Nr. 3 - 2010 - Nysgjerrigper

Nysgjerrigper 3/2010. 17. årgang
Kannibalkameratene
Språklege sprell

Krokodiller med fuglepust
Forskarar har funne ut at krokodiller pustar som fuglar. Sjølv om dei er veldig ulike på utsida,
pustar og pesar dei med nesten heilt like pusteapparat. Apparatet har dei begge arva av ein
gammal slektning, archosauren – som også var ein eldre slektning av dinosaurane.
FOTO: SHUTTERSTOCK
TEKST: TROND RØDVIK
Forskarar har lenge vore fascinerte av fuglane sin måte å
puste på . Mens vi menneske har luftrør som er sette saman
slik at vi må puste både inn og ut, klarer fuglane seg med å
puste inn. Dette gir dei store fordelar. I sterk motvind klarar
desse luftbaronane å puste roleg og beherska. Og på tur over
høge fjelltoppar pustar dei lett i den tynne lufta.
Hei!
Einvegspusting
Lenge har ein trudd at det var fuglane som hadde funne
opp denne einvegspustinga. No viser det seg derimot at
dei må dele æra og eigenskapen med dei store, skjelkledde
slektningane sine, krokodillene. I tillegg har fuglane og
krokodillene ein felles forfar å takke.
Redda av pustemaskineriet
Nær rota på slektstreet har forskarane altså funne ein eldgammal
skapning som er forfar både til dinosaurar, fuglar
og krokodiller. Archosauren levde for 250 millionar år
sidan, mange millionar år før dinosaurane kom trampande
over landjorda. Archosauren overlevde i tøffe, oksygenfattige
tider på jorda. Og det var det unike pustemaskineriet
som redda han. Han klarte nemleg å vere aktiv og jakte,
sjølv om det var lite oksygen i lufta.
I slutten av september starter Forskningsdagene. Det er en ti dager
lang festival der forskere presenterer arbeidet sitt til folket. I flere
byer kan du bli med på aktiviteter i regi av Nysgjerrigper. Også i år er
det en forskningskampanje der alle skoler er invitert til å delta. Denne
gangen handler det om å kartlegge meitemark der du bor! Forskningen
dere gjør vil være til hjelp for «ekte» forskere. På side 24 kan du lese mer.
I år fyller Nysgjerrigper 20 år. Før sommerferien feiret vi bursdagen med et
stort arrangement rundt utdelingen av Årets Nysgjerrigper-prisen. I år gikk
prisen til 5A og 5B ved Storevarden skole i Rogaland. De forsket på hvordan
dyr reagerer når de blir lest for. Vedlagt dette bladet finner du invitasjonen til
neste års konkurranse. Også denne gangen blir det mange flotte premier!
I denne utgaven av Nysgjerrigper har vi møtt en språkforsker som kan snakke
veldig mange språk. Han serverer språklige godbiter fra hele verden. Vi har
også vært på besøk hos hummerforskere i Trondheim og på verdens første
saltkraftverk som ligger på Tofte ved Oslofjorden.
FOTO: fredrik arff
2 hei nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsråds
tilbud til alle elever og lærere i
1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigper
og nett stedet nysgjerrigper.no er
viktige deler av tilbudet. Hovedmålet
er å oppmuntre barn og unge til å
ta vare på og dyrke sin naturlige
nysgjerrighet, utforskertrang og
fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets
forsøk på en tidlig rekruttering av
unge forskere. Prosjektleder for
Nysgjerrigper er Kate Furøy.
Redaktør: Terje Stenstad
Redaksjon: Knut van der Wel
Kate Furøy
Utgiver: Norges forskningsråd
Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no
Trykk: Aktietrykkeriet
Opplag: 85 000
Språkkonsulent:
Aud Søyland
Adresse: Nysgjerrigper,
Norges forsk ningsråd,
Postboks 2700 - St. Hanshaugen,
0131 Oslo
Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55
Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00
Telefaks: 22 03 70 01
Internett: www.nysgjerrigper.no
E-post: nys@forskningsradet.no
ISSN: 0808-2073
Forsidebilde: Hummerklo. FOTO: GV-PRESS
Midtsideplakat: Hoppeedderkoppen har
godt syn og jakter ved å «liste» seg
innpå byttet. Når den er 5–6 cm unna
hopper den på byttedyret sitt. Den
har alltid feste i en spinntråd fra bakkroppen,
slik at den ikke faller ned.
FOTO: GV-PRESS
MILJØMERKET
Innhold
Krokodiller med fuglepust......................................................................... 2
Om: Krokodiller, fugler, archosaur, dinosaur, pusting
Språklege sprell........................................................................................... 4
Om: Språk, lydar, alfabet
Dei sovande kjempene................................................................................ 6
Om: Supervulkaner
Forskerfabrikken: Ballonger i lufta........................................................... 8
Om: Aktiviteter, eksperimenter, svevende ballonger
Miljøvennlig kraft fra havet..................................................................... 10
Om: Verdens første saltkraftverk i Norge
Kannibalkameratene.................................................................................12
Om: Hummeroppdrett
Eksperimentplakat: Lavalampe................................................................15
Plakat: Hoppeedderkopp...........................................................................16
Nysgjerrig på edderkopper .......................................................................19
Om: Ny serie bøker fra Nysgjerrigper, edderkopper
Balansekunstnar på slakk line.................................................................20
Om: Edderkoppar
Årets Nysgjerrigper 2010.......................................................................... 22
Om: Vinnere av barnas forskningskonkurranse
Forskningsdagene 2010............................................................................ 24
Om: Nysgjerrigper under Forskningsdagene
Quiz / Sudoku............................................................................................ 26
Matematiske utfordringer........................................................................ 27
Kryssord / nysgjerrigper.no / Nysgjerrignøtta / Løsninger ........... 28
Rundt omkring.......................................................................................... 30
Om: Robot-ubåt, førerløse biler, jordbærkrabbe, gjødselsbille
241 393
Klin kokos.................................................................................................. 32
Om: Smarte blekkspruter
Trykksak
Medlemskap
For enkeltmedlemmer koster det
100 kroner i året. I første tilsending
får du en velkomstpakke
med små overraskelser. Deretter
mottar du Nysgjerrigperbladet
fire ganger årlig. Husk underskrift
fra en voksen.
Klassemedlemskap koster:
1–30 blader: 150 kr
31–60 blader: 300 kr
… og så videre!
Du kan også melde deg inn på
nysgjerrigper.no
Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnummer: . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medlems/lærers e-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper!
Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,
Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo
www.nysgjerrigper.no
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang innhold
3

Språklege sprell
Rolf Theil er språkforskar.
FOTO: UIO
Rolf Theil interesserte seg tidleg for språk. Som liten las han
ordbøker medan kameratane las barnebøker. Rykta vil ha
det til at han meistrar 50 av dei 6000 språka som finst i dag.
Nedanfor serverer han språklege godbitar frå heile verda,
og her er noko for kvar ein smak.
TEKST: TROND RØDVIK
Det eldste alfabetet
Kileskrifta frå Mesopotamia er rundt
5000 år gammal. Kileskrifta har fått
namnet sitt frå teikna som var forma
som vinklar og spissar.
Språket med flest lydar
?
?
Baíxi!
Dei som snakkar språket xóõ, i
Kalahari-ørkenen i Afrika, klarar
å lage rundt 150 ulike lydar med
munnen. Kor mange ulike lydar
klarar du?
Utan å røre på leppene
Klarar du å snakke utan å røre på
leppene? Det gjer dei som snakkar
mohawk i Canada. Språket består
berre av lydar som dei kan uttale utan
å røre på leppene. Dei snakkar nesten
som buktalarar, og det er umogleg å
lese på leppene deira kva dei seier.
? Største språk
Baíxi!
?
?
?
Baíxi!
Språket mandarin frå Kina er det
språket som flest i verda snakkar.
Over éin milliard menneske snakkar
språket.
Språket du når lengst med
Nesten kvar du reiser i verda, kan du
snakke med folk på engelsk, sjølv om
«berre» 400 millionar menneske har
det som morsmål.
Seier mest takk
?
Nordmenn blir ofte sedde på som
?
uhøflege, men vi er av dei som seier
oftast «takk».
Takk!
4 språklege sprell nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

Takkar for sist
Det er berre folk frå Norden
som «takkar for sist».
Takk! Takk, takk, takk og takk! Tusen takk for alt! Takk for sist! Takk ..
Same ord for mange personar
På det søramerikanske språket pirahã
kan ordet baíxi bety både mor, far,
bestemor og bestefar.
?
?
Baíxi!
Språk utan vokalar
Har du prøvd å rope høgt ord utan
vokalar (syngje-bokstavar)? På det
marokkanske språket tashlhit er ord
utan vokalar vanlege. Ord som «tskrt»
betyr «du gjorde», og «xdmgh» betyr
«eg arbeidde».
Flytt deg austover!
På det australske språket guugu
yimidhirr seier ein aust og vest i staden
for høgre og venstre. I baksetet på
ein bil kan ein gjerne høyre: Eg sit så
trongt, kan du flytte deg litt austover?
Språket som manglar flest ord
Det søramerikanske språket pirahã,
som blir snakka av indianarar i
Amazonas, har ikkje ord for tal og
ikkje ord for fargar. Pirahã-folket
lever heilt isolert frå omverda.
Land med flest språk
På Papua Ny-Guinea blir det snakka
rundt 820 ulike språk. På øya bur det
om lag like mange som i Noreg, men
ein finn 15 prosent av alle språk i verda
der. Det er med andre ord store sjansar
for at ein ikkje skjønar kva naboen
seier.
Inngåande pust
Norsk og svensk er mellom dei få
språka i verda der vi kan snakke
medan vi pustar inn. Vi seier ofte «ja»
og «nei» på inngåande pust. Mange
utlendingar synest det læt veldig rart
og lurer på om dei som seier det, har
ein halssjukdom!
?
?
Baíxi!
Språket som er vanskelegast å skrive
Utan tvil japansk!
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang språklege sprell
5

I Sesiadalen i dei italienske Alpane har forskarar
funne restar av ein magma-sprutande supervulkan.
Funnet kan hjelpe dei med å føresjå og varsle store
vulkanutbrot i framtida.
TEKST: TROND RØDVIk
Då vesle Eyjafjallajökull på Island
hadde utbrot i vår, var dette berre
for ein liten gulp å rekne. I alle
fall om ein samanliknar med
oppstøytane til dei verkeleg store
vulkanane. Lavaspruten stod
nokre få hundre meter opp, mens
supervulkanane slyngjer lavaen
rundt 50 kilometer opp i veret.
Men det er heldigvis eit sjeldan syn.
I snitt er det 100 000 år mellom
kvart utbrot.
Plagsame gassar
Når du har luft i magen, lettar
kroppen på trykket med ein solid
promp. Viss trykket stig inne i
jorda, prøver også den å kvitte
seg med dei plagsame gassane.
Når magmaen (ei suppe av smelta
steinar) buktar seg som ein orm
opp mot overflata, er han vanlegvis
ganske flytande. Vassdamp,
karbondioksid og svoveldioksid
boblar då lett vekk.
Gloheit magma
Av og til møter straumen av magma
6 dei sovande kjempene
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

Ein supervulkan slyngjer lavaen rundt 50
kilometer opp i veret. I snitt er det 100 000
år mellom kvart utbrot. Desse bileta viser
vesle Eyjafjallajökull på Island som hadde
utbrot i vår. Lavaspruten stod berre nokre
få hundre meter opp, og er berre for ein
liten gulp å rekne mot ein supervulkan.
FOTO: GV-PRESS
på hindringar slik at han stoppar
opp. Den gloheite magmaen kan
då få bergartane rundt til å smelte.
Magmaen som var tyntflytande,
tjuknar til, og gassane samlar
seg i toppen av den glovarme
smeltemassen.
Gjennom tusenvis av år dannar det
seg store underjordiske basseng
av tjukk, eksplosiv graut. Og når
han til slutt pressar seg heilt til
overflata, er det som å ta korken av
ei rista brusflaske. Ein supervulkan
eksploderer.
Jordskorpa på høgkant
I Sesiadalen kan ein no studere innsida
av ein 250 millionar år gammal
supervulkan. Då kontinentplatene
under Afrika og Europa krasja
mot kvarandre for 30 millionar år
sidan, blei nemleg jordskorpa under
Sesiadalen skubba opp og hamna på
høgkant. Plutseleg kom reiseruta til
magmaen fram i lyset.
Buktande gangar
Forskarane studerer no dei
buktande gangane som strekkjer
seg 25 kilometer ned gjennom
jordskorpa. Dei håpar å kunne
finne ut korleis eit utbrot oppstår,
og kunne føresjå og varsle om nye
utbrot i god tid.
Magma: Smelta stein frå det
indre av jorda.
Lava: Når magmaen kjem ut i
fri luft, størknar han og skiftar
namn. Vi kallar han no for
lava.
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang
dei sovande kjempene
7

jorden er:
Den innholder
mye småstein
Den inneholder
litt småstein
Jeg kan rulle den
i pølser når den er fuktig
Den lukter:
pH
Jordtype (organisk/mineral)
SISTE NYTT
Hvordan kan vi få ting til å fly i lufta? Her er to eksperimenter som lar deg utforske akkurat det.
TEKST: HANNE S. FINSTAD
Svevende ballonger
Kaster du en ballong opp i lufta, faller den ned. Men har du
et sugerør og gode lunger, kan du få den til å henge i lufta.
Du trenger
• sugerør med knekk
• runde ballonger
• en hårføner
3. Forsøk å observere følgende:
a) Hva skjer med ballongen idet du begynner å blåse?
b) Legger ballongen seg til ro i en viss høyde?
c) Er det forskjell på hvordan store og små
ballonger oppfører seg?
4. Gjenta forsøket med en hårføner. Hvor mange
ballonger klarer du å få til å sveve i luftstrømmen
samtidig? Hva med andre gjenstander som
pingpongballer og papirballer?
Slik gjør du
1. Blås opp en rund ballong.
2. Bøy sugerørene i knekken slik at de ser ut som en L.
La den korte enden peke opp mot taket og ta den
andre enden i munnen. Forsøk å få en ballong til
å sveve i lufta ved å holde den rett over enden av sugerøret
som peker opp mens du blåser. Stå stille med
hodet når du blåser. Ikke forsøk å følge bevegelsene
til ballongen.
Hva skjer?
Når du blåser luft gjennom sugerøret, presses en luftstrøm
oppover. Luftpartiklene beveger seg raskest i midten av
luftstrømmen. En luftstrøm som beveger seg raskt, har
mindre trykk enn en luftstrøm som beveger seg sakte, eller
luft som står stille. Derfor vil luft på sidene av ballongen
presse på den fra alle kanter og holde den på plass mens
luftstrømmen du lager, holder ballongen oppe.
Luftstrømmen du lager, får bedre
tak på de store ballongene enn på
de små. Derfor går de store ballongene
høyere. Bruker du en hårføner,
blir effekten enda tydeligere. Da
kan du legge ballonger av ulike
størrelser i luftstrømmen, og de
plasserer seg i forskjellig høyde.
8 forskerfabrikken: ballonger i lufta nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

Ballongraketter
Du trenger
• ballonger, både avlange og runde
3. Du kan også lage en totrinns ballongrakett.
En måte å løse det på er som følger:
a) Lag en trakt av toppen på en 1,5 liter brusflaske ved
å kutte der hvor toppen slutter å skråne og rett under
tuten på flasken.
• sugerør
• teip
• hyssing
• saks
b) Plasser en avlang ballong inn i trakten slik at du kan
blåse opp ballongen fra den smaleste enden av trakten.
Trekk åpningen av ballongen på utsiden av trakten og
hold den fast med en finger slik at ikke luft lekker ut. Dytt
en rund ballong inn i åpningen og blås denne ballongen
opp slik at den holder den avlange ballongen fast. Hvis
det ikke går, kan du forsøke å slippe ut litt luft fra den avlange
ballongen slik at det blir bedre plass til den runde.
• plast- eller papirkrus
Slik gjør du
1. Blås opp en rund ballong og slipp den løs. Observer
hvordan den fyker fram i uregelmessige bevegelser.
c) Hold ballongene høyt før du slipper dem!
2. Hvordan kan du få ballongen til å gå rett fram?
En løsning er som følger:
a) Fest den ene enden av en hyssing høyt oppe på en vegg
eller i et tak. Trekk hyssingen gjennom rommet.
b) Klipp knekken av sugerøret og træ det inn på
hyssingen. Fest en ballong til sugerøret med teip slik
at åpningen er parallell med sugerøret. Få noen til å
hjelpe deg med å stramme hyssingen. Blås opp ballongen
og trekk den sammen med sugerøret til hyssingenden
som er festet i tak/vegg.
Hva skjer?
Når vi blåser opp en ballong, presser vi
gassmolekyler inn i ballongen. De fyker
rundt med stor hastighet. Ustanselig krasjer
mange av disse molekylene i ballongveggen.
Det skaper et lufttrykk innenfra som presser
ballongen utover. På samme måte blir biler og
sykler holdt oppe fra bakken av luftmolekyler
inni dekkene. Når vi åpner ballongen, presses
lufta ut bakover, og ballongen presses i motsatt
retning.
Romraketter blir drevet fremover av varme
gasser fra brennende drivstoff. På samme måte
fyker en ballong fremover når luft presses ut av
åpningen.
c) Slipp og se hvor langt ballongen kan fyke. Klarer du å
forbedre raketten?
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang forskerfabrikken: ballonger i lufta 9

Miljøvennlig kraft fra havet
Fremtidens strøm kommer fra
havet. Nå er verdens første saltkraftverk
i miniversjon åpnet,
og det ligger ved Oslofjorden.
TEKST: THOMAS KEILMAN
FOTO: STATKRAFT
Med saltkraft lager vi strøm fra havet.
Man trenger saltvann, ferskvann og en
membran. En membran er en hinne
med veldig mange bitte små hull eller
porer. For å forklare litt bedre hvordan
saltkraft fungerer, har vi spurt Stein
Erik Skilhagen, som er ekspert på
Slik ser membranen
ut. Membranen er
en hinne med veldig
mange bitte små hull.
Den er viktig for å lage
strøm fra havet.
Ferskvann blir renset for
partikler og skitt før det
sendes gjennom membranen.
10 miljøvennlig kraft fra havet nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

Verdens første saltkraftverk
ligger på Tofte ved
Oslofjorden. Et saltkraftverk
er ikke avhengig
av vær eller vindforhold,
og kan bygges overalt
hvor ferskvann renner
ut i havet.
HKH Kronprinsesse Mette-Marit åpnet saltkraftverket.
feltet. Han ledet byggingen av verdens
første saltkraftverk på Tofte ved
Oslofjorden.
– Først blir saltvann og ferskvann
ført inn i hvert sitt kammer. Mellom
kamrene er membranen. Saltvannet
og ferskvannet vil gjerne blande seg,
men membranen slipper bare gjennom
vannpartiklene. Saltpartiklene er for
store og blir stoppet. Dette betyr at
det blir mer vann på den ene siden, og
trykket øker. Trykket driver en turbin,
som er en stor maskin som lager strøm
når den roterer. Trykket er det samme
som i en foss hvor vannet buldrer ned
120 meter, forteller Stein Erik.
Mange fordeler
Det er veldig mange fordeler med
saltkraft. For det første er det miljøvennlig.
Kraftverkene slipper bare ut
tynt sjøvann – ikke CO2 eller andre
gasser som forurenser. Ikke minst er
det en fornybar energikilde. Det finnes
så mye sjø- og ferskvann at det kan
lages kraft på denne måten i lang, lang
tid. Og et saltkraftverk er ikke avhengig
av vær eller vindforhold, slik som
vindkraftverk eller bølgekraftverk er.
Stein Erik forteller at et saltkraftverk
kan bygges overalt hvor ferskvann
renner ut i havet.
Det fins mange steder i verden der
forholdene er gode. I Norge er det
spesielt bra forhold på Vestlandet og
nordover langs kysten. Der er vannet
veldig rent. Dette er viktig for at skitt,
som sand og småstein, ikke skal tette
til membranen.
Testanlegg
Kraftverket er en såkalt prototype.
Det skapes et trykk når man
lager saltkraft. Trykket driver
en turbin. Det er en stor maskin
som lager strøm når den går
rundt.
Det betyr at det brukes til å teste
teknologien.
Forskerne håper at prototypen vil gi
dem flere svar i årene som kommer.
Spesielt er det viktig å forske seg fram
til en membran som trekker nok vann
igjennom til å drive turbinen.
– I dag lager anlegget bare nok strøm
til å drive en kaffetrakter. Men vi
håper at vi etter hvert kan bygge et
anlegg som skal forsyne flere tusen
familier med strøm, avslutter Stein
Erik. Et slikt anlegg vil være omtrent
like stort som en fotballbane.
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang miljøvennlig kraft fra havet
11

12 kannibalkameratene nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

De er små og sultne. Yndlingsretten til små hummerbarn
er søsken og kompiser!
TEKST: CHRISTINA B. WINGE
At hummeren er kannibal, har gitt
forskere i Trondheim stort hodebry.
Her, i et stort laboratorium like ved
Trondheimsfjorden, jobber de med å
avle fram hummer i fangenskap. For
hummer er både ettertraktet luksusmat
og en truet dyreart.
Hummeren er så populær at fjordene
våre nesten er fisket tomme. Derfor er
en del av planen til forskerne å sette
ut hummer i naturen. Det kan hjelpe
hummerfamilien med å vokse seg stor
igjen. Forskerne håper de lykkes.
fortsetter på neste side
▼
Den ene kloen til hummeren
er lang og smal
og kalles gripeklo. Den
andre er mye kraftigere
og kalles knuseklo.
FOTO: erling svensen
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang kannibalkameratene
13

Hummerlarver like før de
kommer ut av egget.
FOTO: TORA BARDAL/NTNU
Nyklekket hummer som bare er noen timer
gamle. FOTO: THOR NIELSEN/SINTEF MEDIA
Luksusmat til luksusdyr
Forsker Jan Ove Evjemo er en av dem
som har jobbet i ti år med å få de små
larvene til å overleve i laboratoriet.
Nå tror han og kollegene at de endelig
har funnet oppskriften. Oppskriften
er rett og slett å behandle krabatene
som bortskjemte «enebarn». Det betyr
blant annet å gi hummerlarvene eget
rom. Får de ikke det, spiser de like godt
opp både venner og søsken. Dessuten
må de mates med luksusmat selv.
Etter mange forsøk med ulike smådyr
har forskerne funnet ut at et lite
krepsdyr som kalles Artemia, er det
beste. Fargen til Artemia er rød, og
det liker hummerbarna, som krever
levende mat. Dessuten er dette krepsdyret
rene vitaminbomben, forklarer
forskeren.
Løsningen er luft!
Siden de blodtørstige knøttene er født
skrubbsultne, må de tidlig skilles fra
hverandre. En hummer legger mellom
30 000 og 40 000 egg, så dette er litt
av en utfordring! Men problemet er
løst med et rør som sender ut luftbobler
og masse Artemia inn i karet
hvor de klekkes.
– Luftboblene gjør det vanskelig for
dem å få tak i hverandre. All maten
gjør at de ikke prøver å ete søsknene,
sier Jan Ove.
Robotjobb
Overlever de «barnehagen», får
hummerbarna sine egne rom. Her må
de mates, hver og en – ofte. Planen er
at roboter skal gjøre den jobben. Fordi
hummer for mange er noe av det beste
og dyreste de putter i munnen, tror
forskerne at dette kan bli en av Norges
fremtidige oppdrettsarter. Akkurat
nå jobber forskerne med å få tak i
voksne hummer som har egg, slik at
de kan starte prøveproduksjon av små
hummer.
Tre uker gammel hummer. FOTO: MARCO SCHAER
14 kannibalkameratene nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

4. Se hva som skjer med oljen og vannet. Ligger oljen øverst?
3. Drypp litt konditorfarge i glasset.
2. Tilsett samme mengde matolje.
Du trenger:
et syltetøyglass
matolje
salt (helst fint bordsalt)
vann
konditorfarge
1. Fyll glasset 1/3 fullt med vann.
Lavalampe

5. Dryss salt i glasset (tell langsomt til fem, så blir det passelig mengde).
Du kan holde lavalampen i gang hvis du drysser mer salt i.
Hva skjer?
Oljen flyter på vannet fordi olje er lettere enn vann.
Konditorfargen blander seg heller ikke med oljen.
Saltet trekker små bobler av fargen og oljen nedi vannet.
Konditorfargen løser seg opp i vannet, og oljen flyter
opp igjen når saltet er oppløst i vannet. Drysser du mer
salt oppi, gjentar prosessen seg.

øynene
Nesten alle edderkopper har flere enn to
øyne, og de fleste har åtte. Likevel er det ikke
alle som ser så godt. Noen få edderkopparter
har ikke øyne i det hele tatt. De lever i stappmørke
huler der øyne ikke er til noen hjelp.
peDipalpene
Foran har edderkoppen noe som kan se
ut som et ekstra par korte bein. Det er
pedipalpene. Pedipalper betyr «fotfølere»,
og pedipalpene er edderkoppens «hender».
Edderkoppen kan føle med pedipalpene.
Dessuten bruker hannedderkoppen pedipalpene
når han skal putte sædcellene sine inn
i hunnedderkoppen.
Forkroppen
Hodet og brystet er vokst sammen til ett
stykke. Dette «hodebrystet» er dekket av et
hardt skall. Inne i forkroppen ligger hjernen til
edderkoppen. Alle de åtte beina er festet
til forkroppen.
giFtkjeVene
På hver side av munnen har edderkoppen
en giftkrok. Noen edderkopper kan bevege
giftkrokene mot hverandre og holde fast
byttet som i en knipetang. Men edderkoppen
kan ikke tygge med giftkrokene. Mange
edderkopper har små mikrotenner som de
bruker til å knuse deler av maten før de
pumper magesyre inn i byttet. Etter en stund
er maten blitt til en suppe som edderkoppen
kan slurpe i seg.
bakkroppen
Bakkroppen er som en stor sekk. Inne i
bakkroppen ligger hjerte, pusteorganer,
fordøyelsesorganer, kjønnsorganer og
spinnekjertler.
hÅr
Alle edderkopper er hårete, selv om noen har
så små hår at vi nesten ikke kan se dem. Hvert
hår er koblet til en nerve. Når håret beveger
seg, sender nerven beskjed til edderkoppens
hjerne om at det er noe som rører på seg –
kanskje en fiende? Eller kanskje en middag?
SpinneVorter
Bakerst på bakkroppen sitter spinnevortene,
som regel seks stykker. Edderkoppen bruker
spinnevortene når den skal spinne silketråd.
10 11
Kanskje noen av disse edderkoppungene blir valgt ut til å være med på et forsøk?
edderkopper
BOKDESIGN: YOKOLAND/ILL.: PER DYBVIG
Nysgjerrig på
SilKEfin SuPERtRåD
Hva er det som er fem ganger sterkere enn stål og
dobbelt så tøyelig som nylon? Edderkoppsilke, så klart!
Edderkoppens silketråd er ett av de aller sterkeste og
seigeste stoffene vi vet om. Forskerne har regnet ut
at en edderkoppsilketråd på tykkelse med en blyant
kunne stoppe et fly i fart – en Boeing 747, til og med!
NYSGJERRIG PÅ … EDDERKOPPER
Nysgjerrig på …
EDDERKOPPER
Dagny Holm
Edderkoppene lager altså et stoff som er sterkere
enn det meste av det vi mennesker har klart å utvikle.
Edderkoppsilken er lett, sterk og elastisk. Den tåler
både vann og tørke, og den er så sur at bakterier og
sopp ikke trives på den. Det er ikke rart at mange
Liker du edderkopper? forskere arbeider Synes for å finne du ut de hvordan er så vi søte kan lage og og nusselige
at du får lyst bruke til å denne holde tråden. dem Men og lett stryke er det ikke dem – forsiktig den over de
som ikke er en edderkopp!
lodne beina? Eller hopper du opp på en stol? Uansett kjenner
du ganske sikkert igjen en edderkopp når du ser en!
Visste du at edderkoppsilke er
verdens sterkeste stoff? Og at
forskere prøver ut edderkoppgift
som medisin? Eller at edderkopper
blir spinnville av kaffe?
I samarbeid med Mangschou forlag
har Nysgjerrigper gitt ut en bok
om edderkopper. I denne boka
finner du fantastiske fotografier og
massevis av spennende fakta. Les
om alt fra utspekulerte jaktmetoder
til kurering av edderkoppskrekk,
og hvordan du
selv kan forske
på denne
fascinerende
skapningen.
SilKEfin SuPERtRåD
Hva er det som er fem ganger sterkere enn stål og
dobbelt så tøyelig som nylon? Edderkoppsilke, så klart!
Edderkoppens silketråd er ett av de aller sterkeste og
seigeste stoffene vi vet om. Forskerne har regnet ut
at en edderkoppsilketråd på tykkelse med en blyant
kunne stoppe et fly i fart – en Boeing 747, til og med!
Edderkoppene lager altså et stoff som er sterkere
enn det meste av det vi mennesker har klart å utvikle.
Edderkoppsilken er lett, sterk og elastisk. Den tåler
både vann og tørke, og den er så sur at bakterier og
sopp ikke trives på den. Det er ikke rart at mange
forskere arbeider for å finne ut hvordan vi kan lage og
bruke denne tråden. Men lett er det ikke – for den
som ikke er en edderkopp!
kroppen til eDDerkoppen
Spinnvilt!
Universitetet i Tübingen i Tyskland, 1948: To forskere
studerer en edderkopp som spinner i vill fart på et
laboratorium. Edderkoppen raser av sted, hit og dit,
fortere og fortere. Det virker ikke som den følger
noen plan. Og det ferdige nettet ligner ikke så mye
på et vanlig hjulspinn. Det har store hull og er ikke
symmetrisk. Ingen normal flue vil la seg fange av et
slikt nett! Men ingen normal hjulspinner ville lage
et slikt nett heller. Hva har skjedd?
48 49
«Nysgjerrig på …»
Boka om edderkopper er den første
i en serie fagbøker for barn, som
tar for seg forskningens finurlige
og spennende verden. Ingenting er
for smått eller stort til å bli forsket
på. Den første boka er skrevet av
barnebokforfatter Dagny Holm.
Tidligere Nysgjerrigper-sjef Marianne
Løken er medredaktør.
Neste bok i serien kommer våren
2011. Hva den handler om, er en
godt bevart hemmelighet!
15
14 15
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang nysgjerrig på edderkopper
19

Studerer du edderkoppen nøye, ser du at han har
tjukt med stivt hår på dei åtte beina. For edderkoppen
kan hårveksten vere forskjellen mellom
liv og død.
TEKST: TROND RØDVIK
Edderkoppen kan sine saker. På få minutt spinn han
saman eit nærmast perfekt nett som får til og med ei
heklande bestemor til å måpe. Men han har eit aldri
så lite problem. Han har laga eit nett for å fange andre
insekt, og står sjølv i midten av si eiga felle. Eller?
Klissete masse
Edderkoppen er ein luring. Først spinn han nemleg
eit uklissete nett forma som eit vognhjul med eiker
inn mot midten. Deretter pyntar han nettet med
«kakeglasur». Han legg nemleg ein limtråd over,
forma som ein spiral. Så dryper han små, klissete
limdropar på tråden, med bitte små mellomrom.
Og i mellomromma er det trygt og klissefritt for
edderkoppen å gå.
Agiope lobata er ein edderkopp
som lever sør i Europa,
i Afrika og i Asia.
FOTO: GV-PRESS
Tre tynne klør
Her vandrar han bortover på alle åtte med balanseevner
som ein sirkusartist. Heile tida er han påpasseleg
20 balansekunstnar på slakk line nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

med ikkje å kome borti den sleipe guggen. Og skulle
han kome borti, så sit han sjeldan fast likevel. Tre
tynne klør på kvar fot med tynt, stivt hår på gjer at han
lett kjem seg laus. Då er det verre for dei små insekta
som ikkje kjenner til edderkoppens fiffige dobbeltnett.
Dei ligg hjelpelaust fanga i spinn og klister.
Inspiserer byttet
Den norske husedderkoppen er ein eminent spinnar,
men han kjører klisterfritt. I staden brukar han tida til
å brodere fine små lykkjer i netta. Og dei er så langt frå
berre til pynt. Edderkoppen har nemleg ein plan.
Med list og lempe lokkar han fluger inn i nettet sitt,
og i dei små lykkjene blir dei ståande bom fast. Nesten
som i eit borrelåsband. Husedderkoppen, derimot, kan
vandre trygt bortover nettet. Han har tjukt med hår på
leggene, og då festar ikkje borrelåsen seg. Nok ein gong
er det dei hårete beina som reddar edderkoppen frå å
gå i si eiga felle.
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang balansekunstnar på slakk line 21

Leste for kjæledyrene – og vant!
5A og 5B ved Storevarden skole i Rogaland gikk jublende ut av skoleåret.
Elevene vant Årets Nysgjerrigper 2010 for forskning på hvordan
høytlesning virker på dyr.
TEKST: TERJE STENSTAD
FOTO: ANDREAS B. JOHANSEN
Det var kunnskapsminister Kristin
Halvorsen som fikk æren av å utrope
femteklassingene fra Rogaland til
Årets Nysgjerrigper 2010. Det skjedde
under et storslått arrangement for
flere hundre barn i Oslo i juni. Elevene
fikk prisen for prosjektet «Hvordan
reagerer dyr når de blir lest høyt for?».
5A og 5B ved Storevarden skole er Årets
Nysgjerrigper 2010. Elevene vant drømmetur
til Oslo. Kunnskapsminister Kristin
Halvorsen klapper for prisen.
Leste for katter og gullfisker
Mange av elevene hadde opplevd at dyr
lagde «koselyder» når de ble snakket
til. En av guttene i klassen, Jostein,
rapporterte at undulaten Påsan la seg
på skulderen hans, lagde koselyder og
lukket øynene når han leste for fuglen.
Katten til Sander stakk derimot av når
den ble lest høyt for. Tor Einar leste for
gullfiskene sine. De holdt seg i ro, men
begynte å svømme igjen da han sluttet
å lese. Og lærerens hund gjespet når
den ble lest for. Flere hundekjennere
elevene kontaktet, sa at det er et tegn på
at hunden slapper av og har det godt. I
prosjektet studerte de 48 ulike dyr.
Hundehvisker
Femteklassingene kontaktet blant annet
eksperter på leseforskning, dyrleger, en
hundehvisker og andre personer som
forsker på dyr. Undersøkelsene viste at
de fleste av barnas egne dyr liker å bli
lest høyt for. Men det er måten et dyr
blir lest for, som er avgjørende, mener
forskerne de hadde kontakt med.
Drømmedager
Elevene fra Storevarden skole ble premiert
med tre dagers drømmetur til
Oslo. I tillegg til prisutdelingen holdt
de seg i aktivitet med Nysgjerrigpertorg,
Oslo-safari, dinosaurdag med
Æresnysgjerrigper og dinosaurforsker
Jørn Hurum, festmiddag og besøk på
TusenFryd.
22 årets nysgjerrigper 2010 nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

Nysgjerrigper arrangerte
aktivitetsdag for fere hundre
elever for å feire 20-årsjubileet.
Disse vant også!
Alle som deltok i Årets Nysgjerrigper fikk diplomer med brev fra
juryen. T-skjorter og den nye boka «Nysgjerrig på edderkopper» var
også populær premie. I tillegg til pengepremier fikk to elever fra
hver av vinnerklassene Oslo-tur under festdagen 9. juni.
2. pris og 10 000 kroner:
Hva er ekte glede? av 4. klasse ved
Hillestad skole i Holmestrand.
Hvorfor har vi lekser? av 6C ved Jåtten
skole i Stavanger.
3. pris og 5000 kroner:
Hvorfor liker gutter å kysse på jenter?
av Jonas og Per-Morten i 4B ved
Marker skole i Østfold.
Hvorfor plukker ikke folk opp hundebæsjen?
av 6B ved Mjølkeråen skole i
Bergen.
Vinnere av spesialprisene
Gøy på TusenFryd! FOTO: KNUT VAN DER WEL
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen i ivrig samtale med en av vinnerne.
Mister jenter flere tenner enn gutter i 1.
klasse? av 1. klasse ved Hillestad skole i
Holmestrand. Vinner av Matematikkprisen,
gitt av Matematikksenteret,
Prosjektet «Futt og fart med sol» av 7A
ved Ulsmåg skole i Bergen vant både
Teknologi- og designprisen, gitt av
NITO og Energiprisen, gitt av Enova.
Hvorfor glitrer snøen? av 1.–4. klasse
ved Onøy/Lurøy skole i Nordland.
Vinner av Naturfagprisen, gitt av
Naturfagsenteret.
Alle spesialprisene var på 5000 kroner.
Solveig Hareide
fra Newton ledet
utdelingen. Her med
en av vinnerne fra
Haus skole.
Får barn betre konsentrasjon på skulen
av å vere i mykje fysisk aktivitet i løpet
av skuledagen? av 7. klasse ved Haus
skole på Osterøy i Hordaland. Vinner
av Helseprisen, gitt av Kreftforeningen.
Klassen vant samme pris også i fjor!
Se pdf-er og les sammendrag av alle
20 finalistene på nysgjerrigper.no
under «Nysgjerrigper-prosjekter».
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang årets nysgjerrigper 2010 23

m
Meitemark er tema for Forskningskampanjen 2010. I høst er alle landets
skoler invitert til å kartlegge hvilke arter av meitemark som fins.
TEKST: TERJE STENSTAD
FOTO: JON SOLBERG
Noen liker seg best i komposten,
andre i skogsbunn. Lang meitemark,
grå meitemark, rosa meitemark,
kompostmeitemark … Hele 19 arter
av meitemark er observert i Norge.
Jordkvalitet og dermed matproduksjon
er avhengig av meitemarken. I god jord
er det vanlig å finne 350 meitemark på
én kvadratmeter!
Hjelper forskere
Hensikten med kampanjen er å forbedre
oversikten til Artsdatabanken.
I Artsdatabanken henter forskere ut
kunnskap om arter i Norge. Utbredelsen
av meitemark er dårlig undersøkt
i Norge. Blir dere med i jakten på
meitemark, gjør dere et lite stykke
arbeid i noe som til sammen blir stort
og viktig for forskere. Dessuten lærer
dere mange interessante fakta om et
viktig, lite dyr.
Grave og registrere
Etter å ha gravd fram meitemark skal
dere bestemme art. Artsoversikt fins
på nettsiden til kampanjen. Dere skal
ta bilde av marken og registrere alt på
nett. På nettsiden fins det også oppgaver
for alle alderstrinn. Til slutt er det
forskere fra Bioforsk som studerer funnene
deres og overfører informasjonen
til Artsdatabanken.
Mangfold
Forskningskampanjen 2010 arrangeres
av Nettverk for miljølære i samarbeid
med Forskningsrådet. Tema for kampanjen
henger sammen med at 2010
er valgt til FNs internasjonale år for
naturmangfold. Forskningsdagene har
dessuten fokus på de verktøy forskningen
avhenger av. Databaser slik som
Artsdatabanken er viktige verktøy.
Meld dere på i dag:
www.forskningskampanjen.no
24 forskningsdagene 2010
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

Forskerfest i ti dager
Forskningsfestivalen Forskningsdagene
arrangeres i år fra 24.
september til 3. oktober. Det blir
aktiviteter for store og små over
hele landet.
Nysgjerrigper er med på Forskningsdagene
flere steder. Du finner oss på forskningstorgene
i Oslo, Bergen, Kristiansand,
Trondheim, Stavanger, Sandnes og Tromsø.
Se etter teltet til Forskningsrådet, så finner
du oss. Her blir det aktiviteter og mye gøy
å gjøre og lære. I Bodø arrangeres det også
egen Nysgjerrigper-dag.
Følg med på nysgjerrigper.no for
nærmere informasjon om arrangementene.
På nettsiden www.forskningsdagene.no er
det full oversikt over flere enn 1000 arrangementer
i hele landet.
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang forskningsdagene 2010
25

Quiz
VED Knut van der Wel
Veit du svaret?
Språklege sprell
1 poeng:
1. Kor mange menneske har engelsk som morsmål?
2. I kva land brukte dei kileskrifta som alfabet?
2 poeng:
3. Kva tyder «xdmgh» på det marokkanske
språket tashlhit?
4. Kva for eit stort, asiatisk språk deler namn
med ei frukt?
3 poeng:
5. Kvifor lurer mange utlendingar på om
nordmenn og svenskar har halsesjuke?
6. Kvifor er det store sjansar for at folk ikkje
forstår kvarandre på Papua Ny-Guinea?
Litt av kvart
1 poeng
1. Kva har fugl og krokodiller til felles?
2. Kor mange egg legg ein hummar?
2 poeng
3. Kva var det forskarane oppdaga at blekkspruten
Amphioctopus marginatus kan bere med seg?
4. Kva for utstyr har edderkoppen på føtene som
hindrar han i å bli fanga i eigne garn?
3 poeng
5. Kva er namnet på den holete hinna ein treng
for å lage saltkraft?
6. Kva er dei tre grunnane til at krepsdyret
Artemia er ideell mat for hummarborn?
Litt av kvart:
1. Dei driv med «einvegspusting»
– dei pustar
berre inn.
2. Mellom 30 000 og
40 000.
3. Halve kokosnøtt-skal
4. Tre tynne klør på kvar
fot med tynt, stivt hår
på.
5. Membran
6. Krepsdyret er raudt,
levande og rikt på
vitamin
stort fleire folk der enn
i Noreg.
Svar:
Språklege sprell:
1. 400 millionar
2. I Mesopotamia
3. «Eg arbeidde».
4. Mandarin, som blir
snakka i Kina
5. Fordi norsk og svensk
er mellom dei få språka
i verda der vi kan
snakke medan vi pustar
inn, til dømes når vi
seier «ja» eller «nei».
6. Fordi det blir snakka
rundt 820 ulike språk
på Papua Ny-Guinea,
trass i at det ikkje bur
Vanskelighetsgrad: Junior
4 1 5 9 6 3
6 5 4 2 7 8
8 6 7 9
2 8
6 4
1 6
8
5 1 6
9 2 3 8 5
1 8 9 5 7 2
Vanskelighetsgrad: Senior
1
7
3
2
7
Sudoku
VED WWW.SADMANSOFTWARE.com/sudoku
Sudoku er nummer-hjernetrim og populært
over hele verden. Les om hvordan
du løser sudoku på nysgjerrigper.no
9 2
4
2 8 5 6 4
9 3 2 7
4 1 8
5 6 1 7
3
9 5
5
3
1
1
26 quiz / sudoku nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO
Mia og Marius er på ferie hos tante
Hilde og onkel Fred i Tooting Bec i
London. Morgenen etter skal de ta
T-banen til London Eye, Europas
største pariserhjul. Pariserhjulet er
135 meter høyt. Etterpå skal de besøke
Hyde Park, British Museum og Tower.
Fred har snakket med en taxisjåfør
som har satt opp hvor mye taxiturer
mellom severdighetene vil koste.
– Jeg kan finne ut hvilken rekkefølge
vi bør reise i, sier Marius.
Oppgave 1
Studer prisoversikten og finn
hvordan de bør legge ruten for at
taxiturene til sammen skal koste
minst mulig. Prisene er i pund.
(Start med London Eye.).
£ 12
British Museum
£ 6
London Eye
£ 10 £ 8
Hyde Park
£ 15
£ 9
Tower
Neste morgen er de tidlig på farten.
Etter å ha kjørt med pariserhjulet
London Eye tar de taxi til Tower.
– Vi besøker fangehullet, sier Mia.
– Ja, og ser på de fæle, gamle torturredskapene,
legger Marius til.
Snart er de fremme og betrakter de
grufulle instrumentene.
– Se, her er en konkurranse for barn,
sier Fred. Der står det om en fange
som smuglet ut en beskjed i kode:
EBIM JB LRQ
– Jeg tror jeg vet hvordan koden skal
løses, sier Mia.
Oppgave 2
Kan du finne ut hva EBIM JB LRQ
betyr? (Hint: Cæsarkoden)
Etter noen timer på Tower tar de taxi
videre til British Museum, hvor de vil
se på Rosettasteinen og besøke Egyptutstillingen.
– På denne steinen står samme teksten
skrevet på gresk, demotisk og med
hieroglyfer, sier Hilde. Det var det som
gjorde at de klarte å tyde hieroglyfer.
– I andre etasje har de nå utstilt den
3600 år gamle Rhind-papyrusen med
84 matematikkoppgaver, sier Fred.
– Wow, se på dette, sier Marius da de
får se papyrusen skrevet med hieroglyfer.
Jeg husker vi snakket om disse
i Egypt, men her er altså originalen.
– Vi skriver av to matematikkoppgaver
vi kan kose oss med når vi spiser is og
kjører båt på innsjøen i Hyde Park, sier
Mia.
Litt senere kjører de pedalbåt i sola
og tenker over de to matematikkoppgavene.
Oppgave 3
Her er to av oppgavene fra
Rhind-papyrusen:
a) Til et tall legges en firedel av
tallet, og svaret blir 15. Hvilket
tall er det?
b) Til et annet tall legges halvparten
av tallet, og svaret blir 16.
Hvilket tall er det?
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang matematiske utfordringer
27

VED TERJE STENSTAD
1 2 3 4 5 6 7 8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18 19
20
21 22
23 24
25 26 27
28 29 30
31
32 33 34
35
36
37
Bortover:
1 Ord for å gjøre
gjenstander stadig bedre
9 Kongen av rock’n’roll,
som døde i 1977
10 Trine Rein
11 Presens form av «å være»
12 Dra på tur
13 I munnen
15 Politisk parti
16 Geografisk sted i Troms
fylke
18 Ha en oppfatning om noe
19 Anonym (forkortelse)
20 Ferdig
21 Alene – eller merke på
brus
23 Flire
24 Og liknende (forkortelse)
25 Plante i havet
28 Blir gjerne resultat av å slå
seg
31 Slavene
32 Gå ut fra (gjette)
33 Guttenavn
36 Hit og …
37 Guttenavn
Nedover:
1 Brent leire som er
ubehandlet
2 Går på skole
3 Vegre seg
4 Dukker gjerne opp til jul
5 Annet ord for «hav»
6 Sted i Gudbrandsdalen
7 Ble skrevet på Eidsvoll
i 1814
8 Glovarm
11 Vrang, sta
14 Karaktertegn (forkortelse)
17 Glad i å lese
18 Gjenstand med
tiltrekningskraft
22 Guttenavn
26 Guttenavn
27 I godt humør
29 Kjent kunstner, tidligere
gift med avdød popstjerne
30 …, sør, øst, vest
34 Sted du går flere ganger
hver dag
35 På tro og ære
nysgjerrigper.no
Se video på nett
Gikk du glipp av prisutdelingen i Årets Nysgjerrigper 2010?
Ingen fare, du kan se den på nett hos oss! Solveig fra Newton var
konferansier, Andreas Wahl imponerte med vitenshow, og ni
glade prisvinnere ble kåret på scenen. Du finner denne
og andre filmsnutter ved å gå inn på «Lek og lær»
og finne saken som heter «Filmsnutter fra
Nysgjerrigper». Husk popcorn!
28 kryssord / nysgjerrigper.no
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

7
1
Nysgjerrignøtta
I forrige tegnekonkurranse var oppgave å lage en tegning inspirert
av temasidene om trekkfugler. Gå inn på «Spill og konkurranser»
på nysgjerrigper.no for å se fere tegninger som er sendt inn til
konkurransen.
Nysgjerrignøtta 3/10
For å være med i konkurransen kan du enten
svare på spørsmålet eller lage en tegning.
Er du med i begge konkurransene, har du
dobbelt så stor sjanse for å vinne!
1. Lag en tegning av en hummer.
2. Hvorfor flyter olje på vann?
Elisabeth fra Sandnes
Send inn løsningen på e-post til
nys@forskningsradet.no. Tegningen
kan skannes og sendes inn til samme
e-postadresse – eller du kan sende med
vanlig post til:
Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,
Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo
Merk konvolutten/e-posten «Nysgjerrigper».
Frist: 29. september. Vi trekker ut seks
vinnere – tre i hver av konkurransene. Alle får
tilsendt spennende gaver fra Nysgjerrigper
og får navnet sitt eller tegningen på trykk.
Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen
innenfor Nysgjerrigper-prosjektet.
Jonas fra Brandbu
Vinnere av oppgave 2 i forrige utgave:
Mattis fra Varhaug
Asta Sofie fra Jevnaker
Sondre fra Oslo
Maja fra Oslo
Svar på oppgaven: Når to eller flere atomer binder
seg til hverandre, får vi molekyler.
Svar på Matematiske utfordringer fra side
27:
Oppgave 1
Det er seks måter å reise mellom
London Eye (L), Tower(T), British
Museum (B) og Hyde Park (H):
LTBH, LTHB, LHTB, LHBT, LBTH,
LBHT.
Ved å sjekke de seks måtene finner
du at LTBH blir billigst med 29
pund.
(Derfor reiser Mia og Marius den
veien.)
Oppgave 3
a) Hvis tallet er 12, blir en fjerdedel
av tallet 3. Vi får da 12 + 3 = 15.
b) Hvis tallet hadde vært 10, hadde
halvparten blitt 5, men 10 + 5 = 15.
Vi mangler altså 1. Hvis vi deler
denne ene opp i 2/3 og 1/3, ser vi at 1/3 er
halvparten av 2/3. Hvis tallet er 10 2/3,
blir halvparten av tallet 5 1/3. Da får vi
10 2/3 + 5 1/3 = 16.
2 3 4 5 6 7 8
T E K N O L O G I B
10
11
E L V I S T R E R
13
14
R E I S E T U N G E
16
17
R V S A L A N G E N
18 19
A M E N E N N N
21 22
K L A R S O L O H
23 24
O G L E O L E
26 27
28 29
T A N G H O V E N T
T R E L L E N E O
35
A N T A S O N D R E
36
37
E D I T O D D
Oppgave 2
Hver bokstav i koden må byttes ut
med bokstaven som står tre plasser
senere i alfabetet: HELP ME OUT.
9
12
15
20
25
31
32 33 34
4 9 6 3 2
3 2 1 2 1 5 8 6 5 9 4 1 7 8
8 3 2 6 1 7 5 4 9
2 8 3 7 5 1 9 6 4
4 9 5 8 6 3 2 1 7
1 6 7 2 9 4 3 8
5 7 4 6 8 9
9 2 6 3 7 8 4 5
3 1 8 9 4 5 7 2 6
8 9 6 2 8 5 2 6 2 1 4 1 8 6 1 7 5 1 4 3 2
1 6 4 7 2 9 8 3 5
9 3 6 1 7 4
5 8 1 9 3 4 7
4 9 3 6 7 5 8
7 2 6 5 9 3
3 4 8 5 7 2 9
6 5 7 2 9 4 3 8 1
2 1 9 3 8 7 4 5 6
3
1
5
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang
nysgjerrignøtta / løsninger
29

Sjåførløs fremtid
TEKST: CHRISTINA B. WINGE
Vi får stadig flere biler i byene våre.
Det fører til mer køer, ulykker og forurensing.
Derfor kan det i noen byer bli
forbudt med privatbiler på bestemte
steder. Men problemet kan løses med
robotbiler som tenker lurt, forurenser
lite, og som aldri bryter trafikkreglene.
Nå er de første robotbilene utviklet
av forskere fra flere europeiske land.
I Trondheim har norske forskere testet
ut førerløse biler som folk har fått
prøvekjøre.
Under prøvekjøringen kjørte robotbilene
en løype som de var programmert
til å følge. Bilene fikk ikke kjøre
fortere enn seks kilometer i timen, og
sensorer sørget for at de verken krasjet
med hverandre eller kjørte ned fotgjengere
og syklister. Det fungerte!
Til å begynne med skal forskerne
bruke robotbilene på noen få, avgrensede
områder. I Trondheim skal bilene
brukes i området rundt sykehuset midt
i byen. Trondheim blir dermed den
fjerde av fem byer i Europa som tar i
bruk robotbiler. Målet er at dette skal
bli fremtidens transport i sentrum av
byene i Europa.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Sterkest i klassen
TEKST: TERJE STENSTAD
Se på denne gjødselbillen – den er
i full gang med å rulle vekk en ball
møkk! En liknende type gjødselbille
klarer å trekke 1141 ganger sin egen
vekt. Det gjør den til det sterkeste
insektet vi kjenner. Det er nettstedet
Forskning.no som melder dette. Hvis
vi sammenlikner med styrken til et
menneske, så måtte du klare å trekke
seks toetasjes busser etter deg!
30 rundt omkring nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang

Søt som jordbær
FOTO: SCANPIX
TEKST: TERJE STENSTAD
Denne krabben har du ganske sikkert ikke sett i fjæra denne
sommeren! Marinbiologen Ho Ping-ho ble hoppende glad da han
fant to eksemplarer av arten under en forskningstur i Taiwan.
Krabben likner mest på et jordbær, og ingen har oppdaget arten
før i år. Krabbene er små og måler bare 2 1/2 centimeter.
Det minste bildet viser reell størrelse på krabben.
På jobb i havdypet
TEKST: CHRISTINA B. WINGE
Det er både farlig og dyrt å jobbe i havdypet.
Forskere har derfor skapt ubåten Munin til
å jobbe for seg. Den er utstyrt med en liten
datamaskin som fungerer som en «hjerne»,
et kamera som er dens «øyne», og små,
datastyrte klør som kan bruke ulike typer
verktøy. Ubåten flytter seg ved hjelp av flere
sett propeller, slik at den kan kjøre fram,
tilbake eller stå helt i ro om det trengs. Også
når undervannsstrømmene er kjempesterke.
I dypet ligger olje- og gassledninger som må
vedlikeholdes. Det er en passende jobb for
Munin. Men den lille ubåten kan også brukes
til å overvåke fisk og annet liv nede i dypet
– og til å avsløre forurensning.
Ubåten Munin er 1,5 meter
lang og styrer seg selv. Den
kan utføre operasjoner når
den står i ro, men er også
bevegelig i alle retninger.
Illustrasjon: Thomas
Krogstad/NTNU
Finner Munin ut at noe ikke er som det skal,
slår den på lyskasteren, tar et bilde og sender
det til en datamaskin på land. Så venter
Munin på ordre fra forskerne om hva den skal
gjøre med saken. Går ubåten tom for krefter,
svømmer den like godt til ladestasjonen og tar
en liten hvil før neste oppdrag venter.
nysgjerrigper – 3-2010, 17. årgang rundt omkring 31

Returadresse:
Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Postboks 2700 –
St. Hanshaugen
0131 Oslo
BEconomique
FOTO: Roger Steene
Klin kokos
Da biologen Julian Finn skulle filme blekkspruten
Amphioctopus marginatus, fikk han seg en skikkelig
overraskelse. Og en real latter. Denne åttearmingen
gjorde nemlig noe rart som ingen visste at den kunne.
TEKST: INGRID SPILDE
Denne blekksprutarten er kjent for å
bygge seg skjold av skrap som den finner
på sjøbunnen. Yndlingsskrotet er
halve kokosnøttskall som mennesker
har slengt uti. Julian hadde begynt å
filme en blekksprut som hadde rigget
seg til under et skall. Det var da den
gjorde det: Blekkspruten veltet ut og
snudde skallet så det ble en skål. Den
la seg i skåla, stakk de åtte armene
utenfor kanten og løftet hele stasen
opp fra bunnen. Og så jogget den vekk
på armspissene. En annen blekksprut
stablet til og med to skall oppi hverandre
før den styltet av sted.
Intelligent
Julian var forbløffet. Bare skikkelig
intelligente dyr bærer med seg
redskaper på en slik måte. Og selv om
forskerne visste at blekkspruten er et
av de smarteste dyrene i havet, hadde
ingen sett den finne på noe slikt.
Nysgjerrigper 4–2010 undersøker virkning av «juksemedisin» og den såkalte placeboeffekten. Vi har også studert hva
som skjer innen feltet nanoteknologi i Norge. Du får dessuten bli med på sporjakt i Forskerfabrikken. Bladet sendes deg
i november.