, med fokus på 

kompetansebygging, god opplæring og solide 

rutiner. Konsernet ble en IA-bedrift i 

2002, og har som mål å komme under 4,0 % 

sykefravær. Fraværsstatistikken har utviklet 

seg i positiv retning i løpet av 2003. 

Sykefraværet endte på 4,4 % mot 4,6 % året 

før. Av dette var korttidsfraværet under 16 

dager på 1,7 %, mens sykefravær på mer 

enn 16 dager var på 2,7 %. Også dette er en 

forbedring fra 2002. 

Skagerak Energi hadde 10 innrapporterte 

skader i 2003, der to av disse førte til fravær, 

totalt 25 fraværsdager. Skadefrekvens 

og skadefravær er lave sammenlignet med 

bransjen forøvrig. 

Arbeidsstokken ble redusert med 66 

ansatte i 2003, alle ved naturlig avgang eller 

frivillige ordninger. Denne bemanningstilpasningen 

har foregått siden Skagerak 

Energi ble etablert med virkning fra 1. januar 

2001, og ved utgangen av 2004 vil 

ca 250 årsverk være borte. Pr 31.12.03 

hadde konsernet 733 fast ansatte som 

utgjorde 704 årsverk. Av de fast ansatte var 

131 ansatt i morselskapet Skagerak Energi, 

500 i Skagerak Nett og 102 i Skagerak Kraft. 

I tillegg hadde konsernet 19 lærlinger og 

9 midlertidige ansatte. 

Skagerak er opptatt av å gi kvinner og 

menn like muligheter. Kvinneandelen i 

konsernet var ca. 19 % ved inngangen til det 

nye året. I konsernstyret sitter tre kvinner, 

én aksjonærvalgt og to representanter for 

de ansatte. Konsernledelsen består av seks 

menn og én kvinne. Skagerak Energi har 

som mål å øke kvinneandelen i konsernledelse 

og styrer, og av denne grunn har 

selskapet gjennomført egne styrekurs for 

kvinner. 

Skagerak Energi fortsetter å arbeide for 

å redusere de negative miljøkonsekvensene 

av virksomheten. Hele selskapets kraftproduksjon 

består i dag av ren og fornybar 

energi. Ved utbygging av ny kapasitet vil 

man legge vekt på løsninger som gir miljøgevinster, 

og dette er også et klart mål 

i den kunngjorte ambisjonen om å bygge 

gasskraftverk. 

FREMTIDSUTSIKTER 

Skagerak Kraft har som målsetning å prosjektere 

og bygge gasskraftverk i Grenland innen 

2010. Den første milepælen er å sikre en 

politisk avgjørelse om en gassrørledning inn 

til regionen. I tillegg til denne målsettingen, 


Årsberetning 

ønsker selskapet å vokse og utvikle seg 

videre innen den tradisjonelle kraftproduksjonen. 

Dette innebærer at Skagerak Kraft vil 

fortsette arbeidet med å restrukturere eierforholdene 

i selskapets definerte kjerneområde. 

Selskapet vil også ha fokus på å 

hente ut synergier ved å drive kraftverk 

sammen med andre selskap og da fortrinnsvis 

Statkraft eller andre selskap innen 

Statkraft-alliansen. 

Skagerak Nett vil fortsatt sette fokus 

på sikkerhet og leveringskvalitet i tiden 

framover. For å kunne levere den kvaliteten 

som ønskes, har selskapet som mål å oppnå 

en avkastning på kapitalen som minimum 

ligger på linje med den avkastningen som 

ligger til grunn for NVEs inntektsrammer. 

For å kunne møte framtiden som den 

viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt 

lokalsamfunn, vil Skagerak utnytte 

sin gode økonomi til ytterligere vekst 

i kraftproduksjon og nettvirksomhet i tida 

som kommer. Organisasjonsutviklingen og 

lederutviklingen vil pågå kontinuerlig for å 

videreutvikle Skagerak på best mulig måte. 

Samtidig vil man tilstrebe mer samarbeid 

i alliansen der målet er å finne praktiske og 

økonomisk sunne samarbeidsprosjekter. 

AKSJONÆRFORHOLD 

Det har ikke vært noen endringer i 

aksjonærforholdet i løpet av året. 

Statkraft Holding AS er majoritetseier med 

66,62 %. Øvrige eiere er kommunene 

Skien (15,20 %), Porsgrunn (14,80 %) 

og Bamble (3,38 %). 

FORSLAG TIL UTBYTTE 

Samlet har konsernet et resultat etter skatt 

på 308 mkr i 2003. Årsoverskuddet for 

Skagerak Energi AS endte på 248 mkr. 

Styret foreslår overfor ordinær generalforsamling 

at årets overskudd i Skagerak 

Energi AS disponeres slik: 

Til utbytte 

154 mkr 

Tilføres annen egenkapital 94 mkr 

SUM disponert 

248 mkr 

Etter disponering av årets overskudd utgjør 

morselskapets frie egenkapital som lovlig 

kan deles ut som utbytte 290 mkr. 

Porsgrunn, 25. februar 2004 

Jon Brandsar 

styrets leder 

Jørn Inge Næss 

styrets nestleder 

Børre Evensen 

Eli Skrøvset 

Hans-Martin Gullhaug 

Gunnar Møane 

Grete Skotte 

Laila Pettersen 

Helge Skudal 

Hans August Hanssen 

konsernsjef 


Årsregnskap 

Vetle Olsen (44), maskinmester 

Den indre kraften er den sterkeste 

Hvert år bruker vi mer strøm i Norge enn vi klarer å produsere. Det er det underliggende 

problemet i norsk kraftforsyning. Ved kraftverkene i Siljan og på Eidet i Skien gjør Vetle det han 

kan for å holde maskinene i gang. Slik at Norge kan produsere mer og importere mindre. 



Resultatregnskap 

Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS 

2003 2002 2001 Note 2003 2002 2001 

Driftsinntekter 

819 205 816 817 852 698 Kraftsalgsinntekter 3,4 0 0 0 

902 647 950 544 768 556 Nettinntekter 1,5 0 0 0 

130 405 214 007 117 429 Andre driftsinntekter 1 125 830 112 588 77 442 

1 852 257 1 981 368 1 738 683 Brutto driftsinntekter 125 830 112 588 77 442 

69 476 59 727 105 284 Overføringskostnader 0 0 0 

1 782 781 1 921 641 1 633 399 Netto driftsinntekter 125 830 112 588 77 442 

Driftskostnader 

454 698 357 448 361 646 Lønn og andre personalkostnader 6, 19 100 258 81 263 64 241 

385 536 365 505 348 906 Avskrivninger 11, 12 24 126 19 486 13 190 

34 718 31 804 30 318 Erstatninger og konsesjonsavgifter 7 0 0 0 

338 042 337 172 372 708 Andre driftskostnader 8 49 477 56 408 65 099 

1 212 994 1 091 929 1 113 578 Sum driftskostnader 173 861 157 157 142 530 

569 787 829 712 519 821 Driftsresultat -48 031 -44 569 -65 088 

Finansposter 

47 500 -38 000 -10 000 Inntekt fra datter- og tilknyttet selskap 13 300 000 430 000 434 000 

42 303 39 008 27 387 Finansinntekter 9 82 346 80 917 101 978 

95 569 100 844 145 300 Finanskostnader 9 67 812 82 386 102 017 

-5 766 -99 836 -127 913 Netto finansposter 314 534 428 531 433 961 

564 021 729 876 391 908 Resultat før skattekostnad 266 503 383 962 368 873 

255 897 270 681 155 410 Skattekostnad 10 18 849 99 438 103 004 

308 124 459 195 236 498 Årsresultat 247 654 284 524 265 869 

Opplysninger om: 

Avsatt utbytte 154 000 230 000 230 000 


Balanse 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 Note 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

EIENDELER 

Anleggsmidler 

1 030 454 982 298 1 100 564 Immaterielle eiendeler 10, 11 4 742 16 385 113 828 

7 902 013 7 743 775 7 637 837 Varige driftsmidler 12 291 496 317 718 152 041 

82 597 35 097 73 097 Aksjer i datter- og tilknyttet selskap 13 6 349 603 6 349 603 6 349 603 

168 925 214 627 157 153 Øvrige finansielle anleggsmidler 14 1 033 204 1 091 292 1 099 778 

9 183 989 8 975 797 8 968 651 Sum anleggsmidler 7 679 045 7 774 998 7 715 250 

Omløpsmidler 

2 700 2 700 3 165 Varer 0 0 0 

831 710 1 211 974 660 783 Fordringer 10, 15 306 311 451 553 483 883 

43 344 37 631 99 083 Investeringer 16 43 344 37 631 99 083 

114 051 83 582 139 310 Bankinnskudd 17 25 303 4 591 50 849 

991 805 1 335 887 902 341 Sum omløpsmidler 374 958 493 775 633 815 

10 175 794 10 311 684 9 870 992 SUM EIENDELER 8 054 003 8 268 773 8 349 065 


Balanse 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 Note 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

EGENKAPITAL OG GJELD 

Egenkapital 

2 995 652 2 995 652 2 995 652 Aksjekapital 18 2 995 652 2 995 652 2 995 652 

3 416 646 3 646 646 3 646 646 Overkursfond 3 416 646 3 646 646 3 646 646 

6 412 298 6 642 298 6 642 298 Innskutt egenkapital 6 412 298 6 642 298 6 642 298 

995 234 858 145 628 950 Annen egenkapital 294 882 186 107 131 583 

995 234 858 145 628 950 Opptjent egenkapital 294 882 186 107 131 583 

7 407 532 7 500 443 7 271 248 Sum egenkapital 18 6 707 180 6 828 405 6 773 881 

Gjeld 

380 438 260 465 208 891 Avsetning for forpliktelser 10, 19 33 898 65 520 61 466 

1 724 868 1 584 654 1 358 385 Annen langsiktig gjeld 20, 23 1 087 207 887 651 608 101 

2 105 306 1 845 119 1 567 276 Langsiktig gjeld 1 121 105 953 171 669 567 

0 0 20 910 Rentebærende gjeld 21 0 137 297 457 922 

168 693 104 305 264 228 Betalbar skatt 10 22 034 4 571 2 500 

494 263 861 817 747 330 Annen rentefri gjeld 22 203 684 345 329 445 195 

662 956 966 122 1 032 468 Kortsiktig gjeld 225 718 487 197 905 617 

2 768 262 2 811 241 2 599 744 Sum gjeld 1 346 823 1 440 368 1 575 184 

10 175 794 10 311 684 9 870 992 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 8 054 003 8 268 773 8 349 065 

Jon Brandsar Jørn Inge Næss Helge Skudal Børre Evensen 

styrets leder 

styrets nestleder 

Gunnar Møane Eli Skrøvset Hans-Martin Gullhaug Grete Skotte 

Laila Pettersen Hans August Hanssen Porsgrunn, 25. februar 2004 

konsernsjef 


Kontantstrømoppstilling 


2003 2002 2001 2003 2002 2001 

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 

308 124 459 195 236 498 Årets resultat 247 654 284 524 265 869 

-8 768 819 -276 Gevinst(-)/tap ved salg av anleggsmidler -4 827 -2 651 -52 

385 536 365 505 348 906 Avskrivninger 24 126 19 486 13 190 

94 488 8 140 36 918 Øvrige resultatposter uten kontanteffekt 4 188 7 598 32 996 

48 060 140 336 -1 525 Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel -797 97 367 104 985 

827 440 973 995 620 521 Netto tilført fra årets virksomhet 270 344 406 324 416 988 

-22 803 -64 395 139 862 Endring i lager, debitorer og kreditorer 4 204 2 512 -6 011 

-47 500 38 000 10 000 Inntekt fra tilknyttet selskap 0 0 0 

60 976 -600 946 14 639 Endring i andre kortsiktige poster 79 157 -120 963 -332 922 

818 113 346 654 785 022 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 353 705 287 873 78 055 

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 

-500 899 -429 177 -352 937 Investeringer i varige driftsmidler -20 214 -200 322 -20 924 

30 982 18 814 722 Salg av varige driftsmidler (salgssum) 28 835 16 960 52 

496 66 115 451 777 Salg av øvrige investeringer 352 65 423 295 462 

-2 762 -51 182 -41 658 Investeringer i andre foretak -2 762 -5 690 0 

-472 183 -395 430 57 904 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 6 211 -123 629 274 590 

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 

-230 000 0 -1 564 428 Egenkapitaltransaksjoner -230 000 0 -1 564 428 

720 000 300 000 293 945 Opptak av ny langsiktig gjeld 720 000 300 000 795 796 

-568 027 -79 807 -1 329 145 Nedbetaling av langsiktig gjeld og ansvarlige lån -657 742 -341 074 -987 289 

-230 000 -230 000 -45 445 Utbetalt utbytte/konsernbidrag -230 000 -230 000 -78 445 

-7 434 2 855 -58 480 Endringer i langsiktige fordringer og gjeld 58 538 60 572 135 149 

-315 461 -6 952 -2 703 553 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -339 204 -210 502 -1 699 217 

30 469 -55 728 -1 860 627 Netto endring i betalingsmidler 20 712 -46 258 -1 346 572 

83 582 139 310 1 999 937 Betalingsmidler pr. 01.01. 4 591 50 849 1 397 421 

114 051 83 582 139 310 Betalingsmidler pr. 31.12. 25 303 4 591 50 849 


Noter 

Espen Eriksen (40), postmann internpost 


Noter 

Regnskapsprinsipper 

Metoder for konsolidering 

Generelt 

Skagerak Energi AS ble etablert i 2001 

etter fusjon mellom Skiensfjordens 

kommunale kraftselskap AS (SKK) som 

overtakende selskap og Vestfold Kraft 

AS (VK) som overdragende selskap. 

Skagerak Energi AS inngår 

i konsernregnskapet til Statkraft SF 

(www.statkraft.no) 

Datterselskaper 

Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene 

Skagerak Kraft AS, 

Skagerak Nett AS, Telekraft AS og 

Numedalsverkene AS. Investeringer 

i datterselskaper som vurderes å være 

uvesentlige for konsernet, konsolideres 

ikke, men behandles til kostmetoden 

både i selskaps- og konsernregnskapet. 

Konsernregnskapet er utarbeidet 

etter oppkjøpsmetoden og viser 

konsernet som om det var én økonomisk 

enhet. Interne transaksjoner, 

fordringer og gjeld elimineres. Kostpris 

på aksjer i konsoliderte datterselskaper 

elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. 

Merverdier utover 

regnskapsført egenkapital er, på basis 

av en mer- og mindreverdianalyse, 

henført til de av selskapets eiendeler 

og forpliktelser som har andre verdier 

enn de balanseførte. Eventuell 

mer-/mindreverdi som ikke kan 

henføres til identifiserbare eiendeler og 

forpliktelser, behandles som goodwill. 

Deleide kraftverk 

Kraftverk med delt eierskap, dvs. verk 

Skagerak driver, men der andre er medeiere, 

og verk andre driver, men der 

Skagerak er medeier, er presentert etter 

bruttometoden. Produsert kraft, med 

unntak av konsesjonskraft, disponeres 

av medeierne direkte. Skageraks andel 

av kraften er inkludert i kraftsalget. 

Driftsinntekter og driftskostnader, med 

unntak av regnskapsmessige avskrivninger, 

er inntatt etter bruttometoden 

i samsvar med Skageraks forholdsmessige 

eierandeler. Avskrivninger beregnes av 

Skageraks avskrivningsgrunnlag. 

Skageraks andel av alle aktiva og 

passiva i Sira-Kvina, Otraverkene, 

Skollenborg, Otra Kraft, Finndøla og 

Otteraaens Brugseierforening er fordelt 

på de enkelte eiendeler og gjeld, med 

unntak av kraftanleggene. På kraftanleggene 

har Skagerak egne verdier 

og avskrivningsgrunnlag. 

Tilknyttede selskaper 

Eierandelen i Fjordkraft AS der konsernet 

har betydelig, men ikke bestemmende 

innflytelse, er behandlet etter 

egenkapitalmetoden. Dette innebærer 

at konsernets andel av Fjordkrafts 

resultat etter skatt vises på egen linje i 

resultatoppstillingen og inkluderes i 

netto finansposter. I balansen er investeringen 

klassifisert som anleggsmiddel 

og står oppført til kostpris korrigert for 

akkumulerte resultatandeler som ikke 

er utdelt. 

Investeringer i øvrige tilknyttede 

selskaper er vurdert som uvesentlige 

for konsernet og er behandlet til kostmetoden. 

Klassifiseringsprinsipper 

Alle eiendeler som er knyttet til varekretsløpet, 

andre eiendeler som ikke er 

bestemt til varig eie eller bruk samt 

fordringer som skal tilbakebetales 

innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler 

i balansen. Andre eiendeler er 

anleggsmidler. 

All gjeld som ikke knytter seg 

direkte til varekretsløpet og som har en 

ordinær løpetid på mer enn ett år, er 

klassifisert som langsiktig gjeld. Dette 

gjelder både rentebærende gjeld og 

gjeld som ikke er rentebærende. 


Noter 

Inntektsføring 

Kraftproduksjon 

og kraftsalgsinntekter 

Kraftproduksjonen i konsernet inntektsføres 

med produsert volum multiplisert 

med oppnådd salgspris. 

Skagerak prissikrer kraftproduksjonen 

ved inngåelse av fysiske og 

finansielle kontrakter. Finansielle 

instrumenter i krafthandelen er 

finansielle bilaterale kontrakter, 

terminmarkedskontrakter (futures og 

forwards) og opsjoner. All fysisk og 

finansiell handel som ligger innenfor 

egen produksjonsevne, regnskapsføres 

som sikring. Produksjonsevne defineres 

som den produksjon man med 80 % 

sikkerhet vil oppnå. Som sikring regnes 

både salgs- og kjøpsposisjoner. 

Tap/gevinst på sikringskontrakter, 

beregnet som marginen mellom kontraktpris 

og systempris, regnskapsføres 

ved realisering og presenteres som en 

korreksjon til kraftsalgsinntektene. 

I tillegg til kontrakter inngått for å 

sikre fremtidig produksjon har selskapet 

en liten tradingportefølje. Tradingkontrakter 

verdsettes til markedsverdi. 

Kontrakter med vesentlige 

forskuddsbetalinger inntektsføres i 

henhold til levering. Renteinntekter 

fra forskuddet klassifiseres som 

driftsinntekter. 

Nettinntekter 

Med virkning fra 1997 har Norges 

vassdrags- og energidirektorat (NVE) 

innført et reguleringsregime for nettvirksomheten. 

NVE fastsetter hvert år 

en maksimal inntektsramme for den 

enkelte netteier. Denne rammen 

reduseres årlig med et generelt 

effektivitetskrav på 1,5 %. I tillegg 

til dette kan netteier bli pålagt individuelle 

effektivitetskrav. 

Hvert år beregnes en mer- 

/mindreinntekt som utgjør differansen 

mellom faktiske tariffinntekter og 

tillatte inntekter (inntektsramme). 

Akkumulert mer-/mindreinntekt regnskapsføres 

som henholdsvis gjeld til 

eller fordring på nettkundene. Akkumulert 

mer-/mindreinntekt renteberegnes 

iht. fastsatt rente fra NVE. 

Reguleringsmodellen inneholder også 

maksimums- og minimumsgrenser for 

avkastning på regnskapsført nettkapital 

som ved eventuell overskridelse skal 

behandles på samme måte som akkumulert 

mer-/ mindreinntekt. 

Ordningen med kvalitetsjusterte 

inntektsrammer ved ikke levert energi 

(KILE) ble satt i drift fra 1. januar 2001. 

Hensikten med ordningen er å gi netteierne 

insentiver til å tilstrebe en samfunnsøkonomisk 

optimal leveringskvalitet. 

I tråd med anbefalingene fra 

NVE er det foreløpig ikke resultatført 

avvik mellom tildelte KILE-rammer og 

faktiske KILE-kostnader. 

Andre inntekter 

Salg av varer inntektsføres ved levering. 

Tjenester inntektsføres når de utføres. 

Utbytte og konsernbidrag fra selskap 

der man har bestemmende innflytelse, 

inntektsføres etter opptjenings-prinsippet, 

mens utbytte fra andre selskap inntektsføres 

etter kontantprinsippet. 

Vedlikehold og 

fjerningskostnader 

Vedlikehold blir gjennomført med 

varierende intervaller både på produksjonsanlegg 

og nett. Vedlikeholdet blir 

kostnadsført i det året arbeidet utføres. 

Påkostninger som øker anleggsmidlenes 

fremtidige inntjening blir balanseført 

som eiendel. Det er ikke kostnadsført 

avsetninger til periodisk vedlikehold 

eller til eventuell fremtidig fjerning av 

nett- og kraftanlegg. 

Erstatninger 

Konsernet betaler erstatninger til grunneiere 

for å få bruksrett til vannfall og 

grunn. I tillegg utbetales erstatninger 

til andre for skade påført skog, grunn, 

telenett o.l. Erstatningsutbetalingene 

er dels engangsutbetalinger, og dels 

løpende, i form av utbetalinger eller 

plikt til å levere erstatningskraft m.v. 

Engangserstatninger for nye kraftanlegg 

balanseføres sammen med anleggsinvesteringen, 

mens løpende utbetalinger 

blir kostnadsført når de påløper. Det er 

ikke avsatt i balansen for å dekke disse 

fremtidige forpliktelsene. 

Konsesjonsavgifter 

Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter 

til stat og kommuner for 

den vannkraften som innvinnes ved 

regulering og vannoverføringer. 

Konsesjonsavgifter blir kostnadsført 

når de påløper. 


Noter 

Pensjoner 

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 

regnskapsføres i henhold til Norsk 

Regnskapsstandard om pensjonskostnader. 

Konsernets pensjonsordninger, 

både de sikrede som er finansiert via 

egen pensjonskasse, samt de usikrede 

AFP- og driftspensjonene, anses som 

ytelsesplaner. 

Periodens netto pensjonskostnad er 

inkludert i lønn og andre personalkostnader. 

Netto pensjonskostnader 

består av periodens pensjonsopptjening 

for de ansatte, rentekostnad på beregnet 

forpliktelse, forventet avkastning på 

pensjonsmidlene, resultatførte estimatavvik 

samt arbeidsgiveravgift. Hvis 

akkumulert estimatavvik overskrider 

korridor, resultatføres alle avvik utover 

korridor. Korridor beregnes som 10 % 

av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelse 

og brutto pensjonsmidler. 

Netto pensjonsforpliktelser er beregnet 

og ført opp i balansen. Nåverdien av 

fremtidige pensjonsforpliktelser beregnes 

ut fra forsikringstekniske prinsipper av 

uavhengig aktuar. Denne beregnede forpliktelsen 

sammenholdes med virkelig 

verdi av innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. 

Hvis pensjons-ordningene er 

overfinansiert er de klassifisert som langsiktig 

eiendel i balansen; hvis de er underfinansiert 

er de klassifisert som avsetning 

for forpliktelser. For underfinansierte 

ordninger er det gjort tillegg for påløpt 

arbeidsgiveravgift. For overfinansierte 

ordninger er det ikke periodisert for eventuell 

forskuddsbetalt arbeidsgiveravgift. 

Skatter 

Konsernet står overfor fire forskjellige 

typer skatt, nemlig naturressursskatt, 

grunnrenteskatt, overskuddsskatt og 

eiendomsskatt. 

Naturressursskatt 

Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig 

skatt og beregnes på grunnlag 

av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige 

produksjon de siste syv årene. 

Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kWh. 

Overskuddsskatt kan avregnes mot 

betalt naturressursskatt. Den andelen 

av naturressursskatt som overstiger 

overskuddsskatt kan fremføres med 

renter til senere år, og blir balanseført 

som en forskuddsbetalt skatt under 

omløpsmidler. 

Grunnrenteskatt 

Grunnrenteskatt er til en viss grad overskuddsavhengig. 

Den blir beregnet 

på grunnlag av det enkelte verkets 

produksjon time for time, multiplisert 

med spotprisen i den korresponderende 

timen. For leveranser av konsesjonskraft 

og kraft på langsiktige kontrakter 

over syv år, brukes faktisk kontraktpris. 

Denne beregnede inntekten reduseres 

med faktiske driftskostnader, skattemessige 

avskrivninger og en friinntekt 

for å komme frem til skattegrunnlaget 

netto grunnrenteinntekt. Friinntekten 

utgjør for 2003 9,7 % av skattemessig 

verdi av driftsmidlene i kraftverket. 

Grunnrenteskatten utgjør 27 % av 

netto grunnrenteinntekt ved det enkelte 

verket. Eventuell negativ grunnrenteinntekt 

per kraftverk kan fremføres 

mot senere positiv grunnrenteinntekt 

med renter i samme kraftverk. Denne 

inngår da som en del av grunnlaget for 

beregning av utsatt skattefordel i 

grunnrentebeskatningen, sammen med 

utsatt skatt knyttet til midlertidige 

forskjeller vedrørende driftsmidler i 

kraftproduksjonen. Ved beregning av 

utsatt skatt i grunnrentebeskatningen 

hensyntas friinntekt, basert på at denne 

fremstår som en korreksjon til nominell 

særskattesats. Estimat for effektiv 

grunnrenteskattesats er basert på 

beregninger foretatt for alle kraftverk 

hvor det er sannsynliggjort positiv 

grunnrenteinntekt innen en tidshorisont 

på 20 år. 

Overskuddsskatt 

Overskuddsskatt blir beregnet etter 

ordinære skatteregler. Skattekostnaden 

i resultatregnskapet består av betalbar 

skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. 

Betalbar skatt beregnes på 

grunnlag av årets skattemessige resultat. 

Utsatt skatt/ skattefordel beregnes 

på grunnlag av midlertidige forskjeller 

mellom regnskapsmessig og skattemessig 

verdier, samt skattevirkninger 

av underskudd til fremføring. Utsatt 

skattefordel er bare balanseført i den 

grad det er sannsynlig at fordelen vil bli 

realisert i fremtiden. Skatt knyttet til 

egenkapitaltransaksjoner, for eksempel 

konsernbidrag, føres mot egenkapitalen. 


Noter 

Eiendomsskatt 

Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet 

på basis av en taksert inntekt, med 

fradrag for faktiske driftskostnader for 

kraftverket, inkl. belastet grunnrenteskatt. 

Inntektssiden i eiendomsskatten 

er beregnet på samme basis som i 

grunnrentebeskatningen. Alle inntektsog 

kostnads-komponenter baseres på 

et 5 års gjennomsnitt. 

For å komme frem til eiendomsskattegrunnlaget 

diskonteres netto 

driftsinntekt i kraftverket med fastsatt 

rente over all fremtid, og til fradrag 

kommer nåverdien av kraftverkets 

kostnader til utskifting av driftsmidler. 

Eiendomsskattegrunnlaget må likevel 

minimum utgjøre naturressursskattegrunnlaget 

multiplisert med kr 1,10 

(kr 0,95 i 2005). Av grunnlaget 

beregnes fra 0,2 % til 0,7 % eiendomsskatt 

til den enkelte kommune. 

Eiendomsskatt regnskapsføres som 

driftskostnader, med unntak av eiendomsskatt 

på nettanlegg som inngår 

som reduksjon i nettinntekter. 

Immaterielle eiendeler 

Utgifter til immaterielle eiendeler, 

herunder fallrettigheter og goodwill, er 

balanseført i den utstrekning kriteriene 

for balanseføring er oppfylt. Goodwill 

ved erverv av virksomheter avskrives 

lineært basert på individuelle 

vurderinger av økonomiske levetider. 

Fallrettigheter avskrives ikke, da 

verdiene anses som evigvarende. 

Varige driftsmidler 

og avskrivninger 

Varige driftsmidler vurderes til kostpris 

med fradrag for av- og nedskrivninger. 

Balanseføring blir foretatt løpende 

gjennom året på helt nye anlegg, og på 

ombygginger/påkostninger av eksisterende 

anlegg hvor det skjer en verdistigning 

eller en vesentlig forlengelse 

av gjenværende levetid. Egne investeringsarbeider 

vurderes til tilvirkningskost. 

Mottatte anleggsbidrag og 

offentlige tilskudd reduserer netto 

investering. Byggelånsrenter på større 

investeringer blir beregnet og balanseført. 

Investeringer i produksjonsanlegg 

og andre varige driftsmidler blir 

balanseført og avskrevet lineært over 

antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt 

driftsmidlet blir satt i ordinær 

drift. Tomter og adkomstveier avskrives 

ikke, da verdiene anses som evigvarende. 

Varige driftsmidler nedskrives til 

gjenvinnbart beløp ved verdifall som 

forventes ikke å være forbigående. 

Gjenvinnbart beløp er det høyeste av 

netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi 

i bruk er nåverdi av fremtidige kontantstrømmer 

knyttet til eiendelen. 

Nedskrivningen reverseres når grunnlaget 

for nedskrivningen ikke lenger er 

tilstede. 

Gevinst eller tap ved salg av 

ordinære driftsmidler behandles som 

driftsinntekter eller driftskostnader. 

Anleggsaksjer 

Alle langsiktige investeringer regnskapsføres 

etter kostmetoden i 

selskapsregnskapet. Hvis virkelig verdi 

av aksjen er lavere enn kostpris og 

verdifallet ikke kan anses som forbi 

gående, er aksjen nedskrevet til 

virkelig verdi. Mottatt utbytte behandles 

som finansinntekt. 

Investeringer i mindre datterselskaper 

og tilknyttede selskaper, som 

vurderes som uvesentlige for konsolidering, 

regnskapsføres etter kostmetoden 

også i konsernregnskapet. Sistnevnte 

investeringer presenteres under linjen 

øvrige finansielle anleggsmidler. 

Magasinbeholdninger 

I samsvar med etablert praksis i 

bransjen, er magasinbeholdninger ikke 

tatt med i balansen. Opplysninger om 

mengde vann i magasinene, endringer 

i beholdning siste år, samt produksjonsdata 

er gitt i egen note. 

Fordringer 

Kundefordringer og andre fordringer er 

oppført til nominelle verdier etter at 

det gjort fradrag for alle individuelt 

konstaterte og påregnelige tap. I tillegg 

er det gjort en samlet generell avsetning 

til dekning av mulige tap. 

Ervervede og forskuddsbetalte 

kraftkontrakter inngår i fordringer. 

Resultatføring skjer over leveringsperioden 

og inngår som reduksjon i kraftsalgsinntektene. 

Det er hensyntatt rente av forskuddene. 


Noter 

Investeringer 

(markedsbaserte finansielle 

omløpsmidler) 

Beholdning av obligasjoner og aksjer, 

som noteres over børs og som er ment 

for omsetning, er verdsatt til virkelig 

verdi ved årsskiftet. 

Prinsipper for 

kontantstrømoppstilling 

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet 

etter den indirekte metoden. Dette 

innebærer at man i analysen tar 

utgangspunkt i foretakets årsresultat 

for å kunne presentere kontantstrømmer 

tilført fra henholdsvis ordinær 

drift, investeringsvirksomheten og 

finansieringsvirksomheten. 

Endrede regnskapsprinsipper 

pensjoner 

Prinsipp for resultatføring av estimatavvik 

er endret i 2003. Tidligere år er 

estimatavvik utover korridor periodisert 

over antatt gjennomsnittlig gjenværende 

opptjeningstid. For å unngå at 

estimatavvikene blir uforholdsmessige 

høye, blir alle avvik utover korridor fra 

og med 2003 resultatført i sin helhet. 

Dette er å anse som en prinsippendring 

og effekten av endret prinsipp er derfor 

ført direkte mot egenkapitalen. For 

øvrig har prinsippendringen gitt en 

økning i årets pensjonskostnad i forhold 

til tidligere års prinsipp, jfr. note 19. 

Overgang til internasjonale 

regnskapsstandarder 

EU har vedtatt en forordning som innebærer 

at fra 2005 skal alle børsnoterte 

foretak i EU utarbeide konsernregnskapet 

etter International Financial 

Reporting Standards (IFRS). Skagerak 

forpliktes til dette regelverket gjennom 

sine børsnoterte obligasjonslån, men 

har opsjon for utsettelse med implementeringen 

av IFRS til 2007. 

For Skagerak vil de største endringene 

ved implementering av IFRS knytte seg 

til standarden IAS 39 om finansielle 

instrumenter og sikring. Disse reglene 

vil i hovedsak også være gjeldende 

norsk regnskapslov fra 2005 dersom 

de foreslåtte endringene i loven 

blir vedtatt. 


Noter 

(Alle tall i hele 1 000 kroner) 

NOTE 1 STORE ENKELTTRANSAKSJONER 

Skagerak Nett AS mottok i 2002 etteroppgjør på totalt kkr 111.746 som inngår i nettinntekter. Etteroppgjøret gjaldt volumøkning av levert energi og kompensasjon 

for reduserte skattemessige avskrivninger. Skagerak Kraft AS mottok i 2002 erstatninger på til sammen kkr 112.460 som inngår i andre driftsinntekter. 

NOTE 2 RESULTAT PR. VIRKSOMHETSOMRÅDE 

Nett Produksjon Annet/eliminering Konsern 

2003 2002 2001 2003 2002 2001 2003 2002 2001 2003 2002 2001 

Netto driftsinnt. 866 405 930 727 776 217 911 324 990 326 866 864 5 052 588 -9 682 1 782 781 1 921 641 1 633 399 

Driftskostnader 542 899 475 530 476 636 255 602 225 223 245 820 28 957 25 671 42 216 827 458 726 424 764 672 

Avskrivninger 216 186 204 778 188 843 145 224 141 241 146 873 24 126 19 486 13 190 385 536 365 505 348 906 

Driftsresultat 107 320 250 419 110 738 510 498 623 862 474 171 -48 031 -44 569 -65 088 569 787 829 712 519 821 

For øvrig informasjon om våre virksomhetsområder vises det til notene 3, 4, 5 og 12. 

NOTE 3 KRAFTSALGSINNTEKTER 

Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon ut fra en vurdering av verdien av tilgjengelig vann mot den faktiske og den forventede fremtidige spotpris. Dette gjøres 

uavhengig av inngåtte kontrakter. Dersom Skagerak har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen 

i spotmarkedet. Nødvendige spotkjøp føres som en korreksjon mot kraftsalg. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen i form av 

inngåelse av salgs- eller kjøpsposisjoner. Salgsposisjoner inngås for å sikre prisen på en nærmere fastsatt andel av fremtidig planlagt produksjon. Kjøpsposisjoner inngås for 

å justere sikringsnivået dersom forutsetningene endres og det viser seg at Skagerak har en for høy sikret posisjon. Alle kontrakter føres som en justering av den underliggende 

inntekten fra produksjonen basert på marginen mellom kontraktpris og spotpris. Det meste av kraftsalgsomsetningen skjer i Norge. 

Konsern 



1 199 162 1 072 240 1 066 411 Produksjon til spotpriser 1) 0 0 0 

65 313 39 561 8 381 Gevinst/tap fysiske kontrakter 0 0 0 

-192 030 -112 830 -86 138 Industrikontrakter og konsesjonskraft 2) 0 0 0 

-258 288 -165 154 -160 535 Prissikring 0 0 0 

5 048 -17 000 24 579 Øvrige netto inntekter kraftsalg 3) 0 0 0 

819 205 816 817 852 698 Sum 0 0 0 

1) Gjennomsnittlig årspris (Oslopris) var 293,93 kr/MWh i 2003, 198,49 kr/MWh i 2002 og 185,95 kr/MWh i 2001. Konsernintern inntekt mot Skagerak Nett AS 

for produsert tapsenergi og energi til pliktlevering er fratrukket i produksjonsverdien. 

2) Inkluderer gevinst/tap på konsesjonskraft og langvarig industrikontrakt med Eramet samt erstatningskraft. 

3) Inkluderer gevinst/tap på trading, netto gevinst/tap på sluttkundeportefølje, handelsavgifter, inntektsføring av tapsavsetninger og utvekslingskontrakter med utlandet. 

Skagerak har følgende langsiktige fysiske salgskontrakter med kraftkrevende industri, samt leveringsforpliktelser til konsesjonskraftavtagere til selvkost: 

Tall i GWh 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 

Faste salgsavtaler 739 739 739 739 739 739 739 739 739 739 

NOTE 4 MAGASINBEHOLDNING OG PRODUKSJON 

Magasinbeholdning 

Produksjon 

31-12-03 31-12-02 31-12-01 Maks kapasitet 2003 2002 2001 Middel 

Tall i TWh 2,2 1,8 2,6 3,7 4,1 5,1 5,9 5,0 

Tilsiget i 2002 har vært vesentlig lavere enn normalt, mens produksjonen har vært noe høyere enn normalt. Dette er årsaken til at magasinbeholdningen ved årsskiftet 

er lavere enn ved årsskiftet i 2001. 


Noter 

NOTE 5 NETTINNTEKTER 

Konsern 



1 018 599 814 638 976 752 Fakturerte overføringsinntekter 0 0 0 

79 523 286 889 -57 872 Endring mer-/mindreinntekt 0 0 0 

-198 293 -155 400 -161 494 Overføringskostnad fra overliggende nett 0 0 0 

-6 188 -6 333 0 Eiendomsskatt nettanlegg 0 0 0 

893 641 939 794 757 386 Netto overføringsinntekter eget selskap 0 0 0 

9 006 10 750 11 170 Andel overføringsinntekter deleide kraftverk 0 0 0 

902 647 950 544 768 556 Sum 0 0 0 

Endring mindreinntekt i 2002 inneholder kkr 111.746 i etteroppgjør fra tidligere år. Dette besto av etteroppgjør på kkr 75.000 for årene 1997-2001 som følge av at den faktiske 

volumøkningen av levert energi var høyere enn det som lå til grunn ved fastsettingen av de årlige inntektsrammene, og et etteroppgjør på kkr 36.746 som kompensasjon for 

reduserte skattemessige avskrivninger for årene 2000-2001. 

I tråd med anbefalingene fra NVE er det foreløpig ikke resultatført avvik mellom tildelte KILE-rammer og faktiske KILE-kostnader. Bakgrunnen for anbefalingen er at NVE mener 

man må ha flere års erfaringstall før netteier kan hevde at tilstanden på eget nett er slik at man i det lange løp enten kan forvente vesentlige høyere eller lavere kostnader enn 

tildelte rammer. Ordningen ble iverksatt i 2001 og i løpet av de tre første årene har mindreinntekt KILE akkumulert seg til i overkant av kkr 53.000 inkl. renter. 

I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalnett og distribusjonsnett (monopolvirksomhet) for Skagerak Nett AS. 

Årets tall blir endelig avregnet året etter. 

Regionalnett 

Distribusjonsnett 


Netto driftsinntekter 198 555 191 172 175 300 916 176 931 435 807 962 

Driftskostnader 143 000 109 356 111 805 849 075 729 604 737 360 

Driftsresultat 55 555 81 816 63 495 67 101 201 831 70 602 

Nettkapital 804 987 671 720 683 757 1 977 082 1 964 010 2 171 866 

Avkastning nettkapital 7,5 % 12,1 % 9,2 % 3,4 % 9,8 % 3,3 % 

NOTE 6 LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER 

Konsern 



365 079 310 146 302 575 Lønn 54 737 56 828 50 720 

51 476 43 730 42 663 Arbeidsgiveravgift 7 718 8 012 7 151 

76 394 25 412 22 246 Pensjonskostnader inkl. arb.g.avgift 21 005 2 404 663 

21 581 17 919 14 459 Andre ytelser 16 798 14 019 5 707 

15 329 15 694 20 351 Lønns- og personalkostnader deleide kraftverk 0 0 0 

-75 161 -55 453 -40 648 Balanseførte lønnskostnader 0 0 0 

454 698 357 448 361 646 Sum 100 258 81 263 64 241 

90 000 63 000 30 000 Herav årets avsetning til restrukturering 10 000 30 000 15 000 

Lønn til administrerende direktør i Skagerak Energi AS utgjorde kkr 1.055 i 2003, mens annen godtgjørelse utgjorde kkr 11. Årets pensjonskostnad knyttet 

til administrerende direktør utgjør kkr 85. Administrerende direktør og konsernledelsen har ikke vederlagsordninger ved opphør. Administrerende direktør har 

billån i selskapet på kkr 135 pr 31.12.2003. Lånet betales ned over 5 år og rentesatsen pr. 31.12.2003 er på 5 %. Lån til øvrige ansatte er kkr 967. 

Honorar til styrets medlemmer utgjorde kkr 572. Styret har ikke avtaler om annet vederlag enn styrehonorar, og det er heller ikke ytt lån eller stilt sikkerhet 

til fordel for medlemmer av styret. 

Gjennomsnittlig antall ansatte i 2003 var for konsernet 777 og for morselskapet 136. 

For pensjoner vises til note 19. 

NOTE 7 ERSTATNINGER OG KONSESJONSAVGIFTER 

Konsern 



6 212 5 825 5 553 Erstatninger 0 0 0 

28 506 25 979 24 765 Konsesjonsavgifter 0 0 0 

34 718 31 804 30 318 Sum 0 0 0 


Noter 

NOTE 8 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 

Konsern 



39 547 39 977 42 699 Materiell 2 773 1 891 1 643 

99 397 94 708 96 412 Fremmedytelser 20 486 23 437 25 248 

4 717 7 392 4 714 Tap på fordringer -342 -100 67 

39 808 42 838 40 822 Kostnader deleide kraftverk 0 0 0 

40 652 39 241 37 437 Eiendomsskatt produksjon 0 0 0 

113 921 113 016 150 624 Øvrige driftskostnader 26 560 31 180 38 141 

338 042 337 172 372 708 Sum 49 477 56 408 65 099 

I 2003 har morselskapet kostnadsført kkr 240 i revisjonshonorar, kkr 165 i revisjonsrelatert bistand, kkr 79 i skatte- og avgiftsrådgivning og kkr 46 i øvrig bistand. 

Totalt for konsernet er det kostnadsført kkr 1.090 i revisjonshonorar, kkr 547 i revisjonsrelatert bistand, kkr 302 i skatte- og avgiftsrådgivning og kkr 241 i øvrig bistand. 

NOTE 9 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 

Konsern 


2003 2002 2001 Finansinntekter 2003 2002 2001 

0 0 0 Konserninterne renteinntekter 67 906 72 315 79 986 

34 228 32 294 79 314 Andre renteinntekter 6 745 7 402 50 707 

6 058 762 -29 901 Tap(-)/gevinst finansielle omløps-/anleggsmidler 5 914 553 -12 913 

0 0 -33 923 Tap på Enitel 0 0 -26 141 

2 017 5 952 11 897 Andre finansinntekter 1 781 647 10 339 

42 303 39 008 27 387 Sum 82 346 80 917 101 978 

Konsern 


2003 2002 2001 Finanskostnader 2003 2002 2001 

0 0 0 Konserninterne rentekostnader 0 0 4 044 

75 809 77 657 87 069 Rentekostnader egne lån 64 613 79 691 76 540 

16 308 19 024 19 679 Rentekostnader deleide verk 872 1 200 1 139 

3 452 4 163 38 552 Andre finanskostnader 2 327 1 495 20 294 

95 569 100 844 145 300 Sum 67 812 82 386 102 017 

NOTE 10 SKATTER 

Spesifikasjon av skattekostnad: 

Konsern 



84 943 34 104 123 299 Betalbar inntektsskatt (etter utligning natur. skatt) 19 806 2 071 0 

67 762 67 176 66 347 Beregnet naturressursskatt 0 0 0 

-1 884 0 -57 958 Fremførbar naturressursskatt 0 0 0 

61 386 28 817 27 000 Betalbar grunnrenteskatt 0 0 0 

-1 596 117 050 -12 186 Endring utsatt skatt alminnelig inntekt -797 97 367 104 985 

49 656 23 286 10 661 Endring utsatt skatt på grunnrente 0 0 0 

-4 370 248 -1 753 Tilbakebetalt/-ført skatt for tidligere år -160 0 -1 981 

255 897 270 681 155 410 Sum resultatført skattekostnad 18 849 99 438 103 004 


Noter 

Nedenfor er det vist hvordan man kommer fra regnskapsmessig resultat til skattegrunnlag for beregning av overskuddsskatt. 


2003 2002 2001 

Resultat før skattekostnad 266 503 383 962 368 873 

Permanente forskjeller 1 387 888 6 118 

Mottatt konsernbidrag uten skatteeffekt -200 000 0 0 

Tap ved likvidasjon av datterselskap 1) 0 0 -718 743 

Endring av midlertidige forskjeller 2 845 -335 866 343 752 

Årets skattegrunnlag 70 735 48 984 0 

Skattesats 28 % 28 % 28 % 

Beregnet overskuddsskatt 19 806 13 715 0 

Godtgjørelsesfradrag 0 -11 644 0 

Skatteeffekt av avgitt aksjonærbidrag -272 0 0 

Skyldig grunnrenteskatt fra 1997 2500 2 500 2 500 

Balanseført betalbar skatt 22 034 4 571 2 500 

1) Selskapene Borre Energi AS, Larvik og Lardal Everk DA, Nøtterøy og Tjøme Energi AS, Sandefjordregionen Energiverk AS og VK Nordre Vestfold AS ble pr. desember 2000 

besluttet avviklet etter at virksomheten ble solgt til Vestfold Kraft Nett AS (Skagerak Nett AS). Selskapene ble avviklet i 2001 og det oppstod et skattemessig tap 

på aksjene. 

Ligningene for årene 1997-2002 er ennå ikke avsluttet, men det er mottatt skatteavregninger hvor de innleverte selvangivelser er lagt til grunn. 

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og fremførbart underskudd, samt beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel på balansedagen: 

Konsern 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

-2 572 -2 482 6 447 Omløpsmidler 1 218 -4 595 6 587 

-5 001 -5 526 -910 Kortsiktig gjeld -2 412 0 0 

-234 771 -328 564 -405 402 Anleggsmidler -24 001 -20 569 -12 622 

-96 857 -58 990 -55 443 Pensjonsforpliktelser 28 446 -10 426 -31 687 

-132 015 -46 304 -105 098 Andre langsiktig poster -20 184 -16 500 -48 462 

0 0 -307 486 Fremførbart underskudd 0 0 -307 486 

-471 216 -441 866 -867 892 Sum midlertidige forskjeller og fremførbart underskudd -16 933 -52 090 -393 670 

-131 940 -123 721 -243 010 Utsatt skattefordel (-) -4 742 -14 585 -110 228 

28 % 28 % 28 % Anvendt skattesats 28 % 28 % 28 % 

Utsatt skattefordel er balanseført til full nominell verdi, da alle langtidsprognoser viser at konsernet vil få skattbare overskudd. Det er ikke beregnet utsatt skatt av overtatt 

merverdi på kraftanleggene i Numedalsverkene AS, da merverdien er en netto størrelse etter fratrekk for utsatt skatt. Merverdien utgjør kkr 119.537 pr. 31.12.2003. 

Konsern 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

789 196 637 450 461 474 Midlertidige forskjeller grunnrente 0 0 0 

-221 094 -318 759 -205 453 Fremførbar negativ grunnrente 1) 0 0 0 

568 102 318 691 256 021 Grunnlag utsatt skatt grunnrente 0 0 0 

114 591 64 936 41 650 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 0 

20 % 20 % 16 % Anvendt skattesats 0 % 0 % 0 % 

1) I oppstillingen ovenfor er det kun medtatt midlertidige forskjeller og fremførbar grunnrente for de kraftverkene som forventes å komme 

i betalbar grunnrenteposisjon innen 20 år. 

NOTE 11 IMMATERIELLE EIENDELER 

Konsern 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

631 593 613 129 605 492 Fallrettigheter 0 0 0 

131 940 123 721 243 010 Utsatt skattefordel 4 742 14 585 110 228 

266 921 245 448 252 062 Goodwill 0 1 800 3 600 

1 030 454 982 298 1 100 564 Sum 4 742 16 385 113 828 

Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 10. 


Noter 

Fallrettigheter og goodwill: 

Skagerak Energi AS Goodwill Sum 

Anskaffelseskost 01.01.03 9 000 9 000 

Tilgang/avgang 0 0 

Anskaffelseskost 31.12.03 9 000 9 000 

Akk. avskrivning 31.12.03 9 000 9 000 

Balanseført verdi 31.12.03 0 0 

Årets avskrivninger 1 800 1 800 

Konsern Fallrett. Goodwill Sum 

Anskaffelseskost 01.01.03 613 129 337 545 950 674 

Tilgang 2003 18 651 44 150 62 801 

Avgang 2003 0 0 0 

Anskaffelseskost 31.12.03 631 780 381 695 1 013 475 

Akk. avskrivning 31.12.03 187 114 774 114 961 

Balanseført verdi 31.12.03 631 593 266 921 898 514 

Årets avskrivninger 187 22 676 22 863 

Avskrivningssatser 0 % 4 - 20 % 

Goodwill er relatert til erverv av nettvirksomheter i Vestfold i årene 1998-2000 og kjøp av nettanlegg (inntektsramme) i 2002 og 2003. 

NOTE 12 VARIGE DRIFTSMIDLER 

Bygg og annen 

Skagerak Energi AS fast eiendom Løsøre Sum 


Tilgang 2003 912 19 302 20 214 

Avgang 2003 -25 146 -27 683 -52 829 


Akk. avskrivning 31.12.03 57 159 23 209 80 368 

Balanseført verdi 31.12.03 263 863 27 633 291 496 

Årets avskrivninger 6 472 15 854 22 326 

Anlegg 

Bygg og annen 

Konsern Nettanlegg Kraftanlegg under utførelse fast eiendom Løsøre Sum 

Anskaffelseskost 01.01.03 4 927 475 6 468 044 100 121 345 256 288 587 12 129 483 

Tilgang 2003 271 662 206 990 106 108 912 49 247 634 919 

Avgang 2003 -107 557 -1 739 -86 271 -25 146 -86 241 -306 954 

Anskaffelseskost 31.12.03 5 091 580 6 673 295 119 958 321 022 251 593 12 457 448 

Akk. avskrivning 31.12.03 2 073 274 2 272 870 0 57 159 152 132 4 555 435 

Balanseført verdi 31.12.03 3 018 306 4 400 425 119 958 263 863 99 461 7 902 013 

Årets avskrivninger 174 502 143 485 0 6 472 38 214 362 673 

Avskrivningssatser 3 - 4 % 1 - 3 % 0 % 0 - 2 % 10 - 33 % 

Kraftverk m.v. hvor det er delt eierskap med andre, eller hvor fylkeskommuner m.v. har rettigheter til å ta ut og disponere andel av kraftproduksjonen mot kostnadsdekning, 

er ført opp etter fradrag for verdien av de andres rettigheter beregnet som deres relative andel av uttak av kraft. 

Fylkeskommuner og offentlig eide energiselskaper har følgende rettigheter til uttak av kraft i kraftanlegg som drives av Skagerak: 

Kraftverk 

Andres andeler 

Sundsbarm 8,50 % 

Bagn 20,00 % 


Noter 

Skagerak har medtatt følgende balanseposter i deleide kraftverk: 

Varige Andre Langsiktig Annen 

Kraftverk Eierandel driftsmidler eiendeler gjeld gjeld Sum 

Sira Kvina 14,60 % 764 376 3 496 -9 357 -4 431 754 084 

Otraverkene 1) 20,39 % 66 658 156 -34 575 -2 433 29 806 

Otra Kraft 31,40 % 366 903 53 411 -160 635 -17 841 241 838 

Skollenborg 2) 95 344 262 -11 677 -1 278 82 651 

Finndøla 50,00 % 102 896 1 602 -588 -2 459 101 451 

Otteraaens Brugseierforening 3) 237 107 497 -36 324 201 280 

Hekni 33,33 % 140 355 140 355 

Svelgfoss 23,36 % 175 595 175 595 

Folgefonn 14,94 % 191 122 191 122 

Sundsbarm 91,50 % 399 956 399 956 

Bagn 80,00 % 142 030 142 030 

Eliminering -36 324 36 324 

Sum 2 682 342 23 100 -216 832 -28 442 2 460 168 

1) Otraverkene eier 7,2975 % av Ulla-Førre anleggene. 

2) Skageraks eierandel i Skollenborg kraftverk er 48,5 % av produksjonsanlegg og 36,03 % av damanlegg. Eierandelen gir Skagerak rettighet til 30,8 % av produsert energi. 

Skageraks andel av driftsinntekter og kostnader utgjør 30,8 %. Ansvaret for langsiktig gjeld følger eierandelene for anlegg. 

3) Skageraks eierskap i Otteraaens Brugseierforening består av andeler via Otra Kraft DA (31,4 %) og Hekni Kraftverk (33,33 %). Driftsinntekter og kostnader fordeles 

etter eierandeler for de ulike reguleringene. 

Andel av omløpsmidler og gjeld i Hekni, Folgefonn, Sundsbarm, Bagn og Svelgfoss innarbeides ikke da de anses som uvesentlige. 

Andelene er i resultateregnskapet medtatt med følgende beløp: 

Sira Kvina Otra Kraft Øvrige kraftverk Sum 2003 Sum 2002 Sum 2001 

Kraftsalgsinntekter 7 000 11 197 8 130 26 327 21 300 23 370 

Andre driftsinntekter 3 096 1 533 4 240 8 869 14 272 12 289 

Overføringskostnader -15 300 -12 425 -11 133 -38 858 -26 794 -32 522 

Netto driftsinntekter -5 204 305 1 237 -3 662 8 778 3 137 

Lønn og andre personalkostnader 7 043 1 058 7 228 15 329 15 694 20 351 

Avskrivninger 24 504 14 051 53 066 91 621 88 393 88 117 

Erstatninger og konsesjonsavgifter 7 032 4 321 11 966 23 319 20 546 19 506 

Andre driftskostnader 8 228 1 998 29 582 39 808 48 021 40 822 

Sum driftskostnader 46 807 21 428 101 842 170 077 172 654 168 796 

Driftsresultat -52 011 -21 123 -100 605 -173 739 -163 876 -165 659 

Finansinntekter 179 0 -62 117 1 036 944 

Finanskostnader 872 7 373 8 063 16 308 19 866 19 679 

Netto finansposter -693 -7 373 -8 125 -16 191 -18 830 -18 735 

Netto -52 704 -28 496 -108 730 -189 930 -182 706 -184 394 

NOTE 13 EIERANDELER I DATTER- OG TILKNYTTEDE SELSKAP 

Aksjer i datter- og tilknyttede selskap er behandlet etter kostmetoden i selskapsregnskapet. 

Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balansef. verdi Årets resultat Konsernbidrag Utbytte 

Aksjer i datterselskaper: 

Skagerak Kraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 3 173 075 216 161 0 -200 000 

Skagerak Nett AS Sandefjord 100 % 100 % 3 093 431 91 403 -100 000 0 

Aksjer i tilknyttede selskap: 

Fjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 83 097 42 300 0 0 

Sum 6 349 603 

Aksjer i datterdatterselskaper: 

Numedalsverkene AS Porsgrunn 100 % 100 % 664 297 15 527 0 0 

Telekraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 58 000 5 023 0 0 

Mottatt brutto konsernbidrag og utbytte i Skagerak Energi AS fordeler seg som vist ovenfor. 


Noter 

Aksjer i tilknyttede selskap av vesentlig størrelse er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. 

Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balansef. verdi 

Fjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 82 597 

Inngående balanse 35 097 

Estimert resultatandel 2003 42 300 

Estimatavvik 2002 5 200 

Utgående balanse 82 597 

Beregningen av årets resultatandel for Fjordkraft AS baserer seg på prognoser for 2003. 

Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap som anses å være av uvesentlig størrelse for konsolideringsformål, er behandlet etter kostmetoden i konsernregnskapet. 

Dette gjelder også morselskapets selskapsregnskap, jfr. note 14. 

NOTE 14 ØVRIGE FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 

Konsern 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

0 0 0 Lån gitt til konsernselskap 881 913 940 920 1 002 821 

72 252 72 252 72 252 Egenkapitalinnskudd i egne pensjonskasser 72 252 72 252 72 252 

28 150 20 714 23 569 Øvrige langsiktige lån og fordringer 1 798 1 329 0 

36 527 92 274 36 229 Pensjonsmidler 49 932 52 094 2 279 

31 996 29 387 25 103 Andre aksjer og andeler 27 309 24 697 22 426 

168 925 214 627 157 153 Sum 1 033 204 1 091 292 1 099 778 

Spesifikasjon av andre aksjer og andeler: 

Eierandel 

Balansef. verdi 

Andre aksjer og andeler eid av morselskapet: 

Skagerak Elektro AS 100 % 5 500 

Energimåling AS 80 % 5 982 

Perpetum Energi & Miljø AS 80 % 1 776 

Skagerak Varme AS 50 % 163 

Skagerak Varme KS 45 % 450 

Miljøbil Grenland AS 40 % 2 000 

Vestfold Trafo Energi AS 34 % 3 510 

Naturgass Grenland AS 30 % 763 

Micro Tech Innovation AS 17 % 1 500 

Thermokraft AS 17 % 400 

NEMI ASA 3 % 2 945 

Øvrige aksjer 2 320 

Sum morselskap 27 309 

Andre aksjer og andeler eid av datterselskap: 

Grunnåi Kraftverk AS 55 % 83 

Bøfossane AS 25 % 125 

Småkraft AS 17 % 4 000 

Energimåling AS 5 % 400 

Øvrige aksjer 79 

Sum 4 687 

Sum konsern 31 996 


Noter 

NOTE 15 FORDRINGER 

Konsern 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

0 0 0 Kortsiktige fordringer på konsernselskap 301 836 448 346 469 465 

242 201 397 728 137 779 Kundefordringer 809 92 1 722 

65 767 169 870 131 687 Periodiserte inntekter 961 1 016 0 

428 882 253 503 18 158 Akk. mindreinntekt inkl. renter 0 0 0 

0 108 963 21 982 Forskuddsbetalte kostnader 0 0 0 

65 478 103 789 127 795 Fremførbar naturressursskatt 0 0 0 

10 761 19 790 16 810 Omløpsmidler deleide kraftverk 0 0 0 

18 621 158 331 206 572 Øvrige kortsiktige fordringer 2 705 2 099 12 696 

831 710 1 211 974 660 783 Sum 306 311 451 553 483 883 

NOTE 16 INVESTERINGER 

Konsern 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

18 074 13 541 15 519 Aksjer 18 074 13 541 15 519 

25 270 24 090 83 564 Obligasjoner 25 270 24 090 83 564 

43 344 37 631 99 083 Sum 43 344 37 631 99 083 

Spesifikasjon av aksjer for omsetning: 

Markedsverdi 

Antall Anskaffelseskost 31.12.2003 

Expert Eilag ASA 4 438 0 149 

Skien Aktiemølle ASA 89 300 8 930 17 925 

Sum 8 930 18 074 

Spesifikasjon av obligasjoner: 

Neste rente- 

Markedsverdi 

Forfallsdato regulering 31.12.02 

Fokus Bank ASA 97/04 26.02.2004 26.02.2003 10 080 

Gjerpen og Solum Sparebank 00/05 (indeksobligasjon) 02.06.2005 4 765 

Sparebanken Midt-Norge 00/10 15.02.2010 15.02.2005 10 425 

Sum 25 270 

Anskaffelseskost for obligasjonene er kkr 24.213. 

Obligasjonsporteføljen gir en avkastning på 4,5 % pr. 31.12.2003. 


Noter 

NOTE 17 BUNDNE LIKVIDE MIDLER 

Konsern 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

222 213 10 486 Skattetrekksmidler 1) 0 0 2 154 

12 045 11 140 2 000 Andre bundne midler 0 0 0 

12 267 11 353 12 486 Sum bundne midler 0 0 2 154 

1) Pr. 31.12.2003. er det kun Numedalsverkene AS som har skattetrekksmidler. For øvrige konsernselskaper er det avgitt en bankgaranti. 

NOTE 18 EGENKAPITAL 

Konsern 


2003 2003 

7 500 443 Egenkapital pr. 31.12.2002 6 828 405 

-23 659 Prinsippendring pensjoner 1) 21 001 

6 624 Skatteeffekt av prinsippendring pensjoner -5 880 

7 483 408 Egenkapital pr. 01.01.2003 6 843 526 

308 124 Årets resultat 247 654 

-154 000 Avsatt utbytte -154 000 

-230 000 Kapitalnedsettelse ved utbetaling fra overkursfond -230 000 

7 407 532 Egenkapital pr. 31.12.2003 6 707 180 

1) Se nærmere beskrivelse under regnskapsprinsipper. 

Aksjefordeling Antall Pålydende Balanseført 

Skien kommune A-aksjer 455 679 1 455 679 

Porsgrunn kommune A-aksjer 444 321 1 444 321 

Bamble kommune A-aksjer 100 000 1 100 000 

Statkraft Holding AS B-aksjer 1 018 524 1 1 018 524 

Statkraft Holding AS C-aksjer 977 128 1 977 128 

Sum 2 995 652 1 2 995 652 

Aksjekapitalen består av 2.995.652 aksjer pålydende kr 1.000. 

Alle aksjeklasser har lik stemmerett og lik rett til utbytte. 

Følgende særlige bestemmelser knytter seg til de forskjellige aksjeklasser: 

Vedtak om å lokalisere selskapets hovedkontor, konsernledelse, og/eller administrasjon knyttet til selskapets kraftproduksjons- og engrosvirksomhet og/eller 

naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor kommunene Skien og Porsgrunn kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene. 

Vedtak om å lokalisere administrasjonen knyttet til selskapets nettvirksomhet og/eller sluttkundeomsetningsvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet 

til sted utenfor Vestfold fylke kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av C-aksjene. 

NOTE 19 AVSETNING FOR FORPLIKTELSER 

Konsern 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

133 384 151 264 91 672 Pensjonsforpliktelser 21 486 62 520 33 966 

114 591 64 936 41 650 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 0 

132 463 44 265 75 569 Andre avsetninger for forpliktelser 12 412 3 000 27 500 

380 438 260 465 208 891 Sum 33 898 65 520 61 466 

Spesifikasjon av pensjonsmidler/-forpliktelser: 

Konsern 


31.12.2003 31.12.2002 31.12.2001 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2001 

-723 459 -657 317 -551 341 Pensjonsforpliktelser brutto -249 556 -236 620 -186 642 

570 479 559 538 459 427 Pensjonsmidler i pensjonskassene 253 241 247 331 179 036 

-152 980 -97 779 -91 914 Netto pensjonsmidler (-forpliktelser) 3 685 10 711 -7 606 

74 672 57 482 47 648 Ikke resultatført tap/gevinst(-) av estimatavvik 27 416 -13 411 -19 884 

-18 549 -18 693 -11 177 Arbeidsgiveravgift - usikrede ordninger -2 655 -7 726 -4 197 

-96 857 -58 990 -55 443 Netto balanseførte pensjonsmidler (-forpliktelser) 28 446 -10 426 -31 687 

-133 384 -151 264 -91 672 Pensjonsforpliktelser - usikrede ordninger -21 486 -62 520 -33 966 

36 527 92 274 36 229 Pensjonsmidler - sikrede ordninger 49 932 52 094 2 279 


Noter 

Sammensetning av pensjonsmidler i egen pensjonskasse til markedsverdi: 

2003 2002 2001 

Likvide midler 2 % 2 % 6 % 

Pengemarkedsplasseringer 20 % 32 % 12 % 

Obligasjoner 48 % 41 % 44 % 

Aksjer / hedgefond 18 % 12 % 21 % 

Utlån til ansatte 12 % 13 % 17 % 

Sum 100 % 100 % 100 % 

Spesifikasjon av pensjonskostnad: 

Konsern 



19 534 21 744 19 004 Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året 3 443 4 205 3 598 

41 158 33 479 30 395 Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen 18 021 12 049 10 738 

60 692 55 223 49 399 Årets brutto pensjonskostnad 21 464 16 254 14 336 

-33 868 -33 947 -29 005 Forventet avkastning på pensjonsmidler -15 603 -13 850 -11 965 

38 376 1 423 914 Resultatført tap/gevinst(-) av estimatavvik 15 347 -1 544 -1 518 

15 327 7 519 5 224 Arbeidsgiveravgift 1 340 2 400 341 

-4 133 -4 806 -4 286 Tilskudd fra ansatte -1 543 -856 -531 

76 394 25 412 22 246 Årets netto pensjonskostnad 21 005 2 404 663 

Effekt av endret prinsipp for resultatføring av estimatavvik har i 2003 gitt en økning i pensjonskostnaden på kkr 33.424 for konsernet og kkr 10.509 for morselskapet 

i forhold til sammenlignbare tall. Sammenlignbare tall er ikke omarbeidet. 

Økonomiske forutsetninger: 

Konsern 



5,50% 6,00 % 6,00 % Diskonteringsrente 5,50 % 6,00 % 6,00 % 

25,00 % 25,00 % 25,00 % Uttakstilbøyelighet AFP 25,00 % 25,00 % 25,00 % 

3,30 % 4,00 % 3,30 % Lønnsregulering 3,30 % 4,00 % 3,30 % 

2,90 % 3,50 % 2,90 % Regulering av løpende pensjoner 2,90 % 3,50 % 2,90 % 

2,90 % 3,50 % 2,90 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,90 % 3,50 % 2,90 % 

Forventet frivillig avgang 

2,50 % 2,50 % 2,50 % Opp til 45 år 2,50 % 2,50 % 2,50 % 

0,50 % 0,50 % 0,50 % Mellom 45 og 60 år 0,50 % 0,50 % 0,50 % 

0,00 % 0,00 % 0,00 % Over 60 år 0,00 % 0,00 % 0,00 % 

6,50 % 7,00 % 7,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,50 % 7,00 % 7,00 % 

Faktisk avkastning på pensjonsmidlene forventes å bli i overkant av 10 % i 2003, dvs. ca. 4 % utover den avkastning som er lagt til grunn ved beregning av netto 

pensjonskostnad. 

NOTE 20 ANNEN LANGSIKTIG GJELD 

Konsern 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

0 550 000 100 000 Sertifikatlån 0 550 000 100 000 

557 850 175 920 193 990 Obligasjonslån 557 850 175 920 193 990 

685 800 324 800 483 800 Gjeld til kredittinstitusjoner 520 000 150 000 300 000 

253 484 265 243 280 077 Forskuddsbetalt kraftsalg (Elsam) 0 0 0 

216 832 257 737 290 993 Langsiktig gjeld deleide kraftverk 9 357 11 731 14 111 

10 902 10 954 9 525 Øvrig langsiktig gjeld 0 0 0 

1 724 868 1 584 654 1 358 385 Sum 1 087 207 887 651 608 101 

Gjennomsnittlig rente på den langsiktige gjelden, inkl. rentesikringer, er 5,8 % pr. 31.12.2003. Markedsverdien på gjelden er kkr 68.437 høyere enn bokført verdi pr. 31.12.2003. 

Låneporteføljen har, inkl. rentesikringer, en durasjon på 2,75 år. 

Sertifikatlån er klassifisert som langsiktig gjeld. Dette er begrunnet med at refinansiering er sikret ved at Skagerak Energi AS har langsiktige kommiterte lånerammer 

i norske banker. Lånerammene på totalt kkr 1.600.000 er trukket med kkr 200.000 pr. 31.12.2003. Lånerammene har en restløpetid på 3 år. 

2004 2005 2006 2007 2008 

Avdragsplan Skagerak Energi konsern 65 429 55 566 248 056 49 184 43 223 


Noter 

NOTE 21 RENTEBÆRENDE KORTSIKTIG GJELD 

Morselskapet Skagerak Energi AS har pr. 31.12.2003 ikke trukket på selskapets driftskonto, mot et trekk på kkr 137.297 ved starten av året. 

Driftskontoen inngår i selskapets konsernkontoordning. 

Skagerak Konsern har en kassekreditt på kkr 100.000. Konsernet har ikke trukket på kassekreditten pr. 31.12.2003 eller ved starten av året. 

NOTE 22 ANNEN RENTEFRI GJELD 

Konsern 


31-12-03 31-12-02 31-12-01 31-12-03 31-12-02 31-12-01 

0 0 0 Kortsiktig gjeld til konsernselskap 304 383 21 300 

78 704 260 543 65 454 Leverandørgjeld 6 016 1 352 470 

69 829 145 952 121 235 Skyldige offentlige avgifter 478 16 042 8 217 

103 777 84 169 85 549 Periodiserte kostnader 37 261 40 191 0 

154 000 230 000 230 000 Avsatt utbytte 154 000 230 000 230 000 

0 0 38 015 Akk. merinntekt inkl. renter 0 0 0 

28 442 28 003 32 251 Kortsiktig gjeld deleide kraftverk 0 0 0 

59 511 113 150 174 826 Øvrig kortsiktig gjeld 5 625 57 361 185 208 

494 263 861 817 747 330 Sum 203 684 345 329 445 195 

NOTE 23 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR 

Pantstillelser: 

Morselskapet har pr 31.12.2003 ingen pantesikret gjeld hvor det er stillet sikkerhet for egne driftsmidler. 

For konsernet totalt utgjør samlet pantegjeld kkr 270.000, mens balanseført verdi av pantsatte eiendeler utgjør kkr 380.000 pr. 31.12.2003. 

Skagerak Energi AS med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier og for løpende langsiktige lånerammer i bank. 

Garantiansvar: 

Skagerak Energi AS har avgitt en garanti på kkr 15.000 til sikkerhet for ansattes billånsordning. 

Det er i tillegg stillet en garanti for kapitaldekning i Skagerak Energi Pensjonskasse på kkr 30.000. 

NOTE 24 POSTER SOM IKKE BALANSEFØRES 

Sum brutto hovedstol: 

Mer-/mindreverdi: 

Rentebytteavtaler (renteswapper) 1 044 200 -28 394 

Rentevalutaavtale 320 000 12 899 

Sum -15 495 

Rentebytteavtaler og rentevalutaavtaler inngås for å tilpasse rentesensitiviteten på foretakets lån til hva foretaket til enhver tid anser for å være et hensiktsmessig sikringsnivå. 

NOTE 25 MARKEDSMESSIG OG FINANSIELL RISIKO 

I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki. De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og handel med kraft, 

men foretaket er også utsatt for ulike finansielle risiki og operasjonell risiko. 

Markedsrisiko 

Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft. I et marked med stort innslag av vannkraft, der tilgangen på vann varierer sterkt fra år til år, 

vil også pris og produksjonsevne variere betydelig. Dette kan gi store utslag på Skageraks resultat. Da produksjon og pris ofte er negativt korrelert, dvs. at mye vann 

og høy produksjon medfører lav pris, og motsatt, gir dette en naturlig demping av det totale utfallsrommet for resultatet. I tillegg til dette driver Skagerak aktiv risikostyring 

tilpasset den aktuelle markedssituasjonen. På lang sikt søker Skagerak med dette å oppnå en maksimal inntjening fra produksjonen, hensyntatt foretakets risikokriterier. 

Risikostyring 

Skagerak bruker terminkontrakter og andre finansielle instrumenter til inntektssikring. Kontraktshandelen bidrar til å stabilisere Skageraks inntekter fra år til år. 

Sikringsvolumet avhenger av forventet framtidig produksjonseksponering, volatilitet og markedssyn. 

Ved utgangen av 2003 hadde selskapet sikret ca. 16 % av forventet produksjon frem til og med år 2005. 

Renterisiko 

Finansstrategien fastlegger rammer for plasseringer og innlån. I styringen av selskapets renterisiko skal det legges vekt på at konsernets finansiering dekker kapitalbehovet 

både for nett- og kraftproduksjonsvirksomhet. 

Renterisikoen i låneporteføljen, uttrykt som durasjon, skal være mellom 1 og 5 år. Strategisk mål for låneporteføljens gjennomsnittlige rentebinding er satt til 3 år. 

Durasjonsmålet er valgt fordi foretaket antar at det på kort og mellomlang sikt er liten sammenheng mellom henholdsvis inflasjons- og rentenivå og driftsinntekter. 

På lang sikt antas at endringer i inflasjons- og rentenivå vil reflekteres i driftsinntektene. Som instrumenter for å oppnå ønsket sikringsgrad, kan benyttes fastrentelån 

og flytende lån, rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaswapper), fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) og kjøpsopsjoner som sikringsinstrument. 

Valutarisiko 

Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske kroner, 

såfremt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter i samme valuta. 

Forfallsrisiko 

Skageraks innlån skal ha en diversifisert forfallstruktur. Det er en målsetting at maksimalt 25 % av selskapets samlede lån forfaller innenfor en løpende 12 måneders periode. 


Noter 

NOTE 26 ANDRE FORHOLD 

I kraftverksbransjen vil det naturlig foreligge avtaler som ved endringer i underliggende betingelser vil kunne medføre fremtidige tap eller gevinster. 

Skagerak Kraft har avsatt kkr 17.400 for å dekke etterbetaling av økte konsesjonsavgifter i forbindelse med fornyelse av Otteraaens Brugseierforenings reguleringskonsesjoner. 

I tillegg har Stortinget i 2003 i forbindelse med ovennevnte fornyelse av konsesjoner vedtatt at det opprettes næringsfond, krypsivfond og erosjonsfond på totalt kkr 64.500 

for hele brugseierforeningen. Skagerak Kraft vurderer en eventuell voldgiftsdom om fordelingen av dette mellom eierne i Otteraaens Brugseierforening. 

Sundsbarm Kraftverk har ved overskjønn for Agder lagmannsrett fått delvis medhold i krav om opphør av eksisterende tømmertransportordning. 

Lagmannsrettens resultat innebærer en besparelse på kkr 500 pr. år for kraftverket med virkning fra 01.01.2002. 

Både grunneierne og kraftverket påanket overskjønnet til Høyesterett som sendte saken tilbake til lagmannsretten for ny behandling. 

Skagerak Kraft har en tvistesak med Ringerikskraft. Dette gjelder kjøpskontrakter som selskapet har i forhold til Ringerikskraft. 

Tvistebeløpet er i regnskapet kostnadsført med kkr 10.600 men ikke utbetalt. Dersom motparten får fullt medhold vil selskapet måtte 

utbetale dette beløpet og i tillegg risikere å bli belastet med en rentekostnad. Ringerikskraft har fått medhold i første rettsinstans, 

men Skagerak Kraft har påanket dommen. 

Etter forhandlinger har Skagerak Kraft i januar 2004 mottatt betydelige erstatninger som er inntektsført i regnskapet for 2004. 


Summary of Annual Report 

Ingar Østby (33) montør Nettservice 

Alle trenger litt spenning i hverdagen 

Ingars jobb er å rette opp feil, men han kan ikke gjøre feil selv. 

I ledningsnettet rundt ham pulserer en dødelig spenning på 22.000 volt. Heldigvis er 

Ingar godt sikret. Og kan jobben sin. Slik at vi kan gjøre jobben for deg. 





Skagerak recorded a turnover 

of NOK 1,85 billion and a net 

profit of NOK 308 million 

in 2003. A fair result, 

but to keep up the pace, 

we need to change. 

INTRODUCTION 

Skagerak Energi AS is the result of a merger 

between Skiensfjordens kommunale kraftselskap 

(SKK) and Vestfold Kraft (VK). The 

merger came into effect in January 2001. 

The company’s first year of operations was 

dominated by extensive reorganisation 

projects in the wake of the merger. 

Establishing the new organisation required 

considerable internal and external 

resources, and the work was given priority 

even in 2002 and 2003. The re-organisation 

is now nearly finished. 

One of the tasks that required special 

attention was the restructuring of network 

operations. Skagerak Nett is an amalgamation 

of thirteen previously independent 

network distributors and, among other 

things, it was necessary to introduce shared 

systems and standards. This work was fully 

completed in 2003. 

There were no considerable changes in 

the ownership structure during the year. 

Statkraft Holding AS is still the majority 

shareholder with 66,62 % of available 

shares. 

In 2001, the power sales to consumers 

were hived off into a new energy sales 

company together with BKK Kraftsalg to 

become Fjordkraft AS from April 2001. 

Skagerak Energi AS has a stake of 48 % in 

Fjordkraft’s ownership structure. 

RESULTS AND 

FINANCIAL STRENGTHS 

Skagerak recorded a turnover of NOK 1,85 

billion in 2003, a decrease of 6 % from the 

previous year. Network operations accounted 

for NOK 903 million, while generated power 

sales accounted for NOK 819 million. 

Skagerak’s operating profit for 2003 was NOK 

570 million, a decrease of 31 % from 2002. 

The net profit for 2003 was NOK 308 

million. The Board recommends that NOK 

154 million are to be paid in share 

dividends for 2003. 

On 31 December 2003, the Group’s 

total assets stood at NOK 10 billion, and 

recorded equity capital amounted to 

NOK 7,4 billion. The Group’s total capital 

expenditure on power generation amounted 

to NOK 5,1 billion. The book value of 

the network was NOK 3,4 billion. 

POWER GENERATION 

AND NETWORK OPERATIONS 

Skagerak Kraft AS is responsible for the 

Group’s power generation and wholesale 

power sales activities. The company also 

manages a relatively large physical and 

financial portfolio. 

Just like the year before, 2003 turned out 

to be an extraordinary year in the power 

market. There was very little precipitation 

in the autumn 2002, cold weather followed, 

and as a result, the spot price for electricity 

was extremely high during the early winter 

months. The total production volume of 

4 052 GWh was approx. 20 % under the 

normal capacity. Still, the company managed 

to raise their turnover, due to the high 

spot price. 

In the autumn of 2003, Skagerak Kraft 

officially announced their ambition to establish 

a gas-fired power plant. Skagerak will 

continue to work with these plans in 2004. 



Skagerak’s network operations are managed 

by the wholly owned Skagerak Nett AS, and 

involve the transmission of power through 

the distribution network in Vestfold and 

Grenland. 

The company experienced a lot of 

attention from media and customers during 

the winter months following the high spot 

prices for electricity. When the prices 

decreased halfway through the year, the 

attention normalised, even if the annual 

network rental fee increased during the 

autumn. In 2003, Skagerak Nett transmitted 

4 354 GWh to consumers through the 

company’s own network. In comparison 

Skagerak Nett transmitted 4 574 GWh 

in 2002. 

A warm summer and extraordinary high 

spot prices are the main reasons for 

the decline. 

HUMAN RESOURCES 

AND THE ENVIRONMENT 

At year-end, Skagerak Energi AS had 733 

permanent employees and 19 apprentices, 

equivalent to 704 FTEs. In 2001, the 

employees received a guarantee with the 

merger that no one would be dismissed 

because of the merger, and that any excessive 

capacity would be trimmed through 

voluntary redundancy packages. 

companies into one large has been 

a challenge – and it still is. The work will 

continue with effort in 2004. 

As mentioned, many hurdles are 

passed, but new challenges are looming. 

The power business in general and Skagerak 

in particular, have received a lot of 

unwanted attention lately. Because of the 

high prices, our public relation is seriously 

damaged and requires special attention in 

the future. 

In more than one way, the market has 

changed during the last few years. To fulfil 

our vision to become the most important 

source in a pulsating and forceful community, 

we need to change as well. 

A new organisation model was introduced 

early in 2004. New goals are set, a 

new strategy plan is worked out. Skagerak 

is ready for the future, we know what 

it takes and we want to play a major role 

in our region. 

THE FUTURE 

As Skagerak Energi enters 2004 – after 

three years running – the Group has already 

passed a considerable amount of hurdles 

since the merger. Turning many small 


Adresser 

Skagerak Energi hovedkontor 

Storgaten 159, 3915 Porsgrunn 

Postboks 80, 3901 Porsgrunn 

Org.nr: 980 495 302 

Telefon: 35 93 50 00 

Telefaks: 35 55 97 50 

Skagerak Kraft AS hovedkontor 

Storgaten 159, 3915 Porsgrunn 

Postboks 80, 3901 Porsgrunn 

Org.nr: 979 563 531 

Telefon: 35 93 50 00 

Telefaks: 35 55 97 50 

Skagerak Nett AS hovedkontor 

Østre Kullerød 3, 3241 Sandefjord 

Postboks 1013, 3204 Sandefjord 

Org.nr: 979 422 679 

Telefon: 35 93 50 00 

Telefaks: 33 41 34 01 

Kundekontor: 815 33 933 

Feilmelding: 815 20 050 

epost: firmapost@skagerakenergi.no 

www.skagerak.no 

Forside Espen Stordal (24), montør Nettservice 


Asle Johansen (36), prosjektmedarbeider linjeteam

Design: Odyssé reklamebyrå as | Tekst: Nye Linjer – Tom Erik Andersen | Foto: Morten Rakke | Trykk: LO&S grafisk as

Last ned Skagerak Energis Ã¥rsrapport 2003 - Skagerak Energi AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?