Portrett: Arne Sandaker 10 Nr. 5 • <strong>2015</strong>
Butikk og ball for Arne Arne Sandaker vokste opp på familiens gartneri i Rygge, og fikk tidlig et forhold til blomster og grønt. Han gikk grunnskolen på Halmstad, hvor han fikk tildelt en klarinett og beskjed om å lære seg å spille på den. - Men du ble ikke musiker? - Nei. Men alle måtte spille et instrument på Halmstad skole den gangen. Jeg sluttet tvert da jeg begynte på ungdomsskolen, da fikk vi Arne Ramsjø som lærer, og da ble det håndball. HK Rygge Og håndball er det fremdeles for Arne. Han kan se tilbake på mer enn 40 år i HK Rygge , og er fremdeles i miljøet, nå som hjelpetrener for P15-laget. - Det går ikke en dag uten at jeg tenker på HK Rygge. Faren min var formann der i mange år, og jeg har vært med på utrolig mye moro i den klubben. Og så har jeg blitt kjent med kolossalt mange hyggelige mennesker, når jeg er ute og reiser treffer jeg gamle håndballspillere på omtrent enhver flyplass. - Noen høydepunkter fra karrieren? - Vi ble kretsmestere, det var stor stas. Og så var det utrolig morsomt å rykke opp i 2. divisjon med Roger Hverven som trener, da svingte det rundt oss. Videre minnes han med glede lokaloppgjørene, hvor det var spesielt artig å sende Herulf hjem fra Ryggehallen med tap. - Men for all del, jeg har jo fått mange gode venner i Moss’ håndballstolthet, også. Kiropraktikk Håndball er en idrett hvor man kan oppleve ganske brå og brutale fysiske møter, og Arne Sandaker fikk tidlig bruk for assistanse fra det medisinske hjelpeapparatet. Spesielt lot han seg imponere over måten kiropraktor Stein Myklebust fikk ham i gang igjen etter svært plagsomme skader. Så Arne begynte på engelskkurs for å forberede seg på å søke kiropraktikk-studiet i USA. Men slik ville det seg ikke, faren hans spurte om han kunne tenke seg å dra på et blomsterdekorasjonskurs i Danmark, og det kunne Arne. Vel hjemme igjen søkte han seg inn på Vea blomsterdekorasjonsskole i Moelven, og supplerte etter hvert med Kjøpmannsinstituttet. Egentlig skulle han bli kiropraktor, men slik gikk det ikke. Han endte opp som travel forretningsmann, og er storfornøyd med det, så lenge han har familien og håndballen i tillegg. - Blomster og butikk i stedet for kiropraktikk? - Ja, jeg var blitt stadig mer interessert i forretningsdrift, og syntes det var fint å få være med da vi åpnet blomsterbutikker i Moss og Rygge. Han prøvde seg også i en tilstøtende bransje da han åpnet gavebutikken Salt og pepper i Moss. - Hvordan gikk det? - Jeg tapte 70 000 kroner det første året. Portobello Road Men det skulle etter hvert gå langt bedre med butikkdriften for unge Sandaker, og da i klesbransjen. - På den tiden var det Poco Loco og Bik Bok som var de hotte merkene, og tvillingbroren min Gunnar og jeg reiste inn til Oslo og snakket med Sandvold og Mæle, som hadde merkene, og spurte om vi kunne få salget av dem i Moss. Det kunne de, og satte i gang med å etablere klesforretning. Navnet kom av seg selv, en dag ringte Ola Mæle fra London: «Nå vet jeg hva dere kan kalle butikken, jeg står og ser på et gateskilt hvor det står Portobello Road». Dermed ble Porto Bello startet opp 19. september 1983 i Moss, og hadde trettiårsjubileum i 2013. Og butikken selger mer enn noen gang, dystre sentrumsscenarier til tross. Men det tok litt tid å komme skikkelig i gang. - I begynnelsen drev vi bare med herreklær, og erfarte nok at gutta var litt mer avslappet på det med å shoppe. Så skikkelig trøkk ble det først da vi begynte med dameklær. Gågata I en periode var det fem butikker i sandakersystemet, men i 2008 avviklet de blomsterbutikkene. Gunnar tok videre driften av gartneriet, og Arne Porto Bello. I 2009 -2010 åpnet han i tillegg Frequent-butikker i Fredrikstad og Sarpsborg, etter mønster av Porto Bello. - Og du synes det er greit å drive i Moss sentrum? - Ja, det har faktisk aldri vært så bra som det er nå. Jeg er selvfølgelig klar over at det kan være vanskelig å drive butikk utenom sentrene, men i Gågata tror jeg de fleste er bra fornøyd. Men du må jobbe for det, det er viktig å være best hvis du vil overleve på en akseptabel måte. - Best på hva? - Best på alt. Vi må følge med i tida, reise på messer, ha det rette vareutvalget, ha den beste servicen. Og alle detaljer teller, innpakningspapiret skal gi en god følelse, bæreposene skal være elegante. Og så er det selvfølgelig helt sentralt å ha gode medarbeidere, det gir en deilig trygghet å registrere at alt er i sin skjønneste orden når jeg kommer tilbake etter ferie. Visjon Søndagsåpne butikker vil Arne Sandaker ikke ha, det er faktisk den viktigste grunnen til at han har valgt å lokalisere Porto Bello utenom kjøpesenter. Og så synes han det er viktig at man har felles åpningstider på lørdag, og han har en visjon for Gågata: - Tenk så flott det ville være hvis det lå merkevarebutikker med topp utvalg på rekke og rad her. Da kunne jo også Gågata fungere som et senter. Vi må følge med i tida, og så må mediene la være å skape et så dystert bilde av sentrum. Ja, det er tomme lokaler her, og det hater jeg, men vi må også se på all aktiviteten, alt det positive. Sandaker begynner å bli en voksen kar, og han leker nok innimellom med tanken på å trappe ned. - Jeg vet ikke riktig, jeg er redd for at det kanskje kan bli kjedelig. Men jeg slapper helt av når jeg er på ferie, og det blir det mer av etter hvert, ikke minst etter at vi har bygd hus i Torrevieja. Der har vi god plass til barn og barnebarn. - Og så har du jo håndballen? - Absolutt, jeg har alltid håndballen. Tekst og foto: Lars Rune Debes Nr. 5 • <strong>2015</strong> 11
Change language