posten28. årgang • Jul 2005 Lokalavis for Kampen - Kampenposten

PORTRETTETFra pionérånd tilbaderomsmembranForfatteren Markus Midréhar vokst opp på Kampenog flyttet tilbake i voksenalder. Men han foretrekkerå gå kveldstur rundt bruktbilsjappenepå Ensjø.Tekst og foto: Henrik H. Langeland– Egentlig har jeg aldri forlattKampen. Markus Midré leggerbegge hendene rundt tekoppen ogser ut av vinduene på KampenBistro, som for tiden er drapert ioppussingspresenning. – Jeg flyttethit da jeg var ti år. Før det haddejeg bodd i Nord-Norge og påHaugerud. Og det var bare noenfå år jeg bodde i sentrum, før jegflyttet tilbake i egen leilighet påKampen. Dessuten bodde foreldrenemine her hele tiden. Såegentlig har jeg aldri hatt noe nostalgiskforhold til Kampen-området,mer til Haugerud egentlig.– Hvorfor flyttet dere hit da duvar ti?– Sammen med to andre venneparovertok foreldrene mine enkondemnert bygård i Bøgata ogpusset den opp fra grunnen av,med iherdig dugnadsinnsats. Ogmed håndverkere etterhvert, selvfølgelig,og det ble vanvittig dyrt,men det var den klassiske åttitallsdrømmen,med hver sin leilighetog fellesarealer med felles middagerog andre fellesaktiviteter.– Et skikkelig sekstiåtterkollektiv?– En løs utgave, i likhet medmange av de andre sekstiåtternesom flyttet til Kampen på åttitallet.Markus tenker seg om. – Det varfaktisk en veldig fin spirit i denperioden. Mange av mine vennerhadde foreldre som hadde gjortmer eller mindre det samme. Ogdisse foreldrene ble ganske raskten aktiv del av lokalmiljøet, detskjedde nok ganske mye mer herda, enn det gjør nå.– Hvordan da?– Det var mye mer falleferdigher da. Og mulighetene for å settesitt personlige preg på bydelen varlangt større. Slik jeg husker det,var det stillaser over alt. Jeg oppleverfaktisk Kampen som et ganskedødt sted nå. At det egentlig ikkeskjer så mye.– Men det er da stadig oppussingsobjektertil salgs på Kampen?Og det har tross alt gått flere tiårsiden Byfornyelsen gjorde sine ikkealltid like kvalitetsbaserte inngrep?– Ja, men nå flytter det inn enny generasjon noenogtredveåringersom kanskje har mindre pionéråndog mer fokus på barnevennlighetog baderomsmembran. Dethar blitt litt mainstream, hvis duskjønner hva jeg mener. Dengangen var det veldig profilertefolk som var drivkreftene i lokalmiljøet,mer originale typer, og deter det kanskje ikke så mye av nå.– Hvordan var det å væreakademikerbarn på Kampen?– Jeg husker det som en finmiks av arbeiderbarn og akademikerbarn.På ungdomsskolen var vivel en fem-seks stykker i klassenmed intellektuelle foreldre, restenhadde arbeiderklassebakgrunn, også var det en del innvandrere. Såprosentandelen med akademikerbarnhar nok økt betraktelig.– Opplevde du klassemotsetninger?– I liten grad egentlig. Jeg huskerdet var en venninne av megsom bodde i det blå huset iBøgata, og hun fikk alltid pepperfordi hun bodde i et blått hus.Ellers var det ikke så mye reneklassekonflikter. Men det var visseting som var rådende: Du skullevære god i hockey, og du skullevære god i fotball.– Og hvordan falt du ut i såmåte?– Jeg var ok i fotball, men jegsatt stort sett hjemme og spiltegitar. Det var nok en del som følteat miljøet her var litt tøft. Menlikevel var det et vellykket eksperiment,jeg tror de fleste som voksteopp på Kampen på åttitallet,vil si i dag at det var et bra miljø,og at man ble ganske tolerant av åvære en del av det. Mange har joopprettholdt vennskapene fra ungdomstiden,selv om de har flyttettil andre steder.– Men synes du at Kampen harforandret seg mye rent utseendemessig?Det har jo foregått en goddel byggeaktivitet siden du voksteopp her, for eksempel KampenHageby?– Det var mange flere åpneområder her på åttitallet. Storedeler av Norderhovgata var jo ubebygdetomter, med utsikt heleveien ut, og mye mer krattskog.Det var nok flere steder å gjemmeseg bort som barn. Og derKampen Hageby og de gule blokkenepå Jordal ligger, var det jopraktisk talt ingenting. Nå er detaller meste bygget ut.– Men Bydelshuset har forandretseg litt de siste årene?– Jeg flyttet hit i 1985, samtidigsom de opprettet Bydelshuset. Jeghusker at vi var med på mangedugnader. Og det var her vi hangliksom hele tiden, med fredagsdiscoog bandøvinger og alt mulig.Det var her det gjaldt. Men nå harKampen endelig fått en god restaurant,så nå er det for så vidt herdet fortsatt gjelder.– Hvilken betydning harKampen hatt for forfatterskapetditt?– Jeg vil si ganske liten betydning.Det er i grunnen bare i énbok at jeg har brukt Kampenområdetdirekte, eller Gamle Oslo,og det er i ”Lungene”. Men egentligikke der heller: Romanen jeg8