Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

More documents

Recommendations

Info

Generalsekretæren for landsrådet Jørgen Roaldset Tlf: +47 40028130 E-postadresse: felles@landsraadet.no Råd, utvalg og nemnd • Det frivillige Skyttervesen • Landsorganisasjonen i Norge • Norges Bondelag • Norges Fiskarlag • Norges Idrettsforbund • Norges Lotteforbund • Norges Røde Kors Regjeringens forslag til stortingsvedtak, langtidsplanen for Forsvaret Generalinspektøren Heimevernet, sies det: «Hæren og Heimevernet skal videreutvikles for Heimevernet som komplementære AU Regjeringen har lagt frem Prop. 73 S (proposisjon til Stortinget) «Et forsvar for vår tid». Dette er svært gledelig lesing for Heimevernet. Heimevernet videreføres med samme distriktsstruktur som i dag og om lag samme personellramme. Heimevernet skal ytterligere styrke sine landsdekkende funksjoner gjennom blant annet vakthold og sikring av objekter og infrastruktur, samt sivilt-militært samarbeid. Om forholdet mellom Hæren og Kommunal HV-nemd Landsrådet og distriktsrådene Heimevernet har gjennom det siste tiåret vært gjennom en stor utvikling og forbedring. Utvikling og forbedring skal fortsatt være et av Heimevernets kjennetegn. Rådsstrukturen Områdeutvalget i Heimevernet velges for har fire jobbet år og iherdig skal i med henhold å få frem til områdeutvalgsinstruksen relevant og riktig informasjon. (gitt i Distriktssjefer, Forskrift til Lov områdesjefer, Heimevernet) områdeutvalg «skje av og og blant sivile personellet samarbeidspartnere når området er er inne kontaktet, til tje- ulike alternativer og muligheter er diskutert. tilsvarende. Stort engasjement over hele landet Områdeutvalget Det har vært et imponerende et viktig organ. engasjement Utvalget i alle deler av landet. I media har det kanskje bare vært lokaliseringen av ny kampflybase som har overgått innspillene om Heimevernets organisering. Dette forteller med all tydelighet hvor sterkt Heimevernet står i landet vårt og hvor viktig samfunnet me- Områdeutvalgslederne i distriktet velger sine representanter til distriktsrådet. Distriktsrådet består av representanter fra inntil ti sivile or- Det viktigste Landsrådsmøte i april Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra: organisasjoner med god reaksjonsevne og tilgjengelighet for et bredt spekter av oppgaver.» Forsvarssjefen sa i sitt militærfaglige råd til forsvarsministeren at «Heimevernet skal være en sentral bidragsyter i det sivilmilitære samarbeidet» og at «Heimevernet har et viktig ansvar for å beskytte landets innbyggere, kritisk infrastruktur og vitale neste». Områdeutvalget skal bestå av minst tre Etter og flere høyst behandlingsrunder ti medlemmer, og og skal mange på en god dis- måte speile områdets størrelse og antallet avdelinger i området. Normalt består områdeutvalget av en representant fra hver tropp eller kusjoner har alle sluttet opp om fire hovedpunkter. I dialogen med sentrale, regionale og lokale politikere, kommuner og lokalsamfunn samt ulike organisasjoner er følgende budskap skal bistå presentert: med uttalelser, forslag og råd i alle 1. viktige Et landsdekkende saker som angår og Heimevernet kvalitetsreformert i området. Utvalget er et velger viktig bidrag selv leder, til å sikre nestleder den heimevern tryggheten og sekretær samfunnet som danner forventer. arbeidsutvalget. Ar- 2. Dagens struktur og organisering er alle- Det aller viktigste for Stortinget når de skal gjøre sitt vedtak i juni, er at de sikrer balansen mellom skal også strukturen oppnevnes og budsjettet. nytt landsråd. Hei- Det Landsrådet består av representanter fra 13 sivile organisasjoner som formelt oppnevnes mevernets berettigelse gjelder så lenge de er godt trent og fremstår som en relevant av kapasitet Forsvarsdepartementet med riktig materiell. etter forslag fra organisasjonene. Hvert distriktsråd velger sin representant blant sine militære medlemmer til Hovedfokuset blir langtidsplanen for Forsvaret. Politisk kommune rådgiver har i en Forsvarsdepartemen- heimevernsnemnd Hver med tet Kathrine to medlemmer og Raadim oppnevnt og forsvarsjef av kommunestyret Harald Sunde og kommer ett medlem for å fra informere den lokale og politimyn- diskutere Heimevernets fremtid, sett med øverste politiske og militære ledelses øyne. En annen dighet. sak som Heimevernsnemndenes kommer opp og som har periode skapt følger stort kommunestyreperioden engasjement, er hvor lenge og det en distriktssjef skal derfor ikke kan sitte oppnevnes i stillingen nye sin. nemnder nå. Hovedopp- Vi gleder oss til landsrådsmøtet, og vi gleder • Norsk Folkehjelp • Norske Kvinners Sanitetsforening • Norsk Studentunion • Næringslivets Hovedorganisasjon • Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon • Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig.» Videre sa han at «trening og øving er viktig for at Heimevernet skal kunne videreutvikle den operative evnen.» Regjeringen satser på Heimevernet, og bedre attest er det vel vanskelig å få. Rådsstrukturen i Heimevernet har hele tiden kommunisert at Heimevernet er en viktig og AU ressurseffektiv del av Forsvaret og landets samfunnsberedskap. for å opprettholde et desentralisert og godt lokalt forankret heimevern. 3. Den relativt lave budsjettøkningen på 150–200 millioner er et lite beløp sett i forhold Områder til den som beredskap trener i 2013 i fred, velger krise områdeutvalg og varamedlemmer er i stand til under å levere. årets trening. og krig Heimevernet 4. Områder Sjøheimevernets som trener først oppdrag i 2014 gjennomfører og organisering valg må under utredes årets trening nærmere. i 2014. Det blir arrangert distriktsvise kurs for områdeutvalgsmedlemmene i løpet av 2014. Valg av medlemmer til områdeutvalgene for 2014–2017 Distriktsrådene for 2014–2017 Landsrådet 2014–2017 Kommunal heimevernsnemnd Distriktssjef Områdesjef beidsutvalget skal spesielt arbeide for at området ned har tilstrekkelig mot det minimum antall kvalifisert som er befal mulig og rede spesialister og de skal uttale seg blant annet ved beskikkelser til høyere grad. En annen viktig oppgave er å gi områdesjefen råd ved behandling av søknader om utsettelse eller fri fra heimevernstrening og øving. Arbeidsutvalget gir ner også Heimevernet råd i disiplinær- er. Heimevernet og refselsessaker. har bevist at de leverer 22.7. og uværet Dagmar er de siste hendelsene hvor Heimevernet har vist at de er på plass og klar for innsats når det gjelder. Rådsstrukturen har vært en viktig bidragsyter til debatten som har vært lokalt, regionalt og sentralt om Heimevernets plass AU Landsråd Distriktsråd Områdeutvalg Arbeidet i områdeutvalget er viktig, det er derfor av stor betydning at områdeutvalgenes arbeid kommer godt i gang i løpet av 2014. ganisasjoner og inntil ti heimevernsområder/ avdelinger innen distriktet. Organisasjonene oppnevner sine representanter, mens repre- i landets beredskaps- og sikkerhetsorganisering. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har stått på for å få frem informasjon og meninger, det har vært en fantastisk opplevelse at så mange er så enige. Og enda mer gledelig er det selvfølgelig at Regjeringen er av samme mening. sentanter fra heimevernsavdelingene velges. Dette kan av praktiske årsaker skje i forbindelse med kurset for områdeutvalgsledere i 2014 Det må derfor følge nok penger med når Heimevernets organisasjon fastsettes av landsrådet. Stortinget. Sjøheimevernet har også valgt sin representant til landsrådet. oss over Prop. 73 S, Regjeringens forslag til gaven langtidsplan til heimevernsnemdene for Forsvaret: En er markert å gi råd satsing på om pliktige og Heimevernet! frivilliges tjeneste i Heimevernet. Moteordet for kvinnelig verneplikt er at plikten skal bli «kjønnsnøytral». Landsrådet skal gjøre seg opp en mening om spørsmålet på møtet i mars. Det er vanskelig å være for eller imot kvinnelig verneplikt. Jeg er av den oppfatning at man skal lete lenge etter e n saklig begrunnelse for at kvinner ikke skal være vernepliktige på lik linje med menn. På den annen side er vel antallet vernepliktige som faktisk kalles inn til tjeneste historisk lavt. Hvorfor skal man da doble kretsen av pliktige, for dermed å la enda flere pliktige slippe unna tjenesten? Operativ evne Virker Heimevernet? At Heimevernet skal virke på en god måte er nok de fleste enige om. Landsrådet har over tid vært opptatt av at Heimevernets evne til innsats skal være tydelig og etterprøvbar. Flere soldater – både mannskaper og befal – uttrykker bekymring i forhold til at treningsnivået ikke er tilstrekkelig. Det mangler ikke på ord og uttrykk som skal beskrive hva Heimevernet duger til: operativ effekt, operativ kapasitet, operativ evne osv. Sistnevnte er forsøksvis prøvd nærmere definert i et stortingsdokument fra 2001.1 Det ville være fordelaktig for en såpass spredt organisasjon Bryter Heimevernet loven? Heimevernets bistand til politiet er et brudd på Grunnloven! Slike og lignende utsagn har florert i dagspressen i februar. Hvis det er riktig, har Heimevernet over tid hatt et stort problem. Ikke minst gjelder dette fordi Heimevernet har ytt bistand til politiet ved en rekke anledninger, samtidig som Heimevernets egne jurister har ment at slik bistand mangler nødvendig hjemmel i lov. En av grunnreglene for vårt forsvarskonsept er at alle ressurser, sivile som militære, må kunne settes inn i samlet innsats hvis samfunnet «stilles på alvorlig prøve»2. Dette er nok en sannhet med visse modifikasjoner – både i krig og i fred. Erfaringer fra de senere år viser at det er klare forventninger om innsats fra Heimevernet i kritiske og vanskelige situasjoner. Soldatrepresentant I LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. christian@advokat.bergen.no Kjønnsnøytral verneplikt Verneplikten er en byrde som samfunnet pålegger borgerne – så langt kun den mannlige borgerbestanden. Nå er spørsmålet om denne plikten også skal pålegges den kvinnelige borgerbestanden. Jeg har den grunnleggende tanken at plikt – som virkemiddel – kun skal komme til anvendelse når 1) det foreligger et reelt behov, og 2) at det ikke er forholdsmessig å kreve at behovet dekkes med frivillighet eller på annen tilsvarende måte. Min oppfatning er at det ikke foreligger et reelt behov som tilsier at kvinner generelt skal bli tvunget – under trussel om straff – til å gjennomføre tjeneste i Forsvaret. Forsvaret forbruker allerede et lavt antall ungdomsårsverk. Forsvarets behov vil ikke øke, selv om vernepliktsmassen dobles. Etter mitt skjønn er det heller ikke samsvar mellom byrden i form av verneplikt som pålegges kvinner og Forsvarets behov for kvinner som vernepliktig ressurs. som Heimevernet om evnen til å løse oppdrag var noenlunde enhetlig målt og tilsvarende definert. Evnen til å løse oppdrag er selvsagt høyst varierende, ikke minst avhenger dette av oppdraget og operasjonsmiljøet. Styrkebidrag til Landskytterstevnet krever nok adskillig mindre trening og materiell enn intensive væpnete aksjoner i et krisescenario. Det politiske punktet for måling av evne til å løse oppdrag er lagt på «årlig trening». For inneværende år gjelder at minst 55 prosent av områdestrukturen skal trenes. Som en overordnet ramme er dette et greit utgangspunkt. Det er viktig at I debatten på flere diskusjonsfora trekkes Heimevernsloven § 13 frem som løsningen på denne problemstillingen. Denne bestemmelsen gir regler om Heimevernssoldatens tjenesteplikt. Bestemmelsen har ingen betydning for i hvilke tilfeller militærmakt kan brukes mot «Statens medlemmer» – altså befolkningen. Heimevernets bistand til politiet reguleres i dag av bistandsinstruksen – som ikke er formell lov. Bistandsinstruksen er gitt av Regjeringen. Grunnloven krever at bruk av militær makt mot befolkningen kun kan skje med hjemmel i formell lov, som altså gis av Stortinget. Formalitetene kan løses ved at Forsvarets bistand til politiet reguleres i lov. Dette arbeidet er allerede igangsatt. I mellomtiden er nok den praktiske løsningen Forsvaret har allerede i mange år vært pålagt å rekruttere kvinner. Det at Forsvaret ikke tar inn over seg årsakene til at rekrutteringen ikke har skjedd slik som politisk bestemt, er ingen grunn til å avløse frivillighet med plikt. Kvinner har en naturlig plass i det militære forsvaret av landet. Jeg er klart tilhenger av at Forsvaret skal være tilgjengelig for kvinner – og at dette gjelder alle funksjoner og roller, stridende som ikke-stridende. Kjønnsnøytral verneplikt kan bli en farlig sovepute. Forsvaret har ikke klart å tiltrekke seg tilstrekkelig mange unge kvinner. Dette er nok ikke helt uten grunn. Kvinner vil i for liten grad fortsette en karriere i Forsvaret. Dette er nok heller ikke helt uten grunn. Dersom kvinner kan tas med tvang og pålegges å utføre sin plikt, er det ikke lenger behov for å forstå årsakene til at Forsvaret ikke i stor nok grad appellerer til kvinner. politikerne gir Forsvaret tillit og unngår detaljstyring. Kravet om trening av områdestrukturen sier ingenting om innholdet i treningen eller antall treningsdager. Det politiske minstekravet har heller ingen føringer knyttet til fremmøteprosent eller nivået på den enkelte soldat. Dette er faktorer som Forsvaret er gitt tillit til å vurdere og å regulere. Mye bekymring knyttet til Heimevernets evne når det gjelder, kan nok fjernes ved å stille tydelige og målbare krav så vel til soldat som til avdeling. 1 Budsjettinnst. S. nr. 7 (2001–2002) at det i hele bistandsinstruksens levetid har vært politisk flertall i Stortinget for at militærmakt kan benyttes som bistandsressurs for politiet, under politiets ledelse og kontroll, og under forutsetning av at politiets egne ressurser ikke er tilstrekkelige. Om det foreligger et kontinuerlig lovbrudd fra Heimevernets side er nok mer et teoretisk enn praktisk spørsmål i det daglige virke. Det er nok ingen tvil om at Heimevernet også i fremtiden vil respondere på politiets bistandsanmodninger. Det er heller ingen tvil om at Heimevernets soldater plikter å stille til innkalt tjeneste som omfatter denne typen oppdrag. Når det gjelder tjenesteplikten til slike oppdrag, så er hjemmelen Heimevernsloven § 13. 2 Prop. 73 S (2011–2012) pkt. 1.1 44 45 44
Følger du Heimevernet på Facebook? NROFs tøffeste utfordring Er DU klar til å delta i NROFs Recon Team Competition 2013? Det er på tide å legge seg i trening og se frem mot årets konkurranse. Arrangørgruppen setter seg i år mest sannsynlig på et fly nordover og lander i Troms. Datoen er tentativt satt til 6. til 8. september. PLAN Sjef planavdelingen Kommandør Lyder Karlsen Plan- og strukturutviklingsavdeligens hovedoppgaver er: • Utarbeide GIHVs policy, prioriteringer og føringer, utdanning, trening og øving • Bidra med innspill til Forsvarets overordnede dokumenter og planverk • Forestå Heimevernets langtidsplanlegging og strukturutvikling • Forestå strategisk planlegging og prosjektering av eiendom, bygg og anlegg og materiellanskaffelser • Kartlegge behov for evaluering og analyse av Heimevernets avdelinger og kapasiteter • Forstå samabeidet med forsvarsgrener og deres planleggings- og utviklingsmiljø Utdanning, trening og øving Snudd opp ned Heimevernet Liker Skann QR-koden for direkte link Det er 17. gang konkurransen går av stabelen, men første gang RTC vender blikket nordover. Som vanlig vil arrangørgruppen forberede en helg med spenning, utfordringer, slit og overraskende innslag. Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører må være befal. Under konkurransen får du testet ut kunnskaper i kommunikasjon, skyting, sanitet og lederskap. Påmelding skjer fortløpende, så det er bare å sette sammen et 4-mannslag og sende påmelding til post@nrof.no. Heimevernets policy for utdanning, trening og øving (HVUT) skal legges til grunn ved planlegging, gjennomføring og evaluering av all utdanning, trening og øving fremover. Tekst: Svein Jarle Sandvik Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) godkjente den 12. mars 2013 HVUT som det overordnede dokument innen utdanning, trening og øving i Heimevernet. Kort varsel HVUT gjelder for alle personellkategorier og avdelinger ned til og med innsatsstyrke- og områdenivå, og skal legges til grunn ved planlegging, gjennomføring og evaluering av all utdanning, trening og øving i HV. De overordnede operative føringene beskriver et oppdragsfokusert heimevern som gjennom desentralisert oppsetting og trening skal evne å reagere på kort varsel. Avdelingstrening Det operative planverket på distriktsnivå vil for de aller fleste avdelinger i HV inneholde helt konkrete oppdrag. HVUT beskriver hvordan utdanning, trening og øving skal innrettes for å bygge opp under avdelingenes evne til å operere i henhold til det operative planverket. Det bærende prinsippet i HVUT innebærer at utdanning, trening og øving skal målrettes mot avdelingenes evne til å gjennomføre selvoppsetting og løsning av tildelte operative oppdrag. Avdelingene vil med denne innrettingen også opparbeide seg ferdigheter de vil dra nytte av dersom de skulle bli satt inn på tilsvarende oppdrag andre steder enn der de har trent. De overordnede operative føringene inneholder også forventninger om at HV skal være forberedt på å løse enkle stridsoppdrag raskere enn den formelle klartiden for områdestrukturen tilsier. HVUT bygger derfor på at det er viktigere for HVs avdelinger å være i stand til å komme i gang med oppdragsløsning, enn at oppdragene utføres 100 prosent fra starten av. Befalstrening Treningshyppigheten, selvoppsettingsprinsippet og forventningene til hurtig reaksjon innebærer at mye avhenger av befalets evne til å planlegge, lede og motivere. HVUT slår fast at det er et mål at alt befal skal trenes årlig, og at befalstreningene også skal nyttes til å underbygge avdelingenes evne til oppdragsløsning. HVUT understreker at innsatsstyrke- og områdesjefene skal lede trening av egen avdeling, men slår samtidig fast at de ikke kan trene seg selv. Distriktene skal derfor sikre at avdelingssjefene og deres staber får god og realistisk trening, herunder skal de yte nødvendig støtte og veiledning til avdelingssjefene i både planlegging og gjennomføring. Soldatferdigheter Fokus på avdelingstrening innebærer at det relativt sett er viktigere at avdelingene som helhet er i stand til å iverksette sin oppdragsløsning, enn at hver enkelt soldat behersker alle soldatferdigheter. HVUT beskriver derfor at planlegging av utdanning, trening og øving skal ta utgangspunkt i de avdelingsferdigheter avdelingen er helt avhengig av for å løse sitt tildelte oppdrag. Med utgangspunkt i de identifiserte avdelingsferdighetene, vil det være lettere å identifisere hvilke ferdigheter på tropps- og lagsnivå, og ikke minst hvilke grunnleggende ferdigheter, den enkelte avdeling må vektlegge i sin trening. Et omvendt fokus hvor den enkelte soldat og lag settes i fokus, vil kunne medføre at alt på det grunnleggende nivået blir så viktig at avdelingene aldri får tid til å fokusere på den viktige oppdragsspesifikke treningen. Evne til raskt å kunne iverksette oppdragsløsning fordrer at avdelingene gjennom trening og øving opparbeider seg inngående kjennskap til sitt planverk og sine oppdrag, for eksempel gjennom å ha øvd på oppdraget, koordinert med objekteier, ha samvirket med aktuelle militære og sivile kapasiteter i området, ha øvd kommando og kontroll mot overordnet enhet, osv. I tillegg til de avgjørende ferdighetene på avdelingsnivå, vil det fortsatt være slik at avdelingene er avhengige av soldater som behersker de viktigste soldatferdighetene. HVUT legger til grunn at personell som tilføres HV innehar grunnleggende soldatferdigheter fra sin tidligere tjeneste i forsvarsgrenene, men erkjenner at det alltid vil være behov for å vedlikeholde og utvikle disse grunnleggende ferdighetene. Fokus på avdelingstrening er ikke til hinder for dette – fokuset krever dog at den grunnleggende treningen også målrettes mot behov knyttet til avdelingenes oppdrag. Trenings- og øvingstiden må alltid utnyttes effektivt, og HVUT legger til grunn at flere nivåer kan trene parallelt og i forbindelse med en og samme aktivitet. Iverksetting HVUT trer formelt i kraft 15. april 2013, og vil være mulig å få tak i gjennom eget distrikt fra samme tidspunkt. Heimevernsstaben har allerede gjennomført grundige orienteringer ved alle distrikter og kompetansesentra. I tillegg har alle avdelingene lest tilbake til HVST på hvordan de vil implementere HVUT i sine treningsplaner allerede fra 2013. Samtidig med at HVUT settes i kraft, settes tilsvarende punkter og vedlegg i Bestemmelser for styrkeproduksjon og operative prosesser i Heimevernet (BSO HV) datert september 2010 ut av kraft. 46 47
Page 1 and 2: NR. 1 2013 HEIMEVERNET NOREX Side 6
Page 3 and 4: Soldater og HV-ungdom på NOREX Fot
Page 5 and 6: NOREX 1974-2013 Nora Karlstrøm fra
Page 7 and 8: NOREX 1974-2013 Sersjant Jeremy Mos
Page 9 and 10: En ekte spellemann Han har vunnet s
Page 11 and 12: HVs utdanning og trening - Jeg tror
Page 13 and 14: MEKTIG: Minus 25 grader og soloppga
Page 15 and 16: Ingen lek Fienden lander på bakken
Page 17 and 18: KURSREKKEN Kaptein: Områdesjef II
Page 19 and 20: Gjennom treningene og øvelsene i i
Page 21 and 22: Forsvarets mediesenter (FMS - 0875)
Page 23: Områdesjefen Troppssjefen Lagføre
Page 27 and 28: En kollega sa følgende om Anne Kar
Page 29: Returadresse: HEIMEVERNSBLAdET ACTI

Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?