Kraftverk under vann - Nysgjerrigper

More documents

Recommendations

Info

Skatten i jorda Dypt under jorda ligger eldgammelt DNA fra forhistoriske dyr. Men går det an å bruke genene til å gjenskape de utdødde skapningene? TEKST: INGRID SPILDE I 1977 fant forskere en nesten hel, dypfryst babymammut i Sibir i Russland. ALLE FOTO: SPL/GV-PRESS Verden kryr av gener. Du har mange milliarder av dem i din egen kropp, og knasker i deg enda flere hver gang du spiser. Hver eneste levende celle i hele verden har et helt sett av gener. Dette arvestoffet (DNA-materialet) er bitte små oppskrifter på hvordan plantene, dyr og bakterier skal leve og se ut. Siden ingen skapninger er nøyaktig like, betyr det at hvert eneste vesen har DNA som er litt forskjellig fra alle andres. Når dyr og planter dør, begynner de å falle fra hverandre. De aller fleste celler blir borte for alltid, med oppskrift og det hele. Men ikke alle. Putter du celler fra døde dyr og planter i fryseren, kan de nemlig holde seg i tusenvis av år. Og det er akkurat det som har skjedd. Kloden har nemlig sin egen gedigne fryser der den har gjemt unna restene av utdødde vesener. Iskalde gener fra fortida I landene som ligger langt nord og sør på planeten, er det skrekkelig kaldt. Om vinteren hersker den barskeste kulde, og selv midt på sommeren lurer frosten like under overflaten. 20 skatten i jorda nysgjerrigper – 2-2004, 11. årgang
Hjertet til babymammuten. Mange steder har det vært minusgrader under jorda i uminnelige tider. Dette kalles permafrost, og virker som verdens største og eldste fryser. Her ligger lag på lag med gammelt rusk og avfall, og jo lengre ned man kommer, desto eldre blir jordlagene. Men finnes det dypfryst DNA der nede også? En dansk forsker boret seg nylig ned i permafrosten i Sibir, og fant verdens eldste DNA. Les om sauen Dolly, elefanter og forhistoriske dyr på nysgjerrigper.no Det viste seg nemlig at selv 400 000 år gamle jordlag fremdeles var spekket med små biter av gener fra døde planter. Og ikke nok med det. Prøvene inneholdt dyre-DNA også! Forskerne fant bombesikre spor etter både mammut, reinsdyr og moskusokser. Dermed kan den frosne jorda fortelle oss en hel masse om livsforhold som ingen av oss har sett. Det gjelder bare å ta mange prøver fra forskjellige dybder og områder. På den måten kan du se hvilke planter og dyr som har bodd i området til forskjellige tider, og hvordan landskapet og dyrelivet har forandret seg. Men noen forskere drømmer om å bruke det gamle DNA-materialet til noe mer. Kan man lage en mammut? Mammuten er et slags hårete elefantdyr som pløyde rundt i snøfonnene oppe i polarområdene for titusenvis av år siden. Forskerne har funnet både fossile knokler og støttenner fra fortidsdyra. Men i 1977 skjedde det noe spesielt. Da spadde nemlig noen bygningsarbeidere opp en nesten hel, dypfryst mammut fra permafrosten i Sibir. Mammuten var så godt bevart at det så ut som om den nylig hadde dødd, enda den i virkeligheten hadde ligget i jorda i over 40 000 år. – Kanskje DNA-materialet er så godt bevart at vi kan finne hele oppskriften på dyret, tenkte forskerne. Da går det muligens an å putte den inn i ei eggcelle og få den til å vokse til en hel mammut? Vi klarte det jo med sauen Dolly. Men det å lage en mammut er nok lettere sagt enn gjort. Skal egget vokse og utvikle seg riktig, må DNA-materialet nemlig være helt perfekt. Og selv om den dypfrosne mammuten så ganske fin ut på utsiden, hadde det skjedd saker og ting inne i kroppen. Når celler fryser, blir de nemlig fulle av små, sylskarpe isnåler som kutter DNA-materialet i fillebiter. Derfor kunne forskerne bare finne løse deler, og det går jo ikke an å lage en mammut med halve oppskriften! Mamlefant Det er likevel ikke alle som har gitt opp drømmen. Noen japanere leiter febrilsk etter frosne hann-mammuter som fremdeles har sædceller i kroppen. Planen er å gjøre ei elefantjente drektig, og så håpe på at barnet blir en slags mamlefant. Men de fleste forskere tipper at hele forsøket går i vasken. For det første er DNA-materialet ganske sikkert klipt i stykker av frosten, og for det andre er mammutene og elefantene to forskjellige arter, akkurat på samme måte som mennesker og sjimpanser. Men det er jammen ikke godt å si hva smarte forskere kan få til i fremtiden. Og klarer de å ale fram en ekte mammut, er det ikke umulig at de kan lage flere dyr også. Det har nemlig dukket opp frosne biter både av ullhåret neshorn og bison i permafrosten. Forskeren Erika Magelbog arbeider med å ta ut DNA fra en fossil tann. nysgjerrigper – 2-2004, 11. årgang skatten i jorda 21
Page 1 and 2: Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 -
Page 3 and 4: Nysgjerrigper er Norges forskningsr
Page 5 and 6: REGNSKOGEN TEMA Kvelerfinken Epifyt
Page 7 and 8: REGNSKOGEN TEMA Regnskogen dør! Vi
Page 9 and 10: fremtidens strøm Slik fungerer tid
Page 11 and 12: Fett som beskytter fosteret Mødre
Page 13 and 14: Skriv gjerne resultatene dine inn i
Page 15 and 16: Prisbelønt solsatellitt Siden 1995
Page 17 and 18: Nysgjerrignøtta i forrige utgave:
Page 19: Kjekt å ha: kniv, spiker, femkrone
Page 23 and 24: I neste utgave Neste utgave av Nysg
Page 25 and 26: utfordringar Ute ved vendinga i Fra
Page 27 and 28: ILLUSTRASJON: ANNETTE HALVORSEN nys
Page 29 and 30: Skoleaktiviteter før og under Venu
Page 31 and 32: Fossile rester fra krokodiller og f

Kraftverk under vann - Nysgjerrigper

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?