S-80-norsk

’’
Jeg er ikke så praktisk av meg. Jeg tror ikke jeg
for eksempel kunne vært en reindriftssame.
’’
Aslak Heika Hætta Bjørn
Aslak Heika har ikke alltid vært like bevisst på sin
samiske identitet som i dag.
Vi møter Aslak Heika utenfor «Blå», et kon -
sertsted midt i Oslo. Dette er et gammelt
industriområde som i dag er preget av
hipsterkultur og gatekunst. Flere vegger og
bakgårder er dekket av graffititegninger og farger.
Selve konsertstedet tilbyr musikk fra sjangrer
som jazz, rock, elektronika og hiphop.
– Det gikk greit å finne frem?
– Jeg har vært her før. SlinCraze hadde konsert
her på samefolkets dag, forteller Aslak Heika.
Han kjenner byen godt. Det til tross for at
han bare har bodd i Oslo siden august i fjor.
Aslak Heika er fra Svanvik i Øst-Finnmark og
har bodd både i Kirkenes og Tromsø tidligere.
Det ble egentlig for smått. Han trives i den nye
og travle hverdagen i hovedstaden og på Grünerløkka
der han bor med kjæresten.
Naturen og nærmiljøene han kjemper så
hardt for gjennom sitt engasjement i miljøvern -
organisasjonen Natur og Ungdom, er liksom
ikke der han ser for seg at han selv skal bo. Han
kunne tenkt seg å flytte tilbake til Finnmark en
gang, men ikke ennå.
– Jeg er ikke så praktisk av meg. Jeg tror ikke
jeg for eksempel kunne vært en reindriftssame.
Men jeg er glad i turer i skog og mark. Jeg er
nok heller den som nyter naturen og ikke en
som drar nytte av den, sier han.
Kanskje ikke så rart. Det er nettopp det Natur
og Ungdom gjør. De tar vare på naturen og
kjemper for en bærekraftig bruk av den.
AKKURAT dette kombinert med hardcoremusikken
i bandet hans, Ondt Blod, skaper en interessant
kontrast. Når han entrer scenen glemmer
han stort sett alt annet og blir nærmest
en helt annen karakter. Den ellers så rolige, litt
beskjedne og beherskede miljøverneren starter
ropingen.
Det er det han velger å kalle det for. De mørke
og nærmest sinte tonene er det få som vil
kalle for synging. Han vet at stemmen vil bli
hes morgenen etter, men det er verdt det. Etter
det flekkes skjorta av og konserten fortsetter
i bar overkropp. Til slutt tar det helt av. Det
neste på lista er crowd surfing. Han føler stemningen
og ser an om publikum er villig til å ta
han imot.
– Jeg er ikke en sånn type ellers, men det er
deilig å få utløp. Man føler seg rett og slett dritfet
når en masse fans driver og holder i deg og
sender deg rundt omkring blant publikum, ler
Aslak Heika.
– Samtidig er det et uttrykk for at folk liker
det de hører. Det er jo ingen som gidder å bære
rundt på deg hvis musikken er drit!
ASLAK HEIKA er fortsatt ukjent for mange i
det samiske samfunnet, men i løpet av fjoråret
har han og bandet virkelig markert seg på de
norske musikkscenene. Det hele startet med
at de ble Ukas Urørt med låten «Frykt og avsky»
og ble listet på NRK P3.
Etter det har det gått slag i slag. De har spilt
på by:Larm i Oslo, Studentsamfunnet Driv i
Tromsø i forbindelse med Buktafestivalen, Øyafestivalen,
Slottsfjellfestivalen og Trænafestivalen.
De har turnert med bandet Kvelertak og
hatt EP-release.
– Alt skjedde veldig fort og på kort tid. Vi
hadde ikke forventet å bli Ukas Urørt på P3,
men hadde selvfølgelig håpet det. Det var deilig
å få den anerkjennelsen, sier han.
Etter alle konsertene i fjor sommer har de
prioritert å jobbe med det kommende albumet.
I desember gikk de i studio, og til høsten satser
de på å få den utgitt.
– Vi gikk fra å spille et par konserter i måneden
til ingen. Det var litt uvant. Men til somme -
ren blir det turné, forteller han.
I EP-EN DERES Bunnen finner vi låta «Áhkku».
Den handler om det å være bysame og hva
20
21