S-80-norsk

Foto: Ole-Tommy Pedersen
Aslak Heika
Hætta Bjørn
• Født 24.11.1992
• Er fra Svanvik i Sør-Varanger
kommune i Finnmark, men har
røtter i Lyngen og Kautokeino
• Vokalist i hardcorebandet Ondt
Blod, og miljøvernforkjemper i
Natur og Ungdom
• Vil aksjonere og ty til sivil ulydighet
hvis regjeringen tillater utslipp av
gruveavfall i Repparfjorden og
Førdefjorden
GRUVEDRIFT VS. FJORD:
Det er ingen tvil om hvilken side Aslak Heika er på.
CROWD SURFING: Dette gjør Aslak Heika ofte på konserter.
som gjør en samisk når man er mer opptatt av
å drikke vin på bar enn å samle reinflokken sin.
Og om det å føle seg litt tapt fra grunnlaget,
slik han selv velger å beskrive det.
Det siste er nettopp det Aslak Heika føler.
– I Pasvik, der jeg vokste opp, finnes det
reindrift og en lang skoltesamisk historie, men
det er ingen samisk miljø der. Det var en veldig
fin plass å vokse opp på, men det finnes lite
kunnskap om det samiske der. Det var ikke all -
tid like artig å gå med kofta på 17. mai, for å si
det sånn.
Dette endret seg da han begynte på videregående
skole i Kirkenes, men spesielt da han
tok fatt på videre studier i Tromsø.
Der hørte han folk snakke samisk i gangene.
– Det var første gang jeg hørte samisk i daglig
bruk uten å være i Kautokeino. Det var veldig
gøy.
SELV KAN HAN en del nordsamisk. Han hadde
samisk på videregående og moren kan samisk,
men han har aldri lært språket godt nok til å
praktisere det til daglig. Det er i hvert fall slik
han føler det.
– Det er gøy å kjenne at jeg kan språk et litt
når det prates samisk. Men noen ganger snakkes
det utrolig fort. Da gjelder det å henge med
i svingene, ler han og fortsetter:
– Snakker jeg ikke språket på en stund, blir
det fort vanskelig igjen. Men det kommer raskt
tilbake når jeg er med andre som snakker sa -
misk.
Aslak Heika synes at språk og identitet henger
nøye sammen. Han hadde meldt seg på
samiskkurs på Samisk Hus i Oslo, men fikk ikke
tid til det. Men han ønsker å delta så snart
muligheten byr seg igjen.
– Jeg ønsker jo å lære og forstå mer. Komme
inn i det gode selskapet, sier han for å sette
det på spissen.
I TENÅRENE ble han mer bevisst på sin samiske
identitet og hvem han egentlig er. Han for -
står det hvis enkelte ser på han som mindre
sam isk enn andre, men synes samtidig at retningslinjene
for Sametingets valgmanntall er
greie å følge ved tvil.
Kriteriene for å kunne stemme ved same -
tings valget er at man selv har samisk som hjemmespråk,
eller har eller har hatt forelder, beste -
forelder eller oldeforelder med samisk som
hjemmespråk eller er barn av person som står
eller har stått i manntallet. I tillegg må man
oppfatte seg selv som same.
Det står ingenting om gener eller blod. Språket
er det avgjørende.
– Samtidig er det kanskje litt sånn at man ikke
føler seg fullstendig samisk uten språket. Det
kan nok skapes skiller mellom samisktalende
og ikke-samisktalende samer, og det vil det bli
når man har problemer med å forstå hva som
blir sagt.
– Men det er viktig å føle seg samisk! Likevel
mener jeg at det ikke er helt avgjørende. Det
er mange i Nord-Norge som har samisk avstam -
ning og har det i blodet, men som ikke aner -
kjenner det og ikke føler seg samisk. Man kan
jo fortsatt si at det har med blod å gjøre. Folk
kan være samiske selv om de ikke går i kofte,
poengterer han.
– JEG BRUKER IKKE å presentere meg som
samisk. Det er ikke slik at jeg sier «hei, jeg er
Aslak og er same» til nye bekjentskaper. Jeg
tror nok at jeg føler meg mer samisk enn norsk,
men samtidig føler jeg en sterkere tilknytning
til det nordnorske.
Det er nettopp Nord-Norge som interesserer
han mest i engasjementet i Natur og Ungdom.
Han har tidligere vært sentralstyremedlem i
or ganisa sjonen og kampanjesekretær for om -
rådet Nord-Norge, men har for tiden ingen sen -
trale verv.
Nussir-saken i Kvalsund kommune i Finnmark
er nærmest blitt en hjertesak for han. Gruve -
driften skal utvides og det er blitt søkt om tillatelse
til sjødeponi i Repparfjorden som ligger
like ved. Ifølge gruveselskapet Nussir ASA må
kobberavfallet dumpes på havbunnen i stedet
for på land hvis drifta skal være lønnsom.
– Til nå har 558 skrevet under på at de vil ak -
sjonere og ty til sivil ulydighet hvis regjeringen
gir denne tillatelsen. Jeg har ikke noen pro -
blemer med å oppfordre ungdommer til å lenke
seg fast så lenge de er klar over hva de er
med på og er gamle nok til å kunne straffes for
det, presiserer Aslak Heika.
– Man vil nok kunne bli arrestert og få et
forelegg, men det gruveselskapet vil kunne få
lov til er mye verre. Det er kun fem land i verden
som tillater sjødeponi. Papua Ny-Guinea, Chile,
Indonesia, Tyrkia og Norge. Dette er ikke land
vi ønsker å sammenligne oss med når det kommer
til miljø og menneskerettigheter.
I fjor sommer samlet 50 ungdommer seg i
Kvalsund i regi av Natur og Ungdom og øvde
på aksjonering og sivil ulydighet. Der lærte de
hva de skal og ikke skal gjøre.
– Det gjelder å slappe av og gjøre seg tyngst
mulig. På den måten blir det hardere for politiet
å fjerne oss, sier han.
– Jeg har aksjonert før, men har aldri måttet
ty til sivil ulydighet noen gang. Jeg kan love at
det blir et helvete hvis regjeringen gir grønt
lys for dette!
Aslak Heika har nok rett. Caffè latte-same er
kanskje ikke en tøff nok beskrivelse for han.
Asfaltsame derimot ...
22
23