Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

More documents

Recommendations

Info

Livreddende innsats TILBAKE: Rolf Werner Lauritzen fra Moss hadde englevakt – og en godt trenet HV-soldat som nabo. Det reddet trolig livet hans. Tekst og foto: Børge Sandnes Rolf Werner Lauritzen fikk møte sine hjelpere foran Sea King-helikopteret som fraktet ham trygt til Ullevål sykehus. F.v.: Hans Jørgen Skukkestad (HV-01), kaptein Dag Jakobsen (helikopterpilot), Rolf Werner Lauritzen og Terje Strand (anestesilege ved Ullevål sykehus). Cathrine Bremsrud Lauritzen er ute et ærend en aprilsøndag i fjor, da hun får en telefon fra sin sønn Niclas (14) som var alene hjemme med faren, Rolf. Beskjeden hun får er at pappa har falt og ligger livløs på gulvet. Sønnen tror faren har besvimt. Cathrine ringer sin nabo, Hans Jørgen Skukkestad, som umiddelbart oppsøker naboen sammen med sin kone Nina for å se hva som har skjedd. Samtidig gjør sønnen alt riktig ved å varsle AMK samtidig som han begynner med hjertekompresjon. – Vi hadde lært dette på skolen bare to uker før det skjedde, så jeg visste hva jeg skulle gjøre, forteller Niclas. Preget Da Skukkestad kom frem til naboens bolig, forstod han alvoret i situasjonen. – Rolf lå på stuegulvet blågrå i ansiktet med åndedretts- og sirkulasjonssvikt. Det første som slo meg var at vi hadde kommet for sent, og at vår gode nabo var død, forklarer Skukkestad. Han er fortsatt tydelig preget av hendelsen når han tenker tilbake på opplevelsen aprildagen i fjor. Skukkestad er en hverdagshelt og menig soldat i Oslofjord HVs innsatsstyrke Polar Bear VI, som opplevde at regelmessig terping på livreddende øvelser virkelig kan redde liv. Skukkestads snarrådighet og kunnskaper var avgjørende for at Rolf lever i dag. Familiene Lauritzen og Skukkestad er invitert av distriktssjef for Oslofjord HV-distrikt 01 , oberstløytnant Jon Terje Myhren for å møte besetningen ved 330-skvadronen som fraktet ham til Ullevål sykehus samt legen som behandlet ham. I tillegg ønsket Myhren å hedre soldaten sin, som viste hvor viktig kunnskap om livredning er. Samtlige av HV-01s befal var samme dag samlet til sin årlige befalssamling, og Myhren så det som en naturlig anledning å gi Skukkestad sin fortjente honnør. – Det var uventet, men svært hyggelig, forteller den beskjedne hverdagshelten. Foran en fullsatt kantine ble Hans Jørgen Skukkestad trukket opp og hedret med lovord og gaver. Skremmende Skukkestad forteller at øyeblikket hvor hans kone begynte å føle puls og høre surklelyder, var fantastisk, men Skukkestad fryktet det verste. – Det var kanskje en egoistisk tanke, men det føltes godt å vite at man kanskje hadde reddet livet til et medmenneske – likevel var det skremmende å tenke: til hva, forklarer han, og vet at selv om livet blir reddet, kan følgene være fatale. Når legen ankommer stedet konstateres det et massivt hjerteinfarkt, og Sea King fra Rygge rekvireres for transport til Ullevål sykehus i Oslo. En uke senere våkner Lauritzen fra kunstig koma, og Skukkestads innsats regnes som avgjørende for utfallet av både AMK og behandlende lege. Merverdi – Hans Jørgen er et godt eksempel på merverdien treningen i HV gir. Førstehjelp, beslutningstrening og ikke minst evne til lagarbeid er noen av de fordeler en innsatsstyrkesoldat kan dra veksler på i den sivile delen av sitt liv, på jobb som privat, forklarer Myhren. De ti minuttene det tok før ambulansen kom var dramatiske, og Skukkestad måtte ty til alle krefter for å redde livet til sin nabo. – Jeg orket ikke å spise potetgull i lang tid etter dette. Lyden av knasende potetgull minnet meg for mye om lyden av knekte ribbein, forklarer han. Samtlige av Lauritzens ribbein knakk under hjertekompresjonen, men det er mindre viktig, mener legen som behandlet Lauritzen. – Dette er en solskinnshistorie hvor alt skjedde etter boken, forklarer anestesilege Terje Strand ved Ullevål sykehus og lege ved 330-skvadronen på Rygge. Han berømmer sønnen som holdt hodet kaldt, ringte 113 og fulgte deres instruksjoner. De avgjørende minuttene med hjerte- og lungeredning som Skukkestad iverksatte, samtidig som hans kone Nina Skukkestad overvåket puls frem til lege og helikopter ankom stedet, var viktige handlinger, forklarer Strand. Terping Skukkestad er svært glad for opplæringen han regelmessig har fått i HV. – Vi har terpet svært mye på alt fra skuddskader til hjerte- og lungeredning på øvelsene våre. Uten denne treningen, som jeg ikke har hatt siden barneskolen, tror jeg ikke det hadde gått så bra. Selv husker ikke Lauritzen mye av dramaet han sto i sentrum av. Hukommelsen hans er slettet hele tre dager før hendelsen og frem til han våknet fra koma 5. mai. Ennå sliter han med å huske elementære ting. – Selv om jeg har arbeidet i Nordsjøen og fløyet helikopter flere ganger, har jeg aldri fløyet i et Sea King-helikopter, forteller han og ser bort fra turen hvor han var medisinert og svevde mellom liv og død. Pilot kaptein Dag Jakobsen som fraktet ham fra Moss til Ullevål er raskt ute: – Gi meg mobilnummeret ditt, så avtaler vi en tur med meg. Våken denne gang, smiler han. HEDRET: Oberstløytnant Jon Terje Myhren (t.v.) overrakte både tursekk og jaktkniv, sammen med rosende ord, til den friluftsglade livredderen fra HV-01, Hans Jørgen Skukkestad. 4 5
NOREX 1974-2013 Nora Karlstrøm fra HV-17 varmer opp til skiskyting. Skismøring på amerikansk måte. Forsvarssjef Harald Sunde og generalinspektør for Heimevernet, Kristin Lund. Langt vennskap Gjennom snart 40 år har Minnesota National Guard og Heimevernet hatt et nært samarbeid. Allerede de første dagene av NOREX-utvekslingen var samholdet i troppene på plass. Tekst: Kristoffer Arnesen En uforglemmelig opplevelse – For min del har NOREX-utvekslingen kurert flyskrekk, gitt meg en opplevelse for livet og min tropp tok seieren i den 40. utvekslingen, forteller HV-ungdom Maria Müller fra HV-01. Tekst og foto: Magnus B. Danielsen og Siv Iren Brænd 117 spente kvinner og menn møtte på Værnes 12. februar, klare for å representere Norge og Heimevernet i USA. Hver og en var de plukket fra sin HV-avdeling for å lære om og styrke det militære samarbeidet mellom Norge og USA. Trivselsregler De første dagene på Værnes ble brukt til mønstring av utstyr, helsesjekk, leksjoner om bekledning og informasjon fra lege og feltprest. Heimevernsungdommene ble delt inn i tre tropper, Red, White og Blue Platoon. I USA var det hard konkurranse mellom troppene. – Alle i troppen ble fort kjent, og samholdet ble bare sterkere og sterkere. Vi lagde flere trivselsregler som var med på å gjøre denne opplevelsen til noe magisk, sier Müller, og ramser opp: • Sammen gjør vi hverandre gode • Ha respekt for hvile • Vis at du bryr deg • Ha det moro • Motiver andre • Ha respekt for tid Innholdsrikt De amerikanske instruktørene gjorde alt de kunne for at ungdommene skulle knyttes sammen, ha det gøy og få en best mulig opplevelse i USA. Konkurranser som skiskyting, kåring av beste kamprop, pulkløp, «kreativ sengestrekk», skyting og to overnattinger i felt var noe av programmet i løpet av de to innholdsrike ukene. De norske ungdommene gjorde også sterkt inntrykk på amerikanerne. – It was the Maria Müller fra HV-01 var på "Red Platoon" under utvekslingen, de gikk av med seieren i konkurransen mellom troppene . HV-ungdommene fikk sett Camp Ripley fra lufta. best experience I have ever had in my life, every single one of you guys, even from the other platoons, were some of the most down to earth well rounded people I have ever met. You all were smart, proficient, kind, enthusiastic, attentive, and the two biggest ones were how motivated you all were and how efficiently you developed as a team. I learned so much from you guys it was incredible. You guys made it easy for us as trainers, uttalte Matthew Homan, instruktør for «Red-platoon». Chinook Å fly Chinook fikk frem smilet hos de fleste, også hos Maria Müller, på tross av at hun hadde flyskrekk. – Det var nervepirrende! Jeg satt meg godt til rette og strammet beltet alt jeg kunne. Jeg hadde forventet meg en helt vanlig helikoptertur, men enkelte ganger hadde vi nok 45 graders vinkel ned mot bakken, helt sykt. Enten så du trær eller blå himmel. Det var 20 minutter jeg sent vil glemme, forteller Müller med et stort smil. Vertsfamilie Besøket i et amerikansk hjem var et annet høydepunkt for HV-ungdommene. – Min vertsfamilie var et eldre par som jobbet i kirken, i tillegg var far i huset historiker. Gjennom oppholdet fikk vi sett hvordan en amerikansk familie lever i hverdagen, men jeg vil ikke si det var så stor forskjell fra vår kultur. De fleste familiene satte spor i våre norske hjerter, og det ble en tårevåt avskjed, sier Müller. Det ble det også da HV-ungdommene tok farvel med hverandre etter oppholdet. 40 utvekslinger Den 40. utvekslingen har, som de 39 tidligere gitt deltagerne minner for livet. Den har forsterket vennskapet mellom USA og Norge. Ikke minst har den dannet vennskap og samhold mellom deltagerne. Den har gitt dem en motivasjon, og forhåpentligvis en lyst til å se hva mer Forsvaret har å by på. Hvem vet, kanskje ser vi igjen Marie Müller eller en av de andre HV-ungdommene i ledelsen av Forsvaret om noen år. NOREX-utvekslingen startet opp fordi amerikanerne ønsket å få kontakt med det norske Heimevernet. I 1973 ble sjefen for USNG Bureau, generalløytnant Francis S. Greenlief, invitert til Norge, og under dette besøket dukket ideen om en utveksling opp. Sammen med generalmajor i HV, Herluf Nygaard, ble de enige om at utvekslingen skulle starte allerede vinteren 1974. Dette har nå blitt stående som den lengste utvekslingen det amerikanske Forsvaret har hatt med noe land. For det norske Heimevernet er utvekslingen svært viktig for å opprettholde et godt samarbeid med vår viktigste allierte. For å markere jubileet holdt Heimevernsstaben en markering for den førtiende utvekslingen. På programmet sto blant annet omvisning på museet på Akershus Festning og HV-02s innsatsstyrke Derby holdt en demonstrasjon for å vise sine kapasiteter. Lørdag 23. februar var det bankett på festningen. Tidligere deltagere og en rekke andre gjester var invitert. Det ble holdt taler og gaver ble utdelt som et tegn på et godt samarbeid over mange år. I Camp Ripley overrakk generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund og forsvarssjef Harald Sunde en «håndplukket» stein fra Torpomoen, stedet hvor den første utvekslingen fant sted, til MNG. Steinen står nå utstilt på museet i Camp Ripley. 40 YEARS OF FRIENDSHIP UNITED STATES / NORWEGIAN T R O O P R E CIP R O C A L E X C H A N G E 1963 - 2013 40 YEARS OF UNITED STATES T R O O P R E CIP R O 1963 - 6 7
Page 1 and 2: NR. 1 2013 HEIMEVERNET NOREX Side 6
Page 3: Soldater og HV-ungdom på NOREX Fot
Page 7 and 8: NOREX 1974-2013 Sersjant Jeremy Mos
Page 9 and 10: En ekte spellemann Han har vunnet s
Page 11 and 12: HVs utdanning og trening - Jeg tror
Page 13 and 14: MEKTIG: Minus 25 grader og soloppga
Page 15 and 16: Ingen lek Fienden lander på bakken
Page 17 and 18: KURSREKKEN Kaptein: Områdesjef II
Page 19 and 20: Gjennom treningene og øvelsene i i
Page 21 and 22: Forsvarets mediesenter (FMS - 0875)
Page 23 and 24: Områdesjefen Troppssjefen Lagføre
Page 25 and 26: Følger du Heimevernet på Facebook
Page 27 and 28: En kollega sa følgende om Anne Kar
Page 29: Returadresse: HEIMEVERNSBLAdET ACTI

Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?