10.07.2015 Views

Untitled - Kampenposten

Untitled - Kampenposten

Untitled - Kampenposten

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Historielaget og unge giesterpå Sporveismus6etPer Kristian HansenI ekte Kampentrikk (fra u): Inguild, Hardis (som ikke går i J. klasse), Cecilie, Elise, Vitnhe, Suaua, Synnøue og IdaKampen Historielag tok midtvintersinitiativet til en tur til Sporveismus6etmed 3. og 4. klassinger fra Kampen;kole.Så en tidlig søndag morgen,rÆrroer€ bestemt 27. januar, stod enhutrende gjeng på Galgeberg og ventetpå 2O-bussen som skulle bringe oss tilMaiorsua. Det var sol, men ganske såkaldt.Litt før 10 var vi så framme på Majorstua,der "Lokaltrafikhistorisk forening"har sin "Vognhall 5". 3 av foreningensildsjeler tok bryet med å vise ossmus€et. En av disse, Gunnar Thommessenfra Nordseter, ble så oppgløddover å møte "likesinnede" at han sporenstreksmeldte seg inn i Historielaget!Det var mange interessante kjørctøyerog andre gjenstander å se. Særliggjorde Kampentrikken (se bilde) storlykke. Kampetrikken gikk forøvrig oppHagegala helt til begynnelsen av 60-tallet. Linja måtte legges ned da T-banearbeidene på Tøyen tok til. Forøvrigvar,etter det vi fikk opplyst av våreguider, Kampentrikken linia med desidertdårligst økonomi. Linia gikkfaktisk med underskudd helt fra tidligpå 20-tallet!Historielaget har gjennom lengre tidvært på. sporet av et bilde av Kampentikkenpå Kampen Dessverre vissteheller ikke sporvognsentusiastene omnoe sånt bilde. Det skal derimot eksistereen forfalskning, der Kampenskiltetpå trikken er limt på bildet. Historielagetsjakt på et autentisk bilde fortsetterdermedlFlere av barna ble fascinert av en"ambulanse" som må ha vært i drilt førbilen kom. Utrykningskjøretøyet varen liten kasse på hjul, der kusken sattpå et sete oppå kassa. Det må ha værten særegen, humpete følelse å liggeinne i kassa gjennom byens gater,enten årsaken nå var beinbrudd ellerbyllepest.Og etter turen var det samling påKafe Lars med is og brus - og glemt varkuldegradene ute!Ungene syntes det hadde vært enkald, men vellykket tur. Historielagetsrepresentanter hadde trodd at flereville delta. På forhånd hadde ca. 25elever meldt seg på nrren, mens bare 9stykker møtte frem.Det er derfor mulig at Historielagetprøver å arrangere en lignende tur medtid og stunder, for at flere barn skal fåanledning til å bli med. Hvor turen vilgå blir nok behørig gjort kjent. Og detskulle lorundre oss om ikke temperaturener mer gjestmild neste gang...


Hvorfor synger ikkeDet er dristig å stille spørsmåletnår man sitter omkranset av KampenKro- og Kirkekors medlemmer.Men for det første har koret etsterkt islett av dansker og trøndere..Og for det annet er mitt adekvatespørsmål: Hvorfor synger ikkeOslo-folk sin egen sang, Oslosangen?<strong>Kampenposten</strong> har foretat[ enliten gallup. 100 mennesker fikkspørsmålet: Hvordan lyder de toførste strofene av Oslo-sangen? Bareto, en senior på nedre Kampen ogkelner Biørn Erik Rasmussen påKafe Lars, kunne svare:- Det er vår egen by!Så fast og trygt du hvileri dine åsers ly.Senioren tllføyet noe ganskeinteressant. Han ble tildelt Idrettsstatuetteni 1.953. Overrekkelsenfant sted i Oslo Handelsstandslokaler (Thv. Meyerpal6et). Der varrnusikk. For bergenserne ble selvsagt'Jegtog min nystemte cithar iFlænde" spilt. Andre ble hedretmed sine by- eller bygdesanger.FIva så med Osloknektene? Formedlemmer av Heming, Njård ogReady spiltes Holmenkollmarsjen,mens østkantkarene ble æret medvisen "Karl Johan" (lansert av SynnøveGleditsch, senere halvparodiertav Per Aabel).Hvorfor er det slik? Tenk påbergenserne. Når Johan NordahlBruns "Jeg tog min nystemte" toner,reiser bergenserne seg. (Sangen erskrevet i 7790, melodien en franskmenuett.)Et stort rostevne ble arrangert iBergen midt i l9?}-irene. Det varstint med mennesker. Stevnet bleåpnet med'Ja, vi elsker": Omtrenthalvoarten av de tilstedeværendebeholdt luer og hatter godt festet påhodene. Så fulgte "Jeg tog minnystemte", og alle hoder ble blottet.Oslofolk reiser seg ikke nårOslosangen spilles. Hvorfor ikke?Forklaringen I igger snublende nær:Den spilles sjelden. Når den spilles,gjenkjennes den ikke.Jeg hadde lyst til å gjengi sangeni <strong>Kampenposten</strong>. Det var ikke lett åfinne teksten. Jeg måtte til Oslokommunes kulturkonsulent, [rikO. Vangen, for å få alle vers:Det er uor egm by!Saa trygt ogfast du buileri dine øaser ly.Snart høit og blaat, snart taakegraat.Og det er storting, det er slotog gamle Akershu.sifiorderc bølgebrus.Ut au den trangefiordlDet strørnmet os til hjertet,da brat du suandt i norcl.Vi reiste bort, ui kom os bjemtil dig, uor by, og alle d,em,som mindebundne uet:Her bar ui uoksesled.Huor saa ui slik en uaar!Det er som isen smelteri sang om lyse kaar.Huor saa ui slikt et straalæeir!Det risler ber, det blinker der .. .Og uar minfiende du,saa har jeg glemt det nu!Mands kjølighlare sind -!Naar uaarlig - mykt det skiæluer,bar det en stjentes skin.Høit ouer unge drømmes landsprangfrem bak Askeraasms randuor s|erne mangm htelclog uidnet om os selu.Vi bilser dig, uor by,naar arbeidstræt du synkeri stjemells skin paany!Og som igaar du bar idagdit sterke ansigts tunge drag,et srnil, huis aapne glanserfuldt og helt en mand.s.Fra uaar til senest bøst,fra sommerfrem til uinter,støt sarnrne liuets røst:Her er den slagplads, buor ui strir.Her eruort bjem. Og hjemmet girmed uirkelltsten baand.ui au uor kraft, uor aand.ASangen er skrevet av dikterenNils Colletr vogt (1854 - 1937) engang i slutten av forrige århundre.Det står meget om Collett Vogt imine leksika. Men Oslosangen ellerKristianiasangen er ikke nevnt,heller ikke i byleksikonetVi har en offisiell Oslosang somvi ikke bruker. Vi har en rekkeandre som er mer kjent., jeg nevneri fleng: - Ernst Rolfs "Kom til Kristiania,Norges hovedstad", "Akerselva,du gamle grå", "Hovedøen\visen "Karl Johan" rommer noe a,Oslosjelen, "Lille Oslopike" (lansertav Unni Bernhoft) traff også riktigestrenger.Selv har jeg sans for KristianI-Iaugens og Per Kvists: "Hver enestedag er en Oslodag". Teksten fikkjeg av Erik O. Vangen, og jeggjengir den her in extenso:Vi uil beise uårt banner i sølu og i bldubøtt tiltops til uår Oslodøgs ære.Vi uilfeire dig, Oslo! En dag bar dufåumen glem ikke det bud, den skalbære:


d"Oslo-folk?Huer eneste dag er en Oslodagfor alle som elsker uår by.Huer dag kan ui gledes i årets jaguedfiorden i åsenes ly.Vi uelger en dag til d bylde ditt ry,men neste dag smiler du til oss påny.Huer eneste dag er m Oslodagfor alle som elsker uår by.Duskaluokseiuelstand, i by ogpå landskal de kjærligste bender dig srnykke.Sorn uår takkfor at du tar oss sd ømt idinfaundu skinne i skjønnbet og lykke.Huer eneste dag er m Oslodagfor alle som elsker uår by.Huer dag kan ui gledes i årets jaguedfiorden i åsenes ly.Vi uelger en dag til å bylde ditt ry,m.en neste dng smiler du til oss påny.Huer eneste dag er en Oslodagfor alle som ekker uår by.Kanskje det er alle solsengenesom gjør oss bleke.Kanskje det er alle joggedressenesom gJør ossKanskje det er alle love-storienesom gjør oss kjærlighetsløse.TIL SALGSSynger ikke byens menneskerbyens sanger fordi de ikke er fengende?En annen forklaring kanvære at innbyggeme i hovedstadenlite føler seg som Oslomennesker.På midten av 1500-tallet bodde detnær 17 000 mennnsker i Bergen,mens Christiania bare tellet drøyt4000, og byen var mindre enn bådeKongsberg og Trondheim. DaChristiania ble hovedstad i 7874,tellet den bare 10 000 hoder. KristianialOslohar alltid vært en innflytningsby.Særdeles mange forbinder"hjemme" med et ganskeannet sted, eller en annen by.Selv synger jeg ikke, hverkenOslosangen eller annet. Det skalman være glade for - så vel pånedre som Øvre Kamoen.Ideologiene selges billigmens vi teller våre rentedager.Kanskje det er framtidensom raver gjennom gateneog tigger en femmer til et håp.Fra samlingen "Hver eneste natt'r 1990Sidsel MørckNYTT FRAGALLERIKAMPENDriftige Galleri Kampen er godt igang med en ny sesong, noe hovedstadspressenf orøvrigogså vet åinformere om.Dette skyldes åpenbartikke bare innehaver JoronnDahls egenskaper som PR-menneske.Utstillingene holder gjennomgåendeet meget høyt nivå, ogGalleri Kampen er etpopulært stedå stille ut. Den rolige og vennlige atmosfærenog lyse, publikumsvennligelokaler bidrar til dene.I skrivende stund dominerer IngriEgeberg med sine strektegningerog malerier, hvorav ingen tidligereer vist i Oslo.Egeberg har stilt ut en rekkeg nger både i Norge og utenlands.Hun arbeider med tegning og grafikksåvel som maleri, og har ogsåseks bøker bak seg.Denne utstillingen bar navnet"Reiser", samme tittel er gitt til ennyutgitt bok på eget forlag - etsamspill mellom ord og enkle, menuttrykksfulle streker.Bokens utstyr og form er ennytelse for øyet, og er laget i kun225 eksemplarer, hvilket skulle tilsiat du i dobbelt forstand bør handlefort. Nedenunder finer du vårensøvrige program, vi skal bare i allkorthet nevne at galleriet i augustkan ønske velkommen GtintherGrass, forfaner, tegner og grafiker,godt kjent for bl. a. "Blikktrommen"og "Flyndren".7. - 24. mars: Laszlo Pal Kissmaleri17. - 28. april: Kirsti HopstockmaleriErik Albærgrafikk2. - 25. mai: Valeriano Caiemaleri30. mai - 23. juni Espen HellanNilsen


Bokglede påTøIenSin BrynGamle Oslo Filial av DeichmanskeBibliotek flyttet på nyåret fraBorggataog inn i lokaler på.Tøyen Senter, og vigleder oss over å ha fått et så flott tilbudi vår bydel. Her finner du forutenbøker, også språkkurs, lydkassetter,tidsskrifter, aviser. De har også enordning med hjemkjøring av bøker forde som har vanskelig for selv å kommeseg uL<strong>Kampenposten</strong> stakk innom og Plukketut 6n av 25.A00 Løker som finnesder. Vi fant den i en hylle merket"Gamle Oslo", og vi gjengir her et liteutdrag. Boken er Haakon B. Nielsens"Kjentfolk og originaler i det gamleKristiania (Cappelen 1958).hiemveien uforvarende utfor Borkehullsbryggenog druknet. Beret blesittende igjen som enke uten noenfamilie å støtte seg til.Det var da hunfant ut at hun ville bli spåkone.En gammel dame hun kjenæ gahenne nå hver dag undervisning i å spåi hånden og i kort, og etter hvert skaffethun seg også lærebøker i kiromanti.Disse ble pugget grundig og til sluttkunne hun dem utenat - noe som virketimponerende allerede på hennes førsteklientell.I begynnelsen var det temmelig småttmed fortjenesten og langt mellomkundene, og det ble fristende å ty tilflasken igjen. En røyk måtte Beret ogsåha flere ganger om dagen. Sædig stiltedet sulten å røyke skråtobakk.Som de fleste kloke konene På dentiden brukte Beret middelalderskelegemetoder: Signing og åtg1ørrng,måling med ulltråd og støping i bly.Hennes resepter var hentet fra eldgamlesvartebøker.Før signingen grep hun gjerne til sittgamle middel, brennevinet. Til segselvfylte hun et sølvstøp som rommet trefiresolide drammer, og deretter skjenkethun et lite glass til klienten. Sågjorde hun korsets tegn over sølvstøpet,løftet det langsomt med beggehender og leste ("pautret") over det.Deretter ble det tømt i 6n eneste slurk.Rådene den kloke kone ga var høystforskjellige og kunne også bero påhonoraret. - "Tag den Steen, der sitteri Ryggen paa een Flaggermuus, og bærden hemelig hos dig" kostet såledesbare en mark (80 øre). Men følgendeanvisning for hell i kortspill kostet sineJ spesiedaler: "I Begyndelsen af Spilletat træde sin Motpart let paa Fødderneog derpaa mæle lavt for sig selv: Arragon,Sarragon, Tarragon, eller Bastam,Basti, Briori, Anex, Anexis, Arabs".Da Beret Kampen til slutt døde, ette5å ha fått en voldsom overhøvling av et-'svensk svovelpredikant, fant man hele5000 spesiedaler (c2.20 000 kr.) i denlille hytten. Dette ga den kloke kone tilde fattige i Kristiania. Og hytte og havetestamenterte hun til fattige og husløsepå Kampen - og dem var det nok av.Åpningstider for Deichmanske på Tøyen:Mandag og torsdag:"13 - 19, tirsdag, onsdag,fredag: 1O - l5,lørdag:10 - 74. Telefonnummereter 68 17 80.Den kloke hone på KanPett.Etter tegning av Olaf Gulbranssort.BERET KAMPEN var født i begynnelsenav 77%)-årene og var i tretti år giftmed en agent i manufakturbransien.Detvar en fordrukken Srmed det ikkeukjente navn Hansen. Han hadde ensvak karakter og førte et utsvevendeliv, men det verste var at han forledetBeret til å bli glad i flasken. Alt hantiente gikk til frll og kortspill, og envakker dag måtte ekteparet flytte fra sinbopel i Kristianias senFum og havnet iet skrøpelig trehus på Kampen.En tåket og råkald natt i novemberda agenten var full som vanlig ogdessuten hadde tapt alle pengene i etkortlag i havnestrøket, gikk han på@@@@@@Velkommen ril din fokcrle -IGBANKPersonlig økonomisk rådgivningSkatteplanleggingForsikringLånKjøp og salg av eiendomVisa - smartkort - minibankI(REDITI(ASsETTøYEN TIf.68 86 29i


Vabl skole 1924 - 25, 'Ihorbjørn Egner belt til bøyre i bakerste rekkeYå? egen EgnerVi innrØmmer det gjeme - vi er littstolte av atThorbjørn Egner var enekre Kampe-rutt. Han ble født ia; ( ltZ i Normannsgata 5 av foreldresom var innflyttere fra Sørum påRomerike.Hans far etablerte seg som kjøpmann,og drev en kolonialforretningi første etasie i gården. At hanvar kjøpmann betød at de tilhørtede mer etablerte. På den tiden varkontrastene større mellom fattig ogrik, men på Kampen bodde de sideom side: Løsarbeidere, fabrikkarbeidere,håndverkere, kjøpmenn -og folk som var virkelig velstaende,som Otto Olsen, innehaver av"RØgeriet" i Normannsgata 16.I Thorbjørn Egners guttedagervar det både melkebutikk, bakerbutikk,skomaker, glassmester ogkolonial i første etasje. I bakgårdenvar Herman Foss- bakeri, stall ogvognskjul. Og i stallen sto to hestern0'boatrQ" oNn\v()0\som hver morgen ble selet og spentfor sine bakervogner og kjørt utmed brød og kaker til butikkerrundt om i byen. Hestene het Trulsog Blakka, og hadde en riktig godvenn i Thorbjørn.Normannsgata 5 står der dcndag i dag, nesten uforandret. Fasadener riktignok pusset og restaurert,og butikkene er lagt ned til fordelfor annen virksomhet.Lenger opp i Normannsgata, påhjørnet av Hølands gata, lå Eriksenskolonial, en konkurrent til Egnerfamiliensmelkebutikk. Og mellomdem - noe tilbaketrukket - boddekirkesanger og klokker Larsen.ts,AKER X{,ANSEN


Tvers over gaten for nr. 5 lå detdengang en fin, gammel trebygningsom tidligere hadde værtprestegård. Da Thorbjørn voksteopp, fungerte stedet som en slagsarbeidsstue for bam, med systuefor jentene i det ene rommet ogskorhakerverksted for guttene i detandre. Her skar de lær, pluggetskosåler og laget tøf7er. (bilde)Thorbjørn begynte på Kampenskole, den gang en skole med 2000elever. Her gikk han i 4 år, for så åbegynne på middelskolen på Vahl."Tobben", som han het blantklassekameratene, var en riktigspretten og livlig fyr. Til tross for athan kunne virke noe sjenert, uttryktehan seg likevel i fullt monngjennom sang og musikk, dikt ogtegning. Når han i tegnetimeneikke tok seg tid til å lære perspektivså grundig, så nok læreme at hanhadde andre tegneferdigheter. Hanfikk nemlig Mg i alle år, unntatt ettår da han plutselig raste ned til Ng.Det året hadde de en pedant av enlærerinne som tydeligvis ikke kunnevurdere annet enn boklig rett oggalt.I ungdomsårene var han aktiv ispeiderbevegelsen og var fast redaktørav speideravisa. Hans fantasivar det ikke noe i veien meddengang heller; i 7927 fablet hanom hvordan livet ville være om 30år: "På patruljeturen søndag hvor viskulle gå på ski stoppet motorenplutselig på skiene til Rolf like veddet sted hvor ruinene til Østmarkseterenligger. Han måtte derfor gåoppover alle de bakkene som varpå hjemveien. På denne strevsommetur tappet han seg for 6 kg."Eller denne:4 """-t;t,vghL,try& L I-.4rr t{' L q,iv.^la*/,0il(.a, Jaøt, oo"t{ a, .oy{* #Å,fu-6a o^r4* ttL , il"*"r/-rvror**Å; tqo h-^ [;a, lufr u'".oV-J.*4,tfoqAAL qr,-unJA.A4Å,sv'vt/6, t tttl .,.erh /ror* ov-uv silq, )/,,t'tJld" ,tå /a/"11'4, 1ry,14-"qitreLÅr"/ a,( h',,J, 17q'h ø, fu'\. t4,d'4,ryt Å, "N.r^,ho-, il^) =IdL U-f ,l"u q,å /"-tatt U^/r' llr^L ,! *o -'L^". 8* ,+** I.l*.lrrh" )^/fu r--t 4),| øry Art/"/u/ ,rn''V"*t4rt' /4tn^/t k*,,4A4/Ve 44 /"1 l"r^,, l-r^ =h,r^/, År-A


denveys samlede dikte" i tre rødeskinnbind - på avbetaling.I tillegg til tegning og diktningviste han tidliginteresse for sang ogmusikk. Det samme gjaldt her somi perspektiwegni4gen; han var ikkespesielt glad i strukturerte spilletimerog pugging av noter. Hanhadde godt gehør og likte best åspile i vei uten oppskrift. Kameraterforteller at han spilte i vei påmandolin uten å stoppe, og uten tidtil å spille 6n låt ferdig før hanbegynte på neste.Thorbjørn Egner bodde på Kampenhelt til han traff sin Annie oggiftet seg. Men selv om han flyttet,finner vi i hans fortellinger stadigtråder tilbake til oppveksten. I hanslesebøker for grunnskolen fortellerhan om Petter og Kari som boddei Humlegata 5, som riktignok barehar tre etasjer oger rødt, men det eret murhus, og det har bakeri iførsteetasje. Og bakeren har en hest somheter Truls, og er veldig glad iPetter. Og hver dag er bakeren ogTruls ute og leverer brød og kakertil butikker rundt i byen. (ill)| 1963 fikk han Bokkunstprisenfor sine lesebøker. Fol Karius ogBaktus ble han utnevnt til æresmedlemi Den Norske Tannlegeforening.I 1.972 ble han tildelt St.Olavs orden og i '75 Oslo Byskulturpris. I tillegg er han tildelt enrekke priser og æresbevisninger fraflere land. Hans bøker er foreløpigoversatt til24 språklOg i disse dager blir hans visjonerom Kardemomme By gjort tilvirkelighet utenfor Kristiansand.Vi spør som Karsten Alnæs iDagbladet: Hva slags tryllestav vardet egentlig han svingte, denneKampe-gutten som underla seg enhel klode?Kilder: Sverre Fritzvold, Arne Henriksen,Geir Johannesen, Bjørn Egner.Dessuten speiderbevegelsenstroppsavis for 1,920, Norsk årbokfor barne og ungdomslitteratur 1 984.Eller hans malende beskrivelser frasteder vi gjenkjenner i "Falkepatruljensførste eventyr".Han skrev også "Natt i leiren", etriktig stemningsfullt dikt som bleE/kt i speidernes julenummer. Ogfn ,,-i. one meo glrmt r Øyet:Morgenstund bar gull i munnet gammelt ordspråk siermen på disse tierer det jo afrernoon...9-"ao a-r,-4to".:ccux 'ajoHT@mffiUf'm'm*'ffi^^m,(--\------\.-,-zHan hadde tidlig Herman Wildenveysom yndlingsdikter og forbilde.Som 76-åring kjøpte han, forsine første selvtjente kroner, "Wil-Aar:M1ldt'Barnets fulde navn Fadt Forsargers navn og stilling Bopæl/jb [y^r,,F4;".(,,,;, /2 -u-/zlr;A*"/t/7"*t 87 t./,r+*-uy/ lz


Bydelshusets YennerVil du bli med i BydelshusetsVenner? M har planlagt å starteen venneforening for KampenBydelshus. Hensikten med dener å. øke aktivitetene i huset, fåflere beboere engasjert, og å, fitinntekter til huset.Så lenge Kampen Bydelshushar eksistert har det vært fullstendigavhengig av kampianeresegen innsats. Svært mangehar bidratt etter evne over kortereeller lengre tid. Man har snekretog malt, levert gaver til lotteri,sittet i styret for huset, spilt tildans, arrangertfester og festivalero.s.v. Vi er nå, mer enn noensinne,helt avhengig av slik innsats.Yenneforeningen vil giinntekter til BydelshusetVi har mistet mye offentlig stØtte,og dersom vi vil ha et bydelshuspå Kampen, må vi selv værevillige til å betale for det. Vi harderfor tenkt å ta en årsavgift påkr. 250,-. Svært så rimelig for å fålov til åvære med å dra nytte aven så eksklusiv forening.Yenneforeningen vil gjøredet mulig for deg å urukeBydelshuset merMedlemmene av venneforeningenkan være med pi å. arrangereaktiviteter etter eget ønske. Vildu være med på å holde f. eks,:- Iørdagsdan- barneball- juleball- kulrurkvelder- kjempedager- karneval- skøytefest- filmklubb- lesesirkel- hobbykursDette var bare noen forslag,det eri hovedsak bare egenfantasi som stter grensene formulighetene.Yenneforeningen giæ atdu kan bli bedre kfentmed folk på XampenEtt av Kampens fortrinn ernettopp nærhet og tetthet.Gjennom å, arrangere eller deltapå aktiviteter vil du styrke kontaktenmed nærmiljøet og treffenye folk.Yenneforeninga vil gi osset penere bydelshusVi håper at medlemmene av venneforeningakanbidratil å bedrehusets ytre. Kan du delta på endugnad i ny og ne? Er det noesærskilt praktisk arbeid du kanbidra med? Bydelshuset trengerdeg!Ellen LuhrMandag, tirsdug,fredag:Onsdag &torsdag:9 -L9Lørdag:Etter avtale. StudioDame og herrefrisørRing for timebestillingBbgata 10 (vis a vis kirken)Telefon 57 13 73TA iee vil bli medi Bydelshusets VennerADRESSEJeg ønsker å. være med å arrangereJeg foreslår følgende aktiviteter! JeS støtter Bydelshusets Venner, men ønsker å være passivt medlemSendes Kampen Bydelshus, Bøgata 21,C655 Oslo 6, eller legges i postkassa der.


Eli Storbekken er tolging. Fra Tolgai Nord-Østerdalen. Så hvem tror nåhun at hun er, en nedsnødd norddølsom skal lære kampianerne ålage "miljø"? Blir det stev og kulokkåhøre i parken utover våren? Svaross, miljøarbeider Eli!- Klart jeg kan lære deg å steve, mendet er nå liksom ikke det som erjobben min - og ikkeskal jeg belaere noenheller, for miljø, detskapes av folk siøt, ogkan hverken læreseller påwinges folk.- Og dene skal duhjelpe med?t-J", jeg er ansatt avbydel5, påL/Zstillingi 2 år, for å vaere enkoordinator og kontaktpersonfor nær sagtalt som angår folk istrøket her. Alt dedriver med, og ikkeminst alt de måtteønske å drive med,men altså ikke vet ihvilken ende de skalbegynne.- Og da snakker viikke om barnevakttje-?ester?andre interesserte, i det hele tattlurer på hvordan de skal komme igang. Like mye som å aktivisere,skal jeg gjøre det lettere for folk åvære aktive!- Her kommer vel det nystartedeBydelshusets Venner, for ikke åsnakke om Kjempedagene, inn?- Klart at de blir samarbeidspartnemedmorsmelken (og en ikke ukjenttussefløytespillende far), noe harhun ervervet selv: Aktiv i NorskVise & LyrikKorum, kursleder ivokal folkemusikk og stev i mangeir, og ute med egen plate.- Til slutt - hvordan i all verdenklarte vi oss egentlig før vi fikkdisse miljøarbeiderne? Er ikke detteen konstruert stillingog funksjon da?- Det kan nok vaerelett å gSøre seg lystigog ironisk på enkelteyrkestitlers vegne. Dukunne like gjeme sagtat et bydelshus er enkunstigtanke. Men føri tida het det "grendehus",og funksjonende og samfunnshusenehar hatt her i landetskal vi ikke undervurdere.Og denjobben jeg har, harogså eksistert i alle år.Forskjellen er at devar ulønnet, de varildsjeler, og "usynlige"på budsjettene.Korps og idrettslag erfortsatt avhengig avuegennyttig innsats.Men vi lever i etmer komplisert oguoversiktlig samfunn,triløt Eli r Yrkes Miliøarbeider- Nei, men der går vel nesten grensenogså. På den ene side er jeg etbindeledd til instanser som sosialkontor,bamevem, støttekontakter,hjemmehjelpkontor, eldreaktiviteter,for å nevne noe.På den andre side har jeg enstikk motsatt funksion av alt somkan smake av byråkrati og offentligekontorer.Det er til meg folk skal gå hvis dehar ideer, mangler lokaler, manglerre. Men jeg er ikke ansatt for åværenoen "selger" for hverken Bydelshuseteller Kafe Lars. Via meg kanimidlertid folk knytte kontakter ogformidle ønsker. Også på Kampener det usynlige barrierer. De barrierenebrytes ikke uten at folk snakkersammen.- Men Eli, dene med stev ...?Eli ler. Og bekrefter: Noe fikk hundet er vanskeligere for enkeltmennesketå nA fram med sine initiativ.Derfor tror jeg faktisk at den funksjonenjeg skal ha er påkrevet.Snakk med Eli. Da er du selv medpå å definere jobben hennes. Huntreffes på tlf. 58 45 02 (10 - 17) påtirsdager og ons/torsdager, kontorhar hun i Bydelshuset.Følgmed påoppslag for evt. forandringer! Ogstev kan være riktig pent, det.


Ieif Ryve, med mellomnavnet Ragnar,er en markant skikkelse såvel på nedresom på øvre Kampen. Særdeles mangekjenner uRyveu og enda flere kjenner"Leifl'. Og det til tross for hanegentlig er innflytter. Han er "tnemligfødt i Gamlebyen, endog den gang dabydelen og bare den bar navnet Oslo.Oslo var Kristianiagutten Ieif Ragnarsoppvekststed, men han har aldrihelt godtatt at bondeflertallet på Stortingetendret hovedstadens navn fraKristiania til Oslo i 7925, mot byborgernesønsker. Selv ville han helst værtkristianienser fødti Oslo, og ikke Osloborgerfødt i Gamlebyen. Ofte referererhan hva maleren og forfatterenChristian Krogh tordnet: - Kristiania eren fanfare, Oslo er bare fire bokstaver.Personlig setter jeg i,eif Ryve høyt,selv om jeg betrakter ham som etkuriosum. Han er den enesteeolitiskrlerdikonservative sosialist jeg kjennereller har hørt om, som av alt er havneti det ny-grønnmalte Venstre. Ondskapsfulletunger, og dem lytter man jo til,påstår at han har vært innom alletenkelige politiske partier, bortsett fraSenterpartiet. Tungene sier at Senterpartietikke ville ha ham.Jeg spør teif Ryve om hvordan detvar mulig for ham, med hans bakgrunni næringslivet og som selvstendig næringsdrivendei mange år, samtidig åvære en av Einar Gerhardsens hengivne.Han burde io vært liberalist?- Det måtte være enkel psykologi fornæringsdrivende på Kampen å støtteopp om sosialdemokratiet! I 50-60 årajo Kampen en arbeiderbydel, - ikke|rat alle nødvendigvis var "på gØlvet",men altså et renslig, gammeldags arbeiderstrøk- der folk betalte kontant!Hadde jeg hau butikk i Bygdøy A116ville jeg gått konk, for der skal jo folkha kreditt. Men jeg har da også hatt sansenfor Høyrepolitikere, den gamlegarde, Stranger, Lindebrække. De haddeen natuflig, konservativ dannelse somgjorde dem til gode politikere. Og jegslutter meg til Stranger, som da han bletildelt den aller første "Oslopatrioten",uttalte: "Dagens Oslo er ikke mittOslo".En kan bli skamfull over Oslo, slikden fremstår i dag.Ieif Ryve er et spennende menneske,men han blir stillfaren når mankommer inn på utdannelse, samtidigsom han fleiper: - I sin tid ble syv år påGamlebyen skole ansett som jevngodtmed eksamen artium.Men han var dog handelsborger,utdannet ved velrenommerte TreidersHandelsskole, som næ.r v?r stillet pålinje med Oslo Handelsgym.Han har betydelig innsikt i modernebilledkunst, ihvertfall vurdert ut i fraundertegnedes ståsted. Og jeg har joregistrert at eieren av Galleri Kampen,cand. mag. Joronn Dahl, benytter LeifRyve som stedfortredende ansvarshavendenår hun må ta en svippnrr til etutland, under en utstilling.Han er opptatt av scenekunst, noesom kanskje kan forklares ved at barndomsvenneneFrank Robert og RolfSøder ble store på de skrå bredder.Han er meget belest. En av de førstegangene forfatteren og lyrikeren SidselMørck, som flyttet inn på Kampen i fjor,besøkte Kafe Lars, traff hun Ie if Ryve.Han deklamerte da for henne et avhennes fineste dikt. Slikt opplever endikter relativt sielden. Vi andre varimponert.lrif Ryve har væ.rt habil idretttsmannog idrettsadministrator, han erfremdeles funksjonær under Holmenkollrennene,på 24. året. Han startetKampen Historielag, og bad om avløsningsom formann efter to år. Noensynes imidlertid å betrakte hamsominneb auer av historielaget.Vi benker oss på Kafe Lars, LeifRyveog ieg, og får efterhvert også selskap av<strong>Kampenposten</strong>s redaktør. Her er teifhjemmevant, et sentrum. Han har noeav æ.ren for at Kampen har sin unikekafe, et treffsted alle andre hovedstadensbydeler savner. Han har sittet iBydelshusets styre, han bisto kafeensgrunnlegger, Anne Lise Flavik.Leif Ryve har spesielle kvalifikasjonernår det gjelder å. være restaurantrådgiver.Han har danset på mellomkrigsårenesjappested "Røde Mølle",(som dessverre ble revet), han har frekventertBristol-s "Five o'clock [ea",som som skal ha vært finest i Oslo by.- Ja da, det var det sus over. Det var johelst "unge voksne" som frekventertefive o'clock6n. For kr. 5 kunne man,pen i tøyet, innta kaffe, te og kaker iMauriske Hall, til tonene av ØWindBerghs Bristol Orkester. Men kl. 19måtte vi ut, for da kom de store gutta,skipsrederne og notabilitetene. Men,du verden, Gamlebygutta av den gangTekst C.C. Foto: Siri Bn)nvar ellers ikke noen man plukket pånesen.Så sitær vi overfor denne mannensom ser ut som en nord-irsk lord, medskotske røtter. (FIan er halvt svensk,men det er jeg diskret nok til ikke ånevne. Jeg har nemlig aldri tilgitt svenskenederes oppførsel i 781,4 ogefterfølgendeår.).- I-eif Ryve, hva er det efter din meningsom har gjort Kampen så attraktiv somsmåbyen i storbyen er blit0 Er det densærpregede og kvinne-dominertemenighet? Er det den gamle forstadskultur?Er det innflytterne som stort settoppfatter seg som radikale? Er det AlfBastiansen og andre tellende arkitektermed byfornyelsesid6er? Er det filosofienbak et bydelshus? Er det GalleriKampen som et kultursentrum?- Det er summen av det interv.iuerennevner som gjør at Kampen idag har etmiljø ingen annen bydel, så langt jeghar erfart, kan oppvise maken til. Dentetteste bydel vi har, er Rodeløkken,den egentlige Rodeløkken, og ikkeeiendomsmeglernes utvidede kulturbegrep.Men også Kampen er så geografiskmassiv, at det gjØr det lettere ådyrke et nærmiljø enn for eksempel påMajorstuen eller i Homansbyen.- Så massiv at du har utropt Kampen tilselvstendig republikk? skyter <strong>Kampenposten</strong>inn.- Ia, og første paragraf i grunnlovenlyder: "Vaalerengler og Tøyenitter haverikke adgang til Riket"l- I€if Ryve, du har væ.rt temmeligdominant i det miljø du tilhører. Har dunoengang følt Jantelovens nærhet?Virker Janteloven på nedre og ØvreKampen?- Mener du Aksel Sandemoses originale:Du skal ikke tro du er noe...osv, såer mitt svar at Janteloven ennu ikke erhelt avskaffet på Kampen. Men jeg harda ikke vært noe spesielt utsatt, det ervel helst slik, at gjør du i det hele tattnoe, så står du også for hogg. Ogmange ur-kampianere har vel aldrigodtatt de nye, innflyttede kampianerne.Men det er da tross alt de som harpreSet det nyeKampen. Kampen i dag- uten innflyttere? En umulighetl Menjeghar ikke sansen for glansbilderavnoe slag.Avslutter mannen med ansiktetsom,ifølge hans hustru, bare en mor - og ensjelden gang - en kone kunne elske.


STORT BRILLE UWALGOPTISK SYNSPRøVEGOD SERVICENå kr. 1300r-Ferdig skiftet, inkl. mva.Gå til din lokale rørlegger!Hagegata 54 0653 Oslo 6 Ttf.68 38 29TØYEN OPTIKKHagegt.24, Oslo 6Tlf. (o2t 19 a2 73IINeste nr. aY <strong>Kampenposten</strong>kommer i mer/iunilHUSK:Gratis hjemkjøringav varer når du handlerfor min. kr. 300r-!HVER MANDAGMEDISTERFARSE O(^) rTYtKun kr. V, -/ |Ønsker du kvalitet, service, fagkunnskap ogskikkeli ge kjøtt-, pølse- og påleggsvarer?By del ens sp esiølf orr etnin gNorderhovgaten 7 TIf .19 58 80


Takk for sist! Denne gangenhar vi faktisk ikke tenkt a akjefte på dere, for vi har gittopp få inn noe respons fradere. Dere tror kanskje at viikke har noen premi er pidissekonkurransene?! ! Å lodatt Klartvi har premier!PS: La meg få benytte sjansentil å minne om at vihar fhttet bibliotek pi T øy ensenteret!( Ja, hvis du liker bøker, da.)c*oBOKTIPSMaria Gripes bøkerHvis du liker bøker som tar littlang tid å lese, så anbefaler jeghennes bøker! Spiritisme ogmystikk er veldig spennende!Les disse bøkene:"Agnes Cecilia- en selsom historie", "Tordivelenflyr i skumringen", "Skyggenover stenbenken", rrDe hviteskyggene i skogen"; "Skyggenesbarn", og alle de andre MariaGripe-bøkene!GROrJPEACEHuff så mye jævelskap det er iverden nå for tiden!At ikke allede skytegærne folka kan holdefred, og spille sjakk om det de eruenige i ?!!?! Det hadde jo værtmye greiere, for tenk på alle demenneskene som bor i faresonen,og ikke er enige med styreti landet sitt! Det er dem det går utover, og ikke de som starterkrigen! Saddam sitter jo ti meterunder jordoverflaten i et atombombesikkertrom, som er beregnetpå at 14 mennesker kanleve der i ett år med mat og altdet som trengs.Han hadde ikke merka endritt hvis alle i Irak døde av enkraftig atombombe! Bush er ikkenoe særlig bedre han heller, derhan sitter ved kanten av svømmebassengetsitt og piller seg inesa mens han sender dødeligeraketter omtrent uten å tenke!Det er feigt!Da var det noe annet nårCæsar levde. Hanvar alltid en avde fremste i rekkene av sin hær.Det kalles ærlig krig! Han merketnår han gikk for langt. Det gjørderimot ikke Hussein og Bush.De kan bare trekke seg ned idass!!!TWAKONG OLAVS DØDVår kjære konge er død. Og deter veldig trist, for han var enkjempesnill konge! Det tror jegvi alle var enige om. Det kom joikke overraskende på oss i ogmed at han ble dårlig allerede isorilner, men det er lo allikevelalltid like leit!ALT FOR NORGE!BARNERED.


Arsmøte i BydelshusetKampen Bydelshus hadde årsmøte 5.marsVi har hentet disse smakebitene fra styretsberetning:"Styrets hovedoppgave i perioden harvært å fullføre den snuoperasjonen somble startet i tidligere perioder. Formålethar vært å unngå at den meget storeøkonomiske krisen huset har befunnetseg i gjennom lengre tid, skulle ende iøkonomisk ruin.En trusel om konkurs har hengt overstyret i hele perioden. Ved betalingsstans,engasjement av en advokat, forhandlingermed kreditorene, salg av delerav andelslagets eiendom (i henhold tilårsmøtevedak), omlegging av økonomistyringen,budsjettarbeid, likviditetsbudsjett,regnskapskontroll og engasjementav forretningsfører fra 1 .1 . !L , menerstyret at det er lagt et grunnlag for en4,øbil forretningsmessig drift (hvis ak-.f, ^ordforslagetfår gjennomslag).Styret mener derfor at vi nå faktisktilfredsstiller det vedtektsfestede formåletom å drive bydelshuset etter alminneligeforetningsmessige prinsipper.... det fremlagte regnskapet viser envesentlig bedring av husets økonomiskestilling. Forhandlingene med de uprioritertekreditorene er ennå ikke avsluttet.... Knut Erling tVedul er vår ungdomslederi 15 t. pr. uke, på midler gjennomKampenprosjektet/Oslo kommuneÆøyenFritidsklubb og Kampen skole. Hanleder fredagsdiskotekene og åpne kvelderhver mandag. Fredagene har hanhjelp av enkelte frivillige voksne. Tilbudeter i hovedsak for unge mellom 12 og18 år. Det er valgt et styre blant ungdom--rnen. med medlemskort for å være med?aktivitetene til medlemspris. Andre fårogså delta, men til en annen pris.Det har vært arrangert utflukter ogovernattingsturer, bl.a. slalomturer. Ettilbud om gym på lørdagene ledes ogsåav Knut Erling, og holdes i skolenslokaler,... Sryret mener det må legges ned etberydelig arbeid i kommende periodefor å endre negative ungdomsholdningertil huset, samt rekruttere ny ungdomtil huset.... Utleievirksomheten er selve kjernen iBydelshusets økonomi. Kafe lars harstyrket sin posisjon som andelslagetsviktigste leietaker. Den nåværende leiekontraktengjelderforfem år, med rett tilfornyelse for yttedigere fem år. Kafe Iarsdrives nå i fellesskap av Jens A. Kristensenog Kjell A. Engebø.Styret mener dennekontrakten er et hovedgrunnlag forden forretningsmessige driften av Bydelshuset.... Som i forige periode er vedlikeholdsarbeideneav tildels akutt karakter. Detøkende hærverket kommer i tillegg tilnatudig forfall.... PaalJatgel ble engasjert som vår forretningsførerfra 1.1.91. Dermed er viktigeøkonomifunksjoner for huset lagt iprofesjonelle hender på en mer helhetligmåte enn tidligere, til avlastning forkommende styrer, og større trygghet foross og våre kreditorer.Fra valgkomit€ens lnnstilling:"Det er klart at styret har løst sinperiodes oppgaver på meget tilfredsstil-Iende måte, og har legitimt krav påavløsning.Det forutsettes at det styret som nåvelges innleder en ny og tredje epoke iKampen Bydelshus. Den første varoppbygging og bygging, da styremedlemmersom ikke var arkitekter gikk lei.Den andre perioden gjaldt gjeld ogøkonomi som skulle under kontroll, davar det lite spennende å ikke være interesserti økonomi og jus. Nå bør detstyret som velges konsentrere seg ombydelshusets innhold, og uwikle en (ny)kulturpolitisk profil for huset. Dette ergrunnlaget for valgkomit€ens innstilling.... Valgkomit€en vil også gå av, oghar etpar anmerkninger: Det har vært for storslitasje og gjennomsvømfiing av styremedlemmeri bydelshuset. Det er valgkomit€enshåp at det påtroppende styretvelger en arbeidsform som ikke er forbelastende, og som får styremedlemmenetil å vare lenge. Spesielt vil valgkomit€enpeke på at dens forarbeid har vist atdet er en stor underskog av menneskerpå Kampen som gjerne vil ta et tak engang i blant, men ikke sitte fast i sryret.Dersom styret bruker disse mulighetenetil formelle oppnevninger av grupper ogkomit€er til kortsiktige formål, kan ogsåstyrets eget arbeid lettes.DISSE BLE VALGT:Styret:1. Jan Bendix Byhring2. Dagfinn Halvorsen3. Robert Lorange4. John Lundstøl5. Kari Mette Svenkerud6. Kirsti Aasen7. Ellen LrihrVaramedlemmer:1. Kåre Engebråten2. Marit IautenStyret velger selv leder, nestleder og kassererblant sine faste medlemmer.6[omsteroggaaeforretningi Blgøten 9 !Qurutige priser!IIAIVIIDKOLONIALLlten o$ koseogvi harlig, -det du trenger.En ekte nærbutikk!Åpningstider: Man - fre:O9-19.Iørdag 09- 16.Velkommen!Bøgata 1O, inng. Nannestadgt.(v/Baker Nordby)Tlf. 19 67 33


Yåren kommertTekst: Sii Bryn Foto: Per HanedkEtter en riktig snørik vinter, kan visnart atter oppleve den yrende,barnslige gleden over å ta på vårskoog lage klikk-klakk-lyder bortoverfortauene. Og på de utroligstesteder bryter det fram løvetann ogblåveis.Sola varmer og lokker fram krokusog snøklokker. Samtidig begynnersåingen av sommerblomsterog nyttevekster. Fra da av er detbare å følge med fra uke til uke, fornå blomstrer planter og trær påskift hele våren, sommeren oghøsten igjennom.Noen steder vokser det mer ennandre steder, og ett av dem erBotanisk Hage påTøyen. Alleredei mars blomstrer trollhassel oggulljasmin og vårkrossved!Botanisk Hage ble opprettet alti 7874, og er Universitetets undervisningshageog forskningsavdeling.I tillegg driver de folkeopplysning,og ligger utmerket til for lærerikesøndagsutflukter hvis manvil kombinere det med geologiskog zoologisk museum. Eller du kanrett og slett sette deg på en benk ogfilosofere over hvor fantastisk naturenskretsløp er innretttet.Gå ikke glipp av culipanblomstringeni slutten av mai, som er enåpenbaring uten like! Ikke minstkan du stifte bekjentskap med tulipanarterdu aldri har sett før, for herer en imponerende samling, medeksotiske navn som Orange Nassau,Red Matador og Queen of Bartigons.Eller ta en titt på den kjempemessigehestekastan jen f or an T øy -en Hovedgård, som har stått der iflere hundre år. Eller gå en tuilnedover Kirsebæralleen som er ifull blomst påt, 77. mai. For ikke åglemme rhododendronen når denspringer ut tidlig i juni!Innendørs, i tropisk klima, kandu beundre den berømte kjempevannliljen,eller hils på den følsommemimosaen som klapper bladenesammen ved berøring - eller dekjøttetende kannebærtrærne.For spesielt interesserte har BotaniskHage en venneforeningDen har eksistert i 3-4 år, og står forbl.a. omvisninger i veksthusene,f ellhagevandring, vårtreff med planteauksjon,medlemsmøter og fore^'drag. I tillegg har de den årlige frøutdelingen,som bokstavelig taltkan bli spiren til en ny hobby.I prekære tilfeller hjelper de folkmed å diagnostisere syke planter!De har ikke kapasitet til å ta seg avalt mellom himmel og jord, menskulle du være riktig fortvilet overen stor og dyr plante, kan de ihvertfallgi deg gode råd og viderehenvisninger.Portene åpner kl. 07 på hverdager og kl. 10på.1ør-, søn- og helligdager. I mars stengerde kl. 17, iapril kl. 18, og fra mai til augustkl. 20. Veksthusene har åpent kun mellomkl. 12 og 15. Ta en tur og se på våren!


:illl""""jå-,:::?:å:T, \ZisØder, og finnes i tusener g,!Wav varianter. Noen har en t_---


Utrygghetene? Yerst!Jobn Erik FrydetzlundTall og statistikker taler sitt egetspråk. De sier noe om samfunnsutvikling,om sammenhenger. Ogselvfølgelig er detviktig å slik kunnetallfeste og beskrive virkelighetensom omgir oss. Riktig anvendt kanstatistikk fortelle oss noe om tendenserog store linjer.Men det som for deg og meg eruinteressante smånotiser i avisen,det er svært så virkelighetsnært forenkeltmennesket det rammer. Viforstår ikke hva det innebærer, detå på en eller annen måte å bli utsattfor et overgrep. Ikke før det skjeross selv.Urealistisk, og uklokt, ville detda også være å. påtvinge folk enintens opplevelse av alle andresulykke. Til det er støyen av dårligenyheter og likegyldigheter for stori medie-samfunnet vårt. Men vi harsnakket med 6n Kampenboer somhar blin ueatt for kriminelle handlinger.Han er ikke alene. At vedkommendevil være anonym, respektererog forstår vi.- Første gangen var vi ikke engangferdige med å pakke ut flyttelasset.Vi kom til Kampen for ca. 2 årsiden, min kone og ieg. Vi føltedette kunne være et rolig og triveligsted å slå oss ned på. Vi er beggegodt opp i 70-åra, har flynet myerundt, og syntes det fikk være noknå. Men som sagt, flyttelasset varikke ute av kassene før det første"besøket" fant sted. Kona og jegvarden weekenden på hytta, og i løpetav helgen hadde de altså tatt seginn i vårt nye hjem. Et forferdeligrot overalt, og verdier for flere titusenerav kroner var borte.- En hyggelig velkomst - og detstoppet ikke med det?- Neida, på disse to årene har vi hatttre innbrudd og ett innbruddsforsøk.Det ble magrere utbytte påtyvene disse gangene, men for osssom opplever slikt er jo ødeleggelseneen stor belastning - ødelagtedørkarmer og låser, også rotet da,selvfølgelig.- var det spesielt enkelt å bryte seginn hos dere? Og når pi døgnetskjedde dette?- Enkelt og enkelt, altvar forsvarliglåst, for all del. Men det er ikke noehinder for uvedkommende som uilinn. De kan "faget" sitt. Nå hadde viikke alarm de første gangene. Deter behørig installert nå - og denbråker. Ut over dette vet jeg egentligikke hvordan man best kanbeskyne seg. Men alarm anbefalerjeg sterkt - den kan avskrekke ogleller avbryte det som er på gang.Men du spør når dette har skjedd,og det er det rare, at dene er ikke"mørkets gjerninger"! Det har skjeddmidt på lyse dagen, like gjerne påhverdager som i en helg. Det andreinnbruddet skjedde i løpet av bareet par små formiddagstimer minkone og jegvar ute av huset. Og daer folk frekke!- Hva leser du ellers ut av dette?- Hvem som stod bak får vi vel aldrivite, for ingen av innbruddene ernoensinne blin oppklart. Men i ogmed at de kan slå til akkurat disseto små timene, tyder jo det på at demå ha holdt oss under oppsikt? Detrenger jo ikke derfor være spesieltlokalkjente.- Men det er det kanskje nærliggendeå tro?- Ja.- Og ingenting har kommettil rette?- Ingenting. Vi har tattutallige runderhos bruktforetninger og pantelå-nere, men har ikke oppsporet noe.Og det fortærende er jo at man oftemister ting som har stor affeksjonsverdi- de kan jo ikke takseres ikroner og ørel- Bittert?- Ja visst er det bittert - men detmaterielle er likevel ikke det verste.Men utryggheten! Du føler deg Jnikke trygg i dtt eget hjem. Det føldurettferdig,gjør det. Kunne de ikkeha unt oss å få være i fred?- Gode råd og forholdsregler?- Vi burde kanskje vært flinkere tilå se etter for hverandre? Jeg snakkerikke om borgervern og slikt,men vzere flinkere til å bistå naboen,ikke bare i forbindelse medferier og reiser, men generelt haøyne og ører med oss i nærmiljøet.Min kone og jeg har også opplevdnoe som jeg absolutt vil advaremot, og da spesielt eldre, som erekstra utsatt: Ikke slipp inn fremmedesom under et eller annetpåskudd prøver åta seg inn i leilighetendin! Dette er proffe banddsom alltid operer flere i lag. De kanutgi seg for å representere de forskjelligstefirmaer og etater - menforlang legitimasjon og sjekk dennøye, hvis du ikke kjenner vedkommende.Vi fikk besøk av en ung damesom påstod at hun kom fra kirkenog menigheten her. Nå har vi såpasskjennskap til Kampen i såmåte, at vi straks forsto at det ikkestemte, og vi fikk awerget det hele.Men vi vet at de har lykkes andresteder på Kampen, og de kommertil å lykkes igjen.Bare ikke misforstå meg dithenat vi skal gå rundt og mistro allevåre medmennesker. Det må viikke, men vi kan "bruke hue"!


"Men skal deikke straffes dal".tY'A:o,.'1 ,..., .r,ta.Forbrytelser skal straffes. Det synes vi alle, og slik lyder ogsålovens bokstav. Debatten går på hvordan straffen skal sones, oghvilke konsekvenser straffeformen gir. Siden kriminalpolitikkfor alvor ble satt på dagsordenen iløpet av 7o-åra, har debattenrast, høyrøstet og inderlig. Personangrep og mistenkeliggjøringav motpartens motiver har vært gangbar mynt.Et av forsøkene fra denne yngletid har vist seg seiglivet noktil i disse dager L få lovstatus. At dette er en tanke som ble fødti Inger Lousie Valles tid (Etterkrigstidens mest utskjelte oguthengte politiker?), for så å bli drevet gjennom med rekordfartav Syse-regjeringen en 10-12 år senere, kan kanskje more.Vi snakker om KONFLIXTRÅD, og når K-råd nå blir obligatoriski alle kommuner, er det trolig fordi det er en spennendeblanding av "gammel" snusfornuft og nåtidig kriminalpolitiskbevissthet.Bakgrunnen er atv^rt rettsapparat arbeider langsomt. Mangesaker blir liggende, lovbryteren slipper ofte med påtaleunnlatelseog flekk på rullebladet. Mangel på synlig reaksjon kan giinntrykk av at lovbrudd ikke har følger. Dette kan skape enkriminell løpebane, selv om saken i seg selv kanskje ikke varså "alvodig".K-råd er derfor primært aktuelt for de som ennå ikke harrukket å oppleve at bordet fanger. Vi snakker om å gripe inni en tidlig fase, konfrontere gjerningspersonen med at handlingerfaktisk har konsekvenser, og at man må stå til rette for detman g1ør.Hvordan foregår det så? En K-rådsbehandling innebærer atgjerningsperson og offer møtes ansikt til ansikt, med en meglerfra K-rådet til stede. Skyldspørsmålet må være avklart og gjerningspersonenmå ha tilstått, for K-råd er ikke noe etterforskningsorgan.Saken kan være oversendt fra politiet, altså anmeldt,eller partene selv kan ha ønsket den inn for K-råd.Frivillighet fra begge parter er en betingelse.Under meglingen vil gjerningspersonen bli konfrontert medhvordan offeret har opplevd hans forbrytelse - ansikt til ansikt.De kommer deretter fram til en avtale som innebærer at det"gjøres opp", i form av arbeid (f.eks. utbedring av skader, vedhærverk), eller det kan ende med en økonomisk forpliktelse.Blir ikke avtalen og en 6 mnd.s prøveperiode overholdt, gårsaken rett til politiet. Det gis 6n sjanse - og det lønner seg å taden. Blir saken gjort opp er den ute av verden - for godt! Ingenflekk på rullebladet - og du har tatt ansvar for egne handlinger.Det blir du voksen av.Enn offeret da? Offeret vil aldri kunne komme dårligere utøkonomisk ved en K-rådsbehandling enn ved politianmeldelse.Forsikringsselskapene godtar K-råd på lik linje med politianmeldelse.Du har dessuten her en mulighet til selv å påvirkesaksgangen - du er ikke en liten brikke i et overbelastetrettsapparat.Hvilke saker kan behandles iK-rå.d? Det ligger vel i korteneat vi ikke her snakker om grove voldsforbrytelser o.l. Det kandreie seg om innbrudd, biltyverier, hærverk etc. Men også legemsfornærmelserog erstatningssaker med store beløp harvært K-rådsbehandlet.En straffereaksjon som er rask, rettferdig og lærerik for bådegjerningspersonen og offeret, kunne det være noe å tenke på?


o- og såvar det kondisen, d0...Vet du at vi har et trimtilbud i Bydelshuset? Hver torsdagsvetter ogløfter vi fra klokka 18.00. Vi har fin musikkog uhøytidelig stemning. Alle som har lyst til å, røre på seger hjertelig velkommen!I år avholdes KJEMPEDAGENE PAKAMPEN fredag 37. mai,lørdag 1.juni og søndag 2. juni.Vi akter å slåpå stortromma!! Mange kommer forå delta, blant dem Kampen Janitsjar.Yi kommer med utførlig programsenere. Vennligst merk avdatoen, reis ikke på landet - bli påKampen!... Kampen menighet har et riktvårprogram med bl.a. besøk av LivDommersnes, og ikke å forglemmeM agnolia J azzband o g Ka m p e n Kro -og Kirkekor på den tradisjonelle 1.mai-gudstjenesten... Vi registrerer at ny tannlegepraksiser etablert på Kampen. Mannenmed boret heter Per tViggo Tangen,og tar imot pasienter på bådedag- og kveldstid, samt på lørdager.Så er vi altså ikke trygge ihelgen heller... Adresse: BØgata 17,telefon 6s 9l oz.Konfirmantbildet- slik familien vil ha detKonfirmantbildet- slik du selv vil ha dett::e$ {n\!k-\"^.qf..i.Norderhovgata 110654 Oslo 6Trf. 19 06 74ATELIERIGDIS


Bla vider€,dette handlerbate ornteatef...Hua Fortinbras ø? Fortinbras er daznonhepirs i 'Hamle!t... BiØet: Gjømund Husby og Rolf ErikenTri Sestri står det, over hele Kampen.Tsjekhov, står det også. Teater, altså!Gamle Kampen Mekaniske Verksteder et anonymt murbygg, ikke sjenerendeintimt og innbydende beliggendemot Kjølberggata. Så en dag;Farger og blomster malt over døren.Fortinbras Teater - er ikke det de medTri Sestri? Og er det ikke 48 timer tildeadline?En meget lang korridor, en litt kortere,skilt lydende prøvesal. Ikke en sjelå se. Ikke før Erik Meling reiser seg fraen romslig stol i en enda romsligere sal.Erik er Fortinbras, viser det seg. Ogforteller:- Fortinbras er en profesjonell prosjektgruppe,dvs. at staben settes sammenfra prosjekt til prosjekt. Skuespillerneer gjerne tilknyttet andre frie grupper,noen er rene freelancere.- Du har satt opp stykker før, både iBergen og Oslo, og har altså overlevdsom teatermenneske. Når var du mettsist? ufrlig nål- Mett og mett..svært få lever lever fettav teater, de fleste er avhengig avekstrainntekt. Allikevel, det er dettesom er mitt yke.- Hvorfor Kampen?- Det er egentlig tilfeldig. Prosessenforut for å få satt opp et stykke er langog frustrerende. For i det hele tatt åkunne søke omstøtte, må masse arbeidnedlegges, og finanser legges på bordet.Du må ha lokale, skuespillere måvære engasjert, budsjetter må selvsagtforevises.- Risikovillig kapital?- Det skal godt gjøres å gå med noeoverskudd. Til denne forestillingen harjeg ikke ett øre i tilskudd eller støtte.Men leien er altså rimelig her. Vi harselv brukt 260liter maling på lokalene,og sliter vettet. av oss for å få rigget lysher, gipsplater hele veien!- Hvem gir p.nger til slike prosjekter?- Norsk Kulturråd, Kassettavgiftsfondetog Fond for Utøvende KunsErere er detre store, i tillegg en del mindre og"smalere" instanser. Men generelt fungererikke denne innstillingsprosessensom den burde. Det mangler en enhetligkulnrrprofil, en åpen dialog. Resultatetblir tombola.- Hvor kommer så Tsjekhov inn? Hvorforhan? KP-s medarbeider, signe hansåndelige kortvoksthet, forbinder Tsjekhovmed fjernsynsteater anno 1977,deklamasjon, deklamasjon...- Det er f.eks. et veldig morsomt stykke,med masse humor! Men jeg har valgtdet fordi det sier mye om min egengenerasjon, ofte foraktelig kalt dessertgenerasjonen.Dette stykket er hentetfra et fin-de-siecle miljø, hvor en helgenerasjon opplever at gamle strukturerrevner, familiens opphøyede idyllbegynner å lukte vondt. Staffasjen erder, men tryggheten og de evige sannheteneer ikke like selvsagte som før.Min generasjon opplever noe avdette. Vi har ikke hatt noen John F.Kennedy å forholde oss til, ingen ensartetpolitisk målsetting. Så vi kaverrundt med New Age, nykonservatisme,sekterisme osv.osv. Vi er en spaltet ogsplittet generasjon med vagt definertelivsanskuelser og verdier. Omgin av etapolitisk samfrrnn, brennervi inne medvårt engasjemnt. Lengselen etter bådemetafysisk og politisk virkelighet erder, men vi mangler artikulasjon! Vi harikke språket vi trenger. Når Anette Staiarrangerer wienerball til inntekt for "defattige", er dette på sett og vis et utslagav manglende artikulasjon av verdisyo,.og normer.- Hvorfor teater? Hvilken funksjon?- Teater har mulighet i seg til å være et"offentlig rom", i motsetning til denprivate sfære. som vi beveger oss i. TVog andre hermetiske media gir oss enillusjon av virkelighet, uten mulighet tilfor medlevelse. Utbyttet av, og utfordringeni, å oppleve teater er nettoppdeltagelsen, medskapningen, du er nær.Vi kan jo ikke la Liv Ullmann gråte foross hele tidentAvslutter Erik Meling, og har ihvertfalluttrykt seg klart nok til at <strong>Kampenposten</strong>ble nysgjerrig. Vi anbefaler et besøk!Og premieren er palmelØrdag,stykket spilles ut påske, starter kl. 20 ogv?rer ca. 2 1/2 time med pause. Enkelservering er det også, og Kjølberggata29ligger fortsatt på Kampen, og ikkepåTøyen, som plakaten hevder...jef

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!