posten28. årgang • Jul 2005 Lokalavis for Kampen - Kampenposten

KAMPEN28. årgang • Jul 2005Lokalavis for KampenpostenKampens julekalenderVideregående skole på Jordal?Portrettintervju med Markus Midré25 år med TyrilikollektivetKampens nye klær

LEDERNytt og gammelt på KampenDen gamle trehusbebyggelsen på Kampen er et karakteristisk innslag ibybildet. Kampen bydelshus er også blant områdets mange, gamle hus.Denne høsten har bydelshuset gjennomgått en omfattende oppussing, ogfasaden fremstår snart i tilnærmet ”ny” drakt. Les mer om forvandlingenbydelshuset har vært gjennom på side 4. Visste du forresten at det påKampen finnes flere virksomheter som lever av ”gamle ting”? Dette har vimer om i artikkelen på side 16.Nytt og gammelt i vid forstand er en slags rød tråd for denne utgavenav Kampenposten. Som vi skrev om i forrige nummer, er skolekorpset ifull gang med forberedelser til sitt 100-års-jubileum neste år. I denforbindelse jobbes det med å danne et veterankorps med ”gamle” skolemusikanter.Tyrilikollektivet, som har en avdeling i en gammel fabrikkbygningpå Kampen, rundet nylig 25 år, og vi har avlagt et besøk.Av nyere saker vi skriver om denne gangen, er Kampen barnepark,som trues av nedleggelse. Vi har dessuten besøkt sjakklubben “Kampenpå brettet” og Kampen Filmklubb. Les også om planer om kombinertvideregående skole og ungdomsskole på Jordal og om hva som skjer iBrinken 63.Det skjer mye på Kampen før jul. Vi har laget en oversikt over ulikearrangementer i førjulstiden og håper du kan finne noe av interesse iKampens julekalender på neste side.I forrige utgave av Kampenposten etterlyste vi flere frivillige medarbeideretil redaksjonen - og det har vi fått! I dette nummer vil du finne flereartikler signert våre nye ”koster”, Helene Styffe Klatran, som har tilbraktmesteparten av sitt unge liv på Kampen og omegn, og Glenn Skibsted,som er en relativt fersk innflytter til Kampen. Disse nye medlemmene avredaksjonen har bidratt sterkt til at du nå kan sitte og bla iKampenpostens julenummer. I tillegg har vi vært så heldige å fåVinduet-redaktør og forfatter, Henrik Langeland, til å portrettintervjueKampenforfatteren Markus Midré.Kos deg med julenummeret av Kampenposten! Vi ønsker alle vårelesere og annonsører en riktig god jul!Gro AschimDet gjelder bilen din!Vi gir bilen din rustbeskyttelse medTECTYL - i et av Nordens mestmoderne anlegg for rustbeskyttelse.10 årsgaranti påbehandlingav ny bil3 årsgaranti påbehandlingav brukt bil22 67 64 5322 67 63 12KampenAntirustsenterODD STEEN, SKEDSMOGATA 24, 0655 OSLO, v/ENSJØ T-BANENYTTIGE NAVNOG NUMMERKAMPENPOSTENBøgata 21, 0655 OsloE-post: gro.aschim@yahoo.noOpplag: 3000I REDAKSJONENGro Aschim (redaktør)Leif GjerlandKristin HagenHelene Styffe KlatranRobert LorangeGlenn SkibstedKampenposten takker alle bidragsytereog annonsørerKAMPEN BYDELSHUSBøgata 21, 0655 OsloTlf.: 22 68 45 02Styret i Kampen Bydelshus:Bjørn Rønning (leder)Kjell GrovEspen GulbrandsenKurt AndersenRuth SørumTorild Molstad FlatenKim SørensenKAMPEN VELS STYREKjell Jarnfeldt (leder)Kirsten HaalandNina HeggeLiv Maren RøsteVidar JohansenKAMPEN HISTORIELAGGro Aschim (leder)Christine Bergh-SmithSverre SyversenArne BjørndalLasse SolbergCato BautzVilhelm ThilesenKØBBSkedsmogt. 23, 0655 OsloTlf.: 22 19 70 71KAMPEN KIRKENormannsgt. 55, 0655 OsloKirsti Aasen (sogneprest)10.00 – 12.00 i hverdageneTlf.: 22 19 88 89Forsidebilde:«Naken frost»Foto: Leif Gjerland2

AKTUELTKampens julekalenderTekst: Kristin Hagen Ill.: Robert LorangeTorsd. 24. nov. og 25. nov.Julemarked fra klokka 11.00 – 17.00 på Kampen ogVålerenga Seniorsenter. Hjemmelagde ting. Kafeen er åpenfor alle.Lørd. 26. nov. – 18. des.Utstilling på Galleri Kampen med Jorun Halsnes Schumann(tekstil) og Anne Kristine Thorsby (malerier). Galleriet er åpenttirsdag til fredag 11.00. – 16.00, lørdag 11.00 – 15.00 ogsøndag 12.00 – 16.00.Sønd. 27. nov. kl. 18.00Julegrantenning utenfor Kampen kirke. Gang rundt juletreettil toner fra Kampen skoles musikkorps.18.30 er alle velkomne inn i kirken. Her spilles forestillingen”Et julespill” av og med teatergruppen i Kampen kirke.Instruktør: Marianne Jørgensen.Mand. 28. nov. kl. 20.00Andreas Diesen kåserer om ”Revytradisjoner på Østkanten”på Kampen Bistro. Arr. Kampen Historielag. Gratis entré.Sønd. 4. des. kl. 20.00Konsert på Kampen Bistro. Magni Wentzel kvartett medMagni Wentzel (vokal), Jørn Øien (piano), Carl Morten Iversen(bass) og Espen Rud (trommer). Arr. Kampenjazz.Lørd. 10. des. kl. 13.00Konsert i Kampen kirke med Kampen Janitsjar.Mand. 12. des. kl. 20.00Konsert på Kampen Bistro. Petter Wettre Trio + 2 med PetterWettre, Frode Nymo og Knut Riisnæs (saksofoner), AndersMogensen (trommer) og Jonas Westergaard (bass).Arr. Kampenjazz.Lørd. 17. des. og 18. des.Julemarked og julegård på Kampen ØkologiskeBarnebondegård fra klokka 12.00 – 15.00. Salg av julegrøt ogprodukter fra gården. Kjøring med hest og vogn.Lørd. 17. des. kl. 18.00Hesteshow på Kampen Økologiske Barnebondegård med hestegruppapå gården.Lørd. 17. des. kl. 20.00Konsert i Kampen kirke med Tore Brunborg (saksofon),Anders Jormin (bass), Benita Haastrup, Dk (trommer).Arr. Kampenjazz.Sønd. 18. des. kl. 17.00Tradisjonen tro swinges julen inn på Kampen Bistro med KjellEriksens Septett og sangkvintetten Jazzådu.Arr. Kampenjazz. Gratis entré.24 des. kl. 16.00Familiegudstjeneste i Kampen kirke. Musikanter fra Kampenskoles musikkorps spiller.3

AKTUELTKampens nye klærBydelshuset er i ferd med å få ny drakt, og håper med det at beboerne på Kampen kan få mer glede av bygningen.Med gode resultater iregnskapet er det duketfor en ny epoke forKampen bydelshus.Bygget er i siste fase aven komplett ansiktsløftning,og oppussingen erbare begynnelsen på enny, fargerik reise.Tekst og foto: Glenn M. Skibsted– I slutten av november er vi stolteeiere av et nyoppusset bydelshus,forteller bygningsleder og styremedlemKjell Grov. Da er det tilsammen ti uker siden oppussingenstartet for fullt, men skjønnhetspleienhar langt ifra gått knirkefritt.– Taket måtte repareres for fuktog råte, noe som ble en krevendeog kostbar jobb. I tillegg har naturenmotarbeidet oss med tanke påmaling av den siste veggen, forklarerGrov. Bygget har vært gjennomen fullstendig legesjekk, og resultateter behandling av mer enn fasaden.Litt må vente– Kontorer, fliserommet og kjøkkener pusset opp. Elektrisk anlegg erbyttet ut samtidig som hele bygningenhar fått nytt ventilasjonsanlegg.Nå står storsalen for tur, sierGrov.I første omgang er det likevelfasaden som står i fokus. Maling avden siste veggen og arbeidet medå fjerne stillaset fra bybildet gjenstår.– Vi rekker nok ikke å gjøre noemed uteplassen til restauranten førdet blir for kaldt, men jobben vilvære gjort før 1. mai, betryggerGrov. Han legger til at arbeidetutenom fasaden er noe bistroenmå stå for selv.Bistroen har ærenAldri tidligere har bydelshuset kunnetvise til positive tall. Nå somdette har snudd kan styret i bydelshuset,i samarbeid med beboernepå Kampen, endelig åpne for allemulighetene bygningen har.– Dette fører til flere muligheterfor folk på Kampen. Nå kan vistarte med blanke ark, menerGrov. Han tror mye av æren fordenne oppturen bør gå til den nyeledelsen i bistroen som kan vise tilen strålende oppgang.– Det er veldig hyggelig at våreresultater bidrar til at vi nå kan restaurerebydelshuset. Det virker somom bygningen får et friskt løft, ogdet var absolutt på tide, sier driftsansvarligfor bistroen Roar Møst.Hvorvidt oppussingen kan ha noeninnvirkning på kundestrømmen,synes han det er vanskelig å sinoen om, men legger til at detumulig kan være negativt.4

AKTUELT– Når det gjelder uteplassen tilbistroen, vil ikke forandringene bliså store. Vi hadde en liten rundepå møblementet i vår, ellers vil viblant annet gå til anskaffelse avmarkiser, forteller han.Finne veien sammenAktivitetsansvarlig på bydelshuset,Ruth Sørli, mener at det å samarbeidemed folk rundt på Kampener et viktig stikkord når huset stårferdig.– Det er ikke bydelshuset somskal drive aktivitetene, men de somhar lyst til å delta i det som skjer.Derfor er det viktig at vi får hjelpav alle som er interessert, og finnerveien sammen, forteller hun. Sørlimener at en lav list kan være noesom fungerer for å få til dette.– Vi vil ha alt fra de minste tilde som er over 100 til å delta. Alleaktiviteter er velkomne, ler hun.Sørli mener at det kun er fantasiensom setter grenser for hva somskal skje på bydelshuset i fremtiden.– Vi er naturligvis veldig begeistretfor den økonomiske medgangenbydelshuset har hatt, og om detgår bra fremover, skal vi naturligvisdele på godene. Folk virker veldiginteressert i hva som skjer medbydelshuset, og da er det hellerikke vanskelig å gi litt av overskuddettil aktivitetene der, fortellerhun.En ny epokeFor mange har bydelshuset vært enstor del av engasjementet påKampen, og i tiden fremover åpnesdet for å omfavne enda flere avbeboerne.– Kampen bydelshus er etsamlingssted. Det er sosialt ogbetyr veldig mye for de som bor inærmiljøet. Vi jobber målrettet motbarn og unge, og er i nær kontaktmed skoler i området. Planen erblant annet å få i gang en ungdomsklubbmed diskotek. I tillegghar vi barnesjakk, teater for deminste og filmklubb, forteller KjellGrov. De to sistnevnte er lagt på istil oppussingen er ferdig, menGrov tror det blir mye aktivitet påbydelshuset etter fornyelsen. Enannen viktig detalj er informasjonog nyheter omkring bydelshuset.En skjerm ved inngangen vil holdeinteresserte oppdaterte på hva somskjer i tiden fremover.En liten byGrov forteller at mye av årsaken tilat bitene faller på plass er at folker så engasjerte.– Kampen er fantastisk medtanke på ildsjeler. Alle jobber gratisog bidrar fullt ut for å få ting til åfungere. Energien rundt Kampen erenorm, vi er en liten by i byen, lerhan. Derfor er han sikker på atden nye starten vil være fruktbarfor området. – Vi oppfordrer folktil å komme med forslag til hvilkeaktiviteter vi skal fylle huset med.Det blir en ny epoke for bydelshuset.Vi vil ha et fargerikt bydelshuspå Kampen, avslutter han.Oppussingen blir starten på en ny,fargerik epoke for bydelshuset,mener bygningsleder Kjell Grov.I samarbeid med Den Norske Balletthøyskolebreak dance, funk, barnedans, stepp,klassisk, jazz, hip hop, street jazz,Borggt. 7 0650 Oslo tlf: 23241800trudeh@dnbh.no / a.k.norum@dnbh.noStor juleforestilling med gjesteinnslag fra Den NorskeBalletthøyskole 9., 10. og 11 desember.5

AKTUELTVideregående skole på Jordal?Blir Jordal skole kombinertungdoms- ogvideregående skole? Dettekan vedtas av bystyretallerede før jul.Tekst: Gro AschimDen såkalte skolebehovsplanen iOslo, som denne høsten har værtute på høring, foreslår blant annetat flere av Oslos skoler gjøres omtil kombinerte ungdoms- og videregåendeskoler. Det er denne planenbystyret snart skal ta stilling til.Leder for FAU ved Jordal skole,Harald Fleischer, forteller at sakenhar vært diskutert i FAU uten at dehar fattet noe formelt vedtak. – Jeger i utgangspunktet positiv, sierhan, og det er de fleste i FAU også.Men, jeg vet at flere foreldre erskeptiske, fortsetter han.– Personlig mener jeg at dette erbra for Jordal skole og at det vilbidra til mer stabilitet.PositivJordal skoles driftsstyre har uttaltseg positivt i sin høringsuttalelse,og rektor ved skolen, Leif Østli,stiller seg også positiv til forslaget.– Jeg ser for meg at dette blir brafor skolemiljøet, uttaler han. Østliforteller at forslaget innebærer atdet opprettes en idrettslinje med toparallellklasser. – Idrettsfagene erden linjen som har minst frafall påvideregående skoler på landsbasis,fastslår rektor. – Dette er medandre ord høyt motiverte elever,som vi gjerne vil ha inn på skolenvår.– Hvordan er det med plassen?– Jordal skole har i dag ledigkapasitet, forteller rektor. – Skolener bygd for seks parallellklasser,men i dag er kun fire parallellerbenyttet. Vi har dermed ledigkapasitet.– Hvor snart kan dette bli enrealitet?– Forutsatt at planen vedtas ibystyret, kan Jordal skole alleredeneste høst ønske de første videregåendeelevene velkommen,avslutter rektor.1. Evens gate2. Filips gate3. Hurdalgata4. Nannestadgata5. NittedalgataSvar på ”Hvor på Kampen”:HEI KAMPENBEBOER!!NY ELLER «GAMMEL»Har du lyst til å være med på å bestemme hva Kampen Vel skal arbeide med for å gjøreKampen til et attraktivt sted for oss alle? Har du nettopp flyttet hit? Da ser du kanskje noevi andre ikke har oppdaget som vi burde forandre på. Vi som har bodd her en stund serikke alltid så klart; som kjent ser man ikke skogen for bare trær.Meld deg inn i Kampen Vel, si ifra om du vil gjøre noe aktivt. Vi trenger nettopp deg!Ja, jeg vil melde meg inn i Kampen Vel, Bøgata 21, 0655 OsloNavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Telefon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Batteriene er fulle, så jeg blir gjerne med aktivt når det trengs.Skriv tydelig!6

Brannfelle revetAKTUELTEtter flere års kamp erBrinken 63 endelig revet.Bare oppryddingengjenstår.Tekst: Helene Styffe KlatranI begynnelsen av november i årble flere personer evakuert etter enbrann i Brinken 63. Det toetasjeshuset nederst i Brinken hadde ståtttomt lenge, og var tilholdssted foruteliggere. De siste to årene vardet minst fem branner i denaktuelle bygningen.Store bøterEierene var flere ganger blitt pålagtå rive huset, fordi det var enbrannfelle. Men til tross for flerehundretusen kroner i tvangsmulkter,skjedde ingenting. Naboer tokflere ganger kontakt med eier,Brinken 63 A/S, menuten resultat.Direktør i Romerikeboligbyggelag ogstyreleder i selskapetBrinken 63 A/S,Baard Lysestøl troddehuset allerede varrevet fordi en annenav eierne hadde forpliktetseg til dette. Ioktober lovet de å fåhuset revet, men detmåtte enda en branntil før huset nå erjevnet med jorden.Et av de siste gamle trehusene vedKampentrappa, Brinken 63, er nå jevnetmed jorden. (Foto: Kristin Hagen)FremtidsplanerBrinken 63 A/S ble etablert i 2002og eies i dag med 33% hver avRomerike Boligbyggelag, Nøtterøyog Tønsberg Eiendom AS og IngarArvid Jespersen. Baard Lysestøl,styreleder i aksjeselskapet, kan fortelleat det har kommet inn bud påtomten som de har akseptert, og aten overtagelse vil skje i nærmestefremtid. Hva tomten skal brukes til,er foreløpig uklart.Har du litt tid til overs? Trenger du hjelp, eller ønsker du å hjelpe noen?Har du en spesiell interesse eller kunnskap du vil dele med andre?Da kan frivilligsentralen være behjelpelig med å organiseregrupper eller kurs.Ta kontakt Kampen Frivilligsentral mandag til fredag 10-16.Kampen Frivilligsentral er et møtested som formidler kontakt mellom mennesker inærmiljøet. Ved frivilligsentralen kan du få hjelp, og du kan gi hjelp, eller gjøre beggedeler. Kampen Frivilligsentral er din til å komme med ideer, og til å bruke tid påulike frivillige oppgaver og aktiviteter. Er dette noe for deg, ta kontakt.Vi trenger frivillige leksehjelpere til voksne innvandrere, i norsk, engelsk og matte.KAMPEN FRIVILLIGSENTRALHedmarksgt. 23, 0658 OsloTlf. 22 68 69 17 • Mobil 901 383 52E-post: thomas.lange@bgo.oslo.kommune.nowww.frivillig-oslo.no7

PORTRETTETFra pionérånd tilbaderomsmembranForfatteren Markus Midréhar vokst opp på Kampenog flyttet tilbake i voksenalder. Men han foretrekkerå gå kveldstur rundt bruktbilsjappenepå Ensjø.Tekst og foto: Henrik H. Langeland– Egentlig har jeg aldri forlattKampen. Markus Midré leggerbegge hendene rundt tekoppen ogser ut av vinduene på KampenBistro, som for tiden er drapert ioppussingspresenning. – Jeg flyttethit da jeg var ti år. Før det haddejeg bodd i Nord-Norge og påHaugerud. Og det var bare noenfå år jeg bodde i sentrum, før jegflyttet tilbake i egen leilighet påKampen. Dessuten bodde foreldrenemine her hele tiden. Såegentlig har jeg aldri hatt noe nostalgiskforhold til Kampen-området,mer til Haugerud egentlig.– Hvorfor flyttet dere hit da duvar ti?– Sammen med to andre venneparovertok foreldrene mine enkondemnert bygård i Bøgata ogpusset den opp fra grunnen av,med iherdig dugnadsinnsats. Ogmed håndverkere etterhvert, selvfølgelig,og det ble vanvittig dyrt,men det var den klassiske åttitallsdrømmen,med hver sin leilighetog fellesarealer med felles middagerog andre fellesaktiviteter.– Et skikkelig sekstiåtterkollektiv?– En løs utgave, i likhet medmange av de andre sekstiåtternesom flyttet til Kampen på åttitallet.Markus tenker seg om. – Det varfaktisk en veldig fin spirit i denperioden. Mange av mine vennerhadde foreldre som hadde gjortmer eller mindre det samme. Ogdisse foreldrene ble ganske raskten aktiv del av lokalmiljøet, detskjedde nok ganske mye mer herda, enn det gjør nå.– Hvordan da?– Det var mye mer falleferdigher da. Og mulighetene for å settesitt personlige preg på bydelen varlangt større. Slik jeg husker det,var det stillaser over alt. Jeg oppleverfaktisk Kampen som et ganskedødt sted nå. At det egentlig ikkeskjer så mye.– Men det er da stadig oppussingsobjektertil salgs på Kampen?Og det har tross alt gått flere tiårsiden Byfornyelsen gjorde sine ikkealltid like kvalitetsbaserte inngrep?– Ja, men nå flytter det inn enny generasjon noenogtredveåringersom kanskje har mindre pionéråndog mer fokus på barnevennlighetog baderomsmembran. Dethar blitt litt mainstream, hvis duskjønner hva jeg mener. Dengangen var det veldig profilertefolk som var drivkreftene i lokalmiljøet,mer originale typer, og deter det kanskje ikke så mye av nå.– Hvordan var det å væreakademikerbarn på Kampen?– Jeg husker det som en finmiks av arbeiderbarn og akademikerbarn.På ungdomsskolen var vivel en fem-seks stykker i klassenmed intellektuelle foreldre, restenhadde arbeiderklassebakgrunn, også var det en del innvandrere. Såprosentandelen med akademikerbarnhar nok økt betraktelig.– Opplevde du klassemotsetninger?– I liten grad egentlig. Jeg huskerdet var en venninne av megsom bodde i det blå huset iBøgata, og hun fikk alltid pepperfordi hun bodde i et blått hus.Ellers var det ikke så mye reneklassekonflikter. Men det var visseting som var rådende: Du skullevære god i hockey, og du skullevære god i fotball.– Og hvordan falt du ut i såmåte?– Jeg var ok i fotball, men jegsatt stort sett hjemme og spiltegitar. Det var nok en del som følteat miljøet her var litt tøft. Menlikevel var det et vellykket eksperiment,jeg tror de fleste som voksteopp på Kampen på åttitallet,vil si i dag at det var et bra miljø,og at man ble ganske tolerant av åvære en del av det. Mange har joopprettholdt vennskapene fra ungdomstiden,selv om de har flyttettil andre steder.– Men synes du at Kampen harforandret seg mye rent utseendemessig?Det har jo foregått en goddel byggeaktivitet siden du voksteopp her, for eksempel KampenHageby?– Det var mange flere åpneområder her på åttitallet. Storedeler av Norderhovgata var jo ubebygdetomter, med utsikt heleveien ut, og mye mer krattskog.Det var nok flere steder å gjemmeseg bort som barn. Og derKampen Hageby og de gule blokkenepå Jordal ligger, var det jopraktisk talt ingenting. Nå er detaller meste bygget ut.– Men Bydelshuset har forandretseg litt de siste årene?– Jeg flyttet hit i 1985, samtidigsom de opprettet Bydelshuset. Jeghusker at vi var med på mangedugnader. Og det var her vi hangliksom hele tiden, med fredagsdiscoog bandøvinger og alt mulig.Det var her det gjaldt. Men nå harKampen endelig fått en god restaurant,så nå er det for så vidt herdet fortsatt gjelder.– Hvilken betydning harKampen hatt for forfatterskapetditt?– Jeg vil si ganske liten betydning.Det er i grunnen bare i énbok at jeg har brukt Kampenområdetdirekte, eller Gamle Oslo,og det er i ”Lungene”. Men egentligikke der heller: Romanen jeg8

PORTRETTETMarkus Midré bor i en toppleilighet i Telemarksvingen – et par steinkast fra bruktbilsjappene på Ensjø.skrev før det, ”Elefantene”, er lagttil et framtids-London uten konkretegatebeskrivelser, og tanken framin side var å gjøre noe som varmer konkret i neste bok. Så da tokjeg det som lå nærmest.– Så det er altså ikke noenKampen-roman?– Nei, jeg føler ikke det. Det erenkelte gater som blir nevnt, meningenting er direkte selvopplevd.Det er heller ingen oppvekstroman.Den eneste referansenjeg kan komme på, er at en avfedrene i boken er en kunstmalersom har malt huset sitt i rosa ogfiolett, og som mottar en rekkenaboprotester...– ... nederst i Norderhovgata?– Jepp.– Det er i grunnen ganskemange forfattere som har boddeller skrevet om Kampen oppgjennom årene?– Ja. I det huset jeg vokste oppi, Bøgata 22, holdt det opprinneligtil en baker. Og etter all sannsynlighetbrukte Torbjørn Egner detbakeriet som modell i ”Folk ogrøvere i Kardemomme by”.– Men du må jo likevel like degganske godt her, ettersom du harvalgt å kjøpe leilighet på Kampen?– Ja, så klart. Grunnen til at jegflyttet tilbake hit, var at jeg fant enleilighet jeg likte, og at det er stilleog rolig her. Men fordi jeg harvokst opp her, fremstår nok ikkeKampen for meg som spesielt idyllisk.Man blir kanskje litt blind fordet. Mens alle andre kommer tilKampen for å gå søndagsturer itrehusgatene, foretrekker jeg å takveldsturene på Ensjø, rundtbruktbilsjappene oppoverGladengveien. Jeg trives med atdet er litt americana-aktig, og jegliker kontrasten til Kampen.Egentlig er det synd at man harplaner om å bygge ut Ensjø somen total og enhetlig bydel.Det var her det gjaldt, uttaler MarkusMidré om bydelshuset. Her nyter forfatterenen kopp te på Kampen Bistro9

AKTUELTBarneparker mangler barnTidligere i høst kunne manlese i Aftenposten atbarneparker i Oslo mangletbarn. Dette er tilfelleher i bydelen også.Vålerenga Barnepark truesav nedleggelse, ogKampen barnepark jobberfor å opprettholde barnegruppen.Tekst og foto: Helene Styffe KlatranEt titalls små, men opplagte barnkommer løpende mot meg iKampen Barnepark. Med storeøyne titter de på kameravesken jeghar rundt halsen. Jeg må passe megså jeg ikke tråkker noen overende.De er overalt, og før jeg rekker åsnu meg, kommer det en liten tass itohundre på en mini motorsykkel,– Unna vei, roper han, og stanserikke før han treffer husveggen.To jenter husker med den størsteglede og iver, og roper ustanselig påBeate. – Kom og se!Bøtter og spader ligger strøddoveralt og litt småtumulter er detikke fritt for. – MIN spade, MINbøtte, sier de i munnen på hverandre.Etter ti minutter er jeg heltsvimmel og trekker meg inn i detde kaller “skuret” sammen medstyreleder Beate Haugan.Kampen barnepark har plass til 30barn, men har bare 16. Før sommerferienhadde de lang venteliste.Men i sommer fikk nesten alle somgikk der barnehageplass, og dermedforsvant de fleste, fortellerBeate Haugan, styreleder i KampenBarnepark. – På mine tretten år heri parken har vi aldri hatt så fåbarn! Men vi har ikke mistet håpet.To nye starter til uken, og sidenbarna helst må være over 18 måneder,har vi noen som venter på åkunne starte opp på nyåret. Planerom å henge opp informasjon rundti bydelen håper vi også kan hjelpe.Kampen Barnepark har plass til flerebarn sier styreleder Beate Haugan.Beholder kontantstøtten– Hvorfor blir det færre barn?– Det er nok flere årsaker til det,sier Beate Haugan. Først og fremstfordi det er blitt bedre barnehagedekningvil jeg tro. Prisene på barnehageplasserer blitt lavere, noesom har gitt oss konkurranse. Menvi er likevel et billig alternativ med800 kroner måneden, og manbeholder kontantstøtten. En annengrunn kan være at det finnes forlite informasjon om barneparker.Jeg tror vi burde markedsføre ossbedre!Heidi Strøm fra Vålerenga harhatt begge sine barn i KampenBarnepark og kan ikke få rost parkennok. – Her kan de leke frittmed andre barn noen timer omdagen samtidig som jeg får mye tidsammen med jentene mine! Jeg harvalgt park fordi jeg jobber nattskiftog trenger noen timer søvn, samtidigsom de har behov for å treffeandre barn. Det er bra det finnesandre tilbud enn fulltidsbarnehager.Jeg valgte Kampen park fordiVålerenga Barnepark kun har enansatt, noe jeg personlig synes er iminste laget.Jeanine Wadstrøm ønsker seg flere lekekamerater i Kampen Barnepark.Mange nedlagtStyreleder i Kampen Barneparkfrykter for fremtiden. Blant annetfordi nærmere 20 barneparker erblitt lagt ned siden i fjor. – Vi vetjo at 80 – 90 prosent av foreldrenesom har barn i park, helst vil ha10

AKTUELTdem i en vanlig barnehage.– Vi trues ikke av umiddelbarnedleggelse, men må nok sette igang tiltak for å kapre flere barnfor å redde de to stillingene iKampen Barnepark.– Det ser litt stusslig ut med 16– 17 unger, men det er ekstra fintfor de som går der. – Tilbudet er joideelt for hjemmeværende mødreeller for familier som ikke ønskerfull barnehageplass. Min erfaring erat barna blir veldig selvstendige avå gå i park. De lærer å leke påegen hånd under trygge forhold,avslutter Beate Haugan.Tilbake i ”feltet” småjogger jegrundt sammen med barna. Prøverå holde deres tempo mens jeg knipserbilder av velvillige modeller, somleker og koser seg ute i det fri, utenmye innblanding fra voksne. I løpetav kort tid har de i det minste overbevistundertegnede om at barneparkerer verdt å kjempe for.Jeanine Wadstrøm, Laurans Tørud Rømoog Daniel Kirubakaran Fredstad trives ibarneparken."Tante" BjørgVår kjære "tante" Bjørg gikk dessverrebort i sommer, etter kort tids sykdom.Bjørg Lybekkbråten var et kjent ansikt formange her på Kampen. Hun jobbet iKampen barnepark i 39 år, hvor hunvant mange hjerter hos store og små.I 2004 kunne vi se henne avbildet iKampenkalenderen, hvor hun ogsåfortalte om starten av KampenBarnepark. Om lekeparken som ikkehadde noen inneplass, og om hvor gladede var, da det i 1982 ble bygget et litehus.Bjørg Lybekkbråten er dypt savnet.Vi sender varme tanker til hennesfamilie, og vi vil takke for alle årenehun brukte til å passe barna våre.11

KULTURKonsentrert kamp på brettet– Takk for kampen! Johanne Tokvam og Per Kristian Hansen har akkurat avsluttet et vellykket parti. (Foto: Kristin Hagen)Det er bemerkelsesverdigrolig og stille i det lillerommet på Bydelshuset.Ei jente på ni år og trettengutter mellom sju og titenker så det knaker ellerprater vennlig sammen.Hva er det som gjør demså konsentrert? Sjakkselvfølgelig!Tekst: Kristin Hagenandre møter trofast opp for et partisjakk tirsdag etter tirsdag. Noenhar blitt så dyktige at de deltar iOslomesterskapet, andre nøyer segmed å lære seg ett triks eller to. Idag teller klubben seksti medlemmer– førti barn og tjue voksne.Den kvelden Kampenpostenbesøker klubben, er barna ivrigopptatt to og to over et sjakkbretteller de spiller ”sjokk” – en variantav sjakk der to og to spiller på lag.Per Kristian Hansen svarer påspørsmål, hjelper barna i gang oglærer bort små hemmeligheter.- Hvordan får du en gjengmed aktive barn til å holde seg såstille og konsentrerte i to timer,Tirsdag er sjakkdag for mangebarn og voksne på Kampen. Hvertirsdag mellom klokka fem og sjumøtes fra ti til tjue barn for å spillesjakk. Etterpå er det de voksnestur. Sjakklubben ”Kampen på brettet”er åpen for alle – både erfarneog dyktige entusiaster og nybegynnere.Initiativtaker og barnesjakksjefPer Kristian Hansenforteller at omkring 200 barn harvært innom klubben siden oppstarteni 2001. Noen har bare værtinnom for å lære seg å spille,- Hva gjør jeg nå da? Kevin Langli vurderer neste trekk. (Foto: Kristin Hagen)12

KULTURPer Kristian Hansen?- Ungene kommer fordi de erinteressert, og spillet fascinerer.Men det er klart, ungene erforskjellige og det er ikke alle somklarer å holde på konsentrasjonenmer enn et halvt spill før de mårundt og løpe litt. Derfor tar vi enkort pause ved sekstiden hvorbarna kan løpe opp i parken.- Hvorfor er sjakk så gøy?- Sjakk er spillenes konge!Spillet består av relativt enklegrunnregler, men kompleksitetener utrolig stor. Tenk deg åpningstrekket:Allerede her er det 20muligheter. Motstanderen har også20 muligheter, det gir 400 forskjelligescenarier for neste trekk. Snartlærer du deg å kjenne igjen mønster,hva som er sunt og usunt. Jegtror noe av fascinasjonen for barnaogså er at man kan lære seg åvinne på en enkel måte – uten åslåss! Det er også lærerikt å læreseg å tape. ”Tap og vinn medsamme sinn” er vanskelig forenkelte, og det har nok hendt atnoen løper hjem etter et tap og eroverbevist om at de ikke vil spillesjakk mer. Men så kommer deheldigvis igjen neste tirsdag.- I kveld er guttene absolutt iflertall. Er ikke sjakk noe for jenter?- Jo da, sjakk er definitivt noefor jenter – nummer 8 på verdensrankingen,Judith Polgar fraUngarn, er jente! At det er såmange gutter her nå, er nok litt tilfeldig.Til tider har vi hatt flertallav jenter.Når barna forlater Bydelshusetklokka sju, overtar de voksnesjakkbrettene. Også her ermennene i flertall, men nå står detkaffe på bordene.- Spiller dere bare sjakk, ellerhender det at dere går en etasjeopp på Bydelshuset og tar en øl?- Av og til avslutter vi kveldenmed ett glass øl, men det ersjakken som står i sentrum, understrekerPer Kristian Hansen. Hanforteller at de gjerne tar i mot nyemedlemmer, og at klubben holderinnføringskurs for spillere i allealdre.Bendik Haukdal flytter entusiastisk rundt på brikkene på brettet. (Foto: Kristin Hagen)På Kjempedagene er ”Kampen på brettet” et fast innslag. Her kan alle fåprøve seg med et slag sjakk ute i det fri. (Foto: Kasper Becker-Andersen)ENERHAUGEN BILHedmarksgt. 15, 0658 OsloTlf.: 23 03 56 50 Faks: 23 03 56 51Vi fikser det meste – bedre enn de fleste13

AKTUELT25 år med Tyrilihar all grunn til å feire 25 år medstor fremgang, sier Jansen.Tyrilikollektivets grunnlegger, Ulf Jansen, og leder for Kampenavdelingen, Hannibal A.Ruud-Peima, feirer Tyrilistiftelsens 25 første år.Fellesskap, kameratskap,solidaritet, ærlighet ogkulturkamp kan stå somstikkord for Tyrilistiftelsens25-årige rehabiliteringsarbeidblant stoffmisbrukere.Avdelingen påKampen har eksistertsiden 1998.Tekst og foto: Helene Styffe KlatranTyrilikollektivets grunnlegger, UlfJansen, og leder for avdelingen påKampen, Hannibal A. Ruud-Peima,møter meg i Tyrilistiftelsens lokalerpå Kampen. De forteller med storiver om det som etter hvert harblitt en suksesshistorie i Norge.– Hva er annerledes med Tyrili iforhold til andre avrusningsinstitusjoner?– Da vi startet på Tyritunet iMesnali for 25 år siden, var ideologienat ansatte og elever skulle bosammen og samarbeide tettere(pasienter eller klienter er begrepUlf Jansen ikke vil bruke). Manskulle bli kjent med hverandre påen ny måte, og elevene skulle fåbedre individuell oppfølging. Herskulle alle jobbe side om side for åbygge opp en ny livssituasjon forseg selv, med hjelp og støtte framedelever og ansatte. Elevenemåtte selv stå for matlaging, rengjøringog andre daglige gjøremål,noe som andre institusjoner ikkevektla. Målet var å komme tilbaketil livet, ikke bare bli rusfri.25 år med fremgangPå slutten av 1970-årene opplevdeman at mange rusmisbrukere falttilbake etter endt behandling. Mantrengte en ny behandlingsform ognye måter å tenke på.Tyrilistiftelsen med Ulf Jansen ispissen, brukte Valstad- ogHasselkollektivene i Sverige sommodell. Dette ble starten på noehelt nytt. Bruk av tvang til rehabilitering,og en ny måte å drifteinstitusjonene på, en sosialiseringsmodell.Stiftelsen startet med sekselever og syv ansatte. I dag har derundt to hundre elever i året ogen lederstab på nærmere hundre.– Denne enorme veksten haddejeg aldri drømt om, sier Ulf Jansen.Mens bo- og arbeidskollektiveti 1980 var rettet mot unge barnevernklienter,er 40 prosent avTyrilis elever i dag over 30 år.– Resultatene taler for seg; over 50prosent av elevene klarer seg brafem år etter rehabiliteringen, og viForflytting til OsloTyrili havnet i hovedstaden pågrunn av erfaringer gjort med tidligereelever. Elevene var i hovedsakfra Oslo, og de reiste tilbake tilOslo etter endt behandling. Vi såen positiv vinkling ved at Osloeleverkunne få et tilbud i nærhetenav familie og venner. Det somtidligere var ment som ettervern,har blitt til fullt rehabiliteringstilbudved Tyrili Kampen.– Men det er ikke alle sompasser til et slikt opplegg medåpne dører og fri tilgang til sentrum.Derfor jobber vi mye med åtilpasse rehabiliteringen for hverenkelt elev. Noen ønsker, og trenger,å komme lenger unna fristelsene,og kan derfor være andresteder i hele eller deler av behandlingstiden,sier Ulf Jansen. – Vi harstor tro på at vår viktigste oppgaveer å ruste opp elevene til å ønskeå holde seg rusfrie, for mulighetenefor tilbakefall er der uansetthvor du befinner deg, sierHannibal A. Ruud-Peima.– Oslo har noe mindre tettstederikke kan tilby. Aktiviteterog tilbud er uendelig mange.Nærmiljøet kan brukes som en delav nettverksbygging, for å skapeen trygg ramme for elevene. Vi tilbyrinnebandy, klatring, fotball,turer i marka og teater. Mye beståri organisert aktivitet, men det erviktig å være realistisk i forhold tilaktiviteter, presiserer Hannibal A.Ruud-Peima. – Elevene må selvlære å ta initiativ.Møter lite motstandUnder oppstarten av Tyrili Kampenytret en del motstand mot byggingenav rehabiliteringssenteret.Beboere hadde underskriftskampanjer,og Kampen Vel engasjerteseg sterkt. Ulf Jansen og HannibalA. Ruud-Peima smiler da jeg stillerspørsmål om hvordan de oppleverdet i dag.14

AKTUELT– Motstand er en sunn ognaturlig reaksjon, og har alltid værtet tema uansett hvor vi har etablertoss. Det er viktig å huske på at deter mennesker dette dreier seg om.Folk som trenger hjelp til en nystart. Det gjelder uansett om detdreier seg om psykiske eller fysiskehemninger, eller menneskermed handikap. De er en del avmangfoldet. Alle er verdige uansett!Når det er sagt, vil jeg si at vi ogsåmisliker narkomane og gjengersom oppholder seg her påKampen, men vi vil rekke ut enhånd til de som trenger det.Fellesskap, kameratskap, solidaritet,ærlighet og kulturkamp ervåre ideologiske grunnprinsipper,sier pådriver Ulf Jansen.At rehabiliteringssentret liggerrett ved siden av en barneskole ogflere barnehager har heller aldrivært noe problem. – Man måhuske at Tyrilis elever ønsker åforandre livet sitt, sier Jansen.– I dag møter vi lite motstand. Folker generelt veldig hyggelige, og vimerker tvert om at folk er blitt mernysgjerrige på det vi gjør, og det erderfor viktig at vi synliggjør oss inærmiljøet, sier Ruud-Peima.– Hvordan markeres jubileet?– I forbindelse med vår årligesommerleir på Mesnali i juli var detmeningen å feire jubileet, menpga. avvikling av ferie og andreaktiviteter, var mange forhindret fraå delta. Vi diskuterer hvorvidt detskal avholdes en ny feiring påvårparten neste år.Kampen enhet har ikke markertjubileet. – Vi føler oss som en delav en stor enhet, men vi vil kanskjestille med “boller og brus” nårvi selv kan markere 10, 15 år, osv,sier Hannibal A. Ruud-Peima.– Hva er dere mest fornøyd medetter 25 år?– Det jeg kan si meg mest fornøydmed, er at vi fortsatt eksistereretter 25 år og at vi stadig høsterresultater. Og at vi ikke har mistettroen på det vi gjør. Den dagen jegser at vi trenger noe nytt, er jegikke redd for å kaste inn håndkleet,sier Ulf Jansen. Men vi er understadig forandring. Behovene endrerseg, og stiftelsen har en urolig sjelI denne ombygde fabrikkbygningen på Kampen har en avdeling av Tyrilistiftelsen hatttilhold de siste sju årene.som stadig må vurderes og evalueres.Man må finne nye måter åtenke på hele tiden.– Hvor er Tyrili om 25 år?– Stiftelsen har jo vist en evne tilå overleve. Jeg hadde aldri trodddet skulle bli så omfattende da vistartet i 1980. Men ved hjelp avFakta om Tyrilistiftelsendyktige medarbeidere og troen pådet vi gjør, håper jeg det overlever.Om ikke annet med utvikling avnye tilbud. Jeg vil ikke tviholde påinnholdet om det ikke gir resultater,avslutter Ulf Jansen.Startet med etableringen av Tyrilikollektivet i 1980.Består av sju ulike behandlingsenheter i tillegg til ulike typer virksomheterog prosjekter.Stiftelsen driver i dag disse behandlingsenhetene:• Tyrilitunet i Mesnali• Frankmotunet• Tyrilihaugen og Tyrili Klatresystemer• Tyrili Stifinner’n er et samarbeid mellom Oslo fengsel og Tyrili.• Tyrili Skåtøy• Tyrili Arena• Tyrili KampenTyrili Kampen:Bofellesskap midt i Oslo. Det bor 30 elever i en gammel, totalrenovert fabrikk.På dagtid jobber også 18 ledere her.Tall om Tyrili:• 110 heldøgnsplasser• 10 dagplasser• 29 arbeidstreningsplasser• 7 bofellesskap• 90 ansatte• 60 prosent av elevene er under 30 år• 80 prosent fullfører på to år• Andel som avbryter: 9 prosent15

KULTURSamlerne på KampenFor de fleste kan det virkehelt normalt. Kanskje tilog med uinteressant.For et ukjent øye er deten oppdagelse. Det erpåfallende og gledelig.Tilgjengligheten av bruktog gammelt er stor påKampen.Tekst og foto: Glenn M. SkibstedDet er festlig å se hvordanKampen dreier rundt sin egenakse. Det lille samfunnet av gamlebygninger og myldrende, kultureltliv på toppen av haugen. Man stillerseg fort spørsmålet om det ernoe spesielt med dette stedet. Omdet gamle og litt spesielle, kanskjehistoriske, blir ivaretatt på en heltspesiell måte her.Ærlig interesseKampenposten avlegger derforMaikens møbeltapetsering etbesøk, og får umiddelbart følelsenav å reise hurtig gjennom tid.Stoler og sofaer fra alle tidsaldrefyller lokalet fra gulv til tak. Midtpå gulvet jobber Björn Johanssonmed å beære en sofa med et armlene.Arbeidet blir kort avbrutt avet unisont ”hei”, og møbeltapetsermesterMaiken Fiborg forteller meglitt om forretningen.– Vi har vært i dette lokalet ifem og et halvt år, og vi har fåttmange gode kunder gjennomårene. Mange er fra Kampen, menen del kommer også fra andredeler av byen, forteller hun.Hun tror at folk på Kampen harlyst til å ta vare på gamle møblerfordi de synes de er fine eller betyrnoe spesielt.– Det er absolutt stor interessefor eldre gjenstander her. Jeg harI Antikboden er det mye spennende å finne om man tar seg en titt.Det er full fart i Maikens verksted og lite tid til en pust i bakken.inntrykk av at beboerne påKampen har en ærlig interesse.Ofte kan det virke som om denødvendigvis ikke har behov for åfølge gitte trender, mener Maiken.Flinke til å giMed varm mottakelse viser LisbethSolvang og Unni Vera Johnsenlokalet til Oasen Kafé. Lukten avnystekte vafler og brennhet kaffekiler i nesen. Oasen Kafé er merenn et nips-eventyr for handlelystne.– Noen kommer hver dag vi haråpent bare for å snakke og drikkekaffe, fortelle Lisbeth.Hun forklarer at alt de selger ergjenstander de har fått. – Folk påKampen er utrolig flinke til å gi. Vijobber jo først og fremst for å hjelpetrengende i Latvia og eravhengig av at driften blir så billigsom mulig. Derfor jobber vi ogsågratis, smiler Lisbeth stolt.– Vi får besøk av mange menneskerher. Mye av årsaken ernaturligvis at prisen er så lav, menjeg tror at folk på Kampen har storinteresse for gamle gjenstander,forteller Unni. Det faktum at fire –fem personer er innom på dentiden Kampenposten er der, beviserdet.16

KULTURVarierende salgVi rusler noen skritt lenger ned igaten. I Antikboden finner vi BeritGerd Halvorsen gjemt bak bøker,tallerkener og glass i alle farger ogfasonger.– Joda, jeg har mange kundersom kommer innom for en titt.Flere og flere er på utkikk etternoe helt spesielt, og jeg får mangetelefoner etter helt konkrete gjenstander,forteller hun. Berit er likevelikke helt enig i at stil og trendikke forandrer seg med tiden.– Antikkbransjen har nok vært ien liten nedoverbakke. Mye avgrunnen er nok at trendene forandrerseg hele tiden. Ting som bondestilog avlutede møbler varpopulært tidligere, nå er det byttetut med en mer minimalistisk stil.Likevel mener hun at pågangen ibutikken beviser at folk fortsatt harstor sans for eldre gjenstander, ogLisbeth Solvang mener folk på Kampen er interessert i gamle ting, men også at de erveldig flinke til å gi.at samlerne på Kampen faktiskeksisterer. Undertegnede takkerfor praten og forlater forretningenfornøyd med nyanskaffede steinkakertil sveivegrammofonen.23 30 25 0017

KULTURVeterankorps i 100år senere. Oslo Janitsjarkorps returnertetil Kampen for omtrent femtenår siden, etter flere tiår utenforbydelen, og janitsjarkorpset øver idag i de samme lokalene som skolekorpset– i den nye festsalen påtoppen av Kampen skole. – Dukan si at vi nå er tilbake tilutgangspunktet, uttaler Andersen.– Er det mange av medlemmenei Oslo Janitsjarkorps som har sinbakgrunn i skolekorpset påKampen?– Det er faktisk bare to av oss,innrømmer Andersen, og det er velheller ikke lenger så mange iKampen Janitsjarorkester som kanskilte med bakgrunn fra skolekorpset.Likevel er det viktig for beggekorpsene at vi kan rekruttere frabydelen vi kommer fra.Trond Vegard Andersen i Oslo Janitsjarkorps er initiativtager til å danne et veterankorpstil skolekorpsets 100-års-jubileum.Gamle medlemmer fraKampen skoles musikkkorpsgår sammen ogdanner veterankorps til100-års-markeringen i2006.Tekst og foto: Gro AschimTrond Vegard Andersen er initiativtagerog primus motor for å dra igang et jubileumskorps i forbindelsemed skolekorpsets feiring avde første hundre år. Initiativet kometter en artikkel i Kampenpostensutgave i mai i år der styreleder iskolekorpset, Håvard Haukdal,etterlyste tidligere medlemmer iskolekorpset for å få innspill tilhvordan korpsets 100-års-jubileumskulle markeres.Andersen, som selv spilte i skolekorpseti perioden 1972 til 1983,forteller engasjert om en tilsvarendesamling av veteraner til skolekorpsets80-års-markering i 1986.– Denne gangen vil vi være medpå å markere skolekorpsets 100-års-jubileum og også 100 år medhornmusikk i bydelen.Korpsentusiasten spiller i dag iOslo Janitsjarkorps, som opprinneligble dannet av restene avKampen skoles første skolekorps,som gikk dukken like etter 1. verdenskrig,men som gjenoppsto fåNy teknologi til rekruttering– Det er veldig hyggelig å se atKampen skoles musikkorps ser uttil å være tilbake i tilnærmet fordumsprakt, fastslår Andersen.– Korpset var jo lenge langt nede,men nå er det veldig mange ungeri bydelen igjen, så det ville værerart om korpset ikke skulle klare årekruttere, mener han.– Og hvordan går dere frem forå samle gamle korpsmedlemmer tilveterankorpset?– Vi har tatt i bruk ny teknologi,og har fått tak i en del e-postadresserog mobiltelefonnumre,forteller initiativtageren. – Det er joet fremskritt siden 80-års-jubileet.Den gangen sendte vi brev.Han understreker at de ønsker ånå alle gamle korpsmedlemmer,både de som spiller i andre korps ibyen, og de som har lagt instrumentetpå hylla, men som kantenke seg å friske opp gamle ferdigheter.Det blir muligheter til åøve, enten sammen med skolekorpseteller Oslo Janitsjarkorps.Målet er å spille på to til tre fellesarrangementer i løpet av 2006, ogførste mål er Kjempedagene tilvåren.– Er det noe spesielt du vil trekke18

KULTURfrem fra din egen tid i skolekorpset?– Det var jo et veldig godt samholdi korpset, både mellom litenog stor, fremholder Andersen.– Jeg husker også at vi vant enmarsjkonkurranse på et landsdelsstevnei Skien i 1983, og det varvel høydepunktet i min karriere iskolekorpset.– Avslutningsvis: hvor mangetror du at du kan klare å samle tilveterankorpset?– Jeg tror det skal være mulig åsamle et sted mellom tjue og førtimusikanter, mener Andersen. – Deter såpass mange som fortsatt spilleraktivt, men det er jo også et spørsmålom å nå alle. Men, noe skal vifå til, helt garantert!Håvard Haukdal, styreleder i Kampenskoles musikkorps, Jannicke Andersen,tidligere medlem i korpset, sammenmed primus motor for veterankorpset,Trond Vegard Andersen.Film til folketMed dokumentarer, klassiskefilmsnutter og kultfilmpå agendaen, håperKampen Filmklubb åbringe lerretsglede littnærmere beboerne påKampen.Tekst: Glenn M. SkibstedDet er kanskje en nyhet for mange,men filmklubben på Kampen hareksistert siden februar. Med to visningeri måneden har et beskjedentantall medlemmer nytt godt av detrimelige tilbudet. For et fåtall tiere ikontingent har medlemmene kunnetkose seg med film på Kampenbydelshus en søndag i måneden.– Vi har 12 medlemmer nå,men hvor mange som kommer påvisningene, er ikke det viktigste.Det hadde naturligvis vært ideeltog hatt mange flere medlemmer,men for oss er det viktigere at detfinnes et godt og koselig tilbud tilbeboerne på Kampen, fortellerstyreleder Pia I. S. Jensen.Doble visningeneSiden oppstart har tilbudet vært tilglede for medlemmene i klubben.Det er to visninger i måneden, enfor voksne og en for barn. Her serJensen likevel en mulighet til åutvide. Klubben har riktignok ikkevært i drift den siste tiden på grunnav oppussingsarbeidet av bydelshuset,men ved oppstart ijanuar/februar gir de seg i kastmed nye utfordringer.– Når vi starter opp med nyttlokale i kjelleren på bydelshuset,håper vi å kunne se frem mot flerevisninger i måneden. Det er romfor å doble antall filmer. Vi kunne itillegg tenke oss å satse på foreksempel animasjonskurs for barn.Og at folk med tilknytning til filmenevi viser kan komme og fortellelitt om filmen, forteller Jensen.Intelligente filmerDet er stor variasjon på visningenei Filmklubben, og Jensen dristerseg til å kalle dem intelligente filmer.Med dette mener hun filmersom strekker seg på begge sider aven typisk hollywoodfilm.– Vi viser flere klassiske filmer,kult og dokumentarer. I tillegg varmervi opp med en norsk kortfilmfør hver film. Dette har falt i smakhos medlemmene, forteller Jensenstolt.Hun legger til at medlemskontigentenskal drøftes før oppstartover nyttår, men forsikrer fremtidigemedlemmer om at prisen fortsattvil være av mer symbolskkarakter.19

De små på tversHVOR PÅ KAMPEN?Norderhovgata, Normannsgata og Bøgata er de langsgående gjennomfartsårene våre.Vi bruker dem ofte og kjenner dem godt. Men hvor fortrolig er vi med de mange småtverrgatene som finnes her oppe på Kampen?Tekst og foto: Leif Gjerland12HVILKENgate er utstyrt med slike staselige innganger?3DENNE GATAer muligens Kampens korteste; den har bare et eneste husnummer!4RIKTIGNOKkan du ikke kjøre her, men gate er det likevel.EN BLANDINGav noe gammelt og mye nytt preger denne gata.5HVIS DU TRORkan du kanskje føle en himmelsk kraft i enden av dennegata!Er du besøkende eller lommekjent?Gi deg selv et poeng for hvert sted du vet hvorer, og bedøm deg selv etter følgende skala:0 riktige – Besøkende?1 riktig – Nyinnflytter2 riktige – Husvarm3 riktige – Kjentmann4 riktige – Godt kjent på Kampen5 riktige – Lommekjent Kampenguide(Svarene står på en annen side)Produksjon: www.kursiv.no20