S-80-norsk

Megumi Usa, Teruyo
Usa og Akemi Shimaga
har alle hørt om
samene. – Vi trenger å
se hva andre urfolk har
fått til. Men vi har en
lang vei å gå, sier
Akemi Shimaga.
Det bortgjemte
urfolket
Ainofolket i Japan har i likhet med samer opplevd myndighetenes
strenge assimileringspolitikk. – Jeg vet jeg kan bli hetset hvis jeg viser at
jeg ikke er helt som alle andre, sier Teruyo Usa som er aino.
Tekst og foto: Kenneth Hætta, Documentary Photography / HiV
jeg er? Jeg er en aino. Jeg
vet ikke om ordet identitet er et
–Hvem
godt nok svar på det spørsmålet.
Det er vanskelig å forklare med ord.
Teruyo Usa i Tokyo stirrer opp mot skyskrap -
erne bak den store jernbanestasjonen i sentrum
i sitt fargerike antrekk. I gatene i Japans hoved -
stad nekter en gruppe å være som alle andre.
De tilhører ainofolket.
Teruyo snakker japansk. I Japan bor det 130
millioner mennesker. I dette samfunnet skal
alle være like, enten det gjelder etnisitet eller
språk. Få vet at landet har et urfolk – de som
ikke er som alle andre. Det offisielle tallet på
ainoer er 25 000, og bare ti av dem kan språket
– blant dem noen språkforskere.
FORELDRENE til Teruyo ble skilt og moren tok
de fem barna med seg fra Hokkaido i nord til
asfalten i hektiske Tokyo. Det var harde kår. Hun
har måttet arbeide selv da hun gikk på grunn -
skolen, og er den eneste av søsknene med fullført
videregående skole.
– Er begge foreldrene dine aino?
– Ja, aino med japansk slekt. Folk spør meg
ofte når jeg forteller hvorfor jeg ser annerledes
ut, er du hel-aino, 100 prosent? Mengden aino
er ingen sak for oss. Vi har ikke konseptet med
å dele identitet i brøker. Men japanere stiller
ofte det spørsmålet, og da pleier jeg å spørre
tilbake: er du hel-japaner, 100 prosent?
I 1997 KOM en lov som sikrer at ainokulturen
i Japan skal fremmes, og det førte til at det ble
opprettet en stiftelse og små velferdsordninger.
Ainofolket ble først anerkjent som urfolk i Japan
over ti år senere i kjølvannet av FNs erklæring
om urfolks rettigheter.
Mange ainoer mener dette skjedde etter press
fordi det ble arrangert et møte mellom de led -
ende industrinasjoner i verden, G8-møtet, på
Hokkaido, hvor de fleste ainoene tradisjonelt
har vært bosatt.
Regjeringen har oppnevnt et ekspertpanel
som skal ta for seg aino-spørsmål. Panelet er
nå i ferd med å utforme en politikk, men mis -
nøy en er stor.
– Planen virker å være å bygge et påkostet
aino-senter i Hokkaido som kan åpnes parallelt
med sommer-OL i Tokyo i 2020, slik at regjer -
ingen kan si «vi behandler ainofolket godt».
Det sier Goichi Terachi, pensjonert professor
ved Keizai universitet i Tokyo og en av de mest
respekterte figurene i aino-miljøet i Tokyo. Han
mener i likhet med Teruyo at det er lett å glemme
at det bor ainoer over hele Japan.
– Det er langt flere enn 25 000 ainoer i Japan,
men de vil ikke stå fram som aino. Ifølge noen
tall er det 5 000–10 000 ainoer bare her i Tokyo,
men de fleste holder tett om sin identitet. De
få som står fram og deltar i kulturelle aktiviteter,
under femti i tallet, er noen virkelig modige
personer, sier Terachi.
AINO-SENTERET i Tokyo består av noen kontorlokaler
med utstilling av tradisjonelt håndverk
og mange bokser med papirer. Her møtes
Ainofolket
• Et urfolk i Japan og Russland
• Offisielt finnes det rundt 25000
ainoer i Japan og opptil 1000 i
Russland
• Tidligere et jeger-, sanker- og
fiskerfolk som stort sett bodde
spredt i det nordlige Japan
• Aino er et isolert språk, er ikke be -
slektet med andre. Kun noen få
behersker språket i dag
24
25